Rapport Klimalab Otta
|
|
- Sigvald Nilsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Klimalab Otta
2 Eiendom Vår ref.: Lillehammer, 21. november 2013 Rapport Klimalab Otta Bakgrunn Nord-Gudbrandsdal videregåande skule avdeling Otta ble utpekt til å være et 0- visjonsprosjekt av programmet Grønne energikommuner (GE). Programmetvarr en samarbeidsavtale mellom KS og Regjeringen ved Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet med prosjektperiode fra 2007 til Dette var en tilleggsavtale til programmet Livskraftige kommuner kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Bakgrunnen for programmet er at kommunene har virkemidler til å redusere Norges klimagassutslipp med 20 prosent. Formålet med 0- visjonsprosjektet er å utarbeide forslag til konkrete tiltak som reduserer utslipp av klimagasser. I tillegg til konkrete energiøkonomiseringstiltak, foreslår GE å bygge en klima- og energilaboratorium, som ikke er mulig å realisere med midler fra fylkeskommunen alene. De foreslåtte installasjonene er ikke lønnsomme investeringer med dagens lave energipriser, men har en viktig i pedagogisk funksjon. Klima- og energilaboratoriet er et ca 60m 2 netto tilbygg til skolens nordfasade og blir godt synlig fra omgivelsene, herunder fra Europaveg 6 som går forbi skolen. Laboratoriet skal forsynes med egenprodusert energi, og målet er at laboratoriets energibruk skal være 100 % fornybar. Laboratoriet skal inneholde installasjoner for å registrere miljø- og klimautvikling og ulike energimodeller som visualiserer og formidler alternative energiformer. Laboratoriet er unikt i norsk sammenheng, og formålet er å skape et undervisnings- og visningsrom for energi- og miljøforståelse gjennom bruk av moderne og spektakulære virkemidler. Resonnementet er at investering i økt kunnskap om miljøproblematikk hos framtidige elevkull ved Nord-Gudbrandsdal vgs og besøksskoler vil kunne høstes i form av reduserte utslipp når disse tar med lærdommen ut i arbeidsliv og studier. Det er en målsetting at klima- og energilaboratoriet skal fungere som en nasjonal pilot og være et besøkssted for skoleklasser fra hele landet. Det er verdt å understreke lokaliseringen i Nasjonalparkriket som profilerer seg på natur og miljø. En særlig interessant side ved energilaboratoriet er koblingen mot Klimapark Dette er et utendørs miljø- og forskningsprosjekt av nasjonal og internasjonal interesse. Datainformasjon og bilder fra klimaparken vil være tilgjengelig for undervisningsformål og overvåking i klima- og energilaboratoriet. Denne vil være kompletterende i forhold til Klimapark 2469 når det
3 gjelder pedagogikk, feltarbeid, overvåkning, læringsverktøy og koblinger mot nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer. Øvrige temaer som vil være aktuelle for undervisningssituasjoner vil være: 1) Sammenheng mellom energiforbruk og klima. 2) Sammenhengen mellom egen energiproduksjon og klima 3) Energigjenvinning 4) Sammenhengen mellom energiforbruk og ulike typer installasjoner 5) Forholdet mellom energiforbruk og bygningsfysikk 6) Driftsoptimalisering. Forholdet mellom driftsstrategi og energiforbruk. Gjennom økt fokus på miljø og klimautfordringer i elevenes læring er målet å skape forståelse, holdninger og verdier hos de unge om betydningen av miljøsatsing. Alle elever vil være målgruppen, og alle utdanningsprogram har naturfag der temaet Energi for framtida og bærekraftig utvikling er sentralt. For utdanningsprogram som naturbruk og fagene realfag, geofag og friluftsliv vil klima- og energilaboratoriet gi nye spennende pedagogiske muligheter. Ved bruk av laboratoriets moderne utstyr vil elevene kunne være aktive deltakere i reelle problemstillinger med innhenting av data om energi og alternative energiformer og overvåke lokal og global miljøproblematikk. Overføring av informasjon fra Klimapark 2469 til vil være en sentral del av den pedagogiske aktiviteten. Oppland fylkeskommune sendte i desember 2009 søknad om finansieringsstøtte til Kommunalog regionaldepartementet. Det ble søkt om 5,0 mill. kroner i støttebeløp. Husbanken ga, med hjemmel i midlertidige retningslinjer for kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet/boligsosialt kompetansetilskudd gitt av Kommunal- og regionaldepartementet, i april 2010 tilsagn om tilskudd på 1,0 mill. kroner til energi- og klimalaboratoriet. Fylkesutvalget vedtok i sak 108/09 å bevilge 3,75 mill. kroner til laboratoriebygget. Dette beløpet er senere prisstigningskorrigert til 4,0 mill kroner. På grunn av den forsinkelsen som oppsto i prosjektet, søkte Oppland fylkeskommune i september 2012 om utsatt frist for ferdigstillelse til ut året Husbanken godkjente utsatt frist for ferdigstillelse med krav til sluttrapport innen
4 Gjennom den pedagogiske utviklingsprosessen der også Lillehammer Kunnskapspark var trukket inn, ble noe av den opprinnelige forutsetningen for laben justert. Opprinnelig var det tenkt en lab som skulle tilby grupper på ca 15 personer modeller, måleresultater etc knyttet til energi- og klimarelaterte forhold ved skolen og Klimapark 2469, som så kunne bearbeides i skolens ordinære undervisningsarealer. Endelig pedagogisk plattform forelå i januar Det ble i prosessen fokusert på viktigheten av å kunne romme en full klasse på 30 elever samtidig i laben, og at det kunne foregå både undervisning og databehandling i lab-rommet. Dette bidrar til at laboratoriet ikke hadde plass på tomta der det opprinnelig var tenkt, da byggets areal må økes til ca 90 m². Videre ville det, i henhold til de pedagogiske føringene for laboratoriet, være behov for tak- og veggflater som egner seg for projesering. Derfor er bygget tegnet med innvendig romhøyde på 6 meter. Det ble også viet betydelig oppmerksomhet på muligheten for at alle de videregående skolene i Oppland, samt andre interessenter, skulle ha virtuell tilgang til laboratoriet, og kunne trekke ut data/informasjon til bruk i energi- og klimarelaterte problemstillinger fra hvor som helst. Dette innebar en endret IKT-teknologisk løsning i forhold til opprinnelige planer. Etter flere alternative plasseringer, landet prosjektgruppen på en oppføring mot syd, inntil eksisterende A-blokk.
5 2. Pedagogisk plattform I 2011 gjennomførte Lillehammer Kunnskapspark på oppdrag for Oppland fylkeskommune, en prosess sammen med ansatte og elever ved Nord-Gudbrandsdal vg skole avd. Otta, der pedagogikk og opplevelse ble fokusert. Denne dannet deler av bakteppet for skolen, som skulle utarbeide den overordnede pedagogiske plattformen. Denne ble levert i januar Navnet på rapporten signaliserer ambisjonene for klimalaboratoriet; «Norges fineste naturfagsrom». Formålet med klimalaben er primært å gi elever i videregående økt kunnskap om energi- og klimaspørsmål og dermed større bevissthet om de store utfordringene vi står overfor lokalt, nasjonalt og globalt på dette området. Klimalaben skal både være et fremtidsretta klasserom for natur- og realfag, men også et nasjonalt opplevelsesrom og kunnskapsbase for skoleklasser, fagpersoner og beslutningstakere innenfor bygg, energi og samfunnsplanlegging. Bygget må derfor, som en konsekvens av ambisjoner om å være et nasjonalt senter for formidling av energi- og klimarelatert kunnskap, ha spesielle kvaliteter når det gjelder arkitektur, energiløsninger, innhold og aktiviteter. Energiløsningene skal være basert på varierte og fornybare energikilder og være et sentralt «forsknings-«og visningsobjekt. 3. Teknisk løsning Energiråd Innlandet utarbeidet på oppdrag for Oppland fylkeskommune en rapport om energi- og klimalaboratorium på Otta knyttet til energitekniske løsninger. Rapporten ble levert i mai Rapporten foreslår følgende hovedtrekk for laboratoriet: - Bygningskroppen etableres i passivhusstandard. - Mest mulig av energirelaterte elementer/komponenter skal visualiseres og presenteres. - Vannbåren varme i gulv. Direkte innsyn, glassløsning på del av gulv. - Tilgang til/info om skolens varmesentral. - Ventilasjon med varmegjenvinning. - Varmegjenvinning av gråvann. Energiproduserende elementer: - Solceller - Solfangere - Vindmølle/vindturbiner Energioppfølging/sentral driftsstyring: De sentrale driftselementene kobles opp mot eksisterende SD-anlegg, og styres i tråd med skolens system for øvrig. Anlegget skal presentere øyeblikksverdier og historiske data over energiforbruk og produksjon i de forskjellige delene av bygget. Følgende spesifikasjoner ønskes ivaretatt av anlegget:
6 Parameter Logging Styring Infotavle Total energiproduksjon Totalt energiforbruk Strømforbruk hvert el-fastpunkt Strømforbruk separat stikkontakt Strømforbruk installerte vifter, pumper og lignende Strømforbruk totalt Produksjon el fra vindmølle/solcelle Total elproduksjon Varmeproduksjon fra solfangere Varmetilførsel via fjernvarmeanlegget Temperatur ute Vindstyrke ute Luftfuktighet ute Luftmengde ventilasjon Vannforbruk tappevann Romtemperatur Lufttemperatur etter varmegjenvinning CO2-nivå luft Fuktighetsmålere i yttervegg kjerne og ytterkanter. Det er ønskelig å vurdere muligheten for bruk av rommet som et demonstrasjonsrom for termografering og tetthetskontroll, med mulighet for testing av ulike byggkvaliteter. 4. Endelig utforming Oppland fylkeskommune engasjerte Arkitekt Bengt G. Michalsen AS i Grimstad som arkitekt for utforming av laboratoriet. Hele laboratoriebygget blir utført som passivhus. Det ble valgt en enkel bygningskropp med en mezzaninetasje som dekker halve grunnarealet, med en enkel trapp mellom hovedplan og mezzaninetasje. Både hovedplan og mezzaninetasje er universelt tilgjengelig fra A-byggets plan 1 og 2. Vegger og tak blir oppført med modulsystem fra Mjøselement AS, som med 250 mm tykkelse oppnår en U-verdi på 0,09 W/m²K. Utvendig blir veggene kledt med utlektet panel. Utvendig mot syd bygges et tilbygg i fulle etasjehøyder, som skal benyttes til forsøk av forskjellige bygningstekniske konstruksjoner som kan byttes ut over tid. Det er inngått avtale med Sel kommune at vi kan foreta fasadeendringer uten at det utløser noen søknadsplikt iht plan- og bygningsloven. Energiforsyningen til bygget vil, i tillegg til å bli koblet til skolens fjernvarmeanlegg basert på bioenergi, knyttes mot lokal varmepumpe luft vann, solcellepaneler, solfangere, vindturbiner
7 samt klargjøring for etablering av en mini vannturbin i Gudbrandsdalslågen, som renner forbi inntil skolen. I tillegg vil det bli etablert tre varmemagasiner nedgravd i grunnen ved siden av laboratoriet, bestående av ett vann-magasin, ett steinmagasin og ett betongmagasin, for å måle de enkelte magasiners varmelagringsegenskaper. Deler av fasaden på utbygget på laben vil bli benyttet til solceller og solfangere. Også på ferdig etablerte oppbygg på taker er det planer om energiproduksjon fra sol og/eller vind.
8
9
10 5. Framdrift Alle arbeidene blir utført med våre rammeavtalepartnere innen prosjektering og utførelse, basert på rammeavtalenes avtalte betingelser. Følgende aktører er kontrahert iht rammeavtalenes priser og vilkår: ARK Arkitekt Bengt G. Michalsen AS RIB Norconsult AS RIBr Norconsult AS RIE Norconsult AS RIB GK Norge AS Byggentreprenør Rudi og Skogum Bygg AS VVS-entreprenør GK Norge AS El-entreprenør Otto Moen Installasjon AS Uavhengig kontroll Solvang og Fredheim AS SHA-kooordinator Graff Bygg Consult Gravearbeidene startet Fullførte grunnarbeider med ferdig isolert ringmur og betonggulv uke 47. Levering av vegg- og takelementer uke 47. Monteringstid vegg- og takelementer 8-10 dager. Tett bygg uke 50. Ferdig bygg inkl. tekniske anlegg uke 51, Sluttfakturering av prosjektet følger Norsk Standards kontraktsbetingelser. Prosjektgruppa har vært bl.a. hos Siemens laboratorium The Crystal i London, der vi finner mange formidlingsløsninger som vil være aktuelle i Klimalaben på Otta. N-G vgs Otta er i arbeid med opplegg for formidlingsmetoder i laboratoriet, samt i prosess med fylkeskommunens IKTavdeling i forhold til formidlingsteknologi over internett til brukere ved de øvrige videregående skoler og andre interessenter. Instrumentering og utrustning av IT-løsninger samt formidlingsløsninger i laboratoriet vil bli fullført innen , da laboratoriet skal tas i bruk. Det samme gjelder vindturbiner og vannturbiner. Vi er avhengige av NVE s utbedring av flomforebyggingen mot Lågen for å få effektuert løsningen med vannturbin. Prøvedriftsperioden skal pågå fra skolens og elevenes side til , da offisiell åpning er planlagt. 6. Økonomi Alle aktører i byggesaken med unntak av arkitekt, er rammeavtalepartnere med Oppland fylkeskommune, slik at det er rammeavtalenes priser og betingelser som er gjort gjeldende for byggesaken.
11 Byggebudsjett: kr Fakturert pr : kr Bestilt, ikke fakturert: Mjøselement AS: Veggelementer, takelementer, limtre kr Nordan AS: Vinduer kr Rudi og Skogum Bygg AS: Bygg- og grunnarbeider kr GK Norge AS: Varme, sanitær, ventilasjon kr Otto Moen Installasjon AS: Elektrotekniske arbeider kr Norconsult AS: Prosjektering, gjenstående kr Graff Bygg Consult, SHA-koordinering kr Fredheim og Solvang AS, uavhengig kontroll kr Arkitekt Bengt G. Michalsen AS, gjenstående kr Normatic AS, toppsystem SD-anlegg kr B&T Låsservice AS, adgangskontroll kr kr SUM kr I investeringsrammene for Oppland fylkeskommune i 2014 er det satt av ytterligere 4,3 mill. kroner for fullfinansiering av formidlingsteknologien i laboratoriet, som skal være fullført innen
Nullenergihus Froland kunnskap verdt å dele
Nullenergihus Froland kunnskap verdt å dele v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter BGM Arkitekter Andre kompetanseprosjekter Eksempel: Norges første nullhus, Prosjektet og søknaden Kompetanseformidling/Kunnskapsspredning
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
Detaljer10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad
10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig
DetaljerAVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER
Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerMiljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013
Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,
DetaljerRehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerHADELAND Videregående Casestudie
Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerRØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP
DetaljerEnovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver
Enovas støtte til innovative prosesser Anders Solem, Seniorrådgiver Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal styrke forsyningssikkerheten og
DetaljerFremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
DetaljerAktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova
Aktuelle støtteordninger for svømmehaller Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal bidra til reduserte
Detaljer17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
DetaljerFærder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena
Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerPassivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1
Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd
DetaljerAktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova
Aktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerEnergieffektive løsninger. nå og for fremtiden
Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerStøtteprogram for kommunesektoren
Støtteprogram for kommunesektoren Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal styrke forsyningssikkerheten og redusere
DetaljerBREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT
BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerEnergibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSlik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS
Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer
DetaljerFERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder
FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE Bernt Krogh - Prosjektleder Åpnet 4 januar Energi og Miljø Igangsetting og samkjøring av tekniske systemer ble en utfordring for leverandørene. Feilkoblinger
DetaljerBygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo
Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største
DetaljerFra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerEnergikonferanse Dømmesmoen 21.10.08 Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad
Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad Aktiv Energi AS energisparing i praksis Tlf 815 33223 v/bengt G. Michalsen Hvem er vi..? HeMaTo Eiendom AS Aktiv Energi AS Avd i Drammen og Grimstad Kontor
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
DetaljerTankene bak et intelligent bygg.
Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie
DetaljerPowerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad
Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Passivhus til plusshus, bolig og næringsbygg. 09.02.2015 INNHOLD 1) Asplan Viak kort introduksjon 2) Powerhouse
DetaljerARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk
www.bgm.no ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Når målet er bygninger med lavt energiforbruk Hvem er vi? 25.03.2010 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 3 Energimerkeordningen er det viktigste tiltak myndighetene
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerDrammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter Eier 360.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentre 3 Idrettsbygg 2 Isbaner
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerNorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.
NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens
DetaljerNorges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad
Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerPassivhus Framtidas byggestandard?
Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe
DetaljerARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS
ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energidesign Langsiktig planlegging, fra kommuneplan til detaljplan Fra tomt til ferdig bygg Byggdetaljer Rehabilitering Langsik(g planlegging Prosess - Langsiktig Poli(sk
DetaljerMiljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift
Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
DetaljerSwecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?
Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse? ByggExpo, 09.03.2017, Agnar Birkeland, Sweco Norge AS 1 SWECO EUROPAS LEDENDE RÅDGIVERSELSKAP Ingeniør- og miljøfaglig kompetanse Forretningsmodell basert på
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerEnergibygget på Union Brygge Presentasjon av Trond Åsheim
Vulkan, 11. mai 2016 SOLSMARAGDEN I DRAMMEN Er det mulig å forene behovet for kortreist, miljøvennlig solenergi med fremragende arkitektur uten at det koster skjorta? Energibygget på Union Brygge Presentasjon
DetaljerBellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen
Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen Bellona Energibruk og effektivisering i bygg -22.04.2010 Brigt Aune, prosjektleder Aspelin Ramm Eiendom VULKAN presentasjon _ s. 1 Aspelin Ramm Eiendom Ambisiøs
DetaljerÅrstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk
Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
Detaljerog Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund
og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerTEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
DetaljerNOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk
NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen
DetaljerOppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø
Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert
DetaljerHyggelig å være her. Termosen - Et energilagringsprosjekt.
Prosjekt Hyggelig å være her. Termosen - Et energilagringsprosjekt. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter 380.000 m2 bygg 32 ansatte Byggeprosjekt/
DetaljerÅ bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA
Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,
DetaljerAtlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen
Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer
DetaljerKraftgjenvinning fra industriell røykgass
Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
DetaljerEnergikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerPlussHus Steinkjer - forprosjekt
PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerAsplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris
Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerMoltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen
Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerEnergi- og klimaplanlegging
Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg
DetaljerStøtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerEnergikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska
Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerK0, prosjektnummer , Altona skole og ressurssenter flytte til Soma skole
Arkivsak-dok. 047-19 Saksbehandler: Fridtjov Holm Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 03.04.2019 K0, prosjektnummer 3003800, Altona skole og ressurssenter flytte til Soma skole Bakgrunn
DetaljerRegional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015
Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerHyggelig å være her!
Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere
DetaljerGod kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk
God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerFERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:
FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS
Detaljer