Forslag til planprogram for Kokstadveien 23, Bergen kommune

Transkript

1 Forslag til planprogram for Kokstadveien 23, Bergen kommune Saksnr

2 DEL I... 3 PLANENS FORMÅL, INNHOLD OG RAMMEVERK BAKGRUNN OG FORMÅL BAKGRUNN FORMÅL DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET LOKALISERING AVGRENSING EIENDOMSFORHOLD KORT OM PLANOMRÅDET TILLIGGENDE OMRÅDER OG STRUKTURER HOVEDRAMMER OG PREMISSER NASJONALE RETNINGSLINJER FYLKESPLAN KOMMUNEPLAN Planområdet i kommuneplanen KOMMUNEDELPLAN FOR BYBANETRASE 20M SONE GJELDENDE REGULERINGSPLAN OPPSTARTET OFFENTLIG PLANARBEID TILGRENSENDE PLAN UTFORDRINGER OG POTENSIALE ORGANISERING, MEDVIRKNING OG INFORMASJON INFORMASJON OG MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN FREMDRIFTSPLAN REGULERINGSPLAN DEL II PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING INNLEDNING ALTERNATIVER KONSEKVENSUTREDNINGEN PROSESS, METODE OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER

3 Del I Planens formål, innhold og rammeverk 3

4 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Planområdet er Kokstadvegen 23, gnr 114 bnr 209 m.fl. Tiltakshaver er Aberdeen Property Investors, Aberdeen P-N Kokstadvegen 23 AS, som eier gnr 114 bnr 209. Hensikten med planarbeidet er å utvikle Kokstadveien 23 til en moderne teknologicampus med lokaler tilrettelagt for teknologivirksomheter, og med kvaliteter i den grønne allmenningen sentralt i området som gjør området attraktivt å etablere seg i. Utnyttelsen vil være høyere enn det åpnes for i gjeldende regulering. Det er startet opp arbeid med en områdereguleringsplan for Kokstad øst. Målsettingene i denne planen er økt utnyttelse innenfor de eksisterende næringsområdene på Kokstad. Det gjennomføres konsekvensutredning i tilknytning til områdereguleringsplanen. På bakgrunn av størrelsen på tiltaket som er ønsket i Kokstadvegen 23 vurderes det likevel slik at en egen konsekvensutredning for Kokstadvegen 23 kan være påkrevd. Dersom det blir naturlig i løpet av planarbeidene kan det tenkes at reguleringsplanen med konsekvensutredning for Kokstadvegen 23 kan bli en del av områdereguleringsplanen. Det kan også tenkes en situasjon der områdereguleringsplanen møter problemstillinger som forsinker planen. Dersom disse problemstillingene ikke har direkte årsak i Kokstadvegen 23 kan detaljplanen vurderes lagt fram til behandling før områdereguleringsplanen. 1.2 Formål Hensikten med planarbeidet er å utvikle en moderne næringslivscampus (cluster) på eiendommen, og utnytte nærheten til andre teknologibedrifter i Kokstad- Sandsliområdet og til fremtidig Bybanestopp. I begrepet næringslivscampus(cluster) legger vi: Et næringsområde som ikke bare består av enkelthus med forskjellige bedrifter, men et miljø av næringsaktører og private og offentlige institusjoner (forskning, utvikling, utdanning) som utfyller hverandre, samlet i en landskaps- og bygningsstruktur som underbygger og letter samarbeid og kunnskapsutveksling. Tiltakshaver ønsker å omforme eiendommen fra en eiendom med lav utnyttelse til produksjon og lagervirksomhet og med store parkeringsflater, til en mer effektivt utnyttet næringseiendom. Tiltakshaver ønsker å videreutvikle eiendommen og bidra til en videreutvikling av og fortetting i Kokstadområdet. En slik omforming vil også øke arbeidsplasstettheten i forhold til situasjonen på eiendommen i dag. Visjonen er en moderne næringscampus med bebyggelsen gruppert rundt en sentral park/allmenning/plass - med tilhørende urbane funksjoner, og med høy kvalitet på landskapsbearbeidelse og grønne arealer. Den sentrale allmenningens orientering gis av forholdet til eksisterende bebyggelse, stedets topografi og ønsket om en visuell og trafikal sammenheng mellom Kokstadområdet og Sandsli. Det ønskes å regulere området med en høyere %-BRA enn dagens situasjon i planområdet, og for en høyere utnyttelse enn det er regulert for i gjeldende regulering. Det planlegges for høyere bygg enn det åpnes for i gjeldende regulering, men man vil tilpasse seg situasjonen i Kokstadområdet. Det er ønskelig å erstatte deler eller hele 4

5 dagens overflateparkering med bebyggelse der parkering løses inne i byggene. Dette er i tråd med kommunale og nasjonale målsettinger om arealøkonomisering og fortetting. Forslag til reguleringsplan for området vil i legge til rette for nærings, kontorbygg, servicefunksjoner, hotell, fellesområder og trafikkområder. Det vil bli lagt til rette for offentlig ferdsel gjennom planområdet fra Kokstadvegen til foreslått fremtidig bybanestopp ved Ytrebygdsvegen. Tiltaket planen legger til rette for er vurdert i henhold til forskrift for konsekvensutredninger. I vedlegg 1, pkt.1 slår fast at industri, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500mill eller et bruksareal på mer enn m 2 alltid skal konsekvensutredes 5

6 2 Dagens situasjon i planområdet 2.1 Lokalisering Planområdet ligger på Kokstad, på nordsiden av Kokstadveien. Kokstadområdet er et eksisterende næringsområde med ulike typer næringsvirksomhet, kontor, industri, lager, salg av biler etc. Det er i dag relativt spredt næringsbebyggelse i Kokstadområdet. Planområdet 6

7 2.2 Avgrensing Planområdet er avgrenset av Kokstadvegen i vest, av Reguleringsplan for Ytrebygsdsveien RV 556 (R ) i øst og av tomtegrensene i nord og syd. Varselkart 7

8 Planen er ved oppstart avgrenset på denne måten for å sikre muligheten til å se sammenhenger i området mellom Kokstadvegen og Ytrebygdsvegen. Dersom det i løpet av planprosessen viser seg naturlig kan planområdet reduseres. En vil i løpet av planprosessen se planarbeidet i sammenheng med de to oppstartede offentlige planene Områderegulering med konsekvensutredning for Liland og Birkeland øvre Kokstad øst (Plannr ) og for reguleringsplan for Bybanen Rådal Flesland slik at planavgrensingen blir mest mulig hensiktsmessig. 2.3 Eiendomsforhold Hoveddelen av planområdet gnr 114 bnr 209 er eid av Aberdeen Property Investors. I tillegg omfatter planområdet deler av gnr 114 bnr 170 og 185 som er eid av Bergen Tomteselskap og del av 114/271, som er veiarealet i Kokstadvegen og er eid av Bergen kommune. Kokstadvegen er fylkesveg. 2.4 Kort om planområdet Kokstadområdet er et eksisterende næringsområde med ulike typer næringsvirksomhet. Kokstadområdet har en sammensatt bedriftsstruktur med en rekke bedrifter innen ulike bransjer. Virksomhetene i området omfatter blant annet kompetansebedrifter, storvarehandel, hotell og industri. Kokstadområdet i dag er lite arbeidsplassintensivt, preget av arealkrevende virksomheter og store parkeringsarealer. Store kunnskapsintensive næringsbedrifter er etablert i Kokstad og Sandsliområdet. Over mennesker arbeider i Kokstad og Sandsliområdet i ulike bedrifter, blant annet: BKK (Kokstad), Telenor (Kokstad), StatoilHydro (Sandsli), Aibel (Sandsli), Framo Engineering (Sandsli), Aker Solutions (Sandsli), NextGentTel (Sandsli) og Odfjell Drilling (Sandsli). Det er et mål for planarbeidet å bygge videre på denne samlokaliseringen av kunnskapsbedrifter. Historikk Kokstad og Sandsliområdet har de siste 30 årene hatt en stor utvikling fra et skog- og landbruksområde til et område med stor næringsbebyggelse og noe boligbebyggelse. Ortofoto fra 1951 Ortofoto fra

9 Ortofoto fra 1997 Ortofoto fra 2005 Spesielt i 80-årene og begynnelsen av 90-årene var utbyggingen stor. I denne perioden har Kokstad og Sandsli blitt et område med mye tjenesteytende industri. En sentral beliggenhet med nærhet til Bergen lufthavn Flesland, har vært av stor betydning for næringsparken. Den trafikale situasjonen i området har vært en utfordring, og det er til tider lange bilkøer. I forbindelse med utbygging av Ringvei Vest vil den trafikale situasjonen i området trolig forbedres. Første byggetrinn forventes ferdigstilt sommeren Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet Kokstadområdet er et eksisterende næringsområde med ulike typer næringsvirksomhet, kontor, industri, lager, salg av biler etc. Det er i dag relativt spredt næringsbebyggelse i Kokstadområdet. Eksisterende bebyggelse i Kokstadområdet er fra 2-6 etasjer høy. Sør for planområdet ligger et boligområde med atkomst fra Ytrebygdsvegen. I planområdet er det i dag et kontorbygg i 4 etasjer og et produksjons- og lagerlokale i en etasje pluss mezzanin. Det ble gitt rammetillatelse til et nytt kontorbygg i 4 etasjer i september Kontorbygget er ikke bygget enda. Det er opparbeidet parkering på tomten. Nera driver i dag sin virksomhet i planområdet. Bildene viser eksisterende kontorbygg og produksjons- og lagerlokale 9

10 Bildene viser store parkeringsflater ved Kokstadveien 23 Planområdet skråner bratt opp fra Ytrebygdsvegen og flater ut ved eksisterende parkering og bygg på gnr 114 bnr 209. Nord i planområdet skrår planområdet opp mot en høyde, der toppen ligger utenfor planområdet. Hoveddelen av planområdet ligger på nivå med Kokstadveien og har atkomst fra Kokstadvegen. Situasjonen ved utkjørsel til Kokstadvegen og dagens kontorbygg mot Kokstadvegen 2.5 Tilliggende områder og strukturer Trafikksituasjon Planområdet har atkomst fra Kokstadvegen. Kokstadvegen er en fylkesveg (FV173) og har ÅDT på 6500 forbi planområdet(kilde: Norsk vegdatabank, Statens Vegvesen). Nærmest Flyplassvegen er ÅDT i Kokstadvegen Kokstadvegen møter Flyplassvegen i sørvest. Flyplassvegen er riksveg 580 og har ÅDT fra Kokstadvegen retning sentrum, og i retning flyplassen. I nordøst møter Kokstadvegen Ytrebygdsvegen. Ytrebygdsvegen har ÅDT 8000 fra Flyplassvegen til den møter Kokstadvegen, deretter er ÅDT I rushtiden er vegnettet i området høyt belastet i dag. Trafikksystemet i området vil bli endret når Ringveg vest fra Birkelandskrysset til Dolvik åpnes. 10

11 Trafikksystemet i Kokstadområdet. Planområdet er merket med rød pil (Kilde Nasjonal Vegdatabank, Statens Vegvesen) Kommunedelplan for Bybanen viser Bybanetrase over eiendommen. I oppstartet planarbeid for Bybanen Rådal- Flesland er det foreslått bybanetrase gjennom planområdet mellom Kokstadvegen 23 og Ytrebygdsvegen. I rushtiden er det godt busstilbud fra Kokstad. Utenom rushtidene går det busser fra Birkelandskrysset eller fra Ytrebygdsvegen. Gang og sykkelveg Det er gang- og sykkelsti langs Kokstadveien, samt langs Flyplassvegen i nordgående retning mot sentrum. Det er også gang- og sykkelveg langs Ytrebygdsvegen. 11

12 Grønne strukturer Skråningen ned mot Ytrebygdsvegen er i gjeldende reguleringsplan vist som felles friareal. Denne delen av planområdet er del av et større regulert felles friareal. Det er også fortsatt store områder med skog på Kokstad og Sandsli. Først og fremst barskog. Storrinden (154 moh), vest for Kokstad, er høyeste punkt i området. Området mellom Storrinden og Kokstad er dekket med furu. Storrinden og området rundt Skranevatnet er et mye brukt turområder. Temakart grønnstruktur fra Kommuneplanens arealdel (planområdet er markert med lilla sirkel) Det går ingen grønne korridorer gjennom selve planområdet. 12

13 3 Hovedrammer og premisser 3.1 Nasjonale retningslinjer Stortingsmelding nr 34, ( ), Norsk klimapolitikk Stortingsmelding 26, ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. Rikspolitiske retningslinjer for samorda areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegginga Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, ikrafttredelse fra 1. juli 2008 Nasjonal transportplan Eventuelt andre aktuelle nasjonale retningsliner 3.2 Fylkesplan Fylkesplan for Hordaland Kommuneplan Kommuneplanens arealdel (2025) Planområdet i kommuneplanen Planområdet er vist som byggeområde (nåværende) i kommuneplanens arealdel. Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel. For nøyaktig plassering og avgrensning se kap. 3.2 I tekstdelen av kommuneplanens arealdel er Kokstadområdet trukket fram som et område som skal videreutvikles. 13

14 I tekstdelen til kommuneplanensarealdel står det følgende om Resten av byggesonen (ikke-prioriterte fortettingsområder) : Innenfor resten av byggesonen (de ikke-prioriterte fortettingsområdene) skal økningen i tetthet skje innenfor de rammene som byggeskikk, strøkskarakter og tetthet i nærområdet kan tillate. Det stilles plankrav for alle prosjekter på 10 boligenheter eller flere. Utnyttingsgraden skal ikke overstige tomteutnyttelse (TU) på 50%. Byggehoøyden skal tilpasses eksisterende bebyggelse, og normalt ikke overstige 9 meter. Dersom planområdet er større enn 10da, skal det kunne vurderes en individuell tetthet og utforming av området, men det skal alltid legges stor vekt på strøkskarakter og byggeskikk på stedet.(s43) Eiendommen er vist som byggeområde i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens arealdels tekstdel er det opplyst at regulerte næringsarealer er vist som ordinære byggeområder i plankartet (s7). I tekstdelen til kommuneplanes arealdel ( ) er Kokstadområdet beskrevet slik: Under overskriften Hovedstrategier (5.1) står det følgende om Kokstadområdet: Nesten 80% av arbeidsplassene er konsentrert i sonen fra Bergens sentrale deler og i sørkorridoren mot flyplassen. Konsentrasjonen gjør aksen til en viktig økonomisk korridor i bystrukturen med Kokstad- og Sandsliområdet som en viktig arbeidsplasskonsentrasjon i den sørlige enden av aksen. Disse områdene inngår i et stort strategisk viktig næringsområde. Kommuneplanen legger opp til å styrke og videreutvikle næringsområdene i Ytrebygda. Kokstad er vist som et større sammenhengende næringsområde på temakart i figur 3 i kommuneplanens tekstdel. 14

15 Hovedområder for senterdannelse i og rundet Bergen (figur 3 i Kommuneplanens arealdel (2025)) Kokstad- og Sandsliområdet er vist med rød sirkel Under overskriften Noen viktige eksisterende næringsklynger er Sandsli og Kokstad omtalt. Om Kokstad står det følgende: Kokstad har 7600 arbeidsplasser. Kokstad har et betydelig potensiale for utvidelse og utvikling i planperioden, og området egner seg for næringer som ikke passer sammen med boliger. Kokstad kan oppfylle lokaliseringskriterier for næringer som både er arealkrevende og arbeidsplassintensive. Sammenliknet med resten av Bergen har Kokstad og Sandsli en høyere andel store selskaper, og selskaper med eksportrettet virksomhet. I disse områdene må det unngås etablering av boliger eller bruksendringer som reduserer fleksibiliteten i områdene. Det er stor oppmerksomhet rundt trafikkforholdene på Sandsli og Kokstad, og det er viktig å få til en høyere andel kollektivreisende til og fra disse områdene. Når ringveg vest står ferdig i 2009, vil næringsområdene i Ytrebygda får god forbindelse mot nordvest. Den interne forbindelsen mellom Sandsli og Kokstad må styrkes. (Min understrekning) 15

16 3.4 Kommunedelplan for Bybanetrase 20m sone I kommunedelplan for Bybanetrase 20m sone (Plannr ) krysser Bybanetraseen planområdet. Utsnitt fra ortofoto Kommunedelplan for Bybanen. Planområdets plassering er vist med svart sirkel Utsnitt fra plankart til KDP Bybanetrase 20m sone (plannr ) 16

17 3.5 Gjeldende reguleringsplan Reguleringsplan for Liland/Birkeland øvre gnr 111 og 114 Kokstadvegen 23 er regulert i reguleringsendring ( ) som ble vedtatt Kokstadvegen 23 er regulert til kontor/industri/lager med en utnyttelsesgrad på 194%- BRA. Reguleringsplankart mindre vesentlig reguleringsendring, juli Etter den mindre vesentlige reguleringsendringen er utnyttingsgraden satt til %-BRA=194%, det inkluderer areal over bakkeplan (150%) og nødvendig parkeringsareal for å dekke Bergen kommunes minimumskrav. Utnyttelsesgraden ble omsøkt slik for å sikre en mest mulig smidig behandling og muliggjøre byggestart for byggetrinn 1. 17

18 Reguleringsendringen åpner for gesimshøyde på 18 meter for deler av området. Gjeldende reguleringsplan for Kokstadområdet er reguleringsplan for Liland/Birkeland øvre gnr 111 og 114 (R ). Utnitt fra R Liland/Birkeland øvre gnr 111 og 114. Planområdets plassering er vist med rød sirkel. Reguleringsbestemmelsene setter krav om at byggehøyden ikke skal overstige tre etasjer eller en gjennomsnittlig gesimshøyde på 12 meter. Bestemmelsene sier videre at: Der det foreligger bebyggelsesplan for tomteområder som det er naturlig å se på som en samlet enhet kan bygningsrådet godkjenne større byggehøyde. Det stilles krav om at bebygd areal ikke skal overstige halvdelen av netto tomteareal og at 1/5 av hver tomt skal ha parkmessig behandling. Utnyttelse over bakkeplan i gjeldende regulering tilsvarer %-BRA=150%. I tillegg kommer kjellerarealer (tilsvarende opp til 50% av tomtearealet) og parkeringsarealer på bakkeplan (opp til 30% av tomtearealet i gjeldende plan), som da gjeldende plan ble vedtatt i 1977 ikke ble regnet med i utnyttelsesgrad. Dette tilsvarer en %-BRA på 230%. 18

19 3.6 Oppstartet offentlig planarbeid Det er varslet oppstart for to offentlige planarbeider der Kokstadveien 23 er en del av planområdet. Det er startet opp Områderegulering med konsekvensutredning for Liland og Birkeland øvre Kokstad øst (plannr ). Dette planarbeidet vil trekke opp en del prinsipper for Kokstadområdet. Reguleringsplan for Kokstadveien 23 vil i utgangspunktet bli utarbeidet parallelt med og koordineres med områdereguleringsplanen og det vil på denne måten sikres sammenheng mellom detaljog områdereguleringsplan slik at planene supplerer hverandre. Det er også startet opp reguleringsplan for Bybanen Rådal- Flesland. Denne planer tar sikte på å regulere bybanestasjon ved Ytrebygdsvegen øst for Kokstadveien 23. Det er etablert samarbeid med begge de offentlige planene. 3.7 Tilgrensende plan Planområdet er avgrenset mot gjeldende plan for Ytrebygdsveien RV 556 (R ). 19

20 Utsnitt fra Reguleringsplan for Ytrebygdsveien RV 556 (R ) 20

21 3.8 Utfordringer og potensiale Hvordan skal planen bidra til en god utvikling av Kokstad Hvordan legge til rette for fortetting med kvalitet Hvordan utnytte eksisterende byggesone innen rammene av kommuneplanen Hvordan sikre god tilgjengelighet til bybanestasjonen Hvordan bidra til estetisk forbedring i området Hvordan skal planen sikre bruk av grøntområder med kvalitet Hvordan bidra til å skape nye gang- og sykkelforbindelser mellom Kokstad og Sandsli Trafikk 21

22 4 Organisering, medvirkning og informasjon 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen Planmateriellet skal i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn gjøres tilgjengelig for allmennheten på etat for private planer og byggesak sitt kontor i Bergen. Naboer berørte parter, offentlige og private høringsinstanser vil i tillegg bli informert om planprosessen etter lovens krav, gjennom annonsering i dagspressen og gjennom brev. Opus Bergen AS legger informasjon ut på sine hjemmesider. Det er opprettet kontakt med de to offentlige planene som er under utarbeidelse i området. Planområdet er i næringsområde i dag. Det grenser til vegareal, næringsareal og grøntområde. Slik området fremstår i dag har det ikke bruksinteresser andre enn næringsinteressene på tomten. Det er gjennomgangsmuligheter over eiendommen mot næringsområdet i nord og mot Ytrebygdsveien. På denne bakgrunn vurderes planområdet ikke å ha interesser for grupper som kan være vanskelig å nå gjennom en vanlig høringsprosess. Utover de profesjonelle næringsinteressene på naboeiendommene vil naboene i boligområdet i Breiholten kunne ha interesser i planen. De vil bli tilskrevet direkte og invitert til nabomøte. For å kunne gi en reell medvirkningsmulighet vil det bli avholdt nabomøte før saken leveres til første gangs behandling til Bergen kommune. Nabomøtet vil bli avholdt på et slikt tidspunkt i planprosessen at innspill i møtet kan føre til at planforslaget blir justert. 22

23 5 Fremdriftsplan 5.1 Reguleringsplan Faser i planarbeidet Informasjon Kommunal behandling Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til Kunngjøring til planprogram allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter. Vedtak av Bergen kommune planprogram Utarbeiding av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning KU Første gangs behandling av reguleringsplanforslag Offentlig ettersyn av planforslaget 2. gangs behandling og evt tillegg KU Vedtak av reguleringsplan - innsamling av kjent kunnskap om planområdet - befaring og registrering - drøfting med fagetater og berørte parter Utredning -åpent møte -offentlige etater -allmennheten -gjennomgang av merknader - prosess med involverte parter før endring av planen Bergen kommune Opus / Bergen kommune Bystyrebehandling av reguleringsplanen Framdrift Våren 2010 Minimum 6 uker 12 ukers frist Minimum 6 uker 23

24 Del II Program for konsekvensutredning 24

25 6 Innledning Hensikten med planarbeidet er å utvikle en moderne teknologicampus på eiendommen, og utnytte nærheten til andre teknologibedrifter i Kokstad- Sandsliområdet og til fremtidig bybanestopp. Det planlegges for større byggehøyde og høyere utnyttelsesgrad enn gjeldende reguleringsplan i planområdet. Det er ønskelig å erstatte overfalteparkering med parkering inne i bygg. Slik fortetting av eksisterende næringsområde er i tråd med nasjonale og kommunale målsettinger om arealøkonomisering og fortetting. Tiltakshaver ønsker å videreutvikle eiendommen og bidra til en videreutvikling av og fortetting i Kokstadområdet. Det søkes å regulere for nærings- og kontor-, service- og hotellformål i planområdet, i tillegg til fellesområder og trafikkareal. 6.1 Alternativer Det vil i planprosessen bli utredet følgende utbyggingsalternativer. 0-alternativ (a) området slik det er utbygget i dag, inkludert nybygg det er gitt rammetillatelse til. 0-alternativ (b) fremskrevet 0-alternativ, området bygges ut i tråd med gjeldende reguleringsplan (etter mindre vesentlig reguleringsendring som ble godkjent i 2009). Utnyttelsesgrad er satt til 194%- BRA. Alternativ 1. Moderne teknologi campus, utbygging til kontorformål, arealøkonomisering og høyere tetthet enn i gjeldende regulering. Utnyttelsesgrad settes til ca 250%-BRA. Alternativ 2. Moderne teknologi campus, utbygging til kontorformål, arealøkonomisering og høyere tetthet enn i gjeldende regulering. Høy utnyttelsesgrad. Utnyttelsesgrad settes til ca 350%-BRA. 25

26 7 Konsekvensutredningen prosess, metode og aktuelle problemstillinger Influensområde vurderes for hvert konkret tema. Hvilket influensområde som influensområde som skal vurderes i denne planen vil også være avhengig av om emnet er konsekvensutredet på overordnet nivå i områdereguleringsplan for Kokstad øst. Avbøtende tiltak vil bli vurdert i forhold til hvert enkelt utredningstema. Følgende tema er aktuelle å vurdere: Landskap, natur-, kultur og naturressurser: Landskap Influensområdet er området som kan bli visuelt påvirket av tiltak i planområdet. Landskapet vil beskrives, både for planområdet og influensområdet Vurdering av tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av nybygg etc. Vurdering av tiltakets konsekvenser med hensyn til landskapet, blant annet fjern- og nærvirkning Det vil bli gjort en vurdering av hvordan de ulike alternativene påvirker omgivelsene estetisk/visuelt. Synlighetskart Eksposisjonskart Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Landskap Bebyggelsens estetiske framtoning og funksjon mot nabobebyggelse, veg og bybanetrase. Visuell påvirkning og fjernvirkning. Datagrunnlag og metode Visuelle vurderinger: Fotomontasje, snitt, 3-D modell, solstudier, synlighetskart og eksposisjonkart. Ulike utbyggingsformer vurderes bl.a i forhold til hvordan de forholder seg til omgivelsene. Merknader 26

27 Kulturminner Influensområdet er for kulturminner begrenset til planområdet og området som kan bli visuelt påvirket av tiltak i planområdet. Det vil bli gjennomført en enkel kartlegging av området for å se etter spor av tidligere aktivitet med kulturhistorisk verdi eller spor etter førhistorisk aktivitet. Dersom det ved befaring viser seg at området har elementer med kulturhistorisk verdi vil en ta kontakt med Hordaland fylkeskommune for å avklare om de ønsker å gjøre registrering i planområdet og eventuelle kulturminner vil beskrives og dokumenteres. Det vil bli gjort en vurdering av om tiltak i planområdet kan påvirke kulturminner og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha. Tema Mulig virkning Kulturminner Tiltaket forventes ikke å ha virkning på kulturminner Eksisterende kunnskap Datagrunnlag og metode Befaring. Utarbeiding av kulturminnevurdering av eksisterende bebyggelse og evt. kulturminner/ spor etter aktivitet ord og bilder. Merknader Det forventes ikke å finne kulturminner i planområdet. På denne bakgrunn vil kulturminne vurderingen gjøres enkel. Dersom det finnes kulturminner vil vurderingen utvides til en kulturminnedokumentasjon. 27

28 Grønne strukturer Influensområdet er i utgangspunktet planområdet og eventuelle naturområder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Kartlegge og beskrive vegetasjon og grøntområder i planområdet og beskrive sammenhenger med grønne områder utenfor planområdet. Vurdering av tiltakets konsekvenser for grønnstruktur og naturmiljø (naturtyper og biologisk mangfold) i influensområdet. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Natur og Temakart miljø grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet områdeanalyse for Kokstad Vest i forbindelse med områdereguleringsplan for dette Grønne strukturer og friluftsliv Ny utbyggingsstruktur kan åpne for tverrforbindelser mellom Kokstad, Ytrebygdsvegen og Sandsli. området. Temakart grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Det er utarbeidet områdeanalyse for Kokstad Vest i forbindelse med områdereguleringsplan for dette området. Grønne strukturer er et fokus i områdereguleringsplan for Kokstad øst. I forbindelse med Kokstadprosjektet blir det utarbeidet en beplantningsplan for området. Datagrunnlag og metode Kartlegge og beskrive vegetasjon og naturtyper i planområdet Beskrive sammenhenger med grønne områder utenfor planområdet. Utarbeide kart og illustrasjoner som viser sammenhengene i grønne strukturer som berører planområdet. Planområdet vurderes i forhold til potensiell verdi for friluftsliv. Planområdet vurderes som mulig tverrforbindelse mellom Kokstad, Ytrebygdsvegen og Sandsli. Merknader 28

29 Forurensning Influensområdet er i utgangspunktet planområdet og eventuelle områder som kan påvirkes av tiltak i planområdet. Forurensingssituasjonen i området beskrives og det beskrives evt endringer som følge av tiltaket beskrives og vurderes Hovedkilden til forurensing i området forventes å være trafikkforurensing Tema Mulig virkning Forurensing Økt trafikk kan føre til økt forurensing til luft Eksisterende kunnskap Bergen kommunes luftkvalitetsmålinger. Sammenhenger mellom trafikktall og luftforurensing Datagrunnlag og metode Luftkvalitetsvurderinger og beregninger Merknader 29

30 Samfunn Næringsliv, sysselsetting og kommunens inntektsgrunnlag Influensområde: Bergen og omegn Beskrive eksisterende situasjon i planområdet, med hensyn til næring og bedrifter. Vurdere hvilke konsekvenser de ulike utbyggingsalternativene vil kunne få for etablering av arbeidsplasser. Vurdere hvilke følger de ulike utbyggingsalternativene vil ha for kommunens inntektsgrunnlag. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Betydning for næringslivet Kommunens inntektsgrunnlag Nye næringsog kontorlokaler. Positiv effekt av samlokalisering av kunnskapsbedrifter. Næringsklynge Kokstadområdet endres til et område med større vekt på kontor og kunnskapsbasert næring Økt skatteinngang til kommunen Kommuneplan, fylkesplan, statistikk og annen relevant informasjon Statistikk og andre data over skattenivå Datagrunnlag og metode Beskrive nåværende virksomheter og situasjon i planområdet. Beregne forventet antall arbeidsplasser basert på arealer og kjent kunnskap om antall arbeidsplasser i forhold til areal for relevante næringer. Vurdering i forhold til overordnede planers mål om næringsutvikling. Basert på beregning av antall arbeidsplasser gjøres en beregning av forventet økning i skattinngang Merknader 30

31 Trafikk Influensområde er Kokstadområdet, nærområdet og overordnet vegnett. I igangsatt områdereguleringsplan er det igangsatt analyse og utredning av dagens forhold og systemløsninger for fremtidig veg og kollektivnett. Konsekvensutredningen vil basere seg på denne utredningen og supplere i den grad det er nødvendig. Hovedfokus i trafikkanalysen vil være konkrete virkninger av utbyggingen i planområdet. Beskrive dagens kollektivtilbud i området, samt vurdere en fremtidig bybanens rolle for planområdet. Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbygging av disse. Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet. I forbindelse med områdereguleringsplan for Kokstad øst vil det bli gjennomført trafikkutredning, denne vil kunne benyttes forvurderinger av utbygging i planområdet. Tema Mulig virkning Eksisterende kunnskap Trafikk - økt biltrafikk Det gjennomføres områderegulering for området. I forbindelse med arbeidet med områdereguleringen skal det gjennomføres en trafikkanalyse for Kokstadområdet. Det er utarbeidet Rapport Visjon Sandsli forprosjekt kryss med Flyplassvegen i forbindelse med planarbeid for StatoilHydro på Sandsli. Det er utarbeidet en trafikkanalyse ved hjelp av Contram modellen i forbindelse med planarbeid bybane Rådal- Flesland. Parkering Antall parkeringsplasser pr m 2 næring Datagrunnlag og metode Resultatene fra områdereguleringen suppleres i den grad det er nødvendig eller dersom særskilte forhold ved planområdet taler for det. Antall parkeringsplasse Merknader 31

32 Gang og sykkelstruktur Kollektivtilbud Trafikksikkerhet Etablering av bybanen gir potensiale for økt kollektiv-bruk Etablering av nye gang- og sykkelvegforbindelse gir mulighet for bedre forhold for myke trafikanter i og ved planområdet og pr arbeidsplass begrenses i forhold til dagens situasjon. Parkering flyttes fra bakkeplan til kjellere eller parkerings-hus Nye sammen-henger i gang- og sykkelvegstrukturen Reguleringsplanarbeid for Bybanen mellom Rådal og Flesland er startet opp. Ulike traseer blir vurdert i dette arbeidet. Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Medvirkning i oppstartsfasen for områdereguleringen for Kokstad øst gir kunnskap om utrygghetspunkter og manglende forbindelser for gående og syklende i Kokstadområdet. r i planområdet vurderes i forhold til dagens situasjon, politiske målsettinger og parkeringsnorm. Dagens gang- og sykkelvegnett vurderes i forhold til sammenhenger og behov for sammenhenger. Muligheter for nye sammenhenger blir vurdert. Potensiale og mål for bruk av sykkel blir vurdert. Nærhet til eksisterende og nytt kollektivsystem vurderes. Kollektivsystem ets positive virkninger for transport til planområdet vurderes. Sammenhenger i gang- og sykkelvegnettet vurderes og vurderes opp mot trafikksikkerhet. Mulige konfliktpunkter mellom biler og myke trafikanter vurderes Endringer som følge av utbygging i henhold til utredningsalternativene vurderes 32