Protokoll. Årsmøte 2013

Transkript

1 Protokoll Årsmøte 2013 Fellesforbundet Avd. 461 Nordenfjelske Papirarbeiderforening Kantina på Fiborgtangen torsdag 7.mars 2013

2 Sakliste 1. Åpning 2. Konstituering - Godkjenning av innkalling - Godkjenning av sakliste - Valg av dirigent og referent - Valg av tellekorps 3. Årsberetning Regnskap Innledning Ingvild Kjerkol, fylkesrådesleder Nord- Trøndelag Tema: Fokus på industriens rammevilkår i distriktene. 6. Utdeling av hedersbevisninger Kaffepause 7. Innkomne forslag 8. Bevilgninger 9. Handlingsplan Budsjett Valg 12. Avslutning 2

3 Sak 1. Åpning Leder Svein Erik Veie åpnet møte, og ønsket alle velkommen. Disse ble spesielt nevnt: - Årets jubilanter, - Forbundssekretær Hans Christian Gabrielsen - Ordfører i Levanger Kommune Robert Svarva - Distriktssekretær i Fellesforbundet i Nord- Trøndelag Geir Ottesen, - LOs distriktssekretær i Nord- Trøndelag Rune Hallstrøm, - Fylkesrådeleder for Nord- Trøndelag og listetopp for Stortingsvalget 2013 Ingvild Kjerkol (AP) 3

4 Sak 2. Konstituering Innkalling - Oppslag om forslag til årsmøte ble hengt opp 8.januar Innkalling var annonsert i Levangeravisa, Trønderavisa og oppslag på Norske Skog Skogns Intranet den 21. februar Dette er innenfor fristene i Fellesforbundets vedtekter Årsmøtevedtak Innkalling ble godkjent. Vedtaket var enstemmig Sakliste - Styrets forslag til sakliste ble gjennomgått, var også kunngjort innefor fristene. - Den 1.mars 2013, ble alle dokumenter lagt ut til yrkesaktive medlemmer for gjennomsyn og forberedelse til årsmøtet. Årsmøtevedtak Saklisten ble enstemmig godkjent. Vedtaket var enstemmig Møteledelse Dirigent: Jan Oddvar Johnsen Sekretær: Thor Granaune Tellekorps: Jon Ove Almaas, Camilla Hallan og Kåre Leira Oppmøte: Yrkesaktive medlemmer: 22 Ikke yrkesaktive medlemmer: 21 Totalt stemmeberettigede: 43 Øvrige gjester: 6 Totalt oppmøte: 49 Årsmøtevedtak Alle ble valgt enstemmig Vedtaket var enstemmig Godkjenning av protokoll Leder foreslo for årsmøtet at det nye styret skulle få fullmakt til å godkjenne og underskrive protokollen Årsmøtevedtak Det nye styret fikk fullmakt til å godkjenne og underskrive protokollen Vedtaket var enstemmig 4

5 Leder Svein Erik Veie ga videre ordet til dirigent Trond Jan Oddvar Johnsen som redegjorde møteregler. Dirigent Jan Oddvar Johnsen ga så ordet til Leder Svein Erik Veie Årsmøtet mintes de medlemmer som hadde gått bort i 2012 Før gjennomgangen av årsberetningen ba leder om at Årsmøtet reiste seg, for å avholde et minutts stillhet, dette for å minnes de av våre medlemmer som hadde gått bort i Disse var: Rolf Ottesen, Tormod Langeland, Bernolf Jenssen, Arnt Ertsås, Knut Arne Leverås, Odd Otterstad, Torbjørn Skjerve, Ivar Fossbakken, Eilert Pedersen, Einar Fossbakken og Ivar Lillenes Det ble avholdt ett minutts stillhet. 5

6 Sak 3. Årsberetning 2012 Årsberetningen er lagt ut for gjennomsyn i alle avdelinger før årsmøtet. Styret i Avd Svein Erik Veie, leder, Trond Bjørken, nestleder, Thor Granaune, kasserer/sekretær, Jonas Aarmo, ungdomsleder. Styremedlemmer har vært: Jon Ove Almaas, Magne Johansen, Camilla Hallan Jan Oddvar Johnsen, Jonas Aarmo og Stig Stene. Styret hadde i 2012, 9 styremøter, og behandlet 76 saker. 1. vara har blitt innkalt til alle styremøtene, og de øvrige varamedlemmene etter en rulleringsordning. Frode Letnes ble i styremøte den , konstituert som fast styremedlem, dette etter at Jonas Aarmo sluttet ved Norske Skog Skogn. Det ble samtidig vedtatt at nestleder overtok ungdomsleders oppgaver frem til årsmøte Alle styremøtene har hatt info om HMS ved hovedverneombudet. Oppmøtet på styremøtene, av styrets faste medlemmer har vært, 79 %, i årsmøteperioden. Inklusive møtende vara, har oppmøte på styremøtene vært 96 %. Det har blitt arbeidet godt med sakene som er framlagt til behandling, og styret var beslutningsdyktige, etter vedtektens tredje ledd, på alle saker som ble behandlet. Lønnsforhandlinger Første møte med bedriften (plastikkmøte) ble gjennomført den Forhandlingene startet, den , der forhandlingsutvalget la frem kravene. Det ble totalt avholdt 10 forhandlingsmøter, siste møte den Styret startet tidlig diskusjoner om mulig profil på lønnsoppgjøret. Styret kom tidlig frem til at kompetanse burde prege kravene, dette for å få et mer spenn i lønnsavtalen, men samtidig innenfor de rammer Fellesoverenskomsten og Lønnsavtalen har. Saken ble også diskutert på tillitsmannskonferansen på Jægtvolden april 2012, og i møte i representantskapet 14.juni Det kom inn 10 skriftlige krav, dette innen styrets fastsatte frist. Flere av kravene hadde en kompetanseprofil. Forhandlingsutvalget hadde 5 møter, dette for systematisering av krav, samt utarbeidelse av profil og innstilling til Styret. Lønnsforhandlingskrav ble behandlet i styremøte den , og enstemmig innstilt ovenfor medlemsmøtet. Medlemsmøte den vedtok en helhetlig kravliste. I tilegg til selve lønnskravene for 2012, ble åpne saker fra lønnsoppgjøret 2011, tatt samtidig med lønnsforhandlingene. Dette var: a). Avtale for velferdspermisjoner, b). Lønn 1.operatører og c). Gjennomgang av lønnsavtalens kapitel for handverksfag. Dette resulterte i en avtale for velferdspermisjoner, som 6

7 forbedret våre medlemmers rettigheter på dette området betydelig, spesielt i forhold til velferdspermisjon på nattskift. At det nå foreligger en avtale er en styrking i seg selv. Egen avtale for fastsettelse av lønn 1.operatører ble inngått. Det ble også inngått avtale for handverksfag og for logistikk, for lønnshevingsmuligheter, basert på kompetanse. I selve lønnsoppgjøret ble det gjennomslag for viktige prinsipielle saker, det ble blant annet avtalt at Norske Skog Skogn AS, kun skal benytte seg av leverandører som har tariffavtale. Det ble også stadfestet at alle avtaler, inngått mellom Fellesforbundet Avd.461 og Norske Skog Skogn AS, også skal være gjeldene for vikarer og midlertidig ansatte. Det har her over mange år, vært tariffstridig praktisering i logistikkavdelingen, der midlertidig ansatte ikke er blitt behandlet, på samme måte som faste ansatte. Disse har nå fått etterbetalt sin rettmessige lønn. Det ble gjort klasseløft på flere stillinger innenfor den tariffestede delen av lønnsavtalen. Det ble også avtalt at retningslinjer og rettigheter for medlemmer som ønsker videreutdanning. Det aller viktigste denne gang, rent lønnsmessig (heving av årlig inntekt), var innføring av kompetansetillegg, knyttet opp mot å beherske stillinger innenfor den tarifferte delen, og oppgaver innenfor handverksfag og logistikk. Resultatet ble: 1. Generelt tillegg Det generelle tillegget settes til 1,3 %, og alle satser i lønnsavtalen reguleres tilsvarende. Skifttillegget (skiftøre): 3,6 %, jf tariffoppgjøret. Skiftprosentsatsene: 3,6 % 2. Lønnsavtalen Kap II Avtalens omfang (tilleggstekst): Partene er enige om at Fellesoverenskomsten for treforedlingsindustrien, denne lønnsavtale, samt andre særavtaler knyttet til lønn, i tillegg til faste ansatte skal være gjeldende for midlertidig ansatte, ferievikarer og ansatte fra bemanningsforetak. Det skal foreligge tariffavtale for ansatte hos innleide på kontrakter og eventuelt underleverandører til disse, som Norske Skog Skogn AS benytter seg av. Ved særskilte tilfeller (behov for spesialkompetanse), og det ikke foreligger tariffavtale, kan bedriften, forutsatt avtale med foreningen benytte disse. For utenlandske leverandører skal det være ordnede lønn- og arbeidsvilkår i henhold til de nasjonale avtaler som måtte gjelde. Norske Skog skal ikke under noen 7

8 omstendighet benytte seg av arbeidskraft fra bedrifter som ikke har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. I dette ligger det også at uenighet (protokoll 5/12) med Norske Skog Skogn AS vedr betalingsbetingelser for ferievikarer (midlertidig ansatte) på logistikkavdelingen ved Norske Skog Skogn AS oppheves, og disse, fra , får etterbetalt for oppmøtetillegg og kaitillegget, beregnet etter ansettelsestid. Kap IV Lønnsystem lønnsklasser Avsnitt 4 (Endring av tekst): Nyansatte og vikarer skal lønnes etter den stilling de jobber selvstendig i til enhver tid (som på grunn av individuell vurdering, stilling eller godskrivelse av tidligere praksis skal innplasseres i øyere lønnsklasse/lønnstrinn i systemet, skal ha sin begynnerlønn pr. time beregnet etter klasse/trinnet under for sin lønnsklasse/lønnstrinn) Tilleggstekst Ansatte som går direkte over fra å være lærling til bli fast ansatt, går over på fast månedslønn ved tiltredelsestidspunktet. Lærlinger kan i verdiskapingsdelen gå selvstendig i tarifferte stillinger, jf Fellesoverenskomsten kap Når bemanningssituasjon tilsier det kan lærlinger gå inn i operatørstillinger og lønnes etter den stilling de jobber i. Dette gjelder i de tilfeller der mannskapsmangel overskrider 3 skift på rad, eller i løpet av 7 dager (utløses fra fjerde skift) Stillingsoversikt lønnsmessig plassering (endringer i lønnsavtalen) - Under forutsetning av fagbrev og 1 stillingskompetanse - Reserver flyttes opp i klasse 2 - Maskinfører 1 flyttes til klasse 6 - Operatør RE lag 2 gjøres følgende endringer (med anlegg menes TM1, TM2, RF og fyllstoff): - To anlegg klasse 3 - Tre anlegg klasse 4 - Fire anlegg klasse 5 For de som måtte være aktuell for klasse 3 og er i klasse 4 i dag, vil det være aktuelt med lønnsfrys inntil klassen er tatt igjen. Ingen lønnsfrys det første året etter at saken er tatt opp med vedkommende, slik at vedkommende gis mulighet for, og tar nødvendig opplæring. - Under forutsetning av fagbrev, godkjent kjelpasser (rødt sertifikat) og kjører BIO- anlegg eller annen oppgave i VH: - Operatør VT flyttes til klasse 4 8

9 - Under forutsetning av fagbrev, klasse C, en oppgave i VT/ blått kjelpassersertifikat: - Operatør VH flyttes til klasse 4 - Under forutsetning av fagbrev og opplært til lasting båt, jf protokoll 13/2011: - Bedriftsvakta flyttes til klasse 5 - Protokollteksten (protokoll 8/12) for fastsettelse av 1.operatørlønna tas inn i lønnsavtalen. - Stillingskrav PF: - Klasse 6: beherske 3 nøkkelstillinger (egen + 2) - Klasse 3-5: beherske 2 nøkkelstillinger (egen + 1) - Klasse 2: beherske 1 nøkkelstilling - Hvor krav i stilling ikke er oppfylt, vil det være aktuelt med lønnsfrys inntil stillingen blir tatt igjen av et stillingskompetansetillegg. Ingen lønnsfrys det første året, slik at vedkommende gis mulighet for, og tar nødvendig opplæring. - Det tas inn følgende tekst (nåværende i kursiv og ny uthevet og kursiv): Endringer som blir aktuelle i takt med den tekniske utviklingen mv både på kort og lang sikt, blir å behandle etter systemets regler, jf Fellesoverenskomsten kap 2.13 Kap VII Diverse særtillegg c). Kompetansetillegg (etablerer ett stillingskompetansetillegg, ny tekst i lønnsavtalen) Det er enighet om at flerfaglighet og tilegnet kompetanse som utføres og beherskes må verdsettes i form av tillegg. Tilleggets forankring i tariffavtalen er Fellesoverenskomsten kap 2.2. Partene er enige om at modellen må utvikles. 9

10 Ett tillegg er basert på utdanning og ett er basert på stillingskompetanse i en trinninndeling. Hvert trinn utgjør er et kompetansetillegg; 5.044,- kr Utdanningskompetanse - Relevant fagbrev i tillegg tilordinært fagbrev i området - Relevant teknisk fagskole - VAF - Treforedlingsteknikk - Vedlikeholdsskolen - Blått kjelpassersertifikat (nytt fra 2012) - Fadder for lærling (nytt fra 2012) Stillingskompetanse (drift) - avløser og behersker en stilling i tillegg til krav i egen stilling, 1 kompetransetrinn - avløser og behersker to stillinger i tillegg til krav i egen stilling, 1 kompetansetrinn - avløser og behersker tre stillinger i tillegg til krav i egen stilling, 1 kompetansetrinn - avløser og behersker fire stillinger i tillegg til krav i egen stilling, 1 kompetansetrinn Stillingskompetanse (hjelpeavdelinger) Det settes av ,- kr. Modell for fordeling skal være ferdig innen 1.des Dette skal gjelde medlemmer i logistikk, automasjon, mekbygg, sentrallager. Stillinger som utløser stillingskompetansetillegg er 1.operatør, MF1, MF2, tørker, ruller, pakker. Det presiseres at kompetansetillegget utløses også for medlemmer av foreningen som innehar nøkkelstillinger, og som avløser i stillinger under sin egen lønnsklasse, slik at andre kan få opplæring i vedkommendes nøkkelstilling. Vurdering Medlemmer av foreningen som mener de er berettiget utdanningskompetansetillegget, må få dette vurdert av nærmeste leder. Medlemmer av foreningen som mener de er berettiget til stillingskompetansetillegget får dette vurdert av 1.operatør. 1.operatør og plasstillitsvalgt leverer da sammen med skiftsjef en innstilling til driftsjef som avgjør saken. 1.operatør er ansvarlig for opplæringen og varsler når en 10

11 ansatt er klar for godkjenning. Videre skal vurdering skje en gang pr år og gis på bakgrunn av faktisk avløsning (10 skift pr år). Eventuell uenighet om kompetansens relevans søkes løst mellom avtalepartene. Kap X Lønnsutbetaling Nytt punkt 5 ((punkt 5 og 6 i dag blir: punkt 6 og 7) (Forankringen i tariffavtalen er Fellesoverenskomsten bilag 9, kap 1.1)) 5. Lønn under opplæring: Bedriften ser positivt på at ansatte tar videreutdanning slik at kompetansen øker. Ved intern opplæring (fagbrev, ekstra fagbrev, lederutdanning, stillingsopplæring, VAF, vedlikeholdsskolen, markaryd mv), følger lønna den kompetansen som den enkelte har oppnådd. Ved fks. hospitering skal skifttillegg utbetales, selv om man hospiterer på dagtid en periode. Ved ekstern relevant deltidsstudie (teknisk fagskole, ingeniørutdanning, lederutdanning, øvrige relevante høyskoleutdanninger), kan det gis permisjon med lønn. Bedriften kan også dekke hele eller deler av øvrige kostnader ved studiet (reise, skolematriell, skolebøker, studieavgift). Bindingstid vil bli vurdert. Ved relevant heltidsutdanning (teknisk fagskole, ingeniørutdanning, lederutdanning, øvrige relevante høyskoleutdanninger) kan bedriften gi permisjon. Bedriften kan etter avtale også dekke hele eller deler av øvrige kostnader ved studiet (reise, skolematriell, skolebøker, studieavgift). Bindingstid vil bli vurdert. 3. Fagbrevtillegg (Forankringen i tariffavtalen er Fellesoverenskomsten bilag 9, kap 1.1). Alle medlemmer med individuell lønn som er omfattet av Fellesoverenskomsten som har fagbrev, skal ha fagbrevet vurdert opp mot fastsatt lønn. I de tilfeller der dette ikke er gjort, skal denne vurderingen foretas ved årets lønnsamtale. 4. Reiseforsikring og velferdsgoder Pensjonister og ansatte som blir varig ute av arbeid tilbys å være en del av den kollektive avtalen med Europeiske reiseforsikring, gjennom at de betaler premien selv (samme premie som Norske Skog Skogn betaler for ansatte). I tillegg vil de få mulighet til å beholde velferdsgoder som leie av hytter, flerbrukshus, båt og utstyr. Ansatte vil imidlertid ha fortrinnsrett i ferieperioder. 11

12 Medlemsmøte godkjente, med overveldende flertall styrets fremlagte innstilling. Organisatoriske saker Nedenfor er opplistet noen av de organisatoriske sakene styret har jobbet med i årsmøteperioden. Definisjon av lastegjengen som dagtidsansatte Lastegjengen er en del av egen særavtale i logistikkavdelingen. Det har over mange år vært en uenighet med Norske Skog Skogn om disse er å definere som skift, eller dagtidsansatte. Bedriften har her brukt det som til enhver tid har passet seg best Forhandlingsutvalget tok derfor tidlig i årsmøteperioden tak i problematikken. Det var forhandlingsutvalgets klare oppfatning at disse er å definere som dagtidsansatte. Dette med bakgrunn i at de knapt har fast arbeidstid. Den lille faste arbeidstiden de har, er på dagtid, resten er utkalling etter særavtale, og tilhørende vaktplaner. Bedriften løftet saken opp til Norsk Industri, og bedriftens konklusjon, ble der støttet. Forhandlingsutvalget tok deretter nye runder og fikk omgjort Norsk Industris beslutning. Dette medførte at lastegjengen får sin overtid utbetalt etter Fellesoverenskomstens satser for dagtid. Saken ble lukket 25.mai Fleksibilitetstillegg inn i virkemiddelpakke (sluttpakke) Ved nedbemanningen var det, etter Styrets syn, medlemmer som ikke fikk med seg riktig grunnlag inn i sluttpakken. Saken ble løftet til konsern, gjennom konsernutvalget. Våre medlemmer vant der gjennom med sitt krav. Tjenestepensjon logistikk- omfattet av kaiavtalen Det er ovenfor Norske Skog Skogn fremsatt krav om at medlemmer som er omfattet av kaiavtalen (utkallingsavtale), medlemmer i bedriftsvakta, og medlemmer i fyrhus får økt sitt grunnlag for beregning av tjenestepensjonen. Det ble den 29.august 2012 sendt følgende krav til bedriften: Tjenestepensjonsgrunnlag for: Bedriftsvakt, skiftgående VT og lastegjengen ved logistikkavdelingen ved Norske Skog, Skogn. Vi er blitt gjort kjent med at for ansatte som nevnt ovenfor kun benyttes grunnlønn og Kai - Skifttilegg som grunnlag for tjenestepensjon. Dette er ansatte som etter inngåtte avtaler har høyere pålagt arbeidstid en grunnlønnen tilsier, og må få tjenestepensjonsgrunnlaget beregnet etter reel pålagt arbeidstid. Vi ber om rask tilbakemelding, og senest innen 11/9/12 Om det anses som nødvendig med oppklaringer og spørsmål vedr saken, bes det om at De tar kontakt med undertegnede 12

13 Det er avtalt arbeidsplikt i kaiavtalen, som er uforutsigbar. Bedriftsvakta har årskontinuerlig drift, og fyrhuset har en større plikt til å arbeide i høytider en øvrige arbeidstidsordninger. Som eksempel; i 2011 hadde et medlem i logistikk en årsinntekt på ,- kr, derav overtid på ,- kr. Av dette var ,- kr frivillig. Pensjonen ble beregnet ut fra ,- kr. Vårt krav, som er fremsatt, er at grunnlaget skal være ,- kr ( ). I løpet av et arbeidsliv vil dette gjøre stort utslag på pensjonen. Bedriften sendte saken til konsern (tjenestepensjonsordningen er en felles sak for Norge), for avgjørelse. Styret har benyttet anledningen i konsernutvalget til å argumentere for vårt krav. Saken er nå løftet til konsernets pensjonsutvalg, der det blir foretatt en totalgjennomgang av hele tjenestepensjonsordning, både for Skogn og Saugbrugs. Avd.461 er representert i dette organ, med Svein Erik Veie. Styret vil vi be om en vurdering fra jurister i Fellesforbundet og/eller LOs jurister, om det ikke blir gjennomslag på konsernnivå. Permisjoner for annet arbeid Det er forhandlet frem permisjoner for 3 medlemmer i årsmøteperioden. Dette slik at de kan prøve annet arbeid en periode. Personalhandtering Praksis og prinsipper i tilfeller der det måtte foreligge en konflikt mellom arbeidsgiver (nærmeste leder) og arbeidstaker (les medlemmer av Avd.461), er tatt opp med Norske Skog Skogn AS. Tvisten gjelder tilgang til personalopplysninger, og dokumenter som vedrører konflikten. Styret opplever det som dårlig forvaltningsskikk, at nærmeste leder, fortsatt skal stå som saksansvarlig, ved konflikt. Vi har hatt eksempler der medlemmer har opplevd dette. Saken er tatt opp med konsern, gjennom konsernutvalget. Norske Skogindustrier har lovet å endre praksis, og følge god forvaltningsskikk i slike saker. Prosjekt BEST Norske Skogindustrier ASA Med bakgrunn i ytterligere fall i etterspørselen av avispapir ble det satt i gang et prosjekt for å se på aviskapasiteten i Europa. Det ble igjen sett på enkeltmaskiner og fabrikker i sin helhet. Disse fabrikker ble satt spesielt under lupen: Skogn (PM 1, 2 og 3) Golbey (PM 1 og 2) Bruck (PM 3) Det ble stilt krav om å bli involvert fra dag en, og første møte ble avholdt i København 4. juli Det ble besluttet å organisere prosjektet med en ekstern konsulent. Som representant fra oss ansatte, var i tillegg til Svein Erik Veie, Kjetil Bakkan med i prosjektet. Bakkan er i likhet med Veie, styremedlem i Norske 13

14 Skogindustrier ASA. Han har tidligere erfaring fra forslag om stengning av maskiner (Skogn 2007). Prosjektet fikk følgende mandat i utgangspunktet: (a) Behovet for permanente avispapir nedleggelser - Målet er å dokumentere det generelle behovet for nedleggelser og deres effekt på markedet. Analysen bør også inneholde en seksjon som dekker Norske Skogn konkurrenter og deres konkurranseevne. (b) Konkurranseevnen til Norske Skogs avispapireiendeler pr. i dag og fremover, og dermed hvilke aktiva (e) kan / bør lukkes (maskiner). Målet må også være å diskutere hvorvidt det er andre tiltak utenfor Norske Skogs kontrollområder som kan få betydning for avgjørelsen (andre nedleggelser, CO 2 kompensasjon for kraft etc). (c) Konsekvenser av anbefalt nedleggelse på Norske Skog både økonomisk så vel som strategisk. En sammenligning med midlertidige tiltak bør også gjøres. (d) Oversikt over eksterne / interne hendelser som kan påvirke den foreslåtte løsningen (eksempler: andre lukkeanordninger, CO2 kompensasjon regime, andre) (e) Plan for foreslåtte nedleggelsen og andre tiltak som foreslås Vår oppfatning var at Norske Skog har hatt en for defensiv holdning mot markedet, det ble derfor krevd at det plass i mandatet: I mail til ansvarlig for prosjektet ble det den 28/09/12, krevd følgende: Marked må være en del av mandatet. Vurdering om Norske Skog skal ta en mer offensiv holdning mot de kjernemarkedene vi opererer i dag, med mål om å øke maskinkapasitetene. Det var viktig at denne vurderingen kommer først i utredningen. Det ble gjennomført mange møter i løpet av sommeren og høsten Lokal ledelse på Skogn, ved administrerende direktør Amund Saxrud og økonomidirektør Kjetil Vatn, gjorde en særdeles god og avgjørende innsats for å berge fabrikken, fra helt eller delvis nedleggelse. Ca. 14 dager før saken skulle avgjøres i styremøte i Norske Skogindustrier ASA, pekte, etter vårt syn, alle piler i retning nedstengning av PM1 eller PM2. Det ble derfor sammen med adm. dir inngått en avtale om å nedbemanne Skogn med 25 millioner i lønnskostnader, ett siste tiltak for å berge fabrikken. Dette var et av flere tiltak som ble lagt frem ved avslutningen av prosjektet. Både konsernledelse og Styret i NSI ASA trodde på de fremlagte initiativer, og det ble ingen nedleggelser. Prosess videre, reduksjon av lønnskostnader med 25 mill nedbemanning Nedbemanningen kom som følge av et styrevedtak i Norske Skogindustrier ASA, et vedtak ansattrepresentantene la premissene for, og var med på, nettopp for å 14

15 berge fabrikken fra helt eller delvis nedleggelse. Å redusere faste ansatte fra 410 ansatte til ca 370, blir særdeles tøft og krevende. Det er i denne forbindelse mange hensyn å ta, flere ansatte må kunne flere ting, både internt i avdelingene, på tvers av avdelingene/fagområdene, for at dette skal fungere. Dette ble hensyn tatt i forhandlingene. Forut for dette, ble prosess og omfang behandlet i Styret og i medlemsmøte. Prosessen ble krevende, spesielt i forhold til omfanget, tidsperspektivet, samt at overtallighet og eventuelle oppsigelser, kunne ramme mange av våre medlemmer. Det ble krevd; ingen oppsigelser umiddelbart, men bedriften, kunne ikke gi noen ubetinget garanti på dette punkt. Men som forening, er det viktig å ta dette forbehold tidlig. Arbeidet med prosessen, ble organisert på følgende måte: (a): Styringsgruppe sammen med fabrikkledelsen for å diskutere overordnet struktur (her deltok: vi, NITO og FLT), (b): AU- prosesser (med arbeidsgrupper i enkelte avdelinger), (c): drøftingsprosess med alle fagforeningene, og tilslutt, (d): avsluttende forhandlinger i de tarifferte områdene (PF, RE), og forhandlinger i områder der bedriften er avhengig av særavtaler, på grunn av spesiell arbeidstid, og større kompleksitet, knyttet til oppgavefordeling mellom områder. Dette gjelder logistikk, bedriftsvakta, varmeteknisk. Alle disse forhandlingene ble tatt under ett, nettopp for å kunne se helheten, og gjøre totalvurderinger. Det ble allerede på dette tidspunkt, gjort forsøk, fra bedriftens side, å omgå helt elementære regler i Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler. De ønsket «fristilling» av 1.operatørene! Dette ble forhindret. Denne delen av prosessen, var ferdig til jul Med bakgrunn i sterke signaler fra tillitsvalgte og medlemmer, besluttet Styret å inngå avtale med bedriften om utvelgelseskriterier, for nedbemanningen. Dette for å kunne få en kompetanseprofil på utvelgelsesprosessen. Forhandlingsutvalget la frem et ferdigforhandlet forslag for styret, og styret godkjente dette enstemmig. Bedriften startet på nyåret 2013 prosessen med utvelgelse av ansatte inn i ny organisasjon, dette medførte at forhandlingsutvalget, i møte med bedriften, 11.januar 2013, ble det forelagt en liste med 10 medlemmer som ikke var innplassert i ny organisasjon. Av de 10 var det holdt igjen to ekstra i PF, og et medlem som var ute i permisjon. Bedriften ønsket å la disse 3 gå utenpå organisasjonen, til det dukket opp plass i organisasjonskartet. Etter dette sto bedriften, da igjen med 7 medlemmer på «overtalligliste». I løpet av første møtet ble lista redusert til 6. Disse 6 sto da i reel fare for å få oppsigelse, det verste som kan ramme medlemmene våre!! Prosessen med å berge jobben til disse, startet umiddelbart. Det ble avholdt møter, og sendt inn skriftlige bemerkninger/krav, der hvert enkelt medlem, ble individuelt kommentert, av forhandlingsutvalget. 15

16 Oppsummert ga forhandlingsutvalget følgende beskjed til Norske Skog Skogn AS (utdrag brev): Ved å beholde alle seks, slipper bedriften å betale ut sluttpakker. De kommer seg gjennom dette på en (sannsynlig) billigere måte, enn å betale sluttpakker. Da sannsynligheten for reansettelser, i febr/mars, er stor. Bedriften beholder meget dyktige og kompetente operatører. Som parter har vi vært enige om kostnadsmålet på 25 millioner. Reduksjon av antall ansatte har ikke vært et eget mål. Dette fremgår også av styrebehandlingen i Norske Skogindustrier ASA. Dette med bakgrunn i at kostnadsmålet nås uansett, og sannsynligheten for at det blir dyrere med sluttpakker, og påfølgende reansettelser er overveiende. Vi ser ut fra den totale vurderingen, at det ikke kan være saklig (i forhold AMLs krav til masseoppsigelser) å tilby sluttpakker, og eventuelt gå til oppsigelse av de omtalte medlemmer. Nedbemanningsprosessen har hittil vært god, med solide bidrag fra AU`er, tillitsvalgte, øvrige ansatte og drøftinger/forhandlinger. Å kunne avslutte prosessen uten ufrivillige sluttpakker, eller oppsigelser ville vært positivt for organisasjonen, som allerede er i positiv endring for å sikre fabrikken eksistens. De omtalte medlemmer vil være positive bidrag i så hensende. Norske Skog Skogns ledelse lyttet til disse argumenter, og i løpet av den påfølgende uka, ble lista redusert. Noen var også overtallige i andre fagforeninger. Det ble derfor den 17.januar 2013, sendt et felles krav fra alle foreninger (SU) til Administrerende direktør om; ingen oppsigelser: SU viser til nedbemanningsprosessen SU synes samarbeidet med bedriften har vært godt i prosessen med nytt organisasjonskart. SU viser også til siste del av prosessen, da med innplasseringslister, og møter i den forbindelse. Vi ønsker også her å kunne komme i mål på en ryddig og kostnadseffektiv måte. Etter de siste rundene med innplasseringslister, er det veldig få medlemmer fra våre foreninger som ikke er innplassert i stilling, eller som ikke vil bli det etter formelle søknadsrunder; medio januar og fremover. Totalt dreier det seg nå om ca 5 personer. Det er flere forhold som tilsier at bedriften ikke kan plassere ansatte ufrivillig på overtalligliste med tilbud om sluttpakke, eller eventuelt vurdere oppsigelser: Sjansene for at flere vil velge AFP i løpet av året er tilstede. Det gir et positivt omdømmesignal i en så stor prosess, at ingen må gå ufrivillig. Det 16

17 vil dermed være positivt i forhold til fremtidig rekruttering. Kompetansemessig er bedriften på etterskudd enkelte steder, og overlapping i enkelte stillinger, vil være dermed være et viktig bidrag. Naturlig turnover tar også unna løpet av kort tid. Det økonomiske kostnadsmålet er nådd uansett. Ufrivillige sluttpakker vil dermed være en unødvendig kostnad I forhold til AML 15-2 bestemmelser om masseoppsigelser pga. virksomhetens forhold, kan det heller ikke være saklig å gå til oppsigelse. Da må det rene individuelle vurderinger til, som om det ikke var nedbemanning. Denne vurderingen vil etter vårt skjønn, deles i to (vedr saklighet, - masseoppsigelser): a). Kostnadsmålet på 25 mill nås uansett, og sannsynligheten for at det blir dyrere med ufrivillige sluttpakker eller rene oppsigelser er overveiende, eller b). Det et mindre en 10 som vurderes oppsagt. Dette kommer frem av AML 15-2: Masseoppsigelser defineres i arbeidsmiljøloven som oppsigelse av minst 10 arbeidstagere innenfor et tidsrom på 30 dager uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte oppsagte arbeidstageres forhold, men altså er begrunnet i virksomhetens forhold. SU krever at dette følges, og ingen blir tilbudt sluttpakker ufrivillig, eller får oppsigelser med bakgrunn i nedbemanningsprosessen. Som forening, kunne vi den 30.januar 2013, si at det ikke ble oppsigelser, eller påtvungne sluttpakker på noen medlemmer! Omplassringer Forhandlingsutvalget har bistått 7 medlemmer, som ble ønsket, eller forsøkt ufrivillig omplassert til annen jobb, annet skift, fra skift til dagtid, fra dagtid til skift mv. Noen av disse har tatt bedriftens ønske til etterretning, noen saker er snudd, og omgjort til det beste for medlemmet. Evaluering Det er fremkommet tilbakemeldinger fra plasstillitsvalgte, vedrørende roller og ansvar, i forbindelse med denne prosessen. Dette har gått på at det er de valgte medlemmer av Styret og forhandlingsutvalg, som forhandler og drøfter i forbindelse med fastsettelse av nytt organisasjonskart, som også forsvarer medlemmer som eventuelt får oppsigelse eller blir omplassert. Det er styrets klare vurdering, at det er forhandlingsutvalgets ansvar å forhandler/drøfte, og derigjennom påvirke struktur og omfang av slike prosesser. Det er derimot ikke forhandlingsutvalgets eller andre tillitsvalgtes ansvar å plukke ut medlemmer til ny organisasjon!! Dette er bedriftens ansvar alene. For Styret er det grunnleggende viktig, at de prosessuelle reglene i Arbeidsmiljøloven følges. Men uansett; disse prinsippene skal drøftes grundig. Tillitsvalgskonferanses 2014, vil dette tema bli satt på dagsorden. Foreningens aktive rolle innledningsvis og gjennom hele prosessen, skal også evalueres som en del av denne 17

18 gjennomgangen. Prøveår med ny skiftplan, med innbakt 12- timer - skift i helgene Medlemsmøte besluttet i møte den 24.august 2011, å gjennomføre en avstemning over et eventuelt prøveår med ny skiftplan. Resultatet av denne avstemningen ga grunnlaget for en søknad til arbeidstilsynet. Det ble samtidig vedtatt at det var kun skiftgående medlemmer, og medlemmer som var skiftavløsere som skulle ha stemmerett. Det ble i perioden 21.mai 2012 til 29.mai 2012, gjennomført avstemning. Avtemningen ble gjennomført i samarbeid med LO- foreningene FLT og EL-IT, slik at også deres medlemmer fikk muligheten til å avgi stemmer Avstemningsresultatet ble: Ja: 125 Nei: 71 Blanke: 2 Forkastet: Totalt avgitte stemmer: 198 Av de avgitte stemmer var det 63,1 % som stemte ja. Stemmedeltakelsen var på: 81,8 % Et klart flertall sa ja til et prøveår. Dette ble grunnlaget for en søknad til arbeidstilsynet. Resultatet ble overlevert Administrerende direktør Amund Saxrud. Søknad ble skrevet sammen med bedriften, og sendt arbeidstilsynet den Arbeidstilsynet godkjente søknaden, og skiftplanen ble endret. Ordningen kjøres som et prøveår, med ny avstemning i november Kompetansebevis Det har i årsmøteperioden vært kontakt med Norske Skog Skogn, Nord- Trøndelag fylkeskommune (NTFK) og Opplæringskontoret for teknologifag (OTEK). Dette i forhold til å se på muligheten, for at medlemmer kan gå opp i deler av læreplanen, i fag som gir fagbrev (mest aktuelt er kjemi- prosess). Med dette kan medlemmer, som av individuelle årsaker ikke kan ta fagbrev, få en reell mulighet til å få et offentlig dokument på at de innehar en kompetanse. Det er NTFKs fagprøvenemnd som er sensor (de samme som for fagbrev). Bedriften stiller seg positive til dette. NTFK stiller kriterier om at de som er aktuelle, må få en realkompetansevurdering, og slik komme frem til nivå i forhold til opplæring. Det vil ikke være aktuelt å iverksette kompetanseprøver for arbeidstakere, som ikke er under opplæring som lærekandidat. Levanger videregående skole kan foreta en slik realkompetansevurdering. Dette viser at, ved å foreta kompetansevurdering, er det mulig å melde opp medlemmer, til prøve, forutsatt at de blir lærekandidater først. 18

19 Styret jobber videre med saken. Konsernutvalget (KU) Å utvikle sterke enheter i Norge er det viktigste vi jobber med i KU. Fokus fremover vil være rettet mot politikere, skogeiere og konsernledelsen. Forsøk på sammenslåing av AMU og BU AMU er forankret i arbeidsmiljøloven, jf 7, og Hovedavtalens BU er kun forankret, kun i hovedavtalen, HA 12-8 Det står tydelig i Hovedavtalens, jf 12-7, at det er leder og sekretær som utarbeider saklisten, og eventuelle bilag som skal sendes ut. Bedriften har gjentatte ganger forsøkt å slå sammen AMU og BU. Foreningen sørget for at AMU den , gjorde følgende beslutning (enstemmig) i forhold til saken: Det har vært stilt spørsmål om AMU bør bestå som eget organ. Dette ble diskutert. Det kom tydelig fram at i en bedrift av denne størrelse, vil det å slå sammen BU og AMU bety en nedprioritering av HMS - arbeidet. HMS saker skal ikke konkurrere i forhold til drifts- og økonomispørsmål. Vedtak AMU: AMU videreføres som eget organ for å kunne arbeide forsvarlig med HMS. Prioriterte oppgaver Styret har fulgt opp Fellesforbundets prioriterte oppgaver, innenfor et organisert arbeidsliv; (deltakelse på LOs sommerpatrulje, sikring av overholdelse av tariffavtale og særavtaler, likebehandling inn i lokal lønnsavtale). Når det gjelder øvrige prioriterte oppgaver, som; Klima for verdiskapning, Verdien av velferd, Den politiske situasjonen, Utdanning for verdiskapning i et arbeidsliv for alle, Et bostedsmarked for alle Fellesforbundet Norge og verden, er dette fulgt opp gjennom vår representasjon i Fellesforbundets avdelingslederforum Nord- Trøndelag. Vurdering - salg av eiendommer Etter siste nedbemanning ved Norske Skog Skogn, er nestleders stillingsandel ved fagforeningskontoret redusert til 50 %, i det ligger det bare en dag fast kontortid pr. uke. Kassers stillingsandel er redusert til 20 %, og i utgangspunktet ingen fast kontortid (avtales kun med nærmeste leder). Med bakgrunn i dette er det foretatt en vurdering av hva som må prioriteres. Vedlikehold og oppfølging av våre eiendommer, er noe det i dag brukes mye tid på. Foreningen har nå to fritidseiendommer; ei hytte i Sandvika, og et hus i Bessaker (Solbakken). Med den nye (reduserte bemanningen) på kontoret, har styret vurdert om en av eiendommene skal selges. Det er styrets klare oppfatning at foreningen må beholde en av eiendommene. 19

20 Om noe skal selges et det styrets mening at det må bli huset i Solbakken. Sandvika er nært fabrikken, og kan brukes hele året, mens Solbakken, i praksis brukes bare om sommeren (kun strøm som oppvarming). I tilegg til tidsbruk fra kontorets side, er det vurdert kostnadene med eiendommene. Foreningen har i dag en ekstrakontingent på 0,25 % av medlemmers lønn, som brukes til øremerkede midler, som fritidseiendommer, og opplæring/skolering av tillitsvalgte. Selv om foreningen har en meget god egenkapital, har det hele tiden vært intensjonen at man i budsjett, og faktisk pengebruk, ikke skal tære på egenkapitalen, for å drifte foreningen. Eiendommene brukes av ca 15 medlemmer fast, selv om det er et tilbud som ligger der for alle. De siste årene har kostnadene på Solbakken vært i henhold til tabell under. Kostnader Solbakken Snitt Driftsutgifter Vedlikehold Inventar Forsikring Kontingent Strøm Vedlikehold båter Avskrivninger Frikjøp/stipend/kjøring Sum Styret har konkludert med at det ut fra en totalvurdering, ikke startes en salgsprosess nå, men at dette vurderes i løpet av årsmøteperioden Styret vil komme tilbake til dette. Styret vedtok den følgende: Styret vil i løpet av årsmøteperioden vurdere kostnader og resursbruk på våre utleiehytter og på bakgrunn av dette vurdere salg av en av eiendommene. Styret vil legge fram et eventuelt forslag om salg før neste årsmøte. Årsmøtet orienteres om dette Informasjon og kommunikasjon Har i hovedsak foregått gjennom møter og samtaler med tillitsvalgte i avdelingene, medlemsmøter, møter i representantskapet, deltakelse i formøter til avdelingsutvalgene, og direkte kontakt med enkeltmedlemmer 20