Regions- og universitetsfunksjonen - hva koster den? Rapport fra arbeidsgruppe

Transkript

1 Regions- og universitetsfunksjonen - hva koster den? Rapport fra arbeidsgruppe

2 Innledning. Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital nedsatte i desember 2008 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede kostnader ved regions- og universitetsfunksjonen. Bakgrunn for utredningen er at det eksisterer begrenset informasjon om og få beregninger av de faktiske kostnadene ved regions- og universitetsfunksjonen. Arbeidsgruppens sammensetning: Jan Morten Søraker, Roar Arntzen, Ola Sæther, Gudmund Marhaug, Mats Troøyen, Trond Jacobsen, Liv Sjøvold, Rune Wiseth (leder). Kari Brit Eriksen, Sigrid Melkild og Kjell Solstad HMN har deltatt i flere av gruppens møter. Arbeidsgruppens mandat: Beskrive detaljert regionsfunksjonene ved St. Olavs Hospital. Som regionsfunksjon defineres diagnostisk og terapeutisk virksomhet som ikke utøves ved noe annet sykehus i regionen. Landsfunksjoner skal også beskrives, men skilles fra regionsfunksjoner. I den grad St. Olavs Hospital utøver lokalsykehusfunksjon for nedslagsfelt ut over sitt lokalsykehusområde skal dette beskrives, men skilles fra regionsfunksjonen. Regionsfunksjonen beskrives for hver enkelt klinikk. Det tilstrebes et klinikkvis detaljeringsnivå som beskriver vaktsystemer begrunnet i regionsfunksjon, antall regionspasienter, antall DRG-poeng, antall lege- og sykepleieårsverk og antall analyser/undersøkelser knyttet til regionsfunksjonen i hver klinikk. Arbeidsgruppen skal foreta en kostnadsberegning av regionsfunksjonen. Denne skal være basert på resultater av analysen beskrevet i strekpunkt 2 sammen med en vurdering av kapitalkostnader (utstyr, bygg). Arbeidsgruppen skal også foreta en kostnadsvurdering av universitetsfunksjonen med vekt på å beskrive de kostnader St. Olavs Hospital har knyttet til kompetanseoppbygging, forskning, undervisning, ekstern faglig og faglig administrativ virksomhet knyttet til universitetsfunksjonen. Det har vært ukentlige møter i gruppen (uke 2-9) og et avsluttende møte i uke 11. Mats Troøyen har vært gruppens sekretær og har stått for innsamling og sammenstilling av data mottatt fra klinikkene. Gruppen har konsentrert arbeidet om kostnader ved regionsfunksjonen og mye arbeid er lagt ned i å fremskaffe klinikkvise data knyttet til regionsaktivitet. I forhold til FOU-aktivitet har gruppen basert seg på NIFU-Step-data, og når det gjelder utdanning av legespesialister har en tatt utgangspunkt i beregninger utført i tidligere masteroppgave ved St. Olavs Hospital. Arbeidsgruppen har ikke foretatt beregninger av kostnader knyttet til medisinerutdanningen. 09/ Arkiv: 310 Side 2 av 27

3 Klinikkenes økonomirådgivere har vært sentrale i arbeidet. De har hatt egne møter hvor de har diskutert hvordan/hvilke data som skal presenteres og metodikk for fremskaffing av data. 1. Sammendrag. Arbeidsgruppen har forsøkt å estimere faktiske kostnader knyttet til St. Olavs Hospital s regionsfunksjon. Dette er gjort ved å foreta relativt detaljerte analyser av regionsaktivitetens omfang og kostnader i hver enkelt klinikk. I kapittel 2 redegjøres for metodiske utfordringer. De enkelte klinikkene har ulike forutsetninger for å identifisere sin regionsaktivitet og ulike metoder har vært nødvendig å benytte. For den kliniske aktivitet (pasientbehandling) har gruppen benyttet to tilnærminger; Klinikkvis - gjennomgang av aktivitet hvor omfanget av og kostnadene ved de regionale funksjoner er definert i hver klinikk. (Tilnærming A) Sykehusnivå - beregning av DRG-poeng relatert til pasienter fra større kommuner i nabofylkene som ikke benytter St. Olavs Hospital som lokalsykehus (Ålesund, Molde, Namsos). (Tilnærming B) Arbeidsgruppen konkluderer at snittbruk for kommunene Ålesund, Molde og Namsos gir et mer korrekt uttrykk for regionsfunksjonen enn ved bare å benytte bruk for Ålesund kommune. I kapittelet gis også en oversikt hvordan ulike kommuner i nabofylkene bruker St. Olavs Hospital som lokalsykehus samt en oversikt over lekkasje av pasienter fra HMN til HSØ og Helse-Vest. I kapittel 3 presenteres resultatene av den klinikkvise kartleggingen av regionsfunksjoner og tilhørende kostnader. Ulike tabeller viser omfanget av regionsfunksjonen pr klinikk. Målt i antall DRG-poeng produsert ved regionsaktivitet er de fem største klinikkene Klinikk for thoraxkirurgi (4685), Nevroklinikken (4270), Kirurgisk klinikk (3995), Klinikk for hjertemedisin (3863) og Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer (2238). Arbeidsgruppen konkluderer med at regionsaktiviteten ved St. Olavs Hospital utgjør 32 % av all DRGproduksjon ved sykehuset. De direkte kostnadene ved klinikkene knyttet til regionsfunksjonen beregnes og presenteres pr klinikk. Totale direkte kostnadene ved klinikkene er beregnet til 1025 mill kr, som utgjør 25% av klinikkenes samlede kostnadsbudsjett eksklusiv avskrivninger. Kapittel 4 gir en oversikt over indirekte kostnader knyttet til støttefunksjoner og kapitalkostnader. Disse kostnadene kommer i tillegg til de kostnader som er fremskaffet gjennom den klinikkvise gjennomgang i kapittel 3. En regionsfunksjonsandel på 25% av de indirekte kostnadene eksklusiv kapitalkostnader på 1465 mill utgjør 366 mill. Det gir en totalkostnad for regionsfunksjonen, før kapitalkostnader, 1391 mill kr. Ut fra en tilnærming med 100 prosent innsatsstyrt finansiering viser våre beregninger at aktiviteten knyttet til de regionale funksjonene genererer en total inntekt på 1047 mill kr. Når en i tillegg hensyntar kapitalkostnadene, ut fra de forutsetninger arbeidsgruppen har gjort, viser våre beregninger for 2008 at det er en ubalanse mellom kostnadene og de tilhørende innsatsstyrte inntektene ved regionsfunksjonen på 350 mill kr. Når en tar hensyn til regionsykehustilskuddet som i 2008 var / Arkiv: 310 Side 3 av 27

4 mill kr blir ubalansen 45 mill kr. Underfinansieringen av regionsfunksjonen øker til 96 mill kr allerede fra 2010 pga økning i kapitalkostnader. Kapittel 5 viser kostnader ved forsknings og utvikling som dekkes over St. Olavs Hospital s budsjett. Arbeidsgruppen har ikke innhentet egne data under dette kapittelet, men basert seg på NIFU-Step. FOU-aktivitet finansiert over St. Olavs Hospital s budsjett var i følge disse data 98 millioner i Kapittel 6 beskriver kostnader knyttet til utdanning av legespesialister. Arbeidsgruppen har beregnet at 50 utdanningsstillinger (leger) kan defineres som del av regionsfunksjonen. Basert på andres utredninger estimeres en årlig kostnad knyttet til en utdanningsstilling for legespesialist til med total årlig kostnad på 25 millioner. Det øker ubalansen i finansieringen av regions- og universitetsfunksjonen til henholdsvis -70 mill i 2008 og -121 mill i I kapittel 7 gis en oversikt over regionsykehustilskuddet med en gjennomgang av den historiske utvikling av dette tilskuddet inklusive endringer i omfang og formål. Det kan synes som den kompensasjon St. Olavs Hospital får for behandling av dyrere regionspasienter er blitt relativt mindre med årene, men arbeidsgruppen innser at det er komplekse vurderinger rundt denne problemstillingen. I kapittel 8 gis en kort oppsummering av resultatene, og en kortfattet beskrivelse av dynamikken i forhold til hva som behandles ved regionsykehuset. Dette er forhold betinget i den medisinske utvikling, volum-kvalitet problematikk og i noen grad bemannings-/kompetanseproblemer ved lokalsykehus. 2. Analysemetoder/metodiske utfordringer. En forutsetning for å estimere kostnader ved regionsfunksjonen er at en kan identifisere regionsfunksjoner og omfanget av disse. Flere tilnærminger, hver med sine begrensninger, kan benyttes. Arbeidsgruppen har brukt mye tid på diskutere metodikk for dette arbeidet. For den kliniske aktivitet (pasientbehandling) har gruppen benyttet to tilnærminger; Klinikkvis - gjennomgang av aktivitet hvor omfanget av de regionale funksjoner er definert i hver klinikk. (Tilnærming A) Sykehusnivå - beregning av DRG-poeng relatert til behandling av pasienter fra større kommuner i nabofylkene som ikke benytter St. Olavs Hospital som lokalsykehus (Ålesund, Molde, Namsos). (Tilnærming B) Enkelte regionsfunksjoner kan defineres entydig ut fra DRG-koder. Dette gjelder for eksempel innen thoraxkirurgi, nevrokirurgi og hjertemedisin hvor gitte koder entydig identifiserer regionsaktivitet (eks koronarkirurgi, PCI). I tilfelle hvor samme DRG-kode benyttes både for lokalsykehuspasienter og regionspasienter er bruk av DRG-koder uegnet til å definere regionsaktivitet. Under en diagnosekode kan det være ulik alvorlighetsgrad av sykdom hvor flertallet av tilfellene behandles ved lokalsykehus mens de alvorligere sykdomsforløpene krever regionsykehusets kompetanse for diagnostikk og behandling. I slike tilfelle kan ikke DRG-koder benyttes til å identifisere regionsfunksjonen. 09/ Arkiv: 310 Side 4 av 27

5 Antall innleggelser ved St. Olavs Hospital fra nabofylkene kan enkelt beregnes. Nabofylkene bruker imidlertid St. Olavs Hospital både som lokal- og regionsykehus og pasientenes bostedsadresse kan ikke uten videre benyttes til å estimere regionsaktivitet. Figur 2.1 viser antall sykehusopphold ved St. Olavs Hospital pr innbygger for MR og NT samt for Ålesund kommune i perioden Totalt antall sykehusopphold fra MR ved St. Olavs Hospital har vært konstant over den siste femårsperioden, mens antall opphold fra NT har hatt en kraftig økning Møre&Roms Nord Trøndelag Ålesund Figur 2.1. Antall sykehusopphold ved St. Olavs Hospital pr innbygger for fylkene Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag i perioden samt for Ålesund kommune. Kilde: NIMES. Figur 2.2 viser antall DRG-poeng pr innbyggere for pasienter innlagt ved St. Olavs Hospital fra de største kommunene i Helse Midt-Norge. Stjørdal kommune er i en særstilling som uttrykk for at St. Olavs Hospital i stor grad benyttes som lokalsykehus for denne regionen. Figur 2.2 viser videre at de andre større kommunene i NT har et høyere forbruk av St. Olavs Hospital sammenlignet med bykommunene i Møre og Romsdal. 09/ Arkiv: 310 Side 5 av 27

6 Ålesund Molde Kr.sund Stjørdal Levanger Steinkjer Namsos Figur 2.2. Antall DRG-poeng/1000 innbyggere for pasienter ved St. Olav fra de større kommunene i nabofylkene. Data er hentet fra NIMES og korrigert for Rindal Kommune. Ved å ta utgangspunkt i antall sykehusopphold fra Ålesund kommune finner en at St. Olavs Hospital produserer 22,1 DRG-poeng pr innbygger fra denne kommunen. Hvis dette defineres som behovsnorm for regionsfunksjonen vil den totale regionsaktivitet i HMN utgjøre DRG-poeng eller 18% av St. Olavs Hospital s totale aktivitet. Det er sannsynlig at regionsfunksjonen ved St. Olavs Hospital underestimeres ved å bruke Ålesund kommune som utgangspunkt. Før helsereformen var Ålesund sykehus det eneste i regionen som hadde status som sentralsykehus. Det medisinske tilbudet i Ålesund var derfor mer utbygd enn i andre sykehusområder i regionen. Dette betyr at behovet for regionale tjenester i HMN sannsynlig er større enn tilsvarende behovsnormen som baseres på Ålesund kommunes forbruk av St. Olavs Hospital. Figur 2.2 taler for at dette er riktig, for eksempel har kommuner som Molde og Namsos - som begge er i stor avstand fra St. Olavs Hospital - et høyere forbruk av regionsykehuset enn det Ålesund har. Ved å benytte et snitt for kommunene Ålesund, Molde og Namsos finner en at St. Olavs Hospital produserer 34,7 DRG-poeng pr innbygger. Ved å benytte dette snittet som behovsnorm for regionale funksjoner, beregnes at regionsfunksjonen i hele HMN representerer DRG-poeng eller 29 % av St. Olavs Hospital s totale aktivitet. Arbeidsgruppen mener at gjennomsnitt for de tre kommunene gir en mer korrekt behovsnorm for regionale funksjoner enn det en får ved bare å ta utgangspunkt i Ålesund kommune. 09/ Arkiv: 310 Side 6 av 27

7 I figur 2.3 er det en grafisk fremstilling av nabofylkenes bruk av St. Olavs Hospital for regions- og lokalsykehusfunksjoner beregnet ut fra DRG-poenger. Figuren viser beregnet antall regions-drg for hvert fylke beregnet ut fra folketallet og med snittforbruket til Ålesund, Molde og Namsos kommuner som behovsnorm. Figuren viser at NT i mye større grad enn MR benytter St. Olavs Hospital til lokalsykehusfunksjoner Total DRG forbruk Regional funksjon 3000 lokalsykehusfunksjon M&R NT ST Figur 2.3 Antall DRG-poeng produsert ved St. Olavs Hospital for innbyggere fra MR og NT. Beregnet andel for regional funksjon i de tre fylkene basert på normtall beregnet som snittbruk for Ålesund, Molde og Namsos. Figuren viser også bruk av St. Olavs Hospital som lokalsykehus for pasienter fra nabofylkene. Arbeidsgruppen har forsøkt å identifisere de faktiske kostnader ved regionsfunksjonen ved å innhente kostnadsdata fra den enkelte klinikk. For klinikker hvor det ikke er mulig å identifisere regionsaktivitet ut fra diagnosekoder er volumet av regionsaktiviteten beregnet med snittbruk for kommunene Ålesund, Molde og Namsos som normtall (Tilnærming B). Den metodikk som er benyttet for hver enkelt klinikk er nærmere beskrevet i vedlegg Møre&Roms 4 Sør Trøndelag 3 Nord Trøndelag / Arkiv: 310 Side 7 av 27

8 Figur 2.4. Antall sykehusopphold pr innbyggere for fylkene i vår region ved Helse Bergen, Rikshospitalet og Ullevål Det er usikkert i hvor stor grad St. Olavs Hospital dekker behovet for regionale tjenester i HMN og om det er ulik grad av lekkasje fra de enkelte fylker til andre helseregioner. En har derfor innhentet data som viser de tre fylkenes bruk av universitetssykehus i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Figur 2.4 viser antall sykehusopphold pr innbyggere for MR, ST og NT ved Helse Bergen, Rikshospitalet og Ullevål. Det er små forskjeller mellom fylkene og spesielt legger en merke til at det ikke er noen økende lekkasje fra det fylket som har størst geografisk avstand til St. Olavs Hospital. Det kan se ut til at den fylkesvise lekkasje ut av HMN er i ferd med å utjevnes. 3. Regionsfunksjonene ved St. Olavs Hospital I 2006 ble det under ledelse av Geirmund Unsgård foretatt en kartlegging av regionsfunksjonene ved St. Olavs Hospital ved at hver enkelt klinikk redegjorde for sine regionale funksjoner. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i arbeidet fra En fullstendig oversikt over regionsfunksjoner i den enkelte klinikk pr. februar 2009 er vist i vedlegg 1. Som regionsfunksjon er definert diagnostisk og terapeutisk aktivitet som ikke utføres ved noe annet sykehus i HMN. Innen enkelte fagområder har imidlertid St. Olavs Hospital regionsfunksjon for hele HMN med unntak av HSM (Ålesund) som tradisjonelt har hatt et bedre utviklet medisinsk tilbud enn de andre sykehusene i regionen. Dette har medført at innen noen få fagområder utfører sykehuset i Ålesund prosedyrer som ellers bare utføres ved St. Olavs Hospital. I slike tilfelle har St. Olavs Hospital likevel regionsfunksjon for størstedelen av befolkningen i HMN. Som anført i kapittel 2 har de enkelte klinikkene ulike forutsetninger for å beregne sin regionsaktivitet. I vedlegg 2 redegjøres mer detaljert for hvordan beregningene er foretatt i hver enkelt klinikk. Tabell 3.1 Andel drg produksjon regionsfunksjon 2008 pr klinikk: Antall drg poeng totalt Antall drg poeng regionspasienter Andel regionsfunksjon Klinikk for hjerte- og lungekirurgi % Klinikk for fysikalsk medisin og rehab % Klinikk for hjertemedisin % Nevroklinikken % Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer % Klinikk for kreft- og hudsykdommer % Kirurgisk klinikk % Barne- og ungdomsklinikken % Klinikk for ortoped og revmatologi % Kvinneklinikken % Klinikk for lunge og arbeidsmedisin % Medisinsk klinikk % Øvrige % Sum % 09/ Arkiv: 310 Side 8 av 27

9 Tabell 3.1 over viser at andelen DRG-poeng produsert gjennom regionsfunksjonen varierer fra % av klinikkenes totale DRG-produksjon. Fem klinikker har mer enn 50 % av sin totale DRGproduksjon knyttet til regionsfunksjon (Klinikk for thoraxkirurgi, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Klinikk for hjertemedisin, Nevroklinikken og Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer). Målt i antall DRG-poeng produsert ved regionsaktivitet, er de fem største klinikkene Klinikk for thoraxkirurgi, Nevroklinikken, Kirurgisk klinikk, Klinikk for hjertemedisin, Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer. Totalt antall DRG-poeng relatert til regionsfunksjon i samtlige klinikker var i Dette utgjør 32 % av sykehusets totale DRG-produksjon. I kapittel 2 er det estimert at regionsfunksjonen representerte DRG-poeng eller 29% av St. Olavs Hospital s totale aktivitet. Dette tallet fremkom ved at en benyttet snittbruk for kommunene Ålesund, Molde og Namsos og gjorde en beregning på sykehusnivå (St. Olavs Hospital totalt, ikke klinikkvis). Dette viser at de to tilnærmingene (29% vs 32%) kommer rimelig likt ut. Det relativt gode samsvaret kan tolkes som en kvalitetssikring av den klinikkvise tilnærming, samtidig kan det tas som uttrykk for at regionsfunksjonen ved St. Olavs Hospital er større enn tilsvarende Ålesund kommunes bruk av St. Olavs Hospital. Den diskrepans som er mellom resultatet basert på de to ulike beregningsmåter kan dels forklares ved at St. Olavs Hospital har regionsfunksjon for pasienter fra andre fylker enn i HMN. Utenlandspasienter vil også forklare noe av diskrepansen. Tabell 3.2 viser volum regionsfunksjon pr klinikk ut fra avdelingsopphold døgn og dag, liggedøgn og polikliniske konsultasjoner. Tabell 3.2 Aktivitet regionsfunksjon pr klinikk 2008 Antall avdlingsopphold døgn regionspasienter Antall dagopphold/-dagkirurgi regionspasienter Ligge-dager regionspasienter Antall polikl. konsult. regionspasienter Klinikk for hjerte- og lungekirurgi Klinikk for fysikalsk medisin og rehab Klinikk for hjertemedisin Nevroklinikken Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdommer Klinikk for kreft- og hudsykdommer Kirurgisk klinikk Barne- og ungdomsklinikken Klinikk for ortoped og revmatologi Kvinneklinikken Klinikk for lunge og arbeidsmedisin Medisinsk klinikk Klinikk for anestesi og akuttmedisin Klinikk for kliniske servicefunksjoner 800 Divisjon PH Sum Andel av totalt St. Olavs Hospital 16 % 11 % 19 % 15 % 09/ Arkiv: 310 Side 9 av 27

10 Målt i antall avdelingsopphold knyttet til regionsfunksjon er de fem største Klinikk for hjertemedisin (2669), Kirurgisk klinikk (1770), Barne- og ungdomsklinikken (1650), Klinikk for kreft- og hudsykdommer (1403) og Nevroklinikken (1277). Antall analyser/undersøkelser regionspasienter ved klinikk for bildediagnostikk laboratoriemedisinsk klinikk kan sees i tabell 3.3 under. Tabell 3.3 Regionsfunksjon klinisk service, bildediagnostikk og lab 2008 Antall behandlinger inneliggende regionspasienter Klinikk for kliniske servicefunksjoner Antall analyser/- undersøk. ekstern polikl. utenfor egen reg. Klinikk for bildediagnostikk Laboratoriemedisinsk klinikk Tabell 3.4 Klinikkvise direkte kostnader regionsfunksjon St. Olavs hospital 2008: Antall analyser/- undersøk. inneligg. Regionspasienter Tall i mill kr Kostnadsbudsjett i mill kr 2008 uten avskrivn. Lege årsverk Direkte årsverk øvrige Anslag kostnad direkte personell regionsfunksjon Varekostnad regionsfunksjon 2008 Årlig kostnad utstyr Anslag totale direkte kostnader regionsfunksjon Klinikk for hjerte- og lungekirurgi ,1 92 Klinikk for fysikalsk medisin og rehab ,1 55 Klinikk for hjertemedisin ,0 117 Nevroklinikken ,3 104 Klinikk for ØNH, kjeve- og øyesykdom ,7 27 Klinikk for kreft- og hudsykdommer ,5 80 Kirurgisk klinikk ,2 92 Barne- og ungdomsklinikken ,2 94 Klinikk for ortoped og revmatologi ,0 24 Kvinneklinikken ,1 23 Klinikk for lunge og arbeidsmedisin ,3 0,0 14 Medisinsk klinikk ,2 33 Klinikk for anestesi og akuttmedisin ,2 77 Klinikk for bildediagnostikk ,0 33 Klinikk for kliniske servicefunksjoner ,1-8 Laboratoriemedisinsk klinikk ,7 65 Divisjon PH Sum 2) ) kostnad lege- og øvrige årsverk inkludert pensjon og sosiale avgifter er satt til henholdsvis 1,1 mill og 0,55 mill kroner. 2) Kostnad regionsfunksjon ved klinikkene på 1025 mill kr utgjør 25% av klinikkenes samlede budsjett 2008 uten avskr. 09/ Arkiv: 310 Side 10 av 27

11 Totalt antall legeårsverk knyttet til regionsfunksjonen er for hele St. Olavs Hospital beregnet til 202 (26 % av totalt antall legeårsverk), antall øvrige årsverk (i hovedsak sykepleieårsverk) er estimert til 1058 (27 %). Total årlig estimert vare- og utstyrskostander for regionsfunksjonen er på henholdsvis 804 og 197 mill kr. Det gir et samlet totalt anslag direkte kostnader regionsfunksjon på 1025 mill kr. Det utgjør 25% av klinikkenes totale kostnadsbudsjett 2008 uten avskrivninger på 4034 mill. kr. Tabellen omfatter kun klinikkenes regionsandel av de direkte kostnadene til pasientbehandlingen. Merkantilt personale og andre stab- og støttefunksjoner på klinikk er altså ikke tatt med. 4. Indirekte kostnader og kapital kostnader 4.1 Støttefunksjoner De direkte kostnadene ved sykehusets regionsfunksjoner er fremkommet gjennom klinikkenes kartlegging og kostnadsberegning av sine regionsfunksjoner. For å få oversikt over de totale kostnadene ved sykehusets regionsfunksjoner må en i tillegg ta med andel av de indirekte kostnadene. De indirekte kostnadene består av kostnader ved St. Olavs driftsservice, St. Olav eiendom, og andre sentrale stab- og støttefunksjoner. St. Olavs driftservice som er sykehusets leverandør av ulike støttetjenester til de kliniske avdelingene, hadde i 2008 et forbruk på til sammen på 530 millioner. Dette er fordelt mellom en rekke enheter som leverer støttetjenester til den kliniske virksomheten. De største av disse er renhold, mat & kafé, transport og sikkerhet, allmenn teknikk, medisin teknisk avdeling, logistikk og forsyning, lønn og regnskap og sterilforsyning. St. Olavs Hospital har i tillegg kostnader knyttet til sentral stab og støttefunksjoner som info, eiendom, økonomi/innkjøp, organisasjonsavdeling, ikt, felles skrivetjeneste og fagavdeling. Disse enhetene hadde til sammen kostnader eksklusiv avskrivninger på 935 millioner. 161 millioner av disse gjelder drift St. Olav eiendom, 195 millioner i ikt-kostnader og 249 mill i merkostnader pensjoner. Tabell 4.1 Kostnader driftservice og felles- og stab/støttefunksjoner 2008 Kostnads-budsjett i mill kr 2008 uten avskrivn. Og renter 25 prosent andel regions-funksjon St. Olav Driftsservice Felles- og stab/støttefunksjoner Sum indirekte kostnader Vi har lagt til grunn at andelen av klinikkenes samlede direkte kostnader ved regionsfunksjon på 25% også gjelder forbruk av tjenester levert av driftsservice og felles stab og støttefunksjoner. Det innebærer at en henfører 133 millioner av kostnaden til driftsservice og 234 millioner av kostnadene ved felles- og stab/støttefunksjoner. Det gir sum indirekte kostnader regionsfunksjon på 366 mill. kr. Med tidligere estimerte direkte kostnader på 1025 mill gir det før kapitalkostnader en totalkostnad ved regionsfunksjon på 1391 mill kr. Helse Midt-Norge s fordeling av rammetilskudd og mål for DRG produksjon mellom helseforetakene i regionen, er gjort ut fra et mål om 100% innsatsstyrt finansiering. Det innebærer i utgangspunktet 40% finansiering gjennom DRG produksjon, og 60% gjennom rammefinansiering. 09/ Arkiv: 310 Side 11 av 27

12 Dersom en legger et slikt perspektiv til grunn kan inntektene ved regionsfunksjon fremstilles som i tabell 4.2. Tabell 4.2 Inntekter regionsfunksjon St. Olavs Hospital Sum drg produksjon regionsfunksjon St Olavs Inntekt i kr pr drg poeng ved 100% innsatsstyrt finansiering Drg-inntekt i 1000 kr inkl. rammedel(60%) regionspasienter Sum polikl inntekter Stolav Sum polikl inntekter 2008 inkl rammedel (60%) Antall polikliniske konsultasjoner St. Olav totalt Gjennomsnittlig pris inkl rammedel Antall polikl konsult. Regionsfunsksjon Inntekt polikl m rammedel regionsfunksjon Regionsandel inntekter fra NAV laboratoriemedisin Regionsandel inntekter fra NAV Bildediagnostikk Sum regionsandel Nav bilde og lag Regionsandel Nav bilde og lab inkl. rammedel Øvrige inntekter regionsandel bildediagnostikk ØVrige inntekter regionsandel laboratoriemed Sum øvrige inntekter lab og bilde regionsfunksjon Totale inntekter regionsfunsksjon bilde og lab Sum inntekter regionsfunksjon Stolav 2008: Ut fra et slikt perspektiv genererer regionsfunksjonens DRG poeng en total inntekt på 867 mill kr. De regionale polikliniske konsultasjonene gir en total inntekt på 98 mill kr. Totale inntekter inkludert rammedel for regionspasientene ved klinikk for bildediagnostikk og laboratoriemedisinsk klinikk er beregnet til 82 mill kr. Det gir samlede inntekter regionale funksjoner på 1047 mill kr. Med samlede kostnader og inntekter knyttet til regionsfunksjonen på henholdsvis 1391 og 1047 mill kr innebærer det en ubalanse ved den innsatsstyrte finansieringen av aktiviteten knyttet til den kartlagte regionsfunksjonen på rundt 344 mill kr i St. Olavs disfavør. Ubalansen er før en tar hensyn til kapitalkostnader, som ikke er forutsatt finansiert gjennom den innsatsstyrte finansieringen. Ubalansen må også sees i sammenheng med det særskilte regionsykehustilskuddet St. Olavs Hospital mottar. I 2008 var dette tilskuddet 305 mill. 5.2 Kapitalkostnader Etter at Helsereformen ble innført fra 2002 belastes det enkelte helseforetak avskrivninger knyttet til varige driftsmidler. Deler av foretakenes basistilskudd knytter seg til inntekter for å dekke avskrivninger (avskrivningsmidler), slik at netto kostnad fremkommer som differansen mellom avskrivningskostnader og avskrivningsmidler. 09/ Arkiv: 310 Side 12 av 27

13 Fra og med 2003 er finansieringen av større sykehusinvesteringene lagt om slik at det foretaket som foretar investeringen i prinsippet selv bærer konsekvensene av investeringen, herunder rentekostnader. Ved beregning av våre samlede kostnader knyttet til regionfunksjonene må også våre kapitalkostnader hensyntas. Disse er vanskelig å identifisere enkeltvis og må derfor beregnes som en andel av våre totale kostnader. Det er grunn til å anta at bygg- og utstyrsinvesteringene direkte knyttet til våre regionfunksjoner er relativt sett større enn de vi ville ha foretatt om vi var et lokalsykehus, og anslaget over kapitalkostnader knyttet til regionsykehusfunksjonen vil derfor måtte bli større enn den relative delen av totaliteten. Tabell 5.2 viser en oversikt over kapitalkostnader fra 2008 og frem til Tallene som fremkommer er basert på regnskap 2008 og budsjettet og prognose for I tabellen har en tatt utgangspunkt i samme prosentandel som klinikkenes samlede estimat på DRG produksjon knyttet til regionsfunksjonen, 32%. Tabell 4.3 Kapitalkostnader St. Olavs Hospital: Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinære avskrivninger 1) Avskrivningsmidler Investeringstilskudd Netto avskrivninger Renter kassekreditt Renter langsiktig gjeld Sum renter gjeld ,5 Netto langsiktige kapital kostnader Andel regionsfunksjon: 32 % Andel regionsfunksjon av langsiktige kapital kostnader ) Ordinære avskrivninger i tabellen er korrigert for de 24 mill i direkte utstyrskostnad i kapittel 3 Valg av regionsandel av total DRG produksjon på 32% for fordeling av kapitalkostander begrunnes ut fra de ekstra behov og krav til bygg og infrastruktur for øvrig en må forvente ved bygging av sykehus med betydelige regionsfunksjoner. Endring av fordelingsnøkkel fra 32 til 25 prosent i tabellen over innebærer imidlertid bare en reduksjon i regionsandelen av langsiktige kapitalkostnader på henholdsvis 18 og 21 mill i 2010 og Ved bruk av fordelingsnøkkel på 33% for kapital kostnadene gir det i 2008, før en hensyntar regionssykehustilskuddet på 305 mill, en total underfinansiering av aktiviteten knyttet til regionsfunksjonen på 350 mill. 09/ Arkiv: 310 Side 13 av 27

14 5. Forskning og utvikling. Arbeidsgruppen har ikke innhentet egne data under dette kapitlet, men baserer seg på sykehusets NIFU-Step data. St. Olavs Hospital HF rapporterte i 2007 hvor store ressurser som har vært brukt til forskning og utvikling. Rapporteringen ble gjort i henhold til NIFU-Steps kriterier som er like for hele landet. Tall for 2008 foreligger ikke da rapportering foregår nå med frist 1/3-09. I tabell 5.1 er det laget en oversikt som viser kostnader til FOU-arbeid over St. Olavs Hospitals budsjett. Beregningene er basert på de klinikkvise rapporteringer til NIFU-Step i Rapporteringen gjaldt kun antall årsverk som brukes til forskning og utvikling samt antall personer involvert i forskningsproduksjon. Kostnadene ble beregnet basert på den enkelte arbeidstakers årslønn inklusiv arbeidsgiveravgift og pensjoner. Det er forutsatt at lønn utgjør 60 % av totalkostnadene og driftskostnadene 40 % av de totale kostnadene for sykehuset. Husleie og spesielle kostnader er lagt til. Basert på rapporteringen ble det beregnet at St. Olavs Hospital HF brukte 112,93 årsverk til forskning og 9,28 årsverk til utvikling. 486 personer ble rapportert som bidragende til forskningsaktiviteten Tabell 5.1. FOU-kostnader beregnet ut fra klinikkvis rapportering til NIFU-Step i Beløp i millioner kroner. Lønnskostnader 96,3 Husleie 5,4 Forbruksmateriell 64,2 Indirekte kostnader 8,4 Sum Bevilget fra samarbeidsorganet /øremerket fra RHF 52 Ekstern finansiering 24 FOU-aktivitet finansiert over St. Olavs Hospital s budsjett Totale kostnader for sykehuset var kr. til forskning og kr. til utvikling. Dette er en betydelig økning fra første rapportering i 2005 hvor forsknings-kostnadene var rapportert til vel 118 millioner. Det ble verken i 2005 eller 2006 rapportert på kostnader til utviklingsarbeide. Etter fradrag av midler fra regionale samarbeidsorganer og eksterne midler utgjorde HFets egenfinansiering vel 98 mill. kr. i Sammenfatning: St. Olavs Hospital HFs egne kostnader til forskning var i 2007 rapportert til ca. 98 mill. kr. Det blir en vurderingssak hvor mye av dette som utløses av funksjon som universitetssykehus og hvor mye som er en forutsetning for en forsknings - og kunnskapsbasert regionsfunksjon for HMN. Vurderingen må basere seg på tilsvarende kostnader for de øvrige HF i regionen samt ses i sammenheng med sykehusenes generelle forskningsplikt i henhold til Loven om spesialisthelsetjeneste. 09/ Arkiv: 310 Side 14 av 27

15 6. Legespesialistutdanningen. Arbeidsgruppen har ikke innhentet egne data eller utført egne beregninger når det gjelder kostnader ved utdanning av legespesialister. Utdanning av legespesialister foregår ved samtlige sykehus i HMN, og det kan derfor hevdes at spesialistutdanning ikke er en regionsfunksjon. Samtlige sykehus i HMN og i andre RHF er har kostnader knyttet til utdanning av legespesialister. Imidlertid er antall utdanningskandidater og type spesialistutdanning vesentlig forskjellig ved St. Olavs Hospital sammenlignet med de andre foretakene i HMN. Det store flertall av leger som fullfører en spesialistutdanning i HMN må ha en del av sin tjeneste ved St. Olavs Hospital. Et vanlig mønster er at kandidaten har 3-4 års tjeneste ved et lokalsykehus før vedkommende søker seg til St. Olavs Hospital for nødvendig gruppe I-tjeneste i en hovedspesialitet og dernest B-gren-tjeneste for subspesialitet. Det videre karriere forløp vil for mange være å dra tilbake til det lokalsykehus hvor de startet sin spesialistutdannelse. Et slikt utdanningsmønster innebærer at St. Olavs Hospital bruker mye ressurser på å utdanne spesialister til andre sykehus i HMN og i andre regioner. I tillegg må St. Olavs Hospital utdanne egne spesialister. Dette innebærer at det også i forhold til spesialistutdanningen er en tydelig regionsfunksjon som medfører ekstra kostnader. Det er gjort en rekke både internasjonale og norske beregninger over hva det koster å utdanne legespesialister. Hvis en holder seg til norske beregninger varierer de fra pr kandidat pr. år (Buhaug 2001) til kr pr kandidat pr. år (Hagen 2006). Det mest grundige arbeidet for å estimere slike kostnader ble gjennomført i Jon Arve Hollekims masteroppgave i helseledelse og helseøkonomi fra 2007, Universitetet i Oslo; Utdanning av legespesialister i Helse Midt-Norge. Kostnader og kvalitet. I dette arbeidet ble den totale årlige kostnad pr. kandidat estimert til I 2005 var det ved St. Olavs Hospital 239 utdanningsstillinger (somatikk 210, psykiatri 28), i resten av HMN var det til sammen 232 stillinger for leger i spesialisering, dvs. at 51 % av samtlige utdanningsstillinger i HMN var ved St. Olavs Hospital. Basert på St. Olavs Hospital s lokalsykehusområde skulle antall utdanningsstillinger ved sykehuset vært 193. En kan derfor anta at rundt 50 utdanningsstillinger ved St. Olavs Hospital kan knyttes til regionsfunksjonen. I Hollekims arbeid ble det beregnet at en utdanningskandidat koster mest de første årene av utdanningen for deretter å generere lavere årlige kostnader etter hvert som erfaringsnivået øker. Med de typiske karriere forløp som er beskrevet ovenfor kan det derfor hevdes at utdanningskandidatene medfører større årlige kostnader i de første årene hvor de er på lokalsykehus (lite erfaring) sammenlignet med de mer erfarne utdanningskandidatene en har ved St. Olavs Hospital. Bildet er imidlertid mer komplisert enn dette. For det første er det også ved St. Olavs Hospital mange utdanningskandidater som er tidlig i karrieren (like etter turnus). I tillegg kommer at mange B-gren kandidater ved St. Olavs Hospital skal læres opp i dels kompliserte tekniske prosedyrer som kan medføre betydelig heft, økt risiko for komplikasjoner og merforbruk av dyrt forbruksmateriell. Dette gjelder typisk innen kirurgiske og andre håndverksfag. På bakgrunn av ovenstående er det neppe urimelig å legge til grunn en årlig kostnad på for en utdanningskandidat også ved St. Olavs Hospital. Dette gir en totalkostnaden for leger i utdanning ved St. Olavs Hospital på 119,5 millioner. Med 50 utdanningsstillinger direkte knyttet til regionsfunksjonen kan 25 millioner anføres som en direkte regionskostnad. 09/ Arkiv: 310 Side 15 av 27

16 7. Regionsykehustilskuddet Arbeidsgruppen har i rapporten konsentrert seg om klinikkvis beregning av kostnader ved regionsfunksjonen. Regionsfunksjonen gir imidlertid også betydelige inntekter og St. Olavs Hospital har i mange år fått et spesielt tilskudd fra staten, på grunn av sin funksjon som region og universitetssykehus. Tilsvarende tilskudd har også de øvrige regionsykehusene fått. Omfang og formål med regionsykehustilskuddet har endret seg med årene. Arbeidsgruppen har interessert seg for regionsykehustilskuddets historikk og velger å legge frem resultat av denne historiegranskningen i et eget kapittel. 7.1 Bakgrunn Regionsykehustilskuddet var ment å kompensere for merutgifter fylkeskommunen hadde i forbindelse med universitetsklinikkfunksjonen. I Sør-Trøndelag ble universitetstilskuddet frem til 1991 budsjettert og regnskapsført i fylkeskommunen sentralt. Tilskuddet ble beregnet som en fast prosent, opprinnelig 12,5 % av brutto driftsutgifter fratrukket salgs- og leieinntekter samt kapitalkostnader med basisår i Beløpet ble senere økt til 15,5 % i forbindelse med etablering av kreftavdeling og teknisk sentral. I tillegg fikk regionsykehusene et subsidiebeløp. Subsidiebeløpet var opprinnelig ment å subsidiere prisen pr kurdøgn pr gjestepasient. På den måten skulle prisen på gjestekurdøgn holdes nede for de fylkene som hadde behov for kompetanse på regionsykehusnivå, og som selv ikke hadde et slikt tilbud i eget fylke. Da ordningen ble justert i 1998, var hensikten å yte et så stort subsidiebeløp at oppgjøret kunne ta utgangspunkt i reelle priser for regionsykehustjenestene, og at prisene ikke skulle hindre behandling på adekvat nivå. Det har vært flere endringer i oppbyggingen av regionsykehustilskuddet. Siste store omlegging før reformen var i Da ble tilskuddet inndelt i 4 deler, hhv tilskudd til: 1. Basiskostnader (rettet mot ikke målbar aktivitet, anses som rammefinansiering) 2. Særskilte funksjoner (godkjente landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og kompetansesentra) 3. Forskning (rettet mot konkrete forskningsprosjekt innen klinisk forskning, utprøvende behandling) 4. Undervisning gis til delvis kompensasjon av sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen 7.2 Mer om regionsykehustilskuddets ulike deler Basistilskuddet Da tilskuddet ble lagt om i 1999, ble en større andel enn tidligere lagt inn i basistilskuddet., som omfattet en fast del (likt beløp til de berørte fylkeskommuner), en variabel del (knyttet til daværende 09/ Arkiv: 310 Side 16 av 27

17 kostnadsnøkkel for sykehus, som tok hensyn til helseregionenes størrelse og alderssammensetning, samt nasjonale tall for befolkningens bruk av sykehus) og en skjønnsdel. Formålet med basistilskuddet er (sitat fra brev fra Sosial og helsedepartementet datert til Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms fylkeskommune):.å gi et økonomisk bidrag til regionsykehusfylkene for de merkostnader som er knyttet til å eie og drive et regionsykehus. Det tenkes da spesielt på infrastrukturkostnader knyttet til drift og vedlikehold av areal, utstyr m.m. tilknyttet særskilte funksjoner, forskning og undervisning, samt den merkostnad som ligger til disse sykehusene ved at det forventes en høyere bemanningsfaktor enn ved andre sykehus. I likhet med det tidligere basistilskuddet er midler til subsidiering av gjestepasientpriser fortsatt inkludert. Basistilskuddet har karakter av rammefinansiering som ikke retter seg mot målbar aktivitet. Det har derfor ikke vært stilt krav om rapportering på selve bruken av basistilskuddet. I 2004 ble tilskudd til regionsykehus opphevet i sin nåværende form, og øremerkede midler til drift- og infrastruktur (basistilskudd) og lands- og flerregionale funksjoner ble innlemmet i basisbevilgningen til de regionale helseforetak Særskilte funksjoner Tilskudd til særskilte funksjoner skal gi et økonomisk bidrag til spesialisert pasientbehandling som utføres ved regionsykehus. Dette gjelder: Landsfunksjoner (funksjoner som bare utføres ett sted i landet) Flerregional funksjoner (funksjoner som utføres ved flere, men ikke alle regionsykehus) Kompetansesentre (hvor sykehuset er tildelt et spesielt ansvar for bl.a. å drifte faglig utvikling, kompetanseutvikling og veiledning ovenfor hele landet eller flere helseregioner) Frem til 2003 ble tilskudd til særskilte funksjoner tildelt etter søknad. Dette omfattet både nye funksjoner og igangværende funksjoner. Etter 2003 er beløpets størrelse gitt i Statsbudsjettet. Beløpet er spesifisert pr helseregion, men ikke pr funksjon. Vår fordeling i 2008 er i stor grad en videreføring av bevilgningen gitt i Høyspesialiserte funksjoner er omtalt i rundskriv fra I-19/2003 fra Helse og omsorgsdepartementet. Oversikten under viser våre funksjoner og størrelsen på tilskuddet i 2008: 09/ Arkiv: 310 Side 17 av 27

18 I 1000 kr Tilskudd innarbeidet i basis 2008 Funksjonstilskudd Landsfunksjoner Kompliserte rygglidelser Fotoferesebehandling Avansert invasiv fostermedisin Flerregionale funksjoner Avansert ortopediteknikk Neonatal kirugi Sædbank Kompetansesentra Fostermedisin NMR-spektroskopi Nasjonalt komp.senter for funksjonell MRI (sammen med Haukeland) Avansert laparoskopisk kirurgi Ortopediske implantater Hodepine 737 Kompetansesenter for pasienter med sammensatte lidelser 3-D ultralyd i nevrokirurgi D ved laparoskopi D ved vaskulære aneurismer Sikkerhets,- fengsels og rettspsykiatri Ufordelt 410 Sum Tilskudd til forskning I 1999 ble tilskudd til forskning etablert som et eget tilskudd, rettet mot konkrete forskningsprosjekt innen klinisk forskning og utprøvende behandling. I 1999 var beløpet på 8,2 mill og grunnlaget for bevilgningen var tilskudd til utprøvende behandling: Alle tall i 1000 kr Tilskudd til Hmas Utprøvende behandling med bifosfonat 200 Nordisk beh.prosjekt CLL 300 Autolog brusktransplantasjon 500 Sum forskningstilskudd Tilskuddet har senere økt, og ble i 2004 inndelt i et fast og et resultatbasert forsknings-tilskudd. Det faste forskningstilskuddet ble etablert, stort sett med en tilsvarende nedgang i regionsykehustilskuddets basistilskudd. Begge deler inngår nå i basisbevilgningen fra Helse Midt-Norge. Det variable forskningstilskuddet, spesifiseres årlig i Statsbudsjettet, tildeles ikke lenger direkte til St. Olavs Hospital. Tilskuddet tildeles Helse Midt-Norge, inngår i Samarbeidsorganets midler, som igjen bevilger midler til Kontaktutvalget mellom St. Olavs Hospital og NTNU. Det gis heller ikke lenger forskningsmidler til Hmas, da dette ansees som ordinær drift. 09/ Arkiv: 310 Side 18 av 27

19 7.2.4 Tilskudd til undervisning Tilskuddet gis til delvis kompensasjon av sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i klinisk behandling, jfr. diverse brev fra Sosial- og helsedepartementet. Det har vært en gradvis økning i medisinerutdanningen i Trondheim, hhv: Høsten 1996: Opptrapping av medisinerutdanningen fra 60 til 90 studenter Høsten 1999: Opptrapping av medisinerutdanningen fra 90 til 100 studenter Høsten 2004: Opptrapping av medisinerutdanningen fra 100 til 120 studenter Undervisningstilskuddet har økt for å stimulere til økt inntak av medisinerstudenter i den kliniske virksomheten, og for å dekke økte kostnader ved sykehuset som følge av vedtatt opptrapping. Helsedepartementet la til grunn for økningen av tilskuddet en personalkostnad pr student på kr (brev fra Sosial- og helsedepartementet datert ), med en opptrapping av finansieringen over 6 år. Årlig økning over en 6 års periode var beregnet til 4,3 mill pr år (0,860 mill * 30 studenter = 25,8 mill/6 år= 4,3 mill pr år). Det er ikke ført, eller krevd særskilt regnskap med sykehuset bruk av tilskuddet. Men økt studenter medførte økt arealbehov, som ble løst gjennom ombygging og nybygg (både i somatikk og i psykiatrien). I tillegg kom opptrapping av bemanning. 7.3 Regionsykehustilskuddets størrelse i 2008 Det meste av regionsykehustilskuddet er nå innarbeidet i sykehusets basisramme, men spesifisert gjennom Styringsdokumentet fra Helse Midt-Norge. Oppsummert var tilskuddet i 2008 på 500 mill, spesifisert slik: Alle tall i 1000 kr Regionsykehustilskudd 2008 Tilskudd til basiskostnader * Tilskudd til særskiltet funksjoner Tilskudd til forskning; - basis forskningstilskudd resultatbasert forskningstilskudd Tilskudd til undervisning Sum *ekskl subsidiebeløpet, anslått av HMN til 100 mill Figur 7.1. Regionsykehustilskuddets andel (%) av sykehusets inntekter er redusert til en tredjedel i løpet av 10 år. 09/ Arkiv: 310 Side 19 av 27

20 I 1999 utgjorde regionsykehustilskuddet 22,8 % av sykehusets inntekter. I 2008 er andelen på 7,9 %, fig Tallene er ikke helt sammenlignbare pga fusjon (Orkdal sykehus og psykisk helsevern er nå en del av St. Olav) og nye oppgaver, men endringen illustrerer likevel at det opprinnelige regionsykehustilskuddet som var ment å skulle kompensere for økte kostnader ved å behandle pasienter tiltrengende innleggelse i regionsykehus gradvis har endret formål. Den kompensasjon St. Olavs Hospital får for behandling av dyrere regionspasienter er derved blitt relativt mindre med årene. Arbeidsgruppen innser imidlertid at det er komplekse vurderinger rundt denne problemstillingen. 8. Oppsummering Arbeidsgruppen har sett det som sin viktigste oppgave å kartlegge hva regionsfunksjonen ved St. Olavs Hospital består av. Arbeidet er gjennomført ved en klinikkvis tilnærming og beskrivelser av hva regionsfunksjonen omfatter i vedlegg 1. En viktig del av arbeidet har også vært å forsøke å beregne hva regionsfunksjonen medfører av faktiske kostnader ved klinikkene, og for St. Olavs Hospital totalt. Oppgaven har vært krevende. Resultatene er basert på beregninger foretatt i hver enkelt klinikk, og det har vært flere runder med kvalitetssikring. Arbeidsgruppen har samtidig med den klinikkvise tilnærmingen også gjort analyser av omfanget av regionsfunksjonen på sykehusnivå. Våre beregninger på sykehusnivå i kapittel 2 bekrefter i høy grad de resultatene den klinikkvise tilnærmingen har gitt. Arbeidsgruppen mener derfor en med stor grad av sikkerhet har funnet riktig volum ved regionsfunksjonen. Når det gjelder kartlegging av tilhørende kostnader ved regionsfunksjonen vurderer arbeidsgruppen at usikkerheten er større. Det gjelder spesielt når en skal velge fordeling av de indirekte kostnadene. Ut fra de forutsetninger arbeidsgruppen har gjort viser våre beregninger for 2008 at det er en ubalanse mellom kostnadene og de tilhørende innsatsstyrte inntektene ved regionsfunksjonen på 350 mill kr. Når tar hensyn til regionssykehustilskuddet som i 2008 var 305 mill kr blir ubalansen 45 mill kr. Dersom St. Olavs Hospital ikke får økede bevilgninger for å imøtekomme forventet økning i kapitalkostnader, som følge av fase 2 nytt sykehus, viser våre beregninger at underfinansieringen av regionsfunksjonen øker til 96 mill kr allerede fra Dersom en i tillegg definerer 50 av sykehusets utdanningsstillinger for leger, med total estimert årlig kostnad på 25 mill, som regionsfunksjon innebærer det ytterligere 25 mill i ubalanse. Klinikkene ble under utarbeidelse av rapporten bedt om å beskrive eventuelle glidninger i medisinsk praksis i retning av mer sentralisering. Arbeidsgruppen har et klart inntrykk av at det innen flere medisinske fagfelt er en utvikling i retning av mer bruk av regionsykehuset. Dette er resultat av den medisinske utvikling og i noen tilfelle konsekvens av problemstillingen volum-kvalitet. Eksempler på slik sentralisering finner innen kreftkirurgi, akutt infarktbehandling (akutt PCI) og innen avansert endoskopisk behandling i gastroenterologi. Fra Barne- og ungdomsklinikken anføres at de får innlagt pasienter som godt kunne vært behandlet ved lokalsykehus, men hvor manglende kompetanse lokalt fører til innleggelse ved St. Olavs Hospital. Denne problemstillingen kan i perioder også være aktuell for andre avdelinger ved St. Olavs Hospital, eks Intensivavdelingen. 09/ Arkiv: 310 Side 20 av 27

21 Vedlegg 1: Oversikt regionsfunksjoner pr klinikk St. Olavs Hospital Klinikk / avdeling Klinikk for hjertemedisin Klinikk for hjerteog lungekirurgi Medisinsk klinikk ØNH, Kjeve og Øye Klinikk for lunge og arbeidsmedisin Regionale funksjoner 1. Koronar angiografi (3506) og PCI (1345) 2. Intraorta ballongpumpe 3. Interne defibrillatorer ved livstruende arrytmier 4. Biventriculær pacemaker ved intractabel hjertesvikt 5. Invasiv elektrfysiologi + radiofrekvensablasjoner ved rytmeforstyrrelser All thorax og hjertekirurgi i regionen 1. Avd. for blodsykdomer a. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte b. Akutte leukemier 2. Avd. for fordøyelses- og leversykdommer a. Carcinoide svulster i GI-kanalen b. Avansert diagnostisk og terapeutisk endoskopi: b1. ERCP b2. Endoskopisk ultralyd (EUS) b3. Enteroskopi b4. Strikkligering av øsofagusvaricer c. Øsofagusundersøkelser (impedansmåling, manometri) 3. Avd. for infeksjonssykdomer a. En del spesielle infeksjoner: a1. Multiresistent tuberkulose a2. Spondylodiscitter a3. Endocarditter a4. Leverabscesser 4. Avd. for nyresykdommer a. Barnedialyser 3-4 per år b. Innleggelse av PD-kateter 5-10 per år 5. Avd. for endokrinologi: a. Hypofysetumores 6. Avd. for hjerneslag: Midt -norsk slagregister 8. Hele klinikken: Second opinion fra de øvrige HF i regionen ØYE 1. Netthinneoperasjoner ved netthinne-avløsning/hull (ckd65 + ckc60) 2. Vitrectomier ved kompliserte diabetes retinopatier 3. Medisinsk behandling ved komplisert uveitt 4. Corneatransplantsjoner (cgg30 + cgg45) 5. Refraktiv kirurgi med laser 6. Avansert glaucomkirurgi 7. Avansert øyelokk/tårevegs kirurgi 8. Congenitt cataract 9. Premature med retinopati 10. Spesielle barneoftalmologiske og strabologiske problemstillinger 11. Nevrooftalmologiske sykdommer ØNH avdeling 1. Cancer i hals/hode 2. Cochleaimplantat ( 24 i 2008, planlagt pr år) 3. Navigasjonsveiledet endoscopisk kirurgi ca Avansert laryngologi inkl. stenose i sentrale luftveier ca Foniatri (pol.kl. ca. 60) KJEVE: Ansiktskader (S00-S10), Ortognatisk kirurgi (K07.1) Minimal invasive prosedyrer: arthroscopi ca. 10 / sialoscopi ca 5 Generelle avdelingsopphold lungeavdelingen, beregnet Regionsfunksjoner Arbeidsmedisinsk avdeling: 1. Utredning for legemiddelallergi 2. Hjemmerespirator behandling og opplæring 3. Intrabronkial terapi: Laserbehandling, stenting og brachyterapi 4. Tumorutredning ved hjelpa av endobronchial utrasound (EBUS) 5. Utredning og behandling av kompliserte pleuropneumonisk sykdom sykdom 6. Toraksmøtet, videokonferanse 1,5 time/ uke 09/ Arkiv: 310 Side 21 av 27