Historikk og morfologi i Sortland

Transkript

1 Historikk og morfologi i Sortland LAA 340 Grønne og blå strukturer i urbane strøk høsten 2012 Anne Kristine Aadnesen Marte Bævre Espeli Ulrikke Loe Petter André Sæther

2 Innhold Introduksjon Introduksjon Utvikling frem til 1900 Utvikling Utvikling Utvikling dagens Sortland Rom - sikt - akse Tidslinje Sortland i lys av historien Kilder s. 2 s. 3 s. 5 s. 7 s. 9 s. 11 s. 13 s. 14 s. 15 Dette er en deloppgave i kurset LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk, der Sortland sentrum er oppgaveområdet. Tema for gruppeoppgaven er historikk og morfologi. Utvikling, typologi og arkitektur, kulturminner og kulturmiljøer, rom, sikt, akser, og blåbyen er områder som skulle belyses. Registreringene ble gjort under en studietur til Sortland i perioden september Der ble det snakket med Gisle Røthe og Mathis Mathisen fra historielaget, og Åsa Elstad fra Museum Nord. I tillegg er det hentet informasjon fra kommunen, fra historie- og bygdebøker, og fra Internett. Hovedfokus er lagt på den urbane utviklingen av Sortland, med særlig vekt på det arkitektoniske og bygningsmessige. Hvilke tidsperioder som har vært viktige for den urbane utviklingen, hva som har påvirket utviklingen, og hvilke spor som kan sees av denne utviklingen i dagens Sortland har vært viktig å avklare. Gamle foto, kart og reguleringsplaner er undersøkt, og det er sett på rom og akser i den urbane delen av Sortland. I tillegg er det sett på det bygningsmessige ved blåbykonseptet. Sortland sentrum har utviklet seg fra gnr. 15, bnr. 1 som lå mellom Prestelva og Selneselva. Gården har siden 1818 tilhørt Ellingsenfamilien, som i tillegg til gårdsdrift har drevet med handel og vært aktive i politikken. Historien til Sortland har vist seg å henge nøye sammen med historien til familien Ellingsen. Sortland Sortland ligger ved Sortlandssundet midt i Vesterålen, og er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. 2

3 Utvikling frem til 1900 Eldre tider Det er lite kunnskap om de eldste tidene i Sortland, men oldtidsfunn tyder på at det for 5000 år siden bodde jegere der. Disse byttet bosted ofte. Fra jernalderen er det funn som vitner om fast bosetting. Men det meste av sporene er ødelagt eller skjult av seinere rydding og utbygging. Selv om Sortland er en kystkommune, og alltid har vært avhengig av det havet kan gi, finnes det ingen typiske fiskevær der. Derimot var det vanlig at bøndene bodde ute i værene og dreiv vinterfiske. De relativt store strandflatene på Langøyas østside ga gode avlinger, til tider også korn. Kombinasjonen av fiske og jordbruk ble tidlig en forutsetning for å overleve i Sortland. Kirkestedet Sortland har vært kirkested siden slutten av 1200-tallet, og i kirkesammenheng er Swartalandes kirke nevnt første gang i Dette var en annekskirke under Hassel Prebendegods. Gammelkirka ble bygd i 1676, og nyoppført i Den stod ved sjøkanten nord for Sortlandsbekken. Sortland ble eget prestegjeld i Kirka ble revet etter at ny kirke ble bygget på ny tomt i Tårnet med den gamle vindfløya ble tatt vare på, og står i dag montert på en portal som danner inngangen til det gamle kirkeområdet. Gården Det eldste tunet på Sortland lå nokså sikkert ved utløpet av Sortlandsbekken, med kirken like nord for tunet. Før 1600-tallet kan det ha bodd flere familier på gården, men etter 1600 var oppsitterne lensmenn og jekteskippere, som ikke delte jorda med andre. Gården omfattet området fra Prestelva i sør til Selneselva i nord. I 1659 ble det etablert jekteleie, med båtforbindelser, varetransport og handel. For Sortland var dette en viktig milepel. Fra slutten av 1600-tallet var det to nært beslekta par som delte gården, trolig med samdrift. På 1760-tallet ble tunet delt, med Sortlandsbekken som skille. Men samdrifta fortsatte til en viss grad i jektefarta, med felles brygge. Dobbelttunet eksisterte til inn på 1800-tallet. Midt på 1800-tallet ble tunet til hovedgården flyttet vekk fra sjøen, med nytt våningshus ferdig i I løpet av denne perioden hadde gården fått flere husmannsplasser. Mange av de som bodde på husmannsplassene var dyktige håndverkere, som spilte en stor rolle i den utbyggingen som skjedde i Sortland de neste tiårene. De rike sildeårene på slutten av 1800-tallet skapte forutsetninger for en sentralisering. Det var på denne tiden at den moderne handelsbyen Sortland begynte å vokse frem på det som på den tiden lå under gnr. 15, bnr. 1, Ellingsengården, også kalt Hovedgården. Hovedgården Hovedgården har en historie preget av utallige innviklede oppkjøp og skifter. Gården fikk gjestgiveribevilling i 1777, og sammen med jekteleie og handelsbevilgning ga dette grunnlag for makt og kapitaloppbygging. Fra 1818 fikk familien Ellingsen kontroll over hele gården, som ett bruk, og all handel og jektebruk på Sortland ble fra samme år drevet av en Ellingsen. Både Abel Carolius Ellingsen ( ) og datteren Karen ( ), som var gift med fetteren Georg Andreas Ellingsen ( ), dreiv godt. Sammen med trofaste tjenestefolk skapte de et mønsterbruk, og la grunnlaget for veksten på Sortland fra slutten av 1800-tallet. Med Georg A. Ellingsen kom det ny kraft inn i drifta av handelsstedet. Han fikk bygget dampskipskai, meieri, vannverk, elektrisitetsverk og Vesteraalens Hermetikfabrik. Han var også aktiv i notfiskerederier, og deltok aktivt i lokalpolitikken, blant annet som ordfører en periode. Husmennene fikk etter hvert kjøpe plassene sine, og i 1916 innførte Georg A. Ellingsen fri næringsdrift på stedet. Skisse av Sortland med to tun ca Her ser vi Sortlandsbekken mellom de to tunene. Johan I. Borgos 2005: Sortland bygdebok, gård og slekt del 2. 3

4 Bebyggelsen Til å begynne med lå bebyggelsen på Sortland stort sett langs veien som fulgte stranda fra den gamle kirka og sørover. Først lenge etter at husene var på plass fikk gata navnet Strandgata Gammelbrygga. Den fungerte som varelager, blant annet for korn Kirkestua, som erstattet den gamle prestestua. Loftet ble brukt som postkontor Krambua, med to etasjer og kjeller. Den erstattet krambua ved Gammelbrygga Bakeri Kvitbrygga. Den hadde to bryggerom, med blant annet saltbinge Telegrafen Telegrafbygning Dampskispbrygga. Gjør det mulig å ta i mot større dampere Ellingsen flyttet handelen fra gammelkrambua, til et nybygg ved sjøen (Kompanibygget) Kolberggården Gammelmeieriet. Hovedgården i dag. Kvitbrygga og Gammelbrygga har blitt flyttet flere ganger. Kolberggården (t.v.) og det gamle kirketårnet ved Minnelunden. Kompaniet, som tidligere lå ved strandkanten, ligger nå godt inne på land. Sortland gård og kirkested anno Alf Oxem 2011: Fra Gård til by

5 Utvikling Tettstedet I år 1900 hadde kirkestedet Sortland 33 bebodde hus og 254 hjemmehørende beboere. Hest og vogn, Apostlenes hester og robåt ble benyttet som fremkomstmiddel. Trafikken utviklet seg gradvis til lands på Langøya fra 20 årene og privat båttrafikk fra østsiden av sundet utviklet seg til rutebåttrafikk i løpet av århundret. Fast båttrafikk begynte så smått i 1907, da Anders Fossem anskaffet stedets første motoriserte båt, som ble benyttet i forbindelse med kirkeferd og andre høytider når folk søkte mot Sortland. Det er smått med aktivitet på utbyggingsfronten det første tiåret. Ellers er det nevnt oppføring Inga Jacobsengården, bolighus i Kirkåsen og Ljamarka og antakeligvis Festiviteten, som er avbildet både i strandkanten og nevnt oppført ved baptistkirka og derfor trolig har hatt ulike plasseringer. Sortland tettsted bredte seg i 1919 fra Brekka til Natland. Kommunikasjonsmuligheter og oppblomstring av handel fører til vekst og befolkningsøkning. Folketellingen 1. desember 1920 viste 64 bebodde hus og 531 hjemmehørende. Strandskogområdet bygges ut og virksomhetene langs Sortlandsundet får form av aktivitetene i sjøkanten. Mellom 1910 og 1920 oppføres en rekke større bygg som gir Sortland tettsted sin første form. Blant disse er Sortland sykestue, Sparebanken, Hermetikkfabrikk med bolig og Heidenstrøm-gården (nå bokhandlergården). I 1912 opprettes Sortland Lysverk (av Georg Ellingsen). E-vatnet i Sortlandsmarka ble utbygd og en turbinledning på 300m ble lagt ned til Fjellheim. A/S Sortlands elektrisitetsverk supplerte nyetablerte Vesterålen hermetikkfabrikk, Meieriet, Sykestua og de mekaniske verkstedene. I 1916 løsgir Ellingsen handelsprivilegier og muligheten til å skape handel kombinert med godt sildefiske fører til byggeboom. Pedersen anlegger patentslipp for båter med opptil 80fots lengde. Sortland Trælast og Møbelforettning flyttes inn til tettstedet med ny lagerbygning og kai som har gode år til langt inn på 30tallet. I 1920 er apoteket og sykestua opprinnelsen til det miljøet som kunstnerhuset og minnelunden er en del av i dag. Ellingsengårdens alle og havnebaserte aktiviteter er opprinnelsen til Strandgata. Det nybygde hotellet er starten på dagens Torggate, dagens Kvartal 13 er under utbygging. Parkveien og Nordre frydenlund er smale gårdsveier i landskapet og i Parkveien er første bygning i jugendstil oppført; et tegn på internasjonale impulser. Fargene i kartet markerer det som i perioden er tettstedets utviklingsfelt og viser enkelte steder teiger og eiendommer fra sjøkanten til fjellfoten som dominerende og typisk Vesterålsk trekk. Håndtegnede kart fra ingeniør K.J. Vik fra 1920 og Her vises det tydelig at det er det kultiverte landskapet som er viktig på denne tiden, med stor vekt på jordbrukslandskapet og det vesterålske grunnlandskapet. Hovedtrekk i utviklingen mellom 1900 og 1920 er oppføringen av Nykirka og Lykkentreff gård,tydeligere sentrumsdannelse med etablerinag av større kaianlegg ved havnefronten, samt noe boligbebyggelse i Kirkåsen, Lamarka og Strandskogskogområdet. Pstmesterboligen er ett av de bedre bevarte eldre bygg i Sortland og har tilfeldigvis en vakkert opparbeidet hage som hinter til byggets oppføringstid. Hovedgården Sykestue og Minnelund Lamarka Kirkåsen Strandskog Lykkentreff Hermetikken Lykkentreff Hovedgården Postmesterboligen Nykirka Pedersens slipp Brekka Sentrumsdannelse Natland Skisse av Sortland sentrum ca Strandgata har begynt å få sin form, kaianlegg ved Hermetikken og Pedersens slipp er dominerende i sjøkanten. Johan I. Borgos 2005: Sortland bygdebok, gård og slekt del 2. 5

6 Sortland i vekst Kommunikasjon og utvikling av lokale bedrifter er viktig for Sortlands vekst. Lokale Lindseth holder første drosje og Langøens Automobilselskap før 1920, med rutetrafikk Sandnes -Sortland-Kavåsen, og Sortland får sin første lastebil i Hermetikkfabrikken har 110ansatte i Utvikling av båttrafikk, med frakt av varer og tjenester, skjøt fart spesielt etter at Risøyrenna ble åpnet for Hurtigrutetrafikk i De strukturelle hovedtrekkene fra 1920 er grunnlag for utviklingen. Middelskolen gir rettning for dagens Skolegata. Logen og tre andre gårder bygges langs Frydenlund allé og gir denne en slags gatestatus. Flere boliger for høyinnkomstgrupper føres opp i Parkveien. Mellom 1922 og 1925 oppføres Albert Hansens hus med verksted Christoffersen huset, Baptistkirka, nytt bakeri og Ediassen gården utvides. Sjømanns og aldershjem står klart i 1930.Sortland sentrum er nesten ferdigbygd i 1930årene og folketelling fra 1930 viser et lite, men aktivt sted med 76 bebodde hus og 555 beboere. På trettitallet kom rutebilene inn i bildet, og Sortland utviklet seg til å bli det trafikk-knutepunktet det er i dag. Televerket og telefoni bidro også i perioden til økt kommunikasjon lokalt. Sortland telefonselskap hadde konsesjon på linjer frem til det ble innløst av televerket i Da anlegget hadde 184 telefonapparater fordelt over konsesjonsområdet på Langøya. Flere nyetableringer leier seg inn i eksisterende hus og Ellingsens leiegård føres opp (senere odd fellow gården). Skoleutbyggingsplan som del av samfunnsutviklingen vedtas midt på 1930tallet. I 1934 kommer nytt losjebygg og slakteribygg reises i sentrum (bilde s.80) Meieriet blir i 1936 andelslag og får større oppslutning og nytt bygg i Byggevirksomheten rett før 1940 var relativt stor på Sortland og veiene som ble etablert har hatt stor betydning for stedets karakter om enn bygningene har forsvunnet i glemselen. Boligområdet i Nordlysveien er første del av senere vekst utenfor sentrum og endringer i forholdet mellom bebyggelse, natur og landskap. Utviklingen slik den kan leses av Viks kart består av tettere bygningsmasse i sentrum og langs sjøfronten, ytterligere utbygging i Kirkåsen og Lamarka. Samtidig rommer fortsatt jordbruket i kjernen av Sortland og Teigestrukturen strekker seg fortsatt fra sjø til fjellbunnen utenforn sentrum. Fortetting i Parkveien Bebyggelsen Sortland begyner å ta form i løpet av første del av 1900tallet Nykirka oppføres etter lengre tids planlegging Ellingens bygger første forettningsbygg ved sjøen. Gården Lykkentreff bygges litt i utkanten av Sortland Sortlans pensionat Bolig og smie oppføres ved Ediassen bygget Sortland sykestue Sortland sparebank Hermetikken med bolig samt Heidenstrømgården (nå Bokhandlergården) bilde s Sortland apotek Middelskolen og Myhre gården Patentslipp, Sortland Trælast og Møbelforettning s Elektrisitetsverket anlegget ved E-vatnet, Svendsen-gården, Jacob Johansen gården, Chr. Pedersen gården og Cafe Midnattsol 1918-Walthinsen gården, Ediassen gården og påbygging av Companibygget og Sortland får eget postverk Ole Andersen gården(blikkenslager), Doktorgården, Hotell Britannia og Kvitskolen (den nye folkeskolen) 1920-Nyseth gården, Bondeheimen og Postmestegården, samt flere beboelseshus i Parkveien og i Kirkeåsen årene- Utvikling fortsetter med fler boliger for høyinnkomstgrupper i Parkveien Sjømanns og aldershjem står klart Slakteri og Losjebygg reises i sentrum Sortland Hotell utvidet med konsesjon som turisthotell (s. 89) Nytt Meieri Ny Middelskole og Folkeskole Hovedgården Kirkåsen Fortetting i Parkveien Sjømanns og aldershjem Bildet er tatt ca 1940 og viser blandt annet aktivitet i havneområdet, oppført middelskole og Companibyggets utvidelse til vinkelbygg. Tydelige akser strekker seg fra Lykkentreff gård, Middelskolen og Hovedgården mot sjøfronten. Eiendomsstruktur med teiger fra sjø til fjell Sentrumsdannelse 6

7 Utvikling Etterkrigstid I 1940 er det fremdeles landskapet som omkranser Sortland som får dominere og strandlinjen er uberørt. Fysisk var tettstedet intakt etter krigen og en vekstperiode tok deretter til. I denne perioden var det flere elementer som bidro til at tettstedet fikk en sentral plass i regionen og utsett til det stedet som skulle representere framtiden i Vesterålen. Infrastrukturen med det eksisterende veinettet og fergekaia som ble anlagt på tettstedet med den sentrale lokaliseringen i 1948, bidro sterkt til dette. Og med denne Porten til Vesterålen som ble betjent av en bilferge ble øyriket bundet sammen. Slitasjen på trekaia hadde vært stor i krigsårene og nå skulle kaien bygges av jernbetongdekke på nedrammede jernbaneskinner og stålrør. Dermed ble første etappe i utbyggingen av kaia påbegynt. Av dette fins det bilder, men det er dessverre dårlig med kart og foto ifra 50-årene. Professor Sverre Pedersens plan I Pedersen reguleringsplan 001 ifra 1945 er ikke et hus i ingeniør Viks sirlige kartlegging av Sortland videreført. Pedersen er påvirket av tidens strømninger, blant annet hagebyidealet. Han var videre en tilhenger av kvartalene, plassene, aksene og monumentenes lokalisering. Inntil dette ble planlagt hadde naturen vært en del av tettstedet men Pedersens plan bryter med dette. Det mest sentrale i planen er inntegningen av Vesterålsgata, som i følge håndboka deler Sortland i en bymessig nedre del som har vekstretning langs sjøfronten, og en parkmessig øvre del [ ], med et innslag av boliger. På femtitallet kom Kjøpmannsgata med forretninger og deretter ble Rådhuset (1959) og Vesterålsgata realisert. I Pedersens plan var det også planlagt sentrale bygninger omsluttet av parkområder av ulik karakter. Pedersens reguleringsplan Her ser vi tydelig de planlagte aksene, og funksjonsdeling mellom bolig, næring og offentlig. Planskisse av bebyggelsen i sentrum ca Havneområde og sentrum, Sortland Gisle Røthe 1998: Sortland, fra kirkested til handelsby. 7

8 Arkitekt Frode Rinnans reguleringsplan I 1957 påbegynner arkitekt Rinnan sitt dokument 007, som var en be- og omarbeiding av Pedersens planer. Den blir i håndboken som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Sortland tettsted beskrevet slik: På alle måter, med vårt kjennskap til planlegging gjennom tidene, synes dette dokumentet å være en tragedie. Rinnan øker utfyllingsgrensen, uten noen begrunnelse som rettferdiggjør dette. Veiene han tegner blir beskrevet som piler ut i landskapet, og vitner sannsynligvis om en skrivebordsplanlegging. Denne planen har ifølge dette forarbeidet stadig innflytelse i videre utvikling av Sortland. I reguleringsvedtektene til byplanen ble det fastslått at det ikke var tillatt å bygge verken forretnings- eller boligstrøk som var høyere enn 2 etasjer uten innredet loft og derfor har flere av gårdene ifra denne tidsepoken denne høyden. Vesterålsgata Kjøpmannsgata Opprinnelig strandlinje Kvartalsstruktur Sammenfatning av de største planleggingsgrepene i denne perioden. Rinnans reguleringsplan med linjalrette linjer og utfylling av strandsonen. Bladet Vesetrålens lokaler i Kjøpmannsgata. Sortland Rådhus stod ferdig i Typisk 50-talls arkitektur i Kjøpmannsgata. Mange av byggene i sentrum fra denne perioden har fått den blå fargen. 8

9 Utvikling dagens Sortland Veger og bruer Sortlands posisjon som knutepunkt ble ytterligere forsterket i perioden rundt A/S Vestelrålsbruene ble etablert i 1965, og i 1978 var regionen fergefri. Dagens lufthavn i Stokmarknes kom i 1972, og tunnell til Bø ble åpnet i Dermed ble det lettere for folk i områdene rundt å benytte seg av det økende handelstilbudet i Sortland sentrum. Boligfelt og kjøpesentre Perioden fra 1975 til 1990 skulle bli tiden for boligfeltutbygging i Vestmarka. Disse ble bygget i fire etapper mellom markagrensa og skolekvartalet, og er typiske eneboligfelt med store tomter og private hager. Fra 1990-tallet vokste det også opp flere kjøpesentre i Sortland sentrum. Først ut var Skibsgården i 1992 med sin karakteristiske maritime arkitektur, og senere Sortland Storsenter og Sortland Senter i den sørlige delen av byen Blåbyen Sortland Sortland med sine rundt 5000 innbyggere fikk omsider bystatus i Ideen om Den blå by ble først lansert under en idedugnad i 1998 for tusenårskomiteen i Sortland. Idèen kom fra den lokale kunstneren Bjørn Elvenes. Bryggene til Georg Ellingsen, hvor restaurant Ekspedisjonen ligger i dag, ble det først ut i blåby-prosjektet, senere er en rekke av byens mest sentrale bygg blitt malt. Historiske bygg skal imidlertid ikke ikles den blå fargen. Sortland kommune har etter hvert overtatt blåby-prosjektet, og supplert med retningslinjer, og med prosjekter som Skrift på blå bunn, hvor ord, dikt og tekster dukker opp på ulike blå vegger i byen Store murvegger i blåbyens farger. Sparebank1 i kjøpmannsgata. 1. Første byggefelt, Vestmarka 2. Andre byggefelt, Vestmarka 3. Tredje byggefelt, Vestmarka 4. Fjerde byggefelt, Vestmarka 5. Hurtigruteterminal 6. Hermetikkens gamle produksjonsslokaler - snart Kulturfabrikk og hotell 7. Skibsgården kjøpesenter 8. Leilighetskompleks på Sortlands beste tomt? 9

10 Det omstridte havneområdet Det er ikke tvil om at strandlinja og tilknytningen til havet har vært sentral i utviklingen av Sortland som tettsted opp gjennom historien. Utfylling og utbygging i denne sonen har sjedd i flere etapper, og bruken av de sentrumsnære områdene har også variert med tiden og tettstedets prioriteringer og behov - fra fiskeri, via hermetikk, og nå mot kulturhus. I 1981 ble Generalplanen for Sortland utarbeidet. Den utvidet grensen for utfyllinger i sjøen ytterligere i forhold til Rinnans plan og flyttet torget sørover, ikke ved Gammelhavna slik det var foreslått plassert i Pedersens plan. Denne planen har fått kritikk for å ta for lite stilling til de eksisterende kvalitetene i byrommene og de nære omgivelser, men heller planlagt flater med plass til fremtiden, altså hatt fokus på det som skullle bygges ikke hvilke kvaliteter som burde tas med videre. Den første store utfyllingen kom med etableringen av Kystvaktbasen i Bruken av området nær Gammelhavna har siden Hermetikkfabrikken startet her i 1912 vært preget av produksjon og frakt. Etter at deler av fabrikken brant i desember 1991 ble produksjonen flyttet en tid til Sverige, før en på vaklende økonomiske ben fikk stablet opp fabrikken hjemme på Sortland. Å få bedriften på fote igjen viste seg å være en større utfordring enn forventet, og det hele endte med at firmaet Hermetikken Sortland AS ble et rent eiendomsselskap som i dag kontrollerer arealene hvor fabrikken tidligere stod. Nå bygges det nytt kulturhus, Kulturfabrikken, og et nytt hotell i dette området, som blir det første møtet med Sortland for de som kommer fra Hurtigrutekaien i nord. Nye trender innen byutvikling gjørt at også Sortlendingen flytter inn i leiligheter i sentrum. Dette er i seg selv en positiv utvikling for byen, det er plasseringen av disse leilighetene som byr til diskusjon om hvorvidt strandsonen og sikt mot sundet skal forbeholdes de få som bor i disse leilighetene. Spesielt nevnes leilighetskomplekset sør for torget bygget rundt år 2000 som har vendt ryggen mot sentrum, og som ikke innbyr til adgang for allmennheten selv om kommunen har sikret et smalt belte gangareal rundt husveggene. Skibsgården kjøpesenter ble utvidet med flere etasjer i Utsikt fra torget etter utbygging av leiligheter i strandsonen. Vesterålsgata Bussterminalen fikk påbygd to etasjer i Nybygget parkeringsbygg på utfylling sør i sentum. Kjøpmannsgata Strandgata Sjøgata Utklipp av sentum fra Generalplanen Stiplet linje viser grense for fremtidig utfylling. 10

11 Rom - sikt - akse Akser og siktlinjer Ingeniør Viks kart ifra 1920 og -40-tallet vitner om et Sortland hvor det naturlige, ukontrollerte landskapet fikk råde. Sverre Pedersens reguleringsplan utarbeidet i 1949 legger landskapet under seg og det oppstår i kvartalsstrukturen planlagte siktlinjer og akser. Disse blir delvis videreført i Rinnans plan ifra Generalplanen som ble utarbeidet i 1981 planlegger i flater og oppretteholder mange av de rette linjene. Ser man for seg at man legger disse planene oppå hverandre, er de alle fylt med intensjoner om hvordan rommene og gateløpene skulle framstå. Men det kan virke som om de gode intensjonene i noen tilfeller avstumpes av den kommende planleggeren. Sortlands byrom kan i dag oppleves som litt tilfeldige. Noen akser har overlevd og sikrer en tilknytning mellom marka og sjøen, mens andre siktlinjer som er planlagt i noen tilfeller har blitt avstumpet av en bygning. Grønne rom Sentrum fremstår i dag med store grå flater, selv om grønnstruktur har vært en del av tidligere planer. Pedersens plan fra 1945 bygger på den gamle teigstrukturen fra fjord til fjell. I Rinnans plan ( ) er denne strukturen borte, og en har gått over til mer soneinndeling med med det grønne hovedsaklig vest for Vesterålsgata. Denne planen har lagt inn grøntområder bl.a. ved Søndre Frydenlund allé, Paviljongparken og i Skolekvartalet. Gater i sentrum med store tomter, som Parkveien, oppleves også som grønne årer. Grøntdraget ved Søndre Frydenlund allé finner man inntegnet i Viks kart og er en av få bevarte grøntområder i sentrum. Ellers kan vi nevne Hovedgården, som i dag har beitende sauer nær sentrum, og Minnelunden som grøntområder som fremdeles finnes i dag. Pedersens reguleringsplan, sort markering viser planlagte akser. Rinnans reguleringsplan, sort markering viser planlagte akser. Sauebeite ved Hovedgården. Paviljonparken. Sauebeite ved Hovedgården. Akse fra Skipsgården fra Strandgata mot Sortland Rådhus Akse fra rådhuset mot sjøen.. Frydenlundparken. Eksempel på grønntstruktur iparkveien. 11

12 Tomrom Sortland står enda med et tomrommets problem, en bakgårdskarakter, som nå kan vendes til en ressurs. Sitatet er hentet fra Håndboken. Den peker på at Sverre Pedersens plan med kvartaler omringet av parkrom planla at rommene som omga bygningene skulle være fylt med noe meningsfullt. Over 60 år senere er dette enda ikke en realitet. I stedet er de fleste av Sortlands byrom i dag for det meste fylt med biler. Dermed fyller de en funksjon ved at menneskene får parkert nærme butikkene de skal handle i. Men bilene skyver bort menneskene og gjør byrommene grå, de rommer ikke noe som gir en by identitet men i stedet en følelse av midlertidighet. Dermed blir en tur i Sortland by en tur gjennom en semifullført plan, og idet ligger det også et potensiale. Byrommene er uløste, ufullstendige, unyttige iforhold til å skape gode oppholdsrom for mennesker de rommer noe ufullført og har i seg et tomrom som bør fylles. Å forstå historie; å forstå tomrommene hvorfor Sortland ser ut som det gjør i dag er også viktig for å forstå hva de burde fylles med. Dagens sikt og akser Gatenettet i Sortland i dag danner enkelte overordne akser. Noen oppleves som akser med tydelig lange siktlinjer,for eksempel oppleves strekningen fra enden av Parkveien ned mot sjøen (1.) og Vesterålsveien (2.) som en tydelig akse. Til sammenlikning er aksen fra Rådhuset mot sjøen (3. foto side 11.) Aksen langs Kjøpmannsgata butter i enden før bussterminalen, men har en fin avslutning ved Minnelunden (4.) Sortland by omringes av fantastisk fjellandskap som gir grunnlag til og fokusere på utsikten fra byen mer enn siktlinjene innad i Sortland sentrum. Vi anser dette landskapet som en spesiell stedegen verdi og de røde bygningene på kartet er markert fordi de hindrer denne utsikten fra sentrumsområdene. Fremtidig utvikling bør søke og fremheve kvaliteten av omgivelsene for befolkningen i sin helhet, fremfor å bygge denne igjen. 1. Transformasjonsprosjekt på torget. Tomrom/ Parketing mellom Strandgata og Kjøpmannsgata Sortland står enda med et tomrommets problem, en bakgårdskarakter, som nå kan vendes til en ressurs. Parkerings som hovedbruksformål ved Blåbrygga. Vesterålsgata mot syd (2.). En tydelig akse strekker seg langs Kjøpmannsgata til Minnelunden (4.). 12

13 Tidslinje Gammelkirka bygd Jekteleie etablert - handel og varetransport Gammelkirka nyoppført Ellingsen tar over hovedgården Nytt våningshus på hovedgården Ny kirke på ny tomt Hermetikken Sortland E-verk opprettes Ellingsen frigir handel,nyetableringer i sentrum og utikling av kaiområdet Parkveien får flere boliger Postmestergården bygges Hurtigrutekaia bygges Middelskolen bygges Pedersens reguleringsplan Sortland Rådhus Rinnans reguleringsplan Sortlandsbrua åpnet Generalplan for Sortland Hermetikken brant Kjøpesentre og leiligheter i sentrum Bystatus og starten på Blåbyen Kulturfabrikken og Blåbyhotellet 13

14 Sortland i lys av historien Historien viser at Sortland har utviklet seg fra kirkested og storgård til knutepunkt, handelssenter og i senere tid fått bystatus. Den første kirken på Sortland kom på slutten av 1200-tallet. Utviklingen skjedde langsomt de første årene, med jekteleiet (1600-tallet) og gjestgiveribevilling (slutten av 1700-tallet) som viktige faktorer for aktivitet på stedet. Med det gode sildefisket på slutten av 1800-tallet skjedde en sentralisering av handel og næring som gjorde at Sortland fikk etablert mange nye næringer. Ellingsenfamilien, som tok over Hovedgården tidlig på 1800-tallet, var viktige i denne utviklingen. Oppgangstidene på 1920-tallet, sammen med etableringen av Vesterålens hermetikkfabrikk i 1912 og Hurtigruteanløpet fra 1922, gjorde at utviklingen skjøt fart. Det var i denne perioden det kom villabebyggelse i Parkveien, ved Minnelunden og ved det som er dagens byakse. I 1948 ble det etablert fergeforbindelse til Hinøya, og Sortland ble etter det et viktig knutepunkt og handelssenter for regionen. En ny vekstperiode startet på 50-tallet, med revisjons- og finansvirksomhet i tillegg til handel. Kjøpmannsgata, med betongbygg som kombinert næring og bolig, kom i denne perioden. De ulike vekstperiodene har satt sitt preg på byen, og det vises tydelig at det er en by som har utviklet seg over tid, stykkevis og delt. Selv om det finnes planer kan det se ut som om byutviklingen har skjedd noe tilfeldig, og en langsiktig plan som har vært fulgt over tid synes å være fraværende. Det er kanskje forklaringen på at bysentrum er noe vanskelig å lese. Men sentrum viser utviklingen, fra Hovedgård til moderne parkeringsanlegg, fra kirkested til kjøpesentereldorado. Denne oppgaven tar ikke stilling til hvilke historiske bygningsmiljøer som bør bevares i sin helhet og hvilke områder som egner seg for utbygging, da denne typen bestemmelser er under utarbeidelse i kommunen. Sortlendinger og tilreisende ser ut til å sette pris på byens overveldende parkeringsmuligheter og flere sier selv at de tar landskapet for gitt, noe som tydelig vises i senere tids utbygging hvor siktlinjene til det vakre fjelllandskapet som omgir byen er bygget igjen. Denne utsikten bør stå som en mer fremtredende verdi i utviklingen av morgendagens Sortland. En ny vekstperiode for Sortland startet etter at bruene som binder Vesterålen sammen var ferdige i Sortland fikk da befestet sin posisjon som regionalt senter. Etableringen av Kystvaktbasen i 1985 var viktig for Sortland, med mange nye arbeidsplasser. Med etablering av kjøpesentrene i sentrum i perioden startet en ny vekstperiode, fortsatt basert på handel og næringsvirksomhet. 14

15 Kilder Intervjuer: Sortland Historielag: Mathis Mathisen, Gisle Røthe Museum Nord: Åsa Elstad Litteratur: Aslaug Holten Aspen, Sortland tettsted en historikk Alf Oxem 2011: Fra Gård til by Gisle Røthe, Sortland 1998: Sortland - Fra kirkested til handelsby Johan I. Borgos 2005: Sortland bygdebok, gård og slekt del 2. Kommunedelplan for Sortland tettsted med sentrumsplan utarbeidet av Sortland kommune Håndboka del 2 - Det planlagte samfunn Håndboka del 4 - Sortland sentrum Nettsider: Sortland kommunes hjemmsider: Estetiske retningslinjer for blåbyen Sortland - Skrift på blå bunn 15