Oljevirksomhet i nord: Velsignelse eller forbannelse?

Transkript

1 Oljevirksomhet i nord: Velsignelse eller forbannelse? MENER ALTERNATIVET ER HUNGERSNØD: - Oljen er en velsignelse PETROBRAS-DIREKTØR KAN IKKE TRO AT NOEN I NORGE VIL BREMSE OLJEPRODUKSJONEN Bjørn Hersoug NFH, UIT 1

2 Disposisjon Presentasjon av prosjektet: Oljeøkonomiens geografi Kort oversikt over nordnorsk oljehistorie Regional mobilisering: hvem mobiliserer for hva? Hva har vi foreløpig fått ut av virksomheten? Hva er nord? Og er Nord-Norge en egnet enhet for analyse? Behov for en ny regional strategi? 2

3 Den nordlige landsdel Tynt befolket med store avstander Status som tilbakeliggende problemregion Gjenstand for statlig utbyggings- og moderniseringsinnsats Den nordnorske statsavhengigheten og schizofrenien : staten som både problem og løsning En landsdel som må hjelpes og utvikles versus en landsdel som må beskyttes og bevares 3

4 Et historisk møte Gradvis forskyvning av oljevirksomheten nordover Krav om regionale ringvirkninger og miljøpolitiske restriksjoner En avpolitisert oljeindustri møter en politisert landsdel I nordområdene står vi overfor det som kan bli Norges fjerde industriløft (NHO-sjef Finn Bergesen jr., 2005) Spår arbeidsplasser i Nord-Norge" (samfunnsøkonom Terje Strøm, NHO, om oljeutsiktene de neste 20 år ut fra erfaringene i Rogaland). 4

5 DEMOSREG-prosjektets tilnærming Politiske beslutningsprosesser Regionale ringvirkninger Utbyggingsregimer: Sett av normer, regler og prosedyrer som bidrar til koordinering i forhold til utbyggingsprosjekter Multi-aktørsystemer: Deltakere fra ulike sektorer og nivåer Konstruksjons- og sammenkoblingsprosesser 5

6 Delprosjekter A) Diskursiv formatering E) Forvaltningsplanen Transformasjonsprosesser Politiske beslutningsprosesser B) Megaprosjekters logikk C) Regional mobilisering D) Klynger og vekstpoler Regionale ringvirkninger 6

7 Olje i nord: Store forventninger Ekofisk-funnet skapte oljefeber i hele landet Forhåpninger i nord: En distriktspolitisk redning Krav om rask og parallell oppstart En rekke nordnorske selskap ble dannet: Nocofisk og Bankoil i Tromsø, Midnight Sun Oil og Norminol på Andenes, Noconor i Bodø, Sagapart med basis i Bodø Omstilling i verkstedindustrien for å møte utfordringene Basestruktur fastlagt med Harstad som hovedbase Også politisk/administrativ oppbygging: LUs Oljeutvalg (1972) og Nordnorsk Oljeråd (1974) 7

8 Nølende start 62 0 N var lenge en magisk grense Hensynene til fiskeriene og uavklart delelinje tilsa forsiktighet i nord Samtidig ønsker om trinnvis utbygging Bravoulykken og utblåsing i Mexicogulfen ga nye utsettelser Borestart og forsiktig åpning først i 1980 Inndeling i tre petroleumsprovinser: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet 8

9 Magre resultater Få funn i nord, fortrinnsvis gass Prisfall og problemer med transport Virksomheten i nord preget av stor politisk uenighet (motsatt av i sør og i vest) Utpreget stop-go aktivitet Vanskelig å innrette oljerelatert industri til et slikt regime Konkurser, uvirksomme baser, bortkastede investeringer i infrastruktur 9

10 Utredninger og ny entusiasme En periode med omfattende konsekvensanalyser og utredninger Shtokmann-forberedelser i Russland Økt press for klargjøring av nye produksjonsområder i nord Ny teknologi (LNG, produksjonsskip) Nordområdesatsing og Oppdrag nord (NHO) Forvaltningsplanen som kompromiss (helårig leteboring og petroleumsutbygging, fredelig sameksistens, Lofoten/Vesterålen midlertidig båndlagt) 10

11 Status Utbygging av Norne (1997) og Snøhvit (2007) Neste felt er Skarv og Goliat Snøhvitprosjektet har gitt betydelig bidrag til utvikling av kommunen Regionale ringvirkninger i etableringsfasen: 2500 mill mot stipulert 600 mill kroner Lokalt arbeidsplasser (drift) + eiendomsavgift (150 mill per år) Små effekter av Norneutbyggingen på Helgeland Harstad fortsatt oljeadministrasjonssentrum Basefunksjoner Sandnessjøen, Brønnøysund, Hammerfest 11

12 Landsdelen stiller svakere Oljevirksomheten har gitt relativt få arbeidsplasser i nord både direkte og indirekte I 2008 rundt 200 virksomheter i Nord-Norge med leveranser på totalt 3,9 mrd kroner De største leverandørene er nasjonale og internasjonale selskap med avdelingskontorer i landsdelen Nye oljeselskap: North Energy (Alta), Discover Petroleum (Tromsø) En del spesialiserte leverandører (Nexans, Bomek, Norlense, NOFI, Mercur Maritime, Troms Offshore, Barlindhaug, Arctic Protection) Aktive leverandørnettverk, men små og spinkle næringsmiljøer i nord og store interne avstander Delvis mismatch mellom krav og faktiske kvalifikasjoner i arbeidsstokken 12

13 Oljevirksomheten endret karakter Moden sokkel: Utfordringen er å opprettholde produksjonen, holde kostnadene nede og sikre de statlige oljeinntektene Fra olje- til gassprodusent Store teknologiske sprang: Undervannsløsninger, FPSO, flerfasetransport, integrerte operasjoner Det er bygd opp en stor offshoreindustri i sør som trenger nye arbeidsoppgaver - vanskelig å utkonkurrere etablerte nettverk En stor del av virksomheten i nord kan fjernstyres og betjenes av mobilt personell Statlig oljepolitikk er i mindre grad regionalpolitikk det regionale utviklingsansvar er overlatt til regionene Miljø- og klimahensyn har fått en mer framtredende plass 13

14 Kampen tilspisses: Lofoten/Vesterålen Mest lovende område Kampen om Lofoten/Vesterålen viktig symbolkamp på nasjonal arena For: OLF, LO og partiene H, Frp, Ap (?) Mot: Natur- og miljøorganisasjonene, Sp, SV, V Problemstilling samme som 1970: Behovet for arbeidsplasser Problemstilling forskjellig fra 1970: Klima- og forurensningskommer oljevirksomheten debatten, oljeselskapene ikke lenger oppfattet som i nord for seint? samfunnsbyggere 14

15 Forsøkene på å skape en ny vekstnæring i nord Mange aktører mobilisert: Fylkeskommuner og fellesorganer (LU, BS) Kommunene Statlige virkemiddelorganer Utdannings- og forskningsinstitusjoner Leverandørnettverk Nærings- og arbeidslivsorganisasjoner Konsulent- og utviklingsselskap Kapitalfond Enkeltbedrifter Type aktiviteter: 1. Påvirking av generelle rammevilkår 2. Lokaliseringsspørsmål 3. Leverandørutvikling 4. Ny og avledet industri 5. Utdanning og forskning 15

16 Lagspill og solospill Alle er enige om at noe må skje Samtidig er alle ivrige etter å få sin andel av oljevirksomheten Mange lokale initiativ, lite samordning Kompliseres ved at regionen er involvert i større spill 16

17 Sammensatte spill Stat Region Oljeselskap Miljøorganisasjoner 17

18 Ulike allianser Skiftende konstellasjoner: Regioner med oljeselskap mot staten Regioner med staten mot oljeselskap Miljøorganisasjoner med staten (miljø/fisk) mot staten (olje) Oljeselskap med staten (olje) mot staten (miljø/fisk) Regioner med miljøorganisasjoner mot staten og oljeselskap Variable størrelser: Spillerommet Spillereglene Spillerne Den territorielle referanserammen (hva er den relevante regionen) 18

19 Fra Nord-Norge til nordområdene Nord-Norge Utkant og distriktspolitikk Offentlige subsidier og krisepakker I skyggen av den kalde krigen Problem Nordområdene Stort og ressursrikt område Den nye petroleumsprovinsen Grenseregion med fredelig sameksistens Muligheter Da framtida kom til Nord-Norge 19

20 Asymmetriske relasjoner Situasjonen er den samme som i mange kraftkommuner: Mellom gjengangere (oljeselskapene) og engangere (kommuner) Dette disponerer for betydelig ulikevekt, også med hensyn til planlegging Samtidig gjelder Elvis-prinsippet (It s now or never!) Noen lokale interesser kan dermed fort overkjøres (tradisjonelle næringer, friluftsinteresser, vernehensyn, etc.) Kilde: Oljedirektoratet 20

21 Dilemmaer Svært få kommuner vil bli prioritert for driftsorganisasjoner, baser, ilandføring og kompetanseutvikling. Disse kan få et betydelig oppsving økonomisk og sysselsettingsmessig Omegnskommunene får lite eller ingenting (i høyden noe pendling) Bidrar til en politisk backlash og vansker med å utvikle felles krav til oljeselskapene (jfr. Hammerfest sin utselling av felles standpunkt til ilandføring av olje fra Goliat) 21

22 Perspektiver for utbygging Mange er kallet få er utvalgt Kilde: Barlindhaug (2005) 22

23 Dagens oljepolitiske regime Oljeselskapenes utbytte skal maksimeres: det som er godt for oljeselskapene er godt for Norge Landet får mindre hvis oljeselskapene må ta distriktsog regionalpolitiske hensyn Taperne kan eventuelt kompenseres gjennom generell skatteutjevning MEN, skatteutjevning må konkurrere med alle andre gode formål og kommunene kan da risikere å ikke få noe Fritt etter Hernes (2008) 23

24 Hva kan kommunene gjøre? Inngå i større allianser? Inngå i delingskoalisjoner Øke planleggingskapasiteten? Styrke egen infrastruktur med sikte på å konkurrere om oljerelatert utbygging? Hjelpe egne bedrifter inn i oljevirksomheten? Hjelpe egen arbeidskraft inn i oljevirksomheten? Henge seg på nabokommuner? 24

25 Hvem vil ha hva? Hva vil nordnorsk industri? Hva vil nordnorske lokalsamfunn? Hva vil nordnorske sentralpolitikere? En bit av ringvirkningene? Permanente arbeidsplasser? Avtale om utbyttedeling og bedre infrastruktur? Bedre skatteinntekter? (eiendomsskatt) Ulike ambisjoner i ulike grupper Avgjørende: hva vil regjeringen og Stortinget 25

26 Behov for ny strategi? Barlindhaug (North Energy): Skepsis til eksisterende regime legitimt Mangel på troverdig oljeberedskap Kommunene får for lite igjen: a) fond for Nord-Norge b) infrastruktur og kompetanseoppbygging Krav om at Nord-Norge står sammen. Er det et realistisk krav? 26

27 Region i omdanning Nord-Norge som politisk enhet hadde sin storhetstid på 1950-, og 1970-tallet Gradvis forvitring (fylkesgrenser, byrivalisering, etnisk mobilisering, Barentsregionen, nordområdene, Norskehavet/Barentshavet som adskilte petroleumsprovinser) Urealistisk å kreve at landsdelen taler med én stemme (like realistisk som at Oslo taler med én stemme ang. Bjørvika)! 27

28 Konklusjon Olje i nord verken himmel eller helvete! Kommer verken til å redde eller ødelegge Nord-Norge Forventningene kan trygt nedtones Resultatene avhengig av faktiske funn, politisk press, lobbyvirksomhet, tilrettelegging, kvalifisering, etc. Olje i nord vil bidra til fortsatt regional sentralisering Olje i nord blir en langsiktig erfaring (minst 50 år) Spørsmålet er i hvilken grad den store klimadebatten slår inn i den lokale utbyggingsdebatten Åpent for en russisk joker (Shtokman-feltet utsettes ytterligere?) 28