KARTLEGGING AV BRUKSUTBYGGING PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I MELDAL OG ORKDAL. - Hvordan opplever gårdbrukerne utbyggingsprosessen?

Transkript

1 KARTLEGGING AV BRUKSUTBYGGING PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I MELDAL OG ORKDAL - Hvordan opplever gårdbrukerne utbyggingsprosessen? Kartlegginga er en del av «Best på melk», et 3-årig prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag, og Landbrukslaget Nord

2 Innhold Innledning... 3 Problemstilling... 3 Metode og gjennomføring... 4 Resultater... 5 Generelt inntrykk etter intervjuene... 5 Bakgrunn for investeringa... 5 Hva avgjør valget?... 6 Hvor enkelt er det å planlegge produksjonen?... 7 Erfaringer fra byggeperioden... 7 Rådgivning i forbindelse med samdrift/samarbeidsløsninger... 8 Rådgivers rolle... 8 Samordna rådgivning Ville du gjort det samme igjen? Oppfølging i etterkant Gode råd til de som vurderer å bygge i framtida Oppsummering Vedlegg Vedlegg Kontaktinfo: Leder for styringsgruppa: Ola Bjørkøy: Tlf E-post: bjoerkoe@online.no Prosjektleder: Medal Regnskapskontor SA, Løkkenveien 16, 7336 MELDAL Siri Hoset: Tlf / E-post: siri@meldalregnskapskontor.no Kari Rikstad: Tlf / E-post: kari@meldalregnskapskontor.no 2

3 Innledning Best på melk er et 3-årig prosjekt i regi av Meldal bondelag, Orkdal bondelag og Landbrukslaget Nord. Prosjektet er gjennomført i perioden , og er finansiert av Meldal kommune, Orkdal kommune, Meldal Sparebank, Orkdal Sparebank, Stiftelsen for et levedyktig landbruk i Meldal, og offentlig tilskudd fra BU-midler og skjønnsmidler. Orkladalføret, som de to kommunene ligger i, er et område der melkeproduksjon tradisjonelt har stått sterkt, og gjør det fremdeles. Sjøl om mange melkeprodusenter har valgt å avvikle, er det også mange som satser friskt for framtida. Mange har foretatt ombygging eller bygd nye fjøs de siste åra, og andelen av fjøs med melkerobot er høy. For at bruksutbygging skal bli en realitet, må det ofte til en økning i både melkekvote og arealgrunnlag, og strukturutviklinga har gjort seg gjeldende også her. I takt med utbygging og større enheter, så en behov for økt fokus på driftsledelse og økonomistyring hos melkeprodusentene. Det var også stort behov for å samle og systematisere erfaringer fra gjennomførte bruksutbygginger, for å forbedre rådgiving og oppfølging i forbindelse med slike prosesser. Med bakgrunn i dette ble det satt i gang et prosjekt med mål om at melkeproduksjonen i Orkladalføret skal bli "best i landet". Prosjektet skal bidra til at flere velger å se mulighetene og ønsker å satse i næringa, og at de som velger å satse skal lykkes. Mer konkret er målsettinga økt kunnskap om driftsledelse og driftsoptimalisering blant melkeprodusentene, bedre beslutningsgrunnlag for de som vurderer bruksutbygging, og bedre oppfølging i etterkant av bruksutbygging og endringer i driftsopplegg. Dette skal i neste omgang gi melkeproduksjonsbrukene økt driftsresultat og styrka økonomi. Prosjektet har arbeidet på flere områder. Et av tiltakene har vært å gjennomføre ei kartlegging på de gårdene der det har vært gjennomført bruksutbygging; hvordan opplevde gårdbrukerne sjøl utbyggingsprosessen? Problemstilling Prosjektbeskrivelsen til "Best på melk" gir følgende problemstilling i forbindelse med kartlegginga: Gårdbrukernes opplevelse av investeringsprosessen Hvordan opplever gårdbrukerne rådgivingsapparatet i forbindelse med investeringer, før under - etter? Hva lykkes rådgiverne med, og hva bør gjøres bedre eller annerledes? Metode: Samtaler med brukerne på de gårdsbrukene som analyseres. Kartlegge hvordan de opplevde prosessen. - Blir konsekvenser av avtaler og planer synliggjort godt nok for gårdbrukerne? - Hvordan opplever de prosessen i forbindelse med etablering av avtaler og samarbeid, utarbeiding av driftsplaner og økonomistyring? - Hvilken rolle har rådgiverne møte med bonden? Bonden er beslutningstaker, men hvor mye vektlegges rådgiverens råd? Hvordan oppleves rådgiverens rolle i prosessen? - Forventninger i forhold til resultatet? - Tillit til rådgivere / samarbeidspartnere før, underveis og etter prosessen? - Hvordan ønsker brukerne å bli fulgt opp? 3

4 Metode og gjennomføring Det ble gjennomført intervju med bønder på 26 melkebruk i Meldal og Orkdal som har gjort større investeringer i driftsbygninger i løpet av de siste 7-8 årene. Disse er plukket ut blant de som har fått innvilget finansiering hos Innovasjon Norge i denne perioden, og bruk som deltar i «Best på melk» - prosjektet er prioritert. Av de 26 som er intervjuet er det 16 bruk i Meldal og 10 bruk i Orkdal. 19 av disse deltar i prosjektet «Best på melk». Dette utgjør ca. 2/3 av de som har gjennomført bruksutbygginger innen melkeproduksjon de siste 7-8 årene i disse to kommunene. Utvalget omfatter både bruk som har investert i nye frittstående fjøs (9 stk.), bruk som har bygd på eksisterende fjøs (16stk.), og bruk som har foretatt ombygginger på løsdriftsfjøs for å få installert melkerobot (1 stk.). Størrelsen på investeringene varierer fra ca. 2 millioner til ca. 9,5 millioner. Av de 26 som er intervjuet har 23 av dem installert melkerobot. Noen av brukene har nylig investert slik det for deres del har vært vanskelig å si så mye om erfaringer i etterkant av utbyggingen. Som utgangspunkt for intervjuene ble det laget en «Intervjuguide» (se vedlegg 1). I tillegg til intervju fikk deltakerne svare på et vurderingsskjema med 6 spørsmål som skulle vurderes fra 1-5 (se vedlegg 2). Skjemaet ble laget etter at intervjuene var kommet i gang slik at det er 5 av brukene som ikke har svart på dette. At utvalget er gjort blant bruk som har gjennomført utbygginga er viktig å ha med seg når man leser denne rapporten. Hadde vi tatt med noen som ikke har valgt å bygge av ulike grunner som for eksempel manglende finansiering/støtte, negative driftsplaner eller manglende tilgang på leiejord/kvote kunne nok svarene vært annerledes. 4

5 Resultater Generelt inntrykk etter intervjuene Det å ta beslutningen om å investere flere millioner i driftsbygninger er for mange en krevende avgjørelse. De fleste av de som er intervjuet har brukt mye tid på å komme så langt at de kan starte selve planlegginga av bygget. Etter at beslutningen om å bygge er tatt, starter en krevende byggeperiode med lange arbeidsdager hvor både eksisterende produksjon skal ivaretas, og kanskje økes, samtidig som bonden ofte deltar i byggearbeidet. I tillegg er det en rekke avgjørelser som må tas på byggeplassen der hvor bonden er den som til slutt tar de endelige valgene. For enkelte kan tidspresset og ansvaret for et slikt prosjekt være like hardt som det fysiske arbeidet. Mange har bestemt seg før de kontakter rådgivningsapparatet. Når planlegginga av investeringa starter kan være vanskelig å si med sikkerhet. Noen har brukt flere år på å reise rundt, se på fjøs, snakke med andre bønder, være i kontakt med leverandører, slik at de allerede er sikre på at de skal bygge når de kontakter rådgivningsapparatet. Både samtalene med bøndene og svarene på spørreskjemaet viser at bøndene er generelt veldig godt fornøyd med den rådgivninga de får. Bøndene er ingen homogen gruppe. Både når det gjelder rådgivere og hva de legger vekt på i rådgivningen er meningene delte. Det er det også når det gjelder investeringer og produksjon. Bakgrunn for investeringa Som bakgrunn for at de ønsker å investere i driftsbygningene er det en rekke forskjellige årsaker. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker som for eksempel at fjøset begynner å bli nedslitt samtidig som en ønsker å være i næringa i fremtiden. I intervjuet ble brukerne spurt om bakgrunnen for investeringa, hvorfor ble den gjennomført? De fikk ingen alternativer og hadde mulighet til å gi flere svar. 5

6 Det ble også spurt om det hadde vært aktuelt å avvikle melkeproduksjonen. Det var 5 som hadde vurdert å avvikle. I tillegg var det 5 som så for seg at det ville blitt avvikling i løpet av en litt lengre periode dersom de ikke hadde bygd nå. Hva avgjør valget? Mange er allerede fast bestemt på å bygge når de tar den første kontakten med rådgiverapparatet. Av de som er med i undersøkelsen gjelder dette omtrent halvparten. Ofte har disse bestemt seg for å satse/være i yrket eller det kan være at neste generasjon har bestemt seg for å ta over. Det ble på vurderingsarket spurt om hvor viktig driftsplanen var for avgjørelsen om å investere. (1 er lite viktig, 5 er veldig viktig) For noen er driftsplanen svært viktig, men her varierer det veldig. Det er omtrent like mange som svarer 1 og 2 (lite viktig) som de som svarer 4 og 5 (svært viktig). Andelen som synes at driftsplanen er lite viktig samsvarer godt med hvor mange som allerede er fast bestemt på å bygge før det tas kontakt med rådgivningsapparatet. Muligheten for kjøp/leie av kvote og jord ble nevnt av 5 stykker som helt avgjørende for at de tok valget om å bygge. 5 av de som ble intervjuet mente at svaret på tilskuddssøknad/rentestøttesøknad fra Innovasjon Norge var avgjørende for valget om å bygge. For noen var det helt avgjørende at de fikk et tilbud fra leverandører og byggefirma som var akseptabelt. På ett bruk var samarbeid med nabo helt avgjørende for valget om å bygge. 6

7 I tillegg er det mange som fremholder det gode produksjonsmiljøet i de to kommunene. Intervjuene viser at det på flere plasser samarbeides godt, og de som bygger hjelper hverandre underveis. Hvor enkelt er det å planlegge produksjonen? De som har blitt intervjuet deler seg omtrent likt på å øke raskt i produksjon og å ta produksjonsøkningen mer gradvis etter at fjøset står ferdig. Blant de som har hatt en gradvis økning i produksjonen er det også noen som har hatt en del oppstartsproblemer som forklaring på at de ikke har kommet i full produksjon. De som satser på å komme opp i produksjon raskt, har ofte en klar strategi på hvordan de skal komme i full produksjon allerede ved innflytting. Noen leier seg fjøs for å øke dyretallet før innflytting. Det er også noen som har leid seg arbeidskraft i byggeperioden for å ta seg av ekstra fjøsarbeid. Det er seks av de som er intervjuet som oppgir at de har hatt hjelp av rådgivninga for å øke produksjonen fram til innflytting. Ut fra intervjuene virker det som om de fleste bøndene tar hånd om dette selv. Mange føler det er veldig lite tid til rådgiving i byggeperioden, planleggingen bør gjøres unna i forkant. Erfaringer fra byggeperioden Byggeperioden er en arbeidskrevende tid for de fleste. Det blir lite tid til annet enn byggeprosjektet og eksisterende produksjon. Så tøft at det kan gå ut over helsa for noen. Mange mener også at tiden like etter innflytting hvor man håper på litt roligere tider er veldig strevsom. Noen av de som er intervjuet har hatt en veldig lang byggeperiode ofte med stor egeninnsats. Rådgivning på produksjon og økonomi under byggeperioden virker å være lite etterspurt. I stedet blir det mest kontakt med byggmestrene, bygningsplanlegger og eventuell byggeleder. Noen har hatt negative opplevelser i forhold til leverandører. De har erfart at det er viktig med tydelige avtaler. For flere har det vist seg å være lurt å dokumentere avtaler og utført arbeid til en hver tid. De stiller da mye sterkere dersom det skulle oppstå tvister mellom leverandør og gårdbruker. Det er seks av de som er intervjuet som har hatt byggeleder. Tre av dem er veldig positive, to er veldig negative og en er middels fornøyd. De som er misfornøyde synes ikke at byggeleder har vært nok til stede under byggeprosessen. De som er godt fornøyd mener det har frigjort mye tid til eksisterende drift og avlastet dem mye i forhold til alle avgjørelser som må tas underveis i byggeperioden. Det er flere som har samarbeidet og hatt god hjelp av hverandre i byggeprosessen. Ofte samarbeides det om for eksempel riving, montering av innredning og maling. Det kan både være familie, naboer og kollegaer som bidrar. De som dette gjelder har fremhevet dette som veldig positivt og en god hjelp under byggeperioden. 7

8 Rådgivning i forbindelse med samdrift/samarbeidsløsninger Ganske få bruk som har svart her. Det er sju samdrifter hvorav fire er mellom generasjonene på bruket. Bare to samdrifter er mellom likestilte brukere. Hovedinntrykket er at samdriftsavtaler/samarbeidsavtaler er noe som blir «lagt i skuffen». Men blant de som har svart finnes det også eksempel på viktigheten av gode avtaler ved for eksempel eierskifte på brukene. Det synes som om de som har fått laget avtale er fornøyd med den prosessen som har vært. De mener det er brukt tilstrekkelig med tid på utarbeidelsen av avtalen og det er ingen som ser noe som kunne vært gjort annerledes. Rådgivers rolle Brukerne ble bedt om å vurdere rådgivernes fagkompetanse (1 er veldig dårlig, 5 er veldig god) Gjennomsnittet ble 4,1 noe som viser at brukerne er generelt godt fornøyd med kompetansen til rådgiverne. Det at ingen har gitt de 2 laveste vurderingene, tyder på at det er et høyt faglig nivå på hele rådgiverkorpset. Gjennom intervjuene kom det fram at oppfatningen av enkeltrådgivere nok var svært delte. Dette viser at forventninger og meninger blant bøndene er veldig forskjellige. Personkjemi har nok også stor betydning i slike prosesser. Hadde vurderingen gått på enkeltrådgivere kunne vi fått langt større spredning i svarene. 8

9 Vurdering av hvor viktig brukerne synes at lokalkunnskap er hos rådgiverne. (1 er lite viktig, 5 er svært viktig) Et gjennomsnitt på 3,6. Som diagrammet viser er det litt spredning i svarene her. De fleste vil gjerne bruke kjente fjes som kjenner dem i rådgivinga. Flere av disse har også valgt lokale entreprenører på bygget, selv om det kan være andre som er billigere på pris. Noen vektlegger lokalkunnskap lite og ønsker heller å bruke noen som kan se på bruket med nye øyne. Hvor gode er rådgiverne til å synliggjøre konsekvensene av investeringa? (1 er lite flinke, 5 er svært flinke) Gjennomsnitt på 3,9. Ingen har gitt de 2 laveste vurderingene. Det virker som om bøndene er godt fornøyd med rådgivernes evne til og synligjøre de konsekvensene investeringa har. I intervjuet spurte vi også om hvordan rådgivernes fokus på risiko var. Der svarte 9 stykker at fokuset på risiko var lite, 12 mente det var passende mens 4 mente det var stort fokus på risiko. Hovedinntrykket er at fokuset på risiko er knyttet til størrelsen på investeringa. De som har investert minst mener stort sett det har 9

10 vært lite fokus på risiko. Når det gjelder risiko kan dette være både økonomisk risiko og personlig risiko. For eksempel ved sykdom kan noen bruk være sårbare siden de er veldig avhengige av en person. Hvor godt fornøyd er brukerne med rådgivninga de fikk? (1 er lite fornøyd, 5 er veldig fornøyd) Gjennomsnitt på 4,2. Det er 2 stykker som har gitt en treer (middels) på dette spørsmålet. Resten svarer 4 eller 5 noe som må sies å være meget bra. Det tyder på at rådgiverne lykkes med den jobben de gjør og bøndene føler de har god nytte av den rådgivninga de får. Graden av tillit: Intervjuene viser at rådgiverne har god tillit hos brukerne. Hvor fornøyde de er kan variere angående samme rådgiver. Det er tre som oppgir at de har fått svekket tillit til enkelt rådgivere, men ikke til rådgiverne generelt. De fleste oppgir at tilliten i hvert fall ikke har blitt svekket i løpet av investeringsprosessen. Samordna rådgivning Med samordna rådgiving menes at hele spektret av rådgivingsinstanser i landbruket, både offentlige og private, kjenner hverandre og er i stand til å samarbeide til bondens beste. Med det menes også at de er i stand til å henvise bonden videre i rådgivingsapparatet slik at det kan gis en helhetlig rådgiving. Hovedinntrykket er at dette ikke er noe problem, de fleste tok først kontakt med Orkla Landbruk (den kommunale landbruksforvaltninga i Orkdal og Meldal) for å søke Innovasjon Norge, så driftsplanlegger og bygningsplanlegger, bank og anbud. Første kontakten er ofte hos Orkla Landbruk, så kontaktpersonen der har en nøkkelrolle. 10

11 Brukerne ble spurt om hvor gode de synes rådgiverne kjenner hverandre og kan henvise videre? (1 er veldig dårlige, 5 er veldig gode) Gjennomsnittet ble 4,1. Det er 3 som har gitt en score på 3 eller dårligere, og 16 som har svart godt er veldig godt. Mange av brukerne mener at det har vært lite behov for kontakt mellom rådgiverne. De har selv vært mellommenn og synes det er greit. God tilbakemelding på samlokaliseringa på Landbrukssenteret. Det at flere av rådgiverne er samlet på ett hus synes de er veldig positivt. Flere mener det bidrar til at rådgiverne er mer samkjørte og har bedre kjennskap til hverandre. Ville du gjort det samme igjen? De aller fleste ville tatt det samme valget igjen, med noen justeringer. To av de som har bygd på driftsbygningen ville ha bygd frittstående fjøs dersom de hadde fått begynt på nytt. Det dukket opp en del uventede kostnader og løsningene ble ikke optimale. Det er fem stykker som ville ha gjort andre valg, for eksempel bygd større eller mindre, eller er usikre på om de ville ha gjort de samme valgene. Årsaker til dette kan være en krevende byggeperiode med stor egeninnsats, at løsningene som ble valgt ikke ble optimale, og svak økonomi. Flere ville ha bygd større og montert robot tidligere. Det er ingen som angrer på at de valgte robot. 11

12 Oppfølging i etterkant Robot ringene til Tine oppfattes som veldig positivt hos de som deltar. Dette er noe som de aller fleste fremhever som veldig nyttig i forhold til produksjonen. Er også med på å skape en viss konkurranse mellom bøndene noe som de oppfatter som motiverende. I tillegg er det sosialt, og de får utvekslet erfaringer. Flere har deltatt på kurs og møter i regi av «Best på grovfor» og «Best på melk». De fleste mener at det er opp til dem selv å etterspørre rådgivning. Det er ingen som mener at det er for lite tilbud om rådgivning. Der er 10 stykker som får satt opp budsjett/revidert driftsplan. De aller fleste av disse har ca. 400 tonn eller mer i kvote. Gode råd til de som vurderer å bygge i framtida Under intervjuet ba vi de som hadde investert om å komme med råd til de som planlegger å investere. Her er noe av det som ble nevnt. - Se om du kan bruke noen av de bygningene du har. - Bygg nytt. - Bruk tid på byggeprosessen for å spare penger(mye egeninnsats). - Ha fokus på produksjon. Ikke overvurder egeninnsatsen. - Dra rundt. Se på fjøs. Bruk tid på planlegginga. - Bruk byggeleder. - Ta sjansen. - Tenk deg om. Husk det blir mye arbeid utenom fjøset med økende produksjon. - Ikke stol blindt på rådgiverne. - Bruk nok tid på planlegginga. - Vær klar over hvor krevende byggeprosessen er. Det er store motsetninger i de rådene som blir gitt. Det viser at bøndene har veldig ulik oppfatning av hvilke valg som er best, samtidig er nok også utgangspunktene forskjellig når det gjelder eksisterende bygningsmasse, risikovilje og økonomi. 12

13 Oppsummering Meldal og Orkdal er kommuner hvor det har vært mange som har investert i driftsbygninger for melkeproduksjon de siste 7-8 årene. De fleste av disse har installert melkerobot og det er nå over 30 melkeroboter i de to kommunene til sammen. Årsakene til dette er nok flere: Det ble også bygd mange driftsbygninger på 70-tallet og mange av disse har nå vært modne for modernisering. På slutten av 90-tallet kom ordningen med kvotesalg og senere kvoteleie, noe som har gitt de som har ønsket å satse større produksjonsmuligheter. At mange melkeprodusenter har avviklet har også ført til at tilgangen på leiejord og kvote har blitt større. Intervjuene viser at mange fremhever det gode miljøet og samholdet blant bøndene. De er flinke til å hjelpe hverandre og mange av de som har satset samarbeider også utenfor gårdsbruket i for eksempel Bygdeservice. Det har vært noen som har gått foran og satset stort og investert i moderne fjøs. De har vært gode «forbilder» og vist at det er mulig å satse og lykkes. Under intervjuene ble ikke økonomi nevnt som motivasjon for å investere i melkeproduksjonen. Det er heller argument som et sterkt ønske om å være i næringa og det å ha et fjøs som er framtidsrettet som brukerne nevner. Interessen for teknikk og effektive og moderne løsninger virker å være stor blant mange av de som er intervjuet. Det virker som om de er opptatt av å ha en driftsbygning som de mener er rustet for de utfordringer som næringa står ovenfor og samtidig gir de fleksibilitet til å delta i samfunnslivet på linje med andre yrkesutøvere. Brukerne er klar over at det er usikkert om utbygginga vil gi mulighet for økt privatuttak, men er tydelig på at dette er yrket de ønsker å fortsette i framover og investerer for det. Ser en på alderen på de som har investert er det ca. halvparten som ligger i aldersgruppen 35-45år. De fleste av disse har drevet gården en god stund før de tar valget om å investere og vet hvilke konsekvenser en stor investering medfører. I intervjuet oppgir de fleste at de investerer for sin egen del og ikke med tanke på neste generasjon. De har funnet ut at dette er det yrket de ønsker å være i resten av yrkeslivet. Blant gruppen som er eldre enn 45 år når de investerer er det fire av sju bruk hvor der er klart at neste generasjon ønsker å overta. I gruppen som er yngre enn 35 år er det på alle bruk snakk om at det nylig er gjennomført generasjonsskifter. Rådgivernes rolle og betydning for at så mange satser? Samlingen av privat og offentlige rådgivere på Landbrukssenteret Midt er noe som brukerne fremhever som positivt. Det kan virke som om det er skapt et godt fagmiljø med rådgivere som bøndene oppfatter som positive og imøtekommende. Under intervjuene har det også kommet fram at de som har investert er generelt godt fornøyd med den rådgivinga som tilbys. På vurderingsskjemaet får rådgivinga en gjennomsnittsscore på 4,2 av 5 mulige på spørsmål om hvor godt fornøyd bøndene er med rådgiverne. Det må sies å være en veldig god score. Noen av de som er 13

14 intervjuet er misfornøyd med enkeltrådgivere, men samlet sett er det gode tilbakemeldinger på den rådgivinga som gis. Spesielt trekker mange fram den hjelpa og den positive innstillingen de har blitt møtt med hos Orkla Landbruk som for mange er første kontakt med rådgiverne. Flere fremhever også de lokale sparebankene som viktige samarbeidspartnere. At bankene har folk som kjenner næringa og vet hvilke utfordringer bøndene har er viktig når det skal gjennomføres store investeringer. Det virker som om bankene har stor tro på næringa og er villige til å støtte de som ønsker å satse på bruksutbygginger. Er resultatet i henhold til de forventninger som brukerne har? Brukerne ble spurt om de ville gjort det samme valget igjen? Der var det ingen som svarte at de ikke ville satset i næringa om de skulle valgt igjen. De fremhever spesielt at det har blitt lettere å delta på fritidsaktiviteter, spesielt på kveldstid. Samtidig blir det ofte nevnt at selv om fjøsarbeidet har blitt mer fleksibelt har ikke den totale arbeidsmengden blitt mindre. Med en stor økning i produksjonen blir det mer arbeid utenom fjøset. Det blir spesielt pekt på at jordarbeidet øker veldig med økende produksjon. Dette er det viktig for rådgivinga å få frem samtidig som man ikke skremmer bøndene bort fra å satse. Når det gjelder økonomi er det delte meninger, noen synes at økonomien har blitt bedre enn forventet, mens andre gjerne skulle sett at den hadde vært bedre. Tillit til rådgivere/samarbeidspartnere før, underveis og etter prosessen? Svaret i intervjuet på dette var at de aller fleste hadde god tillit til rådgiverne både før, underveis og etter byggeprosessen. De fleste mente at «tilliten har i hvert fall ikke blitt mindre». Tre stykker svarte at de hadde mindre tillit nå enn før. Dette på grunn av opplevelser med enkeltrådgivere. Det var også tre stykker som var veldig fornøyd og oppga at de nå hadde mer tillit enn før prosessen startet. Flere gir uttrykk for at rådgivningsapparatet overlapper hverandre for mye. Det er for mange som driver med det samme. De mener at kostnaden for brukerne blir for stor. Noen mener at kompetansen bør spisses, at godt utdanna folk med smale arbeidsfelt er viktig for eksempel når det gjelder produksjonsdelen av drifta. Hvor flinke er rådgiverne til å synliggjøre konsekvensene av planer og avtaler? Det virker som om rådgiverne treffer bra med å synliggjøre konsekvensene av investeringa. Når det gjelder avtaler for de som er i samdrift er de som er intervjuet godt fornøyd både med prosessen rundt avtalen og selve avtalen. Som nevnt tidligere er det stor uenighet om hvor viktig driftsplanen var for at de valgte å gjennomføre prosjektet. Størrelsen på investeringa har nok noe å si for hvor mye vekt de legger på driftsplanen, det har nok også viljen til å ta økonomisk risiko hos hver enkelt gårdbruker. Her må vi også huske at ingen av de som er intervjuet har fått avslag på finansiering og driftsplan. Hvor mye vektlegger bonden rådgivernes råd? I intervjuet ble det spurt om hvor mye gårdbrukerne vektla rådgivernes råd. Det var veldig stor spredning i svarene. Det var noen som mente at de rådene de fikk var helt avgjørende for investeringsprosjektet. Dersom noen av rådgiverne hadde vært skeptiske til prosjektet ville det for 14

15 deres del ikke blitt realisert. Det at rådgiverne også scorer godt på vurderinga om hvor god fagkompetanse de har tyder på at mange mener at rådene kan være nyttige. Noen mener at de planla det meste selv. Det ser ut til at dette samsvarer ganske godt med de som har vært fast bestemt på å bygge når de startet planleggingen. For andre var rådgiverne viktige diskusjonspartnere for å komme fram til gode løsninger. Hvordan ønsker brukerne å bli fulgt opp? Det at bøndene er så ulike skaper utfordringer for rådgiver. Melkeproduksjon er veldig allsidig og setter krav til at vidt spekter av kompetanse og gårdbrukerne kan ha områder de behersker og interesserer seg mer for, og har mer utdanning i enn andre, som for eksempel økonomi, agronomi, driftsledelse og mekanikk/teknikk. Derfor er det viktig at rådgiverne er flinke til å individualisere rådgivingen. Mens noen har planene klare og ønsker mest å få hjelp til å få formalitetene på plass i byggeprosessen, er andre mer usikre og trenger hjelp til å se hvilke muligheter de har. Noen mener at de har veldig god nytte av å få satt opp budsjett/driftsplaner siden produksjonsomfanget har blitt mye større og omfattende. Andre synes at regnskapet gir dem god nok oversikt over økonomien på gården. Mange av de som er intervjuet fremhever robot-ringen til Tine. De ser behovet for å ha fokus på å optimalisere produksjonen og utnytte de investeringene de har gjort. Det virker som om det er skapt et produksjonsmiljø hvor det er «lov å være god» og der hvor det læres av hverandre. Flere av de som er intervjuet har vært opptatt av at det er en del overlapping blant rådgiverne. Det tilbys for eksempel driftsplaner både hos Tine, Landbruksrådgivningen og regnskapskontorene og bygningsrådgivning hos Landbruksrådgivningen og Tine. Kostnaden med dette er noe som bekymrer bøndene som betaler rådgiverne. Dette er vel et tema som har opptatt næringa i lengre tid og som fortsatt blir diskutert i organisasjonene. Samtidig ser vi i intervjuene at det er noen bønder som er misfornøyd med enkeltrådgivere og som derfor skifter rådgivingsinstanser, og dermed har nytte av at det er flere tilbydere. Det som flere er inne på i intervjuene er at produksjonen har blitt større, mer omfattende og kanskje mindre oversiktlig i forbindelse med bruksutbygginga. Gjeldsnivået har blitt større for de aller fleste og kravet til å utnytte brukets potensiale øker. I andre næringer er det ofte bedrifter som setter seg klare mål, har strategier for å nå målene og gjennomføringskraft i forhold til strategiene som lykkes best. De fleste av gårdsbrukene i undersøkelsen har vokst til å bli «bedrifter» med flere millioner i omsetning. Er det grunn til å tro at det også for større gårdsbruk stilles de samme krav for å lykkes? Forskjellen er vel at det på gårdsbrukene ofte er brukeren som står alene i disse prosessene. Kanskje er det her rådgivinga kan bidra for at de som satser i næringa kan lykkes enda bedre. 15

16 Vedlegg 1 STIKKORD TIL KARTLEGGINGSSAMTALE: BONDENS OPPLEVELSE AV INVESTERINGSPROSESSEN Prosjektet Best på melk 2013 / 2014 DEFINISJON AV RÅDGIVERAPPARATET i denne undersøkelsen: - Orkla Landbruk (landbrukskontoret) - Driftsplanlegger - Regnskapsfører - Produsentrådgivere i TINE, Nortura osv. - Veterinær - Bygningsplanlegger, evt. byggeleder - Banken - Innovasjon Norge - Takstmann / eierskifterådgiver Innledning / innledningsspørsmål 1. Avklare investeringa og prosessen det er snakk om 2. Definere "rådgivingsapparatet" (se over) Bakgrunn for investeringa 1. Hva var bakgrunn for investeringa, hvorfor ble den gjennomført? 2. Ble det vurderte andre alternativer enn utbygging, for eksempel avvikling/omlegging? 3. Var hele familien involvert i beslutningsprosessen? 4. Ble planene diskutert med andre bønder, venner, etc.? Gårdsbesøk hos andre? Planleggingsfasen 1. Hvem var den første i rådgiverapparatet dere snakka med om investeringsplanene? 2. Hvorfor? Tilfeldighet eller planlagt? 3. Hvilke andre rådgivere ble involvert? (trenger ikke navn, men instans) 4. Kjente du rådgiverne fra før? 5. Ble det laget flere utkast til tegninger, kostnadsoverslag og driftsplan? 6. Ble produksjonsvolum og kostnadsoverslag endret i løpet av planlegginga? 7. Hvilken plan ble lagt for volumøkning og produksjon, og hvilken rådgivning ble brukt? 8. Var det enkelt å "finne veien videre" fra den første kontakten ble tatt og til bygginga starta? 9. Kommuniserte rådgivingsapparatet godt seg i mellom? 10. Hva avgjorde at du gikk videre og gjennomførte planene? 11. Når i prosessen ble denne avgjørelsen tatt? 12. I hvor stor grad ble valgene som ble tatt påvirket av leverandører/selgere? 16

17 Byggeperioden 1. Leide du inn ekstern byggeleder? 2. Hvis ja: Svarte byggeleder til forventningene? Hva kunne vært gjort annerledes? 3. Hvis nei: Hvordan opplevde du å ha ansvaret sjøl? Ville du gjort det igjen? 4. Fikk du nok oppfølging fra TINE, regnskapsfører, driftsplanlegger, bank og landbrukskontor underveis i byggeperioden? 5. Fikk du nok oppfølging til å drifte eksisterende produksjon i byggeperioden? 6. Hva kunne vært gjort annerledes fra rådgivingsapparatet sin side i byggeperioden? 7. Holdt kostnadsoverslaget? Hvis ikke, hva var årsaken? Oppfølging i etterkant 1. Hvilken oppfølging har du hatt i etterkant av utbygginga? Produksjon, økonomi, driftsledelse, finans 2. Har du hatt nytte av oppfølginga du har fått? Hva har vært mest nyttig? Hva har vært minst nyttig? 3. Har du måtte etterspørre oppfølging? 4. Savner du oppfølging på noe? Hva? 5. Har det vært for mye fokus på, og tilbud om oppfølging? 6. Vil revidering av driftsplaner/budsjett bli et aktuelt styringsverktøy i den videre drifta? Rådgivers rolle 1. Hvilken rolle og betydning hadde de ulike rådgiverne er det noe spesielt du vil trekke fram? 2. Var det kompetanse som mangla? 3. Opplevde du at rådgiverne du benytta har god kompetanse på sine fagfelt? 4. Opplevde du at rådgiverne kjenner til hverandre og kan videreformidle til riktig instans? 5. Opplevde du "sprik" i rådgivinga / motstridende råd? 6. Hadde rådgiverne god kjennskap til deg og din gård på forhånd? 7. I hvor stor grad satte rådgiverne seg inn i din og din families utgangspunkt og situasjon? 8. Turte rådgiverne å være ærlige og gi råd i det som opplevdes som vanskelige spørsmål? 9. Hvor mye vektla du rådene som ble gitt var de avgjørende for valgene du tok? 10. Følte du at du hadde godt nok beslutningsgrunnlag da du tok valget om å starte bygginga (driftsplan, plan for produksjonsøkning, finansieringsplan, tegninger og kostnadsoverslag)? 11. Ble konsekvensene av investeringa synliggjort godt nok på forhånd? Hvorfor / hvorfor ikke? 12. Hvor mye betydde driftsplanen og utviklinga som den viste for valget som ble tatt? 13. Hvilket fokus hadde rådgiverne på risikoen ved investeringa; passe, for lite eller for mye? 14. Hvordan var/er din tillit til rådgiverapparatet før, underveis og etter utbygginga? Ville du gjort det samme igjen? 1. Ville du/dere tatt samme beslutning igjen? 2. Hvorfor / hvorfor ikke? 3. Ble forventningene innfridd? Arbeidshverdag, økonomi, ferie / fritid, andre forventninger 4. Hva er din viktigste erfaring som du vil dele med andre som vurdere å bygge? 17

18 Samarbeid og avtaler (tillegg til de som driver samdrift / samarbeidsløsninger) 1. Hva slags samarbeid driver dere (samdrift eller anna samarbeid)? 2. I hvilken grad hadde dere et samarbeid på forhånd? 3. Hvilke rådgivere var involvert (trenger ikke navn, men instans)? 4. Hvordan opplevde dere prosessen rundt utarbeidelse av avtaler og etablering av samarbeid? 5. Ble det brukt nok tid på samarbeidsavtalene? Hvorfor / hvorfor ikke? 6. Hva kunne vært gjort annerledes? 7. Ble de praktiske konsekvensene av avtalene godt synliggjort? 8. Ble forventningene til samarbeidet innfridd? 18

19 Vedlegg 2 Vurdering av rådgiverne. Vurder fra 1-5 hvor 1 er dårligst og 5 er best. Sett ring rundt svaret. 1. Hvor god synes du/dere at fagkompetansen til rådgiverne var? Hvor godt synes du/dere at rådgiverne kjenner hverandre og kan henvise videre? Hvor flinke synes du/dere rådgiverne var til å synliggjøre konsekvensene av investeringa? Hvor viktig var driftsplanen for valget om å investere? 1 er lite viktig 5 er veldig viktig Hvor viktig synes du/dere lokalkunnskap er hos rådgiverne? 1 er lite viktig 5 er veldig viktig Hvor godt fornøyd er du med den rådgivinga du fikk?