N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S ( ) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap

Transkript

1 1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S ( ) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap Nordisk nettverk for ekteskapet ble etablert i 2007 som en kampanjegruppe med formål å gi innspill til den politiske prosessen vedrørende reformen "Felles ekteskapslov", som ble vedtatt av Stortinget i juni 2008, og trådte i kraft den 1. januar Etter stortingsvalget og kirkevalget i 2009 tok nettverket en pause. Situasjonen i 2011 / 2012 med ny regulering vedrørende surrogati, behandling av Farskapsutvalgets utredning og det aktuelle representantforslaget, begrunner at vi har gjenopptatt virksomheten. Nettverket har ikke prioritert oppbygging av en organisasjon med medlemmer, men har sin legitimitet i dialogen og positiv respons fra store grupperinger som deler vårt budskap om ekteskapet som institusjon for én mann og én kvinne, og barnets rett til mor og far. Vi slutter oss til den hovedintensjon som vi leser av representantforslaget: Barnets beste tilsier at man bør gi menn og kvinner likeverdig ansvar for egne barn. Hovedanliggendet formuleres godt av forslagsstillerne i følgende setninger: Og videre Hovedspørsmålet er alltid hva som er barnets beste. "Det er et paradoks at myndighetene i forbindelse med fedrekvoten og i andre sammenhenger bruker virkemidler og mobiliserer for å underbygge fars betydning for barna, mens lovverket samtidig slår fast at barn ikke trenger fedre." Dette er misforhold i loven som må rettes opp. Det er bred enighet i samfunnet om at menn må være mer til stede i familiene, barnehagene, skolene og andre arenaer for omsorg og oppvekst. Samtidig defineres mannen og faren ut av familien og barnets liv i barnelovens 4a: Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor. Paradokset og selvmotsigelsen kan formuleres som følger: Pappaperm er svært viktig, men pappa er egentlig overflødig. Vi ser behovet for en helhetlig gjennomgang av fars rettigheter og plikter i lovverket, men ser samtidig at flere av de konkrete forslagene som fremmes her har store forskjeller i prinsipiell tilnærming. Flere forslag kunne vært behandlet på selvstendig grunnlag. Nordisk nettverk for ekteskapet slutter seg til noen av forslagene som fremmes. Spesielle innsigelser har vi i forhold til forslaget om å avvikle pater-est-ordningen. Utviklingen internasjonalt innen assistert befruktning drives av kapital og teknologi. Det er en politisk oppgave å ivareta barnet, som er den svake part.

2 2 Til de enkelte forslagene: Forslag 1 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne pater-est-prinsippet i barnelova. Forslaget er en oppfølging av KrFs program , hvor KrF vil sikre alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav og derfor fjerne pater-est-prinsippet. KrF har dermed feilaktig lagt inn som premiss at det foreligger konflikt mellom pater-est-prinsippet og biologisk farskap. I Ot.prp.nr. 33 om felles ekteskapslov redegjør departementet for de juridiske reglene om farskap: "...utgangspunktet for reglene om farskap bygger på det biologisk sannsynlige". Om pater-est: - Pater est regelen har et klart biologisk utgangspunkt, ettersom regelen om at morens ektemann skal anses som barnets far hviler på den betraktning at dette i det overveiende antall tilfeller stemmer med biologiske forhold. Farskap kan etableres etter barneloven ved: pater-est at far vedgår farskapet ved dom, fortrinnsvis ved DNA Det er altså ingen tvil om at dagens farskapsregler har biologisk farskap som premiss, også når pater-est legges til grunn for fastsettelse av farskapet. Forslaget om å fjerne pater-est bygger på feil forutsetninger, og vil svekke betydningen av ekteskapet som ramme for samlivet mellom mann og kvinne. Ved å avvikle den betraktning at kvinnens ektemann er barnets biologiske far, så tømmes ekteskapsinstitusjonen ytterligere for rettsvirkninger som er eksklusive for ekteskapet. Vi mener derfor at forslaget vil svekke ekteskapsinstitusjonen, og avviser forslaget. Forslag 2 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av 4 og 9, samt øvrige relevante paragrafer i barnelova, slik at far og farsansvaret tillegges samme betydning som mor og morsansvaret. Vi slutter oss til forslaget, forutsatt at øvrig lovgivning som i dag er i konflikt med forslaget, blir endret. Det gir ikke mening om Barneloven får formuleringer som ivaretar forslaget fra KrF dersom f.eks dagens 4a, som fratar barnet retten til far, videreføres. Vi ønsker ikke at barneloven skal ha tilsynelatende gode formuleringer om farsansvaret, dersom dette ikke er i samsvar med realitetene. Det vil i så fall tilsløre realitetene om barns rettigheter i Norge.

3 3 Forslag 3 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av bioteknologiloven slik at tilbudet om sæddonasjon fra fremmed donor over tid avvikles. Vi deler forslagsstillernes synspunkter om at tiden er inne for å avvikle ordningen med sæd fra donor, da dette ikke er i tråd med det moderne synet på menn, farskap og ansvar. Ordningen undergraver fars ansvar og plikter i forhold til sine egne barn. Selv om anonymiteten ble opphevet i 2004, må barn som er blitt til ved hjelp av sæddonor vente til man er 18 før man har krav på å få vite hvem faren er. Vi mener at dette er kontroversielt i forhold til Barnekonvensjonens artikkel 7.1 som gir barnet rett til - så langt det er mulig - å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Vi finner det likevel riktig å påpeke de prinsipielle forskjellene på sæddonasjon for heterofile og homofile. Kritikere av den nye barnelovens 4a - som fratar barnet retten til far - er anklaget for å problematisere sæddonasjon først da dette ble gjort tilgjengelig for lesbiske i og med felles ekteskapslov. Slik fremstilles motstanden mot sæddonasjon til lesbiske - lanseringen av medmor - og lovhjemmelen i 4a som fratar barnet far dersom det har en medmor, som utslag av homofobi og diskriminering av homofile og lesbiske. Vi mener at sæddonasjon til lesbiske utløser andre vurderinger enn den praksis med sæddonasjon som Norge har hatt tidligere. Dette bekreftes av regjeringen selv i og med at det først med felles ekteskapslov og sæddonasjon til lesbiske ble behov for et farskapsutvalg som skulle utrede farskapsreglene og barneloven. Inntil 1. januar 2009 var loven lik for alle. Med de endringene som felles ekteskapslov medførte i barneloven og bioteknologiloven, er barnets rettigheter og fastsettelse av farskap - ordningen med medmor og de juridiske hjemlene knyttet til dette - knyttet til hvordan unnfangelsen har funnet sted og prosedyrene vedr dette. Vi har altså forlatt like rettigheter for alle til forskjellige rettigheter. Tidligere praksis med sæddonasjon var avgrenset til situasjoner med medisinsk begrunnelse. Ny praksis fra 1. januar 2009 har satt sæddonasjon i en mer systematisk sammenheng, og utfordrer ideen og premisset for foreldreskap på en helt ny måte. Sæddonasjon til heterofile - slik det har vært praktisert i flere generasjoner, og til lesbiske - slik det ble lovregulert fra 1. januar 2009, innebærer grunnleggende prinsipielle forskjeller. Likevel er vi enige i at også sæddonasjon til heterofile er problematisk og bør diskuteres. Teknologi for assistert befruktning til heterofile er dessuten utviklet slik at det er stadig mindre behov for sæddonasjon. Vår konklusjon er at den del av reformen "Felles ekteskapslov" som åpnet for sæddonasjon til lesbiske, med følge at barneloven nå fratar barnet retten til far, må gjøres om i samsvar med forslaget fra KrF. Vi slutter oss også til forslaget om å avvikle sæddonasjon til heterofile. Vi registrerer et press på norsk lovregulering, med referanse til andre lands regler. Norge bør innta en mer aktiv posisjon internasjonalt for barns rett til mor og far. Barnekonvensjonen inngår i menneskerettighetene. Norges ambisjoner internasjonalt som forsvarer av menneskerettighetene må bekreftes ved en synlig posisjon også for barns rettigheter jf barnekonvensjonens artikkel 7.1. Vi viser til vedlagte høringsuttalelse til utkast til midlertidig forskrift - farskap fastsatt i utlandet etter lov om barn og foreldre for barn født av surrogatmor i utlandet.

4 4 Forslag 4 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre adopsjonsloven slik at adopterte barn sikres rett til en far og en mor. Vi slutter oss til forslaget fra KrF. Adopsjon er et betydelig inngrep, som gir barnet nye juridiske foreldre og bryter juridiske bånd til biologisk familie. KrF understreker at retten til far og mor er grunnleggende for hensynet til barnets beste. Vi avviser likevel ikke at det kan foreligge situasjoner der barnets beste tilsier andre familiekonstellasjoner. Vi hadde gjerne sett at barnelovens kapittel 5 om foreldreansvaret kunne utdypes og presiseres. Kan foreldreansvaret ivaretas uten at det etableres juridisk foreldreskap ved adopsjon? Forslag 5 Stortinget ber regjeringen presisere mandatet til likestillingsutvalget, slik at utvalget bes om å gå gjennom lovverket, med sikte på å likestille menn og kvinners ansvar for barn. En slik gjennomgang kan få karakter av å identifisere konstruerte problemstillinger som befolkningen ikke etterspør løsninger på. Vi avviser ikke forslaget, men har ikke dette som noe prioritert forslag fra vår side. Forslag 6 Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om hvordan farsansvaret kan sikres og styrkes ytterligere, og der følgende elementer vurderes: hvordan alle foreldre kan sikres selvstendige rettigheter til uttak av foreldrepermisjon gi alle fedre rett til omsorgspermisjon med lønn i to uker etter fødsel/omsorgsovertakelse om begge foreldre kan innkalles til kontroller på helsestasjonen om begge foreldre kan motta utbetaling av barnetrygd å endre rutinene for kontakt mellom barnehage/skole og foreldrene ved at begge foreldrene inviteres til foreldresamtaler og -møter, og at det blir en hovedregel med rutinemessig veksling mellom kontakt med mor og far ved sykdom styrke tilbudet om foreldreveiledning over hele landet, inkludert rådgivning og megling rettet mot foreldre etter samlivsbrudd ta initiativ til et samarbeid med arbeidslivsorganisasjonene med fokus på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar. Det vises til vår kommentar til forslag nr. 5. Noen av eksemplene som nevnes til forslag nr. 6 har antakelig symbolverdi mer enn å være reelt uttrykk for graden av likestilling. Vi tror ikke det er noe problem for fedre å motta innkalling til helsestasjon, barnehager eller skole.

5 5 Kriteriene for en gjennomgang som foreslått - og den etterfølgende debatten - vil antakelig følge kjente og forutsigbare politiske skillelinjer uten forankring i en felles forståelse. Vi har derfor ikke en slik gjennomgang som noe prioritert forslag fra vår side. Vi støtter forslag som fremmer papparollen og farskapet. Samtidig vurderer vi at det er bred aksept for morsrollens spesielle plass i barnets liv, særlig de første årene. Denne erkjennelsen er ikke til hinder for likestilling. Erkjennelsen av mors helt spesielle plass er heller ikke kontroversiell - og reflekteres i at Norge ikke har åpnet for eggdonasjon og surrogati, selv om Stortingets flertall åpnet for sæddonasjon og medmor som erstatter far. Vi minner om at også LLH argumenterte mot surrogati i forbindelse med felles ekteskapslov, selv om organisasjonen var en pådriver for sæddonasjon. Vi ønsker ikke å argumentere så prinsipielt og teoretisk - for en teoretisk likestilt farsrolle, at det leder til konklusjoner som f.eks at sæddonasjon må gi likestilling og aksept av eggdonasjon og surrogati. Argumentasjonen for likestilling i representantforslaget kan - paradoksalt nok - gi grunnlag for å hevde at opphevelse av farskapet, jf barnelovens 4a, begrunner tilsvarende opphevelse av morskap, ved innføring av eggdonasjon, surrogati og innføring av medfar jf Ot.prp. 33 ( ) om felles ekteskapslov. Da flertallet i Bioteknologinemnda i 2007 ønsket å åpne for assistert befruktning til lesbiske, så mente det samme flertallet at inseminasjon av donorsæd til lesbiske ikke kan sammenlignes med bruk av surrogatmor for å hjelpe homofile menn til å få barn. De tekniske og etiske hindrene ved surrogatmor er langt større. Poenget er at det går an å opprettholde forbudet mot eggdonasjon og surrogati, selv om flertallet i Stortinget ikke ønsker å avvikle ordningen med sæddonasjon. Generell kommentar Politisk debatt omkring familiens organisering synes å ha som utgangspunkt at alle har fast ansettelse som lønnsmottakere. Perspektivet med frie yrker, frilansere, selvstendige næringsdrivende i småbedrifter, kombinasjonsløsninger med studier, frivillige engasjementer, evt trygd & arbeidsavklaring med deltidsoppdrag er stort sett fraværende. Dersom målet er å tilrettelegge for en likestilt farsrolle, som tar mer ansvar for omsorg og er mer til stede i barnets liv og oppvekst, så vil det kreve mer dyptgående tiltak enn regulering av symbolsk karakter. - Vi støtter en slik samfunnsutvikling - men tar forbehold med en erkjennelse av mors spesielle rolle i starten av barnets liv. Fedre ønsker å være omsorgspersoner. Tilrettelegging for dette krever strukturelle grep - ikke tiltak av symbolsk karakter. Politikken avgjør om samfunnet skal gjøre strukturelle grep for likestilling - og i hvilken grad familiene og den enkelte selv skal kunne foreta valg. Vi mener at hensynet til samfunnets felles og omforente verdigrunnlag og individuelle valg, kan balanseres ved at politisk regulering tilrettelegger for individuelle valg i den retning av større grad av likestilling mellom far og mor - og en farsrolle som i større grad utløser sitt omsorgspotensiale. Usikkerhet for grunnleggende verdier som arbeid, bolig og økonomisk sikkerhet vil legge press på familiene og betydelig svekke mulighetene til å nå målsettinger om en likestilt papparolle: Noen eksempler: Pappapermisjon for selvstendig næringsdrivende bør finansieres med utgangspunkt i utfakturert beløp, og ikke netto næringsinntekt. Uten dette perspektivet vil alle i selvstendige yrker ha faste kostnader som ikke dekkes inn uten at de dropper å ta ut sin permisjon.

6 6 Kontantstøtteordningen synes lite presis som tiltak for likeverdig foreldreskap. Næringspolitikken kan utformes med målsettinger om lokalsamfunn hvor boliger og arbeidsplasser i større grad er i nærheten av hverandre. Digital infrastruktur utbygges med tilrettelegging for mindre behov for lange arbeidsreiser og pendling, som binder opp tid som kunne vært benyttet til omsorg og tilstedeværelse Næringslivets ønske om mobilitet må veies mot familiens behov for forutsigbarhet og trygghet. Boligmarkedet i Norge er i lite regulert - og representerer en betydelig risiko for privatøkonomien både for boligeiere og ikke minst leietagere. En kommune som eksempelvis aktivt benytter seg av lov om kommunal forkjøpsrett - og slik hjelper leietagerne til trygg bolig - tilrettelegger for en likestilt og tilstedeværende papparolle i en helt annen dimensjon enn mer symbolske tiltak Midlertidig forskrift & Farskapsutvalget Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har for tiden på høring en midlertidig forskrift for farskap fastsatt i utlandet etter lov om barn og foreldre for barn født av surrogatmor i utlandet. Det er en rekke sammenfallende vurderinger knyttet til den høringen og representantforslaget fra KrF. Vi vedlegger våre høringskommentarer til den midlertidige forskriften. Høringsfristen er 17. februar Vi minner om at det er 3 år siden Farskapsutvalget presenterte sin utredning, som venter på behandling. Forslagene fra KrF og den midlertidige forskriften berører sentrale temaer som er behandlet av Farskapsutvalget. Vi håper at Stortinget og komiteen kan etterlyse den videre prosessen knyttet til Farskapsutvalget, før en rekke prosesser av stor prinsipiell betydning blir sluttført uten den grunnleggende politiske behandlingen som Farskapsutvalget inviterer til. OPPSUMMERING 1. Pater-est-prinsippet opprettholdes 2. Vi støtter foreslåtte endringer i barnelovens 4 og 9, forutsatt at rett til far hjemles og 4a fjernes 3. Vi støtter avvikling av sæddonasjon fra fremmed donor, men presiserer prinsipielle forskjeller 4. Vi støtter forslag om at adopsjonsloven skal sikre rett til far og mor, men viser til nyanser 5. Forslaget om en gjennomgang i regi av likestillingsutvalget er ikke prioritert av oss 6. Forslaget virker noe sprikende og er ikke prioritert av oss 7. Frigjøring av omsorgsbasert papparolle krever kunnskapsbaserte strukturelle grep - vi antyder noen Med vennlig hilsen NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET Jan Harsem Morten Dahle Stærk Vedlegg: Høringsuttalelse til midlertidig forskrift for farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor NORDISK NETTVERK FOR EKTESKAPET Internett: Kontor: Gamle Drammensvei 227 Asker Sentrum / Post: Postboks Asker Norge Konto i DNBNOR: Tlf: / Mobil: / Faks: