Sluttrapport Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal Utviklingsprosjekt for melk - og kjøttproduksjon på storfe i Orkdal og Meldal

Transkript

1 Sluttrapport Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal Utviklingsprosjekt for melk - og kjøttproduksjon på storfe i Orkdal og Meldal Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 1

2 1. FORORD BAKGRUNN MÅL FOR PROSJEKTET PROSJEKTORGANISERING EIER STYRINGSGRUPPE PROSJEKTLEDER PROSJEKTGJENNOMFØRING AKTIVITETER GÅRDSBESØK OG KARTLEGGING KURS OG KOMPETANSEHEVING FAGDAGER OG TEMAMØTER STUDIETURER RESULTATER DELMÅL 1. MELKEPRODUKSJONEN I MELDAL OG ORKDAL HAR ØKT MED 5% FRA TIL DELMÅL 2. ØKOLOGISK MELKEPRODUKSJON HAR ØKT FRA 1 PRODUSENT PR TIL 5 PRODUSENTER SOM HAR/ER I FERD MED Å LEGGE OM TIL ØKOLOGISK DRIFT PR DELMÅL 3. STORFEKJØTTPRODUKSJONEN ER ØKT MED 10 % FRA TIL DELMÅL 4. ØKOLOGISK STORFEKJØTTPRODUKSJON HAR ØKT/ER I FERD MED Å ØKE FRA 2 TIL 6 PRODUSENTER DELMÅL 5. DET ER FORETATT ELLER IGANGSATT OM/ - NYBYGGING AV 20 DRIFTSBYGNINGER FRA TIL Investeringsaktiviteten Investeringer sett i forhold til alder Generasjonsskifte ERFARINGER OG KONKLUSJONER MÅLOPPNÅELSE SAMARBEID ØKONOMI FORSLAG TIL VIDEREFØRING KURS OG MØTER INVESTERINGER REKRUTTERING MØTEPLASSER TILTAK TIL ENKELPRODUSENTER/ STRATEGIRÅDGIVING VEDLEGG VEDLEGG 1. KARTLEGGINGSSKJEMA BENYTTET VED GÅRDSBESØKENE VEDLEGG 2. REGNSKAP VEDLEGG 3. RAPPORT FRA STUDIETUR TIL JÆREN Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 2

3 1. Forord Prosjektet Ta Sats! - mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal er et prosjekt for å utvikle melk - og storfekjøttproduksjonen i Orkdal og Meldal. Prosjektet har hatt en varighet på 1,5 år, og en kostnadsramme på kr Orkla Landbruk har vært ansvarlig for prosjektet. Meldal og Orkdal er store og betydelige landbrukskommuner i Sør-Trøndelag, og har mange rike tradisjoner. Kulturlandskapet har alt fra store flater med korndyrkingsjord til fjellandskap. Det er med andre ord store arealer som skal taes vare på gjennom jordbruksdrift. Meldal er spesielt kjent for sin melkeproduksjon, som er blant landets beste, og Orkdal følger tett bak, selv om Orkdal er mer kjent for sitt hestehold og etter hvert industri. I begge kommunene er melk- og kjøttproduksjonen bæresteinene i landbruket, og avgjørende for å opprettholde et godt landbruksmiljø. Fra 2000 til 2006 ble det 40 % færre leverandører i Orkdal og 19 % færre i Meldal. Dette er bakgrunnen for at utviklingsprosjektet ble igangsatt. Prosjektet har arbeidet mye utadrettet mot gårdbrukerne med gårdsbesøk, kurs og møter. Disse aktivitetene har forhåpentlig vært med på skape ny giv for mer produksjon. Styringsgruppa vil takke gårdbrukere og alle andre som har deltatt i prosjektet. Meldal Nina Vangen Ranøien Leder i styringsgruppen Hanne Aasmundstad Prosjektleder Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 3

4 2. Bakgrunn I januar 2006 ble Orkla Landbruk etablert som en felles landbruks- og naturforvaltning for Orkdal og Meldal kommuner. Ved denne sammenslåingen ble det mulig å sette større fokus på utviklingsarbeid enn tidligere. Sammen med øvrige aktører i veiledningstjenesten, ble det besluttet å iverksette et utviklingsprosjekt med fokus på utviklingen av melk- og kjøttproduksjonen i Orkdal og Meldal. Melk og kjøttproduksjon på storfe har stor betydning for jordbruksproduksjonen og kulturlandskapet i distriktet. Ved inngangen til 2006 var det ca. 150 melkeproduksjonsenheter (leverandører) i de 2 kommunene. Disse hadde til sammen en kvote på godt 18,4 mill. liter, noe som utgjorde ca. 12 % av Sør-Trøndelag sin samla kvote. Meldal og Orkdal hadde ca. 10 % av melkeleverandørene i fylket. På bakgrunn av de siste års forholdsvis store reduksjon i antallet leverandører, ble det fra flere hold uttrykt bekymring for den framtidige utviklinga i husdyrmiljøet i Orkladalføret. Tabell 1. Utviklinga i husdyrbruket (fra søknader om produksjonstilskudd pr og ) År Kommune Leverandører Kvote ) Meldal Orkdal Hele Sør-Trøndelag ) Meldal Orkdal Hele Sør-Trøndelag Meldal Orkdal Sør-Trøndelag ) Kvote 2000 før gjennomført ekstraordinær salgsrunde. 2) Kvote 2000 etter gjennomført ekstraordinær salgsrunde. 40 % av melkeleverandørene i Orkdal sluttet i perioden 1. januar 2000 til 1. januar Tilsvarende tall for Meldal var 19 % og for hele fylket 32 %. Tallene var med andre ord urovekkende. I melkeproduksjonen har det alltid vært et godt produksjonsmiljø. Når produsentene blir færre og avstanden mellom dem også øker, er det en utfordring å holde dette miljøet vedlike. I Orkdal og Meldal ble det bygd mange nye driftsbygninger på 70 tallet. Mange av disse har etter hvert blitt for små og umoderne. Økt melkeproduksjon har gitt mindre plass til ungdyr og fôringsdyr. I 2007 var over 70 % av driftsbygningene i Meldal fremdeles båsfjøs, og det samme kan man regne med gjaldt for Orkdal. Hvis alle disse skulle bygges om til løsdrift innen 2024, måtte en ha fornyet 6 7 driftsbygninger årlig i de to kommunene til sammen. Staten har en målsetning om 15 % økologisk landbruksproduksjon i Norge. Sør-Trøndelag er blant de fylkene med mest økologisk produksjon i landet. I Orkdal og Meldal var det i 2006 ett økologisk melkebruk og en økologisk kjøttprodusent i tillegg. Her var det med andre ord et stort utviklingspotensial for mer økologisk produksjon Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 4

5 3. Mål for prosjektet Prosjektet hadde som hovedmålsetting å utvikle melk og kjøttproduksjonen på storfe i Orkdal og Meldal slik at fagmiljøet ble styrka og produksjonen ble opprettholdt. Delmålene var som følger: 1. Melkeproduksjonen i Meldal og Orkdal har økt med 5% fra til Økologisk melkeproduksjon har økt fra 1 produsent pr til 5 produsenter som har/er i ferd med å legge om til økologisk drift pr Storfekjøttproduksjonen har økt med 10 % fra til Økologisk storfekjøttproduksjon har økt/er i ferd med å øke fra 2 til 6 produsenter 5. Det er foretatt eller igangsatt om /- nybygging av 20 driftsbygninger fra til Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 5

6 4. Prosjektorganisering 4.1 Eier Formell eier av prosjektet har vært Orkla Landbruk. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med Orklaringen og Tine Rådgiving og Medlem. Orkla Landbruk har hatt arbeidsgiveransvaret for prosjektleder. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppen har vært sammensatt av medlemmer fra næringen og veiledningsapparatet i Orkdal og Meldal. Styringsgruppen har tatt avgjørelser for aktiviteter i prosjektet og tidsbruk for prosjektleder, og har evaluert aktiviteter underveis og godkjent endringer i prosjektet. Prosjektleder har fungert som sekretær for styringsgruppen. Det har vært avholdt 9 styringsgruppemøter, og mellom disse møtene har prosjektleder og styringsgruppeleder hatt løpende kontakt. Styringsgruppens sammensetning: - Nina Vangen Ranøien, leder for styringsgruppen, Orkdal Bondelag - Ola Bjørkøy, Meldal Bondelag - Magnhild Melandsø, avd. for landbruk og bygdeutvikling, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag - Siri Eithun, Orkla Landbruk. - Vibeke Mehlum, Tine. - Siri Hoset, Orklaringen. - Geir Arne Dombuhaug, Tine (fra september 2008) 4.3 Prosjektleder Hanne Aasmundstad har vært ansatt som prosjektleder i 100 % stilling fra 17. september 2007 til 30. april Prosjektgjennomføring Prosjektet har i stor grad bestått av utadrettet arbeid slik planene var ved prosjektstart. De fleste melkeprodusenter i Orkdal og Meldal har hatt besøk av prosjektleder for gjennomgang av planer og tanker for utviklinga på bruket. Kartleggingsbesøket har gitt grunnlag for de møter, kurs og studieturer som har vært gjennomført. Disse aktivitetene har stort sett blitt arrangert sammen med enten Orklaringen, Tine, Felleskjøpet eller Nortura. Nabokommunene Rindal og Rennebu har også vært medarrangører ved enkelte arrangement. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 6

7 5. Aktiviteter 5.1 Gårdsbesøk og kartlegging I løpet av prosjektperioden har prosjektleder besøkt103 melkeprodusenter og gjennomført en kartlegging av disse brukene. Ved alle besøk er et kartleggingsskjema (se vedlegg 1) benyttet. Skjemaet besto av spørsmål som ble besvart direkte, samt spørsmål som et grunnlag for diskusjon omkring egne planer og utviklingsmuligheter. Under kartleggingsbesøket svarte blant annet gårdbrukeren på spørsmål om dagens drift, behov for eventuelle investeringer i driftsbygninger, generasjonsskifte og muligheter/utfordringer i fremtiden. På de gårdene der det har vært aktuelt og mulig, har neste generasjon vært med. 2 gårder uten husdyrproduksjon har også blitt besøkt etter ønske fra gårdbrukerne, for å diskutere muligheter for å sette i gang med ny husdyrdrift. Disse brukene er ikke med i resultatdelen. 5.2 Kurs og kompetanseheving Det har blitt gjennomført følgende kurs og kompetansehevingstiltak Bonden som byggherre Kurs med tema Bonden som byggherre ble holdt på Løkken Verk i januar Kurset hadde 30 deltakere. Innleid som foredragsholder var Lars Gillerhaugen fra Agriplan. Avløserkurs for nybegynnere Kurset ble arrangert høsten 2008 i samarbeid med Meldal Avløserlag. Kurset hadde 3 teorikvelder og 2 praksiskvelder i fjøs. Det var 14 deltakere på kurset. Flere av kursdeltakerne har fått seg avløserarbeid. Praksisverter og oppfølging i etterkant av slike kurs er nødvendig for å gi deltakerne tilstrekkelig erfaring. Her har avløserlagene er viktig oppgave. Fremtidsverksted for unge/nye bønder Fremtidsverksted ble arrangert i oktober Verksmestere var Magnhild Melandsø fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelags landbruksavdeling og Tor Sæter fra Oppdal kommune. Det var 23 deltakere ved fremtidsverkstedet. I etterkant ble det arrangert 3 oppfølgingsmøter med de forskjellige temagruppene, her var det dessverre lite oppmøte, men noen innspill til videre arbeid med prosjektet ble gitt. Eierskiftekurs Eierskiftekurs ble arrangert i februar Det var 36 deltakere på kurset. Foredragsholder var Torleif Hove. 5.3 Fagdager og temamøter Oppstartsmøte Oppstartsmøte for prosjektet ble holdt i Svorkmo samfunnshus 15. november Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, styreleder i Tine, Fredmund Sandvik, tilførselsdirektør storfe i Nortura, Frode Vik og bygningsplanlegger ved Fylkesmannens landbruksavdeling, Per Olav Skjølberg stilte som innledere og til debatt. Ca. 150 personer deltok på dette møtet. Grendemøter Sammen med Orklaringen ble det, i februar 2008 arrangert 7 grendemøter i Orkdal og Meldal. Tema for grendemøtene var status fra prosjektet v/ prosjektleder og gjødsling v/ Orklaringen. I mars 2009 ble det arrangert 4 grendemøter i samarbeid med Tine. Her var temaene oppsummering av prosjektresultater v/ prosjektleder, og TINE Optifôr ungdyr/faglig rapport v/ Tine. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 7

8 Åpning av nytt robotfjøs på Ljøkjel Prosjektet var medhjelper under åpningen av fjøset. Her var det ca. 200 fremmøtte. Fagmøte kjøttproduksjon Fagmøte med tema suksessfaktorer for lønnsom kjøttproduksjon ble arrangert i Grendstuggu By høsten 2008 i samarbeid med Nortura. Alle spesialiserte kjøttprodusenter ble invitert, men det var bare 2 stk som møtte. Temamøte - psykisk helse Temamøte om psykisk helse ble arrangert i Meldal samfunnshus i januar Her var det en gårdbruker som fortalte åpent om sine psykiske problemer, og hvordan han taklet dette. Etter dette hadde vi en diskusjon i salen. Ca. 20 personer deltok på møtet. Møteserie med 3 møter i Hoston, med tema Framtida for landbruket i Hoston. Møtene ble arrangert høsten/vinteren Første møtet var et startmøte med diskusjon om hva gårdbrukerne ønsker å gjøre i fremtiden. Andre møtet var informasjon om samarbeidsløsninger innen melk og kjøtt med foredragsholdere fra Tine og Nortura. Tredje møtet hadde temaet tilleggsnæringer. Tine har tatt opp tråden videre med arbeidet i Hoston. 5.4 Studieturer Det har vært arrangert 3 studieturer i samarbeid med Orklaringen og Tine: Studietur til Jæren april 2008 for å se på driftsbygninger. Her var det i alt 37 deltakere. (Se vedlegg 4). Studietur til Agdenes for å se på økologisk dyrket eng. Her var det 2 deltakere. Studietur til Skjetlein videregående skole og melkeprodusent Eivind Bakk for å se på økologisk husdyrproduksjon. Her deltok 5 gårdbrukere. Bilde1. Oppstartsmøte 15. november på Svorkmo Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 8

9 6. Resultater Utviklingsarbeid innenfor fagfeltet melk og kjøttproduksjon er langsiktig. Økte kjøtt og melkemengder krever ofte større besetninger, noe som tar tid å bygge opp. Fra inseminering til slakt vil det fort gå 2,5 år. Tidsperspektivet er derfor langt, og det er vanskelig å angi alle resultater ved prosjektslutt. En må også være klar over at det er flere utenforliggende årsaker til utviklinga som har skjedd innenfor melk og kjøttproduksjonen i de to aktuelle kommunene. Det er likevel mulig å komme med noen tall som angir utviklinga så langt. Utviklinga blir spennende å følge videre i årene fremover. Det er besøkt 48 melkeprodusenter i Orkdal og 55 i Meldal, og det er disse som har gitt grunnlaget for prosjektresultatene fra kartleggingsbesøkene. Gjennomsnittsalderen på de kartlagte melkeprodusentene er 49 år. Kartleggingen har foregått stort sett i hele prosjektperioden, derfor kan enkelte produsenter ha endret planene sine etter gårdsbesøket. En må også ta inn over seg en tankeprosess, som det her legges opp til, tar tid. Resultatene forteller likevel mye om utviklingen i husdyrbruket. I tilegg til kartleggingsbesøkene er det gjennomført en mengde andre aktiviteter og tiltak som i stor grad bidrar til resultatene innenfor melk - og kjøttproduksjonen i kommunene Meldal og Orkdal de siste årene. 6.1 Delmål 1. Melkeproduksjonen i Meldal og Orkdal har økt med 5% fra til Melkekvotene i Meldal og Orkdal har økt med 5,7 % fra 2006 til Leveransen økte med 5,4 % fra 2006 til Tabell 2.Utviklingen i melkekvoter og liter melk levert til Tine Tall hentet fra Statens landbruksforvaltning ved starten av kvoteårene og Tine MN sin årsrapport fra År Kvote Orkdal*) Kvote Meldal*) Liter levert Orkdal Liter levert Meldal **) **) *) Eks. ikke aktive kvoter **) Kvoteåret endret til I 2007 ble det åpnet for å levere inntil 10% over kvoten. I 2008 var det fri leveranse i januar og februar og 2 % økning i forholdstallet resten av året. Dette har Meldal i stor grad klart å utnytte. Kvotefyllingen har derimot vært en utfordring i Orkdal. Noe av forklaringen på dette kan være byggingen av større samdriftsfjøs hvor det tar noe tid før en får bygd opp en buskap som kan fylle den planlagte kvoten. Det har også vært kjøpt kvote i den hensikt å bygge ut etter hvert. Tabell 3. Utviklingen i enheter som leverer melk*) (tall fra starten av kvoteårene) Orkdal Meldal *) Antall enheter som leverer melk, er antall hentepunkt for melk, dvs. samdrifter er regnet som en enhet. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 9

10 I perioden har det skjedd en sterk reduksjon av antall enheter som leverer melk; noen selger kvoten og andre etablerer samdrift (se tabellene 4 og 5). Fra 2009 er det også noen som leier bort kvoten. Rasjonaliseringen/effektiviseringen er spesielt stor i Meldal, der det er 19 % færre enheter som leverer melk pr enn det var pr Tilsvarende tall for Orkdal er 15 %. Tabell 4. Omsetning av melkekvoter Meldal (tall hentet fra starten av kvoteårene) Liter (ant) kjøpt fra staten (49) (49) (41) Liter (ant) kjøpt privat (3) (3) (10) Ant. kvoter solgt Ant. kvoter bortleid *) Antall kvoter sovende *) *) ved starten av kvoteåret Tabell 4. Omsetning av melkekvoter Orkdal (tall hentet fra starten av kvoteårene) Liter (ant) kjøpt fra staten (38) (56) (36) Liter (ant) kjøpt privat (10) (5) (7) Ant. kvoter solgt Ant. kvoter bortleid *) Antall kvoter sovende *) *) ved starten av kvoteåret Det har vært lite salg av kvoter i begge kommunene de siste åra, og det har vært kjøpt mer enn det har vært solgt, jfr. tabell 2. Tabell 5. Tankene om utvikling av melkeproduksjonen på egen gård Orkdal Meldal Ønsker ikke mer melk Har ikke plass til mer i fjøset 8 Kan produsere mer i dagens fjøs Har planer om å investere for økt kvote 6 10 Viljen og lysten til å øke melkeproduksjonen på egen gård er stor både i Orkdal og Meldal. Av de 103 kartlagte brukene sier 66 stk at de ønsker å produsere mer melk, altså 64 %. Kartleggingen viser også at mange har mulighet til å produsere mer i dagens fjøs, enten ved ledig kapasitet eller gjennom høyere avdrått. Bilde 2. Nybygd fjøs på Ljøkjel Gård i Orkdal. Her satses det på melk. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 10

11 6.2 Delmål 2. Økologisk melkeproduksjon har økt fra 1 produsent pr til 5 produsenter som har/er i ferd med å legge om til økologisk drift pr Kartleggingen viser liten interesse for økologisk produksjon. Det er ingen nye gårder som har lagt om eller er i ferd med å legge om til økologisk melkeproduksjon. Den ene økologiske melkeprodusenten vi hadde i 2006, driver fortsatt økologisk. For øvrig har ingen nye foreløpig funnet det interessant å legge om drifta. Hovedårsaken er nok mangel på arealer for grasproduksjon. Lønnsomheten i økologisk melk og grasproduksjon er ikke god nok til å forsvare reduksjoner i kornproduksjonen. Det er et sterkt fagmiljø for kornproduksjon i dalføret som gjør denne produksjon interessant for mange. Det er likevel registrert en positiv interesse gjennom studieturene og etterspørsel etter Gratis Førsteråd Melk. 6.3 Delmål 3. Storfekjøttproduksjonen er økt med 10 % fra til Produksjonen av storfekjøtt har en nedgang på 2,9 % de siste 2 åra. I Orkdal var det i rene storfekjøttbesetninger, mens det i Meldal var 4 rene storfekjøttbesetninger. Kun 1 av disse har hatt kartleggingsbesøk, så statistikken nedenfor bygger i det alt vesentlige på melkeproduksjonsbruk. Av de 103 kartlagte brukene sier 19 stykker at de ønsker å produsere mer kjøtt, det vil si 18%. Tabell 6. Kg levert kjøtt til kjøttsamvirke og private slakteri Orkdal Meldal SUM Gilde Privat Gilde Private Kg levert kjøtt gikk ned i 2007, men gikk opp igjen i Dette har nok sammenheng med økning i melkekvotene høsten 2007, og fri leveranse av melk de 2 første månedene i Tilbygg og ombygginger for økt kjøttproduksjon pågår både blant aktive melkeprodusenter og på bruk uten melkekvote. Flere fjøs med ren kjøttproduksjon er satt i drift, disse har ikke startet kjøttlevering enda. Tabell 7. Planer for utviklingen av kjøttproduksjonen på de enkelte brukene Orkdal Meldal Ønsker ikke mer kjøtt Har ikke plass til mer i fjøset Ønsker / har planer om mer kjøtt 9 10 Kartleggingen viser at de fleste har utnyttet kapasiteten i fjøset når det gjelder kjøttproduksjon. Det er en naturlig utvikling når kvoten øker, at okseplasser gjøres om til kuplasser. Enkelte ønsker ikke å satse på kjøttproduksjon av årsaker som: - lite egnet fjøs - vanskelig håndtering, HMS - liten interesse, ønsker å bruke arbeidskrafta i melkeproduksjonen Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 11

12 Norge har et estimert underskudd på ca tonn av storfekjøtt i 2009, og det er beregnet import på ca tonn i Det utgjør 15 % av den norske produksjonen. Nedgang i produksjonen av storfekjøtt i Norge er anslått til 4 %. Bilde 3. Oksefjøs med tråkkutgjødsling, fra studietur til Jæren. 6.4 Delmål 4. Økologisk storfekjøttproduksjon har økt/er i ferd med å øke fra 2 til 6 produsenter. Produksjonen av økologisk storfekjøtt er uendret. Det er heller ingen nye som har planer om oppstart av økologisk kjøttproduksjon. Det er per ingen produsenter som har økt/ eller er ferd med å legge om til økologisk kjøttproduksjon. De økologiske kjøttprodusentene vi hadde ved prosjektstart, leverer fortsatt økologiske produkter. Nylig vedtatte endringer i regelverket kan øke interessen for økologisk kjøttproduksjon. 6.5 Delmål 5. Det er foretatt eller igangsatt om/ - nybygging av 20 driftsbygninger fra til Det er i perioden søkt BU midler til 19 om/-nybygginger i driftsbygninger til storfe. Aktiviteten anses til å være svært høy. Tallene er også noe usikre da det kun viser søknader til Innovasjon Norge. Andre prosjekter har vi ikke oversikt over Investeringsaktiviteten Under gårdsbesøkene var spørsmål rundt driftsbygningen et av hovedpunktene. Dette spørsmålet gir ofte et klart bilde på hvordan gårdbrukeren ser på fremtiden og utvikling av gården sin. Det ble lagt vekt på investeringsviljen/lysten til gårdbrukeren, og hvilke muligheter bygningen hadde for framtidig melk og kjøttproduksjon. Dette er ytre rammebetingelser som vi ikke har styring over, men at det er økt vilje til satsing er meget positivt! Det har også vært foretatt ett besøk sammen med prosjektleder i Folkefjøsprosjektet, hvor mulighet for deltagelse i prosjektet ble diskutert sammen med gårdbrukeren. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 12

13 Tabell 8. Søknader til Innovasjon Norge om BU- midler til om og nybygging Orkdal Meldal Tabell 9. Har det vært investert de siste 5 årene i driftsbygningen? Orkdal (48) Meldal (55) Ja 23 (48 %) 28 (51 %) Nei 25 (52 %) 27 (49 %) Samlet for begge kommunene har nesten halvparten av de spurte foretatt investeringer i driftsbygningen de siste 5 åra. Hvor nøye det er skilt mellom vedlikehold og påkostninger vet vi lite om, men tallene tegner i utgangspunktet et positivt bilde av situasjonen. 50 bruk (49 %) har sagt at de ønsker å investere i driftsbygningen. Tabell 10. De som ønsker å investere i fremtiden vil: Orkdal Meldal Utvide eksisterende produksjonen 10 9 Samme produksjonsomfang, fornye driftsapparatet Samdrift 2 Endre næring på gården/tilleggsnæring 1 2 De fleste som ønsker å investere, ønsker å fornye eksisterende bygning, eventuelt gjøre mindre påbygg på denne. Tabell 11. Hvorfor ønsker man ikke å investere? Noe av årsaken er: Orkdal Meldal Fornøyd med dagens situasjon 5 7 For dyrt/ får ikke finansiering 1 Dårlig lønnsomhet 2 2 Ingen vil ta over gården/drive med husdyr 5 6 Ønsker å selge kvoten 1 5 Ønsker å gå inn i passiv samdrift (nå kvoteleie) 1 Har annen jobb 1 1 Usikker på fremtiden Annet: Helse 1 1 Tabellen viser at hovedårsaken til hvorfor man ikke ønsker å investere, er usikkerhet når det gjelder fremtiden. Her ligger bl.a. frykten for dårligere rammebetingelser enn i dag, tilgangen til leide jordbruksarealer og usikkerhet omkring neste generasjoners ønsker og planer. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 13

14 Produsenten i Orkdal og Meldal ønsker fokus på mindre om- /påbygginger fremover. Viktig at den enkelte finner et investeringsnivå som føles rett! Bilde 4. Et modernisert 70 tallsfjøs kan være en god driftsbygning Investeringer sett i forhold til alder Investeringer de siste 5 årene % Investert Ikke investert over Alder Figur 1. Alder i forhold til investering eller ikke foretatt de siste 5 årene Kartleggingen viser en god investeringslyst i alle aldersgrupper. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 14

15 Investeringsplaner eller ikke? % Har planer om investering Har ikke planer om investering Usikker på investering over Alder Figur 2. Investeringsplaner i forhold til aldersgruppe Figur 2 viser interessen for investeringer. I aldersgruppen år har over 70 % planer om investeringer. Dette er svært positivt for opprettholdelse av produksjonen og produksjonsmiljøet Generasjonsskifte Generasjonsskifte er ofte en avgjørende faktor når man snakker om investeringer i landbruket. Landbruksbygg har lang avskrivningstid, og det krever derfor som regel at neste generasjon også har interesse av investeringen. Dette er altså med på og former landbruket lenge før neste generasjon faktisk er eier selv. Generasjonsskifte har vist seg å være et vanskelig tema på mange gårder, mens det på andre gårder er stor åpenhet rundt temaet. På enkelte gårder har det ikke kommet noen klare svar på spørsmålene som har vært stilt. Stordelen er ikke sikker på hva neste generasjon vil med gården, men de er helt sikre på de ønsker å ta over og bo der. På enkelte gårder har generasjonsskifte ikke vært tema i kartleggingen. Gårdbrukeren har enten akkurat tatt over eller har for små barn. Er det planlagt generasjonsskifte innen 10 år? Ja: 40 Nei: 49 Akkurat foretatt: 13 Snakkes det om generasjonsskifte? Ofte: 17 (12) *) Nå og da: 22 (20) Aldri: 17 (8) Uaktuelt tema per i dag: 37 Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 15

16 Har du noen til å overta gården? Usikkert om noen vil overta: 16 (9) Det er bestemt hvem som skal overta: 31 (24) Det er uklart hvem som skal overta: 17 (7) *) Tallene i parentes er de 40 som planlegger generasjonsskifte innen 10 år. Generasjonsskifte Antall over Alder Bestemt hvem som skal ta over Uklart hvem innenfor familien som skal ta over Usikker på om noen vil ta over Uaktuelt å avklare enda Figur 3. Generasjonsskifte sett i forhold til aldersgrupper Figur 3 viser at storparten over 60 år har planlagt generasjonsskifte. Når det gjelder aldersgruppen år er det større usikkerhet rundt generasjonsskifte, og da spesielt større usikkerhet om noen vil ta over gårdsbruket. Om de som skal ta over gårdsbruk vil fortsette med husdyr, har ikke kommet klart frem under gårdsbesøkene. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 16

17 7. Erfaringer og konklusjoner Det er utfordrende å få konkrete svar fra gårdbrukerne når det gjelder utvikling av melk - og kjøttproduksjonen, mange har flere usikkerhetsmomenter som gjør det vanskelig å satse, mens andre har varierende motivasjon. Så langt har kartleggingen vist at det er stor interesse for å produsere mer melk og kjøtt i større eller mindre mengder. 7.1 Måloppnåelse Aktiviteten i prosjektperioden har vært svært høy. Mange gårdbrukere har i perioden, satset både på utvikling av melk og kjøttproduksjon. Da dette er langsiktige produksjoner, er resultatene av denne satsingen ikke tydelig riktig enda. Det vil derfor være interessant å måle resultatene igjen om et eller flere år. Det er private kvoter som ble kjøpt i 2008, som settes i produksjon fra mars 2009, og det er flere nyoppstarta oksefjøs som ikke har produsert slaktemodne okser enda. Investeringslysten er høy i begge kommuner, og mange har tanker og planer om større og mindre investeringer. Samtidig er det mange som poengterer at de synes båsfjøset de har fra 70 tallet er en velfungerende og god arbeidsplass. Prosjektet har vært med på å skape aktivitet og engasjement! Som nevnt tidligere, har prosjektperioden vært for kort til å måle utviklingen av produksjoner som har et såpass langsiktig perspektiv. Dette medfører at ikke alle delmål er oppnådd. Når det gjelder den økologiske satsingen, har nok ikke Orkdal og Meldal vært moden for dette foreløpig. Tradisjonell drift har spesielt sterkt rotfeste i vårt distrikt. Tilgangen på grovfôrareal er også en begrensende faktor når det gjelder økologisk produksjon. Tilskuddssatser og avlingene i kornproduksjonen er såpass gode at mange ser de ikke vil ha noen økonomisk gevinst av å legge om kornareal til grasareal. 7.2 Samarbeid Prosjektet har i stor grad vært avhengig av samarbeid med faglagene, veiledningsapparatet og forvaltningen. Det har derfor vært en stor styrke å være samlokalisert på Landbrukssenteret i Meldal. Orklaringen og Tine har vært medarrangører på flere kurs og møter, og dette har vært avgjørende for å få til gode arrangement. Felleskjøpet, Nortura og faglagene har vært gode støttespillere både som fagpersoner og som sponsorer ved enkeltarrangement. Erfaringer vi har høstet i dette prosjektet gir et godt grunnlag for videre samarbeid mellom de aktørene som arbeider med utvikling av landbruket. 7.3 Økonomi Prosjektet hadde en kostnadsramme på kr Utover dette er det søkt tilleggsfinansiering til studieturen til Jæren, annonser og matservering på møter. Mer om budsjett og regnskap i vedlegg 2. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 17

18 8. Forslag til videreføring Prosjektet har etter de erfaringer som er gjort, noen forslag til tiltak som det er spesielt viktig å arbeide videre med gjennom faglagene, rådgivingsapparatet og forvaltningen sitt daglige arbeid og i prosjektet Løft Meldal Opp og Fram!. Landbruksdelen i prosjektet Løft Meldal Opp og Fram vil også omfatte gårdbrukerne i Orkdal. 8.1 Kurs og møter Noen møter og kurs bør gjennomføres med jevne mellomrom. Dette for å fange opp nye brukere, og brukere som har kommet inn i en ny fase. Det er også et ønske fra faglagene om at disse kursene og møtene arrangeres igjen. De mest aktuelle temaene er: - Bonden som byggherre - Eierskifte - Avløseropplæring - Psykisk helse - Forskjellige samarbeidsløsninger Blant annet gjennom arbeidet i prosjektet er det avdekket et potensial og interesse for utvikling av grasproduksjonen. Klimaendringer har gitt lenger vekstsesong med muligheter for dyrking av nye grassorter og flere slåtter. Høyere kunstgjødselpriser gjør husdyrgjødsel mer verdifull. Kraftfôrprisen har også steget. Alle disse faktorene medfører et behov for å bli bedre på grasproduksjon. Samarbeidspartnerne i prosjektet ønsker å iverksette et grovfôrutviklingsprogram. Fortsettelse av dialogen mellom de ulike aktørene i prosjektet, vil avdekke andre og nye behov for kurs og møter. 8.2 Investeringer Det må fokuseres på å hjelpe og motivere de som planlegger å investere. Fokuset på mindre ombygginger/påbygginger av fjøs og prosjekter som krever mindre investeringer bør økes. 49 % av produsentene i Orkdal og Meldal har ønske / interesse av å investere i driftsbygningen sin i større eller mindre grad. Det er konkrete ønsker fra produsentene om bedre og enklere tilgang til uavhengig bygningsteknisk bistand/byggeledere med kunnskap om og erfaringer fra oppføring av driftsbygninger. 8.3 Rekruttering Neste generasjon har behov for motivasjon, råd og informasjon etc. De unge gårdbrukerne/potensielle gårdbrukere mangler en sosial møteplass hvor de kan treffe andre i samme situasjon. Her har faglagene en sentral rolle som holdningsskaper, blant annet gjennom bygdeungdomslaget 8.4 Møteplasser Flere gode sosiale møteplasser for gårdbrukerne er etterlyst. Eksempler på møteplasser som fungerer godt er Landbrukslaget Nord, som har møter en gang i måneden gjennom vinteren. På disse møtene inviterer de foredragsholdere etter ønske. I Hoston har de en felles frokost en gang i måneden. Her har de foreløpig konsentrert seg om det sosiale fellesskapet. Dette er noe for alle faglag å ta tak i. Bygdeservice er et annet godt eksempel på en viktig møteplass. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 18

19 8.5 Tiltak til enkelprodusenter/ strategirådgiving Prosjektet har kartlagt dagens situasjonen på mange bruk. For å komme videre, bør melke og kjøttprodusentene få tilbud om hjelp til å se mulighetene på eget bruk fremover. Samarbeidspartnerne i prosjektet oppfordres til å ta tak i tiltak ut mot enkeltprodusenter. Tine har ett tilsvarende prosjekt i noen andre kommuner hvor dette har vært gjennomført med suksess. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 19

20 9. Vedlegg 9.1 Vedlegg 1. Kartleggingsskjema benyttet ved gårdsbesøkene Kartleggingsskjema, utviklingsprosjekt for melk og kjøtt Navn: Dato: Sted: Tilstede: Produksjon på gården Melkekvote Kjøttproduksjon Annen produksjon Jordbruksareal (eid+leid = areal det søkes produksjonstilskudd for) Eid: Leid: Behov for mer: Antall ansatte på gården Samdrift Sommersamdrift Økologisk drift: Ja Nei Under vurdering... Driftsapparat på gården Driftsbygning Byggeår Er det gjort investeringer de siste 5 årene Er det interesse for å gjøre investeringer eller endre driften? Hvis nei på spm; hvorfor ikke?(sett ett eller flere kryss) Er fornøyd med dagens situasjon For dyrt/får ikke finansiering Dårlig lønnsomhet Ingen vil ta over gården Ønsker å selge kvoten Ønsker å gå inn i passiv samdrift Ønsker å selge gården Er ikke interessert i gårdsdrift Har annen jobb Usikker på fremtiden Hvis planer om salg eller utleie av kvote, har du planer/avtaler med en partner?. Annet: Ved ønske om investering, hva ønsker dere å gjøre? (Sett ett eller flere kryss) Utvide eksisterende produksjon Samme produksjon, fornye driftsapparatet Samdrift/sommersamdrift Annet samarbeid Starte ny næring i tillegg til eksisterende Hvilken? Endre næring på gården Hvilken? Gå over til økologisk produksjon Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 20

21 Annet: Hvor langt har dere kommet i planene? (planleggingsstadiet?, konkrete planer?, finansiering i orden?, usikre planer og vet ikke hva vi skal satse på?) Trenger du hjelp for å komme i gang eller fullføre planene dine? Fremtiden på gården, generasjonsskifte Er det planlagt generasjonsskifte innen 10 år? Er det foretatt generasjonsskifte? Hvordan er kommunikasjonen rundt generasjonsskifte? (Sett gjerne flere kryss): Det snakkes ofte om generasjonsskifte Det snakkes om generasjonsskifte nå og da Det snakkes ikke om generasjonsskifte Flere ønsker å ta over Ingen ønsker å ta over Det er usikkert om noen ønsker å ta over Det er bestemt hvem som skal overta Det er uklart hvem som skal overta Generasjonsskifte er et uaktuelt tema for oss i dag Hvordan kan generasjonen som driver i dag legge til rette for at du/dere skal ønske å drive gård i framtida? Hvis du har tatt over; hvordan la generasjonen som drev før til rette for at du skulle ta over (Kryss gjerne av for flere alternativer): Mindre viktig Svært viktig Utvide eksisterende produksjon Investere i / fornye driftsapparatet Være avløsere når jeg/vi overtar Inngå i samdrift /være åpen for at jeg/vi ønsker samdrift Inngå annet samarbeid med andre gårdbrukere Ta meg/oss med i diskusjoner og avgjørelser av betydning for gårdens framtid Ta meg/oss med på faglige og sosiale treff der næringsutøvere møtes La meg/oss delta aktivt i gårdsdrifta nå Selge oss gården rimelig Legge ned husdyrproduksjonen Endre produksjon Starte ny næring i tillegg til eksisterende Muligheter, utfordringer og begrensninger Hva ser du på som dine muligheter på gården? Øke melkeproduksjon: Øke kjøttproduksjon: Annen tileggsnæring: Ingen muligheter: Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 21

22 Hva ser du på som din største utfordring for å fortsette eller øke driften? Hvilke begrensninger har din gård? Hva skal til for at du skal utvikle dine muligheter på gården? Hvordan er avløsersituasjonene på gården? Er du/dere interessert i å (Sett gjerne flere kryss): Ha noen å diskutere gårdens framtid med Gå på kurs eller liknende Få veiledning/ha en samtalepartner Treffe/bli kjent med andre i samme situasjon Å styrke samarbeidet og samholdet i næringa Ta tak i felles muligheter med dine yrkeskollegaer Dra på befaring Annet: Hvilke kurs, tema ønsker du å delta på? Hva hadde vært av interesse å oppsøke på en studietur? Hvor ville du reist på studietur og hvor lang varighet? Kan prosjektet gjøre noe for deg? Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 22

23 9.2 Vedlegg 2. Regnskap SLUTTREGNSKAP Budsjett Regnskap Prosjektleder Lønn , ,78 Pensjon, arbeidsgiveravg , ,79 Skyss, kostgodtgj , ,50 Møter, kurs , ,00 Kontorhold , ,83 Styringsgruppe , ,00 Studieturer, kurs, fagmøter , ,85 Administrasjon Meldal kommune *) ,25 Sum , ,00 Finansiering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, skjønnsmidler , ,00 Meldal kommune , ,00 Orkdal kommune , ,00 blilyst , ,00 BU-midler , ,00 Tine *) ,00 Stiftelsen et levedyktig landbruk i Meldal ,00 Egenandeler studietur, kurs ,00 Rennebu og Rindal kommuner 7 800,00 BSF 2 780,00 Sum , ,00 *) Meldal kommune, Tine rådgiving og medlem og Orklaringen har bidratt med mye arbeidskraft i prosjektet som ikke går fram av regnskapet. Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 23

24 9.3 Vedlegg 3. Rapport fra studietur til Jæren Rapport fra studietur til Jæren 8 10 April April landet 37 forventningsfulle deltakerer på Sola Lufthavn, her ble vi hentet av Vigrestad Buss som tok oss med til Lura Turistheim for en solid kjøttkakemiddag. Videre gikk turen til Leif Gaute Haugland om har bygd oksefjøs med liggebåser, her fikk vi se et velfungerende fjøs med meget reine dyr. Vi ankom Bryne Kro Hotell hvor vi skulle bo ved seks tiden, og st et godt måltid der. Dag 2: Vi dro fra Bryne Kro Hotell kl til Vigrestad for å besøke Martin Mæland, også et nybygd oksefjøs, her med tråkkutgjødsling. Dette var en mer kompakt og rimeligere løsning. Videre dro vi til Undheim hvor vi fikk tid til å kikke på Arne Garborg sin dikterstue Knudaheia. Neste besøk var på Undheim hos Kåre Sigurd Undheim, han har bygd på /- og om sitt gamle båsfjøs til løsdrift med melkerobot. Han har ren Jersey besetning. Fjøset var kompakt og enkelt. Her fikk vi også servert nystekte lapper og kaffe i solveggen. Før neste besøk åt vi lunsj på Holmavatn Ungdomssenter som ligger idyllisk til på Høgjæren. Siste besøk for dagen var hos Marin S Håland, han har nytt løsdriftsfjøs med melkerobot som er kjøpt brukt. Kvoten på gården er på kun liter. På kvelden var det duket for festmiddag på Bryne Kro Hotell og sosialt samvær. Dag 3: Avreise fra Bryne kl til Åna Kretsfengsel. Denne dagen hadde vi med oss Ragnar fra Jæren Forsøksring som kjentmann og fagperson. På Åna Kretsfengsel fikk vi innføring i Biogass anlegget som er i drift der, samt en omvisning på gårdsbruket. Deretter gikk turen til Moi AS hvor vi fikk omvisning i fabrikken, og et faginnnlegg om miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel samtidig med bevertning. Besøk 3 denne dagen var TKS, her fikk vi innføring i deres produksjon samt en omvisning i fabrikken. Dagen ble avsluttet med et måltid på Sola Airport Hotell, slik at alle var mette og gode til vi skulle ta kveldsflyet hjem! Ta Sats! mer melk og kjøtt i Orkdal og Meldal 24