Fjellnamnet Børra. Av Finn Myrvang
|
|
- Linda Corneliussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fjellnamnet Børra. Av Finn Myrvang Børra ved Svolvær er på sitt mest karakteristiske sedd frå Helle. Frå aust er ho meir ei sâlforma høgd, frå Børrvågen trekanta og spiss. Foto Sigmund Sundsbø. Fjell og fjellformasjonar er viktige identitetsmerke, enten vi legg merke til det eller ei. Ikkje minst interessante er fjellnamn som for lenge sidan gjekk over til (også) å bli gard og grendenamn, som Ramberg i Bø og i Flakstad, Innbjørg og Utbjørg i Hadsel så vel som Tinden og Hornet i Øksnes, Middagsfjellet, Gavlen og Stave på Anda, jamfør Stavan. Men i slike høve kan presset frå det nylaga sekundære grendenamnet bli så stort at vi til sist får nye fjellnamn av typen Tindstinden (Øksnes) og Åseåsen (Andøy). Men vel så ofte skjer at den lokaliteten som gav garden eller grenda namn, med tida misser sitt opphavlege namn og blir omdøpt eller nedgradert: Eitt døme på det er Klubben mellom Steinsvika og Steine i Bø, eit par andre er Sjøhusaksla på Nøss og Kollen på Skjolda (dei to siste døma frå Andøya). Enkelte fjellnamn har fått ein særleg nimbus og status, veit vi: Torghatten er eit godt døme, Vågakallen eit anna, Møysalen på grensa mellom Sortland og Hadsel eit tredje, osv. Den slags identitetsskapande landemerke er viktige både i våre folkeminne og i folkeleg poesi, dei blir også nytta som namn på fiskebåtar og ferjer, på samlingsstader og samskipnader (ungdomslag, bygdelag osv.) Den slags har lange tradisjonar. Då Andøy ungdomsfylking vart skipa i 1921, møtte det utsendingar frå sju av elleve lag, og desse laga hadde til dels poetiske namn som Havgolla, Lyngblomen, Vårblomen og Nordstjerna, eller ideologisk 1
2 programmatiske namn som Fram, Prøven og Rett Leid. Eit lag som vi ikkje finn representert, men som iallfall snart kom til, var ul. Børra på Nøss, oppkalla etter fjellet av same namn. Det er klart, innafor lokalmiljøet vil namnet på eit ruvande landemerke nytta på denne måten med heilt open symbolverdi i lengda vere meir indentitetsskapande og slitesterkt enn eit namn som er ideologisk moterett, men som nettopp derfor kan bli bytta ut om ei tid.. Børra på Anda sedd frå Nøss med tind og tårn. Kva tyder så Børra, uttalt med einstavings tonelag? Ei kjend folkeleg tolking er at namnet hadde med seglevind å gjere, at du fekk børr når du passerte fjellet på veg nord eller sørover. Men innvendingane mot denne teorien melder seg fort: Medvinden eller motvinden var knytt til dei opne mystrekningane tvers over Andøya, han gjorde seg ikkje særskilt gjeldande akkurat utfor Børra. Dessutan fortonar forklaringa seg nokså søkt fleire andre stader som òg har formasjonar med same namnet, men som gjer geografisk lite av seg. I tillegg kjem at børr (i normalisert form bør) går tilbake på det gammalnorske hankjønsordet byrr men fjellnamnet har hokjønsform, som vi ser. Dessutan er verfenomen sjeldan nemnde i stadnamnfloraen, og slett ikkje i usamansett form: Nordavindshamn o.l. finst nok, men *kulingen eller *skodda nytta som stadnamn må vi leite etter. Fjellnamnet Røyken mellom Andenes og Bleik kunne tilsynelatande vere eit unnatak, men er nok heller å forstå som røyk = rauk (oftare rauka), på grunn av forma. Det meteorologiske namneaspektet er altså ikkje mykje å satse på. Men det finst også dei som meiner at fjellnamnet beintfram må vere bør = gno. byrðr f byrde, det du ber : Børra på Andøya har ein hump Børrtuva som kunne vere opphav til namnet, nytta pars pro toto som det med ei litterær vending heiter her: at ein har heile fjellet i tankane, men nemner ein liten del av det. Men her òg finst 2
3 sterke innvendingar: Humpen på Børra på Anda gjer lite av seg og er plent fråverande hos dei andre lokalitetane med same namn. Dertil kjem at det ingen stad her nord heiter ei børr tradisjonelt, uttalen ei børra, børre eller børr^ med tostavings tonelag er einerådande. Skrivemåten normalisert er byrde, byrda. Børra på Anda sedd frå nord. Kva fjellnamnet Børra gjeld, er derimot einstavings tonelag det vanlege, rettare sagt: Rekna nordan ifrå går einstavings tonelag til og med Øksnes, mens Børra i Vågan og Hamarøy er uttalt med tostavings tonelag, men så kjem atter tonem 1 inn for Børra i Steigen sitt vedkommande. I Flakstad heiter det derimot Børa med tostavings tonelag. Ei sterk innvending går på det saklege: Lokalitetsnamn som Dallen, Skrinet og Øska men framfor alt Kista finst både her og der, etter ting som har veldefinert eller velkjend form. Men ei børra = ei byrde er berre noko du ber på, eitt eller anna tungt, det vere seg firkanta, rundt eller flatt forma er udefinert. Eit nærmare studium av dei lokalitetane som ber namnet Børra viser då også at den sist omtalte forklaringa bør = byrde noko du ber har lite for seg, også i dei tre tilfella der namnet blir uttalt med tonelag 2. Vi nøydest derfor å leite etter andre topografiske samnemnarar. Ei tredje tolking av fjellnamnet Børra går ut på at lokaliteten skal minne om ei «stor kiste eller kasse (ofte med fleire rom i) av bord, serleg til å ha korn, mjøl (og brød) i». Ei slik innretning (norrønt byrða) laga av bord (norr. borð) kan heite både byrde, børe eller bøle (Norsk Ordbok b.1: 1155). 3
4 Børra (den låge) og Tinden i Øksnes, den siste på uvant nært hald. Denne tolkinga er den mest konkrete, ikkje minst av di Kista som alt nemnt er eit gjengs namn på fjellformasjonar. Men tolkinga blir likevel problematisk, av di at ordet byrde, børe osv i denne særlege tydinga (også brukt som stadnamn) ikkje er kjent lenger nord enn til og med Sunnmøre, og ikkje noko nordisk språk har ordet i einstavingsform. Forma på fjellet kunne høve så nokolunde med den tolkinga når det gjeld Børra i Steigen, utan at tonelaget stemmer i det tilfellet. Eitt viktig og overraskande unnatak finst: fjellnamnet Børa med Børnupen, ved Børvatnet i Bodø kommune, er uttalt "bø:ra med lang ø, eller "bø:ro blant dei eldste. I tillegg kjem at Børvatnet, som Børrvasstindan (kort ø!) har namn av, på samisk heiter Bur'dō (Qvigstad 1938: 226). Her har det då på samisk side skjedd såkalt denotasjonsendring, det vil seie at eit namn går over til å gjelde ein annan og nærliggande lokalitet, noko som ofte skjer når brukarane av eit namn ikkje lenger forstår kva det eigentleg tyder. Den norske uttalen av fjellnamnet viser likevel klart at det er tale om eit lint norsk tostavings hokjønnsord kunne godt vere byrde, børe (gno. byrða) "mjølkiste". Sjølv gir Qvigstad inga oppfatning til kjenne i så måte, heller ikkje i «Nordische Lehnwörter im Lappischen». Men har gno. byrða gitt Børo eller Børa med tonelag 2 og lang ø i dette eine tilfellet, må Børra med kort ø (+ tonelag 1 i fleirtalet av tilfella elles) vere eit anna ord. Børa i Flakstad burde komme i klasse med Børa ved Børnupen, men liknar lite. Det siste gjeld også for Børra i Hamarøy og Vågan. Mindre kategorisk vil eg uttale meg om den 730 m høge Børra i Steigen, trass i at namnet der har same tonelag som i Vesterålen og nordafor, for etter N50 karta å dømme er ho lang og smal, men òg nokså firkanta (sjå foto). Fleirtalet av fjella og åsane som heiter Børra er i det heile temmeleg lange åsryggar og fjellryggar, smale, men brattare på sidene, oppå flate, og kan ende i nov eller aksel liknande former. 4
5 Med unnatak for Børra i Hamarøy ligg alle ved sjøsida. Børra i Hasvik, Andøy og Steigen kunne kallast fjell, men Norgesglasset kallar dei åsar alle. Børo i Bodø, her sedd frå Tuv, er svært bratt mot vest, og svært flat oppå, men er i motsetning til dei andre omtalte fjellformasjonane ikkje ein langsmal rygg. Rygh kjente ikkje til fjellnamnet, men gjetta på at det eksisterte (NG b. 16: ). I Trøndelag og Hedmark finn vi fleire stader Borren (tonelag 1) og Borråsen som namn på langvorne åsar og haugar. I nokre tilfelle skjuler skrivemåten ein faktisk uttale med ø: mellom anna blir gardnamnet Borren i Ålen uttalt Børren, dativ Børra (tonelag 1). Likeins heiter dei to hovudpartane av garden Borr i Levanger (Skogn gl hd.) etter uttalen Storbørr og Østbørr, offisielt borr. Dette opphavleg usamansette gardsnamnet Borr blir drøfta av både Halvdan Koht og Magnus Olsen (Maal og Minne 1922: 182 og 1936: 176). Dei kjem til at "Storborg" uttalt Storbørr og "Østborg" uttalt Østbørr er partar av ein gard som opphavleg heitte Borr, ikkje *borg, slik K. Rygh tenkte seg (NG 15: 109). Om det same Borr skriv Magnus Olsen i 1936 dessutan.: "Sannsynlig har K. Rygh rett i at gårdsnavnet har været navn på Borgsåsen, den langstrakte, omtrent 3 km lange og indtil 1 km brede ås med temmelig bratt fall til alle sider som, like nord for Storborg og Østborg, på flatt terreng hever sig til over 150 meters høide og er det mest karakteristiske i landskapet (Maal og Minne 1922: 182 og 1936: 176). I 1975 utgåva av Heggstads Norrøn Ordbok er plent same gardsnamnet Borr oppført med norrøn dativform Borri (med vising til Konunga sögur: 353). Det er med tanke på samisk Borri tankevekkande at Magnus Olsen ender sin korte artikkel i 1936 slik: Det at Borr står så isolert innenfor vår navneskatt, tyder på at det har opstått langt tilbake i forhistorisk tid. Engang har det visstnok været et fellesnavn et ord for en bestemt slags høide som er gått tapt i alle de histori 5
6 ske germanske sprog". Den tanken at ordet kanskje ikkje er germansk ser ikkje ut til å ha streifa han. På det kartet over Borr som er tilgjengeleg i Norgesglasset står foresten ikkje lenger Storborg og Østborg, slik skrifttradisjonen lenge lydde, men Storborr og Østborr, likeins Borrsøya, Borrsmoen og Borrsåsen (med ein genitivs s som i alle fall må vere norsk). Men den gamle fortolkinga borg går att i Marienborg ved austre ende av åsen. Det kan sjølvsagt vere delte meiningar om kva samband der er mellom stadnamn som Borren og Børra. I det minste kan vi seie om uttalen ø for o at han rekk særs vidt: Merk t.d. den rundvorne Børrenøse ( nosi) med Børrelie i Vang, og det langvorne Børrefjellet i Vindafjord, så vel som at fleire andre talemålsord på bor(re) har den same overgangen, ja både bor (til å bore med), vor (om steinrad) og fuglenamnet orre blir uttalte med ø frå og med Salten og sørover i Nordland. Børra i Steigen frå sjøsida. Frå andre vinklar ter ho seg som ein temmeleg spiss topp, men det var frå sjøsida eller leia at slike namn vart lagde. I dette tilfellet er det eit ope spørsmål om vi bør jamføre med Børda (Børo) i Bodø og tenke på kiste eller kasse, eller på samisk borri i den særlege tydinga kant, skrent, for i sak kan begge delar høve. Foto Aasmund Gylseth. Ei moderne innretning heiter borrelås, etter borre (plantenamnet), dansk burre. Ivar Aasen har borre, m. Burre, Art med smaa Hager paa Blomsterhovederne (Arctium Lappa). Ogsaa kaldet Burre (Søndmøre)... Svensk Borre. Aasen tar også med at planten heiter "Børre" i Hallingdal. Seinare registrerte former av plantenamnet er borr, bør (Ross 941). Omtrent same uttalevariasjon borr børr oppviser både borr m (hestesjukdom) og borr m, f "kornsnø, smått hagl" (Torp: 35). Dei lydlege føringane borr børr er altså krystallklare. Når det gjeld det utbreidde nordnorske fjellnamnet Børra, er det av grunnar som 6
7 alt er nemnde, lite truleg at namnet kan stå for børe (byrða) "mjølkiste". Det er kontrollerbart usannsynleg at det har med bør (byrr) "seglevind" å gjere. Vi står att med bør synonymt med børra "byrde", ei noko abstrakt namnetolking som dessutan krev at talemålet her nord hadde dette ordet i både sterk og linn form. Det gagnar ikkje namneforskinga å forteie at Finnmark, Troms og Nordland har eit velkjent samisk namneelement borri (gammel rettskriving borre), som tyder både kant, "skrent", haug og "fjellrygg" (Qvigstad 1938: 137 m.fl.) Børa ved Fredvang i Flakstad sedd frå aust. Likskapen med Børra i Vågan og i Øksnes er slåande. Foto Kjell Nilsen. J. Qvigstad har i De lappiske appellative stedsnavn nr 95 fyldige opplysningar om termen borri, som i flg. han kan stå for et fjell som skråner til to sider (Karasjok, Karesuando og Lyngen), eller også skrent, liten høide (Nesseby), men òg ås med helling til begge sider (Ibestad og Ofoten). Ordet når langt sørover landet: i Tysfjord står det for langslutt bergrygg med skog, mens burrie i Hattfjelldal og Vefsn er skogløs høide på snaufjellet, jfr Herjedalssamisk burre snau fjellrygg (fri for jord). Former med framlyd p opptrer også fleire stader, som porre smal bergås (Jukkasjärvi) og purrie (Snåsa, Jemtland), osv. Her i desse sitata har eg forenkla skrivemåten litt. Vi finn ca 25 døme på bruk av dette ordet i Qvigstads namnesamlingar. I Troms finst det hyppig nok i usamansett form, så som Borre, ein knaus i Lyngsdalen 7
8 (Qvigstad 1935: 54) og som namn på den eine av dei to toppane på Borrevarre, norsk Melhuskletten (1935: 193), vidare Borre alias Ørneberget om høgda mellom Krokelv og Saltvatnet i Astafjord (1935:111). Borre (forklart som "åsen") heiter også ein åsrygg eller ei høgd tett nordom Nordli i Storvassbotn, Harstad kommune, fornorska form Borran. Nær sistnemnde, men i Kvæfjord kommune, ligg Dābmukbor're eller med ny ortografi Dábmukborri på kartet "Dagborhaugen"! Frå Nordland nemner Qvigstad fjellet Rid'daborrē (lulesam. Rijddabårre), og vidare Skir're borrē i Fauske, norsk Rishaugfjellet (vi finn korkje dette samiske eller norske namnet på dagens kart). Men som vi ser, forma borre går eller gjekk iallfall så langt sør som til Fauske, og Qvigstad har ingen namn som inneheld burre, burrie, den eigentlege sørsamiske forma av ordet, om "snau bergrygg (der snøen blåser vekk); stor skogløs knaus (oppe i fjellet)". Det kan vere grunnen til at Bjørn Collinder i "Ordbok till Sveriges lapska ortnamn" med spørsmålsteikn fører opp "burre (borre?)" som sørsamisk form. Som vi ser av det nyss omtalte, har enkelte av borri lokalitetane eigne norske namn (vi kunne her også ta med Slettfjellet som norsk namn på Bæskaborre alias Beaskaborjjit, ein ås i Balsfjord): Men desse norske namna verkar ikkje alderdommelege. Meir vanleg er full aksept for det samiske namnet, eventuelt lett fornorska former: Dagborhaugen for Dábmukhaugen er nemnt før, merk også Suborg for Cuobborri "froskhaug" i Alta. Med eit par unnatak viser det seg dessutan at det ikkje finst samiske namn på dei åsane og fjella som heiter Børra på norsk, og dette tilhøvet er det grunn til å legge vekt på. Det før nemnte Borran som norsk tilpassing av Borre kunne nok vere eit isolert tilfelle, men mot dette talar at ein lang haug i Os på Hedmark heiter Borren, likeins ein ås i Tolga (han er bratt mot aust nordaust). I Ålen finst eit gardsnamn skrive Borren og uttalt Børren, i dativ Børra med tonelag 1, mens garden Borråsen i Stjørdal ligg i nordaustre ende av den markerte åsen Langegga. Den same namnelaginga Borråsen er kjend også frå andre bygder og må i det minste innebere at Borr opphavleg stod for nettopp ås, og at åsen vart skøytt til som forklarande tillegg etter at det første ordet gleid ut av levande tale. Det samiske borri eller borre (evt. burrie) kunne med tida tydelegvis få tilføydd etterhengd norsk eintalsartikkel eller også bunden fleirtalsform, jfr. Borran. At borri med einstavings tonem i somme område og langt att i tid vart oppfatta på line med bundne hokjønsformer som t.d. norsk borg i og merr i og slo lag med slike i den lydhistoriske utviklinga fram mot etterhengd artikkel a overraskar ikkje. Jfr. her også tidlegare omtale av ordformer på bor bør. Å nemne det samiske namneelementet borri er ein ting, å legge det til grunn for 8
9 den skriftleg normeringa av norske namn er noko anna. Som alt nemnt er det ei kjensgjerning at vi på norsk side har Børra og Borr, Borren så vel som overgang o>ø i uttalen av ord som liknar: Så lenge Børr og Borr namna ikkje er endeleg tolka, må det vere tryggast å respektere lokal uttale i kvart tilfelle og berre skrive enkel r der uttalen tilseier det (som i Bodø og Flakstad). Når det gjeld dobbel r som isolert fenomen, er døme som som Storborr og Østborr i Levanger allereie nemnde, så vel som Børrenosi og Børrefjellet. På landsbasis finn vi dessutan gardsnamn som Horr og Horrem, naturnamn som Horrtjønni og Horrvika på line med Horrøyna og Horrshommen, andre stader Borre, Orre m.fl. I Rennesøy finst skjernamnet Torr. Fjellnamnet Børra skrive med dobbel r er då ikkje eineståande på nokon måte. I eit slikt perspektiv kan det heller ikkje vere nokon tvingande grunn til å "rette" opplagt sekundære namn som Børrfjorden og Børrvågen til Bør. Men den som er skeptisk til den samiske tilnærmingsmåten eller meiner at fjellnamnet Børra no i alle tilfelle må sjåast på som eit heilt norsk namn som vi må normere etter norske mønster, vil sjølvsagt jamføre med norske ord og stadnamn som liknar. Relevant i så måte (kva stadnamn gjeld) er i grunnen berre hokjønnordet dør, stort sett nytta i samansette og særs lokale namn på strupar og sund eller også dør liknande bergformasjonar. Usamansett Døra er kjent i to tre tilfelle, ingen av dei landskjende lokalitetar. Med andre ord, talemålsordet «dør» er så marginalt representert i stadnamn at vi knapt treng ta omsyn til det i vår samanheng. Ei sak for seg er at stadnamn er konservative og avslører ordformer som elles er gått av bruk. I dette tilfellet bør vi vere klar over at den gammalnorske forma var dyrr, som eigentleg var fleirtalsord. Vi kunne beintfram snu saka på hovudet og seie at i stadnamn burde kan hende også dét ordet uttalerett skrivast dørra, og at normalisering av Børra til Børa av omsyn til det normalspråklege ei dør døra såleis er eit tvilsamt argument. Dessutan blir naturleg nok bunden form dør a ingen stad uttalt med tostavings tonem, slik tilfellet er med fjellnamnet Børra! Sekundære namn som Børrvågen synest vere litt meir problematiske, i og med at norsk tilsynelatande ikkje har skrifttradisjon for å markere slik kort ø lyd med dobbel r: jfr ord som dørstokk, lørdag, smørberg o.l. Men ved grundigare leiting finn vi òg ord som gørrlei, snørrduk, tørrstoff osv. Det spørst då om grunnordet har eller ut frå uttalen bør ha skriveform med dobbel r. Det skulle då ikkje vere noko i vegen for tilsvarande å skrive Børrfjorden, Børrheia, Børrhella, Børrhola, Børrmyran, Børrneset, Børrskaran, Børrskjeret, Børrsteinan, Børrvika og Børrvågen uttalerett, så lenge det på staden og like ved finst ein formasjon Børra som med full visse ligg til grunn for namnelaginga. Ei sak for seg er at ordføying eller komposisjonsfuge framstår inkonsekvent i både folkeleg og offisiell namnebruk. Børra i Hasvik, t.d., men Børa på ØK, har 9
10 gitt namn til Børrfjorden men også Børstrand, så vel som til Børrabukta og Børravatnet etter Norske Gaardnavne skal det vere kort ø i alle tilfelle. Børra i Hasvik (med Børstrand? midt i biletet og Børrabukta til v.) minner på dette fotoet ikkje lite om Børra på Andøya slik eg er vant å sjå ho, men for begge gjeld at eit perspektiv frå havsida der Børrfjorden ligg i Hasvik sitt tilfelle er mest relevant for namneforståinga, for denne Børra er flat oppå, men fell bratt av i ein lang kant mot nordvest. Foto Stein Kristiansen. Meir vridne er dei mange Bør(r)øy namna langs norskekysten som neppe er så einskaplege som ei samanfallande uttaleform kan få oss til å tru. Innafor denne gruppen har Børrøya i Øksnes vore problematisk for meg: Ho ligg ikkje langt unna den låge Børra på naboøya Tindsøya, men akkurat langt nok ifrå til at det kan vere tvilsamt at Børra har gitt namn til Børrøya. Frå sjøsida sedd (m.a. frå vestre ende av Skogsøya) er Børrøya sjølv ein rundvoren hump som fell slakt av til begge sider, så ho gjer full rett for Børr namnet utan nabohjelp. Det eigentleg problemet i tilfellet Børrøya (i Øksnes) er at sambandet med det utbreidde borri for meg er innlysande, slik at eg finn skrivemåten med dobbel r fullt forsvarleg. Men i ei namnesak var eg med på å kompromisse av di det i ein vidare samanheng blir inkonsekvent å nytte dobbel r her ulikt enkel r for ei rekke andre Børøy namn med same uttale, men tydelegvis med anna opphav. I dette namneoversynet har eg med overlegg venta med omtalen av Store Børa og Lille Børa, to utprega langsmale åsryggar i i Nordkapp kommune, på samisk 10
11 Duoddar eller Væsta Fac'con og Bævža eller Mærra Fac'con: "Sett fra havet ser disse fjell ut som tommelfingrene på en vott. De kalles under ett Porsangtuva" (Qvigstad 1938:71, hans rettskriving). Etter kartmarkeringa i Norgesglasset å dømme er det Lille Børa ved havkanten som er Fáhccun, til fáhcca vott. Men Qvigstad si ordning av namna tyder på at namnet gjeld dei to ryggane under eitt. Det er nok rett, for sjøvottane før i tida hadde to tomlar, slik at det skulle vere råd å byte side når slitasjen gjorde det ønskeleg. Her er det perspektivet som gjer namnet forståeleg: Sett frå aust eller vest er dette to lange ryggar, men frå sør eller nord er det berre to tomlar å sjå så smale er ryggane. To parallelle ryggar i retning nord sør utgjer Børa eller Fáhccun i Nordkapp. Foto Kjell Fredriksen. Sett meir tvertfor minner Fáhccun klart om ein gammaldags totomla sjøvott (når ein tommol var utsliten, kunne du range votten). Foto Kjell Fredriksen. 11
12 Qvigstad nemner ikkje Store Børa, kun Lille Børa. Vi finn utan tvil berre tonem 1 i dette området, meir uvisst er om usamansett form Børa eller Børra blir brukt i dagleg tale. I alle tilfelle viser det eine fotoet klart at dei to ryggane liknar mykje på Børr og Bør fjella lenger vest og sør i landsdelen. Mi utgreiing om namnet Børra har vore påemna lenge, men ein hemsko var at eg ikkje fekk den Børra eg kjenner best (på Anda) til å føye seg fullgodt inn i rekka av slike formasjonar. Mot sør oppviser fjellet som før nemnt nokså ville former, men på større avstand (Dverberg, Andenes, Langenes) må vi heller kalle det ein næring, noko vestersida av Anda har fleire av, men som framfor alt er typisk for Finnmark kysten. Men for å komme til saka, til sist forstod eg at noko innlysande var oversett: Det var hav perspektivet som mangla. Fiskarar opplyser at Børra ter seg heilt annleis ute frå havet, og eit utsnitt av landfortoninga i Den Norske Los stadfestar at så er tilfelle. 12
Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerTURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?
Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerBydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven
Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans
DetaljerStadnamn for Luster bruk av stadnamnbasen på Internett
Stadnamn for Luster bruk av stadnamnbasen på Internett Føredrag på stadnamnmøte i Gaupne, 11.2.2015. Av Randi Melvær, Fylkesarkivet (1) Alle dei 26 kommunane i fylket får publisert nokre av namna sine
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerGISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad
GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerNynorsk i nordisk perspektiv
1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av
DetaljerSer du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt
Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerLova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.
Page 1 of 5 LOV 1990-05-18 nr 11: Lov om stadnamn. DATO: LOV-1990-05-18-11 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1503-5 IKRAFTTREDELSE: 1991-07-01 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-90
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerTEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5
TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
Detaljerhttp://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser
DetaljerNotat om historie og kulturlandskap
Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
DetaljerCarl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman
Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerNorsk etnologisk gransking Februar 1955 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR
Norsk etnologisk gransking Februar 1955 Emne nr. 48 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR Med denne lista vil vi freista å få greie på dei nemningane ( benevnelsene ) som bygdemålet frå gamalt nytta
DetaljerBrannsår, rus eller friheit?
Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerFisken som gjorde Noreg kjent i verda
Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerTevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.
Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30
OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerInformasjon og brukarrettleiing
Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerFANTASTISK FORTELJING
FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det
DetaljerHallo i nedslagsfeltet!
Hallo i nedslagsfeltet! Måndag 1.juli starta lillesyster Emma og eg på sykkeleventyret som vi hadde sett fram til i nesten eitt år. Og etter fleire veker med ganske intens planlegging kunne vi endeleg
DetaljerTale, Ivar Aasen-stemnet 29.6.14
Tale, Ivar Aasen-stemnet 29.6.14 «Gode stemnelyd!», kunne eg valt å innleia denne talen med. Eit «Signe dagen» kunne også vore på sin plass. Det vakre «freden god», blant anna brukt i Trondenes, kunne
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerFra Forskrift til Opplæringslova:
Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.
DetaljerKuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9
Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator
DetaljerSAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN
SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
Detaljer