Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Agder politidistrikt

Transkript

1 AGDER POLITIDISTRIKT Høring - Effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Agder politidistrikt Versjon 1.0 Dokumentreferanse: Dato:

2 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Avgrensninger og avhengigheter Dagens situasjon Dagens organisering Faktaopplysninger Behov og erfaringer med dagens organisering Risiko- og sårbarhetsvurdering... 8 Forvaltning og service Vurdering av alternativer Alternative tjenestestedsstrukturer Analyse av de mest aktuelle alternativene Alternativ Alternativ Alternativene presentert i kart Stedsplassering av tjenestesteder Drøfting av alternative tjenesteenhets- og tjenestestedsstrukturer Oppsummering Geografiske driftsenheter Aktuelle alternativer med drøfting Alternativ Alternativ Oppsummering Tjenestetilbudet til innbyggerne Høringsinnhold Høringsfrist og adresse for høringssvar Vedlegg...27 Dokumentreferanse: Dato:

3 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt 1 Sammendrag Politimester i Agder foreslår å endre strukturen i politidistriktet ved å samlokalisere flere lensmannskontor og politistasjoner. Forslaget innebærer å bygge en ny struktur med 11 lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Hvert av disse lensmanns- og politistasjonsdistriktene foreslås å ha ett tjenestested hver, med unntak av Setesdal som foreslås å ha to tjenestesteder. Videre foreslås opprettelse av to oppmøtesteder for polititjeneste i indre deler av Agder, hvor det i dag er egne lensmannsdistrikt med en eller to ansatte. Alternativ 1 har to oppmøtesteder for indre deler av Agder der det i dag er svært små lensmannskontor. Alternativet ivaretar vurderingskriteriene, oppgaveleveransen og kvalitetskravene i nærpolitireformen. Det sikrer lensmanns- og politistasjonsdistrikt som blir mer robuste enn det vi har mange steder i dag i forhold til beredskap, forebygging og etterforskning. Det sikrer bedre mulighet for spesialisering på flere steder enn i dag. Det foreslås også et alternativ 2 der de to nevnte oppmøtesteder blir betegnet som tjenestesteder. Dette vil gi 14 tjenestesteder fordelt på 11 lensmanns- og politistasjonsdistrikt. I alternativ 2 er oppmøtestedene foreslått som tjenestesteder. Dette innebærer at noe mer ressurser vil bli brukt til publikumsekspedisjon. Behovet for antall dager og timer tjenestestedene skal ha åpent, vil være avgjørende for hvor stor ressursbruk dette vil medføre. Kommunene i Aust- og Vest Agder ved kommunestyrene, og fagorganisasjonene i politidistriktet er høringsinstanser. Høringsfristen er satt til Politimester foreslår stedsplassering av tjenestesteder slik det fremgår av oversikten i de ulike alternativene. Alternativ 1: 11 Tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og 2 oppmøtesteder Flekkefjord og Kvinesdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor foreslås stedsplassert i Flekkefjord. (tjenestested) Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Farsund og Lyngdal lensmannskontor foreslås stedsplassert i Farsund (tjenestested) Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Mandal og Lindesnes politistasjon foreslås stedsplassert i Mandal (tjenestested) Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad foreslås oppmøtested på Byremo. Kristiansand politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Kristiansand politistasjon foreslås stedsplassert i Kristiansand (tjenestested) Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Søgne og Songdalen lensmannskontor foreslås stedsplassert i Songdalen (tjenestested) Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Vennesla og Iveland lensmannskontor foreslås stedsplassert i Vennesla (tjenestested) Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Dokumentreferanse: Dato:

4 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Lillesand og Birkenes lensmannskontor foreslås stedsplassert i Lillesand (tjenestested) Setesdal lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Valle og Bykle lensmannskontor foreslås stedsplassert i Valle (tjenestested) Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor foreslås stedsplassert på Evje og Hornnes (tjenestested) Grimstad politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Grimstad politistasjon foreslås stedsplassert i Grimstad (tjenestested) Arendal og Froland politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet) Arendal og Froland politistasjon foreslås stedsplassert i Arendal (tjenestested) Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli lensmannsdistrikt (tjenesteenhet) Risør, Tvedestrand og Gjerstad lensmannskontor foreslås stedsplassert i Risør (tjenestested) Åmli og Vegårshei foreslås oppmøtested på Åmli Alternativ 2: 11 tjenesteenheter og 14 tjenestesteder Eneste endring fra alternativ 1 er at oppmøtestedene på Byremo og i Åmli foreslås som tjenestesteder. Det vil si at det blir faste åpningstider for publikum. Når det gjelder antall geografiske driftsenheter, er det to alternativer, der politimester foreslår alternativ 2, med tre geografiske driftsenheter. Alternativ 2: Tre geografiske driftsenheter 1. Driftsenhet Vest Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad. 2. Driftsenhet Midt Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand, Birkenes Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. 3. Driftsenhet Øst Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad. Dokumentreferanse: Dato:

5 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Politimester i Agder politidistrikt har fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny struktur i politidistriktet ved inndeling i geografiske driftsenheter, lensmanns- og politistasjonsdistrikt, samt tjenestesteder. - Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt - Med "tjenestested" mener lokasjon hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted) Målsetningen med endring av struktur er å sette Agder politidistrikt bedre i stand til å levere på samfunnsoppdraget, med fokus på de mål som er satt av Stortinget for nærpolitireformen, Prop.61 LS ( ): Operativt, synlig og tilgjengelig politi Kapasitet til å forebygge og etterforske Sikre innbyggernes trygghet Kompetent og effektivt nærpoliti Robuste fagmiljøer I dette dokumentet presenteres to alternativer til ny struktur med målsetning om å få høringsinnspill som kan bidra til utforming av politimesters endelige anbefaling. Politimester skal sende dette til Politidirektoratet innen 15. desember Videre arbeid med geografiske driftsenheter 1 vil foregå internt i politidistriktet etter endt høring. Ny struktur for geografiske driftsenheter fastsettes av politimester etter intern behandling av høringsinnspill og forhandling med de ansattes fagorganisasjoner. 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Oppdraget baseres på Prop.61 LS ( ): Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen), Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av og arbeidspakke fra Politidirektoratet. Politimester er i disse dokumentene gitt i oppdrag å utarbeide forslag til ny struktur basert på politifaglige vurderinger, med god involvering av kommuner og de ansattes fagorganisasjoner. Politimester leder styringsgruppen for tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur. Samtlige kommuner er invitert som deltakere i styringsgruppen. Noen kommuner har valgt å la seg representere av andre i etablert regionråd, mens andre kommuner har valgt å delta med egen ordfører. De ansattes fagorganisasjoner er med i styringsgruppen i tillegg til kommunikasjonssjef og prosjektleder i politidistriktet. Styringsgruppen for tjenesteenhet- og tjenestestedsstruktur godkjente mandat/arbeidspakke (vedlegg 1) i møte den Samtlige kommuner var invitert som deltakere til dette møtet. 1 Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Dokumentreferanse: Dato:

6 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Kommunene har vært involvert i prosjektet/arbeidet siden 12. mai Da informerte politimester og prosjektleder for første gang om arbeidet som skulle gjennomføres i politidistriktet. Til stede var ordførere og rådmenn. Arrangør var Fylkesmann og KS Agder. Samtlige kommuner fikk brev om prosessen i juni Kommunene fikk tilbud om besøk av prosjektleder som ville komme og informere om arbeidet med tjenesteenhetsstrukturen. 28 av 29 kommuner har takket ja til tilbudet og fått besøk. Enkelte kommuner har i tillegg hatt besøk av medlemmer fra politiets interne arbeidsgruppe og lokal lensmann/politistasjonssjef eller politikontakt. Politiet sendte også ut spørreundersøkelse (vedlegg 2) til alle kommunene med anmodning om videre distribusjon til samtlige kommunestyremedlemmer i juni Nærmere oversikt over prosessen med kommunene fremkommer av egen logg som er vedlagt dette dokument (vedlegg 3). Internt i politidistriktet har arbeidsgruppen arrangert flere workshops i driftsenheter, besøkt tjenestestedene for møter med de ansatte, samt kontinuerlig informert gjennom politiets intranett, Kilden. Det er utarbeidet egen logg for intern involvering som gir oversikt på dette arbeidet (vedlegg 4). Styringsgruppen for PNP Agder, som består av ledergruppen i politidistriktet, har vært referansegruppe i forhold til tjenesteenhet- og tjenestestedsstrukturen i politidistriktet. Politiets Fellesforbund, Politijuristene og Norges Politilederlag er representert i begge de nevnte styringsgruppene sammen med hovedverneombudet i politidistriktet. Prosjektleder er sekretær i begge styringsgruppene. Arbeidsgruppen har mottatt mange innspill med ulike begrunnelser i prosessen for utarbeidelse av forslag til ny struktur. I den forbindelse er kvalitetskrav og leveransekrav til tjenestested, tjenesteenheter og geografiske driftsenheter vurdert. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) av dagens struktur og leveranse innenfor beredskap, forebyggende politiarbeid, etterforskning og servicenivå. Politidirektoratet har i oppdragsbrev av presisert at forslaget om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Videre fremkommer det av samme oppdragsbrev at lensmanns- og politistasjonsdistriktene skal ivareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste Ha publikumsekspedisjon Drive kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Som følge av mulig lovendring innenfor sivil rettspleie er ikke dette fagområdet vurdert spesifikt innenfor forslag til ny struktur. Sivil rettspleie er likevel ivaretatt i forslagene som fremlegges. Forvaltningsoppgaver er vektlagt i den grad dette utøves på tjenestestedsnivå. Agder politidistrikt har samlet saksbehandlingen for de fleste forvaltningsområder i fellesenhet, Dokumentreferanse: Dato:

7 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt mens det på tjenestesteder skal være mulig å levere søknader og få veiledning innenfor forvaltningsmessige spørsmål. Fremtidens lensmanns- og politistasjonsdistrikt skal ivareta følgende hovedkrav: 2 Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å utføre tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken Tjenestestedene skal lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Det er et politisk ønske at politifolk bor i mange lokalsamfunn 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Agder politidistrikt er i dag organisert med fire geografiske driftsenheter, 25 politistasjons- og lensmannsdistrikt som inneholder totalt 27 tjenestesteder. Distriktet har tre funksjonelle driftsenheter med overordnet ansvar; felles operativ enhet, felles kriminalenhet og felles forvaltningsenhet. I tillegg er Namsfogden i Kristiansand og PST egne driftsenheter. Kristiansand har, som eneste politistasjonsdistrikt, to bydelsstasjoner i tillegg til politistasjonen i sentrum. Agder politidistrikt har erfaring med lensmannsdistrikt som betjener mer enn en kommune, da fire av lensmannsdistriktene gjør det i dag. (Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt, Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt, Marnardal og Audnedal lensmannsdistrikt samt Valle og Bykle lensmannsdistrikt.) Politidistriktet har i overkant av 630 årsverk fordelt på administrativ enhet, fellesenhetene, namsfogden i Kristiansand og de fire geografiske driftsenhetene (Vest, Midt, Øst og Setesdal). Distriktet er organisert med egne vakt- og beredskapsordninger i sine respektive driftsenheter, men det er kun Setesdal som har beredskapsvaktordning. Nærmere detaljer om dagens organisering av politidistriktets geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder finnes i vedlagte rapport. (vedlegg 5) 3.2 Faktaopplysninger Agder politidistrikt har en lang kystlinje og store innlandsområder. Distriktet grenser i vest til Rogaland, i øst og indre Agder med Setesdal til Telemark. Distriktet betjener 29 kommuner i Aust- og Vest Agder (Sirdal kommune ligger i Vest politidistrikt), og politidistriktet betjener snart innbyggere. Om sommeren mangedobles antall "innbyggere" og båttjenesten i Risør, Arendal, Kristiansand og Mandal får stort fokus både hos innbyggere og i media. Om vinteren er det store 2 Oppdragsbrev fra POD om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av SSB befolkning innbyggere i Agderfylkene uten Sirdal. Dokumentreferanse: Dato:

8 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt utfartssteder i innlandet, eksempelvis Hovden hvor innbyggertallet stiger fra rundt 1000 til i helger og ferier. Politidistriktet innfrir i dag kravene til responstid innenfor de tre kategoriene, "under 2000 innbyggere", "mellom 2000 og innbyggere" og "over innbyggere. Politidistriktet har i dag en økonomisk og ressursmessig utfordring. I 2012 reduserte politidistriktet bemanningen med 36 årsverk for å komme i budsjettbalanse. Det er fortsatt store utfordringer med å få drift og budsjett til å balansere. Alle dagens 27 tjenestesteder, med unntak av to, har definerte åpningstider. Arendal og Kristiansand er døgnbemannet, mens Lyngdal, Mandal og Valle har åpent utover ordinær kontortid en dag i uken. I Kristiansand har bydelsstasjonene Randesund og Vågsbygd åpent mandag til fredag kl Kriminalitetsbildet i Agder er komplekst og høyest i landet etter Oslo per 1000 innbyggere. De seks største tjenestestedene, Kristiansand, Arendal, Grimstad, Søgne og Songdalen, Vennesla og Iveland og Mandal, stod samlet for 77,3 % av alle saker i Agder politidistrikt i Antall anmeldte saker har ligget relativt jevnt i Agder de siste fem årene, med en topp i 2013 på saker, og en bunn i 2012 på (vedlegg 6) 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering i Agder politidistrikt har gjennomgått en utvikling etter forrige politireform 4. Politimester gjennomførte i perioden 2008 til 2012 et internt prosjekt som analyserte hva som var bra og hva som kunne bli bedre. Det ble pekt på en rekke tiltak. En struktur med 25 lensmanns- og politistasjonsdistrikt av svært ulik størrelse ble fremhevet som en begrensning i forhold til effektiv ressursutnyttelse og likhet i tjenesteleveranse til innbyggerne. Politidistriktet har flere lensmannskontor med kun én ansatt, mens Kristiansand som den største har over 100 ansatte. Distriktet har ulik struktur innenfor ulike lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Dette skyldes blant annet ulikheter i størrelser på distriktene Risiko- og sårbarhetsvurdering I arbeidet med å utarbeide forslag til ny struktur har arbeidsgruppen gjennomført en risiko- og sårbarhetsvurdering av noen hovedområder innenfor tjenestetilbudet som leveres. Hovedfunn i denne vurderingen er beskrevet nedenfor og i vedlegg, og er et viktig grunnlag for endringene som foreslås. (vedlegg 7) Beredskap/operativ tjeneste Tilbakemeldingene fra kommunene og egne ansatte er at beredskapen er god langs kysten og i Setesdal. I flere steder av indre Agder har det de siste årene vært en reduksjon i tilstedeværelse av synlig politi, og derav redusert beredskap. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at det leveres tilstrekkelig på kravet til responstid, men at det ikke leveres like god beredskap i de indre delene av distriktet sammenlignet med leveransene langs kysten og de største tettstedene/byene. De største byene har 4 Politireform 2000 Dokumentreferanse: Dato:

9 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt flest patruljer tilgjengelig og publikum her blir i stor grad ivaretatt, også ved mindre alvorlige hendelser. Innlandskommunene blir ivaretatt på oppdrag som gjelder liv og helse og andre alvorlige hendelser, men har i liten grad forebyggende, operativ tjeneste. Det er en utfordring at politipatruljer enkelte steder, og til enkelte tider, bemannes med mannskaper som har ulike oppmøtested, og som må bruke arbeidstid til å få etablert en fullverdig politipatrulje med to ansatte. Det er behov for justering av struktur for å øke mulighetene til bedre og mer robust beredskap over hele Agder, med særskilt fokus på en del innlandskommuner. Strukturendringen vil kunne frigi politioperativt personell fra skranketjeneste som vil kunne øke antall timeverk i beredskap og operativ tjeneste. Forebygging Forebyggende politiarbeid i Agder politidistrikt, slik det er organisert i dag, varierer fra tjenestested til tjenestested. Risiko- og sårbarhetsvurderingen har synliggjort at politiet ikke leverer en enhetlig og lik tjeneste innenfor dette fagområdet. En del av faget leveres likt og etter politidistriktets handlingsplan, mens andre deler er preget av lokalt initiativ og ressurstilgangen på det enkelte tjenestested. Det oppleves som utfordrende å få det forebyggende politiarbeid i tilstrekkelig grad forankret og ledelsesstyrt i politidistriktet. Dette arbeidet preges i noe grad av ulikheter i størrelser på lensmanns- og politistasjonsdistriktene. Dagens struktur gjør det vanskelig å få til fagmiljøer innenfor forebyggende arbeid og likhet i tjenesteleveransen. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunene er i hovedsak forankret gjennom politiråd og SLT-ordningen 5. Hvor godt dette er forankret og fungerer varierer fra kommune til kommune, men det fremheves at politiråd og strategisk avtale er en suksessfaktor i forhold til samhandling mellom politi og de ulike sektorer i kommunene. Politidistriktet leverer mest kriminalitetsforebyggende arbeid på områdene barn og unge, samt rus og trafikk. I forhold til andre saksområder har politidistriktet betydelige utfordringer i forhold til en proaktiv og forebyggende tilnærming. Med dagens organisering viser risiko- og sårbarhetsvurderingen at samarbeidet med lokalsamfunnet har et forbedringspotensial på flere områder. Det er store forskjeller i politidistriktet når det gjelder oppfølging og deltagelse i kjernegrupper/ungdomskontakter og oppfølgingsteam. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at politiet ikke i tilstrekkelig grad får gjennomført individrettede tiltak med god kvalitet. Oppfølgingen på disse områdene fungerer best på de tjenestesteder der man har dedikerte forebyggere. Se for øvrig eget vedlegg som beskriver dagens oppgaveutførelse innenfor det forebyggende arbeidet i politidistriktet. (vedlegg 8) Etterforskning Politidistriktet er sårbare i forhold til kapasitet innenfor etterforskning i de mindre lensmanns- og politistasjonsdistriktene. Det viser seg ofte vanskelig å sette team i alvorlige straffesaker som kan arbeide over lengre tid. Politifaglig erfarer man at 5 SLT: Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Dokumentreferanse: Dato:

10 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt straffesaker løses med best kvalitet der politiet er i stand til å ressurssette etterforskning kortest mulig tid etter det straffbare forhold er begått. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at små tjenestesteder i dag ikke har ressurser til å etablere tilstrekkelig kompetanse knyttet til etterforskning av komplekse straffesaker. Eksempelvis gjelder dette på saksområdet "vold i nære relasjoner". Innenfor etterforskningsfeltet er det muligheter for forbedringer ved å få en mer lik struktur på etterforskningsarbeidet. Etterforskningsløftet, som er et eget delprosjekt i nærpolitireformen, vil de neste årene bidra til videreutvikling av etterforskningsfaget. Det vil være enklere å etablere nye rutiner og arbeidsmetoder ved større og mer robuste tjenesteenheter enn dagens organisering. Sivil rettspleie Med den sivile rettspleie på grunnplanet menes forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen (sivile) og enkelte andre rettspleiegjøremål som utføres på nivået under tingrettene: - I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann - I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann - I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann Agder politidistrikt har i dag 24 tjenestesteder med namsmannsfunksjon. I tillegg er Namsfogden i Kristiansand en egen driftsenhet. Etter at det ble åpnet for en sentralisering av saksbehandlingen knyttet til gjeldsordning i 2014, har politidistriktet langt på vei samlet dette i de geografiske driftsenhetene. Også innenfor tvangsfullbyrdelse er det gode samarbeidsordninger hvor saksbehandlere jobber for flere namsmenn. Flere steder har kommunene valgt felles interkommunale forliksråd. Når det gjelder åpningstider hos den enkelte namsmyndighet, henvises det til vedleggsrapporten for tjenestestedene. (vedlegg 5) Forvaltning og service Politidistriktet har langt på vei sentralisert forvaltningssakene til felles forvaltningsenhet som er stedsplassert på politihuset i Kristiansand. Våpensøknader og søknader om kjøreseddel kan leveres på det stedlige lensmanns/politistasjonskontor, og det blir behandlet i fellesenheten. Utlendingssaker er organisert i felles forvaltningsenhet, og det er to oppmøtesteder for publikum, i Kristiansand og Arendal. Pass utstedes i dag på sju steder i Agder politidistrikt; i Tvedestrand, Arendal, Kristiansand, Valle, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord. Det er kun Arendal og Kristiansand som i dag tilbyr muligheten til å forhåndsbestille time for å få pass. Samhandling Risiko- og sårbarhetsvurderingen har ikke fokusert på samhandling spesifikt, men dette inngår som en del av helheten i arbeidet med nevnte vurdering. Tilbakemeldingene fra besøk i kommunestyrer og formannskap er i all hovedsak at kommunene opplever at samhandlingen fungerer bra innenfor de områder man har vært enige om å ha fokus på. Som nevnt under forebyggende arbeid er deler av dette arbeidet preget av lokale initiativ med lite forankring i strategi eller ledelse. Opplevelsen i kommunene er i noen tilfeller preget av kunnskap om det politiet leverer, og ikke preget av kunnskap om at det leveres på andre områder i andre kommuner. Et konkret eksempel er politiets deltakelse Dokumentreferanse: Dato:

11 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt i foreldremøter og i klasserom på skolene. Enkelte skoler og kommuner har slikt tilbud, mens andre ikke har slike besøk etter fastlagt plan. Samhandling foregår også i forhold til beredskap og operativ tjeneste. Dette faget ivaretas delvis på distriktsnivå og delvis på lokalt nivå. Samhandlingen beskrives stort sett som bra, men dette er et område hvor mer enhetlig struktur vil kunne gi enda bedre samhandling. Det er viktig at strukturen som nå foreslås gir grunnlag for faglig og profesjonell samhandling, uavhengig av personlig kompetanse og engasjement i det enkelte lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Samhandlingen generelt mellom politiet og andre aktører kan bli bedre gjennom å få mer likhet i struktur og organisering i politiet. 4 Vurdering av alternativer Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag og anbefaling til politimester har vurdert en rekke forslag til ny struktur. Enkelte av disse forslagene går langt i å sentralisere store deler av de ansatte på færrest mulig steder. Grunnet befolkningstettheten langs kysten i Agder, og forholdvis korte avstander, vil det være mulig å levere på kvalitetskravet om at 90 % av befolkningen skal kunne kjøre til et tjenestested innen 45 minutter, ved å ha tre eller fire tjenestesteder i Agder politidistrikt. Arbeidsgruppen har også vurdert modeller der det bare er de minste tjenestestedene med svært få ansatte som samlokaliseres med andre. Disse modellene er ikke anbefalt da de gir færre muligheter til å bygge mer robuste enheter som sikrer kvalitet og likhet i tjenesteleveransen i politidistriktet. Tilbakemeldingen fra kommunene i indre Agder om at de har opplevd en mindre tilstedeværelse de siste årene, er tatt på alvor. Forslagene som anbefales i dette høringsdokumentet tilfredsstiller etter politimesters vurdering alle vurderingskriterier og mål i nærpolitireformen. Det er en liten forskjell i de to alternativene som foreslås til tjenestestedsstruktur. Denne forskjellen innebærer i alternativ 1 at det er 12 tjenestesteder og to oppmøtesteder. Oppmøtesteder skal levere polititjeneste innenfor alle fagområder, men ikke ivareta publikumsekspedisjon med faste åpningstider. I alternativ 2 er oppmøtestedene oppjustert til tjenestesteder som innebærer noe faste åpningstider for publikumsekspedisjon. Alternativ 2 har 14 tjenestesteder. Begge alternativene nedenfor innebærer at politidistriktet kan levere en helhetlig og god tjeneste innenfor beredskap, forebygging og etterforskning i hele politidistriktet. Den operative, synlige polititjenesten skal være spredt i politidistriktet med utgangspunkt fra tjenestesteder og oppmøtesteder (alternativ 1). Operasjonssentralen vil sikre at oppdrag løses etter prioritering og behov i hele politidistriktet uavhengig av hvor det er tjenestesteder. I forhold til beredskap og operativ tjeneste er det viktig at de som skal delta i patruljetjenesten møter parvis på sine tjenestesteder, slik at det ikke må brukes tid på å få etablert komplette patruljer med to ansatte. Alternativene som sendes ut på høring innebærer at 10 av 11 lensmanns- og politistasjonsdistrikter i fremtiden vil ha minimum ca innbyggere. Setesdal er grunnet geografi og bruk av beredskapsvakt (hjemmevakt for operative mannskaper) ikke innenfor dette antallet. Dette betyr at lensmanns- og politistasjonsdistriktene får en Dokumentreferanse: Dato:

12 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt bemanning som vil levere på nærpolitireformens mål. Strukturen vil sikre muligheten for mer likhet i oppgaveutførelse og organisering. Folketall 6 Antall politistillinger 7 Risiko- og sårbarhetsvurderingene, samt arbeidet med å se på hvordan politidistriktet i dag leverer på det forebyggende arbeidet, har vist at det er en del ulikheter i 6 Statistisk sentralbyrå, tall per Antall budsjetterte politistillinger i Dokumentreferanse: Dato:

13 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt tjenesteleveransen. Mer likhet i organiseringen vil sikre mer likhet og bedre kvalitet i leveransen av forebyggende politiarbeid. For å oppnå målsetningen om noe spredt bosetning av ansatte i hele politidistriktet er dette tatt inn som et av flere vurderingskriterier i forhold til antall og plassering av tjenestesteder/oppmøtesteder. Dette er et viktig argument for å foreslå nyetablering av oppmøtesteder i indre deler av Agder, hvor vi i dag har lensmannsdistrikt med svært lav bemanning. Modellen med felles oppmøtested/tjenestested i indre Agder, er foreslått av kommunene i indre Vest Agder (Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad), i prosessen med involvering av kommunene. Kristiansand politistasjonsdistrikt som betjener Kristiansand kommune har i dag to bydelsstasjoner, i Vågsbygd og Randesund. Politimester vil igangsette et eget arbeid i regi av PNP prosjektet, for å se på hvordan polititjenesten i fremtiden skal leveres i Kristiansand. Kommunen vil bli involvert i dette arbeidet, og behovet for å ha faste møtesteder mellom politi og andre etater i bydeler av Kristiansand vil da bli vurdert. Bydelsstasjonene vil fortsette i sin nåværende form mens dette arbeidet pågår. 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer Det har kommet forslag på flere alternativer gjennom involvering fra ansatte og kommuner. Alternativene som presenteres videre anses å være de som best ivaretar behov, mål og kvalitetskrav i nærpolitireformen. Muligheten til å bygge ny struktur basert på mer likhet i størrelse og robusthet, er et viktig argument for å ikke ha med alternativer med flere tjenesteenheter eller tjenestesteder enn det som fremkommer av forslaget. Risiko- og sårbarhetsvurderingen som er lagt til grunn underbygger viktigheten av å ha en viss størrelse på lensmanns- og politistasjonsdistriktene. Alternativer med mer sentralisering og enda større enheter vil kunne gi mer robusthet enn forslaget som fremmes. Det vil imidlertid ikke gi like gode muligheter til å levere på nærpolitireformens overordnede mål om nærhet. Forslaget balanserer kravet om nærhet, med muligheten til å få gode og mer robuste tjenesteenheter. 4.2 Analyse av de mest aktuelle alternativene Begge alternativene som beskrives nedenfor baseres på vurderingskriteriene, slik at Agder politidistrikt i fremtiden skal levere en helthetlig polititjeneste og innfri de mål og kriterier som er lagt til grunn og beskrevet i punkt 2.2. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser at de uønskede hendelsene som er vurdert i forhold til forebygging, beredskap og etterforskning får en lavere risiko ved ny struktur. (vedlegg 7) Det er vurdert å være liten forskjell i økonomisk gevinst mellom de to alternativene. Det vil være behov for leie av lokaler som tilfredsstiller de krav som stilles til et lensmannskontor. Den økonomiske gevinsten ligger i en betydelig reduksjon i antall tjenestesteder i hele politidistriktet. Dersom oppmøtestedene blir tjenestesteder vil det binde ressurser til publikumsekspedisjon og kontortjeneste i stedet for operativ patruljetjeneste. Det vil ikke være mulig å fastsette nøyaktig forventet økonomisk gevinst, da det ikke er avklart hvor politikontakter skal ha tilhold når de besøker kommuner som ikke har eget Dokumentreferanse: Dato:

14 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt tjenestested. Det er videre ikke avklart hvorvidt dagens leiekontrakter skal forlenges i de bygninger vi har tjenestesteder, eller om nybygg vil gi annet kostnadsgrunnlag. Ved gjennomgang av dagens eiendomsportefølje ligger det en forventing om å kunne spare mellom 3 og 3,5 millioner kroner for politidistriktet i årlig eiendomskostnader (leie og driftskostnader) som følge av forslaget til ny struktur. Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet, da det vil måtte inngås nye leieavtaler flere steder i politidistriktet. Politidistriktet leier i dag betydelig areal over det som nå er normen for hver ansatt i moderne politibygg. Dette innebærer at det er et potensiale i den totale eiendomskostnaden som går utover innsparinger som følge av oppsagte leiekontrakter. I forhold til politiårsverk er det viktig å presisere at Agder politidistrikt i flere år har involvert mange lensmenn i operativ tjeneste. Dette innebærer at det er mindre gevinster å hente i form av frigitte politiårsverk ved samlokalisering av lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Det meste av politiårsverk som frigjøres vil være fra bundet innetjeneste for å ivareta åpningstider, til muligheter for operativ tjeneste. I dag har flere tjenestesteder åpent selv om det bare er én politiansatt på jobb. I et HMS-perspektiv er det ikke anbefalt å ha politi på jobb alene for å holde lensmannskontor eller politistasjoner åpne. Dette innebærer at hvert vaktsett med åpent tjenestested, vil måtte beregnes som ett vaktsett med komplett patrulje (2 politi). Det må presiseres at polititjenestemenn og kvinner som i dag ivaretar publikumsekspedisjon samtidig ivaretar etterforskning, forebyggende politiarbeid eller annet kontorarbeid som er nødvendig i forhold til saksporteføljen på et tjenestested. Det forventes at nye arbeidsmetoder, mer helhetlig tjenesteplanlegging og etterforskningsløftet 8 vil gi de største ressursene på sikt i forhold til muligheten for økt kapasitet innenfor operativ tjeneste og beredskap. 8 Etterforskningsløftet er et nasjonalt prosjekt for å bedre effektivitet og kvalitet innen etterforskning Dokumentreferanse: Dato:

15 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Alternativ 1 11 Tjenesteenheter, 12 tjenestesteder og 2 oppmøtesteder Forslag til stedplassering er merket slik: Kristiansand Lensmannskontor Politistasjon (Tjenestested) Lensmannsdistrikt Politistasjonsdistrikt (Tjenesteenhet) Flekkefjord og Kvinesdal lensmannsdistrikt Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad politistasjonsdistrikt Kristiansand politistasjonsdistrikt Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt Setesdal lensmannsdistrikt Valle og Bykle lensmannskontor Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor Farsund og Lyngdal lensmannskontor Mandal og Lindesnes politistasjon Kristiansand politistasjon Søgne og Songdalen lensmannskontor Vennesla og Iveland lensmannskontor Lillesand og Birkenes lensmannskontor Oppmøtested (Ett felles oppmøtested for politikontakter og politiressurser i disse kommunene) Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad oppmøtested Byremo Bydelsstasjonene i Kristiansand skal vurderes i egen prosess Grimstad politistasjonsdistrikt Arendal og Froland politistasjonsdistrikt Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli lensmannsdistrikt Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor Grimstad politistasjon Arendal og Froland politistasjon Gjerstad, Risør og Tvedestrand lensmannskontor Åmli og Vegårshei oppmøtested. Dokumentreferanse: Dato:

16 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Alternativ 2 11 Tjenesteenheter og 14 tjenestesteder Forslag til stedplassering er merket slik: Kristiansand Lensmannskontor Politistasjon (Tjenestested) Lensmannsdistrikt Politistasjonsdistrikt (Tjenesteenhet) Flekkefjord og Kvinesdal lensmannsdistrikt Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad politistasjonsdistrikt Kristiansand politistasjonsdistrikt Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt Lillesand og Birkenes lensmannsdistrikt Setesdal lensmannsdistrikt Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor Farsund og Lyngdal lensmannskontor Mandal og Lindesnes politistasjon Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad lensmannskontor Byremo Kristiansand politistasjon Søgne og Songdalen lensmannskontor Vennesla og Iveland lensmannskontor Lillesand og Birkenes lensmannskontor Valle og Bykle lensmannskontor Grimstad politistasjonsdistrikt Arendal og Froland politistasjonsdistrikt Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli lensmannsdistrikt Bygland, Evje og Hornnes lensmannskontor Grimstad politistasjon Arendal og Froland politistasjon Gjerstad, Risør og Tvedestrand lensmannskontor Åmli og Vegårshei lensmannskontor Dokumentreferanse: Dato:

17 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Alternativene presentert i kart Kartgrunnlag: Kartverket Dokumentreferanse: Dato:

18 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt 4.3 Stedsplassering av tjenestesteder Valg av sted for plassering av tjenestesteder og oppmøtesteder i alternativene er vurdert med bakgrunn i ulike kriterier. Det er ikke foretatt vurdering av steder hvor lensmannsog eller politistasjonsdistriktet forblir uendret i forhold til dagens struktur. Forslag til stedsplassering innebærer ikke plassering i bygning eller spesifikt sted, men knyttes i denne omgang til stedsplassering i kommune. Risør, Tvedestrand og Gjerstad lensmannsdistrikt Risør kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges. Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget, som i hovedsak har vært en vurdering mellom Tvedestrand og Risør: Risør dekker utkanten i distriktet mens Tvedestrand har en nærhet til Arendal som vil bli enda nærmere når ny E 18 er på plass. En større andel av innbyggerne i lensmannsdistriktet kan med dette valget oppsøke politiet på kortere tid enn om Tvedestrand blir valgt. Dette som følge av at innbyggere i Tvedestrand kan oppsøke politiet i Arendal. Ifølge SSB forventes en sterkere vekst av innbyggere i Risør enn Tvedestrand frem mot I de tilfeller polititjenesten skal leveres med utgangspunkt fra tjenestested, vil Tvedestrand kunne dekkes både av Arendal og eget lensmannsdistrikt. Dette medfører en noe bedre beredskap begge steder ved valg av Risør som tjenestested for lensmannsdistriktet. Gjerstad er ikke foreslått som følge av mindre befolkningsgrunnlag enn de to øvrige kommunene. Åmli og Vegårshei oppmøtested eller tjenestested Stedsplasseres i Åmli. Åmli har størst befolkning av kommunene som skal dekkes av polititjeneste fra dette stedet. Åmli ligger lengst fra polititjenesten langs kysten og vil således være mer sårbar i forhold til beredskap enn Vegårshei. Det planlegges for at de ansatte som plasseres i Åmli også vil ha et særskilt ansvar for deler av polititjenesten i indre deler av Froland og Birkenes. Ordførerne i Åmli, Gjerstad, Risør og Vegårshei har støttet forslaget om eget oppmøtested for innlandskommunene, og de anbefaler plassering i Åmli. Arendal og Froland politistasjon Nytt og moderne politihus på Stoa med kort avstand til nedre del av Froland videreføres som tjenestested for Arendal og Froland. Indre del av Froland vil kunne få deler av polititjenesten fra oppmøtested/tjenestested i Åmli. Grimstad politistasjon Viderefører dagens stedsplassering i Grimstad. Lillesand og Birkenes lensmannskontor Stedsplasseres i Lillesand. Befolkningsgrunnlaget er størst i Lillesand kommune. Avstanden til Birkeland hvor størstedelen av innbyggerne i Birkenes bor, er svært kort. Dokumentreferanse: Dato:

19 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Stedsplassering i Lillesand vil gi flest innbyggere i lensmannsdistriktet kort vei til tjenestestedet. Vennesla og Iveland lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Vennesla. Kristiansand politistasjon Videreføres med Sentrum politistasjon. Bydelsstasjonene vurderes i eget arbeid på et senere tidspunkt. Søgne og Songdalen lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Songdalen. Valle og Bykle lensmannskontor Viderefører dagens stedsplassering i Valle. Evje og Hornnes og Bygland lensmannskontor Stedsplasseres i Evje og Hornnes. Befolkningsgrunnlaget er størst i Evje og Hornnes kommune. Stedsplassering i Evje og Hornnes vil gi flest innbyggere i nedre del av lensmannsdistriktet kort vei til tjenestestedet. Mandal og Lindesnes politistasjon Stedsplasseres i Mandal. Befolkningsgrunnlaget er størst i Mandal. Stedsplassering i Mandal vil gi flest innbyggere i politistasjonsdistriktet kort vei til tjenestestedet. Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad - oppmøtested eller tjenestested Stedsplasseres i Byremo. Kommunene har sammen foreslått dette stedet og opprettelsen av felles oppmøtested eller tjenestested for berørte kommuner. Byremo har bebyggelse og videregående skole. Byremo ligger sentralt i indre deler av Vest Agder som skal dekkes. Indre deler av Kvinesdal vil også kunne dekkes av polititjenester fra nevnte sted. Farsund og Lyngdal lensmannsdistrikt Farsund kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen, og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges. Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget: Farsund dekker en utkant av lensmannsdistriktet mens Lyngdal også vil kunne få polititjenester fra Mandal og andre deler av politidistriktet på kortere tid enn Farsund vil kunne få. Kommunene har tilnærmet likt befolkningsgrunnlag. Farsund har et omland/vanse-borhaug med en spredt befolkning (ca 5000 innbyggere) som får lenger avstand til politiet om man etablerer tjenestested i Lyngdal. Farsund har et mer etablert uteliv enn Lyngdal. Farsund er Listerregionens største by. Lister Tingrett er etablert i Farsund, uten at det er vektlagt betydning i forhold til stedsvalg. Farsund har høyt antall havneanløp. Dokumentreferanse: Dato:

20 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Ifølge SSB forventes en sterkere vekst av innbyggere i Lyngdal enn Farsund frem mot I dag har Farsund ca flere innbyggere, mens i 2040 forventes Lyngdal å ha ca. 800 flere innbyggere enn Farsund. Lyngdal ligger sentralt plassert i Listerregionene med nærhet til E 39. Farsund har døgnbemannet kommunal legevakt, mens Lyngdal har legevakt på kvelder, netter og i helger i Flekkefjord. Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor Flekkefjord kommune anbefales som valg av sted for plassering av felles tjenestested for dette lensmannsdistriktet. Det er noen faktorer som taler for denne plasseringen, og andre faktorer som tilsier at annet sted kan velges. Følgende faktorer er vurdert som grunnlag for dette valget: Flekkefjord har et høyere befolkningsgrunnlag enn Kvinesdal. Dette innebærer at en større andel av innbyggere i lensmannsdistriktet kan oppsøke politiet på kortest mulig tid. Kvinesdal har et stort areal med en del innbyggere i innlandet med lang avstand til Flekkefjord. Oppmøtestedet/tjenestestedet på Byremo vil også kunne betjene denne delen av befolkningen i Kvinesdal. Flekkefjord har et mer etablert uteliv enn Kvinesdal. Flekkefjord har døgnbemannet kommunal legevakt og sykehus for regionen. Flekkefjord har et betydelig høyere antall straffesaker. Endelig anbefaling fra politimester om stedsvalg vil bli foretatt i forbindelse med innsending av forslag til ny struktur etter høringsfristens utløp. 4.4 Drøfting av alternative tjenesteenhets- og tjenestestedsstrukturer Begge alternativene innebærer at politidistriktet blir bedre i stand til å levere en mer lik og helhetlig polititjeneste i Agder politidistrikt. Begge alternativene vil gi minst like god, og på de fleste steder en bedre beredskap, bedre evne til å forebygge, kortere responstid og bedre responskvalitet. Risiko- og sårbarhetsvurderingen viser samme lave nivå der risikoen for uønskede hendelser har vært vurdert som lav, og lavere risiko på alle områder der dette ved dagens struktur er vurdert som middels, moderat eller høy risiko. (vedlegg 7) Ved å få frigjort ressurser fra publikumsekspedering og kontorarbeid, og omsatt dette til operativ patruljetjeneste, vil politiet bli mer synlig og tilgjengelig. Som følge av større lensmanns- og politistasjonsdistrikt en del steder, vil sårbarheten bli redusert i de kommunene der dette er vurdert å ikke være godt nok i dag. De steder som opprettholdes vil minst opprettholde dagens nivå, mens målet er at også disse stedene skal få mer synlig og tilgjengelig politi når reformen settes i verk og gevinstene kan hentes ut. Tjenesteenhetene vil få kapasitet til å forebygge og etterforske på et nivå som blir bedre i hele politidistriktet. Også her vil effekten i første omgang bli mest synlig i de områdene der samlokaliseringen gjennomføres, men på sikt vil hele politidistriktet få økt kapasitet og kompetanse innenfor disse fagområdene. I vedlegg som beskriver dagens ulike områder innenfor forebyggende arbeid, kan man se eksempler på områder der politiet kan bli bedre og levere mer likhet i tjenestetilbudet. Mulighetene som åpnes med strukturendringen i forhold til mer robuste og kompetente enheter, vil sikre innbyggernes trygghet på mist samme nivå som i dag. Når Dokumentreferanse: Dato:

21 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt kontortjeneste blir omgjort til mer patruljetjeneste og synlig tilstedeværelse, bør tryggheten kunne påvirkes i positiv retning. Målet med et kompetent og effektivt nærpoliti vil bli ivaretatt med forslaget til ny struktur i Agder. Kompetanse og kapasitet er gjennomgående argumenter for strukturen som foreslås. Innenfor de rammer og ressurser som tildeles politidistriktet vil strukturen gi bedre rom for å bygge robuste fagmiljøer når kapasitet kan flyttes fra publikumsekspedering til andre fagområder. Utfordringen med dette feltet blir å finne rett balanse mellom operativ tjeneste og økt antall patruljer i forhold til robuste fagmiljøer. Alternativ 1 har to oppmøtesteder for indre deler av Agder der det i dag er svært små lensmannskontor. Alternativet ivaretar vurderingskriteriene, oppgaveleveransen og kvalitetskravene i nærpolitireformen. Det sikrer lensmanns- og politistasjonsdistrikt som blir mer robuste enn det vi har mange steder i dag i forhold til beredskap, forebygging og etterforskning. Det sikrer bedre mulighet for spesialisering på flere steder enn i dag. I alternativ 2 er oppmøtestedene foreslått som tjenestesteder. Dette innebærer at noe mer ressurser vil bli brukt til publikumsekspedisjon. Behovet for antall dager og timer tjenestestedene skal ha åpent, vil være avgjørende for hvor stor ressursbruk dette vil medføre Oppsummering Alternativ 1 er politimester i Agder sitt forslag til ny struktur for Agder politidistrikt. Endelig anbefaling av ny struktur vil bli utarbeidet når høringen er besvart av kommunene og de ansattes fagorganisasjoner. 5 Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. 9 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografiske området. Kommunene og fagorganisasjonene skal høres om forslag til ny struktur for geografiske driftsenheter. Beslutningsprosessen gjennomføres internt i politidistriktet som en forhandlingssak når høringen er avsluttet. Følgende krav til geografiske driftsenheter fremkommer av oppdragsbrevet av : Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelige ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste 9 Oppdragsbrev fra POD om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder av Dokumentreferanse: Dato:

22 Høringsnotat effektivisering av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder i Agder politidistrikt Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurser Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Agder politidistrikt har i dag fire geografiske driftsenheter, som beskrevet i eget dokument, (vedlegg 5) Disse er inndelt samsvarende med dagens vaktsamarbeidsområder. I arbeidet med å utarbeide forslag til struktur for geografiske driftsenheter har det kommet flere innspill på at kravene som settes til leveranser innenfor en geografisk driftsenhet, betinger en størrelse som overgår dagens Setesdal driftseining. Det er videre flere som stiller spørsmål ved om Vest driftsenhet vil bli robust nok til å kunne bygge spesialistmiljø. Det er stor enighet internt i politidistriktet om at vi i fremtiden bør ha minst to geografiske driftsenheter, og maksimalt tre geografiske driftsenheter. Det har vært få innspill fra kommunene i forhold til fremtidig strukturering av geografiske driftsenheter i arbeidet med ny struktur. Det foreligger to alternativer som sendes ut til høring. Politimester har anbefalt å dele politidistriktet i 3 geografiske driftsenheter, men endelig forslag vil først bli utarbeidet når høringsfristen er ute Aktuelle alternativer med drøfting Begge alternativene forventes å kunne levere på de krav som stilles til en geografisk driftsenhet og som er listet i innledningen til dette kapitel. Inndeling i geografiske driftsenheter foreslås i sammenheng med struktur for lensmannsog politistasjonsdistrikt Alternativ 1 To Geografiske driftsenheter 1. Driftsenhet Vest og Midt Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Mandal, Lindesnes, Åseral, Marnardal, Audnedal Hægebostad, Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand, Birkenes, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. 2. Driftsenhet Øst Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad. Dokumentreferanse: Dato: