Enhetsfylket i Hedmark - hva er det? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhetsfylket i Hedmark - hva er det? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Hedmark"

Transkript

1 Enhetsfylket i Hedmark - hva er det? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Hedmark Espen Køhn Terje Skjeggedal Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006

2 Tittel Forfatter Notat : 2006:1 Prosjektnummer : 1699 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : ENHETSFYLKET I HEDMARK- HVA ER DET? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Hedmark : Espen Køhn, Østlandsforskning (ØF) Terje Skjeggedal, ØF Roald Lysø, NTF : Evaluering av enhetsfylket Hedmark : Kommunenes Sentralforbund og Hedmark fylkeskommune : Terje Skjeggedal, ØF : Anders Sønstebø, NTF : Solrun F. Spjøtvold Dato : Mai 2006 Antall sider : 88 Pris : 100, Utgiver : Notatet oppsummerer resultatene fra spørreundersøkelse og intervjuer våren 2005 og to dialogkonferanser i 2005 som ledd i følgeevaluering av forsøket med enhetsfylke i Hedmark : Enhetsfylke, Evaluering, Oppgavefordeling, Forsøk : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette er første delrapport fra evaluering av forsøket med enhetsfylke i Hedmark. Evalueringsprosjektet Enhetsfylke fylkeskommune og stat i skjønn forening? var i utgangspunktet en evaluering av forsøket med enhetsfylke i Møre og Romsdal, men er utvida til også å omfatte forsøket i Hedmark. Forsøkene foregår i perioden Evalueringen av forsøket i Hedmark kom i gang i mai 2005 og skal avsluttes 1. oktober 2006, dersom ikke forlenget periode blir nærmere avtalt. Oppdragsgiver for evalueringsprosjektet er Kommunenes Sentralforbund, men for evalueringen av forsøket i Hedmark er også Hedmark fylkeskommune oppdragsgiver, med midler bevilga fra Kommunal- og regionaldepartementet. Evalueringsprosjektet blir gjennomført av Nord-Trøndelagsforskning (NTF), i samarbeid med Østlandsforskning (ØF). Prosjektet blir utført av ei prosjektgruppe med Roald Lysø og Anders Sønstebø fra NTF og Espen Køhn og Terje Skjeggedal fra ØF, med sistnevnte som prosjektleder. Denne første delrapporten er i hovedsak skrevet av Espen Køhn i samarbeid med Terje Skjeggedal. Spørreundersøkelsen det refereres til i rapporten er tilrettelagt og gjennomført av Anders Sønstebø. Kontaktpersoner i Hedmark har vært Bjarne Christiansen i fylkeskommunen og Henry Mausethagen hos fylkesmannen. Steinkjer/Lillehammer, mars 2006 i Terje Skjeggedal prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. RAPPORT ETTER TO ÅR MED ENHETSFYLKET HEDMARK 1 2. HVA ER ENHETSFYLKET? Hvorfor enhetsfylket i Hedmark? Prosessen mot enhetsfylket Hedmark Enhetsfylket i Hedmark 8 3. METODE OG DATAGRUNNLAG Dokumenter Intervjuer Spørreundersøkelse Dialogkonferanser Saker behandla i enhetsrådet SPØRREUNDERSØKELSEN Ansattes mulighet til å påvirke utformingen av enhetsfylket - variasjon mellom avdelinger Ansattes arbeidssituasjon i enhetsfylket - små forventninger om store endringer for de fleste Holdninger til styringsmessige utfordringer i enhetsfylket - betinget av funksjon og organisasjonstilhørighet Arbeidsmiljø, kompetanse og effektivitet i saksbehandling - minimale endringer som følge av enhetsfylke Ansattes vurdering av eksterne effekter - få eller ingen forventninger Holdning til opprettingen av enhetsfylket - avhengig av hvor du jobber Kommunens forventninger til enhetsfylket - relativt begrenset på de fleste områder Kommunenes vurdering av styrings- og beslutningsmessige forhold - liten tro på forenkling som resultat av enhetsfylket DIALOGKONFERANSER SAKER BEHANDLA I ENHETSRÅDET VURDERINGER OG KONKLUSJONER Styrker og svakheter ved Enhetsfylket Muligheter og trusler for Enhetsfylket Anbefalinger 44

6 iv LITTERATUR 47 Vedlegg 1: Forskrifter om forsøk med enhetsfylke i Hedmark enhetsfylke Vedlegg 2: Intervjuede personer i enhetsfylket (mai/juni 2005) Vedlegg 3: Intervjuguide fase 1 planlegging og forberedelser Vedlegg 4: Spørreskjema til ansatte i enhetsfylket Hedmark Vedlegg 5: Spørreskjema til kommunene Vedlegg 6: Deltakerliste dialogkonferansene

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1 :Enhetsfylket i samspill mellom horisontal og vertikal integrasjon av politikkområder 2 4.1: Svarfordeling mht. hvor fornøyd ansatte var med informasjonen om forsøket før og etter at forsøket med enhetsfylket startet opp : Svarfordeling mht hvordan ansatte fikk informasjon før forsøket var vedtatt : Svarfordeling mht hvordan ansatte fikk informasjon etter at forsøket var vedtatt : Svarfordeling mht i hvilken grad respondenten hadde anledning til å påvirke utformingen av enhetsfylket, ansatte hos fylkesmannen : Svarfordeling mht i hvilken grad respondenten hadde anledning til å påvirke utformingen av enhetsfylket, ansatte i fylkeskommune : Svarfordeling mht om man er enig eller uenig i påstander rundt respondentenes arbeidsforhold/situasjon : Svarfordeling på påstanden om at "Mitt arbeidspress vil øke som følge av opprettelsen av enhetsfylket".kategoriene helt uenig og uening er slått sammen til uenig. Det samme er gjort når det gjelder enig og helt ening : Svarfordeling mht påstanden om at det blir vanskeligere å holde kontroll og tilsynsoppgaver separat fra andre oppgaver : Svarfordeling mht påstand om at opprettelse av enhetsfylket vil lede til økt konfliktnivå mellom statlige og regionale målsettinger : Svarfordeling mht endring av arbeidsmiljø, effektivitet i saksbehandling og kompetanse i fagavdeling som følge av enhetsfylket : Svarfordeling mht påstand om at opprettelse av enhetsfylket vil ha effekt i forhold til å være pådriver i samfunnsutviklinga, partnerskap for regional utvikling og forskjellige eksterne aktører eller brukergrupper : Svarfordeling for de ansattes holdning til opprettelse av enhetsfylket : Andel av ordførere og rådmenn som forventer at enhetsfylke vil gi en bedring for forskjellige indikatorer : Ordførere og rådmenns vurdering av forskjellige utsagn mht styring, konflikt, roller og brukervennlighet : Kategorisering av saker behandlet i enhetsfylket 34

8 vi TABELLER Tabell side 4.1: Svarfordeling mht påstanden om at "opprettelsen av enhetsfylket vil endre mine arbeidsoppgaver" : Prosentvis klassifisering av type saker som har vært til behandling i Enhetsrådet i 2004 og 2005 i forhold til innholdet i saken (enkeltsak vs. strategisk sak) og beslutningstype (orienteringssak vs. beslutningssak) 35

9 SAMMENDRAG Espen Køhn, Terje Skjeggedal og Roald Lysø: "Enhetsfylket i Hedmark hva er det?første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Hedmark". Notat 2006:1. Forsøket og evalueringsoppdraget Forsøk med enhetsfylke i Hedmark og Møre og Romsdal ble satt i gang 1. januar 2004 og skal vare ut 2007 med mulighet for forlengelse. I prinsippet skal enhetsfylket søke å integrere to ulike styringslinjer: en statlig styringslinje underlagt departementene og en fylkeskommunal styringslinje underlagt fylkestinget. I Hedmark består forsøket i at det er etablert en felles, samordna ledelse enhetsrådet. Enhetsrådet består av fylkesrådets tre medlemmer og fylkesordføreren fra fylkeskommunen og fylkesmannen, assisterende fylkesmann og to øvrige ledere/direktører fra fylkesmannen. Enhetsrådet fatter ikke endelige beslutninger, men søker å komme fram til enighet om anbefalinger. Forsøket i Hedmark innebærer ingen fysiske sammenslåinger av de to administrasjonene, slik det er gjort i forsøket i Møre og Romsdal. Her er de ansatte i fylkeskommunen og fylkesmannsembetet, unntatt fylkesmannen og assisterende fylkesmann, integrert i ett regional organ under felles ledelse av fylkesdirektøren. Nord-Trøndelagsforskning, i samarbeid med Østlandsforskning er engasjert av Kommunens Sentralforbund til å evaluere forsøkene med enhetsfylke. I Hedmark er også Hedmark fylkeskommune oppdragsgiver, med midler bevilga fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det er to overordna problemstillinger for evalueringen: (1) intern organisering av enhetsfylket og (2) oppgavehåndtering i den nye organisasjonen. Selvfølgelig er det endringer og mulige forbedringer i oppgavehåndtering som avgjør om enhetsfylket er en god ide eller ikke. I starten av forsøket er det likevel interne forhold som forutsetning for bedre oppgaveløsning, som er i fokus også for evalueringen. Evalueringen av enhetsfylket er en følgeevaluering, dvs. at evalueringen skal bidra til kunnskapsutvikling og læring underveges for å forbedre prosesser og resultater. Forskeren følger prosjektet, gir innspill og deltar i diskusjoner, men styrer ikke og har ikke ansvar for prosjektet. Følgeevalueringen baserer seg på tradisjonelt datagrunnlag som dokumentstudier, spørreundersøkelse og intervjuer. Det er gjennomført 12 intervjuer i perioden mai/juni I evalueringsopplegget inngår dessuten dialog med enhetsrådet og sekretariatet for å drøfte innhold og prioriteringer og for å gi tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. I tillegg blir det arrangert egne dialogkonferanser, som er en arena for formidling og kunnskapsutvikling. Disse gir også data til evalueringen. I løpet av 2005 er det gjennomført to dialogkonferanser, 17. juni og november. Deltakere var enhetsrådet, avdelings-eller enhetsledere i de to organisasjonene og representanter for tillitsvalgte. vii

10 Spørreundersøkelse I juni 2005 ble det gjennomført en web-basert spørreundersøkelse til alle ansatte i sentraladministrasjonen i fylkeskommunen og hos fylkesmannen i Hedmark og til ordførere og rådmenn i alle kommunene i Hedmark. Svarprosenten var på vel 50 prosent. Undersøkelsen viser blant annet at det ikke er særligs store forventninger til forsøket med enhetsfylke. Om lag halvdelen av de ansatte er verken positive eller negative, mens 50 prosent hos fylkemannen og vel 10 prosent i fylkeskommunen er negative. 35 prosent i fylkeskommune er positive til forsøket, men under 10 prosent hos fylkesmannen. Denne forskjellen mellom fylkeskommunale og statlig ansatte viser seg også i oppfatninger om styringsmessige utfordringer i enhetsfylket. Om lag 40 prosent hos fylkesmannen er enig i påstanden om at det i enhetsfylket blir vanskeligere å holde kontroll- og tilsynsoppgaver atskilt fra andre oppgaver, mens vel 20 prosent i fylkeskommunen har denne oppfatninga. Undersøkelsen viser også at de aller fleste, både i fylkeskommunen og hos fylkesmannen, mener at enhetsfylkeforsøket vil gi minimale endringer i arbeidsmiljø, kompetanse og effektivitet i saksbehandlinga. Svarene fra ordfører og rådmenn i kommunene viser beskjedne forventninger til enhetsfylket prosent venter bedring mht. samhandling mellom fylket og staten, fylkets rolle i partnerskap for regional utvikling og fylket som pådriver i samfunnsutviklinga. Hele 70 prosent er ening i påstanden om at enhetsfylket vil føre til økt konfliktnivå mellom statlige og regionale målsettinger, og under 10 prosent tror enhetsfylket vil gjøre det enklere for brukerne. viii Saker behandla i enhetsrådet Vi har gått gjennom sakene som er behandla i enhetsrådet i 2004 og 2005 og klassifisert sakene etter to dimensjoner: enkelt sak versus strategisk sak, og orienteringssak versus beslutningssak. Tendensen er at enhetsrådet i økende grad har fokusert på saker av strategisk art og som er beslutningssaker, dvs. at enhetsrådet tar ansvar for oppfølging av saken. Endringene er ikke store, men de tyder på at enhetsfylket beveger seg i en retning som er i samsvar med intensjonene for forsøket. Vi finner ikke eksempler på saker som det ikke kunne vært samarbeida om uten enhetsfylkestatus. Likevel er det noen sakstyper, for eksempel felles uttalelse fra fylkeskommune og fylkesmann til kommunale plansaker, som hadde vært vanskelig å få til uten gjennom forsøket med enhetsfylke. Styrker og svakheter Vi oppsummerer våre foreløpige vurderinger av styrker og svakheter ved enhetsfylket i følgende punkter: Institusjonalisert informasjons- og drøftingsarena på toppledernivå. Slike møter foregikk også tidligere, men mer på ad hoc basis og mindre forpliktende. Trygghet i partnerskapet, basert på frivillighet og bygget på konsensus hvor ingen at partene har mulighet for å styre hverandre.

11 ix Svak forankring blant de ansatte i de to organisasjonene, det er et prosjekt for ledelsen. Informasjonsflyten om forsøket internt i enhetsfylket kan bli bedre. Beskjedne muligheter for styring fordi det virker noe tilfeldig hvilke saker som kommer til behandling i enhetsrådet og fordi konsensustilnærmingen fører til at konfliktsaker ikke kommer opp. Muligheter og trusler På tilsvarende måte oppsummerer vi muligheter og trusler: Muligheter for matriseorganisering rundt grensesnittprosjekter på tvers av de to organisasjonene. Muligheter til samlet "fronting" av fylkesnivået. Andre prosjekter som "Innlandet 2010", "Arena Innlandet" og "Region Innlandet" og forsøket med parlamentarisme tar oppmerksomhet og tid fra forsøket med enhetsfylke. Konsensustilnærming hindrer at saker som kan være viktige for regional utvikling, men hvor det i utgangspunktet er konflikter mellom de to partene, ikke kommer opp. Anbefalinger Etter vår vurdering er det fire områder man bør fokusere på videre i forsøket: Økt informasjon om forsøket med enhetsfylke, både internt og eksternt. Bedre forankring av forsøket i de to organisasjonene utover toppledernivået. Faglig integrering på tvers av organisasjonene, for eksempel ved prosjekter som involverer begge organisasjonene eller ved hospiteringsordninger. Dialog med eksterne aktører for å klarlegge hva enhetsfylket kan bidra med for disse.

12

13 1. RAPPORT ETTER TO ÅR MED ENHETSFYLKET HEDMARK Forsøk med enhetsfylker ble lansert av regjeringa i St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, og Stortinget ga sin tilslutning til slike forsøk i Inst. S. nr 268 ( ). Etter en to-delt søknadsrunde var det tilslutt bare forsøkene i Møre og Romsdal og Hedmark som ble godkjent og satt i gang. Prosjektperioden er Nord-Trøndelagsforskning, i samarbeid med Østlandsforskning er engasjert av Kommunenes Sentralforbund (KS) til å gjennomføre en følgeevaluering forsøkene med enhetsfylker. Avtalen om evaluering: Enhetsfylke fylkeskommunen og regional stat i skjønn forening, ble gjort i august 2004 og evalueringsarbeidet skal oppsummeres innen 1. oktober Opprinnelig gjaldt prosjektet bare evaluering av forsøket i Møre og Romsdal, men våren 2005 ble oppdraget fra KS utvida til også å omfatte delfinansiering av evaluering av forsøket i Hedmark. I september 2005 valgte også Hedmark fylkeskommune å legge midler som fylkeskommunen hadde mottatt fra Kommunal og regionaldepartementet til evaluering av forsøket, inn i det pågående evalueringsprosjektet. Disse to evalueringene foregår i praksis koordinert med evalueringsprosjektet av forsøke med enhetsfylker og fylkeskommunal oppgavedifferensiering som Norsk institutt for by og regionforskning gjennomfører for Kommunal- og regionaldepartementet. De to enhetsfylkeforsøkene er forskjellige. I Hedmark består forsøket i at det er etablert en felles, samordna ledelse Enhetsrådet. Enhetsrådet består av fylkesrådets tre medlemmer og fylkesordføreren fra fylkeskommunen og fylkesmannen, assisterende fylkesmann og to øvrige ledere/direktører fra fylkesmannens stab. Enhetsrådet skal ha månedlige møter og ledes vekselvis av fylkesrådsleder og fylkesmann for et halvår om gangen. Enhetsrådet fatter ikke endelige beslutninger, men søker å komme fram til enighet om anbefalinger. Videre innebærer forsøket ingen fysisk sammenslåing av de to administrasjonene, men det legges opp til omfattende samarbeid for å oppnå målene for forsøket, som er (forskriften 1): å styrke utviklingen i Hedmark å tilby godt tilgjengelige og effektive tjenester å effektivisere forvaltningen på regionalt nivå Til sammenlikning er de ansatte i Møre og Romsdal fylkeskommune og fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal integrert i ett regionalt nivå under felles administrativ ledelse av fylkesdirektøren. Stillinga som fylkesdirektør er lagt til fylkesrådmannen. Det er gjort vesentlige endringer i organisering og lokalisering ved sammenslåing av avdelinger med nært tilknytta oppgaver. Forsøket i Møre og Romsdal er i utgangspunktet mye mer gjennomgripende enn i Hedmark. Derfor er det ikke mulighet for direkte sammenlikning av de to forsøkene, men en parallell følgeevaluering av de to forsøkene vil gi et godt sammenlikningsgrunnlag og dermed et breiere perspektiv for evalueringen. 1

14 2 I følgeevaluering er utvikling av problemstillinger noe som skjer under vegs. Likevel er det to overordna problemstillinger som ligger fast, nemlig: intern organisering av enhetsfylket oppgavehåndtering gjennom den nye organisasjonsformen Utfordringene for enhetsfylket, uavhengig av hvilken modell som er valgt, er å drive regional forvaltning og utvikling i samspill mellom en horisontal og en vertikal integrasjon av forskjellige politikkområder, se figur 1.1: Horisontal integrasjon Lav Høy Vertikal integrasjon Lav Høy Sektoriserte stat Regionaliserte stat Enhetsfylket Figur 1.1 :Enhetsfylket i samspill mellom horisontal og vertikal integrasjon av politikkområder Horisontal integrering representerer en "bottom-up" tilnærming og gjelder områder som de regionale aktørene pr. i dag har ansvar for (fylkesting, regionale stat, næringsliv osv.) Den vertikale integrasjonen er uttrykk for en mer "top-down" tilnærming med en sektorisert stat og ivaretakelse av nasjonale standarder som likeverdighet i tjenestetilbud osv. Enhetsfylket har som siktemål å skape en situasjon hvor det er høy grad av integrasjon langs begge disse dimensjonene. Etablering av enhetsfylket medfører samordning av to organisasjoner med forskjellige roller, organisasjonskulturer og funksjoner. På den ene sida er det en organisasjon hvor hovedfokus har vært kontroll og tilsyn på vegne av staten med vekt på rettsikkerhet, likebehandling og habilitet etter nasjonale retningslinjer uten regionalpolitisk styring. På den andre sida er det en organisasjon som både er et forvaltnings- og et demokratisk organ under regionalpolitisk styring, med vekt på roller som utviklingsaktør og medspiller i partnerskap. Et sentralt spørsmål vil være om det er mulig å samlokalisere en statlig kontrollfunksjon med en utviklingsrolle styrt av et regionalt folkevalgt organ? Dette vil kanskje skape usikkerhet i omgivelsene (for eksempel i forhold til brukerne). I tillegg kan forskjellige rollekonflikter svekke prosjektets måloppnåelse.

15 3 Regional utvikling i denne konteksten vil kreve at regionale aktører ser: nødvendigheten av og behov for samordnet innsats utvikler felles visjoner og strategier prioriterer felles virkemiddelbruk gjennom prosjekter (partnerskap) for å sikre målrettet handling og en optimal virkemiddelbruk utvikler organisasjonskulturer/strukturer som to krets læring, dvs. mulighet til å endre mål og virkemiddelbruk basert på læring og erfaringsutveksling Innledningsvis er det viktig å presisere at dette er en følgeevaluering. Det betyr at evalueringen blant annet har ambisjoner om også å påvirke utviklinga av forsøket. Vi skal ikke bare vurdere resultatene, men bidra til at resultatene blir bedre enn uten evaluering. Dette har hatt betydning for hvordan vi har lagt opp arbeidet og for innholdet i dette notatet. Vi har konsentrert oss om å få innsikt i hva forsøket dreier seg om og har lagt vekt på at vår tilstedeværelse skal fremme utviklinga i forsøket. Derfor er også formålet med dette notatet først og fremst å gi innspill til videreutvikling av forsøket, mer enn å gi grundige og omfattende analyser og vurderinger av prosessen så langt. Rapporten inneholder først en kort beskrivelse av bakgrunnen for forsøket, av hovedtrekkene i arbeidet med søknaden om å bli enhetsfylke og av innholdet i det godkjente forsøket. Etter en gjennomgang av metode og datagrunnlag for evalueringen, følger en presentasjon fra en internettbasert spørreundersøkelse til alle ansatte i sentraladministrasjonen i fylkeskommunen og hos fylkesmannen og til ordførere og rådmenn i kommunene i Hedmark. Som del av evalueringen har vi også i samarbeid med enhetsfylket arrangert to "dialogkonferanser" som vi presenterer i notatet. Dessuten har vi gått gjennom sakene som har vært behandla i enhetsrådet i 2004 og Til slutt følger vår vurdering av forsøket så langt og innspill til videre arbeid i forsøket.

16

17 5 2. HVA ER ENHETSFYLKET? Ny organisering av det regionale nivået Enhetsfylket er en konstruksjon som har oppstått i diskusjonen om oppgave- og ansvarsfordeling i forvaltningen. I utredningen Alternativer til dagens fylkeskommune presenterer Kommunal- og regionaldepartementet (2004) fem ulike modeller for organisering av det regionale nivået, hvorav en er enhetsfylke: Modell med landsdelsregioner, som fortsatt har tre forvaltningsnivå, men regionene har et større areal og dermed større befolkningsgrunnlag enn dagens fylkeskommuner. Hensikten er å gi det regionale nivået større ansvar og mer politisk handlekraft. Modell med to forvaltningsnivåer, hvor fylkeskommunen avvikles og offentlig forvaltning består av bare staten og kommunene. Folkevalgt mellomnivå som samarbeidsorgan for kommunene samarbeidsmodellen, som også har tre forvaltningsnivå, men hvor indirekte valg til mellomnivået basert på kommunestyrene utgjør en bærebjelke i modellen. Modell med differensiert organisering av det regionale nivået, hvor kommuner med ulike forutsetninger kan få ansvar for ulike oppgaver, og dermed bryter med dagens prinsipp med generalistkommuner. Modell med enhetsfylke, hvor fylkeskommunenes og fylkesmannens administrasjon er integrert til ett regionalt organ, underlagt felles administrativ ledelse. Modellen med enhetsfylke ble introdusert av det såkalte Sundsbøutvalget, som ble oppnevnt av Kommunenes Sentralforbund (KS) i 1996 for å drøfte og komme med forslag til hvilken oppfatning KS burde ha om slike spørsmål. Utvalget foreslo blant annet at fylkesmannsembetet og den fylkeskommunale sentraladministrasjonen burde slås sammen under administrativ ledelse av fylkesmannen og gis betegnelsen "fylke" (Sundsbø et al 1998). I følge NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune fikk forslaget liten oppslutning i høringsrunden. Modellen skulle bidra til en oversiktlig struktur, som ville være enklere å forholde seg til for folk flest, og også gi samordnings- og innsparingsgevinster. Innvendingene var at modellen kunne føre til uheldig sammenblanding av statlige og fylkeskommunale oppgaver, ansvar og roller, og snarere bidra til å forsterke inntrykket av et uoversiktlig og uryddig regionnivå (s. 287). I St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt (12. april 2002) ble det likevel foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke. I følge meldinga vil enhetsfylket bestå av en statlig del med en administrativ leder og en fylkeskommunal del underlagt fylkestinget. Enhetsfylkets leder kan være enten

18 6 fylkesmannen eller fylkesrådmannen. Det blir understreket at en absolutt forutsetning for enhetsfylket er at tilsyns- og klageoppgaver holdes separat fra øvrige oppgaver i enhetsfylket (s. 9). Stortinget ga sin tilslutning til slike forsøk i Inst. S. nr. 268 ( ) 14. juni Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet utgjorde flertallet, mens Fremskrittspartiet (Frp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk mot forsøket. SV mente at enhetsfylket ville skape vanskelige avveininger mellom forvaltning og myndighet med åpenbar fare for sammenblanding av roller, mens Frp mente enhetsfylket sannsynligvis vil utvide byråkratiet (s. 26). I St.meld. nr. 19 ( ) er en opptatt av at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Oppgaver som krever lokal- eller regionalpolitisk skjønn bør legges til folkevalgte organer, og oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, som oftest er primærkommunene. Samtidig skal oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokale forhold, samt oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep, være et statlig ansvar. Det blir også vektlagt at byråkratiet må reduseres og at fylkeskommunen ikke må utvikle seg til en overkommune hvor et lokalt folkevalgt organ (fylkeskommunen) er et overordnet organ for et annet lokalt folkevalgt organ (kommune). På den ene sida skal det som krever lokal eller regionalpolitisk skjønn plasseres på et lavest mulig effektivt nivå. På den andre sida skal byråkratiet reduseres og staten bør ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver, samt oppgaver som krever et nasjonalt helhetsgrep. Stortinget og Kommunal- og regionaldepartementets overordna målsettinger for forsøkene kan kort beskrives slik: 1. Forenkling av den offentlige organiseringen på regionalt nivå 2. Rasjonalisering og effektivisering av forvaltningen 3. Sterkere, mer robust og integrerte fagmiljøer 4. Sterkere satsing og bedre ivaretakelse av utviklingsoppgavene 2.1 Hvorfor enhetsfylket i Hedmark? Hedmark fylkeskommune ønsket å delta i forsøket med enhetsfylket ut i fra en tankemodell/holdning om at det var viktig å fortsatt ha et folkevalgt organ på regionalt nivå. Begrunnelsen for dette var av demokratisk karakter, men også ut i fra et effektivitetshensyn. Hedmark hadde deltatt sentralt i oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000:22) gjennom fylkesordfører Siri Austeng. Regjeringsskifte, og behandlingen i Stortinget av denne saken, medførte en annen organisering og oppgavefordeling enn hva flertallet i oppgavefordelingsutvalget tilrådde. I forbindelse med den offentlige debatten som kom i etterkant, ble regjeringen pålagt av Stortinget at det skulle gjøres forsøk med alternativ oppgavefordeling og organisering. På bakgrunn av vedtak vedrørende dette, ønsket Hedmark fylkeskommune å delta aktivt i disse forsøkene nettopp for å være med på å utvikle og sikre et folkevalgt organ på mellomnivå. I denne fasen jobbet også fylkesmannen med utvikling av et prosjekt rettet mot kommunene i Hedmark vedr. oppgavedifferensiering på kommunalt nivå. Kommunene, gjennom regionrådene, ble invitert til å være med i dette prosjektet. Prosjektet ble

19 7 terminert av forskjellige årsaker, bl.a. fordi at i retningslinjene for prosjektet måtte fylkeskommunen være prosjektsøker. I Hedmark ønsket fylkeskommunen å satse på enhetsfylket. 2.2 Prosessen mot enhetsfylket Hedmark Arbeidet med enhetsfylket starta i august 2002 etter invitasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om å søke prosjektstatus. Fra KRDs side ble det forutsatt et tett samarbeid mellom Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune. I Hedmark valgte man å etablere en egen styringsgruppe bestående av øverste ledelse i de to organisasjonene. Fig. 2.1 viser viktige milepæler fram til iverksetting av enhetsfylket 1. januar I mai 2003 godkjente KRD prosjektet etter bestemte vilkår. Vilkårene som ble lagt til grunn i denne fasen medførte bl.a. at den parlamentariske modellen ikke ble en del av forsøket. I juni samme år vedtok fylkestinget å fortsette planleggingen av forsøket basert på de krav som statlige styresmakter la til grunn. Fra juni 2003 samarbeidet Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune i en utvidet prosjektorganisasjon. Dette medførte bl.a. opprettelsen av fem arbeidsgrupper på tvers av de to organisasjonene hvor siktemålet var å komme med innspill mht. "institusjonalisering" av samarbeidsområder (saker og fagfelt). I dette bildet hører det også med at det ble avholdt informasjonsmøter for de ansatte i de to organisasjonene. 19. desember 2003 ble forskriften for prosjektet godkjent av KRD.

20 8 Dato: Innhold milepæl Sentrale milepæler Enhetsfylket Hedmark Invitasjon fra KRD om å søke prosjektstatus. Forutsatt tett samarbeid FM og HFK I Hedmark ble det etablert en egen styringsgruppe bestående av øverste ledelse Hedmark søker om å kunne starte forsøk med enhetsfylke Drøftelser med KRD/AAD Brev fra fylkesmannen til fylkestinget Hedmark søker om å kunne starte forsøk med enhetsfylke Drøftelser med KRD/AAD KRD godkjenning på nærmere bestemte vilkår Fylkestinget vedtok å fortsette planleggingen innefor gitte vilkår Endelig godkjenning Styringsgruppa fastasatte omforent mandat for det videre arbeidet ogg opprettet prosjektgruppe som fikk ansvar for å organisere det videre arbeidet og utarbeide et endelig beslutningsgrunnlag Arbeidsgruppene (5) la fram rapp.okt/nov Fylkestinget behandlet vedtak for forsøket Vedtekter godkjent av KRD Implementering arbeidsgrupper la fram oppfølging/tiltak i forhold til 4 politikk/ansvarsområder Figur 2.1: Sentrale milepæler i utviklingsperioden før iverksetting av enhetsfylket i Hedmark 2.3 Enhetsfylket i Hedmark Forsøket med enhetsfylke i Hedmark medfører ingen endring mht til gjeldende bestemmelser for fylkesmannens og fylkeskommunens virksomhet i forsøksperioden. Enhetsfylket kan ikke binde noen av partene og forskriften regulerer kun forhold som gjelder gjennomføring av forsøket. Enhetsfylkeforsøket slik det er utformet, skal ikke endre forhold rundt behandling av klagesaker for fylkeskommunen (Forvaltningsloven 28) og heller ikke den myndighet fylkesmannen har etter "særskilt lovverk som klageinstans over fylkeskommunale vedtak". KRD skal være klageinstans for avgjørelser om å nekte innsyn i dokumenter som legges fram for eller utarbeides av enhetsrådet. Enhetsrådet er ledelsesorganet for enhetsfylket, og har det øverste, strategiske ansvaret for ledelsen og gjennomføringen av forsøket (Forskrift om forsøk med enhetsfylket i Hedmark 4-2). Enhetsrådet skal være en felles arena hvor fylkeskommunen og fylkesmannen skal drøfte synspunkter på saker av felles interesse og søke å komme frem til felles anbefalinger. Rådet skal ha følgende sammensetning: fylkesordfører, fylkesrådet, fylkesmann og assisterende fylkesmann. Rådet består av maksimum 8 medlemmer med lik representasjon fra begge parter i rådet. I tillegg kan det delta øvrige personer fra administrasjonen under behandling av enkelte eller spesielle saker. De to samarbeidspartnerne bytter på å lede enhetsrådet etter en fastsatt turnus med

Skjønn forening eller okkupasjon? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal

Skjønn forening eller okkupasjon? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Skjønn forening eller okkupasjon? Første undervegsrapport fra evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Terje Skjeggedal Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 Tittel Forfattere

Detaljer

ENHETSRÅDET I HEDMARK

ENHETSRÅDET I HEDMARK FYLKESMANNEN I HEDMARK Møte 4.oktober 2004 kl. 1200 Statens Hus, Hamar ENHETSRÅDET I HEDMARK Medlemmer tilstede: Fylkesmannen: Tormod W. Karlstrøm Anne Kathrine Fossum Ragni Grude Amb Fylkeskommunen: Reidar

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Godt forsøk god modell? Evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal

Godt forsøk god modell? Evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Godt forsøk god modell? Evaluering av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Terje Skjeggedal Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel Forfatter Notat : 2006:9 Prosjektnummer

Detaljer

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen Resultater i prosent og antall svar Under presenteres resultatene for

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Hvordan går det med enhetsfylket? Andre undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal

Hvordan går det med enhetsfylket? Andre undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Hvordan går det med enhetsfylket? Andre undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Roald Lysø Terje Skjeggedal NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 Tittel Forfattere

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Lederkonferansen 2013. Organisering og oppgaveløsning

Lederkonferansen 2013. Organisering og oppgaveløsning Lederkonferansen 2013 Organisering og oppgaveløsning Organisasjonen ØRU Styret RU Sekretariatet Nettverk Nettverk Styret Styret gir oppdrag til administrasjonen i ØRU eller til RU i henhold til strategiplanen

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen

Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Oppdatert 11.01.15 Prosjektplan for arbeidet med Kommunereformen Prosjekteier: Lier kommune v/kommunestyret Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektansvarlig: Rådmannen med rådmannsteamet Prosjektleder:

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Kristoffer Forfang, Vegard Iversen og Rune Logstein møtte fra administrasjonen

Kristoffer Forfang, Vegard Iversen og Rune Logstein møtte fra administrasjonen Nord-Trøndelag fylkeskommune Styret for fagskolene i Nord-Trøndelag Møteprotokoll Møtedato: 29.9 2015 Møtested: Fylkets hus Møteleder May Britt Lagesen Til stede: May Britt Lagesen (leder) Terje Sørvik

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE

NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG LEVANGER KOMMUNE NAV Levanger lokal samarbeidsavtale UTKAST 25.04.08 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN I NORD-TRØNDELAG OG LEVANGER KOMMUNE Bæst i lag Innhold 1. Samarbeidsparter... 3 2. Formål...

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Innkalling til 3. møte i styringsgruppe for prosjekt «Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune»

Innkalling til 3. møte i styringsgruppe for prosjekt «Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune» Fylkesmann Erling Lae Ordfører Liv Grinde Varaordfører Knut Olav Omholt Kommunestyrerepresentant Wenche N. Hannevold Ordfører Rune Høiseth Varaordfører Hallstein Bast Kommunestyrerepresentant Per Manvik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015

Medarbeiderundersøkelse 2015 Medarbeiderundersøkelse 2015 Hvorfor skal vi ha medarbeiderundersøkelse? I Hedmark fylkeskommune er de ansatte den viktigste ressursen for å realisere alle fylkeskommunens målsettinger. Gjennom en medarbeiderundersøkelse

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MROD-13/10100-22 86205/14 17.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014

Detaljer

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015

Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Handlingsplan for Kollektivtrafikkforeningen 2015 Innledning: Kollektivtrafikkforeningens medlemmer har ansvaret for store deler av kollektivtrafikken i Norge. Vi har store ambisjoner om å bidra til å

Detaljer

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE Arkiv 13/1634-9 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Oppdrag... 2 1.2 Mandat... 2 1.3 Politisk behandling og framdrift... 2 1.4 Arbeidsform... 3 1.5 Disposisjon...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Møte i politisk styringsgruppe INVEST

Møte i politisk styringsgruppe INVEST Møte i politisk styringsgruppe Møtedato: 03.12.2008 Møtested: Kastvollen rehabiliteringssenter, Inderøy Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen Jacob Br. Almlid,

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Entusiasme og avventende forventning Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal

Entusiasme og avventende forventning Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Entusiasme og avventende forventning Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Roald Lysø Terje Skjeggedal Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006 Tittel

Detaljer

Særutskrift: Ny politisk organisering fra 1.1.2014

Særutskrift: Ny politisk organisering fra 1.1.2014 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/691-49-030 Sissel Helen Hultgren 18.10.2013 Særutskrift: Ny politisk organisering fra 1.1.2014 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 68/13 19.11.2013

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer