Fylkesrådslederen Kompetanseoppbygging i Sandnessjøen er nødvendig med et internasjonalt perspektiv! Sandnessjøen,

Transkript

1 Fylkesrådslederen Kompetanseoppbygging i Sandnessjøen er nødvendig med et internasjonalt perspektiv! Sandnessjøen, Det er en glede å komme til Sandnessjøen i disse dager. Vi kan se at det skjer en sterk utvikling i kommunen. Gjennom dette er Nordland i ferd med å bli en viktig aktør i norsk olje og gassvirksomhet. Som tittelen på mitt innlegg sier vil det globale perspektivet være basis for kompetanseoppbygging. Dette handler om internasjonal konkurranseevne. Leverandørbedriftene våre møter denne konkurransen på hjemmebane, det vil si her på Helgeland. Ungdommene og andre arbeidstakere fra vårt fylke vil altså konkurrere om jobbene i Norskehavet, med personer fra mange land! Noe av den største utfordringen er at vi vil ha mangel på arbeidskraft i årene fremover. Vi må hente tilbake de som er flyttet ut. Vi må også som landet for øvrig, rekruttere fra utlandet. Alt i dag er fiskeri, havbruk, bygg og anlegg og turistnæringen i fylket helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft! Alt tyder på at behovet nå melder seg også i transportsektoren i fylket. NAVs fylkesdirektør i Nordland slår nå alarm. Her er mangel på arbeidskraft i yrker med krav om høyere utdanning og i yrker der det kreves fagbrev. Dette vil i stor grad kunne bestemme hvilke ringvirkninger vi kan få innen olje og gassvirksomheten. I samarbeidsavtalen med BP som jeg undertegnet i 2008 er kompetanse og det internasjonale perspektivet vektlagt. Vi ønsker at BP som en global aktør, skal kunne medvirke til internasjonalisering i Nordland. Offshorevirksomhet som følge av flere drivverdige funn er i utgangspunktet en betydelig vekstimpuls. Det er ikke gitt at ringvirkningene automatisk kommer i stort omfang til involverte kommuner og regioner. I andre deler av verden er det mange eksempler på at betydelige vekstimpulser som følge av olje og gassfunn, ikke kommer lokalsamfunn til gode. Gjennom ringvirkningsanalysen for Skarv, som utføres av UIN, får vi et godt bilde på hva som både har skjedd og er i ferd med å skje. Selv om de største ringvirkningene merkes i Sandnessjøen er det betydelig effekter også på Helgeland for øvrig. Så langt tyder alt på at ringvirkningene blir større enn det konsekvensutredningen anslo. En av mange grunner til at vi lykkes på Helgeland og i Norge med dette er knyttet til kompetanse i vid forstand! Fra de som fant ressursene, både på Norne og Skarv, og til de som arbeider for å legge til rette for utviklingen på land. Den politiske kompetansen på dette området, skal en heller ikke undervurdere. 1

2 Kompetanse handler om personer, både individuelle kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det handler om evne til å klare oppgaver eller beherske et yrke i møte med komplekse krav. Samhandling er en del av dette. Som i et lagspill, blir en ikke god alene. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at kompetanse ikke bare er knyttet til høyere teoretisk utdanning, men omfatter også de ferdigheter som er utviklet gjennom praktisk arbeid. Begrepet realkompetanse er et godt uttrykk for dette, hvor både teori og praksis er koblet sammen. Det er grunn til å minne om at Nordland fylkeskommunes mest omfattende bidrag til Nordlandsamfunnet er gjennom kompetanseutvikling som gis i videregående opplæring. Vi bruker nærmere 2 milliarder per år på elever, av disse er nær 3000 lærlingeplasser. Innspill nasjonalt Fylkesrådet søker hele tiden å fange opp signalene fra sentrale myndigheter for vår praktiske politikk for Nordland. Jeg vil spesielt nevne to nasjonale innspill knyttet til kompetanse som nylig er kommet. Det ene er forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge og det andre er NOU nr. 3/2011 Kompetansearbeidsplasser som drivkraft for vekst i hele landet. I førstnevnte stilles det spørsmål om hvordan Norge kan bli attraktiv som næringslivsnasjon når vi har verdens høyeste kostnadsnivå, bedrifter og arbeidskraft er mobile, og markedsdrivkreftene ligger i Asia? Et av budskapene er at vårt fremste konkurransefortrinn vil være å kunne lære fortere enn de andre. Dette krever bedre tilpasning til arbeidslivets behov. Det krever også at flere fullfører videregående skole. Det må også erkjennes at læring og innovasjon skjer på andre måter enn før. Og her har jeg lyst til å utfordre lokalpolitikerne som sitter i salen. Hver gang fylket skal diskuterer utdanningsstrukturen i Nordland, hver gang vi skal bestemme hva det skal være mulig å søke på neste år, så kommer det lokalpolitikere som har en ny linje de vil ha, eller en gammel de vil beholde. Men jeg savner at man først spør seg: «Hvilke næringer har vi? Hvilke bedrifter finnes her og hvor kan vi skaffe læreplasser?» Jeg savner at man tenker litt mer langsiktig. Hvis Helgeland vil være en olje- og gassregion, da må man si det! Man må prioritere det! Da må man si at «Vi vil ha brønnteknikk og logistikk!». Da kan man ikke komme og be om heste- og hovslagerlinje, idrettsfag og musikk-, dans- og dramalinjer. Særlig ikke hvis de ikke har nok søkere. Ingen kan få alt. Politikk handler om å prioritere, og å prioritere betyr faktisk å velge noe bort! La meg slå fast en ting: Nordland er god på yrkesopplæring! Vi er det fylket som har flest elever på yrkesfaglig studieprogrammer iht. folketall. Mye tyder på at de erfaringene vi har innen fagopplæring kan benyttes innen nye områder. 2

3 Selv om høyere utdanning gir en vesentlig basis for et yrke, skjer endringer så raskt at utdanningssystemet har vansker med å være ajour. Betydningen av opplæring i bedriftene og praktisk rettet etterutdanning vil derfor øke. Det andre innspillet, (NOU: ) om Kompetansearbeidsplasser i distriktene har definert kompetansearbeidsplasser som spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. Denne type arbeidsplasser er geografisk skjevt fordelt, og er en sterk medvirkende årsak til økende sentralisering. En økende grad av filialisering bidrar til at de strategiske funksjonene, som ofte stiller krav til høyere utdanning, sentraliseres. Når Nordlandsbanken nå går fullt inn i DnB vil hovedkontorfunksjoner i Bodø forsvinne. Det er i denne sammenheng viktig for Nordland å utvikle videre de nasjonale og landsdelsdekkende funksjonene fylket har. Brønnøysundregisteret og Nasjonalbiblioteket er eksempler på dette. At Torghatten er utviklet til å bli landets største transportselskap med utgangspunkt i Brønnøysund, er også verdifullt i en strategi for å tiltrekke seg kompetanse. Det er i denne NOUen foreslått økt satsing på infrastrukturtiltak som gir mer funksjonelle boog arbeidsmarkedsregioner. Å utvikle gode forbindelser internt på Helgeland er eksempel på dette, og noe som Helgeland må prioritere! Avskrivning av studielån, traneeordninger, mer spesialisert videregående opplæring, rekruttering og kvalifisering av utenlandske arbeidstakere, økt vekt på internasjonalisering i utdanningen (internasjonale skoler), er også tiltak som foreslås. Praktiske tiltak Med dette bakteppet vil jeg fokusere på hva jeg mener bør vektlegges på Helgeland, for å dra nytte av de vekstimpulsene fra olje og gass. Det er behov for å styrke kompetanse på følgende områder: - Tilrettelegging for utvikling av en petrorettet drifts-baseby - Personell til kjernevirksomheten offshore og leverandørindustri - Leverandørindustrien Dette er områder som er sentrale i samarbeidsavtale med BP om Skarv. Jeg vil starte med tilrettelegging. 3

4 Tilrettelegging Tilrettelegging omfatter en rekke typer arbeid som krever en særskilt kompetanse i ulike faser. Lokaliseringssaker er spesielle. Det skal mye erfaring, tålmodighet og nettverk til for å lykkes her. Dette er også av de områder Nordland fylkeskommune bistår basekommunene på, og mer er det å gå på! Det aktuelle nå i tillegg til oppfølging av Skarv, er å tilrettelegge for at funksjoner knyttet til Åsta Hansteen-feltet legges til basebyene på Helgeland. Erfaringen fra Skarv skal brukes. Et utvalg for å arbeide med dette er etablert i dialog med Statoil. Da Alcoa i Mosjøen gjorde sin siste store milliardinvestering ble det i styremøte i Washington lagt vekt på kommunens evne til tilrettelegging. Den infrastruktur, myk og hard, som omgir internasjonale bedrifter, kan være et konkurransefortrinn for byer i Nordland. Sandnessjøen og Brønnøysund må i sine mål og strategier bli sterkt bevisst at de som samfunn har en nasjonal rolle i å betjene en internasjonal olje- og gassvirksomhet. Dette må være noe av identiteten og stoltheten til ulike aktører i kommunene. Kunnskap og kompetanse om bransjen må være en naturlig del av opplæringen som gis i skolene. Alle som er involvert i Sandnessjøen og i Brønnøysund i dag ser at det stilles en rekke nye krav til kompetanse, kapasitet og kvalitet. Industri og kaiområder, boliger, logistikk, overnatting, utdanning, fritid og helse, er eksempler på hvor det skjer endringer. Her har Nordland fylkeskommune bidratt med kompetanse og kapital. Basene på Helgeland konkurrerer med Kristiansund. Noen av de samme aktørene er på begge basene, og vil til enhver tid vurdere hvor forholdene er best for å betjene Norskehavet. Sandnessjøen og Brønnøysund bør derfor få utført en analyse som viser sterke og svake sider i forhold til Kristiansund, på faktorer som er av betydning. Tilsvarende bør det også søkes kontakt med basebyer internasjonalt, med sikte på å lære av disse. Impulser utenfra vil alltid være viktig for å utvikle egen kompetanse. Personell personrettede tiltak Skarv, Norne og nye felt gir muligheter for arbeid i selve kjernevirksomheten, boreoperasjonene og produksjonen. På Skarvskipet er det behov for 115 ansatte. Dette er ikke så omfattende pr. dato, men med flere felt i drift, vil dette bare øke. På land, i BPs driftsorganisasjon i Sandnessjøen, vil antall ansatte økes til 14 i løpet av september. Det er et mål for oss å sørge for at de som kommer til Nordland for å jobbe, også bosetter seg her. Her har kommunene en jobb, både med å sørge for at det fins nok boliger, men også med å skape gode offentlige tjenester. Det er også viktig at flere, herunder jenter, velger fag som kan kvalifisere til arbeid her. Realfag må prioriteres, også hvis satsingen her fører til at andre fag ikke får nok elever. Vi har sagt at vi vil ha realfag. Da må vi stå for det, også når vi ser at vi ikke får både i pose og sekk. 4

5 Flerfaglig -og tverrfaglig utdanning er også uttrykk for egenskaper som vektlegges ved rekruttering. OLF har laget nettstedet, «verdensklasse» som gir mye informasjon om mulighetene innen industrien. Ut fra samtaler utdanningssektoren har hatt med BP og Statoil har vi utviklet en tilbudsstruktur i våre videregående skoler som ivaretar olje og gassbransjens behov for rekruttering. Dette omfatter tradisjonelle industrifag som automatiker-, elektriker-, kjemi og prosess-, industrimekaniker- og de maritime fagene. Vi registrerer at ungdom fra Nordland får læreplasser innenfor disse fagene i oljeindustrien. Dette gjelder også i brønnteknikkfagene, men de ikke læreplass i Nordland, men i andre fylker. Brønnteknikk som tilbys i Sandnessjøen er et mer spesifikk rettet fag som vi har stor oppmerksomhet mot. Vi vil at elevene oppnår å få årlig lærekontrakt og på lengre sikt tilbud om jobb i forhold til om det skjer av brønn- og borevirksomheter i nord. En slik utvikling kan resultere i at vi øker antall elevplasser, men da parallelt med at tilsvarende antall elevplasser reduseres i Bergen eller i Stavanger. Vi er tilfreds med det samarbeid som er opprettet med bransjen innenfor dette området. BP har på en utmerket måte markedsført mulighetene innen bransjen, slik at antall søkere har økt vesentlig de senere år. Vi arbeider nå med å få på plass en samarbeidsavtale med Statoil innenfor sektoren videregående opplæring. Utdanningstilbudet innen service og samferdsel på Helgeland har lenge vært en nøtt. Fylkeskommunen skal igangsette et utredningsarbeid for å finne en tilfredsstillende løsning for Helgelandsregionen. Vi forutsetter at næringslivet deltar i utredningsarbeidet. Etablering av Newton Engia Statoil energirom i Sandnessjøen vil bidra til utvikling av relevant teknologi kompetanse, som kan ha stor betydning på sikt. Vi bidrar også til doktorgradsutdanning sammen med BP. Leverandørindustri Da Skarv var til behandling i Stortinget, ble det fra vår side lagt vekt på at de fleste ansatte innen petroleumsnæringen er innen leverandørindustrien. Det også her veksten kommer i årene fremover, spesielt sett i et globalt perspektiv. Vi mente at BP gjennom Skarv kunne medvirke til å utløse et betydelig potensiale av leveranser- og leverandørbedrifter i Nordland. Vi krevde at BP la noen driftsfunksjoner, herunder innkjøp til Sandnessjøen, samt bidro til kvalifisering av nye leverandører. Modellen BP valgte ser så langt ut til å være en god løsning, som ivaretar mye av de intensjonene vi hadde. 5

6 Det er viktig for mange leverandører å bli bevisst sin kjernekompetanse. Her gjelder det å bli best på det avgrensede område en satser på. I samarbeidsavtalen om Skarv la BP vekt på at bedriftene i Nordland måtte lære kunsten å samarbeide. Der og da tilbød BP å bidra med spisskompetanse på samarbeidsformer innen olje og gassindustrien. Senere har BP fulgt opp dette på en slik måte at jeg tror det har vært en medvirkende årsak til at en del leverandørbedrifter har lykkes. Jeg vil spesielt nevne Helgeland V&M som fikk vedlikeholdskontrakten på Skarv. Det er fortsatt nødvendig at vi lærer enda mer om forpliktende samarbeid mellom bedrifter for å oppnå kontrakter nasjonalt og internasjonalt. PetroArtic og andre konstellasjoner som bidrar til nettverk og samarbeid, er også viktige i å formidle kompetanse i Nordland. Mye tyder på at det nettopp er i samhandlingen mellom bedriftene, at den største kompetanseoppbyggingen finner sted. Av andre kompetanseutviklende tiltak som er iverksatt er delprosjekt olje og gass i vårt såkalte VRI-program. Siktemålet er å øke FOU-aktivitet gjennom bedre samhandling mellom leverandørindustri og forskningsmiljøer. NORUT Narvik og Nordlandsforskning er med, sammen med nasjonale aktører. Det satses i første rekke på prosjekter innen mekanisk industri, produktutvikling, materialteknologi, produksjonsteknologi og prosessindustri. Jeg vil også nevne vårt engasjement innen anvendelse av gass. Arbeidet som er gjort i regi av Gassmaksprosjektet vårt har bidratt til å gi en betydelig bedre kompetanse i hva som skal til for å få gassbasert virksomhet i Nordland. Det er grunn til å håpe på at de tiltak som er iverksatt med petrorettede næringsparker og inkubatorer, også vil medvirke til etablering av nye bedrifter. Det kreves en betydelig kompetanse i å utvikle ideer til lønnsomme bedrifter, gjennom ulike faser. Sammen med såkornkapital og annen form for infrastruktur, vil det kunne spire og gro i og rundt kjernevirksomhetene, vekstimpulsene knyttet til funn i Norskehavet. Avslutning Petroleumsindustrien er landets største kunnskapsnæring, som motor for teknologiutvikling og anvendelse av ny teknologi. Industrien står overfor store omstillinger ved overgang til integrerte operasjoner og fjerndrift. Dette krever endringer i kompetansen. Norge er et moderne land og har en enorm mulighet til å raskt skaffe seg fremtidens kunnskap. Vi har muligheten til både å tilegne oss nye teknologier og ny kunnskap som andre har skaffet, men også å selv forske den frem. Men det krever at vi er frempå, har visjoner og tar roller. Olje er en kunnskapsnæring og her er det store muligheter. Det er grunn til å gi ros til de som har vært sterkt engasjert i å få styrket Sandnessjøens rolle innen subseavirksomhet. BP startet prosessen og Statoil med andre aktører følger opp. 6

7 Jeg vil avslutte med det internasjonale perspektivet som tittelen på foredraget angir. Petrobransjen er global. Løsninger offshore i Norskehavet, kan anvendes utenfor Brasil, Ghana eller Vietnam. Lykkes bedriftene våre med basis i Sandnessjøen, kan de også ha sjanser i andre markeder. Norlense i Vesterålen og Rapp i Bodø er gode eksempler på dette. Noen av de øvrige leverandørene vi har er også internasjonalt rettet. Komponenter kjøpes fra bedrifter i en rekke land og settes sammen til anvendelige produkter. Det er imidlertid ikke i tvil om at en internasjonalisering av våre leverandørbedrifter, krever særskilt innsats, utover å kunne levere til BP og Statoil, med utgangspunkt i Sandnessjøen. Det kreves økt kapasitet og en kompetanseoppbygging på språk, kultur, marked, kontrakter etc. Heldigvis finnes det noen støttespillere. Innovasjon Norges utekontorer kan være til stor nytte. INTSOK, som flere av dere kjenner til, har mange års erfaring med å legge til rette for leverandørindustrien. Kontrakter med en operatør eller hovedkontraktør knyttet til en norsk leveranse, kan også være et springbrett i det internasjonale markedet. Benytt sjansene dere får! Det er viktig at vi i skolene våre fokuserer sterkere på det internasjonale perspektivet i det vi gjør, særlig der vi har basis i eksportnæringene. Hvorfor ikke lære kinesisk i en eller flere videregående skoler i fylket? Vi må bli dyktig til å ta vare på utlendinger som flytter til Nordland, i tillegg til å rekruttere ny arbeidskraft der vi har behov. Over tid vil et internasjonalt miljø bidra med en type kompetanse som er nødvendig for å håndtere utfordringene i fremtiden Her har Alstahaug og Brønnøy en oppgave. De tilhører ikke de 22 kommunene i Nordland som samarbeider med en annen kommune internasjonalt! Bare dette vil kunne bidra til å sette det internasjonale perspektivet høyere på dagsorden! At basekommunene finner en tilsvarende kommune i et annet land, gjerne hvor BP eller Statoil, operer, kan være en begynnelse. Jeg vil også anbefale at det legges vekt på å få lokalisert utenlandske aktører til de nye baseområdene, aktører som også kan bidra til å trekke med seg våre bedrifter til nye markeder. Jeg ser ikke bort fra at bedrifter fra Russland og Kina, om noen år vil være etablert her. Jeg vil ønske lykke til med å utvikle kompetanse med et internasjonalt perspektiv her i Sandnessjøen og i hele regionen! 7

8 Dette vil gjøre det mulig å møte nye utfordringer som baseby for Norskehavet, som bo og arbeidsted for dyktige mennesker fra mange land, og i tillegg som et utgangspunkt for en internasjonal leverandørindustri. 8