Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar 2014 1"

Kai Borge
8 år siden
Visninger:

1 Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø Kursdagene januar

2 Undertema: a) utnyttelse av termisk masse b) bruk av lavkarbonbetong Kursdagene januar

3 Mur- eller betong - eller begge deler? Det meste av de eksemplene jeg løfter fram i dette innlegget er hentet fra betong - men de fleste egenskaper gjelder også for løsninger i mur 3

4 Betongbransjen arbeider i dag på flere områder: sementproduksjon: nye tilsetninger, bruk av flyveaske og slagg, alternativt brensel og CO2-fangst gir lavere klimagassutslipp betongproduksjon: mer effektive resepter og tilsetning av bl.a. flyveaske gir lavere klinkerandel og lavere klimagassutslipp termisk masse: utnyttelse av betongens varmelagringsevne gir redusert energiforbruk i bygninger karbonatisering: betongen tar opp CO2 fra luften og lagrer denne i det sementbaserte bindemiddelet i hele materialets levetid avfall: det legges til rette for at nedknust betong gjenbrukes som tilslagsmateriale i BA-bransjen og at restbetong fra fabrikkene benyttes til andre formål som for eksempel jordforbedring 4

bl.a. flyveaske gir lavere klinkerandel og lavere klimagassutslipp termisk masse: utnyttelse av betongens varmelagringsevne gir redusert energiforbruk i bygninger

5 5

6 FABEKO: «Vi fikk lyst til å bevege oss på en ny måte. Bevege våre holdninger. Bevege våre medlemmer til å tenke mer på miljøet. Definere hva som er problemområder og hvilke tiltak som kan settes inn for å avhjelpe problemene» 6

7 Vi velger oss EPD Ulike betong-epder registrert og EPD-generator er i bruk for prosjekttilpassing av dokumentasjon 7

8 Vi velger oss BREEAM NOR Eksempel hentet fra Webers BREEAM NOR-sider 8

9 Hva er termisk masse? - Økt komfort - Lavere energibehov 9

10 Termisk masse -ikke noe nytt 10

11 11

12 Termisk masse- prinsipp 12

13 Byggematerialers termisk masse Mineralull leder og binder varmen dårlig, derfor lagrer ikke materialet varme Stål har god termisk kapasitet men også gode varmeledende egenskaper - men leder varme for fort Tre har også relativt god termisk kapasitet men leder varme dårlig - responderer for sakte Betong (og mur) har god termisk kapasitet og gjennomsnittlig varmeledningsevne - denne kombinasjonen har de beste egenskapene for å utnytte termisk kapasitet 13

god termisk kapasitet men leder varme dårlig - responderer for sakte Betong (og mur) har god termisk kapasitet og

14 Termisk masse- prinsipp kontorbygg 14

15 Termisk masse kan bidra til at Interne nyttelaster nyttiggjøres mer effektivt Man sparer 5-15% av oppvarmingsenergi Innetemperaturer utjevnes og temperaturtopper reduseres med 3-6 grader Behovet for tilførsel av kjøleenergi reduseres med 20-50% (eller helt) Ventilasjon nattetid fjerner behovet for kjøling om natten Investeringskostnader for tekniske installasjoner reduseres og: Lavtemperaturteknikker (for eksempel jordvarme) kan utnyttes effektivt Energiforbruk kan legges til andre tider på døgnet enn forbrukstoppene Lavere energiforbruk reduserer bygningens CO2-utslipp i bruksfasen 15

behovet for kjøling om natten Investeringskostnader for tekniske installasjoner reduseres og: Lavtemperaturteknikker (for eksempel jordvarme) kan

16 Eksempel: Nytt HQ for Sparebank1 SMN Modell med installasjonsgulv 16

17 Termisk masse Les mer her: Les mer her: 17

18 Hva er lavkarbonbetong? 18

19 Hva er lavkarbonbetong? Begrepet «Lavkarbonbetong» blir nå nærmere definert gjennom et felles norsk klassifiseringssystem. Dette forventes å foreligge i løpet av våren Arbeidet skjer i regi av Norsk Betongforening- tilknyttet Tekna samt et eget kurs på Kursdagene 8-9. januar

20 Begreper og produkter «Lavkarbonsement» fra Norcem «Miljøsement» fra Cemex «Lavkarbonbetong» fra NorBetong «Miljøbetong» fra Unicon 20

21 Begreper og produkter 21

22 «Lavkarbonbetong»- prinsipper Bindemiddel: Lav energibruk i klinkerproduksjon Bruk av alternativ energikilder i klinkerproduksjon Bruk av alternative bindemidler i sement/betong Dokumentasjon ved hjelp av spesifikk epd Betong: Høy tilslagskvalitet med lavt vannbehov gir lavt sementbehov Miljøeffektive betongsammensetninger Kort transport til byggeplass Dokumentasjon ved hjelp av spesifikk epd 22

23 Eksempel hentet fra NorBetongs hjemmesider 1) Bransjereferansen i tabellen er fra klimagassregnskap.no og er beregnet ut fra europeiske verdier for betong. Omregning fra kubikkmeter til tonn er gjort med densitet på 2400 kg/m 3. 23

24 Ny betong Les mer om den nye betongen her: 24

25 Alle kan bidra til riktige miljøvalg ved blant annet å: etterspørre bruk av betong med lave klimagassutslipp som lavkarbon- eller miljøbetong etterspørre dokumentasjon i form av EPD for alle produkter ta hensyn til miljøbelastninger fra transport fra fabrikk til byggeplass beregne reelle levetider og ta hensyn til miljøbelastninger fra planlagt vedlikehold ta hensyn til energisparing i bygg ved utnyttelse av termisk masse ta beslutninger basert på levetidsberegninger (vugge til grav) 25

26 Hvilke effekter vil bli mer synlige i tiden som kommer? - Effekt av levetid og vedlikeholdsbehov - Effekt av transport av produkter 26

27 Karbonfangst og lagring 27

28 Karbonbinding i livssykel 28

29 29

30 ... takk for meg! kontakt oss gjerne via 30

Like dokumenter

DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no

DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no DEN NYE BETONGEN Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no Teksten er bygget på en artikkel i mur+betong utgave 2/2013 September 2013 For å kunne velge og