EN BLÅ TRÅD. En del av Plansatsningen mot store byer - foreløpig prosjektskisse, Foto: Roger Midtstraum

Transkript

1 EN BLÅ TRÅD Foto: Roger Midtstraum En del av Plansatsningen mot store byer - foreløpig prosjektskisse,

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 HOVEDMÅL 4 TRONDHEIMS KULTURARV 6 KOMMUNALE STRATEGIER 7 UTFORDRINGER OG MULIGHETER 8 EN BLÅ TRÅD 11 PROSJEKTER 12 FORMIDLING 14 SAMARBEIDSPLATTFORMER 16 3

4 INNLEDNING HOVEDMÅL Trondheim ble etablert i 997 og oppstod som by ved Skipakrok, en trygg og naturlig havn ved Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Det var kontakten til vannet som la grunnlaget for byens etablering og vekst. Når man skal ta tak i kulturminner som ressurs i byutviklingen er det derfor nærliggende å ta utgangspunkt i og framheve byens sterke relasjon til vannet gjennom tidene og fram til idag. Trondheim kommune ønsker å utvike en satsing med arbeidstittel En blå tråd, som en overbygning og katalysator for ulike aktiviteter, prosjekter og tiltak som fokuserer på kulturminner og kulturmiljø i tilknytning til Nidelven og kanalen. Prosjektet vil også kunne knyttes sammen med andre prosjekter og aktiviteter som pågår i regi av både kommunen og andre, slik at En blå tråd kan bli et gjennomgripende tema for en bredere del av byutviklingen, også i et langsiktig perspektiv. En blå tråd som strategi vil sammenfalle med overordnede mål om å utvikle Trondheim som en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, en bærekraftig det er lett å leve miljøvennlig i, og som en inkluderende og mangfoldig by. Prosjektet En blå tråd skal løfte fram kunnskapen om og styrke forholdet mellom byen, historien og vannet, og ta i bruk kulturminnene som en ressurs byutviklingen. Prosjektet skal: Styrke og framheve byens rike kulturhistorie og kulturminner som verdifulle elementer i byen, ikke bare som ikoner og historiefortellende objekt, men også som anvendbare ressurser inn i framtiden for å skape mer liv mellom husene og styrke Midtbyen som byens hjerte og Trondheim som kunnskapsby Bidra til å bedre statusen til og forståelsen av kulturarven som umistelige verdier for Trondheim og skape bevissthet rundt hvilken ressurs sentrum som kulturmiljø utgjør Bidra til å finne nye innfallsvinkler og samarbeidsmåter som kan bygge bro mellom fortid og nåtid, og frambringe nye virkemidler og insentiver som kan styrke kulturminnenes posisjon i byen Gjennom prosjektet vil man arbeide med og bidra til: Å få realisert prosjekter og fysiske tiltak som kan løfte fram og forbedre situasjonen for og bruken av byens kulturminner og styrke de urbane kvalitetene i byen Å få kommunisert ulike aspekter rundt kulturminnene på måter som når flere på en bedre måte Å skape nye samarbeidsarenaer og bedre kontakt mellom ulike kunnskapsmiljø, eierinteresser, offentlige etater, organisasjoner og byens befolkning 4

5 Maschius stikk 1674, Trondheim før bybrannen i

6 TRONDHEIMS KULTURARV Trondheim er Norges nest eldste by. Den ble grunnlagt av Olav Tryggvason i 997 og var Norges hovedstad fra 1030 til Nidarosdomen, Norges eneste gotiske katedral, ble bygget som følge av at Olav den Hellige ble erklært helgen og bidro til at byen ble en pilegrimsby fram til reformasjonen i I 1681 brant nesten hele byen ned. Cicignons byplan fra 1681 var en barokk byplan som ble lagt over middelalderbyens finmaskede gatenett, og tilførte byen festningsverk, brede gater og et nytt torg. På og 1800-tallet var byen preget av utstrakt handel og vekst. Byens vakre trepaléer og flere offentlige og privatfinansierte institusjoner ble bygget. På midten av 1800-tallet vokste det fram bydeler og industri, jernbanen ble etablert, og på slutten av og tidlig 1900-tall også ble store deler av byens havneområder utviklet. I 1910 åpnet Norges Tekniske Høgskole, og Trondheim har siden hatt en betydelig nasjonal rolle som universitets- og teknologiby. Tilhørlighet bygges gjennom tilstedeværelse over tid. I en by som Trondheim defineres mye av byens identitet gjennom de mange bevarte fysiske minner fra fortiden. Disse strukturene og objektene påvirker måten vi bruker byen på, de skaper stedets særpreg, er kilder til kunnskap om byens historiske utvikling og om menneskene sitt forhold til hverandre og sine fysiske omgivelser. Ved å ta vare på historien videreføres og styrkes byens identitet, og dette bidrar til å gjøre stedet interessant, både for egne innbyggere og besøkende. Ravnkloa, år 1908.Vannet har altså vært, og er i dag, en viktig premiss i byutviklingen. Utvikling av Midtbyen År År År År År

7 KOMMUNALE STRATEGIER Kommuneplanens arealdel, Kommuneplanens samfunnsdel og Kulturarenaplanen har styrking av Midtbyen som et av målene. Midtbyen er i kommuneplanens arealdel avsatt til hensynssone bevaring kulturmijø. Veileder for bebyggelsen i Midtbyen (2013) og Veileder for byform og arkitektur(2013) omtaler verneverdier, viktigheten av attraktive byrom, gode forbindelser og hva som definerer byens særpreg. Kulturminneplanen vedtatt (vedlegg 2) er et viktig verktøy for kommunen i viderearbeid med kulturminner. Veileder for byform og arkitektur beskriver potensialet som ligger i kontakten med fjorden og elven, og et av målene er at byen skal ha god kontakt med vannet. Bevisstheten omkring vannets betydning for byens liv har økt betraktelig de siste tiårene, og kommunen har arbeidet systematisk for å gjenvinne, styrke og utvikle byens kontakt med vannet. I 1993 ble konkurransen Byen søker vannet arrangert i samarbeid med Trondheim Havn. I forbindelse med tusenårsjubileet ble mange allmeninger opprustet, og disse sentrumsnære havnearealene fikk ny oppmerksomhet. Like viktig som den estetiske opprustingen har det vært å reparere den historiske bystrukturen med sine siktlinjer mot fjorden. Utvikling av Brattøra og bygging av Nordre avlastningsvei har resultert i et nytt friområdet som åpner byen mot fjorden. For gjenåpning av Ilabekken fikk Trondheim kommune Bymiljøprisen i 2010, Vannet og byens liv. Gjennom prosjektet Helhetlig campus arbeider kommunen med å styrke Trondheim som kunnskapsby og koble sammen undervisnings- og forskningsmiljøene med byen. Trondheim som kunnskaps- og teknologiby er er et sentralt aspekt i byens nyere historie, og et fremtidig byintegrert campus er et viktig og høyt profilert samarbeidsprosjekt mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Høgskolen i Sør-Trøndelag, SINTEF og Studentsamskipnaden i Trondheim. Satsingen på byintegrert campus ble vedtatt i formannskapet i Trondheim i høst. Gjennom Miljøpakken jobber kommunen med å senke CO2-utslippene. Miljøpakken legger til rette for syklende og gående, men også til å ruste opp byrom, og er en storstilt satsing også for gjennomføring av tiltak i byen. Trebyen Trondheim er et prosjekt der kommunen jobber sammen med treindustrien og kunnskapsmiljøene for å øke kunnskapen omkring bruk av tre. Kunnskapen som ligger i byens gamle trehusbebyggelse er sentral, samtidig som det også ses på nye former for bruk av tre. Gjennom prosjektet Fremtidens byer - God miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum har Trondheim kommune og næringslivet samarbeidet om målsetninger og tiltak for gjøre Midtbyen attraktiv. Opprusting av Torvet er et prioritert prosjekt der kommunen og næringslivet går sammen for å få realisere prosjektet. 7

8 UTFORDRINGER OG MULIGHETER Trondheims historiske røtter skaper både utfordringer og muligheter. Arkeologien er allestedsnærværende i Midtbyen og de nære bydelene. Flere steder ligger kulturlagene tett oppunder bygulvet. Kostnader knyttet til arkeologisk utgravninger er betydelige og gjør det krevende å gjennomføre både byggeprosjekter og byromsopprusting. Arkeologien er også en skattekiste som kan bidra til å få ny kunnskap om hvordan byen har fungert og hvordan livet var i middelalderbyen. Funn blir i dag håndtert av Vitenskapsmuseet som holder til på Kalvskinnet i Midtbyen, og deler av funnene er vist i Middelaldermuseet og Erkebispegården. Bystrukturen i Midtbyen er helt unik. Cicignons barokke byplan ligger som et lag over Middelalderbyens finmaskede gatenett og skaper et hierarki i gater og byrom som preger byen. Det hele krones med Munkegata som er byens hovedakse fra Nidarosdomen til Munkholmen. Bystrukturen har vist seg robust for endringer i krav og trafikkbilde, men mange av allmenningene og veitene er slitt og fungerer ikke optimalt. Bystrukturen i Trondheim er så spesiell at den har verdi ut over det lokale. De ulike romlige kvalitene gir høy opplevelsesverdi, og med økt fokus på opprydding, opprusting, bedre forbindelser og tilrettelegging for ulike aktiviteter og mangfoldig bruk vil man kunne tydeliggjøre strukturen bedre og øke attraktiviteten. Sverre Pedersens byplan for Elgeseter fra 1914 er også en banebrytende byplan i nasjonal sammenheng. Hele Midtbyen er definert som hensynssone for kulturmiljø som omfatter alt fra Cicignons plan til bygninger og detaljer. Omfanget av kulturminner er stort med mange objekter med nasjonal verneverdi. Det er en utfordring for eiere, drivere og offentlige institusjoner å forvalte denne kulturarven. Det er en stort avstand mellom krav til vern og den økonomiske evnen og viljen til å innfri kravene. Dette gjør at det kan oppstå frustrasjon og avmaktsfølelse både i forvaltningen og blant eiere og drivere i verneverdige bygg. Den totale situasjonen fører til at Midtbyen taper terreng mot andre av byens handelsområder, og kulturminnene og kulturmiljøene er de elementene som i størst grad blir skadelidende. Det er en økende bevissthet om at Trondheims attraktivitet som by i sterk grad er knyttet opp mot byens kulturarv, og at alle vil tape dersom kulturminnene går tapt. Kulturminnene skaper stedets særpreg, definerer byens posisjon i tid og rom og skaper tilhørighet og interesse både blant egne innbyggere og besøkende. De øker kvaliteten til våre omgivelser og er et viktig felles gode for oss alle. Kulturminner er viktige for de kommende generasjoner, og det er vår oppgave å forvalte og utvikle dem på en god måte. Utfordringen er å skape en større forståelse og nye metoder for hvordan man kan ta bedre vare på og bruke kulturminnene aktivt i sentrumsutviklingen og som en del av byens rike tilbud. En av hovedutfordringene til Trondheim er å få til god sentrumsutvikling på kulturhistoriens premisser. Det er en krevende øvelse å tilrettelegge for levende handel og boliger med god bokvalitet i eldre bebyggelse. Skal Midtbyen kunne videreutvikles som et et attraktivt område, både for næringsliv og befolkning, er gode byrom avgjørende for å skape aktivitet i bykjernen. Å studere hvordan kulturminner bedre kan samspille med de krav som stilles til et moderne sentrum er viktig for å kunne utvikle bedre strategier for ny bruk og aktivitet. Det samme gjelder utvikling av en byintegrert campus og en bymessig havnefront. Det er også viktig å ta i betraktning at dagens arkitektur er framtidens kulturminner, og at byen blir en minnebok fra ulike tidsepokers verdier og prioriteringer. 8

9 Bryggerekken og miljøet i Kjøpmannsgata er kulturminner av nasjonal betydning og viser noen av utfordringene. De trenger snarlig vitalisering og akutte bergingstiltak. Flere brygger står tomme og forfaller, fundamenter svikter og det er mangler i brannsikring, til tross for at bryggerekken er umistelig og helt sentral for Trondheims identitet. Opptrapping av vernearbeidet knyttet til bryggene og et forprosjekt for etablering av et framtidig bygningsvernsenter er imidlertid igangsatt. Det ligger fremdeles et stort potensial i å forbedre tilgjengeligheten og heve kvaliteten på arealene i tilknytning til elven. Antikvarisk kart, Trondheim Kommune Analyse, Byplankontoret august 2013 Det finnes sammenhengende, sentrale kulturmiljøer av høy antikvarisk verdi i direkte tilknytning til elven og vannet, og store deler av disse trenger ytterligere forbedring for å utnyttes optimalt. Styrking av kontakten mellom kulturminner og vannet samt mellom bystrukturen og vannet bør være en overordnet målsetning i alle store og små tiltak som utføres. Her ligger muligheter til å gi særegne opplevelser til byens befolkning og besøkende. Elven vil kunne oppleves punktvis, fra allmenningene i den historiske bykjernen, den vil kunne skape en etterlengtet opplevelse av et stille sted eller et pustehull i den tette, urbane byen. Den kan også gi en sammenhengende opplevelse av naturen, binde de ulike bydelene sammen og innby til rekreasjon og aktivitet. FUNGERER GODT PASSE DÅRLIG Trondheim kommune ønsker gjennom plansatsingen å engasjere bredt, jobbe strategisk på lag med flere, og i tillegg gjennomføre konkrete tiltak som vil synliggjøre og videreutvikle kulturminner og skape et bedre bymiljø. 9

10 KANALROMMET NYHAVNA SANDGATA RAVNKLOA MIDTBYEN VITALISERING AV BRYGGENE KALVSKINNET TEKNOFORBINDELSEN 10

11 EN BLÅ TRÅD Satsingen En blå tråd er en strategisk overbygning som flere prosjekter, tiltak og aktiviteter knyttes til. Satsingen tar utgangspunkt i kulturminner, kulturmiljøer og byrom langs og i tilknytting til Nidelva og kanalen som omkranser Midtbyen og de nære sentrumsområdene. En blå tråd skal være et samlende og bærende element i Plansatsingen Kulturminner som ressurs i bystrukturen i Trondheim. Satsingen brukes som en katalysator inn i prosesser og prosjekter som er igangsatt eller ønskes startet, på samme måte som elven ble utganspunket for byens liv. En blå tråd skal bidra til en større felles bevissthet om Nidelva og kanalen som felles interesseområde for hele Trondheim, med spesielt fokus på kulturminner og kulturmiljø og historieformidling. Prosjektet skal: Øke oppmerksomhet rundt vannrommenes historiske relevans og identitetsskapende betydning for Trondheim som by Knytte sammen flere aktiviteter, prosjekter og tiltak (også i regi av andre aktører) som er relatert til Nidelva og kanalen, med særlig fokus på kulturminnene. Øke samarbeid slik at prosjektet kan bli en plattform for tverrfaglig kompetanseutveksling og kunnskapsutvikling Foreløpige arbeidsoppgaver Etablere prosjektoverbygningen, avtale Vår 2014 Lage en prosjektorganisasjon Vår 2014 Definere hovedoppgaver Vår 2014 Prosjektledelse Hele perioden Møteinnkallelse, møteledelse og referatføring Hele perioden Kontakt og kommunikasjon rundt aktiviteter, prosjekter og tiltak Hele perioden Rapportering Ihht til avtale 11

12 PROSJEKTER På bakgrunn av strategien skal prioriterte store og små tiltak langs Nidelva og kanalen settes i verk. En blå tråd skal kunne koordinere, stimulere og inspirere til at det kan samles ressurser som sikrer realisering av prosjekter og tiltak som viser at kulturminner og kulturmiljø er reelle ressurser i byutviklingen. Prosjektet søker å: Tydeliggjøre potensialet som ligger i de definerte delprosjekter/ kulturminner og kulturmiljøene som er knyttet til prosjektet (se liste). Kommunisere resultater og effekter av realisering av prosjekter og tiltak. Finne delfinansiering og/ eller kompetansebistand eller andre intensiver som kan bidra til realisering og øke merverdien i prosjektene f.eks. kunnskapsutvikling og innovasjon. Prosjektene som er beskrevet har alle en sterkt kulturhistorisk forankring og omfatter tema som vern og utvikling, egenart og identitet, men også tema som opplevelser og attraksjoner, kommunikasjon og samarbeid. Studentprosjektet TreStykker fra 2004, på Kongens gate allmenningen er et godt eksempel på hvordan et byrom aktiviseres med temporære tiltak. Noen av prosjektene er allerede igangsatt under Fremtidens byer og som følge av kulturminneplanen (Ravnkloa, Teknoforbindelsen og Vitalisering av bryggene). Disse vil kunne videreføres i plansatsingen mot store byer. Prioritering av prosjektene vil gjøres i neste fase. 12

13 Foreløpige prosjekter Prosjektbeskrivelse Tidsramme Vitalisering av bryggene langs Nidelva Teknoforbindelsen Ravnkloa Kanalrommet Sandgata Almenningene på Kalvskinnet Nyhavna Forbindelser Utrede hvordan bryggemiljøet som helhet kan revitaliseres og knyttes bedre sammen med byen. Vurdere hvordan disse tette bygningsstrukturene langs Nidelven kan kobles opp mot utvikling av elvemiljøet. Uttesting av nye kommunikasjonsårer, bruk og utforming av allmenningene og Cicigions voll blir sentralt. Engasjere kultur og nærigslivsparter i kreativ tenking om (nye) virksomheter. Vidererføre arbeidet med Bygningsvernseneter. Teknoforbindelsen er en del av vedtatt handlingsprogram for campus-satsingen i Trondheim. Forbindelsen skal tydeliggjøre og knytte det historiske parklandskapet rundt Gløshaugen sammen med Nidelven, samt understreke sentrale trekk i Sverre Pedersen byplan fra Prosjektet vil også bidra til å forsterke forbindelser mellom universitetsområdet Gløshaugen og byen, med hovedgang- og sykkelårer til hovedbussårer, studentboliger og til Nidelva. Det er et godt samarbeid med grunneiere og næringsdrivende i området, og det er ønskelig å få opp et forprosjekt som kan presenteres for disse med tanke på videre deltakelse. Trondheims mest kjente allmenning, i kraft av beliggenhet og histore. Hvordan kan man revitalisere Ravnkloa med fokus på historisk identitet og kontakt med vannet, og gjenninføre det i bybildet som et levende, aktivt byrom. Undersøke gjennomføringsmuligheter gjennom samarbeidsplattformer. Hvordan gjøre dette byrommet mer synlig og tilgjengelig for byens befolkning? Mulighetsstudie. Ta opp trådene fra Byen søker vannet. Sammenhengende promenade rundt kanalrommet. Turer langs kanalen. Nidelven cruise. 2 kunstnere skal fotografere kanalen- i samarbeid med byromsstrategi arbeidet. Park langs kanalen. Styrke forholdet til Skansen og den bevaringsverdige jernbanebrua. Gjennomføring av prosjektet vil delvis finansieres gjennom Miljøpakken og rekkefølgekrav i private planer. Etablere fire steder langs elven. Forbindelser fra Kalvskinnet ned til Nidelven. Omregulert fra bolig til grønt i Utarbeide mulighetsstudie. Kommunedelplanen for Nyhavna er under arbeid. Definere hva slags rolle krigtidsminnemiljø skal spille i en i en fremtidig situasjon, utforske hvilket potensiale bygningsmassen kan ha som generatorer for byutvikling. Kartlegging av forbindelser og tilgjengelighet langs elven og kulturminnemiljøene. Fullføring av sammenhenger i bystrukturen. Hele perioden Hele perioden Parallelloppdrag Utstilling 2014 Politisk behandling 2014 Gjennomføring 2017 Analyse Utstilling 2014 Reguleringsplan 2014 Mulighetsstudie Gang-sykkel til Midtbyen Gang-sykkel til Lade Gløshaugen campus 13 Nidelva Gang-sykkel til Heimdal Gang-sykkel til Nardo

14 FORMIDLING Hvordan bidrar kulturminner til å skaper identitet? Hva slags bruksverdi har kulturminner? Hvoran kan kulturminner bidra til vellykket turisme, reiseliv og næringsliv? Hvordan er kulturminner er en viktig kvalitet for bymiljøet? Hvordan kan k ulturminner være ressurs for byutviklingen? 14 Fiskeren i Trondheim 1908, og kulturminneplanen fra 2013 spør.

15 En blå tråd som strategisk overbygning er viktig i kommunikasjon og formidling av prosjektet. En blå tråd skal øke befolkningens interesse for og kunnskap om Nidelven, kanalens rolle og kulturminnenes betydning for å skape økt stedstilhørighet og stedsidentitet. Prosjektet skal: Nå ut til et bredt spekter av befolkningen Ta i bruk etablerte og nye kommunikasjonsnettverk og ny teknologi for formidling av En blå tråd Skape gode nettverk og relasjoner gjennom prosjektet. Bidra til økt grad av stolthet og større engasjement Foreløpige arbeidsoppgaver Beskrivelse Tidsramme Etablere logo Vår 2014 Målrettet fokus Avdekke brukergrupper man ønsker å henvende seg til f.eks. studenter, skolebarn, Vår 2014 ungdom, voksne, eldre, kulturminneinteresserte, partnere i gjennomføring, forskere, flerkulturelle m.v. Plattformer for formidling Bruke etablerte formidlingsplattformer tilpasset brukergrupper for eksempel skattejakt, Hele perioden geocaching, digitalt fortalt, rydd et kulturminne, Forelesningsserien Byen, Elven og kunnskapen Nidelvencruise, Bygningsvernsenter osv. Sikre kvalitet i innhold Samarbeide med arkivene og kunnskapsmiljøene for eksempel Vitenskapsmuseet, Hele perioden NIKU, Statsarkivet, kommunearkivet, historielagene osv. Involvere studentene i innovasjonsrettet formidling Samarbeide med feks. StudiebyEN og Eksperter i team til å utarbeide eventuelle nye opplegg, gjerne interaktive opplegg. Hele perioden Finne gode nasjonale og internasjonale formidlingskanaler Samarbeide med etablerte nasjonale kanaler som også har internasjonal apell f.eks. Norsk Form, NTNU m.v. Hele perioden 15

16 SAMARBEIDSPLATTFORMER HELE BYEN NINA TRONDHEIM HAVN MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM BÅTFORENING KYSTLAGET NIDELVA/ FJORDEN/ KANALEN TURISTNÆRINGEN HANDELSSTANDEN NÆRINGSFORENINGEN MIDTBYEN MANAGEMENT SYKKELGRUPPA OG GÅGRUPPA MILJØPAKKEN LOKALE FORENINGER BYPATRIOTER GATER/ PLASSER/ TORG / BYROM STUDIEBY-EN BRYGGEFORENINGENE PRIVATE EIENDOMSBESITTERE TRONDHEIM KOMMUNE HANDICAPFORBUNDET TREBYEN TRONDHEIM SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE VITENSKAPSMUSEET BYGNINGER/ ANLEGG/ OBJEKTER FORTIDSMINNEFORENINGEN NTNU DOMKIRKENS RESTAURERINGSARBEIDER NIKU RIKSANTIKVAREN HIST SINTEF STUDENTERSAMSKIPNADEN STUDENTENE 16

17 En blå tråd som strategisk overbygning kan favne om et bredt spekter av interessefelt og dermed bli en funksjonell plattform for samarbeid på tvers av faggrupper, også i et langsiktig perspektiv. En blå tråd skal være en felles plattform for samarbeid og kunnskapsdeling som skal kunne frambringe ny kunnskap, nye idéer og innovasjon med relevans for framtiden og for andre. Prosjektet søker å: etablere gode samarbeidsplattformer tilegne kunnskap og dele kunnskap finne gode gjennomføringsmodeller engasjere og skape en felles kultur- være stolkt av byen sin lette arbeidet med å håndtere verneverdier i Trondheim skape nettverk som kan fungere over lengre tid, også ut over prosjektperioden Foreløpige arbeidsoppgaver Beskrivelse Tidsramme Planlegge samarbeidsopplegg Invitere samarbeidspartnere som kan representere relevante interessefelt og som Vår 2014 har et genuint engasjement og er opptatt av å finne løsninger. Etablere arbeidsgrupper Etablere dynamiske og handlekraftige samarbeidsgrupper, der deltakerne er gitt Vår 2014 mandat Etablere klare resultatmål Arbeidgrupper lager tydelige arbeidsopplegg, klare framdriftsplaner og definere hva Høst 2014 som skal være sluttprodukt. Bred dialog og medvirkning Gjennomføre flere befaringer, charettes, workshop eller andre arbeidsformer som Hele perioden gjør deltakerne godt kjent og kan bidra til å skape et godt samarbeidsklima. Sluttprodukt Etablere et sluttprodukt som er målrettet, presist, lesbart og attraktivt og som alle Hele perioden kan stå inne for og som kan ha relevans for framtiden og for andre. Evaluering Sørge for oppfølgingsmøter og evaluering Midtveis og ved avslutning 17

18 Elgeseter bru Hovedinnfartsveien til Trondheim, først nevnt på 1200-tallet. Dagen bru ble oppført i 1951 og fredet av Riksantikvaren i Torvet Marinen Området tilhørte en gang i tiden sjømillitæretaten. Brukes idag som park og rekreasjonsområdet og under Pstereofestivalen. Gamle Bybro. Opprinnelige brua var resultat av Cicignons byplan. Dagens bru ble bygget i Middelalderbyen. Mye middelalderbyen ligger under bakken. Noe er utgravd og utstilt. Veitene stammer fra middelalderen. Gåsaparken Bakklandet skyststasjon Bryggene i Kjøpmannsgata. Bakklandet Trondheims første bydel utenfor Midtbyen fra 1600-tallet. Festningen 18