Dokumenterer vi oss i hjel eller er miljøkravene samfunnsny5ge?

Transkript

1 Dokumenterer vi oss i hjel eller er miljøkravene samfunnsny5ge? Kris%n Holthe (Mul%consult) Ser%fiseringssjef NGBC og koordinator for Miljøhandlingsplanen for betong Bilder gjengib med %llatelse fra NGBC

2 Trender i :da ETTERSPØRSELEN eber miljøklassifiserte bygg og energieffek%ve bygninger er stadig økende Gir RINGVIRKNINGER for og påtrykk eber miljødokumentasjon og miljøvurderinger Bilde:Putsj.no Gir det ønsket effekt på samfunnsnybe? 2

3 Innhold Miljøkrav og samfunnsny=e - Krav som regulerer vik%ge kvaliteter i bygg BREEAM- NOR - Miljøklassifisering av bygg seber tydelige og målbare kriterier Miljøhandlingsplanen for betong - Betongbransjen jobber systema%sk for å møte miljøkrav og dokumentere miljøegenskaper for egne produkter og prosesser 3

4 Myndighetenes intensjoner Regjering vil at norske bygg skal holde høy kvalitet.. - Arkitektur og byggeskikk - Trygghet og klima%lpasning - UU - Energi - Materialbruk og miljøpåvirkning - Inneklima - Byggeavfall og miljøsanering - Den totale miljøbelastningen - Økonomiske og administra%ve konsekvenser. og at kvaliteten er rik:g seb i lys av en langsik%g utvikling av bygningsmassen, inkl. avveinger mellom kvalitetskrav og kostnader..

5 Bærekraftige bygninger Bygninger som fungerer for sib formål gjennom hele sin leve%d (sosialt og teknisk) Bygninger som sikrer lavest mulig ressursforbruk gjennom hele sin leve%d (miljø og økonomi) Figur: Masteroppgave Heidi S:en, Mul:consult

6 This is particularly true of firms that are dedicating their work to be green, meaning 60% or more of their work is green, with 28% of firms reporting engagement in green at these levels in 2012, up from only 13% in Looking forward, more firms (51%) expect to be dedicated to green. VARIATIONS BY LOCATION In the nine countries with a statistically significant number of respondents for analysis the United States (US), Australia, Germany, Norway, United Kingdom (UK), Singapore, South Africa, the United Arab Emirates (UAE) and Brazil growth is expected across the board, with firms in countries reporting the lowest current levels today more than doubling their activity by The growth around the world suggests that the green building market is not isolated to one particular region, economic condition or culture. 13% 33% 11% 13% % 21% 6% 19% % 10% 2% 17% 2015 I_Market_Global Percentage of Firms With More Than 60% of Work Green (2012 and Expected for 2015) Source: McGraw-Hill Construction, % 40% 28% % 47% 45% 49% 23% 17% 36% 89% 64% 48% 74% 16% 52% 24% 50% US UK Germany UAE Brazil Australia Norway Singapore South Africa McGraw-Hill Construction 5 SmartMarket Report I_More60% Kilde: McGraw- Hill Construc%on (2013) World Green Building Trends. Business Benefits Driving New and Retrofit Market Opportuni=es in Over 60 Countries

7

8 Både offentlige og private krav definerer miljøkvaliteter i bygg Regulatoriske krav (eksempler) Hva Plan- og bygningsloven med forskri_er og veiledninger (TEK 10) Energilovgivningen (forskri_ om energimerke) Miljølovgivningen Ansvar (eksempler) Kommunal og moderniseringsdepartementet, DIBK Olje- energidepartementet Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet Bransjekrav (eksempler) Hva Miljømerker, miljødeklarasjon (EPD), miljøstyringssystem/bransjekrav Miljøklassifisering av bygg (BREEAM) Ansvar (eksempler) Svanemerket, EPD- Norge, ISO, Miljøfyrtårn NGBC 8

9 Miljøkvaliteter i bygg, forts. Spesifikke MILJØKRAV for materialer, varer og produkter og hele bygg og anlegg nedfelt i miljøoppfølgingsplaner og program BREEAM- NOR seber premissene. Verktøy som og SimaPro/Gabi (LCA- beregningsverktøy) brukes FutureBuilt, Fram%dens byer seber miljømål, inkludert reduserte klimagassutslipp FoU- arbeid flyber kunnskapsfronten nasjonalt og internasjonalt Stadig økende behov for mer representa%ve og godt dokumenterte MILJØDATA. Miljø som konkurransefortrinn klimagassregnskap.no 9

10 Dokumenterer vi oss i hjel? 10

11 Etablert i september 2010 Misjon: øke bærekraften i norske bygg

12

13 BREEAM- NOR BREEAM NOR er en metode for klassifisering av bærekra_ige bygg NGBC har 215 medlemmer fra hele verdikjeden Bygg & Eiendom Mer enn 130 BREEAM- NOR registrerte bygg Stor forankring i næringen Kilde:

14 Fra BREEAM Interna:onal :l BREEAM- NOR En hel bransje har stå= bak utviklingen av BREEAM NOR: Utviklet BREEAM- NOR med en dugnadsinnsats verdt NOK, fra 120 frivillige bidragsytere. - Arbeidsgrupper - Strategisk rådgivningsgruppe (SRG) - Styre.deBe har vært avgjørende for implementering og bruk Versjon 2 av BREEAM- NOR er under planlegging innspill %l endringer og erfaringer fra bruk er VIKTIG! 14

15 Norske lover og regler i BREEAM- NOR Pass Good Number of buildings Very Good Regulatory minimum Excellent Outstanding BREEAM Minimal Aspirational Environmental Standards Ytelsesnivåene må overs%ge krav nedfelt i lov eller forskri_, og oppmuntre %l innovasjon

16 Norske lover og regler i BREEAM- NOR. Eksempler på minimumskrav Emne Krav Hva Hvorfor Mat 1 5 Sjekkliste A20 Produktkontrolloven 3a, Subs%tusjonsplikten og TEK Hea 10 2 Ingen misnøye ut over regler i nasjonale krav Tra 3 Samsvarsnotater garderober og skap Universell uoorming TEK10 Fravær av vers%ngstoffer (sjekkliste A20) Sikre god design av inneklima Universell uoorming av garderobefasiliteter LE 2 2 TEK Forurensning i grunn Pol 5 1 TEK Flomrisiko Man 3 Sjekkliste A15 Avfallsforskri_en Avfallshåndtering på byggeplass 16

17 Bilde:Putsj.no Formålet med BREEAM Sikre at beste miljøpraksis blir innarbeidet Uoordre markedet %l innova%ve løsninger, ut over regulatoriske krav Bevisstgjøring alle aktører alle ledd Dokumentasjon Design & prosesser Ønskede resultater Redusere miljøpåvirkninger fra bygg Gjenkjenne byggs miljøstandard troverdighet S%mulere %l eberspørsel eber bærekra_ige bygg 17

18 Intervjuet/Anne Bruun-Olsen/ DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS. -Breeam-Nor gir trygghet Leietakerrådgiver med hjerte for miljø Hvor i Oslo er leiemarkedet mest vibrerende for tiden? Hvorfor? Det er stor etterspørsel og aktivitet i Oslo sentrum. Mange leietakere ønsker kvalitetsbygg med nærhet til god offentlig kommunikasjon og pulserende liv. For kompetansebedrifter er det viktig å være lett tilgjengelig og ha en sentral og attraktiv beliggenhet for å tiltrekke seg de beste hodene. I hvilke områder får du mest for pengene? I kontorområder som for eksempel Lysaker, Fornebu, Nydalen, Tøyen, Helsfyr og Økern. Her er ledigheten høyere, og leieprisene lavere enn for tilsvarende bygg i for eksempel sentrum og på Skøyen. I vurderingen av alternativer er det viktigere å se på arealeffektiviteten i lokalene enn på leieprisen isolert. Et arealeffektivt bygg med høy leiepris per kvm gir ofte bedre totaløkonomi enn et mindre arealeffektivt bygg med lav leiepris pr kvm. Hva slags lokaler er lettest å få tak i nå? Og hvilke lokaler er det vanskeligst å få leid ut? Det er størst etterspørsel etter fleksible, effektive kvalitetsbygg nært kollektivknutepunkt, med godt inneklima, og gode fellesfasiliteter som kantine, dusj, garderobe og sykkelparkering. Profilløse bygg med dårlig inneklima, usentral beliggenhet og umoderne kvaliteter er vanskeligst å få leid ut. Hva er den største fallgruven leietakere kan falle i? Å ikke bruke erfarne og objektive leietakerrådgivere når de skal velge nye kontorlokaler, eller reforhandle leiekontrakten. For å sikre et godt sluttresultat krever det at man ivaretar viktige fagområder som markedskunnskap og kunnskap om tekniske og bygningsmessige kvaliteter som miljø, kontorutforming, identitet, arkitektur, forhandlingskompetanse og juss. Hva bør leietakere være opptatt av? De bør være opptatt av hvordan de oppnår verdiskapende kontorlokaler som understøtter strategi og ønsket profil. En leietakertilpasset leiekontrakt er også viktig. Hvor fleksibel er utleierne når det gjelder å møte leietakers behov? De fleste profesjonelle gårdeierne strekker seg langt for å møte leietakers behov i forhold til ønsket kvalitetsnivå. Men det er stor forskjell på hvordan de klarer å tilfredsstille leietakers behov for fleksibilitet, samt smidighet i leiekontraktsforhandlingene. Er det mange større lokaler på markedet? Totalt sett er det mange større lokaler tilgjengelig, både i eksisterende bygg og som nybyggsmuligheter. Men i sentrum er det mer begrenset utvalg. Energimerking av bygg er påbudt, hvilke krav bør leietaker stille til utleier på miljøsertifisering? Det er viktig at leietaker skaffer seg kunnskap om miljø. Slik kan det gjøres en god kost-nytte-vurdering i forhold til miljøoppgraderinger, og bedriften vil kjenne til konsekvensene og nytteverdien av miljøkravene de stiller til utleier. For nybygg bør leietakerne stille krav om minimum energiklasse B-bygg og Breeam- Nor Very Good. Innføring av Breeam- Nor gir en god trygghet for leietakerne hvor miljøbegrepet dekker mye mer enn bare energikrav. Hva bør leietaker forvente av en næringsmegler i jakten på nye lokaler? At megleren har kunnskap om alternativer, kvaliteter og utforming av en tilpasset kravspesifikasjon. Megleren bør forstå dynamikken og samhandlingsmønsteret i organisasjonen, den førende strategien og ønsket profil. Leietaker bør føle seg trygg på at deres behov blir ivaretatt slik at man oppnår lokaler som understøtter dagens og fremtidige behov for utvikling og verdiskapning. Hva er det første du ville gjort hvis ditt firma skulle ut på leiemarkedet? Vi flytter inn i nye lokaler i mai og gjennomførte samme prosessen med oss selv som vi gjør med kundene våre. Vi sørget for å starte tidlig nok, gjorde en nøye behovsanalyse av mål, rammer, kvalitetsnivå og ønsker for de nye lokaler. Så evaluerte vi alternativer og tilbud opp mot disse, og sørget for en leietakertilpasset og kommersiellt god leiekontrakt. Hva er ditt favorittområde? Vi har selv valgt Vika, men det er noe inspirerende og spennende med alle etablerte kontorområder. Nydalen har en fin kombinasjon av puls, varierte leietakere og grønne omgivelser som fasinerer meg. Tjuvholmen og Fornebu har fine uteområder og god arkitektur, Skøyen en fin miks av kontor, butikker og bolig, Tøyen er det nye Grünerløkka og Bjørvika ligger på byens kollektivknutepunkt. Hvilket leietakeroppdrag er du mest fornøyd med? Oppdraget for Statoil på Fornebu med etablering av leiekontrakt på kvm er det største og mest krevende prosjektet jeg har jobbet med, og samtidig et av prosjektene jeg har vært mest fornøyd med sluttresultatet. ANNE BRUUN-OLSEN, ADMINISTRERENDE DI- REKTØR/PARTNER I DTZ REALKAPITAL EIENDOMS- MEGLING AS. Har jobbet 16 år med eiendom og strategisk rådgivning for leietakere i DTZ Realkapital 10 år i ulike lederstillinger i DnB Finans. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, spesialisering innen finans og strategisk planlegging. Har flere styreverv. Bor på Voksen-Holmenkollen i Oslo Innføring av BREEAM- NOR gir en god trygghet for leietakerne hvor miljøbegrepet dekker mye mer enn bare energikrav

19

20 Kilde: Bygg.no

21 «Systema:sk miljøarbeid gir gevinster for mur og betong» I forkant av lanseringen var det i regi av de deltakende organisasjoner utarbeidet en plan over hvilke miljøtema det skulle jobbes med

22 Miljøhandlingsplan for mur- og betongbransjen Finansierer arbeidet og medlem i styringsgruppen Sekretariat og medlem i styringsgruppen Medlem i styringsgruppen

23 Miljøhandlingsplan for mur- og betongbransjen MÅL: Resultatene fra arbeidet skal gi bedri_ene i betongbransjen en høy bevissthet rundt produktenes miljøegenskaper, og bidra %l bedre miljøvalg i bygg og anlegg. TEMA: Enighet om vik%ge satsningsområder Miljødokumentasjon, Termisk masse, Gjenvinning HVORDAN: Bygge videre på eksisterende kunnskap, bidra %l ny, implementere. Synliggjøre og formidle ak:viteter som pågår Foto: byggutengrenser.no / Trond Opstad 23

24 De prioriterte områdene 24

25 SYNERGIER IMPLEMENTERING - I POSISJON FOR VIDERE ARBEID Klimagassutslipp fra betong i et LCA- perspek:v - Systema%sk arbeid med miljødokumentasjon (EPD) for å fremme representa%v og spesifikk data. - CO 2 - opptak i betong - UtnyBelse av termisk masse for å bidra %l redusert energiforbruk, og derav klimagassutslipp Fabekos miljøstandard og veileder for betongproduksjon T- BOX og økt kunnskap om termisk masse i bygg NHP3 innspill og engasjement Samarbeid med COIN (flere FoU- tema) 25

26 Miljøkrav samfunnsny5ge? En tanke.. Hvordan ønsker vi at kommende generasjoner skal vurdere den innsatsen vi har lagt ned i dag? Gjorde vi så godt vi kunne? Mine betraktninger Ta i bruk kunnskap og op:maliser innenfor de rammene man har! Verktøy og metoder som BREEAM- NOR seber krav utover minimumskravene i byggereglene det er en driver for innovasjon Representa%v og spesifikk miljødokumentasjon eber omforente internasjonale standarder (EPD, LCA) gjør det mulig å vise miljøegenskaper og ta miljørik:ge valg basert på disse Bransjen :lpasser seg krav og har et ønske om å bidra %l å utvikle de videre Det må fortsab drives kunnskapsutvikling (FoU) for å vite om nivået på miljøkrav gir ønsket effekt! 26

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Foto: Kris%n Holthe, Mul%consult