) HØRING FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR POLITIDISTRIKT

Transkript

1 POLITIET Høringsinstansene, jf vedlagte liste Deres referanse Vår referanse Dato C2.0)001: ) HØRING FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR POLITIDISTRIKT I AGDER Agder politidistrikt har som kjent gående et utredningsarbeid med fokus på tjenestestedene. Politimesterens prosjektgruppe har avlagt sin rapport mianbefaling. Politimesterens styringsgruppe har overfor politimesteren tilrådd at prosjektgruppens rapport sendes kommunen til høring, før styringsgruppen gir sin anbefaling til politimesteren. Det er viktig for oss å ha en åpen og involverende prosess. På denne måten håper vi å få et godt grunnlag for å ta en avgjørelse før saken blir sendt til overordnet instans, Politidirektoratet, i løpet av høsten Ut fra de muligheter vi har innen gjeldende økonomiske rammer ønsker vi en organisering som tilrettelegger for et nært og forpliktende forhold til publikum, og slik at vår tjenesteutførelse i best mulig grad er i tråd med de forventninger innbyggerne har til oss. Etter behandling i direktoratet vil saken gå videre til Justisdepartementet. Endelig beslutning fattes ved Kgl.res. i samsvar med politiloven 16, 1. ledd. 1. BAKGRUNN Høsten 2008 ble det etablert et prosjekt (Prosjekt Agder) for å se på hva er bra med Agder politidistrikt og evt. hva kan gjøres bedre? For å skape en felles forståelse av "nåsituasjonen" ble det laget en grovanalyse. Formålet med dette arbeidet var å få en optimal utnyttelse av ressursene i politidistriktet. Balansen mellom ressursrammene og våre arbeidsoppgaver er utfordrende. Etaten opplever stadig økende krav fra ulike hold. Det er signalisert at vi ikke kan forvente noen nevneverdig økning i ressurstildelingen. Høsten 2009 ble det satt i gang et nytt prosjektarbeid for å se på strukturen i politidistriktet. Agder politidistrikt Politimesteren Post: Postboks 514, 4605 Kristiansand Tlf: Faks: E-post: postagder@politiet.no Org. nr.: Bankgiro

2 2 Mandat var følgende: "For å utvikle et best mulig politi skal Prosjekt Agder vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistrikt. Det skal utredes fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter, og pekes på alternative løsninger uavhengig av driftsenhetsstrukturen". Resultatet fra dette arbeidet følger vedlagt, jf vedlegg NÆRMERE OM INNHOLDET OG DET ANBEFALTE FORSLAGET På bakgrunn av prosjektgruppens anbefaling til politimesteren ønskes eventuelt høringsinstansenes syn på forslagene. Disse kan kort oppsummeres slik: 2.1 Prosjektgruppen anbefaler enstemmig en ny struktur med stedsplassering av 11 tjenestesteder som knyttes opp mot tre vaktregioner: ØSTREGIONEN Tvedestrand politistasjon Risør politistasjon, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon Arendal politistasjon Arendal politistasjon og Froland lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Arendal politistasjon Grimstad politistasjon Grimstad politistasjon MIDTREGIONEN Kristiansand politistasjon Kristiansand, Randesund, Vågsbygd politistasjoner - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Kristiansand politistasjon Vågsbygd og Randesund opphører som tjenestesteder, men videreføres som politiposter/ seksjoner, benevnes Vågsbygd bydelspoliti og Randesund bydelspoliti Lillesand politistasjon Birkenes og Lillesand lensmannskontor ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Lillesand politistasjon Vennesla politistasjon Vennesla og Iveland lensmannskontor, uendret, men benevnes Vennesla politistasjon Søgne politistasjon Søgne og Songdalen lensmannskontor, uendret, men benevnes Søgne politistasjon Evje politistasjon Åseral, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle lensmannskontor ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Evje politistasjon Det etableres politipost i Valle, benevnes Valle politipost

3 3 VESTREGIONEN Mandal politistasjon Mandal politistasjon, Lindesnes, Marnardal og Audnedal lensmannskontor, - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Mandal politistasjon Farsund politistasjon Hægebostad, Lyngdal, og Farsund lensmannskontor ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Farsund politistasjon Flekkefjord politistasjon Flekkefjord polifistasjon og Kvinesdal lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Flekkefjord politistasjon 2.2 Prosjektgruppen anbefaler videre at det opprettes noen politiposter Prosjektgruppen anbefaler konkret lokalisering av tre politiposter; Valle, Vågsbygd og Randesund Den er også åpen for at det kan være aktuelt å opprette politiposter i andre kommuner der lensmannskontoret forslås lagt ned. Samarbeid med kommunene gjennom samlokalisering, "offentlig servicekontor" blir også trukket fram som alternativer. 2.3 Prosjektgruppen anbefaler endringer i tilknytning til forslaget om tre vaktregioner Det foreslås, som tidligere nevnt, tre nye vaktregioner som benevnes: Østregionen, Midtregionen og Vestregionen. Det anføres at tjenestelistesamarbeid innenfor disse regioner høyst sannsynlig vil føre til bedre ressursutnyttelse og politioperativ dekning. Prosjektgruppen har valgt å knytte tjenestestedene til disse vaktregionene. I forbindelse med dette foreslås det at Setesdal i motsetning til i dag knyttes til midtregionen og at Lillesand/ Birkenes knyttes til Midtregionen istedenfor til Sand driftsenhet. 2.4 Prosjektgruppen skisserer også et alternativt forslag Prosjektgruppen har også fremmet et alternativt strukturforslag på 18 tjenestesteder. Den har også vurdert andre alternativer med færre tjenestesteder enn sitt primærforslag, men har kommet til at en slik sentralisering ikke ivaretar kravet til et lokalt forankret politi. 2.5 Prosjektgruppen argumenterer i det vesentlige for det enstemmige forslaget på følgende måte: Med dagens økonomiske rammer vil en mer hensiktsmessig inndeling av tjenestestedene være det enkelttiltak som vil gi størst effekt i forhold til å kunne sette distriktet i stand til ivareta innbyggernes behov på sikkerhet og trygghet i årene som kommer. Innbyggerne i Agder, herunder i de minste kommunene, vil med en videreføring av dagens rammer og struktur måtte påregne et dårligere tjenestetilbud ved at bla lønnskostnader og kostnader knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg) vil ta en stadig større andel av budsjettet.

4 4 For de mindre tjenestestedene vil dette bety at en i større grad må begrense bredden i tjenestetilbudet i årene som kommer og det vil heller ikke være mulig å opprettholde dagens åpningstider. Med den foreslåtte strukturen med større tjenestesteder vil en kunne få til ett mer helhetlig, bredt og fast tjenestetilbud til innbyggerne i de nye tjenesteområdene. Ved å bruke polititjenestepersoner/ sivilt personell som i dag betjener mindre lensmannskontorer kan disse disponeres mer effektivt i et større fellesskap til bla forebyggende, operativ- og publikumsrettet virksomhet. Det samme vil en kunne oppnå gjennom å veksle ut flere lederstillinger til fordel for enda flere ansatte i førstelinjetjenesten. Dersom forslaget iverksettes vil dette på sikt frigjøre 16 lederstillinger. Med et snitt på 18 lønnstrinn pr stilling i forhold til en grunnstilling vil lønnsbesparelsen ytterligere kunne styrke det forebyggende, operative og publikumsrettede arbeidet. I tillegg kommer andre normerte stillinger som vil bli frigjort. Lønnsbudsjettet belastes dessuten forholdsvis mer når ledere går i turnus enn for ansatte i grunnstillinger. Mht kjerneoppgaven å forebygge kriminalitet blant barn og unge vil forsalget innebære at en kan bygge ut det tverretatlige arbeidet bla gjennom SLT- modellen o.1, politiråd og knytte forebyggende kontaktpersoner opp mot kommunene. Dette er som tidligere nevnt et høyt prioritert område for politimesteren. Ved å etablere den nye strukturen vil en sikre et tilstrekkelig oppgavetilfang ved tjenesteenhetene. De små tjenestestedene i de minste kommunene har i dag meget få saker/ hendelser pr. tjenestemann/ kvinne og har relativt lite besøk i åpningstiden. Bla har mange tjenestesteder de siste årene ikke lenger mistet arbeidsoppgaver knyttet til pass og utlendingsforvaltningen. Ved å sikre et større oppgavetilfang vil dette gi større fleksibilitet, bedre kvalitet på sakene og større effektivitet. Stadig bedre infrastruktur og ny teknologiutvikling har også endret driftsforutsetningene. Gjennom strukturendringene med mer operativ kapasitet vil innbyggerne relativt rask få hjelp ved behov. Også gjennom teknologiutviklingen, herunder ved hjelp av bedre utstyr i bilene og med hjelp av internett, vil distriktet kunne gi et stadig bedre tilbud i forhold til kommunikasjon og saksbehandling. I forhold til å forebygge og bekjempe den organiserte kriminaliteten innefor de ulike kriminalitetstypene kreves det også forholdsvis større ressurser, teamwork og god kompetanse for å kunne oppklare slike saker. Organiseringen med mange og spredte tjenestesteder i distriktet binder som tidligere nevnt ressurser. For å kunne imøtekomme Riksadvokatens krav til at sakene skal løses med kvalitet, grundighet og tempo trenger en enheter som kan ivareta kontinuitet i etterforskningen. Ved en eventuell sammenslåing vil de sivilrettslige oppgavene kunne organiseres på en mer rasjonell måte. Prosjektgruppens forslag vil innebære at antall namsmenn kan reduseres fra 27 til 11. Ved at færre får et større sakstilfang vil dette øke kvaliteten på avgjørelsene og høyne effektiviteten.

5 5 Distriktet kan dessuten oppnå innsparinger ved at en ikke trenger å vedlikeholde kompetanse til så mange namsmenn/ saksbehandlere som i dag innefor dette feltet. Disse tiltakene vil også frigjøre ressurser til operativ og publikumsrettet arbeid. Gjennom større tjenestestedene vil en også bedre kunne utjevne arbeidsbelastning på distriktets medarbeidere. Dessuten vil dette gi større muligheter for spesialisering, jobbrotasjon, teamarbeid, etablering av fagmiljøer og til å kunne kraftsamle ressurser når det er nødvendig. Dette er det ikke mulig å få til i de minste enhetene i dag. De foreslåtte tjenestestedene vil dessuten kunne øke muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse. I dag har distriktet problemer med rekruttering av medarbeidere til de mindre kontorene. Det er derfor grunn til å tro at en vil stå sterkere konkurransemessig dersom en oppretter større tjenestesteder fortrinnsvis i de mest folkerike kommunene med et større oppgavetilfang. Tjenestestedene som foreslått vil også være mer robuste i forhold til å tåle fravær som ferie, sykdom, kurs, øvelser og HMS perspektivet vil kunne ivaretas på en bedre måte for de ansatte. Dersom det foreslåtte alternativet gjennomføres vil dette gi betydelige innsparinger knyttet til husleie, linjeleie og øvrige driftsutgifter som i stedet kan benyttes til operativ og publikumsrettet arbeid. Beregninger viser at en med dagens kostnader til EBA vil kunne styrke den operative og publikumsrettede virksomheten med ca 3, 5 millioner kroner hvis man kunne iverksette forslaget i dag og med inntil 40 millioner i Forslaget til strukturendringer støttes videre av klare politiske føringer, jf. Ot. prop. 1 side 104. Ved å slå sammen flere tjenestesteder kan flere årsverk som overfor nevnt omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid. Agder politidistrikt har ellers som kjent kommet dårlig ut i de senere års publikumsundersøkelser særlig mht den operative og trygghetsskapende virksomheten. Gjennomføres forslaget vil dette bidra til at man på sikt vil kunne ivareta publikums behov for økt synlighet og tilgjengelighet fremfor hvor tjenestestedet er lokalisert. Endelig kan det nevnes at flere politidistrikter i landet er i ferd med tilsvarende omstrukturering til færre og større tjenesteenheter. Alle ser nødvendigheten av å skaffe seg en mer tilpasset driftsenhetsstruktur som kan møte dagens og morgendagens utfordringer på en bedre måte. Man ser også de samme utviklingstrekkene innenfor andre offentlige og private virksomheter. 3. TVERRETATLIG SAMARBEID HVORDAN KAN DET FOREBYGGENDE ARBEIDET BEST IVARETAS MELLOM DE ULIKE AKTØRENE? Politiet har ikke ansvar eller mulighet til å forebygge eller bekjempe kriminalitet og utrygghet alene. Vi må derfor samarbeide med lokale aktører (både offentlige og private) som har potensial til å påvirke de ulike utfordringene i lokalsamfunnet.

6 6 Et godt samvirke er avgjørende for at vi alle skal lykkes. Under denne høringen ønsker vi særlig å utfordre kommunen til å besvare følgende spørsmål: På hvilken måte kan det tverretatlige samarbeidet best ivaretas i en fremtidig struktur? 4. AVSLUTTENDE MERKNADER Ledelsen i Agder politidistrikt stiller seg til disposisjon overfor kommunestyrene/ bystyrene dersom det skulle være behov for det. Hvem som evt. møter må vi vurdere i forhold til kapasitet. Etter at vi har mottatt høringsinstansenes syn vil styringsgruppen ta endelig stilling til hvilket råd som skal gis til politimesteren. Høringsfristen settes til 1. juli Vedlagt følger en egen liste over høringsinstansene. Høringsuttalelsene sendes til Agder politidistrikt, Postboks 514, 4605 Kristiansand. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på e-post til adres sen; per.juell.larsen@politiet.no. Til orientering viser prosjektgruppens anbefaling til et tidligere analysearbeid av politidistriktet. Denne analyserapporten er en intern rapport som ikke vedlegges høringen. Dersom det er ønskelig med nærmere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Per Juell Larsen, mobiltlf På forhånd takk for Deres bidrag til denne høringen. Med vennlig hilsen Kirsten Lindeberg Per Juell Larsen prosjektleder Vedlegg: 1: Oversikt over høringsinstansene 2: Prosjektgruppens anbefaling

7 7 Vedlegg 1: Høringsinstansene Fylkesmannen i Aust-Agder Pb Arendal Fylkesmannen i Vest-Agder Tordenskjolds gate Kristiansand S Aust-Agder fylkeskommune Fylkeshuset Ragnvald Blakstads vei 1, 4838 Arendal Vest- Agder fylkeskommune Pb Kristiansand S Agder statsadvokatembeter Rådhusgata Kristiansand S KS-Agder Ragnvald Blakstads vei Arendal Risør kommune Furumoveien Risør Gjerstad kommune 4980 Gjerstad Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 Vegårshei Åmli kommune 4865 Åmli Tvedestrand kommune Tjennaveien Tvedestrand Arendal kommune Pb. 780 Stoa 4809 Arendal Froland kommune Osedalen 4820 Froland Grimstad kommune Arendalsveien Grimstad Birkenes kommune Pb Birkeland Lillesand kommune Pb Lillesand Evje og Hornnes kommune Evj emoen 4735 Evje Bygland kommune 4745 Bygland Valle kommune 4747 Valle Bykle kommune 4754 Bykle Iveland kommune 4724 Iveland Vennesla kommune Pb Vennesla

8 8 Kristiansand kommune Pb. 417 Lund 4604 Kristiansand S Søgne kommune Pb Søgne Songdalen kommune Songdalsveien Nodeland Marnardal kommune 4534 Marnardal Flekkefjord kommune Kirkegaten Flekkefjord Aust-Agder tingrett Pb Arendal Kristiansand tingrett Tollbodgata Kristiansand S Lister tingrett Pb Farsund Audnedal kommune Rådhuset 4525 Konsmo Åseral kommune 4540 Åseral Mandal kommune Pb Mandal Lindesnes kommune Pb Sør-Audnedal Lyngdal kommune Servicekontor Pb Lyngdal Farsund kommune Pb Farsund Hægebostad kommune Kommunehuset 4595 Tingvatn Kvinesdal kommune Nesgata Kvinesdal