avdeling for psykisk helse i Åmot kommune
|
|
- Mia Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TELEGRAFEN avdeling for psykisk helse i Åmot kommune
2 Kilder: «Enkle råd når livet er vanskelig» utgitt av Helsedirektoratet og Mental Helse 2010 Åmot kommunes psykiatriplan 2011/2014 illustrasjonsfoto: colourbox.com/fine linjer layout/design: Hva er psykiske plager? Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Psykiske plager er lettere former for angst og depresjon, alkoholmisbruk og enkle fobier. Plagene kan gi høy symptombelastning, men ikke så høy at de karakteriseres som diagnose. Psykiske lidelser er når symptombelastningen er så stor at det kan stilles en diagnose som for eksempel alvorlig depresjon, schizofreni og bipolare lidelser. Personlighetsforstyrrelser er også hyppig, og forekommer i ulike typer og grader.
3 TELEGRAFEN Avdeling for psykisk helse i Åmot kommune består av psykiatriske sykepleiere, treningsterapeut og miljøarbeider. Tjenesten holder til i det gamle Telegrafbygget ved torget i Rena sentrum, med åpningstid mandag til fredag Tjenestens innhold Vi kan gi deg hjelp og støtte til å mestre hverdagen. Vi har veiledning og rådgivningstjeneste til brukere og samarbeidende instanser. Vi har også tilrettelagte gruppetilbud som nettverksbygging, sosial samhørighet, samtalegrupper og fysiske aktiviteter. Vi legger stor vekt på fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode. Livet går opp og ned for de fleste. Hverdagen består av både gode og vonde opplevelser som får deg til å føle deg bra eller mindre bra. Hvis du føler deg nedfor, mislykket, redd, sint eller har andre negative følelser som dominerer hverdagen over tid, er det viktig å huske at det er mulig å snu dette. Be om hjelp før du trenger det. Kontakt Du kan når som helst ta kontakt med oss i åpningstiden. Vi har ingen ekspedisjon, men du kan henvende deg i serviceskranken inne i Åmot rådhus. Det er også mulig å ta kontakt på telefon eller epost (via kommunens nettsider). Hvem kan benytte tjenesten Tjenesten er åpen for alle som har behov for det. Nøl ikke med å ta kontakt med oss, vi har taushetsplikt - og tjenesten er gratis. Med oss kan du ta direkte kontakt, du trenger ikke gå via fastlege. Åmot kommune Torget 1, 2450 Rena Sentralbord tlf: colourbox Et overordnet mål for Regjeringens barne- og ungdomspolitikk er å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og av hvor i landet de bor. En god psykisk helse er et viktig redskap for å kunne være i et harmonisk samspill både med seg selv og sine omgivelser, familie, venner, skolemiljø, arbeidskollegaer og andre. En god psykisk helse er en viktig garanti for å kunne møte livets mange situasjoner og for å kunne bære motgang og kriser som de fleste av oss møter i løpet av livet. En god psykisk helse må bygges fra første leveår. Selv om det i noen grad er mulig å lindre eller behandle skader som har oppstått, så forteller all vår erfaring og kunnskap at en god psykisk helse fra starten i livet er den største gave for et menneske.
4 colourbox Da strikken røk «Jeg bruker ikke begrepet utbrent om meg selv, i stedet kaller jeg meg utladet. I mange år solgte jeg mobiltelefoner og ga kundene gode råd om hvordan man skal pleie batteriene for at de skal vare lenge. I ettertid ser jeg at jeg aldri selv tok meg tid til å lade skikkelig opp. Venner og familie så hvordan det var fatt med meg, men jeg lyttet ikke til dem. Jeg trodde det var så enkelt som at jeg bare elsket jobben min. Jeg har jobbet med salg og markedsføring og vært direktør i næringslivet. Da jeg etter hvert eide og drev flere virksomheter, ble arbeidsdagen opptil 20 timer i døgnet. Jeg holdt hodet og kroppen gående med kaffe og hadde stadig større vanskeligheter med å sette grenser for meg selv. Jeg vet fortsatt ikke om det var hell eller uhell; den jula gikk jeg overende på isen og endte med alvorlig brudd i ryggen og flere uker på sykehus. Etter oppholdet på sykehuset måtte jeg på et rehabiliteringgsenter. Der var det ei hofteoperert dame som kom bort til meg med en kaffekopp. Det korte møtet med dette varme omsorgsmennesket startet gråten og en fire års sykemelding. Det var som om en strikk inni meg røk. De første årene etter knekken var vanskelige. Bare den daglige turen til postkassa var en veldig stor utfordring for meg i begynnelsen. For å få hjelp mot angsten og med reaksjonene etter knekken, gikk jeg til samtaler i en lengre periode. Dette var til god hjelp, men støtte fra familie og venner betyr også mye for å komme ut av psykiske problemer. Selv hadde jeg ikke engang energi til å sende en epost eller svare på telefonen. Likevel gjorde det meg veldig godt bare å se at noen forsøkte å få tak i meg. Etter hvert betydde det også mye å komme ut og treffe andre mennesker. Jeg har mest tro på å oppsøke naturen. Der får jeg bruke kroppen min. Der kan jeg også hilse på folk jeg passerer, enten de er kjente eller ukjente. Det betyr mye å bli sett.» Petter
5 På Telegrafen, avdeling for psykisk helse i Åmot kommune, finner du samtaletjenesten. I tillegg tilbys det gjennom Telegrafen og FYSAK organisert fysisk trening som er tilpasset brukerne av tilbudet. Telegrafen er også en møteplass for hyggelige aktiviteter innen håndverk, kunst og kultur. Psykiske problemer er vanlige. Omtrent halvparten av oss vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Heldigvis finnes det god hjelp, og for de aller fleste vil problemene løse seg. colourbox Redd for å synes «Jeg fremstår ofte som rolig og trygg, men det er bare utvendig. Innvendig er det annerledes. Angsten kom brått og uventet i voksen alder, som en vond klump i magen, på et utested i Jeg så meg selv utenfra og så at jeg ikke passet inn. Jeg følte med ett at alle så på meg, lo av meg. Så løp jeg på do og kastet opp. Etter det ble ingen ting det samme. Jeg følte en intens avsky for meg selv, og trodde at alle som så i min retning tenkte dårlige tanker om meg. Jeg unngikk vennene mine, holdt meg unna store forsamlinger, så ned og holdt munn for å gjøre meg usynlig. Etter en tid fikk jeg også store problemer med å sove. Jeg var redd for å legge meg, fordi drømmene var så vonde. Etter hvert så jeg veldig sliten og dratt ut. Det var en fryktelig tid. Jeg følte mye skam over at jeg ikke klarte å møte folk, og gjøre helt dagligdagse ting som å gå på butikken. Det at jeg ikke fungerte fikk meg igjen til å føle meg enda mer håpløs og mislykket. Nå er jeg sykemeldt. Jeg jobber med å bli frisk, men det tar tid. Jeg har en som jeg går til for samtaleterapi, og jeg har trening og fjellet og musikken og en fantastisk familie rundt meg. Og jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb. Jeg er veldig glad jeg valgte å være åpen. Nå opplever jeg at andre er mye mer åpne overfor meg også. Det kommer stadig for en dag at også andre har sine ting å slite med. Det er jo nokså normalt.» Hilde
6 Hjelpetelefoner og nettsteder Mental Helse Hjelpetelefonen: (døgnåpen) bekymringstelefonen Voksne for barn: (åpent alle hverdager) kirkens SOS: hjelpelinjen for spillavhengige: rustelefonen (råd- og informasjonstjeneste drevet av rusmiddeletaten og helsedirektoratet) arbeidslivstelefonen: (om arbeidslivets små og store utfordringer, drives av Mental Helse) hvis du er barn eller ungdom og trenger noen å snakke med: barn og unge kan også sende spørsmål til helsepersonell til colourbox På samme måte som det hjelper med mosjon hvis du er i dårlig form, hjelper det å snakke med noen hvis du har det vanskelig. Gjennom samtaletjenesten får du hjelp til selv å finne løsninger på det som er vanskelig eller bekymrer deg. Noen råd når livet er vanskelig Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag selv om du egentlig ikke orker. del problemene i mindre biter hvis de blir for store og vanskelige. Tenk på det du får til, i stedet for det du ikke får gjort. Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn. Husk: Sunne matvaner, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for en god psykisk helse. Er du slapp og nedfor, hjelper det ofte med mosjon og frisk luft. Bruk av alkohol og rusmidler kan forsterke og utløse psykiske vansker.
7 Helse handler ikke bare om kropp, men også om tanker og følelser. Det er like viktig å ta vare på den psykiske helsen som det er å ta vare på kroppen. colourbox Barn og unge Når det gjelder barn og unge er kommunenes overordnede oppgaver å legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer. Det må legges vekt på forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. En må kunne fange opp barn og unge i risiko, eller de som har psykiske vansker eller lidelser. Kommunen skal sørge for bistand fra, og samarbeide med andre aktuelle aktører når det er behov for det. Voksne Når det gjelder voksne er målet for det psykiske helsearbeidet i kommunene å fremme selvstendighet og tilhørighet, og bidra til at mennesker med psykiske vansker skal kunne mestre eget liv. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en virksom metode som mennesker selv kan ta i bruk for å bedre sin psykiske helse. Mange med psykiske plager er imidlertid ofte i dårlig fysisk form, eller har drevet såpass lite med fysisk aktivitet at de kan ha behov for hjelp til å komme igang. Her spiller Telegrafens tilbud en viktig rolle både når det gjelder å informere, tilrettelegge og fremme fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode. Suksessfaktorer for å integrere fysisk aktivitet i behandling: Fysisk aktivitet vurderes på linje med annen behandling. Fysisk aktivitet står på timeplanen og inngår i brukernes egen plan. Personell med faglig kompetanse er ansvarlig ved organiserte aktiviteter. Som forebyggings- og behandlingsmetode omfatter aktiviteter ved Telegrafen blant annet vanntrening, stavgang, meditasjon og avspenning. Fysisk aktivitet har vist å ha generelt store helsegevinster som bedre psykisk velvære, mer overskudd, redusert angst og uro, bedre søvnkvaliet, reduksjon av muskelspenninger, opplevelse av mestring og bedre selvfølelse i tillegg til opplevelsen av tilhørighet og sosial glede. Tegn på at noe kan være galt: Det første tegnet på at noe kan være galt, er at man forandrer seg i måten man tenker og er på. Dette skjer ofte gradvis, og kan være vanskelig å bli klar over, både for den det gjelder og for de som er rundt. En som vanligvis er stille og beskjeden kan bli utagerende og irritabel, mens en som vanligvis er livlig og energisk kan bli stille og innesluttet. Andre tegn kan være at man: Ikke vil eller orker å være sammen med familie og venner. Sover dårlig og spiser lite over lang tid. Blir svært opptatt av utseendet sitt, eller er altfor opptatt av vekt, mat og trening. Mister interesse for eget utseende og personlig hygiene. Plutselig ikke klarer å gjøre jobben slik man pleier. Har problemer med å konsentrere seg eller følge med i samtaler. Er trist og likegyldig, viser lite initiativ og glede. Har problemer med å sette grenser for seg selv, i forhold til for eksempel rus, seksualitet eller kriminelle handlinger. Har problemer med å gjøre hverdagslige ting som å hente posten, åpne brev, betale regninger, gå i butikken eller liknende.
8 Samtaletjenesten i Åmot kommune omfatter veiledning og rådgivning i forhold til: relasjoner i familie, jobb og nettverk sorg og kjærlighetssorg ensomhet mistrivsel angst og depresjon stress rusproblematikk avhengighet (spill, trening, osv) spiseforstyrrelser tvangstanker Vi har tilbud for barn, ungdom og voksne, individuelt eller i grupper. Mental Helse Åmot Mental Helse er landets største bruker- og interesseorganisasjon innenfor psykiske helsevern. Organisasjonen har idag medlemmer, fordelt på fylkeslag i alle landets fylker og 250 lokallag i hele landet. Som medlem i Mental Helse vil du bli tilknyttet et av våre lokallag. Vi i Mental Helse Åmot er heldige som har Telegrafen, et åpent sted å være for alle som bor i kommunen. Som medlem kan du selv bestemme hvor mye du ønsker å delta. Noen velger å bare å være støttemedlem, noen ønsker å være med i fellesskapet og noen jobber aktivt med ulike interesseområder. Mental Helse Åmot samarbeider med Telegrafen for å legge forholdene til rette for personer som har psykiske barrierer, og deres pårørende. Mental Helse har fylkeslag i alle fylker, og lokallag i de fleste kommuner. Mental Helse er stor og sterk nok til å ta vare på alle brukere av psykiske helsetjenester, pårørende og andre interesserte i spørsmål som angår psykisk helse. Mental Helse gir ikke noe tilbud om behandling, men er en interesseorganisasjon og et støtteapparat. Vi samarbeider nært med øvrig hjelpeapparat, og med dine pårørende og ditt nettverk, dersom du ønsker det. Vi har taushetsplikt. Brukerorganisasjoner: Mental Helse Norge: www. mentalhelse.no ADHD Norge : Angstringen: selvhjelp Norge: landsforeningen for pårørende innen psykiatri: interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser: Mer informasjon om psykisk helse: (helsedirektoratet) (rådet for psykisk helse) (stiftelsen psykiatrisk opplysning)
Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner
Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon
DetaljerEnkle råd. når livet er vanskelig
Enkle råd når livet er vanskelig 1 Innhold Dette kan du gjøre selv 9 Vær en støttespiller for menneskene rundt deg 20 Tegn på at noe kan være galt 22 Når skal du be om hjelp? 23 Her finnes hjelpen 24 Tilbud
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerBARN OG UNGES PSYKISKE HELSE
ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE Oversikt over: Brukerorganisasjoner Interesseorganisasjoner
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerEnkle råd. når livet er vanskelig
Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerET LØFT FOR PSYKISK HELSE
ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013
SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
DetaljerDemens før pensjonsalder
Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter
DetaljerVelkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune
Velkommen til psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn kommune Psykiatritjenesten i Vefsn Kommune har som oppgave å gi hjelp til mennesker med psykiske lidelser og problemer, mennesker
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
Detaljerfor ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care
for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerAngst BOKMÅL. Anxiety
Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerHjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune
Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta
DetaljerFossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig
Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
Detaljertett.no mental håndbok PSYKISK HELSE 1999-2006
tett.no mental håndbok PSYKISK HELSE 1999-2006 1 Foto: Victor Boullet MEST AV ALT OM VENNSKAP tett.no HANDLER OM VENNSKAP. MEST AV ALT OM VENNSKAP. TETT VENNSKAP. Men tett.no er også en bok om fire vanlige
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
Detaljer«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»
«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.
DetaljerGrønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad
Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?
Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang
DetaljerTIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?
TIPS Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge
DetaljerISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet
Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet ISOLERT Her forteller vi deg hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva du kan gjøre for å få det bedre Skandinavisk isolasjonsnettverk
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerRøykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerMartins pappa har fotlenke
Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerMin egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk
Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerSide skal holdes atskilt fra ID-nummer
: Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerHvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?
Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De
DetaljerSelvhjelp. - et verktøy i eget liv
Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerFra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon
Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerForeldreforedrag Hinna skole, 16. juni
Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerPsykisk helse inn i skolen?
Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
Detaljer