Hele barnet, hele løpet

Transkript

1 Hele barnet, hele løpet Mobbing i barnehagen. Utdrag fra to av delprosjektene Forskere ved Universitetet i Agder: Bobo Kocav, David L. Cameron, Dag Nome og Ingrid Lund Forsker ved Sørlandets sykehus, vd A-Bup; Anne Helgeland

2 Mobbing i barnehagen: «Hele barnet hele løpet» Presentasjon av spørreundersøkelsen

3 Fremgangsmåten og teoretisk bakgrunn Samtaler i forskergruppen: fordeling av oppgaver og avklaring av «bestillingen». Relativt nytt begrep men merkbar økende antall studier på mobbing. Viktig forskningsområde på grunn av (1) konsekvensene og (2) verdier Økende antall studier med fokus på forskjellige problemstillinger (begrep avklaringer, metodologi, teori, kontekster, osv.) Nylig økende fokus i litteraturen på holdninger. Viktig aspekt med tanke på at voksnes holdninger spiller en stor rolle i forhold til barns atferd. Det finnes få studier som (1) utforsker mobbing i barnehage-kontekst, og (2) sammenligner holdninger og verdier hos to forskjellige deltakergrupper (f. eks. ansatte og foresatte).

4 Utforming av spørreskjema To forskjellige spørreskjema om mobbing med noen overlappende spørsmål som er tilpasset til en bestemt deltakergruppe (foresatte og ansatte). Litteratursøk og utforming av spørreskjema (valg av begreper, spørsmål/ påstand og instrumenter basert på litteraturgjennomgang ). Hovedsakelig bruk av 1-7 skala. Pilotering (6-8 spørreskjemaer til begge deltakergruppene). I tillegg, 30 barnehagelærerstudenter har besvart spørsmålene. Utlevert til 6 barnehager i Kristiansand område. Svarene levert tilbake i lukket konvolutt.

5 Hensikten med studien Hensikten med studien var å undersøke og sammenligne holdninger og verdier til foresatte og ansatte i barnehagen i forhold til: - Kompetanse og samarbeid - Oppfattinger av mobbing, mobbeofre, og mobbere - Anbefalte strategier i arbeidet mot mobbing - Definisjonsaspekter av mobbing I tillegg, spurte vi om demografiske variabler som kjønn, alder, utdanningsnivå og erfaring Studien er utviklet som en kartlegging av holdninger som baserer seg på enkel deskriptiv statistikk (nivåer i svarene og eventuelle forskjeller mellom gruppene).

6 Deskriptiv informasjon Svarprosent: 94 og 257 utdelte skjema til foresatte og ansatte. Antall utfylte skjema n=81 (86%) og n=143 (56%). Antall foresatte som hadde flere barn i barnehagen var 28%: 182 barn, 4.06 gjennomsnitts alder, 52% jenter. Blant ansatte var 89% kvinner, gjennomsnitts alder 42 og 14 år jobb erfaring. Utdanningsnivå som følgende: 4% ungdomsskole, 11% videregående, 35% fagarbeider, 47% med universitets grad, og 3% med mastergrad Blant foresatte 78% kvinner (er dette overaskende??) og gjennomsnitts alder 36. Utdanningsnivå som følgende: 1% ungdomsskole, 21% videregående, 13% fagarbeider, 49% universitetsgrad, og 16% med mastergrad.

7 Syn på kompetansen i forhold til mobbing ANSATTE: syn på egen kompetanse (M = 5.08; SD = 1.03) Chronbach alfa (α =. 90) Jeg synes at jeg. FORESATTE: oppfatning av ansattes kompetanse (M = 4.88; SD = 1.48) Chronbach alfa (α =. 97) Jeg synes at ansatte i bhg. min har nok kunnskap om mobbing til å utøve jobben min på en god måte. har gode strategier til å håndtere mobbing blant barna på jobben min. har nok kunnskap om mobbing til å utøve jobben sin på en god måte har gode strategier til å håndtere mobbing blant barna. er flink til å følge opp barna som mobbes. er flinke til å følge opp barna som mobbes. er flink til å identifisere mobbesituasjoner blant barna på jobben min. er flinke til å identifisere mobbesituasjoner blant barna. (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

8 Syn på barnehagens kompetanse som helhet ANSATTE (M = 5.29; SD = 1.06) (α =.91) FORESATTE (M = 4.93; SD = 1.49) (α =.94) Personalet i bhg. min er dyktige når det gjelder håndtering av mobbing blant barna. til å forebygge mobbesituasjoner. til å følge opp mobbesaker over tid. (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

9 Noen identiske instrumenter: «bagatellisering» av mobbing ANSATTE (M = 3.04; SD = 1.32) (α =.82) FORESATTE (M = 3.08; SD = 1.28) (α =.76) Jeg synes at det overdrives med alt dette fokuset på mobbing. Mange ganger forveksles uskyldig erting med mobbing. Barna må tåle litt i leken. Vi er for raske til å kalle alle konflikter mobbing. Ansatte: 5 av 78 personer scoret over 6 på skalaen (6.4%) eller 19 av 78 over 4 (24.4%) Foresatte: 12 av 139 personer scoret over 5 (8.6%) eller 33 av 139 over 4 (23.7%) (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

10 Negative syn på mobbere ANSATTE (M = 3.20; SD = 1.36) (α =.76) FORESATTE (M = 3.77; SD = 1.39) (α =.68) Mobbere bryr seg ikke om mobbeofrene. En som mobber som barn blir mobber som voksen. Mobbere nyter å plage andre Ansatte: 10 av 77 personer scoret over 5 (13 %) eller 25 av 75 over 4 (33.3 %) Foresatte: 31 av 139 personer scoret over 5 (22.3 %), 7 personer scoret på 7, og 65 var over 4 (46.8 %) (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

11 Syn på kjønn og mobbing ANSATTE (M = 1.78; SD = 1.19) (α =.80) FORESATTE (M = 1.82; SD = 1.16) (α =.71) Mobbing blant jenter er mer alvorlig enn mobbing blant gutter. Blant gutter kan mobbing forklares med at "gutter vil være gutter". Ansatte i bhg. bør være mer bekymret når en jente slår eller dytter enn når en gutt gjør det. (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

12 Forskjeller mellom gruppene Foresatte menn vs. kvinner Menn Kvinner t-test n M (SD) n M (SD) p negativt syn på mobbere (1.34) (1.33).001** «bagatellisering» av mobbing (1.30) (1.22).001** erfaring som mobber (1.34) (1.09).011* (1 = helt uenig. 7 = helt enig)

13 Samarbeid (1-helt uenig til 7- helt enig *p<0.05; **p<0.01; ***p<0.001 ) Instrumenter Ansatte Foresatte Gjenn. SD p-verdi Gjenn. SD Ind. kompetansen ns Inst. kompetanse ns Fravær av mobbing ** Barna forteller *** Samarbeid ** Kunne gjort mer *** Gjør ting verre ***

14 Syn på mobbing og kjønnsforskjeller (1-helt uenig til 7- helt enig) Ansatte Foresatte Instrumenter Gjenn. SD p-verdi Gjenn. SD Bagatellisering ns Ofrene har skylda ns Ofrene fortjener ns Kjønn forskjeller ns Jente vansk. oppdage ns Jente vansk. håndtere ns Neg. syn på mobbere **

15 Hva er mobbing? Utvalgte ledd Ansatte Foresatte Ledd på topp Gjenn. SD p-verdi Gjenn. SD Å utelate noen fra leken ns Det er mobb. så lenge det oppleves som mobb ns Ett tilfelle av mobb. er også mobbing ns 5.21 Betingende trusler (hvis du ikke gjør som jeg sier.. ) ns 5.12 Laveste ledd Det er bare mobb. hvis

16 Strategier anbefalt til barna rangert fra høyest til lavest Ansatte Foresatte Instrumenter Gjenn. SD p-verdi Gjenn. SD Snakke med mobb ns Bli venn med mobb ns Forsvare seg ** Distansere seg *** Glemme hendelsen ns Late som ing. skjedd ns Ta hevn ns

17 Strategier anbefalt til voskne rangert fra høyest til lavest Ansatte Foresatte Instrumenter Gjenn. SD p-verdi Gjenn. SD Snakke med begge for ns Søke ekstern hjelp (ppt) ** Få mobb. å si unnskyld *** Skille barna ns Snakke bare til for. mobb *** Finne noen å forsv. barn ns Snakke bare til for. offer ns Si at mobb. mente ikke * Bagatellisere hendelsen ns

18 Begrensinger av studien Antall deltagere og barnehager kunne være høyere med tanke på generalisering av resultater og/eller forholdet mellom forskjellige grupper Kartlegging og deskriptiv statistikk gir begrensete resultater. Ønskelig med analyser som sier noe om forholdet mellom forskjellige variabler. Mange instrumenter ikke validert gjennom tidligere forsking. Imidlertid viser reliabilitetsanalyser tilfredsstillende verdier med tanke på pålitelighet av instrumenter.

19 Fremtidig forskningsmuligheter Flere deltakere med mulighet til generalisering og gruppering (private vs. kommunale barnehager; «gode» vs. «dårlige» barnehager med tanke på læringsmiljø, utdanningsbakgrunn og kompetanse, kjønn forskjeller, osv.) Instrumenter og design som gir mulighet til mer kompliserte statistiske analyser (direkte, medierende og modererende effekter) Enda mer tettere design mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger

20 Intervjuer og observasjon 4 barnehager Individuelle intervju av 16 barn (5- åringer) 7 jenter og 9 gutter 4 fokusgruppe intervjuer (5-åringer) tilsammen 15 barn: 8 gutter og 7 jenter Observasjon av 4-5 åringer, 1 uke i hver barnehage. Tilsammen 143 barn

21 Hvordan får vi tak i barnets stemme? Respekt for det enkelte barns autonomi: å ta barnets tanker, følelser og opplevelser på alvor Stille spørsmål som er vide og ramme inn det vi skal prate om (skape kontekst) samtidig som temaet vi skal snakke om konkretiseres Barnet trenger nøkkelord struktur og hjelp til å forstå hva de skal prate om. Barn har generaliserte erfaringer Rig`er men relaterer hendelser til konkrete episoder Anne Helgeland, Sørlandet sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse

22 Anne Helgeland, Sørlandet sykehus, avdeling for barn og unges psykiske helse Erfaringer fra intervjuene. Barna er forskjellige i forhold til trygghet/utrygghet utadvendt/ stille språk. Det virker inn på hvordan de svarer på spørsmål Barna mye her og nå Barna skiller ikke på hvor mobbingen el. ertingen fant sted, i el. utenfor barnehagen (hjemme eks. søskenmobbing) Viktig å sjekke ut i forhold til barnas utsagn. Det kan lett oppstå misforståelser. Utsagn får ofte annen betydning ved ytterligere spørsmål

23 Intervjuene - eks spørsmål Hva er gøy med å gå i barnehage? Hva er kjedelig? Hva er det å være venn med noen? Har du alltid noen å leke med? Vet du hva mobbing betyr? Hender det at noen erter deg eller at andre blir ertet? Hvordan har du det da

24 Resultater fra intervjuene Lek og vennskap er det viktigste Å bli stengt ute fra lek - er ille Barna har preferanser for hvem de vil være sammen med Ikke alle vet hva ordet mobbing betyr - men alle vet hva det betyr når barn er slemme mot andre barn

25 Barnas definisjoner av mobbing Mobbing - et litt slemt ord Å erte, bare litt slemmere Når noen er slemme mot andre barn: slår, dytter og sparker Når noen gjør noe dumt med vilje Når noen holdes utenfor leken Det betyr at noen slår hverandre Mobbing er å banne Å si noe som ikke er sant Sånn at de liksom erter, og hvis de sier at noen skal se opp - så klyper de - det er slemt Æda-bæda-busa Skjebbe - stikke tunga ut av munnen

26 Hva gjør barna når de blir mobbet/ertet Sier det til en voksen Si stopp - vise tegn

27 De voksnes reaksjoner når mobbing/ erting skjer må sitte på benken de voksne kjefter sier fy-fy sier at de ikke får lov sier at vi må si stopp og gjøre sånn: viser stoppsignal med hånda de blir strenge på barna de sier at barna må si unnskyld og gi hverandre en klem

28 Resultater fra observasjon Observasjonen bekrefter at de fleste barn har preferanser på hvem de vil være sammen med Mange barn er gode til å forhandle seg inn i lek En del barn går mye til og fra «sviver rundt» Noen barn er alene i perioder og ser ut til å trivdes med det

29 Resultater fra observasjon I alle barnehager observerte jeg barn som blir utestengt i lek, 1-2 barn i hver barnehage av 4-5 åringene

30 Fellestrekk for de barn som blir stengt ute Barna blir ikke sett av de voksne Barna blir tillagt negativ omtale/gitt skyld for konflikter både av barna og de voksne Dårlig språk for enkelte av barna Mangler sosial kompetanse i lek

31 Refleksjoner ifht til forebyggende tiltak - tilbakemeldingsmøter og dialog med den enktelte barnehage - viktige temaer: Forskjell i struktur, voksnes blikk, tilstedeværelse og tydelig pedagogikk Det har betydning for forebygging av mobbing - i.f.h.t hvordan de voksne legger til rette for at alle har mulighet til oppleve at de er en del av gruppa og mestrer utfordringer. Holdninger: Bruk av benken - ifht til barns vennskap - de voksnes forklaringer på de barna som lett faller utenfor

32 Refleksjoner. At noen barn faller utenfor handler ikke om at det ikke er nok voksne, men om måten de voksne er tilstede på - Som observatør og/eller «teller» når barna er ute Voksne som har et våkent blikk for alle barna og samtidig er nærværende tilstede: deltar og involverer seg når det trengs. Tilrettelegger og stimulerer til lek Støtter el. veileder barna i løse konflikter (eller henviser til benken)

33 Refleksjoner.. Forståelse av mobbing som fenomen: individorienterte årsaksforklaringer vs. gruppefenomen el. «sosiale prosesser på avveie». Er det kultur for ulikhet og for at barn er forskjellige: noen er ekstra sårbare (ulike former for sårbarhet

34 Prosjektes rapport vil foreligge høsten 2015