INNKOMNE FORSLAG. Oslo Arbeidersamfunn mener:

Transkript

1 SAK 5: INNKOMNE FORSLAG I) Støtte til urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika Forslagsstiller: Mats Haug Latin-Amerika er den regionen i verden med størst sosial, politisk og økonomisk ulikhet. Urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika befinner seg i mange tilfeller nederst på rangstigen i samfunnet, både økonomisk, sosialt og politisk. Derfor er det særlig viktig å fokusere på disse i norsk utviklingspolitikk. Afroetterkommere er etterkommere etter slavene som ble fraktet over til Latin-Amerika fra Afrika. Den historiske ekskluderingen av disse sårbare etniske gruppene har funnet sted helt fra den spanske og portugisiske koloniseringen av regionen, og blitt videreført under særs autoritære regimer. Mange av disse historiske strukturene henger igjen i latinamerikanske samfunn i dag, og bidrar til å ekskludere særlig urfolk og afroetterkommere fra å være deltakende i eget samfunn, og i eget liv. De er særlig utsatt for diskriminering fra statens side når det gjelder oppfyllelse av sentrale rettigheter knyttet til utdanning, helse og fattigdomsbekjempelse. Partiene i regjeringen har signalisert at de ønsker å kutte i bistanden til Latin- Amerika. Samtidig har regjeringen gjennom sin regjeringsplattform ytret at de ønsker å vektlegge demokrati, styrking av menneskerettighetene og beskyttelse av minoriteter i sin utviklingspolitikk. Likevel nevnes ikke urfolk og afroetterkommere blant minoritetene de ønsker å beskytte. Oslo Arbeidersamfunn mener: At regjeringen må vektlegge demokrati, menneskerettigheter og minoriteter i sin utviklingspolitikk. Da må den arbeide for at historisk undertrykte grupper som urfolk og afroetterkommere får sine rettigheter oppfylt, slik at de kan ta større del i den demokratiske samfunnsutviklingen i Latin-Amerika. Styrets innstilling: Forslaget vedtas II) Forby atomvåpen Forslagsstiller: Mats Haug Siden 1950 har USA mistet 11 atomvåpen, ingen vet hvor de er. Trusselen om atomkrig har blitt mindre, men risikoen for at et atomvåpen sprenger har blitt større. Det finnes et illegalt marked for handel med kjernefysiske hemmeligheter, flere terrorister forsøker å skaffe seg våpen. Det er i dag atomvåpen i verden fordelt mellom ni land av dem står i høy beredskap og kan skytes ut i løpet av noen minutter, hver dag, hele året. Atomvåpen skiller ikke mellom sivile og militære, menneskelige uhell og svikt forekommer i hele samfunnet. Ett enkelt atomstridshode kan drepe millioner. Radioaktivt nedfall vil spre seg med været og kan få langvarige konsekvenser for mennesker og miljø langt fra detonasjonsnedslaget.

2 Ikkespredningsavtalen av atomvåpen fra 1968 har ikke fungert. Til tross for gjentatte forsøk har denne avtalen vist seg å mangle mekanismene for en atomvåpenfri verden. Skritt for skritt nedrustning har ikke gitt tilfredsstillende resultater. Det vil aldri kunne bygges opp beredskap for å takle de store humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. Den eneste garantien mot spredning og bruk av atomvåpen er at de totalforbys. Nå er det startet en internasjonal prosess for en avtale og Norge har spilt en sentral rolle. Med denne unike muligheten med rom for norsk handlekraft må regjeringen gå i spissen for å inngå en internasjonal avtale om forbud av atomvåpen. Oslo Arbeidersamfunn krever: At atomvåpen forbys At den norske regjeringen tar en internasjonal lederrolle for å få en konvensjon for forbud Styrets flertallsinnstilling: Forslaget vedtas (Lars Gravråk, Per Anders Langerød, Mats Haug, Bente Bjørke, Sverre Worrum Styrets mindretallsinnstilling: Forslaget avvises, med henvisning til de gode argumentene for dette, som ligger i forslagets første avsnitt. (Fredrik Mellem) III) Innføring av ny høytidsdag/nasjonaldag i Norge Forslagsstiller: Erik Hvasshovd 10. april 2015 er det 75 år siden kong Håkon 7. sa nei til tyskernes krav om å utnevne Vidkun Quisling til ny statsminister. Kongen valgte heller at Norge skulle kjempe videre mot tysk overmakt som da var verdens største militærmakt. USAs forsvar var eks. da ikke større enn Sveriges. Kongen viste da enormt stort personlig mot. Ved å ville fortsette kampen mot tyskerne satte han sitt eget liv i fare noe han og visste. Ofte var det et under at han og hans følge overlevde luftangrep tyske fly retta mot de i dagene som fulgte. Som republikaner blir jeg mer og mer imponert over hans person, og den offervilje han gjorde for det norske folk. Kongens Nei var en av 3 viktige årsak til at Norge kom samla gjennom krigen, vs. enkelte andre europeiske land, eks. Frankrike og Hellas med sosial uro etter To andre viktige årsak til at vi kom samla gjennom krigen var regjeringen Nygårdsvolds sosialpolitikk fra 1935 da fattige i Norge fikk økt levestandard slik at vi da unngikk sosial uro og paradoksalt Quislings politikk under krigen der han samla Norge mot seg.

3 For å vise hvor høyt vi setter kong Håkon 7. og hvor viktig det var hans Nei til tyskerne bør da 10 april fra 2015 erklæres som ny nasjonaldag/høytidsdag i tillegg til 17. mai. Videre kan slik markering vise undertrykte land/folkeslag verden at selv i den værste avgrunn en er i, som vi var 10.april 1940, nytter det å stå for det en vet er rett og at kong Håkon 7.s handling her er forbilde. Styrets innstilling: Forslaget avvises. Dersom det mot formodning skulle bli aktuelt å opprette flere nye offentlige høytidsdager, vil det være andre datoer som fremstår som vel så aktuelle. Eksempelvis 7. juni. IV) Moderat eiendomsskatt nødvendig i Oslo Forslagsstiller: Fredrik Mellem Oslo vokser og vil som følge av dette også ha et voksende investeringsbehov i årene som kommer. Det skal bygges blant annet skoler, barnehager og sykehjem for å møte befolkningsutviklingen. Samtidig er Oslo kommunes gjeldsgrad stigende og allerede bekymringsverdig høy. Det vil kun være et spørsmål om tid, før kommunens gjeldsbyrde i alvorlig grad vil gå ut over tjenestene til befolkningen. Vi må være villige til å finansiere Oslo kommunes investeringsbehov på en mer ansvarlig måte enn kun ved galopperende låneopptak. Med høyrebyrådets politikk, står Oslo kommune svært dårlig rustet til å møte en større renteøkning. Å basere Oslo kommunes velferdstjenester på at rentenivået skal fortsette å være stabilt og ekstremt lavt de neste 10 årene, er ikke en ansvarlig økonomisk politikk. Oslo tilhører et mindretall av kommunene som ikke har eiendomsskatt. Denne skatten eksiterer i mer enn 75 prosent av de andre kommunene. Faktisk har også over halvparten (55 prosent) av de høyrestyrte kommunene eiendomsskatt. Årsaken er enkel: Mange kommunepolitikere over hele landet og fra alle partier ser at uten disse inntektene får en ikke gitt de nødvendige tilbudene til kommunens innbyggere. Sagene Arbeiderparti mener det er uansvarlig å vente til situasjonen blir prekær. Oslo Arbeidersamfunn vil derfor fremme et forslag om innføring av moderat eiendomsskatt. «Halv eiendomsskatt» (3,5 promille) kombinert med et bunnfradrag på 10 millioner, vil gi kommunen skatteinntekter fra det meste av næringseiendommene i Oslo men også fra de aller dyreste boligene.

4 Eiendomsskatten bør gå til tre formål: En ansvarlig økonomisk politikk i Oslo kommune, der vi finansierer viktige velferdstilbud for innbyggerne enn å skyve regningen over på kommende generasjoner. En nødvendig satsing på trygghet og miljø. F.eks. økt satsning på fremkommelighet for syklister. Tre nye svømmeanlegg i Oslo. Styrets innstilling: Forslaget vedtas V) Oslo Arbeidersamfunn mener at Osloskolene skal innføre obligatorisk matservering. Forslagsstiller: Frode Jørgensen Norge er det eneste land i Norden og ett av få land i den vestlige verden som ikke har innført dette. I seg selv begrunner ikke dette hvorfor vi ønsker dette innført, men Norge må vurdere en langsiktig kostholdsplan for sin offentlige skole. Pr i dag har mange barnehager en slik ordning og den må videreføres til trinnene over. Hvorfor: ** Et moderne samfunn kan ikke være bekjent av å være best på alle verdens områder uten å kunne gi sunne oppvekstsvilkår til HELE sin befolkning. ** Dobbelt-arbeidene foreldre og høy yrkesdeltagelse gjør daglig matlaging til en stressfaktor som impliserer at ferdigmat og enkle løsninger dominerer både frokosten, matpakken og middagen. Det fremmer både dårlig matkunnskap og lav matkvalitet. Forskning viser at ferdigmat ikke har samme ernæringsmessige innhold som det ferske råvarer gir (stort sett sitert fra Hellstrøm...:-). ** Oslo må tenke helse og ernæring i et lengre perspektiv, gjerne år fremover, ved å gå frem som et eksempel på hvordan man organiserer og tilrettelegger daglig matservering i skolene. Hvis vi får det til, vil hele landet kunne dra nytte av erfaringene. ** Mat og ernæring må sees i sammenheng med fysisk og psykisk helse samt effekten det har på fremtidige kostnader i helsevesenet. Hva er poenget med verdens beste helsevesen hvis barn og ungdom får langtidsskader av dårlig, mangelfull eller feil mat under oppvekst og skolegang. Prevantive tiltak i form av

5 obligatorisk skolemat gir sannsynligvis drastisk redusert behov for fremtidig assistanse fra helsevesenet, Gjennomføring: - De skolene som ikke har tilrettelagt kjøkken/kantine, kan feks få lokale entreprenører til å utføre den praktiske delen. Nye skolebygg og skoler under rehabilitering må bygges/ombygges for å tilrettelegge matservering, gjerne med svenske skoler som eksempel. En gjennomføringsplan på år er realistisk for at alle skoler skal oppnå nødvendig standard på kantinefasilitetene. Men før eller senere må vi begynne. - Omfanget av skolemat og tilbud vil variere på de ulike trinnene (barnehage/ grunnskole/ videregående) og må taes hensyn til. Målet er at videregående elever skal tilbys tilnærmet samme standard som den man har i offentlige forvaltning. - Gode norske råvarer skal hentes fra lokale leverandører, men oppskriftene kan varieres og hentes fra det miljøet barna /ungdommene kommer fra. Styrets innstilling: Styret har ved en inkurie ikke behandlet forslaget, som derfor legges frem for årsmøtet uten innstilling fra styret