SAK 5: Innkomne forslag til årsmøtet i Oslo Arbeidersamfunn, 20. mars 2013

Transkript

1 SAK 5: Innkomne forslag til årsmøtet i Oslo Arbeidersamfunn, 20. mars 2013 Forslag 1: Ja til kvinners selvbestemmelse, ja til surrogati i Norge Per Anders Langerød For hundre år siden fikk kvinner stemmerett. Et av de viktigste argumentene var at uansett valg de kvinnelige velgerne ville ta, var det viktig i seg selv at kvinner fikk rett til å bestemme selv. I 1978 fikk på man i vedtaket om selvbestemt abort også et stort gjennomslag for kvinnens selvbestemmelse og råderett over egen kropp. I år, 100 år etter stemmerettsvedtaket og 35 år etter selvbestemt abort har Arbeiderpartiets programkomité innstilt å tillate eggdonasjon. Vi strekker oss nå inn i en moderne teknologisk tidsalder som gir fantastiske muligheter. Spesielt viktig er dette for dem som ønsker barn, men ikke kan få det selv pga defekte eggstokker, sykdommer, genetiske årsaker, eller for kvinner i overgangsalder. I 2008 vedtok Stortinget ekteskapsloven som opphevet forskjellsbehandlingen mellom homofile og heterofil kjærlighet og familieliv. Men eggdonasjon hjelper ikke alle som av ulike årsaker ikke kan føde eget barn til verden. Mange hundre barn i Norge ble født til verden gjennom surrogati og få ting skiller dette fra adopsjon. Arbeiderpartiet vil legalisere surrogati i Norge. Det er mange etiske moralske aspekt ved surrogati som når for eksempel rike vestlige betaler fattige indiske kvinner til å inngå surrogati. Ved å tillate surrogati i Norge tar vi stilling til norske forhold, og kan etablere et solid juridisk rammeverk som sikrer både kommende foreldre, surrogatmor og barnet gode og nødvendige rettigheter. Land som Canada, USA, Australia, Sverige, Belgia og Nederland har legalisert surrogati i en eller annen form. Arbeiderpartiet mener at norske kvinner er i stand til å fatte valg på egne vegne i spørsmål som handler om surrogati. Arbeiderpartiet vil fortsatt kjempe videre for å la kvinner få bestemme selv, beholde råderetten over egen kropp og avskaffe diskriminering av homofile vs heterofile. Arbeiderpartiet mener det går en rød tråd fra stemmerett til kvinner, gjennom selvbestemt abort og ekteskapsloven i 2008 til i dag og vil i stortingsperioden fremme forslag om å legalisere surrogati i Norge. Styrets flertallsinnstilling: Styrets mindretallsinnstilling: (Langerød/Kumar) Forslaget støttes ikke Forslaget støttes Forslag 2: Om Stålsettutvalget (NOU1/13) Bjørn Erikson Årsmøtet i Oslo arbeidersamfunn slutter seg til de forslag som Stålsettutvalget (NOU 1/13) foreslår med følgende presiseringer:

2 - Tilskuddsordningen til alle tros- og livssynssamfunn endres slik at den kommer på linje med andre deler av den frivillige sektoren slik mindretallet i utvalget ved Strand og Hompland anbefaler. - Det innføres sivil ekteskapsinngåelse som generell ordning. Det vil fortsatt være mulig å supplere den sivile ekteskapsinngåelsen med tros- og livssynsmessige seremonier etter eget ønske. - Gravferdsforvaltning må være en kommunal oppgave. Gravlunder skjøtes tilbake til kommunene slik det var før årtusenskiftet. - Gudstjenester som en kirkelig, religiøs handling hører ikke hjemme i en fellesskole, og vi støtter dermed mindretallet i Stålsettutvalget. - Staten skal ikke støtte private grunnskoler. Vi vil satse på den felles enhetsskolen. - Ved offentlig støtte til private skoler må det være kontroll og inspeksjon som sikrer at de oppfyller krav til likestilling og menneskerettigheter, både i undervisning og praksis på skolen. - Det tillates ikke religiøse plagg for dem som representerer politi og domstoler. - Offentlige sykehjem, sykehus, fengsler, forsvaret mv skal sikre tros- og livssynsbetjening ved forespørsel. Tilbudet sikres ved tilkalling av representanter fra tros- og livssynssamfunn. Parallelt avvikles ordningen med fast ansatte prester. - Vi støtter at skolens formålsparagraf endres iht Gjønnesutvalget og Stålsettutvalget. - RLE-faget: Informasjon om andre livssyn bør vektlegges sterkere og komme inn på et tidligere tidspunkt i undervisningen enn i dag. - Vi er prinsipielt i mot omskjæring av gutter før myndighetsalder. Så lenge det finner sted, må det sikres at det skjer innen forsvarlige rammer. Styrets innstilling: Forslaget er fremmet som en uttalelse, men er i sin form ikke utformet som en helhetlig og sammenhengende uttalelse. Forslaget anbefales oversendt styret, som innspill til det videre politiske arbeidet på området. Forslag 3: Bjørn Erikson I valgprogramforslaget til Arbeiderpartiet 2013 under punktet tros og livssynsmangfold står forslaget: «Støtte Den norske kirke i dens arbeid med å videreutvikle valgordningen.»

3 Oslo arbeidersamfunn går i mot at det offentlige involverer seg inn i et livssynssamfunns valgmetoder, og foreslår at dette punktet strykes i valgprogrammet. Styrets innstilling: Forslaget støttes ikke, da forslaget synes noe prematurt. Staten og kirken befinner seg fremdeles i en adskillelsesprosess. I denne prosessen er staten fortsatt en part og det er derfor ikke urimelig at Arbeiderpartiet har en politikk på området. Forslag 4: Bjørn Erikson I valgprogramforslaget til Arbeiderpartiet 2013 under punktet tros og livssynsmangfold står forslaget: «Videreføre trosopplæringsreformen.» Oslo arbeidersamfunn går i mot at det offentlige blander seg inn i livssynssamfunns indre forhold, og foreslår at dette punktet strykes i valgprogrammet. Styrets innstilling: Forslaget støttes ikke, da forslaget synes noe prematurt. Staten og kirken befinner seg fremdeles i en adskillelsesprosess. I denne prosessen er staten fortsatt en part og det er derfor ikke urimelig at Arbeiderpartiet har en politikk på området. Forslag 5: Fredrik Mellem Linje 632 i partiprogrammet: «Videreføre forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg.» foreslås endret til «Ikke videreføre forsøk med stemmerett for 16- åringer ved kommunevalg.» Begrunnelse: Det synes å være en objektiv fornuft i at de sentrale plikter og rettigheter man får som voksen de får man når man blir voksen. Å gi stemmerett til barn ned i 15-årsalderen, vil også kunne innebære et utilbørlig politisk press fra foreldre og andre i omgivelsene. Videre vil et skille mellom kommunevalg og stortingsvalg, kunne signalisere at kommunevalg er mindre vesentlig. Styrets flertallsinnstilling: Styrets mindretallsinnstilling: (Langerød/Gravråk) Forslaget støttes og anbefales vedtatt Forslaget støttes ikke Forslag 6: Sverre Worum

4 Linje 706 «Innen 2020 innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen.» endres til: Innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen innen utgangen av stortingsperioden Samtidig endres årstallet i linje 996 fra 2020 til «Begrunnelse: Lokalmyndigheter åpner nå for redusert bemanning og private barnehageeiere reduserer nå bemanningen.» Styrets flertallsinnstilling: Styrets mindretallsinnstilling: (Langerød/Bjørke) Forslaget støttes og anbefales vedtatt Forslaget støttes ikke Forslag 7: Sverre Worum Linje 735 endres: «Derfor vil Arbeiderpartiet» strykes og erstattes med: Derigjennom kan lærere utvikle en Linje ; setningen endres til: Gode digitale hjelpemidler kan være et nyttig hjelpemiddel for lærerne i deres differensierte undervisningsopplegg. «Begrunnelse: Lærerne som den viktigste faggruppen i skoleverket må tydeligere fram i programmet.» Linjene 823: Ordet smarte erstattes med : utvikling av nyttige digitale. «Begrunnelse: bedre formulering.» Nytt prikkpunkt etter linje 888: Styrke de faglige rådene ved å gi partene i arbeidslivet mer innflytelse over utviklingen til den praktiske og teoretiske opplæringen. «Begrunnelse: Dette for å ansvarliggjøre fagene og engasjere de i arbeidet for å heve yrkesfagenes status og innhold.» Linje 917 endres til: kommunene kan ansette flere og enda bedre lærere--- «Begrunnelse: Forslagets formulering kan tolkes negativt i forhold til dagens lærere.» Linje 943 og 944 strykes: «Begrunnelse: se linje 945: Abyråkratisere skoledagen.!

5 945 og 946 splittes i to kulepunkt der det første punktet er «Avbyråkratisere skoledagen» Styrets innstilling: Forslagene støttes og anbefales vedtatt. Forslag 8: Regulering av løpende pensjoner fra folketrygden. Pensjonistgruppa v/rolf Langset Ordningen med forhandlinger mellom Regjeringen og Pensjonistforbundet gjeninnføres.. Fra 2011 ble det innført ny ordning ved at løpende pensjoner ble regulert med gjennomsnittlig lønnsvekst for yrkesaktive og deretter fratrukket 0,75 prosent. Pensjonene var tidligere regulert ved forhandlinger. Det førte til at pensjonistene i hovedsak fikk samme lønnsvekst som yrkesaktive uten fratrekk, og det ble ført reelle forhandlinger mellom Pensjonistene og myndighetene. Det er viktig at pensjonistene får ta del i samme velstandsutvikling som de yrkesaktive. Styrets flertallsinnstilling: Forslaget støttes ikke. Pensjonsreformen er relativt nylig vedtatt etter et bredt politisk forlik, etter en langvarig prosess. Reformen skal opp til ny vurdering om få år. Styrets mindretallsinnstilling: Forslaget støttes, og anbefales vedtatt. (Langset) Forslag 9: Idrett og doping Erik Hvasshovd Fysisk trening gir mye positivt for vår helse. Mange av oss driver med det for å holde oss i form. Idrett er da positivt, men negative ting fins, særlig doping, jfr. store dopingbeslag senere år. Vi vet at doping skader helsa. Likevel doper mange seg. Noe positivt skjer her, eks. dopingtester, som skoletema ol. Likevel må enda mer gjøres her, særlig å få frem at eliteidrettssatsing gir misbruk av dopingslag en ikke kan ta i tester. Det skjer fordi mange i idretten ofte doper seg for å bli like bra som eliteidrettsutøvere. Selv om eliteidrett betyr mye, må en og huske at doping ofte gir helseskader og dødsfall og at idrettsfolks helse betyr mye mer enn å fokusere på eliteidrett. Oslo Arbeidersamfunn vil: At det skal forskes mer på å finne mer avanserte måter å oppdage doping på. At Arbeiderpartiet skal arbeide for å sørge for at skoleundervisning om doping i idretten må fokusere mer på at det å satse på eliteidrett kan friste idrettsmenn og - kvinner mer til å dope seg, da med midler en ikke kan ta i tester Arbeiderpartiet oppretter et utvalg til å se mer på tiltak til å bekjempe doping og da få opp interesse i å bidra til idrettspolitiske debatt slik at flest mulig stimuleres til å bidra med positive innspill her.

6 Styrets innstilling: Intensjonen i forslaget støttes. Forslaget anbefales oversendt styret, som innspill til det videre idrettspolitiske arbeidet. Forslag 10: Bolig, en menneskerett, ikke en salgsvare Erik Hvasshovd Ved siden av mat og klær er bolig det vi mest må ha. Da må det være et selvsagt prinsipp at det vi trenger mest, også boliger, må underlegges strenge regler ang. kjøp og salg, ellers mister de svakeste av oss økonomisk evne til å skaffe oss slike nødvendighetsgoder da de frie markedskreftene i vårt samfunn ikke er nådige mot de økonomisk svakeste av oss. Det offentlige må da bidra mer til å øke boligbyggingen, eks. at Statsbygg via husbankfinansiering bygger boliger de selger til selvkost, da særlig til de som trenger det mest, eks. ungdom. Tildelingsregler for de som skal prioriteres ved kjøp av slike boliger, må lages sammen med aktuelle instanser eks. NAV, boretts-og boligbyggerlag. Det blir da lettere å komme inn på boligmarkedet. Imidlertid skal de som kjøper slike boliger ha samme pris for de med indeksregulering, om de engang selger den. Den fordel en har ved å kjøpe en slik rimelig bolig skal de da gi fra seg til de som senere trenger en slik rimelig bolig. Dermed trengs offentlig boligformidling av disse nevnte boliger for å unngå "penger under bordet" ved at kontakt selger - kjøper da brytes. Selges slik bolig innen nærmeste familie må en se nærmere på utforming av regler i slike tilfelle. Videre bygges det for få utleieboliger i Norge,noe det og må rettes på. Oslo Arbeidersamfunn foreslår: Bygge flere utleieboliger i det offentliges regi Skjerpe husleiereguleringen slik at utleiere ikke får lov til å ta skyhøye husleier Sette også igang storstilt utbygging av slike boliger,som nevnt ovenfor,for å motvirke boligmangel Innføre offentlig boligformidling og salg av slike boliger til takstplikt Innføre en form for garanti som gjør at de som trofast betaler husleie ol. ikke rammes om dets boretts-boligbyggerlag går konkurs, noe som dessverre har skjedd i senere tid Styrets innstilling: Flere av intensjonene i forslaget støttes. Forslaget anbefales oversendt styret, som innspill til det videre boligpolitiske arbeidet.