Helse Midt-Norge årsberetning Vår virksomhet. Selskapsstruktur og organisering

Transkript

1 Helse Midt-Norge årsberetning 2013 Vår virksomhet Helse Midt-Norge RHF er ett av fire regionale helseforetak som har ansvar for å gi befolkningen i Norge tilgang til spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge har ansvar for spesialisert helsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHFs ansvar blir ivaretatt gjennom kjøp fra heleide datterforetak, andre helseregioner samt kjøp av tjenester fra ulike private aktører. Helseregionenes hovedoppgaver er: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Pasientbehandling utgjør det vesentligste av virksomheten. Et av hovedformålene med utdanning av helsepersonell og forskning er å sikre god pasientbehandling og helsetjenester på kort og lang sikt. Opplæring av pasienter og pårørende skal blant annet bidra til at pasienter med langvarig sykdom eller skade skal kunne håndtere konsekvensene av sykdom/skade best mulig, utøve egenbehandling. Selskapsstruktur og organisering Helse Midt-Norge RHF eies av Staten v/helseog omsorgsdepartementet. Helse Midt-Norge RHF er 100 % eier av foretakene: St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Ambulanse Midt-Norge HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Trøndelag Ortopediske Verksted AS (datterdatter) St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF eier og driver all offentlig sykehusvirksomhet i Helse Midt-Norge. Ambulanse Midt-Norge HF har ansvaret for all ambulansedrift i helseregionen, med unntak av luftambulansetjenesten. Datterforetaket Rusbehandling Midt-Norge HF inngikk i foretaksgruppen i Foretakets virksomhet er fra og med overført til sykehusforetakene. Dette innebærer at fra og med 2014 skal rusbehandling være et integrert behandlingstilbud ved alle våre sykehus/foretak. Sykehusapotekene i Midt-Norge har en sentral rolle i anskaffelse og videresalg, samt produksjon av legemidler, rådgivning og kontroll for å sikre riktig bruk av legemidler. Virksomheten i Helse Midt-Norge skal baseres på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. I 2013 ble det utarbeidet og vedtatt felles etiske retningslinjer for foretaksgruppen. Retningslinjene gjelder alle medarbeidere og alle som har verv på vegne av foretaksgruppen. 1

2 Strategiutvikling Strategi 2020 er Helse Midt-Norges strategi for å utvikle likeverdige og framtidsrettede spesialisthelsetjenester for befolkningen. Strategien skal være førende for øvrige strategier og handlingsplaner i foretaksgruppen, og skal understøttes av Helse Midt-Norges langtidsplaner, -budsjetter, årlige styringsdokumenter mv. Det er lagt opp til en regelmessig rullering av strategien for å sikre at ny kunnskap, nye krav fra staten og andre rammebetingelser blir ivaretatt og tatt hensyn til. Strategi 2020 spisses gjennom strategiene «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom: Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser Gode IKT-systemer er viktige verktøy for å bedre behandling, kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk. Helse Midt-Norge står foran en historisk satsing på ehelse. Når sykehusene i Midt-Norge skal få nytt journalsystem, er det selve motoren for håndtering av pasientinformasjon som skiftes ut. Det er en krevende øvelse og vår ambisjon er at dette både skal styrke samhandlingen innad i sykehusene, mellom tjenestenivåer og gi pasienten tilgang og eierskap til egne helseopplysninger. Det pågår et arbeid for å implementere en ny økonomi- og logistikkløsning i regionen da dagens regnskapssystem ikke tilfredsstiller alle krav i bokføringsloven. Helse Midt-Norges oppgaver Pasientbehandling Viktige områder i pasientbehandling er pasientrettigheter, pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i Helse Midt-Norge. Pasientrettigheter Det har over tid vært et klart styringsmål å redusere ventetidene. Selv om det er registrert en positiv utvikling på slutten av året, er målet likevel ikke nådd. Pasientene som fikk behandling i 2013 ventet i gjennomsnitt 73 dager. Gjennomsnittlig ventetid var 1 dag lengre enn i 2012, men 10 dager kortere enn i Selv om foretakene samlet har redusert andelen fristbrudd fra 6 pst. i 2012 til 5 pst. i 2013, har Helse Midt-Norge ikke nådd målet om å fjerne alle fristbrudd. Totalt hadde sykehusene i helseregionen i gjennomsnitt 338 fristbrudd pr. måned i 2013 og 448 fristbrudd i Utviklingen i ventetider og fristbrudd blir viet særskilt ledelsesoppmerksomhet i hele foretaksgruppen i Pasientsikkerhet Alle helseforetakene deltok i den nasjonale pasientsikkerhets-kampanjen - I trygge hender. Kampanjen var initiert av Helse- og omsorgsdepartementet, og pågikk i perioden Målet var å redusere pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet, og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen var vellykket og går nå over i et nasjonalt program for å sikre at framgangen fortsetter. Helse Midt-Norge vedtok å etablere et utvidet program for å ivareta oppfølgingen av det nasjonale 2

3 pasientsikkerhetsprogrammet. Programmet vil vare i fem år, og startes formelt i Samhandling Erfaringene etter to år med samhandlingsreformen viser mange positive utviklingstrekk. Alle sykehusforetakene har inngått samarbeidsavtaler og etablert samarbeidsorganer med kommunene i sine opptaksområder. 43 kommuner i Midt-Norge har etablert heldøgnstilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne sine. Det er for tidlig å vurdere om dette har ført til redusert bruk av sykehusene. Antall pasienter som blir værende på sykehusene etter de er ferdigbehandlet, dvs. er utskrivningsklare, ble redusert i løpet av Dette er ofte eldre pasienter som skal overføres til sykehjem. Pasienter som bor i de store byene må ofte vente lenger på plass i sykehjem enn de som bor i utenfor byene. Ventetiden for pasienter fra byene ble ikke redusert i Rusbehandling Det har i flere år vært en styrking av tilbudet for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling. Opptrappingen som har pågått over flere år har bidratt til et vesentlig bedre tilbud. Tettere samarbeid mellom rus, psykisk helsevern og somatikk skal bidra ytterligere forbedringer i tilbudet. Psykisk helsevern Samhandlingsreformen har så langt hatt hovedfokus på somatiske (fysiske) lidelser. Tidligere opptrappingsplan for psykisk helse var basert på de samme intensjonene som samhandlingsreformen. Det er etablert felles konsultasjonsteam mellom spesialisthelsetjenestens enheter, og kommunene er et ledd i dette arbeidet. Det har vært en dreining fra døgninnleggelser til dag- og poliklinisk behandling, samt ambulante tjenester. Habilitering/rehabilitering Helse Midt-Norge har sammen med kommunene etablert et prosjekt som har til hensikt å definere kapasitet, kompetanse og ansvarsavklaring for rehabiliteringsfeltet. Arbeidet ferdigstilles mars I november 2013 ble det vedtatt en regional plan for utvikling av habiliteringstjenesten i Helse Midt-Norge i perioden Viktige mål i planen er å kunne tilby riktig tjeneste til riktig tid og til rett person. Dette innebærer at en må sikre at de som jobber i tjenesten har riktig kompetanse, og at det er nok kapasitet til alle som skal betjenes. Opplæring av pasienter og pårørende Hovedmålet med opplæring av pasienter og pårørende er å bidra til selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Opplæring skal være en naturlig del i pasientforløpene for pasienter og pårørende som har behov for informasjon, undervisning og veiledning. I 2013 ble det er opprettet en regional ressursgruppe for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge. Ressursgruppen samarbeider for å utvikle gode lærings- og mestringstilbud. Til grunn for arbeidet ligger «Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge ». Det arrangeres mange ulike typer kurs i helseforetakene; fra grupper for personer med diabetes, epilepsi eller artrose, til grupper for barn som har en mor eller far med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. I tillegg til å satse på utvikling av pasientforløp og samarbeid med kommunene, vektlegger også 3

4 helseforetakene evalueringsarbeid for å utvikle kunnskapsbaserte opplæringstilbud. Utdanning av helsepersonell utdanningen og kompetansen som trengs for at de skal kunne gjør jobben sin på en forsvarlig måte. Helse Midt-Norge jobber både nasjonalt og regionalt for å styrke etterog videreutdanningstilbudet. Helseforetakene er pålagt å sørge for at helsepersonellet til enhver tid har den Utdanningsoppgavenes omfang i 2013 var: Helseforetak Antall praksisplasser Turnusleger Turnusplasser Leger i høyskoleutdanning og 2013 fysioterapeuter spesialisering universitetsutdanning, grunn- 2013/2014 pr desember og videreutdanning* 2013 Helse Nord Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF Rusbehandling Midt-Norge HF Helse Midt Norge totalt * Gjelder studenter innen følgende utdanninger: psykolog, lege, audiograf, barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, optiker, ortopediingeniør, radiograf, provisor- og reseptarfarmasøyt, sosionom, sykepleier, tannlege, og vernepleier. Samt studenter på helsefaglige videreutdanninger i som tilbys høyskolene, eks spesialsykepleieutdanning, videreutdanning innen radiografi, fysioterapi og andre. Det har vært særlig fokus på utviklingen av samarbeidet mellom utdanningssektoren og spesialisthelsetjenesten i Målet er å bidra til at helsefaglige utdanninger videreutvikles i tråd med samfunnets behov og at utdanningen skal ligge så tett opp mot det som trengs i de forskjellige yrkene. Helse Midt-Norge har arbeidet med å innføre endringer knyttet til nye ordninger for legeturnuser og spesialistutdanning. I 2013 ble Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene etablert. Utvalget skal gjennom godt samspill mellom partene, bidra til å realisere intensjonene i samhandlingsreformen. Brukerorganisasjoner, helseforetak, kommuner, fylkeskommunen, universitetet og høgskoler er representert i organet. Fylkesmennene og KS er observatører. Forskning, utvikling og innovasjon Forskning er et av satsningsområdene i Helse Midt-Norge. Innsatsen kanaliseres dels gjennom helseforetakene og dels gjennom Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU. Samarbeidsorganet forvaltet i 2013 totalt 184,5 millioner kroner til forskning og kompetanseutvikling, det samme som i I tillegg bruker de enkelte helseforetakene ytterligere ressurser på forskning. Totale kostnader til forskning i helseregionen utgjorde 235,7 mill kroner i 2013 mot 184,7 mill kroner i Forskningsmidlene blir benyttet i stor grad til pasientnær klinisk forskning, men også til translasjonsforskning, samhandlingsforskning og helsetjenesteforskning. 4

5 Forskningsmiljøene innen MR, ultralyd og bildestyrt kirurgi er blant de ledende i landet. St. Olavs Hospital HF har tatt i bruk en PET MR-maskin som har bidratt til å øke forskningsinnsatsen innenfor bildebehandling. Mesteparten av de regionale forskningsmidlene er konkurranseutsatt og benyttes til forskerutdanning og forskningsprosjekter. I 2013 var det rundt 120 pågående doktorgradsprosjekter, og 65 postdoktor- og forskerstillinger. I tillegg finansieres over 60 større prosjekter og en rekke mindre tiltak. Det satses mest på forskning innen kreft og hjerte/ kar, men også nevrologi, kvinnehelse og muskel-/skjelettlidelser er høyt prioritert. En stor del av forskningen foregår i samarbeid med NTNU i den integrerte universitetsklinikken. Det forskes også noe ved høgskolene i regionen. Totale ressurser benyttet til utvikling i 2013 er beregnet til 88,8 millioner kroner. Tilsvarende ressursbruk i 2012 var på 86 millioner kroner. Helse Midt-Norge RHF har styrket innovasjonsinnsatsen mot helseforetakene i 2013 gjennom et samarbeid med NTNU Technology Transfer AS (TTO). TTO skal stimulere til økt innovasjon gjennom nær kontakt med alle helseforetakene. Det er også inngått en avtale med InnoMed med mål om å øke aktiviteten ved helseforetakene innenfor tjenesteinnovasjon i Helse Midt-Norge. Framtidens operasjonsrom (FOR) ved St. Olavs Hospital HF ble tildelt innovasjonsprisen i 2013, for sin bruk av ny teknologi og nye behandlingsmetoder for kvalitetsforbedring og effektivisering innen såkalt minimal invasiv behandling. Årsregnskap Fortsatt drift Styret og administrerende direktør bekrefter i samsvar med regnskapslovens 3-3 at årsregnskapet for 2013 er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Regnskapsanalyse Årsresultatet var 286 mill kroner i 2013, mot et resultat på 523 mill kroner i Helseog omsorgsdepartementets resultatkrav var at helseregionen samlet sett ikke skal gå med underskudd. Konsernresultatregnskap (i millioner kroner) Endring Driftsinntekter Basisramme ,5 % Aktivitetsbasert inntekt ,3 % Andre driftsinntekter ,4 % Sum driftsinntekter % Driftskostnader Kjøp av helsetjenester ,7 % Varekostnad ,9 % Lønn og annen personalkostnad ,5 % Avskrivninger og nedskrivninger ,9 % Annen driftskostnad ,2 % Sum driftskostnader ,6 % 5

6 Driftsresultat ,3 % Netto finansposter ,6 % Årets resultat ,3 % Det var i 2013 en vekst i aktiviteten på de aller fleste områdene sammenlignet med 2012, jf. aktivitetstall i årsregnskapets note 2. Dette gir også en noe høyere vekst i aktivitetsbaserte inntekter enn veksten i basisrammen og øvrige driftsinntekter. Overtakelse av drift av ambulansetjenesten innebar et betydelig bortfall kjøp av helsetjenester, men økning i blant annet lønn og andre driftskostnader. Lønns- og personalkostnader utgjorde 61,5 % 60 % av foretaksgruppens totale driftskostnader i 2013 mot 60 prosent i 2012 og 59 % i Totale lønnskostnader økte med 9,5 % fra 2012 til Ser en bort fra lønnskostnadene som følge av driftsovertagelse av ambulansetjenesten var økningen på 4,4. Økte pensjonskostnader utgjorde 2,5 % mot 20,5 fra 2011 til Antall ansatte økte i samme periode med 5,3 % og antall årsverk med 6 %. Økningen skyldes i all hovedsak den nye virksomheten vedrørende egen drift av ambulanse. Foretaksgruppen har pr en samlet brutto pensjonsforpliktelse på millioner kroner mot millioner kroner pr , mens netto pensjonsmidler var på henholdsvis 200 millioner kroner og 460 millioner kroner. Pensjonsforpliktelsene vil påvirke foretaksgruppens framtidige likviditet i form av innbetalinger til pensjonsordninger. Per utgjør ikke resultatført estimat- og planendringer millioner kroner mot millioner kroner pr Foretaksgruppens egenkapital er på millioner kroner pr Kontantstrømmer Kontantstrøm fra driften var på millioner kroner i 2013, sammenlignet med millioner kroner i Kontantstrøm benyttet til investeringer i 2013 var på netto 451 millioner kroner i 2013 mot 942 millioner kroner i Anskaffelse anleggsmidler utgjorde totalt millioner kroner i 2013, det vil si 125 millioner kroner mindre enn i Investeringer i IKT gjelder både utvikling av programvare, samt anskaffelser og større utskiftinger av utstyr. I forbindelse med overtakelse av driften av ambulanser fra er det både i løpet av 2012 og 2013 foretatt større investeringer i utstyr og biler. Investeringer i medisinskteknisk utstyr (MTU) hadde en økning fra 2011 til 2012 på 35 %. Ytterligere satsning på MTU har bidratt til økning fra 131 millioner kroner i 2012 til 185 millioner kroner i 2013, det vil si 41 %. Foretaksgruppens kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter er i hovedsak knyttet til lån fra Helse- og omsorgsdepartementet og avdrag på disse. I 2013 kommer i tillegg endringene som følge av overdragelse av siste bygget ved Nye St. Olavs Hospital HF; Kunnskapssenteret. En vesentlig del senteret er overført til NTNU, og innebærer at investeringer i 2013 og tidligere år sammen med tilhørende finansiering er overført fra Helse Midt-Norge RHF til NTNU med 531 millioner kroner. 6

7 Likviditet og kapitalforhold Helse Midt-Norge RHF hadde en kredittramme på millioner kroner i 2012, og ved utgangen av året 2012 var trekket på millioner. Helse Midt-Norge er av eier pålagt årlige reduksjoner av driftskreditten, og rammen ble i utgangspunktet satt til millioner kroner, men ble ytterligere nedjustert med 98 millioner kroner knyttet til endring i pensjonspremie ved utgangen av Faktisk reduksjonen i driftskreditten var på 366 millioner kroner. Nytt lån på 265 millioner kroner i 2013 er siste låneopptak i forbindelse med bygging av nytt sykehus i Trondheim, og årlige avdrag vil stige fra omlag 224 millioner kroner til 250 millioner kroner pr år fra Datterforetaket Ambulanse Midt-Norge HF har en ved utgangen av 2013 en negativ egenkapital på 81,5 millioner kroner. Det arbeides med å etablere en effektiv og god drift innenfor helseregionens ambulansetjeneste og det er iverksatt en rekke tiltak for å påvirke kostnadsbildet. Foretakets virksomhet skal overføres sykehusforetakene i helseregionen fra og med Årsresultat Helse Midt-Norge RHF Årsresultatet for Helse Midt-Norge RHF viser et overskudd på 319,5 millioner kroner. Dette er en reduksjon i forhold til fjorårets overskudd på 493,3 millioner kroner. Resultatet framkommer etter reversering av tidligere nedskrivninger på investeringer i datterforetak med 268,1 millioner kroner og nedskrivning av verdien på Ambulanse Midt- Norge HF med kr 81,5 millioner kroner. Lønns- og personalkostnadene i Helse Midt- Norge RHF har økt med 17,2 % i Økningen skyldes blant annet fortsatt økt aktivitet innen IKT. Denne økningen har sammenheng med flere og store utviklingsprosjekter innen IKT i helseregionen. Betydelige investeringer i helseregionens IKTinfrastruktur er en av årsakene til økte avskrivningskostnader de siste to årene. I tillegg er det foretatt nedskrivninger i tidligere IKT-investeringer med 40 mill kroner i 2013, jf. årsregnskapets note Immaterielle eiendeler. Finansiell risiko Det vesentligste av Helse Midt-Norges inntekter kommer fra staten. Helseregionens kredittrisiko er dermed relativt lav. Å sikre et godt likviditetsmessig fundament i virksomheten er nødvendig med tanke på framtidige investeringer. Det er derfor sentralt at virksomheten greier å skape de resultater som er forutsatt. Den samlede gjeld til investeringer ligger nå i underkant av 3,8 mrd kr. Foretaksgruppens eksponering for endringer i rentenivået er en usikkerhetsfaktor, men for å redusere noe av denne risikoen er det inngått fastrenteavtaler på investeringslån. Handel som involverer fremmed valuta er begrenset, og risikoen anses dermed å være forholdsvis lav, og har liten innvirkning på resultatet. Framtidsutsikter for Helse Midt- Norge Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og bedring av behandlingstilbudet. Styret er opptatt av at foretakene skal ha økonomisk kontroll. Dette gir mulighet til stabil og forutsigbar drift, utvikling av pasientbehandlingen og handlingsrom til nye investeringer. Foretakene i Midt-Norge er i en fase med krevende omstillings- og forbedringsarbeid og det er gjennomført mye godt arbeid. Helsetjenestens viktigste ressurs er medarbeiderne 7

8 og dette arbeidet forutsetter både tydelig ledelse og medvirkning fra ansatte. Foretaksgruppen står foran store investeringsoppgaver både i forhold til bygging av nytt sykehus og investeringer i ny teknologi. Langtidsplan og - budsjett for Helse Midt-Norge forutsetter derfor kontinuerlig omstilling i driften. Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital ble ferdigstilt høsten 2013 som siste store byggeprosjekt ved det nye sykehuset. Nå står et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal for tur. Helse Midt-Norge har etablert flere programmer som skal understøtte det omstillings- og forbedringsarbeidet som er nødvendig i årene framover. Dette gjelder både innenfor kvalitet og pasientsikkerhet, e- helse og teknologi og effektivisering og virksomhetsutvikling. Det innebærer også en spennende utvikling med hensyn til å skape bedre pasientbehandling, bedre pasientforløp og grunnlag for god styring av virksomheten. Arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for god pasientsikkerhet og pasientbehandling. Det legges stor vekt på at organisasjonen er opptatt av medarbeiderens kompetanseutvikling, nødvendig samsvar mellom ressurser og oppgaver og at den enkelte ansatte blir sett i det daglige arbeidet. Derfor er det viktig å rekruttere gode ledere og legge til rette for god lederutvikling. I 2013 har lederutvikling på laveste nivå i organisasjonen vært prioritert. Det arbeides kontinuerlig og systematisk med å øke andel faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant alle fast ansatte har økt marginalt sist år og var ved utgangen av 2013 på 89,9 pst. Andel fast ansatte som arbeider deltid er redusert fra 31,6 pst. i 2012 til 31 pst. i Antall gjennomsnittlig ansatte i Helse Midt- Norge var i mot i Dette inkluderer også vikarer og midlertidig ansatte. Antall årsverk var i 2013 mot i Fra overtok Helse Midt-Norge driften av ambulansebiler og - båter, inkl 750 ansatt hos private aktører med avtale i Denne overdragelsen er hovedårsaken til bemanningsøkningen. Antall ansatte Helse Midt-Norge RHF hadde gjennomsnittlig 360 årsverk i 2013 mot 331 i Av disse var 67 årsverk i foretaksadministrasjonen i Stjørdal, 273 årsverk hos Hemit og 20 hos Helsebygg. Helse Midt-Norge har som mål å overholde arbeidstidsbestemmelsene. Det har vært en positiv utvikling i antall avvik i løpet av året. Både eier og eksternt tilsyn har fokusert på helseforetakenes arbeidstidsordninger. Dette er et kontinuerlig arbeid. Foretakene jobber systematisk og godt med dette i tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten for å lukke avvikene Sykefravær, skader og ulykker Å redusere sykefraværet er en prioritert oppgave i alle foretak. Ved utgangen av 2013 var sykefraværet på 7,9 %, en nedgang på 0,1 prosentpoeng i forhold til utgangen av Det totale sykefraværet var på dager i 2013 mot dager i Forskjellene i sykefraværet mellom de tre sykehusforetakene har utjevnet seg i løpet av året og skiller nå kun 0,3 prosentpoeng mellom høyeste og laveste. Det er fortsatt store variasjoner mellom stillingsgrupper, alder og kjønn. Hvert foretak har etablert planer med måltall som skal føre til en sykefraværsprosent samlet 8

9 for foretaksgruppen på 7 % ved utgangen av Vi ser en positiv utvikling i sykefraværsprosenten for de 3 største helseforetakene. St. Olavs Hospital har redusert sykefraværsprosenten med 0,6 prosentpoeng til 7,8 % og Helse Møre og Romsdal har redusert med 0,6 prosentpoeng til 7,6 %. Helse Nord-Trøndelag ligger best an med gjennomsnittlig sykefravær på 7,5 %. Sykehusapotekene har derimot hatt en økning i gjennomsnittlig sykefravær på 1,3 prosentpoeng, fra 8,7 % til 10 %. Gjennomsnittlig sykefravær i Helse Midt-Norge RHF for 2013 er 4,4 %, mot 3,7 % i Det totale sykefraværet var på dager i 2013 mot dager i Helse Midt-Norge RHF har arbeidet med å få på plass et elektronisk system for registrering av personalskader. Systemet vil være på plass i løpet av 1.halvår Dette vil lette arbeidet med registrering og oppfølging samtidig som kvaliteten på rapporteringen vil bli bedre. Sykefravær Foretak Endring St.Olavs Hospital 8,4 % 7,8 % -0,6 HF Helse Møre og 8,2 % 7,6 % -0,6 Romsdal HF Helse Nord- 7,4 % 7,5 % 0,1 Trøndelag HF Sykehusapotekene 8,7 % 10 % 1,3 HF Rusbehandling 8,0 % 7,3 % - 0,7 Midt-Norge HF Ambulanse Midt- - 8,0 % - Norge HF Totalt 8,0 % 7,9 % -0,1 Tilsvarende som i 2012 er det ikke registrert ulykker med alvorlige personskade eller alvorlige materielle skader i Det ble registret 32 antall personskader med fravær i 2013 mot 31 i Det ble innrapportert uønskede hendelser knyttet til HMS i foretaksgruppen for 2013 mot 776 i De største kategoriene er trusler og vold mot medarbeidere innen psykisk helsevern. Innenfor de andre områdene er det løft, klemming, kutt og fall som representerer de uønskede hendelsene. Likestilling og diskriminering Styret i Helse Midt-Norge RHF har en god balanse mellom kvinner og menn. Av de ni eieroppnevnte medlemmer er x kvinner og y menn. De ansattvalgte styremedlemmer fordeler seg med to kvinner og to menn. Ledergruppen i Helse Midt-Norge RHF består av tre kvinner og fem menn. Blant de ansatte i Helse Midt-Norge RHF er det en tilnærmet lik fordeling mellom antall kvinner og menn. Brukerutvalget i Helse Midt RHF består av 5 kvinner og 5 menn. Helseforetakene i Helse Midt-Norge er ledet av styrer med god likevekt mellom kjønnene. Ved årsskiftet var to av 8 styreledere for foretakene kvinner. To av åtte administrerende direktører i foretakene er kvinner. Av samtlige ledere i foretaksgruppen er 65 prosent kvinner og 35 prosent menn. Kjønnsfordelingen blant legene i Helse Midt- Norge er 55 prosent menn og 45 prosent kvinner. Arbeidet med å redusere deltid er et viktig likestillingsaspekt siden de fleste i deltidsstillinger er kvinner. 9

10 Helseforetakene og sykehusene er kvinnedominerte arbeidsplasser. Cirka tre fjerdedeler av de ansatte er kvinner. I enkelte yrkesgrupper er kvinnedelen spesielt stor, blant annet i yrkesgruppene sykepleiere, hjelpepleiere og renholdspersonale. Det er store lønnsforskjeller mellom de ulike yrkesgruppene i foretaksgruppen. Men dersom en sammenlikner lønnsnivå for menn og kvinner i samme yrkesgruppe, er det vanskelig å se ulikhet innenfor tariffestede områder i foretaksgruppen. De enkelte foretakene har økt fokus på tiltak for økt tilrettelegging for funksjonshemmede arbeidstakere. Det foreligger felles prosedyrer i helseregionen for utlysning av ledige stillinger mv. Det er en målsetting at arbeidsstyrken i størst mulig grad gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Det skal derfor arbeids for å oppnå best mulig alders- og kjønnsbalanse i arbeidsstokken og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Ytre miljø Miljøledelse Helse og omsorgsdepartementet pålegger helseforetakene å gjennomføre en rekke miljøtiltak. Dette kommer i tillegg til krav som er satt i lover og regler. Mange av disse tiltakene samordnes i det nasjonale prosjektet Grønt Sykehus, der Helse Midt-Norge er medlem. St. Olavs Hospital HF og Helse Midt-Norge RHFs IT-enhet (Hemit) ble sertifisert etter standarden NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyring, ytre miljø i Helse Midt-Norge RHF hadde en plan for å sertifiseres samme år. Det ble etablert et miljø ledelsessystem og gjennomført opplæring av alle ansatte. Selv om en besto i en prøvesertifisering ble det bestemt at gjennomføringen av selve sertifiseringen utsettes til Øvrige helseforetak i Midt-Norge skal sertifiseres i løpet av Energi Registrert energiforbruk har gått ned fra om lag 210,06 GWh i 2012 til208,4gwh i 2013, en reduksjon på ca 1,6 GWh. I 2013 har det vært en nedgang i alle energikilder med unntak av fjernkjøling som har økt med 3,1 GWh.. Foretaksgruppen har et mål om å spare 15 GWh pr år. Helse Midt-Norge har et regionalt investeringsprogram innen energieffektivisering. Dette programmet er godkjent av og får støtte fra Enova. Planen for 2013 var å spare ca 14 millioner KWh. Ved årets slutt var det spart ca 7 millioner. Investeringsprogrammet budsjetterte med å bruke 89 millioner til miljøforbruk og brukte om lag 41 millioner, hvorav 5 millioner ble finansiert med støtte fra Enova. 15 millioner ble hentet fra Helse Midt-Norge over investeringsbudsjettet. Prosjektet skulle vært avsluttet i 2013, men forutsettes sluttført i Avfall Helseregionen har som målsetting å bedre kildesorteringen og øke andelen avfall som sendes til gjenvinning. Det er bare sykehusforetakene, det vil si St. Olavs Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord- Trøndelag som har utstyr til å veie avfallet før levering. De andre foretakene leverer avfall til kommunal renovasjon. Mobiltelefoner og datamaskiner blir i størst mulig grad returner til leverandør. Den totale mengden avfall økte med 895 tonn i 2013, av dette utgjorde gjenvinnbart avfall 10

11 14,4 prosent, mot 10 prosent i Gjenvinnbart avfall utgjorde 40 % i 2013 mot 25 % i Transport Transport av pasienter er ett av områdene der en ser det største potensialet til å redusere miljøpåvirkningen, og er også et område der det er gjort store framskritt. Reiseplanleggerne på Pasientreisekontorene legger stor vekt på at kapasiteten i bilene og bussene skal være best mulig utnyttet. Det stilles også krav til transportørene at de skal prioritere samkjøring. Fastprisavtaler med transportørene har også gitt færre kjørte kilometer pr. transportoppdrag. Innføring av nettmøter og utbygging av kapasiteten for videokonferanse har ført til at reisevirksomheten til ansatte i foretaksgruppen ble redusert i Økt aktivitet har ført til at både bruk av nettmøter og flyreiser har økt i løpet av 2013 i Helse Midt-Norge RHF. Helseforetakene har redusert flyreiser. Innkjøp Helse Midt-Norge er medlem i miljømerkeordningene Grønt Punkt og Svanemerket. Dette innebærer at det stilles miljøkrav til leverandører der hvor dette er relevant. De fleste forbruksvarer som helseforetakene kjøper skal være miljømerket eller tilfredsstille merkekravene. Leverandørene av disse varene skal være medlem av returordningen Grønt Punkt. Det stilles ikke egne miljøkrav i forbindelse med anskaffelser. I stedet skal leverandør følge myndighetskrav, og kunden skal gjennomføre kontroll av at disse etterfølges. Disponering av årsresultatet Styret foreslår at årets overskudd på 319,534 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års udekket tap med 316,705 millioner kroner og 2,828 millioner kroner overføres til fond for vurderingsforskjeller. Total egenkapital etter dette er på 5 734,3 millioner i Helse Midt-Norge RHF. Stjørdal, 10. april

12 12