Hvorfor er det så vanskelig for personer med autisme og Asperger syndrom å finne et meningsfullt arbeid?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er det så vanskelig for personer med autisme og Asperger syndrom å finne et meningsfullt arbeid?"

Transkript

1 Nils Kaland, dr. polit., forsker, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er det så vanskelig for personer med autisme og Asperger syndrom å finne et meningsfullt arbeid? Selv om enkeltundersøkelser viser at rundt 20 prosent av ungdommer med høytfungerende autisme og Asperger syndrom (AS) tar eksamen ved høgskoler og universiteter, er det bare et mindretall av dem som har en jobb i det ordinære arbeidslivet og lever selvstendige liv. Det kan ha sammenheng med at potensielle arbeidsgivere ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på de evner og ferdigheter som mange personer med autisme og AS har, og som kan være et betydelig aktivum i gitte arbeidssituasjoner. Foreligger passende arbeidsoppgaver kan mange prestere langt over det man kanskje ville forvente av dem. Det danske IKT-selskapet Specialisterne er et lysende eksempel på dette, og i Norge har man etablert et lignende selvskap - Unicus. Å ha et arbeid å gå til øker livskvaliteten for de fleste innenfor autismespekteret, og reduserer sårbarheten for fysiske og psykiske lidelser. Innledning Mange ungdommer og voksne med en tilstand innenfor autismespekteret (AST) (autisme, atypisk autisme, Asperger syndrom, (AS)) representerer en utfordring i skole og i samfunn. De blir lett betraktet som eksentriske og sære, og andre mennesker kan fornemme at det er noe spesielt ved dem, men det kan være vanskelig å sette fingeren på hva det er. Noen kan også være litt kantete i sitt samspill med andre. De er utsatt for å bli mobbet i skolen (Dubin, 2010; Heinrichs, 2003), i mindre grad når de tar høyere utdanning (Harpur, Lawlor & Fitzgerald, 2004). Personer med AST har vanligvis en 37

2 litt annerledes kognitiv profil enn folk flest. Det betyr at de ofte er flinke med systemer og håndfaste data og fakta, men har forholdsvis dårlig hverdagspsykologisk sans (Baron-Cohen, 2000). En annen side ved dette er svekket evne til innlevelse i andres sinn og en betydelig svikt i sosial kommunikasjon (Baron- Cohen, 1995; Happé, 1994; Kaland, 2003; Kaland mfl., 2002; Kaland, Mortensen & Smith, in press.; Klin, 2000). Rundt halvparten har motoriske problemer (Gillberg, 1991; Hofvander mfl., 2009) og prosent av dem har sensoriske særegenheter, som overømfintlighet for lys, lukt, lyder og taktil berøring (Grandin, 2006; Rogers & Ozonoff, 2005). Visse hukommelsesfunksjoner kan være svekket (Lind & Bowler, in press), idet de lettere husker detaljer enn det egentlige innhold, noe som kan skyldes svak sentral koherens (McCrory, Henry & Happé, 2007). På intelligenstester skårer en del personer med AST relativt høyt og innenfor normale variasjoner, men dette gjelder i første rekke de innenfor AS-gruppen (Kaland mfl., 2002; Wing, 1998). Dette står i motsetning til de med autismediagnose, som ofte skårer under gjennomsnittet på denne type tester (Happé, 1995). På enkelte områder kan personer med AST, og særlig de med AS, prestere bedre enn de fleste ikke-autistiske personer (Gillberg, 1998) med en imponerende god observasjonsevne, et naturlig talent for Det er evnen til å se verden på en annerledes måte som noen ganger kan legge grunnlaget for å lykkes i arbeidslivet. matematikk, fysikk, kunst, litteratur, musikk, vitenskap og en rekke andre emner (Fitzgerald, 2005; Hermelin, 2001; Walker & Fitzgerald, 2006). Mange innenfor AST er talentfulle personligheter, og autismen er i seg selv ingen sykdom (Hawkins, 2004). Det som viser seg å være det største problemet for de fleste med AST, er de psykiske tilleggsproblemene de ofte sliter med i hverdagen (Ghaziuddin, 2005), ikke autismen som sådan. Eksekutive dysfunksjoner er også vanlig ved AST, som innebærer blant annet særegenheter med hensyn til arbeidsminne, vansker med å planlegge aktiviteter og opptre på fleksible måter i hverdagslivet (Ozonoff, Dawson & McPartland, 2002). En svikt i evnen til å takle rutinemessige endringer er også vanlig ved tilstander innenfor AST (Howlin, 1997). De kognitive problemene kan øke stressnivået og gjøre personer med AST veldig emosjonelt sårbare (Meyer, Mundy, Vaughan & Durocker, 2006). Når det gjelder de vanskene som er nevnt i forbindelse med tilstander innenfor AST, er det grunn til å minne om det Gail Hawkins (2004) mener; Hawkins har lang erfaring i å engasjere seg for personer med AS og hvordan de kan komme ut i arbeidslivet: Asperger syndrome is a gift, not curse, an affliction, or a sentence. People with Asperger syndrome are just regular folks who happen to see the world in a uniqe and interesting manner (s. 17). Det er evnen til å se verden på en annerledes måte som noen ganger kan legge grunnlaget for å lykkes i arbeidslivet. 38

3 Spesielle interesser som grunnlag for opplæring og arbeid De fleste personer med AST har spesielle, monomane interesser som de dyrker med stor intensitet (APA, 2000; WHO, 1993). Interessene utgjør ett av hovedkriteriene ved disse tilstandene. Hos personer med AS foreligger mer avanserte interesser og ferdigheter innenfor spesielle områder (Szatmari mfl., 2006). Rundt 90 prosent av personer med AST har én, eller noen ganger flere, interesser (Bashe & Kirby, 2005; Klin mfl., 2007). Disse barna kan fra tidlig av lære seg store mengder fakta om et spesielt emne, og den kunnskapen de tilegner seg, representerer deres sterke sider. Greier man å trekke veksler på dem i sosialisering og utdanning, kan de legge grunnlaget for en karriere i arbeidslivet. Studier av personer med AST og arbeid Svenske og franske forskere publiserte nylig en studie som viste at 24 prosent av et 120-talls voksne med AS hadde tatt eksamen ved et universitet eller en høgskole (Hofvander mfl., 2009). Til tross for at forholdsvis mange innenfor denne gruppene har høyere utdanning, er det bare et forholdsvis mindretall som er beskjeftiget i det ordinære arbeidslivet (Barnard mfl., 2001; Hofvander, 2009; Jennes-Coussens mfl., 2006). Det kan ha sammenheng med, at potensielle arbeidsgivere ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på de evner og ferdigheter som en del personer med AST har, og som kan være et betydelig aktivum i en gitt arbeidssituasjon (Sonne, 2008). Får de passende arbeidsoppgaver, kan mange prestere langt bedre enn det man kanskje ville forvente. Volkmar og Wiesener (2009) hevder at personer med AST har i dag større sjanser enn for bare noen tiår siden for å få seg en selvstendig jobb. Dette begrunner de blant annet med at relativt høytfungerende mennesker med For de relativt høytfungerende innenfor AST har dette i mange tilfeller ikke med mangel på formell utdanning å gjøre. AST, dvs. de med AS, har en kognitiv evneprofil som er gunstig for høyere utdanning, fortrinnsvis innenfor fagområder som blant annet astronomi, matematikk, kjemi og datavitenskap, med de muligheter det kan gi. De undersøkelser som foreligger om autisme og arbeid, tar imidlertid for seg hele autismespekteret og ikke utelukkende de med AS. Resultatene som presenteres er derfor noe dårligere enn det en skulle forvente om bare personer med AS var involvert. Selv om eksakte tall ikke foreligger, tror man at bare prosent av personer med AST er i arbeid til enhver tid. Av de som lykkes med å finne en jobb, er det ofte bare snakk om en støjobb, eller de klarer ikke å fungere i jobben over tid. Det finnes en betydelig andel av de med AS i tjueårene, eller tidlig trettiår, som har erfaring med dårlig betalt arbeid. Jobbene de har hatt, har vart i bare noen uker, måneder eller et fåtall år. De kan ha blitt spurt om å slutte, eller blitt tvunget til det, med de hull i CV-en som det har medført (Harvey, 2008). For de relativt høytfungerende 39

4 40 innenfor AST har dette i mange tilfeller ikke med mangel på formell utdanning å gjøre. Når det gjelder autistgruppen, stiller det seg noe annerledes. En britisk undersøkelse av en gruppe personer med spesifikke lærevansker, en gruppe med pragmatiske vansker og en gruppe med AST viste, at førstnevnte hadde større sannsynlighet for å finne arbeid enn de i ASTgruppen, særlig arbeid som ikke krevde et høyt språk lig nivå. Deltakerne i alle tre gruppene hadde imidlertid problemer med å etablere sosiale relasjoner (Whitehouse mfl., 2009). Få av dem hadde fått seg jobb, og vel halvparten var beskjeftiget i vernet arbeid eller innenfor et aktivitetssenter. Områder der personer med AS ofte er flinke Mennesker med AS har god mekanisk hukommelse, lærer lett fakta og er ofte flinke i regning og matematikk (Baron-Cohen, 2000). Videre er de regelstyrte, intelligente og har ofte gode språkferdigheter særlig når det gjelder det bokstavelige i språket, og de er generelt vennlige, ærlige og samvittighetsfulle. Mange er fokusert på oppgavene de får, ofte innenfor områder som samsvarer med deres spesielle interesser (Hawkins, 2004). De er hardarbeidende og kan ta arbeidsoppgaver som ikke-autistiske personer synes er for kjedelige (Söderström, Råstam & Gillberg, 2003). Det er disse evnene og egenskapene som gjør personer med AST særlig interessante når det gjelder bestemte arbeidsoppgaver. De vil likevel neppe kunne lykkes i arbeidslivet med mindre de får støtte av personer som har spesialkompetanse på å tilrettelegge for dem (Powell, 2002). Hele prosessen, fra å søke jobb, jobbintervjuet, få støtte på arbeidsplassen, opplæring av arbeidsgiver og samspill med ulike aktører på arbeidsplassen, er krevende med tanke på en permanent. Det foreligger nå en rekke gode bøker som tar opp disse problemstillingene trinn for trinn, 1 Vicky Bliss (2008), som er psykolog med en udiagnostisert AS, nevner en viktig faktor knyttet til arbeidet, nemlig at den som søker en jobb, må være motivert for den. Motivasjonen for å gjøre jobben er sannsynligvis mer avgjørende enn evnen til å utføre den. Man arbeider selvsagt bedre når man er interessert i arbeidet og kan se resultatene av det man gjør. Dette vil innebære at det er særlig viktig at arbeidsoppgavene er innenfor et område som har en viss tilknytning til Asperger-personens spesielle interesser og ferdigheter. Vanskeligst for de høytfungerende å få jobb Taylor og Seltzer (2010) undersøkte 66 unge voksne med AST som var ferdige med grunnleggende skolegang. Få av dem hadde fått seg jobb, og vel halvparten var beskjeftiget i vernet arbeid eller innenfor et aktivitetssenter. De som ikke var intellektuelt tilbakestående, de med AS, hadde tre ganger så stor risiko for å være arbeidsløse.

5 Dette tyder på at nåværende tilbud er utilstrekkelige når det gjelder å hjelpe personer med AS med å finne arbeid, de som aldersmessig befinner seg i overgangen mellom ungdom og voksenalder. Hurlbutt og Chalmers (2004) intervjuet 6 voksne med AS om deres erfaringer med å få seg en jobb - og å fungere i den. Disse personene, hvorav mange hadde fått diagnosen AS som voksne, rapporterte om en rekke problemer i arbeidslivet. Dette gjorde det vanskelig for dem å lykkes i arbeidet. Samtlige av de som ble intervjuet, hadde også hatt vansker med å finne arbeid som var i samsvar med deres ferdighetsnivå, og det var ikke lett for dem å beholde jobben. Her er et utdrag av historien til to av deltakerne, begge kvinner: Rosalind er en 43-år gammel kvinne, som fikk diagnosen Asperger-syndrom for 5 år siden. På skolen fikk hun ikke hjelp til noe som helst. Lærene refererte til henne som intelligent, men mente at hun ikke gjorde de oppgavene hun skulle. Hun var uorganisert og rotete, men fikk gode karakterer. Familien hennes skjønte ikke hva som var galt med henne, for hun var lite sosial og deltok ikke i de sosiale aktiviteter som andre, jevnaldrende jenter. Rosalind hadde en lidenskapelig interesse for det gamle Egypt, japansk kultur og science fiction, og hun var medlem i en klubb for elektrovitenskap på skolen. Hun er nå skilt og bor sammen med sin tenåringssønn, som også har fått diagnosen AS. Rosalind tok eksamen i regnskapsføring som sitt hovedfag på college, men hadde ingen større interesse for faget. Hun fullførte imidlertid studiet sitt, og i de påfølgende årene måtte hun ta de jobbene som bød seg. Etter flere år med mislykkede jobbforsøk arbeider hun for tiden i en førskole for barn med spesielle behov, og hun ønsker å studere sosialt arbeid. For tiden blir hun behandlet for symptomer på ADHD av en psykiater. Daina er en 56-årgammel kvinne med diagnosen AS. Hun bor i en middelstor by på Østkysten av USA, sammen med sin tenåringssønn. Daina fikk Aspergerdiagnose for 3 år siden, og hun mener at hun alltid har visst at hun har hatt AS. Hun leste en artikkel om AS da hun var tenåring, men mente hun var mye mer verbal enn de barna hun leste om i beskrivelser av syndromet. Det gjorde at verken hun selv eller familien hennes brydde seg om noen diagnose på denne tiden. Da Daina vokste opp, ble hun mye mobbet og ertet, og for å overleve utviklet hun forsvarmekanismer. Hun beskriver seg selv som litt eksentrisk, men har aldri kunnet fatte hvorfor de andre tenåringsjentene interesserte seg for å opptre klikker. Dessuten kunne hun ikke forstå at de kunne være så interessert i moter, og heller ikke hvorfor noen ønsket å gå med smykker. Hun sliter med å tolke andres ansiktsuttrykk, og på jobben samarbeider hun lite med de andre ansatte. Dessuten mener hun at hun ikke har de samme type emosjoner som andre personer. Daina hadde hatt en rekke jobber i løpet av livet sitt, for det meste 41

6 som sekretær. Det lengste tidsrommet hun hadde holdt på en jobb, er i 5 år. Samme dag som hun kontaktes av forskningsteamet, hadde hun mistet enda en jobb. Det er ofte ikke mangel på evner og kunnskaper som skaper problemer for de med AST. Problemet er heller at folk som kommer i kontakt med dem, ofte ikke forstår de særtrekk og de behovene de har (Hawkins, 2004; Hendrickx, 2009). Folk spør kanskje om de trenger hjelp, og hvorfor, men ikke hva slags hjelp de trenger. Det er ofte ikke mangel på evner og kunnskaper som skaper problemer for de med AST. Arbeid med støtte Den nasjonale autismeforeningen i Storbritannia The National Autistic Society (NAS) - har initiert et prosjekt, Prospect, om støtte for mennesker med AST. Å gi statlig støtte på arbeidsplassen er sentralt i dette programmet. Det er særlig i de første ukene i arbeid at støtte var viktig, og støtten som ble gitt, var fleksibel. Støtte var særlig aktuell i forbindelse med de endringer i arbeidsoppgavene. Prosjektet viste at brukerne alt i alt hadde behov for mer midlertidig hjelp eller oppmuntring i en del av den tiden de mottok støtte. Oppgaver som strukturering av arbeidsdagen, timeplaner, orientering til arbeidskolleger og sosial trening ble foretatt av konsulenter utenfra. Kostnader til å orientere arbeidstakeren, jobbanalyse, praktiske ting på arbeidsplassen, samt opplæring i de uskrevne regler som gjelder på arbeidsplassen ble ivaretatt av prosjektet og ikke pålagt arbeidsgiveren. Når den ansatte var etablert og har fått en del selvtillit, ble støtten gradvis redusert (NAS, 2006). Garcia-Villamisara og medarbeidere (2002) undersøkte livskvalitet hos 55 mennesker med AST. De tok for seg to typer tilnærming til arbeid, nemlig vernet arbeid og arbeid med støtte. De som deltok i gruppen som fikk støtte i arbeidssituasjonen, rapporterte om økt livskvalitet i undersøkelsesperioden. De som hadde et vernet arbeid derimot, opplevde ingen forbedring av livskvaliteten i den samme tidsperioden. Forskerne konkluderte med at arbeid med støtte er en meningsfull måte å fremme livskvalitet på hos mennesker med AST. Problemer når de med AST skal søke arbeid Spesielle problemer oppstår når personer med AST skal søke arbeid. Jobbintervjuet er særlig vanskelig for dem. Et av dilemmaene er hvorvidt man bør fortelle den potensielle arbeidsgiveren om sitt sosiale handikap. Som en med AS sa det: Hvis jeg skriver at jeg har AS, får jeg ikke komme til intervju. Forteller jeg ikke om tilstanden under intervjuet, lurer de på hva som er galt med meg. Dette illustrerer det dilemmaet som personer med et sosialt handikap har når de skal søke arbeid. Jane Meyerding, som har AS, skriver følgende: I det fleste tilfeller er det best ikke å fortelle om autismen, men løse ett problem om gangen. Det er ikke smart å si, at jeg er 42

7 autist, så jeg må ha et roligere sted å arbeide på. Bedre er det å si, at jeg jobber bedre når det er rolig rundt meg. Er det greit at jeg lukker døren? (s. 247). Mange med AST opplever negative erfaringer i forbindelse med at de skulle søke jobb. Her er noen eksempler (Meyerding, 2006, s ): Jeg gjør det forferdelig dårlig på ethvert intervju og klarer ikke å forklare meg eller besvare spørsmål på rappen (N. N.). Personer som blir intervjuet, bør aller helst markedsføre seg selv, noe jeg aldri har lært hvordan jeg skal få til. Jeg tror jeg gjør det veldig dårlig på intervjuer (T. W.). Jeg synes det er vanskelig å forstå nyansene i spørsmålene når de kan bety forskjellige ting. Derfor skjer det ofte at svarene mine ikke treffer blink (N. N.). Jeg tror autismen fører til at jeg aldri får gitt et godt førsteinntrykk på intervjuet. Overordnede har sagt til meg at Jeg hadde ikke så stor tro på deg da du begynte, men det har jo gått veldig bra (D. B.). Jeg passer nok ikke inn i intervjugruppas forventninger når det gjelder nonverbal kommunikasjon, eller når jeg tolker det de sier bokstavelig (S.). Vanligvis har jeg ikke vanskeligheter for å komme til intervju, fordi jeg har gode vitnemål og attester. Men under intervjuet sender kroppen min ut feil signaler. De fleste jobbene jeg har hatt, har jeg fått ved hjelp av folk som kjenner meg, men jeg kjenner jo selvfølgelig færre folk enn de fleste, så det er ikke akkurat noen fordel (N. N.). Det uten tvil vanskeligste er intervjuet. Pendelen har svingt langt i retning av å skulle jobbe i team. Selvstendighet er ikke så mye verd lenger (N. N.). Jeg hadde ikke noen problemer med å utføre arbeidet, faktisk produserte jeg dobbelt så mye som de andre (for halve lønna). Problemet var de nervøse sammenbruddene mine. Den ene bedriftseieren forsto at jeg led av noe (det hadde ikke noe navn den gangen), men den andre viste ingen forståelse. Han fortalte meg at jeg skulle være glad som i det hele tatt hadde en jobb. En dag fikk jeg et sammenbrudd, og det var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Siden har jeg gått ledig (N. N.). Tantam (2000) påpeker at andre menneskers sosiale reaksjoner påvirker personer med AST negativt i større grad enn det man har trodd tidligere. Personer med diagnosen AS kan fungere godt intellektuelt, og tilsynelatende også sosialt. Deres forsøk på å fremstå som normale kan dekke over vanskene de faktisk har, og mange kjemper i realiteten desperat for å holde det gående (Willey, 1999). Når stresset når et visst nivå, kan personen bryte sammen, og dette gjelder ikke minst kvinner med syndromet, ofte de som enda ikke har blitt utredet for AST (Kopp, 2010). Derfor trenger de å være omgitt av personer som forstår deres emosjonelle og sosiale sårbarhet, og som ikke tar deres upassende atferd personlig, men som er beredt til å hjelpe når de trenger det. De utviklingsmessige følger av de Mange med AST opplever negative erfaringer i forbindelse med at de skulle søke jobb. 43

8 autistiske syndromene gjør at personer med AST må lære eksplisitt ferdigheter som andre lærer intuitivt (Berney, 2004). Det dreier seg som sosiale ferdigheter som å forholde seg til andre mennesker, gjøre innkjøp, vaske klær og sørge for god personlig hygiene. Trenger større innsikt i andres sinn Noen mener at en del ungdommer med AST tilegner seg lært-hjelpesløshet, som kan gjøre dem sårbare når det gjelder å utvikle en depresjon. Barnhill og Myles (2001) fant at jo større de depressive symptomene som ungdom med AS rapporterte, var, desto mer var de tilbøyelig til å hevde at dårlige prestasjoner, eksempelvis på skolen, var deres egen skyld. Barnhill (2007) rapporterte at garden av symptomer på en depresjon hos voksne med AS samsvarte med det å betrakte seg selv som en sosialt mislykket person. Personene anså negative hendelser som konsistente over tid, og de mente at de ville gjøre negative erfaringer i nye, lignende situasjoner. 70 prosent av 33 personene med AS som ble undersøkt, tok antidepressiv medisin. Bare 9 prosent av de med AS hadde substansielt flere depressive symptomer enn jevnaldrende kontrollpersoner. En mulig konklusjon av dette kan være at medisineringen kan ha kontrollert deres depressive symptomer, men ikke hjulpet dem med å få større innsikt i andres sinn. Tiltak overfor disse ungdommene burde blant annet bestå i å lære dem om årsakene til depresjonene. Kognitiv atferdsterapi KAT (engelsk: Cognitive Behavioral Therapy, CBT) er en utprøvd metode og anses i dag som en effektiv metode ved angst og depresjon hos personer med AST (Reaven, in press). KAT er basert på ideen om at det vi tenker, føler eller gjør, påvirker hverandre gjensidig. Tap av foreldre, avvisning fra jevnaldrendes side, kritikk fra lærere eller foreldre og en rekke andre erfaringer påvirker tankeprosessene negativt. De negative opplevelsene kan gi kognitive feiloppfatninger og resultere i alt fra bekymringer til alvorlige problemer. KAT består i å identifisere irrasjonelle og forvrengte tankeprosesser som for eksempel Jeg gjør aldri en god jobb og å vise hvordan de virker mot sin hensikt, og hvordan de kan erstattes med alternative og mer realistiske og positive tanker. Dessuten vil det være høyst relevant å lære personer med AST å tenke om tanker og intensjoner (Kaland, 2003) og dessuten å bedre adaptive ferdigheter. Det vil være behov for individualisering med hensyn til arbeidsoppgaver og hjelp, fordi personer med AS har et stort spenn i funksjonsevne (Barnhill, 2007), og de trenger fleksible tiltak. Eksempelvis kan en person greie å arbeide på det åpne arbeidsmarkedet og trenger bare veiledning nå og da, mens andre trenger langt mer hjelp og støtte i arbeidssituasjonen. Jobbveilederen bør fungere som en forbindelse som omfatter både arbeidstakeren med AST og arbeidsgiveren, og oppfølgningen bør reguleres etter behov. Arbeid og helse Å ha et maningsfullt arbeid å gå til er 44

9 viktig for den fysiske og mentale helse. Giles Harvey (2008), som har diagnosen AS, mener at det å ha et arbeid å gå til gir alle mennesker tilgang til vennskap, penger og velvære. Arbeidet opptar ens tanker, og de som har en jobb å gå til, er mindre deprimerte. Det antas også at de er mindre utsatt for helseproblemer seinere i livet. Arbeidsløshet betyr ikke bare redusert inntekt hos den det gjelder. Som for de fleste andre mennesker i samfunnet kan den virke nedbrytende, særlig på selvbilde og på fysisk og mentale helse. Når det gjelder ungdom og voksne med autisme eller AS, vil arbeidsledighet virke sterkt inn på det de måtte ha av selvtillit og initiativ. Attwood (2006) påpeker at når han som terapeut ber noen med AS om å beskrive seg selv, forteller de vanligvis hva de gjør. Han eller hun forteller om jobben hvis de har noen om spesielle interesser, men mindre om familie og sosialt nettverk. Temple Grandin (1995), som har diagnosen AS, mener at velmenende fagfolk og andre bekymrer seg i meste laget for det sosiale livet til mennesker med AS. Selv har hun etablert sosiale kontakter via arbeidet sitt. Dersom en med autisme eller AS får muligheter for å utvikle evnene og ferdighetene sine, vil de få kontakt med andre som deler disse interessene, mener hun. Kompliserende faktorer; komorbide lidelser Mange med AST blir uføretrygdet i relativt ung alder, og det medfører at de ikke kommer seg ut av den vonde sirkelen som det er å ikke ha et arbeid Mange med AST blir uføretrygdet i relativt ung alder, og det medfører at de ikke kommer seg ut av den vonde sirkelen som det er å ikke ha et arbeid å gå til. å gå til. Dette har ofte sammenheng med at de er spesielt sårbare overfor komorbide, psykiske problemer. I løpet av de siste par tiårene har man blitt klar over at angst og depresjoner, samt en rekke andre lidelser som ADHD, tics, Tourette syndrom, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og somatiske sykdommer, forverrer tilstander hos personer med AST (Bellini, 2004, 2006; Farrugia & Hudson, 2006; Ghaziuddin, 2005; Ghaziuddin, Ghaziuddin & Greden, 2002). Personer med AST er også mer utsatt enn man tidligere trodde for å få fysiske helseproblemer (Gillberg & Billsted, 2000). Fra trygd til teknologi Kreative personer ser muligheter i arbeidslivet for personer med AST, idet man trekker veksler på det de interesserer seg for og mester. I det danske IKT-selskapet Specialisterne tilsetter man bare personer med autisme eller AS. Ideen man har utviklet, har vakt interesse i flere land. Spesialisterne arbeider på konkurransemessige betingelser for en rekke store danske og internasjonale selskaper. Det dreier seg om en virksomhet der man blander foretning med idealisme og skaper nye muligheter for denne gruppen (Sonne, 2009). I Norge ble nylig selskapet Unicus etablert. Dette er en lignende bedrift som den danske, men foreløpig med et fåtall ansatte. Man ansetter personer 45

10 med diagnosen AS, og de arbeider med IT-relaterte oppgaver for Telenor. De fleste av disse ungdommenes lidenskap er datarelatert kunnskap, og denne interessen passer som hånd i hanske for de IT-relaterte arbeidsoppgaver de får å løse. Deres livssituasjon forbedres i betydelig grad, samtidig som de oppfyller noen av næringslivets behov. I en artikkel i Aftenposten (2010) uttalte Johan H. Andresen jr., initiativtakeren til Unicus, følgende om det å sysselsette personer med AS: Dette er mennesker som utgjør en enorm ressurs. Dessverre går de aller fleste direkte fra skolebenken til NAV. Den sosiale avkastningen er åpenbar, ettersom de deltar i verdiskapningen i stedet for å gå på trygd (Dahl, 2010, s. 17). Det som virkelig opprettholder og forsterker funksjonsnedsettelsen hos personer med AST, er at det moderne samfunnet ikke greier å håndtere dem på en meningsfull måte, blant annet ved å skape egnede arbeidsplasser for dem. AST og livskvalitet Livskvaliteten hos personer med AST varierer, men er for altfor mange for lav (Edmonds, 2008). Billstedt, Gillberg & Gillberg (in press) fant at majoriteten av gruppen med AST forble avhengig av foreldre og foresatte når det gjaldt opplæring, bolig og arbeid. Til tross for dette var livskvaliteten hos de som ble undersøkt, på noen områder positiv. Men til tross for dette var det et betydelig behov for forbedringer, særlig når det gjaldt forhold knyttet til arbeid og fritid. Avslutning Personer med AST trenger mer hjelp enn den de får, og man trenger et skifte bort fra det å se på dem som et problem til det å betrakte dem som en potensiell ressurs. De bør forstås som individer som oppfatter verden litt annerledes enn folk flest, ikke fordi de er forstyrret eller gal. Det som virkelig opprettholder og forsterker funksjonsnedsettelsen hos personer med AST, er at det moderne samfunnet ikke greier å håndtere dem på en meningsfull måte, blant annet ved å skape egnede arbeidsplasser for dem. Erfaringen så lang viser at det ofte er private virksomheter som stiller opp. Bedriftene Specialisterne, Unicus, men også dagligvarebransjen tar inn personer med en eller annen funksjonsnedsettelse. Men selv disse viktige bidragene monner forholdsvis lite i forhold til behovet. Personer med AST kan som nevnt vise uvanlige ferdigheter på enkelte, ikke-sosiale områder. De bør derfor møtes med innsikt og et åpent sinn med tanke på hva de kan greie i arbeidslivet. De spesielle interessene er oftest knyttet til de sterke sidene deres og er således en kongevei til motivasjon og trivsel. Problemet er vel i første rekke, at samfunnet ikke evner å gi disse personene en skikkelig oppfølgning, når det gjelder opplæring og arbeid. Et annet spørsmål er hvorvidt samfunnet i realiteten ser seg råd til å gi disse personene en meningsfull opplæring med sikte på et varig arbeid, 46

11 og at trygd lett kan bli den letteste motstands vei? Ressurser, ikke bare i kroner og ører, men også i kunnskap, er første bud med hensyn til å etablere jobber til personer med en samspillvanske. Med det bildet som avtegner seg i dag, er det bare grunn til betinget optimisme. n Noter 1 Sarah Hendrickx (2009): Asperger syndrome and employment. What people with Asperger syndrome really really want. Gail Hawkins (2004): How to find work that works for people with Asperger syndrome. The ultimate guide for getting people with Asperger syndrome into the workplace (and keeping them there). Genevieve Edmonds og Luke Beardon (red.) (2008): Asperger syndrome and employment. Adults speak out about Asperger syndrome. Referanser: American Psychiatric Association (2000). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (4. utg., tekst rev.). Washington, DC: Author. Baird, G., Simonoff, E., Pickles, A., Chandler, S., Loucas, T., Meldrum, D. et al. (2006). Prevalens of disorders of the autism spectrum in a population cohort of children in South Thames: the Special Need and Autism Project (SNAP). Lancet, 368, Barnhill, G. P. (2007). Outcomes in adults with Asperger syndrome. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities, 22, Barnhill, G. P. & Myles, B. S. (2001). Attributional style and depression in adolescents with Asperger syndrome. Journal of Positive Behavior Interventions, 3, Baron-Cohen, S. (1995). Mindblindness. An essay on autism and theory of mind. Cambridge: The MIT Press. Baron-Cohen, S. (2000). Is Asperger syndrome/high-functioning autism necessarily a disability? Development and Psychopathology 12, Bashe, P. R. & Kirby, B. L. (2005). The OASIS guide to Asperger syndrome: Advice, support, insight, and inspiration. New York: Crown. Bellini, S. (2004). Social skill deficit and anxiety in high-functioning adolescents with autism spectrum disorders. Focus on Autism and other Developmental Disabilities, 19, Bellini, S. (2006). The development of social anxiety in adolescents with autism spectrum disorders. Focus on Autism and other Developmental Disorders, 21, Billstedt, E., Gillberg, I. C. & Gillberg, C. (in press). Aspects of quality of life in adults diagnosed with autism in childhood: A population-based study. Autism Bliss, V. (2008). The importance of motivation and clear communication at work. I G. Edmonds & L. Beardon, (red.), Asperger syndrome and employment. Adults speak out about Asperger syndrome (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Dubin, N. (2010). Asperger syndrom og mobbing. Strategier og løsninger. Oslo: Kommuneforlaget. Dahl, C. A. (2010, 19. juni). De ansetter bare autister. Aftenposten, Økonomi, s. 17. Edmonds, G. & Beardon, L. (2008). Asperger syndrome and employment. Adults speak out about Asperger syndrome. London: Jessica Kingsley Publishers. Farrugia S. & Hudson J. (2006). Anxiety in children with Asperger syndrome: Negative thoughts, behavioral problems, and life interference. Focus on Autism and other Developmental Disabilities, 21, Fitzgerald, M. (2005). The genesis of artistic creativity. Asperger s syndrome and the arts. London: Jessica Kingsley Publishers. Garcia-Villamisara, D., Paul Wehman, P. & Navarro, M. D. (2002). Changes in the quality of autistic people s life that work in supported and sheltered employment. A 5-year follow-up study. Journal of Vocational Rehabilitation 17, Ghaziuddin, M. (2005). Mental health aspects of autism and Asperger syndrome. London. Jessica Kingsley Publishers. Ghaziuddin, M., Ghaziuddin, N. & Greden, J. (2002). Depression in persons with autism: Implications for research and clinical care. Journal of Autism and Developmental Disorders, 32, Gillberg, C. (1991). Clinical and neurobiological aspects of Asperger syndrome in six family studies. I U. Frith (red.), Autism and Asperger Syndrome (ss ). 47

12 48 Cambridge: Cambridge University Press. Gillberg, C. (1998). Barn, ungdom og voksne med Asperger sydrom. Normale, geniale, Nerder? Oslo: Ad Notam, Gyldendal. Gillberg, C. & Billstedt, E. (2000). Autism and Asperger syndrome: Coexistence with other clinical disorders. Acta Psychiatrica Scandinavica, 102, Grandin, T. (2006). Thinking in pictures. My life with autism. New York: Vintage Books. Happé, F. (1995). The role of age and verbal ability in the theory of mind tasks performance of subjects with autism. Child Development 66, Happé F. (1999). Autism: Cognitive deficit or cognitive style? Trends in Cognitive Sciences 3, Harpur, J., Lawlor, M. & Fitzgerald, M. (2004). Succeeding in college with Asperger syndrome. A student guide. London: Jessica Kingsley Publishers. Harvey, G. (2008). Employment for people with Asperger syndrome: What s needed? I G. Edmonds & L. Beardon (red), Asperger syndrome and employment. Adults speak out about Asperger syndrome (ss London: Jessica Kingsley Publishers. Hawkins, G. (2004). How to find work that works for people with Asperger syndrome. London: Jessica Kingsley Publishers. Hayashi, M., Kato, M., Igarashi, K. & Kashima, H. (2008). Superior fluid intelligence in children with Asperger's disorder. Brain Cognition, 66, Heinrichs, R. (2003). Perfect targets. Asperger syndrome and bullying. Practical solutions for surviving the social word. Kansas: Autism Asperger Publishing Company. Hendricks, D. (2010). Employment and adults with autism spectrum disorders: Challengers and strategies for success. Journal of Vocational Rehabilitation, 32, Hendrichx, S. (2009). Asperger syndrome and employment. What people with Asperger syndrome really want. London: Jessica Kingsley Publishers. Hermelin, B. Bright splinters of the mind. A personal story of research with autistic savants. London: Jessica Kingsley Publishers. Hofvander, B., Delorme, R., Chaste, P., Nydén, A., Wentz, E., Ståhlberg, O., Herbrecht, E., Stopin, A., Anckarsäter, H., Gillberg, C., Råstam, M. & Leboyer, M. (2009). Psychiatric and psychosocial problems in adults with normal intelligence autism spectrum disorders. BMC Psychiatry, X/9/35 Howlin, P. (1997). Autism: Preparing for adulthood. London: Routledge. Howlin & Manhood (1996). Hurlbutt, K. & Chalmers, L. (2004). Employment and adults with Asperger syndrome. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities,19, Jennes-Coussens, M., Magill-Evans, J. & Koning, C. (2006). The quality of life of young men with Asperger syndrome: a brief report. Autism, 10, Kaland, N. (2003). Asperger syndrom. Historier fra hverdagslivet. En mentaliseringstest for personer med Asperger syndromm eller høytfungerende autisme. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kaland, N., Mortensen, E. L. & Smith, L. (in press). Social communication impairments in children and adolescents with Asperger syndrome: slow response time and the impact of prompting. Research in Autism Spctrum Disorders. Kaland, N., Møller-Nielsen A., Callesen, K., Mortensen, E. L., Gottlieb D. & Smith, L. (2002): A new advanced test of theory of mind: Evidence from children and adolescents with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43, Klin, A. (2000). Attributing social meaning to ambiguous visual stimuli in higher-functioning individuals with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 41, Lind, S. E. & Bowler, D. M. (in press). Episodic memory and episodic future thinking in adults with autism. Journal of Abnormal Psychology. Kopp, S. (2010). Girls with social and/or attentional impairments. Doktorgrad, 23. september McCrory, E., Henry, L. A. & Happé, F. (2007). Eye-witness memory and suggestibility in children with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 48, Meyer, J. A., Mundy, P., Vaughan, A. H. & Durocker, J. S. (2006). Social attribution processes and comorbid psychiatric symptoms in children with Asperger syndrome. Autism: The International Journal of Research and Practice, 10, Meyerding, J. (2006). Coming out autistic

13 at work. I D. Murray (red.), Coming out Asperger. Diagnosis, disclusure and selfconfidence (ss ). London: Jessica Kingsley Publishers. Montes, G. & Halterman, J. S. (2008). Child care problems and employment among families with preschool-aged children with autism in the United States. Pediatrics, 122, Ozonoff, S., Dawson, G., & McPartland, J. (2002). A parent s guide to Asperger syndrom & high-functioning autism. How to meet the challenges and help your child thrive. New York: Guildford Press. Powell, A. (2002). Taking responsibility. Good practice guidelines for service - Adults with Asperger syndrome. London: National Autistic Society. Reaven, J. (in press). The treatment of anxiety symptoms in youth with highfunctioning autism spectrum disorders: Developmental considerations for parents. Brain Res. Rogers, S. & Ozonoff, S. (2005). Annotation: What do we know about sensory dysfunction in autism? A critical review of the empirical evidence. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 46, Sonne, T. (2009) Autisme som konkurrencemæssig fordel i ervervslivet. Autisme i Dag, 36, Söderström, H., Råstam, M., & Gillberg, C. (2003). Temperament and character in adults with Asperger syndrome. Autism, 6, Taylor, J. L. & Seltzer, M. M. (2010). Employment and Post-Secondary Educational Activities for Young Adults with Autism Spectrum Disorders During the Transition to Adulthood. Journal of Autism and Developmental Disorders, Epub ahead of print. The National Autistic Society, London. Prospect Employment Support. Volkmar, F. R. & Wiesner, L. A. (2009). A practical guide to autism. What every parent, family member, and teacher needs to know. New Jersey: John Wiley & Sons. Walker, A. & Fitzgerald, M. (2006). Unstoppable brilliance. Irish geniuses and Asperger s syndrome. Dublin: Liberties Press. Whitehouse, A. J., Watt, H. J., Line, E. A. & Bishop, D. V. (2009). Adult psychosocial outcomes of children with specific language impairment, pragmatic language impairment and autism. International Journal of Language and Communication Disorder, 44, Willey, L. H. (1999). Pretending to be normal. Living with Asperger s syndrome. London: Jessica Kingsley Publishers. Wing, L. (1998). The history of Asperger syndrome. I E. Schopler, G. B. Mesibov & L. J. Kunce, (red.), Asperger syndrome or high-functioning Autism (ss ). New York: Plenum Press. 49

Autisme og livskvalitet Forhold som virker inn på livskvalitet hos personer med en tilstand innenfor autismespekteret

Autisme og livskvalitet Forhold som virker inn på livskvalitet hos personer med en tilstand innenfor autismespekteret FAGFELLEVURDERT Nils Kaland Autisme og livskvalitet Forhold som virker inn på livskvalitet hos personer med en tilstand innenfor autismespekteret En rekke undersøkelser viser at personer med autisme og

Detaljer

Aspergers syndrom og spesielle interesser

Aspergers syndrom og spesielle interesser Aspergers syndrom og spesielle interesser Bør man påskynde de spesielle interessene som er så karakteristiske for personer med Aspergers syndrom? Av Nils Kaland, 1.amanuensis, dr.polit., Høgskolen i Lillehammer,

Detaljer

Modifisert kognitiv atferdsterapi mot angst hos barn med autisme og Asperger syndrom

Modifisert kognitiv atferdsterapi mot angst hos barn med autisme og Asperger syndrom Nils Kaland, Førsteamanuensis, dr. polit., Høgskolen i Lillehammer Modifisert kognitiv atferdsterapi mot angst hos barn med autisme og Asperger syndrom Nyere undersøkelser viser at personer med en tilstand

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET 2015 Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Å stå utenfor - om mobbing og ekskludering Program Hva er mobbing Hvorfor er funksjonshemmede

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Det «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger-syndrom

Det «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger-syndrom Det «usynlige», sosiale handikap: Jenter med Asperger-syndrom Artikkel Nyere forskning viser at jenter med en tilstand innenfor autismespekteret (autisme, Asperger syndrom og atypisk autisme) fremstår

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger syndrom-diagnose 2-7

«Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger syndrom-diagnose 2-7 Psyk_Fag-Kaland.fm Page 2 Thursday, June 7, 2007 1:47 PM Fagartikkel Nils Kaland Høgskolen i Lillehammer «Det var en lettelse å få vite hvorfor jeg ikke var som andre»: Om å få stilt en autismeeller Asperger

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no

Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: 51584696 Mail: kontakt@iaa.no www.iaa.no Nafoseminaret 14.5.11 Arbeidstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning Linda Teikari, Institutt for anvendt atferdsanalyse 2 Disposisjon Innledning/bakgrunn Erfaringer fra vernede verksteder og

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING FOREDRAG B E S T I L L E T M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING Hva om stadig nye teknikker, metoder og verktøy for å '"fikse" livet eller jobben

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Sosial inkludering eller isolasjon?

Sosial inkludering eller isolasjon? Sosial inkludering eller isolasjon? Hvordan klarer barn med samspillvansker seg i vanlige skoleklasser? Nils Kaland, dr. polit., førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer Sammendrag Barn med samspillvansker,

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn

noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Til: Postmottak ASD Emne: Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Referanse: 15/2989 Høyring om forslag

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra

Detaljer

Angelmans syndrom (AS)

Angelmans syndrom (AS) Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig

Detaljer

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Psykiatrisk komorbiditet hos barn og ungdom med ASD Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS Introduksjon I Hvordan forstår vi psykiatriske

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

INTERVJUGUIDE. Generell disposisjon

INTERVJUGUIDE. Generell disposisjon INTERVJUGUIDE Generell disposisjon 1. Formål og framgangsmåte 2. Selve intervjuet 2.1. Forberedelser 2.2. Selve intervjuet 2.3. Sjekk kandidatens motivasjon 2.4. Sjekk kandidatens kvalifikasjoner 2.5.

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

«For mye av det gode er ikke fantastisk»

«For mye av det gode er ikke fantastisk» «For mye av det gode er ikke fantastisk» Tekst: Trine Elisabeth Iversen, Psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Autisme og komorbide, psykiske lidelser

Autisme og komorbide, psykiske lidelser Autisme og komorbide, psykiske lidelser Nils Kaland, dr. polit, forskningmessig tilknyttet Høgskolen i Lillehammer, arbeider deltid ved Lillehammer voksenopplæringssenter Bakgrunn Autisme ble første gang

Detaljer