Utekontrollveiledning

Transkript

1 Kont - utekontroll Side 1-1 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Utekont Veiledning for Statens vegvesens utekontrollvirksomhet 1-1

2 Kont - utekontroll Side 1-2 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Innholdsfortegnelse Forord Endringer i denne utgaven Generelt Utekontrollpolicy for Statens vegvesen Rettslige grunnlag for Statens vegvesens utekontroll Hovedregel: Vegtrafikkloven Kontroll med hjemmel i vegtrafikkloven Kontroll etter yrkestransportloven Kontroll etter andre lover Sanksjoner Fravikelse av trafikkreglene Uniformering, bruk av tjenestebil og opptreden Uniformering Bruk av tjenestebil Opptreden HMS i kontrollsammenhenger HMS ved utekontroll Risikoforhold Generelle sikkerhetsprosedyrer Ansvar og myndighet Valg av kontrollsted og gjennomføring av kontroll Hvordan takle trusler og kriminalitet er som ikke stanser for kontroll Kvalitetsstyring av arbeidet Kvalitetskontroll og kvalitetsforbedringer Ansvar Avviksbehandling Organisering av større utekontroller og aksjoner - brukskontroll Beslutninger og vedtak Faktiske handlinger, muntlige advarsler og enkeltvedtak Særlig om bruksforbud og inndragning Rapport Anmeldelse Mål og statistikkføring Forskjellige temaer som kan inngå i en tungtransportkontroll Innholdet i de forskjellige kontrolltyper og tidsforbruk Veiledning i bruk av skjema Dagsrapport statistikk Rapportskjema Dagsrapport statistikk Forholdet til media Tungtransportkontroll Førerkort, vognkort og kjennemerke Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser

3 Kont - utekontroll Side 1-3 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Førerkort Vognkort og kjennemerke Kontroll av transport av farlig gods på veg Teknisk kontroll / miljøkontroll etter direktiv 2000/30/EF Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Enklere teknisk kontroll Utsyn fra førerplass Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Sikring av last Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Friksjonskoeffisienter Avgifter / Autosys Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Rapport for kontroll av vektårsavgift Underkjøringshinder, dimensjoner og spesialtransporter Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Sporingskrav, lengder på lastbærere m.m Merking av utenlandsk kjøretøy Hjulutrustning om vinteren Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Utenlandske kjøretøy Overtredelser som medfører at det gis forelegg til sjåfør Vektgebyr Trafikkgebyr (blankett GP-4029) Uregistrerte utenlandske semitrailere Vektkontroll Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Betaling av overlastgebyr for utenlandske kjøretøy Kontroll etter yrkestransportloven Kontrollens omfang Lovens utgangspunkt Norske transportører Løyvedokument Leie- eller leasingavtale Persontransport med motorvogn I rute Utenfor rute Godstransport Transport som kan drives uten løyve

4 Kont - utekontroll Side 1-4 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Egentransport av gods Transport av post Egentransport av personer Persontransport i tilknytning til arbeidsforhold innen helse- og omsorgssektoren Annen persontransport Særskilte transporter Transport med beltekjøretøy Berging av kjøretøy og fjerning av feilparkerte biler Transport av forbruksavfall Utenlandske transportører Ulik internasjonal transport Særlig om kabotasje Ulike internasjonale transporttillatelser Fellesskapstillatelser og fellesskapslisenser ECMT/CEMT-tillatelser Enkeltturtillatelser Kontroll av persontransport i rute Kontroll av transportører fra EØS Kontroll av ECMT-tillatelser Kontroll av enkeltturtillatelser Førerattester Andre staters grunnlag for markedsadgang Egentransport Klageadgang Rapportering og anmeldelse Kjøre- og hviletidskontroll på veg Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Krav til mannskap i henhold til forordning 561/2006 art 5 og Daglig kjøretid i henhold til forordning 561/ 2006 art. 6 nr Ukentlig kjøretid i henhold til forordning 561/ 2006 art. 6 nr Kjøretid over to uker i henhold til forordning 561/ 2006 art. 6 nr Manuelle registreringer i henhold til forordning 561/ 2006 art. 6 nr Pause i henhold til forordning 561/ 2006 art Døgnhvil og ukehvile i henhold til forordning 561/ 2006 art Antall 24 timers perioder (daglig kjøretid) før ukehvile i henhold til forordning 561/ 2006 art. 8 nr Manuelle registreringer i henhold til forordning 561/ 2006 art Kontrollseddel i henhold til forordning 561/ 2006 art Kontroll i henhold til forordning 3821/ Krav til mannskap i henhold til AETR art Daglig kjøretid i henhold til AETR art. 6 nr Antall daglige kjøretider før ukehvile i henhold til AETR art. 6 nr Kjøretid over to uker i henhold til AETR art. 6 nr Pauser i henhold til AETR art. 7:

5 Kont - utekontroll Side 1-5 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Døgnhvile/ ukehvile i henhold til AETR art. 8: Kontroll av fartskriver etter AETR art Kontroll av kjørebok etter AETR art Lette kjøretøy Teknisk / Miljø Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Brukskontroll Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Diverse andre kontroller Transport av levende dyr med kran Prøvekjennemerke Kontrollens innhold Reaksjoner ved overtredelser Verditransporter Ombygde/oppbygde kjøretøy Verneutstyr Myndighet til å utstede trafikkgebyr Gjennomføring av kontroller Rutiner på kontrollsteder ved protester Bruk av loggskjema Loggskjema for bilbeltekontroller Vedlegg 1: Reglement for arbeidsklær og etatsprofilert bekledning, og bruk av tjenestebevis og legitimasjon i Statens vegvesen Vedlegg 2: Andre staters grunnlag for markedsadgang Vedlegg 3: Landsoversikt tillatelser for internasjonal godstransport Vedlegg 4: Landsoversikt tillatelser for internasjonal persontransport Vedlegg 5: Sanksjonsliste for utekontroll av farlig gods på veg Vedlegg 6: Kont for kontroll av bremser ved utekontroll Vedlegg 7: Veiledning for bruk av Hänni hjultrykkvekt type 100 Vedlegg 8: Kontrollprosedyre for hastighetskontroll av moped Vedlegg 9: Anmeldelsesformularer Vedlegg 10: Skjema til bruk ved inndragning av sjåførkort Vedlegg 11: Reaksjoner ved kontroll av modulvogntog. 1-5

6 Kont - utekontroll Side 1-6 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Forord En sentral målsetning i Statens vegvesen er å effektivisere, utvikle og kvalitetssikre utekontroll av kjøretøy. Det er i alles interesse at de som kontrolleres får en mest mulig ensartet behandling og oppfatter Statens vegvesen som en profesjonell, dyktig og ensartet kontrolletat. Et viktig bidrag til å nå dette målet er en felles kont. Det er utarbeidet en kontrollpolicy for utekontrollvirksomheten i Statens vegvesen. Denne gir klare føringer for hvordan utekontrollvirksomheten skal organiseres og gjennomføres. Kontrollpolicyen skal legges til grunn ved all planlegging og gjennomføring av utekontroller. Den er gjengitt i sin helhet i avsnitt 1.1 i denne veiledningen. Alle ansatte i Statens vegvesen med utekontroll som arbeidsoppgave kan drive utekontroll. Alle som er involvert i arbeid med utekontroll, ledelse og administrasjon inkludert, skal følge denne veiledningen. Det er lagt vekt på få med helheten i kontrollutførelsen, helt fra før kontrollen starter til alt etterarbeidet er avsluttet. Veiledningen gjelder for kontroll i hele landet. Det er viktig for kontrollørene at de til enhver tid må være forberedt på å dokumentere hvor i regelverket vi finner de forskjellige krav som stilles til fører og kjøretøy ved ulike kontroller, samt hvilke hjemler vi har til å utøve myndighet, gi muntlige pålegg og reagere på overtredelser. Like viktig er det at vi reagerer mest mulig ensartet på likeverdige overtredelser. Ved utarbeidelsen av veiledningen her har vi foretatt en vurdering av hvordan forskjellige typiske situasjoner skal vurderes, og hvordan reaksjoner skal ilegges ved overtredelser av regelverket. Likevel skal hver lovovertredelse vurderes konkret av vedkommende kontrollør. Private kan derfor ikke utlede noen rettigheter eller plikter av denne veiledningen. Der det finnes egne veiledninger og instrukser, er disse for oversiktens skyld tatt inn som vedlegg til denne veiledningen. De er gjerne utarbeidet i samarbeid med andre offentlige myndigheter, og gjelder på selvstendig grunnlag. Når disse veiledningene og instruksene endres, vil også vedleggene til veiledningen her oppdateres. Det vil komme egne meldinger om dette. Denne veiledningen vil gjelde foran rundskriv, veiledninger og retningslinjer som tidligere er gitt på de aktuelle områdene, der annet ikke er angitt. Veiledningen er ikke uttømmende, men angir de vanligste kontrolloppgavene til Statens vegvesen ved utekontroll. Veiledningen er bygget opp i et slags løsbladsystem. Den er utformet med flere kapitler etter kontrolltema. Sidenummereringen følger kapitlet. Det betyr at ved endringer innenfor et kapittel vil det være nødvendig å skifte ut kapitlet fra og med endringene. Denne utgaven har vært gjenstand for omfattende endringer i alle kapitlene. Den gamle veiledningen må derfor erstattes i sin helhet av denne utgaven. En liste over endringene finnes umiddelbart etter forordet. 1-6

7 Kont - utekontroll Side 1-7 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Ansvarlig for denne utgaven er Reidar Moe-Magnussen, Bjarne Sandnes og Arne Valdemar Nielsen. Tilbakemeldinger er hjertelig velkomne, og kan meldes inn til dem. Oslo, juli 2008 seksjonen 1-7

8 Kont - utekontroll Side 1-8 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Endringer i denne utgaven Følgende endringer er gjort i forhold til forrige utgave: - Lagt til Reglement for arbeidsklær og etatsprofilert bekledning, og bruk av tjenestebevis og legitimasjon i Statens vegvesen som nytt vedlegg 1. Endret punkt og tilsvarende. - Lagt til reaksjonsliste for kontroll av modulvogntog i vedlegg 11. Foretatt noen justeringer fra forrige versjon Lagt til informasjon i forhold kontroll av kjøre- og hviletid og statistikk. - Endringer i c) pga ny forskrift om kjøre og hviletid for vegtransport i EØS. - Gjort språklige endringer i punkt d) og e). - Endringer i b), b) og 2.2 pga ny forskrift om transport av farlig gods på veg. Det er lagt til nytt punkt g) i forbindelse med nye kjøre- og hviletidsbestemmelser. - Det er presisert i at manglende bruk av påbudt verneutstyr aldri kan anmeldes/straffes. - Det er vist til avsnitt 1.7 fra for å vise sammenhengen med saksbehandlingsreglene. - Endring i pga risikomomenter ved bruk av håndterminal. - I er det presisert at kontrolløren må forvisse seg om at lasten er tilstrekkelig godt sikret osv i alle situasjoner der et kjøretøy skal kjøres. - Endret henvisning i pga ny forskrift om transport av farlig gods. - Punkt nr. 2 nytt reaksjonspunkt. Etterfølgende nummerering er endret. - Punkt nr. 2 endret fra kontrollseddel til kontrollrapport. - Punkt 2.1 er overskrift endret. Nytt kontrollpunkt i nr. 3 og nytt reaksjonspunkt i nr Nytt kontrollpunkt om frontale beskyttelsessystem i punkt nr. 14. Tilsvarende nytt reaksjonspunkt i nr Tidligere kontroll etter yrkestransportloven pkt. 2.2 er innarbeidet i sin helhet i nytt kapittel 4 Kontroll etter yrkestransportloven. Etterfølgende nummerering er forskyvet. - Ny 7.5 for å gi retningslinjer for kontroll med ombygde og oppbygde kjøretøy. De avgiftsmessige sidene av dette er tatt inn som nytt kontroll- og reaksjonspunkt i og Nytt kontroll- og reaksjonspunkt i og for manglende bruk av urea/adblue der det er nødvendig for at bilen skal klare miljøkravet punkt 5) er utvidet til å dekke alle feil som gjør at ABS ikke fungerer på tilhenger. - Endret reaksjonspunkt i ). - Punkt lagt til henvisning til direktiv 2000/30/ EF. - Nytt kontrollpunkt 2) i , etterfølgende nummer er flyttet. Tilsvarende nytt reaksjonspunkt i nr. 5) punkt 3) er utvidet til også å nevne utsyn fra førerplass, og viser til det som er beskrevet under avsnitt Reaksjonspunktene finnes allerede. - I punkt 4) er det lagt til begjæring om avskilting for manglende vektårsavgift. Dette har tidligere ved en inkurie ikke vært med på listen. - I punkt er det presisert at original kontrollseddel skal vises frem. - Endret hjemmel i punkt reaksjonspunkt 2. - Pkt nr. 6 og pkt nr 4 endret reaksjonspunkt i tråd med notat 2007/ Pkt presisert at det skal rapporteres overtredelser på utstedt dispensasjon. - Nytt punkt 4) i presiserer at det er adgang til å ta med deler som er montert av det udelbare kolliet når dette er gjort for å sikre transporten. Henvisningen er rettet til bruksforskriften

9 Kont - utekontroll Side 1-9 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont - Det er lagt til et avsnitt i om at det ikke er tillatt å bruke bil der det ikke er plass til kjettinger. - Tidligere punkt 4) utgår. - Nytt reaksjonspunkt 6) i for overskridelse av maksimal høyde på tilhengere etter bruksforskriften 4-3. De etterfølgende reaksjonspunktene blir forskjøvet punkt 14) er endret slik at manglende underkjøringshinder pga kjøretøyets faste bakre begrensning også kan kvalifiserer til bruksforbud. - Pkt pkt. 10 og 11, endret reaksjonsform er flyttet til Nytt avsnitt gir en oversikt over sporingskrav, lengder på lastbærere, m.m. I punkt 1) er det nevnt at lengde på lastbærere skal kontrolleres. Dette er fulgt opp av et nytt reaksjonspunkt 3) i Dette forskyver nummereringen av de etterfølgende reaksjonspunktene. I reaksjonspunkt 2) er toleransen for anmeldelse redusert til 40 cm i forbindelse med innføring av nye vogntoglengder. - I er det lagt til en presisering om bruk av duplikatkjennemerke ved trekking utenlandsk semitrailer uten kjennemerke. - I kapittel 3 siste avsnitt lagt til en presisering i forhold til bruk av instruksen om bruk av Hänni hjultrykkvekt punkt 1) er fjernet. Dette forskyver nummereringen av de etterfølgende punktene. - I Pkt. 3.3 nytt avsnitt om betaling fra utlandet. - Hele kapittel 4 er endret og plassert i nytt kapittel 5 pga. innføring av nye kjøre- og hviletidsregler punkt 4) utvidet til også å gjelde kontroll med dekkdimensjoner og felg. Nytt reaksjonspunkt 14) i Dette fører til forskyvning av de etterfølgende reaksjonspunktene punkt 3) endret reaksjonsmønster punkt 20) er utvidet til å gjelde alle urettmessige senkemetoder. - Pkt Riktig størrelse på kjennemerke, se også punkt I 8.1 er det lagt til gjennomført grunnmodul i KKS som kvalifisering for å drive kontroll av verneutstyr. De første har gjennomført grunnmodulen i I punkt 8.3 er det presisert at det skal skrives kontrollseddel med kort frist i de tilfeller hvor bilbelte ikke fungerer. - Vedlegg 2 er oppdatert ifbm at ny avtale om internasjonal vegtransport mellom Norge og Russland trådte i kraft 16. november Nytt skjema som skal brukes ved inndragning av sjåførkort er lagt ved som vedlegg

10 Kont - utekontroll Side 1-10 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont 1 Generelt 1.1 Utekontrollpolicy for Statens vegvesen Innledning Et grunnleggende mål for Statens vegvesens utekontrollvirksomhet er at den skal være effektiv og kjennetegnes av tillit, lojalitet, likebehandling og kvalitet. Kontrollene skal utføres på en målrettet og effektiv måte av personell med riktig motivasjon og kompetanse. For å oppnå dette, er det viktig at hele Statens vegvesen har felles utgangspunkt for hvordan utekontrollvirksomheten skal drives. Formålet med dette dokumentet er å klargjøre hvilken policy Statens vegvesen skal ha når det gjelder utekontrollvirksomheten. Utekontroll er et viktig trafikksikkerhetstiltak Statens vegvesen har en viktig og sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. For å oppnå høy trafikksikkerhet, er utekontrollvirksomhet et svært viktig tiltak. Et overordnet mål for Statens vegvesen er å redusere antallet drepte eller hardt skadde i trafikken. Trafikksikkerhetshensynet vil dermed også være grunnleggende for de utekontroller som Statens vegvesen gjennomfører. Utekontroll skal også bidra til at andre hensyn ivaretas Statens vegvesen er gjennom lover og forskrifter tillagt kontrollmyndighet på en rekke områder. Selv om ikke alle områdene direkte har trafikksikkerhet som mål, er det viktig at vi ivaretar alle kontrolloppgavene på en helhetlig og profesjonell måte. Som eksempler på andre sentrale hensyn som utekontrollvirksomheten skal hjelpe og ivareta kan nevnes: Bidra til like konkurransevilkår i transportnæringen Sikre sjåførene et godt arbeidsmiljø Ivareta miljøhensyn fra biltrafikken Bevare vegkapitalen Sørge for riktig avgiftslegging God trafikkavvikling Informasjon Utekontrollvirksomheten skal baseres på analyser av behov og mulighet Prioriteringer når det gjelder utekontrollvirksomheten er i hovedsak regulert gjennom NTP og Handlingsprogrammet. Dette er dokumenter som Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid styres gjennom, og som skal synliggjøre effektene av vår innsats på dette området. I tillegg skal kontrollvirksomheten styres ut fra et kontinuerlig analysearbeid av eventuelle problemområder i den enkelte region. Regionene skal da gjøre endringer i sine prioriteringer med grunnlag i de foretatte analysene. 1-10

11 Kont - utekontroll Side 1-11 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Viktige prinsipper for organisering av utekontrollvirksomheten Det er ikke i utekontrollpolicyens hensikt å legge detaljerte føringer på hvordan regionene skal organisere utekontrollarbeidet. Det er imidlertid behov for å presisere noen viktige prinsipper som regionene skal ta hensyn til ved organiseringen: Utekontroll er en løpende myndighetsoppgave som krever profesjonalitet og god kompetanse både faglig og mellommenneskelig. Det forutsettes derfor at en vesentlig andel av personellet som utfører utekontroller har dette som sitt hovedarbeidsområde over lengre perioder. Dette krever langsiktig planlegging av personalressurser. Med unntak av spesielle aksjoner, skal det ikke brukes tilfeldig utvalgt personell uten nødvendig kompetanse i utekontrollsammenheng. Etter fullført opplæring i et eller flere av fagområdene som praktiseres i utekontrollarbeidet, forutsettes det at vedkommende har dette som sin hovedarbeidsoppgave i en sammenhengende periode på minst to år. Hvis det er tjenlig for virksomheten og vedkommende ønsker det, kan perioden forlenges. Hver region skal utpeke en person som skal ha et hovedansvar for regionens utekontrollvirksomhet. Oppgavene til denne personen skal blant annet være å sikre lik praksis i regionen, god kontrollkvalitet, og at kontrollene utføres i samsvar med gjeldene regelverk og retningslinjer. Avvik skal rapporteres til regionvegsjefen og. Utekonten Utekonten beskriver hvordan de ulike kontroller skal gjennomføres og ulike reaksjonsmønster som forutsettes fulgt ved brudd på bestemmelser. Den beskriver også hvordan dette skal følges opp av ledelsen. For å oppnå god kvalitet og en mer ensartet kontrollvirksomhet, skal veiledningen brukes aktivt av alle personer som driver med arbeid knyttet til utekontrollvirksomhet. Kompetanse For å oppnå en effektiv, ensartet og profesjonell kontrollvirksomhet, skal det settes krav til den enkelte kontrollørs kompetanse. Tilsvarende er utekontrollpersonellet forpliktet til å delta i den opplæring som kreves for å utføre pålagte kontrolloppgaver. Dette innebærer også at kompetanse skal følges opp og kunne dokumenteres. I kravet til kompetanse ligger også at kontrollpersonellet skal ha grunnleggende kunnskap om trafikksikkerhetsarbeid. Uniformering Alle utekontroller som gjennomføres av personell fra Statens vegvesen, skal foregå ved at personellet opptrer i Statens vegvesens uniform og at kjøretøy som brukes er profilert med Statens vegvesen. Uprofilerte kjøretøy kan bare benyttes i særlige tilfeller og etter avtale med nærmeste leder. 1-11

12 Kont - utekontroll Side 1-12 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Kontrollsteder/-tider Utekontrollvirksomheten skal være målrettet og styrt. Dette betyr at man skal utføre preventiv kontrollvirksomhet, kontroll på ulykkesbelastede strekninger eller kontroller der kontinuerlig analysearbeid viser at det er særlig store problemer. Kontrollvirksomheten skal også planlegges slik at den dekker ulike målgrupper av førere og kjøretøygrupper. Dette innebærer at kontroller skal planlegges og utføres slik at alle dager i uken og alle tider i døgnet blir dekket opp. Samarbeid For å få en mest mulig optimal utekontrollvirksomhet, er det en forutsetning at regionene samarbeider seg i mellom, og at det samarbeides på alle nivåer i den enkelte region. Spesielt viktig er det at man samarbeider om og samkjører kontrollvirksomheten langs viktige transportruter. Her skal virksomheten samkjøres med hensyn til kontrollaktivitet, utbygging av kontrollplasser og utnyttelse av kontrollpersonell. Der det er tjenlig og naturlig for Statens vegvesen å ha et samarbeid med f.eks. andre etater, skal man ha dette. Her understrekes spesielt samarbeidet med politiet og tollvesenet. Øvrig informasjonsarbeid Det er viktig at kontrollvirksomheten til Statens vegvesen gjøres kjent. Informasjon utad om virksomheten har både en preventiv og opplysende effekt. Regionene skal derfor opprette gode rutiner og ordninger slik at informasjonsarbeidet skjer på en målrettet måte, og som sørger for en kontinuerlig og god mediekontakt. 1.2 Rettslige grunnlag for Statens vegvesens utekontroll Hovedregel: Vegtrafikkloven 10 Vegtrafikklov nr. 4 (heretter kalt vegtrafikkloven) 10 (1) gir politiet og kontrollpersonell fra regionvegkontorene en alminnelig kompetanse (hjemmel) til å gjennomføre utekontroll. Innunder denne kompetansen hører rett til å foreta prøvekjøring dersom det er behov for det. Bestemmelsen gir i tillegg fører av kjøretøy plikt til å medvirke til gjennomføringen av utekontrollen ved at han plikter å fremvise påbudte dokumenter og ellers etterkomme påbud gitt med hjemmel i loven. Førers plikter er nærmere beskrevet i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy (heretter kalt bruksforskriften) 1-7. Bestemmelsen gir både politi og regionvegkontoret hjemmel for å stoppe kjøretøy uten varsel og uten mistanke om lovbrudd. Det nærmere innholdet i kontrollene kan enten følge av vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, eller av annen lovgivning. En viktig begrensning for gjennomføringen av kontrollen er at alle pålegg, sanksjoner og inngrep forøvrig skal ha hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov Kontroll med hjemmel i vegtrafikkloven En rekke forskrifter gir regionvegkontorets kontrollører adgang til å foreta utekontroll med hjemmel i vegtrafikkloven: 1-12

13 Kont - utekontroll Side 1-13 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont a) Forskrift nr. 875 om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy kapittel 3 gir hjemmel for teknisk kontroll av kjøretøygruppene nevnt i forskriftens 1. b) Forskrift nr. 1 om gebyr for overlasting 5, 1. ledd beskriver myndigheten vegvesenet og politiet har både til å foreta vektkontroll, til å ta kjøretøy i forvaring og til å ilegge overlastgebyr. c) Forskrift nr. 877 om kjøre og hviletid for vegtransport i EØS (heretter kalt kjøre- og hviletidsforskriften) 11 og 12 gir hjemmel for kontroll langs veg og kontroll hos foretak. d) Forskrift nr. 337 om gjennomføring av Europeisk avtale om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport (AETR) (heretter kalt AETR-forskriften) 5 gjør regionvegkontor og politiet til kontrollmyndighet etter forskriftens bestemmelser. e) Forskrift nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (piggdekkforskriften) 10 gir regionvegkontor og politi håndhevingsmyndighet av forskriftens materielle regler Kontroll etter yrkestransportloven Hjemmelen for dokumentkontroll suppleres av lov nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (heretter kalt yrkestransportloven) 38: Førar av motorvogn eller fartøy i løyvepliktig transport eller løyvefri eigentransport, skal på kvar einskild transport ha med seg dei legitimasjonane som det er fastsett at han skal syne fram når det vert ført kontroll av politiet, Statens Vegvesen eller annan offentleg tenestemann som departementet gjev rett til å føre kontroll etter denne lova. Se nærmere om dette i kapittel Kontroll etter andre lover Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i andre lover enn vegtrafikkloven, og er dermed selvstendig kontrollhjemmel uavhengig av vegtrafikkloven 10: a) Forskrift nr om særavgifter 5-13 hjemler kontroll i forbindelse med merket mineralolje (autodiesel). Bestemmelsen beskriver både retten til å stanse kjøretøyer for kontroll og førerens samarbeidsplikt for å få gjennomført kontrollen. b) Forskrift nr om transport av farlig gods på veg og jernbane (landtransportforskriften) 11-1 fjerde ledd gir Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politiet, Statens vegvesen og tollvesenet kontrollmyndighet på veg etter bestemmelsene i forskriften. c) Forskrift nr om årsavgift for motorvogn 10, Forskrift nr. 688 om vektårsavgift 14 og Forskrift nr. 268 om engangsavgift på motorvogner 8-2 hjemler kontrollretten og førerens samarbeidsplikt på avgiftsområdet. Bestemmelsene er så godt som likelydende for at kontrollen skal være lik for alle typer avgifter. d) Forskrift nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy (heretter kalt yrkestransportforskriften) 13 utdyper førerens plikter ved kontroll etter yrkestransportloven, og beskriver dermed indirekte hvordan kontrollen skal foregå. 1-13

14 Kont - utekontroll Side 1-14 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Sanksjoner Når kontrollen viser at et eller flere krav i de relevante regelverkene er overtrådt, har kontrollmyndigheten følgende muligheter til å ilegge sanksjoner: a) Vegtrafikkloven 36, 1. ledd er hjemmel for bruksforbud når et av alternativene a) - g) foreligger. Etter tredje ledd kan kjennemerker og vognkort inndras i de samme tilfellene. I tillegg kan inndragning skje når det viser seg at bestemmelsene i avgiftslovgivningen som kan kontrolleres som nevnt over er overtrådt. Det samme gjelder ved utløpt ansvarsforsikring etter bilansvarsloven 19. b) Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane 11-1, niende ledd hjemler bruksforbud ved brudd på forskriftens krav. I tillegg kan godkjenningsattest trekkes tilbake på stedet. c) Ved brudd på yrkestransportloven kan bruksforbud ilegges etter lovens 40. Inndragning av kjennemerke og vognkort som en del av bruksforbudet er hjemlet i 3. ledd. Når det er ilagt bruksforbud kan kontrollmyndigheten etter 4. ledd ta kjøretøyet i forvaring for eiers regning og risiko når ho meiner det trengst. d) Forskrift om gebyr for overlasting 5, 2. ledd gir regionvegkontoret myndighet til å ilegge overlastgebyr, jf. også forskrift nr om gebyrsatser for overlasting med kjøretøy på offentlig veg. I tillegg gir 5, 1. ledd hjemmel for å ta kjøretøyet i forvaring eller ilegge bruksforbud. e) Forskrift nr. 855 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen 1 gir regionvegkontoret myndighet til å ilegge gebyr for de overtredelsene som er nevnt der. f) Piggdekkforskriften 10 gir politi og regionvegkontor myndighet til å ilegge tilleggsgebyr som foreskrevet i 7. g) Forskrift nr. 877 om kjøre og hviletid for vegtransport i EØS 13 gir Statens vegvesen myndighet til å pålegge nødvendig hvil ved alvorlig overtredelse av bestemmelsene. I tillegg til de forvaltningsmessige sanksjonene som er beskrevet foran, kan overtredelsene anmeldes som mulig straffbart forhold etter bl.a. vegtrafikkloven 31 og yrkestransportloven 41. Anmeldelse kan være enten et alternativ eller supplement til en reaksjon som over. Hver anmeldelse blir underlagt en påtalemessig vurdering av påtalemyndigheten. Sistnevnte kan velge å henlegge saken, utferdige en tiltalebeslutning som vil bringe saken inn for domstolen, eller utstede et forelegg. Når vegvesenets tjenestemenn ilegger gebyr med hjemmel i forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen eller forskrift om overlastgebyr, er dette ikke straff i rettslig forstand. Overtredelser som gir grunnlag for gebyr etter forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen, skal isteden anmeldes for å straffeforfølges dersom de framstår som særlig graverende eller særlig trafikkfarlige, jf. forskriftens 4. Dette er som regel tilfelle ved de overtredelsene som medfører at det blir ilagt bruksforbud. Overtredelsene nevnt i 1 bokstav h og i (verneutstyr) er avkriminalisert, og kan aldri anmeldes/straffes. 1-14

15 Kont - utekontroll Side 1-15 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Vi gjør oppmerksom på at det i forbindelse med nye vognkort fortsatt skal foretas inndragning av del 1 ved tvungen avregistrering på vegen når det ilegges bruksforbud, se bruksforskriften Ved frivillig avregistrering skal del 1 ikke innleveres Fravikelse av trafikkreglene Hjemmel for uniformerte biler i regionvegkontorets kontrolltjeneste til å fravike forskrift nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) når de er i tjeneste finner vi i forskriftens 2, 4. ledd. Det er viktig å merke seg at det må være nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, og gjeldende fartsregler må alltid overholdes. Trafikklyssignal og anvisninger fra politiet skal alltid følges. 1.3 Uniformering, bruk av tjenestebil og opptreden Uniformering Ved all kontroll ute på veg, skal uniform brukes i henhold til det som er beskrevet i reglement for arbeidsklær og etatsprofilert bekledning, og bruk av tjenestebevis og legitimasjon i Statens vegvesen. Dette gjelder både hvilke effekter som er tillatt og generelt bruken av dem. Reglement for arbeidsklær og etatsprofilert bekledning, og bruk av tjenestebevis og legitimasjon (legitimasjon som beskrevet i uniformsreglementet kapittel 7 skal anvendes når dette blir tilgjengelig) i Statens vegvesen finnes i vedlegg Bruk av tjenestebil Utekontroll og ledsaging av spesialtransporter skal kun foregå med uniformert tjenestebil. Dette betyr at det alltid må være uniformert tjenestebil til stede ved mobile utekontroller. På de faste kontrollstasjonene skal uniformert tjenestebil være til stede hvis det er praktisk mulig Opptreden Ved utekontroller vil publikum møte Statens vegvesen på en helt annen måte enn ved oppmøte til hallkontroll, førerprøve o.l. Når en fører møter opp ved en trafikkstasjon, er dette et møte som er vel forberedt. Ved utekontroll vil en fører bli stanset undervegs til helt andre formål. Dette kan skape aggresjon, angst og nervøsitet. Det kan også være det første møte med Statens vegvesen som kontrollmyndighet. Kontrolløren bør ha kjennskap til hvordan føreren kan reagere i ulike situasjoner. Dette kan variere avhengig av ulike forhold i kjøretøyet og om han eller hun er alene eller sammen med flere. Kontrollørens opptreden er derfor meget viktig og krever erfaring og forståelse for det spesielle det innebærer å møte publikum i en kontrollsituasjon. Slik skal Statens vegvesen møte publikum ved kontroll på veg: Opplys om hvilken etat du kommer fra, og si hva slags kontroll det dreier seg om. Legitimasjon som beskrevet i uniformsreglementet kapittel 7 skal anvendes når dette blir tilgjengelig. Bare en kontrollør fører samtalen med føreren. 1-15

16 Kont - utekontroll Side 1-16 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Unngå å ta deg til rette overfor sjåføren ved å åpne dører uten at du har ytret ønske om det, henge i speil/stigtrinn eller ransake førerhus uten førerens tillatelse. Husk at førerhuset er førerens hjem. Få en god dialog ved ikke bare å snakke til føreren, men med han/henne. Ved overtredelser av regelverk: Gi vedkommende en kort orientering om aktuelle bestemmelser og regler, og hva som skjer videre (se nærmere avsnitt 1.7). Vær oppmerksom på at enkelte sjåfører ikke ønsker at utenforstående skal overhøre samtalen (f.eks. hvis samtalen dreier seg om å klarlegge uregelmessigheter, reaksjoner, personlige forhold etc.). Det bør da legges til rette for å oppfylle dette. Kontrollørene skal i forhold til personen(e) som blir kontrollert virke beroligende, ikke bruke unødvendige ord og uttrykk, være ironisk eller overlegen. Banning og skjellsord skal ikke forekomme, ei heller munnhuggeri og unødvendig diskusjon. Føreren skal få legge frem sin vurdering av saken uten å bli avbrutt. Kontrolløren må selv kunne innrømme og beklage feil. Bruk et kroppsspråk som ikke virker truende eller dominerende, men vær bestemt. 1.4 HMS i kontrollsammenhenger En egen side på Vegveven (velg Etat fra menyen til venstre på forsiden og så HMS ) viser styrende dokumenter innen helse-,miljø- og sikkerhet i Statens vegvesen. Dette HMSsystemet beskriver etatens HMS-politikk og gir retningslinjer for HMS-arbeidet i tråd med vår hensikt og visjon. I dette avsnittet har vi beskrevet en del forhold som man må være spesielt oppmerksom på ved utekontroll HMS ved utekontroll Risikoforhold Stanse kjøretøy til kontroll, manuelt Teknisk kontroll Avgasskontroll Vektkontroll ADR-kontroll Sikring av last Prøvekjøring Mopedkontroll Påkjørselsfare Støt-/fallskade Forgiftning Klem-/påkjørselsskader Eksplosjons-/brannfare. Etse-/forgiftning-/strålingsskade Klem-/slagskade Velte-/påkjørsel-/støtfare. Påkjørsel-/slag-/klem-/fall-/forgiftning-og støyskader Ved åpning av containere og lasterom må det generelt utvises stor forsiktighet da en ikke kjenner til innholdet (om det er farlig gods eller ikke) eller om lasten er forsvarlig sikret. 1-16

17 Kont - utekontroll Side 1-17 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Generelle sikkerhetsprosedyrer Ved utøvelse av ordinær utekontroll skal alltid minst 2 personer delta. Ved alle typer utekontroller skal kontrollørene alltid bruke vernevest av godkjent type. Når kjøretøy som er i fart skal stanses for kontroll, må det tas hensyn til både hastighetsnivået på vegen og avstand mellom kjøretøyene. Stopptegn gis i god tid ved at stoppspaken løftes høyere enn hodehøyde og i svak bevegelse. Med den andre hånden skal det i tillegg anvises til kontrollplassen. I mørket skal det kun brukes stoppspak med lys. Ved alle typer utekontroller må det unngås at noen arbeider for nært eksosutslippet. Dersom kontrollen ikke er av svært kort varighet, skal motor stanses og bilen settes i laveste gir. Før scanning av kjøretøyets oblat med VaDIS skal føreren være informert om at man vil bevege seg foran/ bak kjøretøyet. Bilen skal stå i fri og håndbremsen skal være på. Ved teknisk kontroll må føreren gjøres oppmerksom på at han/hun eventuelt kan komme til å bøye seg under kjøretøyet og dermed være utenfor førerens synsvinkel og at bevegelse av kjøretøyet ikke må skje. Hvis kontrolløren skal bevege seg inn under kjøretøyet, må stoppeklosser brukes dersom kjøretøyet ikke står over en kontrollgrav. For vogntog bør katastrofebremsen aktiveres. Ved kontroller på tanktopper må vernehjelm brukes. Vær oppmerksom på oljesøl. Ved kontinuerlige avgasskontroller skal sondeførere skiftes hvert 30 minutt. I helt stille vær bør avgasskontroller ikke avholdes. Ingen avgasskontroller må ha varighet mer enn 3 timer eller maksimalt 200 kontrollerte kjøretøy. Når det veies med mobile vekter, må føreren gjøres oppmerksom på at kjøretøyet kun må settes i bevegelse etter nærmere anvisning. Det er fordi vekter skal justeres eller tilpasses hvert hjul. Vær oppmerksom på væske- og/eller gassutslipp fra kjøretøyer som transporterer farlig gods. Avklar farespørsmålet snarest. Hold avstand og ta forholdsregler. Før det foretas en mer omfattende kontroll av sikring av last må eventuelle farer for sammenrasing nøye vurderes. Dersom det må foretas prøvekjøring, retardasjonsmåling eller annen kjøring i forbindelse med kontroll, skal kontrolløren forvisse seg om: At lasten er tilstrekkelig sikret. At eventuelle passasjerer går ut av kjøretøyet. At det ikke foretas hard oppbremsing i sving. At mangler ved kjøretøyet kan medføre fare under bremsekontroll. 1-17

18 Kont - utekontroll Side 1-18 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Kontrolløren må være oppmerksom på annen aktivitet på kontrollplassen og fare for påkjørsel Ansvar og myndighet Regionvegsjefen har ansvaret for at risikoforholdene er kjent blant kontrollørene og at nødvendig opplæring er gitt, og for at kontrollen kan gjennomføres med minst mulig risiko. I dette inngår også opplæring i å stanse kjøretøy for kontroll. Ansvaret for å ta hensyn til de faremomenter som her er nevnt samt at arbeidet utføres som beskrevet, påhviler den enkelte kontrollør. Kontrollører som ikke etterkommer disse retningslinjer, kan vises bort fra kontrollstedet. Avvik behandles etter de retningslinjer som gjelder for brudd på verne- og sikkerhetsbestemmelsen i Statens vegvesen Valg av kontrollsted og gjennomføring av kontroll Kontrollsted og tidspunkt skal normalt være planlagt/avtalt på forhånd for alle involverte, inklusive eventuelle samarbeidende kontrolletater. Det forutsettes at den enkelte er kjent med kontrollenes innhold/hensikt slik at nødvendig utstyr og hjelpemidler medbringes. Kontrollstedet må være egnet til den type kontroll som skal gjennomføres og det skal før kontrollstart tas hensyn til vær, sikt, føreforhold og maksimalt tillatt hastighet forbi kontrollstedet. Om nødvendig må forvarsling benyttes og gyldig skiltvedtak foreligge der dette kreves. Videre skal grunneiers tillatelse til bruk innhentes dersom dette er nødvendig Hvordan takle trusler og kriminalitet Når førere eller passasjerer i kjøretøy kommer med trusler, hindrer utøvelse av kontroll o.l. når tjenestemenn fra Statens vegvesen er i tjenestesituasjon, skal følgende rutiner anvendes: Førere eller andre som fremsetter trussel mot offentlig tjenestemann, skal anmeldes til politiet. Dette er straffbart etter straffelovens 128. Førere eller andre som foretar handlinger av fysisk art rettet mot kontrolløren, skal anmeldes til politiet. Vold mot offentlig tjenestemann er straffbart etter straffelovens 127. Førere eller andre som kommer med utsagn som må betraktes som ærekrenkende og/eller er direkte sjikane bør anmeldes. Vi skal aldri godta situasjoner der en fører opptrer på en slik måte at vedkommende har tatt kontrollen. Minst en av de andre kontrollørene som er på kontrollstedet, skal tilkalles når slikt skjer. Det er både for å være vitne og støtte. Nærmeste overordnede bør orienteres snarest. I truende situasjoner skal politiet tilkalles umiddelbart. Dersom det ikke er mulig, skal politiet orienteres om tilfellet så snart som mulig. 1-18

19 Kont - utekontroll Side 1-19 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Kontrolløren utformer skriftlig rapport om forholdet snarest. I oversendelsesskrivet til politiet skal etaten stå som anmelder. Førerens arbeidsgiver eller eieren av kjøretøyet orienteres skriftlig om forholdet. Det er helt nødvendig å være streng og konsekvent mot slike forhold. Vi kan ikke akseptere at tjenestemenn blir utsatt for trusler og vold. En stilltiende aksept vil kunne ha en smitteeffekt som vi ikke ser konsekvensene av. Last eller innhold i lasterom som antas å være knyttet til kriminell aktivitet, krever spesiell håndtering både ut fra egen sikkerhet og muligheten for politiet til å følge opp saken. Generelt skal kontrolløren foreta seg følgende: Politiet varsles omgående. Angi kort hvem det er, hva man har kommet over og hvor man befinner seg. Medkontrollører bistår i den grad det er nødvendig og hvor hensynet til egen og andres sikkerhet er bestemmende for hva man kan eller skal foreta seg. Straffeprosesslovens 176 gir hjemmel til å foreta pågripelse når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor når det er fare ved opphold. Dette betyr at kriminelle kan hindres i å foreta handlinger for å skjule forhold eller ødelegge eventuelle bevis til videre bruk i saken. Fører og/eller medhjelper(e) kan med samme begrensning som over forsøkes oppholdt på kontrollplassen inntil politiet kommer på stedet og tar over. Det utarbeides rapport umiddelbart hvor man så nøyaktig som mulig beskriver de faktiske forhold. Denne leveres/oversendes politiet så snart som mulig. Ved stansing av kjøretøy hvor man har sterk mistanke om eller helt åpenbart ser at fører er påvirket av rusmidler, skal kontrolløren så langt det er mulig foreta seg følgende: Sjåføren og eventuell medpassasjer i framsete anmodes om å komme ut av kjøretøyet. Medkontrollør(er) involveres snarest i situasjonen som umiddelbart varsler politiet. Om nødvendig foretas slik varsling av den som har kontakten med føreren. Inntil politiet ankommer kontrollstedet, skal videre kjøring forhindres så langt dette er mulig. Om nødvendig tas nøkler ut av tenningslås. Truende og/eller voldelige sjåfører/passasjerer skal ikke provoseres og man skal ikke foreta seg noe som setter egen eller andres sikkerhet i fare. Fysisk involvering vil kun aksepteres dersom dette skjer i en nødrettssituasjon. Rapport om forholdet utarbeides snarest mulig og leveres/sendes politiet er som ikke stanser for kontroll Det er vanligvis to metoder som anvendes for å ta ut kjøretøy til kontroll: 1. Ved oppsatte skilter. Dette brukes ved de faste kontrollstasjonene for å pålegge kjøretøy å kjøre inn til kontroll. 2. Ved å vise tydelig stopptegn manuelt med stoppsignal som gir godt, tydelig lys i mørke. Når tunge kjøretøy ikke overholder stopplikten kan kjøretøyet forsøkes innhentet, men bare med uniformert tjenestebil. Vegtrafikklovens bestemmelser må aldri fravikes utover det som 1-19

20 Kont - utekontroll Side 1-20 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont er tillatt etter trafikkreglene 2 nr. 4 i disse tilfellene. Når kjøretøyet eventuelt er innhentet og stanset, skal det normalt pålegges å kjøre tilbake til kontrollplassen. Føreren anmeldes som hovedregel. Dersom et lett kjøretøy ikke stanser når stopptegn blir gitt slik som nevnt i pkt. 2, og kontrolløren er sikker på at føreren så stopptegnet, må det ansees for nytteløst å oppta innhenting. Det vil normalt ikke være mulig å innhente kjøretøyet uten å overtre vegtrafikklovens 6 og/eller trafikkreglenes 13, hvilket ikke er tillatt. Saken er som regel av en slik art at politimyndighet er nødvendig. ets registreringsnummer og/eller andre godt synlige kjennetegn må noteres sammen med tid og sted. Rapport til politiet skal alltid sendes. Det bør også i hvert enkelt tilfelle vurderes om politiet skal orienteres omgående på mobiltelefon. Slike forhold bør anmeldes som straffbart forhold med ukjent gjerningsmann dersom kjøretøyet er identifisert. 1.5 Kvalitetsstyring av arbeidet Kvalitetskontroll og kvalitetsforbedringer Det er regionvegsjefens ansvar å oppnevne en person i regionen som skal utføre stikkprøver av kontroller for å sikre lik praksis og god kontrollkvalitet i hele regionen, samt at kontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk og veiledninger/retningslinjer. Ved avvik skal dette rapporteres til regionvegsjefen og. Den oppnevnte personen skal også foreslå og iverksette tiltak for å sikre og forbedre standarden og lik praksis. Den fagansvarlige i hver region kan videre utpeke lokale fagansvarlige som på vegne av regionen skal stå for den daglige oppfølgingen. Avvik rapporteres til den regionsansvarlige. Det skal på fagmøter legges opp til temadiskusjoner om spesielle forhold/tilfeller og diskusjoner om kvalitetsforbedringer generelt. Herunder om det er behov for spesielle temadager både av teoretisk art og i praktisk kontrollarbeid (samkjøringskontroller) Ansvar Den enkelte kontrollør er ansvarlig for å utføre kontroll etter gjeldende lover og forskrifter, denne veiledningen og for øvrig i samsvar med andre instrukser og veiledninger og rettstilstanden forøvrig. Alle har et ansvar for å opplyse om kunnskaper som de mener de mangler for å foreta kontroller i samsvar med veiledningen. Kontrolløren er også ansvarlig for å være korrekt uniformert, kunne forevise identifikasjonskort og sørge for at førere får en korrekt behandling. Den fagansvarlige er ansvarlig for at kontrolløren har den nødvendige kompetanse og forståelse av de til enhver tid gjeldende bestemmelser og at ingen settes til å utføre kontrolltyper de ikke behersker fullt ut. Det er for øvrig den enkeltes ansvar i alle ledd i organisasjonen å sikre kvaliteten på arbeidet innenfor sitt arbeidsområde. 1-20

21 Kont - utekontroll Side 1-21 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont Avviksbehandling Når det oppdages at kontrollører har lagt til grunn feil anvendelse av regelverket, at reaksjoner ikke er i samsvar med instruks, eller at det fremmes klager på det faglige arbeidet som utføres skal slike klager i første omgang behandles av den fagansvarlige. Den fagansvarlige må da vurdere om det er kunnskapssvikt hos kontrollører som er årsaken og om det er nødvendig å iverksette tiltak. Nærmeste overordnet med personalansvar skal orienteres om forholdet. Ved gjentatte forhold må det nøye vurderes om vedkommende kontrollør kan få opprettholdt sin myndighet til å utføre slike arbeidsoppgaver. Klager på oppførsel behandles av nærmeste overordnet som har personalansvar. Når det påvises feil fra kontrollørens side, skal feil rettes opp så fort som mulig, og feilen beklages overfor vedkommende. 1.6 Organisering av større utekontroller og aksjoner - brukskontroll Målet med slike kontroller er å: Kontrollere et større antall kjøretøy/førere i et gitt tidsrom og område. Styrke Statens vegvesen som kontrolletat. Vise slagkraft og kompetanse. Bidra til større likhet mellom kontrollører i etaten i hele regionen/landet Skape grunnlag for gjensidig samarbeid og gjensidig læring. Generelt bør det unngås at organiseringen på kontrollplassene er slik at førere må kjøre gjennom flere poster med nye kontrollører for hvert tema. En fører må i prinsippet kunne forholde seg til en kontrollør som har tilstrekkelig all-round kunnskaper om de temaer kontrollen skal omfatte. Planlegging: 1) Oppnevnelse av kontrolleder fra kontrolldistriktet som har det overordnede ansvaret for kontrollen. I tillegg har han/hun ansvar for: a. Å utarbeide reaksjonsmønster dersom ikke nasjonal veiledning finnes. b. Eventuell kontakt med media. c. Inndeling i kontrollgrupper. d. Å utarbeide planer for kontrolltider, pauser, kjøring m.v. e. Å sørge for at nødvendig utstyr blir tilgjengelig på kontrollplassene. f. Å fastsette det som er nevnt i pkt 2 6 nedenfor. 2) Avklare kontrolltype: a. Aksjonskontroll med et eller flere konkrete tema b. Større utekontroll med hele kontrollspekteret som tema. c. Større utekontroll med likhet og gjensidig læring som mål. i. Inndeling i tomannsgrupper med rotering. ii. Avsette nok tid til diskusjoner og evaluering d. Større utekontroll for å låse av et kontrollområde/transportstrekning i. Kontroll på omkjøringsmuligheter. ii. Kontinuerlig kontroll i kontrollperioden. iii. Rullering av mannskapet, og overlapping. 1-21

22 Kont - utekontroll Side 1-22 Statens vegvesen seksjonen\fellesdata\utekont 3) Bestemme kontrollplasser. 4) Avklare deltagere på kontrollen: a. Kun egen etat i. Eget trafikkdistrikt. ii. Hele regionen. iii. Flere trafikkdistrikt / regioner b. Flere etater. Her er det viktig å avklare arbeidsfordelingen mellom de ulike etater. 5) Hver gruppe må ha en gruppeleder fra kontrolldistriktet. Vedkommende har ansvar for den praktiske gjennomføringen. 6) Parole for alle grupper før kontrollstart av kontrollederen angående mål og ønsket gjennomføring. Gjennomføring: 1) Generelle arbeidsoppgaver for gruppeleder: a. Oppfølging av veiledende reaksjonsmønster. b. Avklaringer av tvilstilfeller om nødvendig med kontrolleder. c. Holde kontrolleder orientert d. Håndtering av rapporter. e. Bistå med kontakt til vakthavende jurist i politidistriktet når det er aktuelt med reaksjoner før videre kjøring. (Gjelder spesielt utenlandske førere). 2) Aksjonskontroll med et eller flere konkrete tema: Gruppeleder har ansvar for at kontrollen gjennomføres etter planen, og at andre temaer nedprioriteres med mindre helt åpenbare forhold gjør reaksjon helt nødvendig. 3) Større utekontroll med likhet og gjensidig læring som mål: Gruppeleder har ansvar for at mannskapet rullerer etter fastsatt plan. 4) Større utekontroll for å låse av et kontrollområde: Gruppeleder har ansvar for at oppsatt bemanningsplan for alle kontrollsteder følges, og at tidsplan gjennomføres for å ivareta overlapping. 5) Oppgaver for kontrolleder: a. Ha overordnet ansvar for gjennomføringen av kontrollen. b. Oppsummere alle data. c. Kontakt med media. d. Avklare vanskelige/prinsipielle tilfeller. e. Være tilgjengelig under hele kontrollen, enten på kontrollstedet eller pr telefon. Evaluering: Ved alle typer større utekontroller og aksjoner, anbefales en felles samling for oppsummering og erfaringsutveksling etter at kontrollen er avsluttet. Hva fungerte godt / mindre godt? Tilbakemelding fra kontrolleder. Spesielle tilfeller, hvordan ble saken løst? Hvordan burde den bli løst? (med hensyn til hjemler, i forhold til likebehandling osv.) 1-22