Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år

Transkript

1 Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett, men først om noen år 6. oktober 2014 Oljeinvesteringene har økt i gjennomsnitt med nesten 9% hvert år de siste tre årene, og er en viktig forklaring på hvorfor det har gått så bra i norsk økonomi. I år flater oljeinvesteringene ut, og det er ventet et fall neste år på opp mot 15%. Hvor store ringvirkninger fallet får for norsk økonomi er det ingen som vet. Anslag varierer fra kun en liten negativ effekt, til at det vil få store følger for både sysselsetning og dermed kunne utløse et stort prisfall på boliger. Siden husholdningene har så høy gjeld, vil større usikkerhet rundt jobbsikkerhet føre til at flere utsetter boligkjøp og heller sparer mer. Vi tror effekten av lavere oljepris og fall i oljeinvesteringer kan bli betydelig, men tror ikke vi får noen kraftig fall i boligpriser og stort hopp i ledighet de neste årene. Hvis oljeprisen fortsetter å falle kraftig, vil oljeinvesteringene falle ytterligere, og ringvirkningene bli større. Fallet i oljepris bør ikke få effekt på neste års statsbudsjett. Om regjeringen legger opp til samme prosentandel bruk av oljepenger som i forrige budsjett, så vil de bruke rundt 2,8% av oljefondet, mens de kunne ha brukt 4%. Siden fondet har vokst kraftig i år, blir det allikevel si at de kan bruke 16mrd mer. Det er viktig å holde igjen på pengebruken over statsbudsjettet og tillate at økonomien taper fart, slik at vi får dempet den kraftige lønns- og kostnadsveksten som har vært i norsk økonomi de siste årene. Når vi fortsetter å øke lønninger mens andre kutter, forverres vår konkurranseevne og mulighet til omstilling når oljeaktiviteten faller. Skulle det bli et kraftig tilbakeslag for norsk økonomi om noen år, kan en heller da åpne pengesekken, men det er altfor tidlig å legge det til grunn i neste års budsjett. Regjeringen bør heller lage gode kriseplaner og ha dem liggende øverst i skuffen. Vi tror regjeringen vil vente med større endringer i beskatning til Scheele utvalget har lagt frem sine råd 2. desember i år. På sikt må selskapsbeskatningen kraftig ned, formuesskatten fjernes, og andre former for skatter må økes. I neste års budsjett kommer trolig formuesskatt til å bli redusert noe, innslagspunktet for toppskatt bli økt og minstefradraget økt, pluss noen andre mindre endringer for å kunne si at regjeringen oppfyller sine valgløfter. Fallende oljepris og inflasjonsforventninger, målt ved 5y5y forward Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen elisabeth.holvik@sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 RÅVAREPRISER OG AKSJER FALLER Med gode utsikter for amerikansk økonomi, har sentralbanken avviklet pengetrykkingen og antydet at renten vil bli satt opp en gang i løpet av neste år. Det ble skapt hele nye arbeidsplasser utenom jordbruket i USA i september, sysselsetningen i august ble oppjustert med , og arbeidsledigheten falt til 5,9%. Dermed øker sannsynligheten for at sentralbanken vil heve renten allerede neste sommer. Renten på en 2 års statsobligasjon steg til 0,57%, opp fra 0,38% ved inngangen til året, og S&P 500 aksjeindeksen steg med nesten 1% etter tallene ble lagt frem fredag. I september falt S&P 500 med 1,5%, men så langt i år er indeksen opp 6,3%. Mindre likviditet fra sentralbanken har bidratt til en sterkere USD, noe som har dempet optimismen blant de største bedriftene i USA. Vi venter en videre positiv utvikling i USA fremover, med økt investeringsvilje og sysselsetning fra bedrifter, og økt optimisme fra husholdninger. Lavere oljepris vil redusere bensinprisene i USA, noe som gir husholdningene økt kjøpekraft. Råvareprisene har falt kraftig som følge av lavere etterspørsel, økt tilbud og en sterk USD. Oljeprisen falt fredag under 93 pr fat, og så langt i år har oljeprisen falt med 15%. Utsikter til svakere vekst fremover, og særlig skuffende tall fra Kina og Europa, har redusert etterspørselen etter olje og andre råvarer. USA er blitt selvforsynt med energi, og etterspørselen faller normalt på høsten når det ikke brukes like mye bensin som det gjøres om sommeren. Saudi-Arabia, verdens største oljeprodusent, har økt produksjonen av olje til tross for lav pris. Mange hadde ventet at de heller ville kutte i produksjonen for å holde prisen oppe. Saudi-Arabia har en break-even pris på oljeproduksjon på rundt USD 85 pr fat. Dermed kan prisen falle videre uten at Saudi-Arabia har incentiver til å kutte produksjon. En sterk USD gjør at råvarer som prises i USD blir dyrere, noe som bidrar til redusert etterspørsel. I Europa skuffet sentralbanken markedet da de i forbindelse med rentemøte forrige uke kom med en del uttalelser som ble tolket som at de vil bidra med mindre likviditet enn det markedet hadde håpet på. Inflasjonstallene har fortsatt å falle i Europa, stemningsrapporter fra bedriftene er dystre, og en frykter effekten av sanksjoner mot Russland. Markedet hadde håpet på signaler om videre sterke virkemidler for å svekke euroen fra sentralbanken, men ble skuffet over at sentralbanksjef Draghi nærmest slepte føttene etter seg. Aksjemarkedet, målt ved Eurofirst 300 falt neste 5% fra toppen i september, drevet at et markert fall i bankaksjer. Renten på statsobligasjoner i Italia, Spania og Irland steg marginalt etter rentemøte, men ligger fortsatt på rekordlave nivåer. Italiensk 10 års statsrente er 2,37%, spansk 2,13% og irsk på 1,65%. Vi tror fortsatt at sentralbanken vil bli presset til å begynne med mer aggressive tiltak for å få fart på økonomien i Europa, men klare signaler vil trolig ikke komme før neste år, og tidligst i desember. Vi er fortsatt optimistiske på amerikansk økonomis vegne, og venter at det blir flere gode nyheter utover vinteren. Dermed vil trolig markedet preges av volatilitet rundt amerikanske rentemøter og fremleggelse av nøkkeltall som viser utviklingen i særlig arbeidsmarkedet. Vi tror det går mot en første renteheving i USA rundt sommeren neste år. Oljeprisen vil trolig fortsette å falle, noe som vil være positivt for USA, men negativt for Oslo Børs. Oljeprisen har falt 15% så langt i år, mens Oslo Børs har steget vel 6% så langt i år. Vi tror oljeprisen kan fortsette å falle, og har et anslag for neste år på USD 90 pr fat. USA: aksjemarkedet og 10 års rente USA: VIX indeksen Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av oktober 2014

3 FALLENDE OLJEPRIS SVEKKER NORSK ØKONOMI Oljeprisen har falt kraftig de siste månedene, og prisfallet sammen med at oljeselskapene har varslet oppsigelser og et fall i oljeinvesteringene neste år på rundt 15%, har økt risikoen for at norsk økonomi vil oppleve et økonomisk tilbakeslag. Vi tror det er for tidlig for regjeringen å reagere med økt bruk av oljepenger over statsbudsjettet neste år. Vi vil heller anbefale å holde oljepengebruken på om lag samme nivå, og heller tillate at økonomien mister fart. Det vil dempe den kraftige lønns- og prisveksten som norsk økonomi har opplevd de siste årene. Mens vi i Norge har kunnet fortsette å øke lønninger hvert år etter 2008, har mange av våre konkurrentland ikke hatt lønnsvekst. Dermed har Norge svekket sin konkurranseevne, og det gjør oss mer sårbare om oljeaktiviteten skulle falle betydelig fremover. Vi vil heller anbefale regjeringen å lage gode og konkrete investeringsplaner som ligger lett tilgjengelig øverst i skuffen, og som raskt kan settes i verk hvis det viser seg at nedturen i norsk økonomi blir større og mer langvarig enn det ser ut til. Skulle oljeprisen falle under USD 80 pr fat for en lengre periode vil flere investeringsprosjekter legges på is, og ringvirkningene for norsk økonomi vil bli betydelige. Den høye gjeldsgraden vil kunne forsterke en nedtur, siden den naturlige respons på usikkerhet er å øke sparingen og utsette investeringer. Norge: produksjon av olje, anslag Norge: oljepris, anslag fra RBN og snittpris så langt i år Kilde: SpareBank1, Macrobonds, RNB 2014 Oljeproduksjon på vei ned Siden 2004 har produksjonen av olje sunket hvert år. I første halvår i år steg imidlertid produksjonen for første gang på 10 år, sammenliknet med første halvår tidligere år. Samlet produksjon av olje endte på 42,5 millioner Sm3 oljeekvivalenter (o.e), som tilsvarer en økning på 1,6 prosent sammenliknet med 1. halvår I 1. halvår 2014 var det 68 felt som produserte olje, mens det i 2004 kun var 43 felt i produksjon. De tre største feltene i år er Troll, Ekofisk og Snorre, som stod for henholdsvis 9, 8 og 6 prosent av oljeproduksjonen. Gassproduksjonen ble redusert med 2,5 prosent sammenliknet med 1. halvår Gassproduksjonen sto for 49 prosent av den totale norske petroleumsproduksjonen. Det var 63 felt som produserte gass i denne perioden. De tre største var Troll, med 28 prosent av produksjonen, Ormen Lange, med 18 prosent, og Åsgard, med 10 prosent. Siden prisen for gass er betydelig mindre enn olje, har de samlede inntektene til staten fra oljeproduksjon gått ned de siste årene. Reduserte inntekter fra olje men mer oljepenger til statsbudsjettet neste år! Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten har falt fra 396mrd i 2012 til 345mrd i 2013 og til anslått 326mrd i 2014, i følge anslag fra revidert nasjonalbudsjett (RNB) fra mai i år. I RNB er oljeprisen for i år anslått til å være NOK 650 pr fat. Så langt i år er gjennomsnittsprisen NOK 654 pr. fat. Holder oljeprisen seg på dagens nivå ut året vil snittprisen bli NOK 645 pr fat. Så prognosene for oljepris for inneværende år vil bli Side 3 av oktober 2014

4 lite endret i statsbudsjettet som legges frem onsdag 8. okt. Neste år anslås det en oljepris i norske kroner på 626. Det er ikke sikkert det anslaget endres vesentlig heller, om noe vil det bli justert ned mot NOK 600. Prognosene for fremtidig oljeproduksjon spriker mye, men mest trolig vil både oljeproduksjonen og oljeprisen falle videre de neste årene. Oljefondet har imidlertid økt mer enn ventet, og fondet er pr i dag 5 554mrd, mens det i RNB var ventet å stige til ved årsskiftet. Det er trolig at fondet vil stige til minst 5 600mrd, noe som gir regjeringen 157mrd å bruke over statsbudsjettet om de holde seg til å bruke det samme som i år, 2,8%. Det er en økning på minst 16mrd fra i år. Oljens virkning på norsk økonomi Oljesektoren gir viktige bidrag til verdiskaping og sysselsetning i Norge. Den høye veksten de siste 10 årene skyldes i stor grad en rask økning i oljeinvesteringer, og i statens innfasing av oljeformuen over statsbudsjettet. Det er i hovedsak tre kanaler oljeprisen påvirker norsk økonomi: 1. oljeinvesteringer 2. statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet 3. påvirkning gjennom arbeidsmarked og lønnsdannelse Investeringer I en analyse fra SSB 1 viser det til at hele 33% av veksten i fastlandsøkonomien i fjor kan tilskrives økte oljeinvesteringer. Antall felt som bidrar til den samlede oljeproduksjon har steget fra 43 i 2004 til dagens 68. Dermed har antall mennesker som jobber på feltene økt, det må bygges mer og vedlikeholdes mer. I tillegg har antall personer som jobber med byråkratiet knyttet til oljeproduksjonen, økt kraftig. Som følge av økt lønns- og kostnadspress i oljesektoren, i kombinasjon med fallende oljepris, har flere selskaper lagt investeringsplaner på is. De samlede oljeinvesteringene er ventet å øke litt i år, for deretter å falle mellom 10-15% neste år. De store feltene Johan Sverdrup og Johan Castberg vil bidra til å øke investeringene igjen i 2017, hvis de blir påbegynt. Det største feltet, Sverdrup vil helt sikkert starte opp, mens Castberg er mer avhengig av at oljeprisen holder seg godt over USD 80 pr fat. Norge: oljeinvesteringer, i NOK mrd Norge: omsetning (blå) og driftsresultat (rød) i oljebedrifter Kilde: SpareBank1, Macrobonds Analyseselskapet Inventura har analysert regnskapene til 200 av de største oljerelaterte selskaper på norsk sokkel i perioden Til tross for et økende aktivitetsnivå, har ikke driftsmarginene holdt følge, som vist i figuren over til høyre. I følge Atle Sundøy i Inventura i et intervju med offshore.no, er det en klar tendens at innkjøpskostnadene har økt raskere enn inntektene i perioden, og at mangel på kvalifisert personell har drevet kostandene opp. Utsiktene for 2014 er at omsetningen for bransjen vil gå ned, og at driftsmarginene vil falle enda mer, med konkurser for de svakeste. Når oljeprisen faller, må kostandene justeres. Både oljeselskaper og leverandørindustrien er i ferd med å rasjonalisere driften og kutte kostnader. 1 "Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen" av Cappelen, Eika og Prestmo, publisert i økonomisk analyse 3/2014. Side 4 av oktober 2014

5 Mellom allerede blitt sagt opp som følge av sparetiltakene. jo lavere oljeprisen blir, og jo lenger den blir liggende på et lavt nivå, jo mer må selskapene kutte i kostander. Statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet Med rask økning i oljeprisen de siste årene, har oljefondet vokst raskt. Med en handlingsregel som sier at en kan bruke 4% av et fond som vokser raskt, har innfasingen av oljeinntektene gått raskere og vært mye kraftigere enn noen kunne tenkt seg. Faren for økonomisk stabilitet når et land finner store naturrikdommer har vært godt kjent, og det ble i starten av 1970-tallet jobbet mye med analyser for at Norge skulle unngå å gjøre de samme feilene som blant annet Holland gjorde når de oppdaget store gassfunn på 1960-tallet og brukte inntektene til å blåse opp offentlig sektor, noe som svekket konkuranseevnene til eksportbedriftene kraftig. Blant annet tidligere finansminister for Arbeiderpartiet, Per Kleppe, har i leserinnlegg for en tid tilbake forklart at den opprinnelige tanken var å begrense tempoet i utvinningen av oljesektoren i Norge, siden ringvirkningene ved for rask utvinning ville være svært ødeleggende for norsk konkurranseevne, og ikke minst at det ville føre til en rask fraflytting fra bygd til by. Det ble derfor i langtidsplanene fra 1974 satt et tak på den samlede utvinningen av olje og gass på 90 millioner oljeekvivalenter. Det ble relativt raskt overskredet uten store protester. I langtidsbudsjettet fra 2000, altså like før handlingsregelen for innfasing av oljeinntektene ble innført, hadde Finansdepartementet et langsiktig anslag for oljeprisen på USD 22 pr fat i hele perioden frem til I langtidsbudsjettet antok de at oljeprisen ville ligge i et intervall mellom USD 15 til 28 pr fat i hele prognoseperioden frem til Når oljeprisen viste seg å bli dramatisk høyere og i tillegg oljeproduksjonen viste seg å bli langt høyere enn forutsatt ville det være naturlig at en nedjusterte hvor mye en kunne bruke inn i norsk økonomi hvert år. Det ble ikke gjort. Sentralbanksjef Øystein Olsen, som var med å skrive handlingsregelen i sin tidligere jobb i Finansdepartementet, forsøkte å reise debatten på ny i Årstalen i 2011, men invitasjonen til dialog om dette meget viktige temaet ble hardt og kontant avvist av Statsminister Jens Stoltenberg samme kveld. Norge: oljepris og anslag i budsjettet i 2000 Norge: oljepenger over statsbudsjettet og 4% regel Kilde: SpareBank1, Macrobonds Den kraftige oljeprisoppgangen de siste 10 årene i kombinasjon med rekordhøy oljeproduksjon og rekordhøyt nivå på oljeinvesteringer, har hatt en kraftig stimulerende effekt på norsk økonomi og ikke minst på norske lønninger. Nedbygging av tradisjonell industri og urbanisering har skutt fart. Økt sysselsetning i offentlig sektor har bidratt til urbaniseringstrenden. Som Øystein Olsen beskrev i sin første Årstale i 2011, så beregnet Finansdepartementet noen sannsynlige effekter av økt oljebruk når de utformet handlingsregelen i Beregningene viste blant annet at "Økt bruk av penger over offentlige budsjetter fører til at annen virksomhet fortrenges. Beregninger fra Finansdepartementet viste at avskalling av privat næringsliv var en uunngåelig side ved handlingsregelen. Lønnskostnadene i Norge ble anslått å stige med 4-8 prosent mer enn hos handelspartnerne frem til 2010 Side 5 av oktober 2014

6 som følge av økt innfasing av oljeinntekter. Finansdepartementet var nøkterne, men likevel for optimistiske. Lønnskostnadene steg raskere. I løpet av tiåret svekket konkurranseevnen seg faktisk med 20 prosent. Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. I Stortingsmeldingen fra 2001 ble det også påpekt at [ ] Et høyt skattenivå medfører samfunnsøkonomiske kostnader [ ]. Olsen slo videre fast at: "Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen." Arbeidsmarked og lønnsdannelse En konsekvens av høy oljeaktivitet de siste årene er at trenden med sterk lønnsvekst har kunnet vedvare i Norge, mens mange av våre naboland har måttet redusere lønnsveksten etter krisen i Før 2001 og innføringen av handlingsregelen og inflasjonsmålet var ankeret for lønnsveksten norsk konkurranseevnen. I følge Aukrust-modellen, som beskrevet i figuren under til venstre, var rommet for lønnsvekst i Norge hva lønnsveksten var hos våre handelspartnere, justert for relativ produktivitetsvekst. Med lik produktivitetsvekst måtte vi holde lik lønnsvekst. Etter at inflasjonsmålet ble innført i 2001 endret en oppfatning om hva rommet for lønnsvekst skulle være. Med et mål om en inflasjon over tid på 2,5% og en antagelse om en produktivitetsvekst på 2% ble plutselig rommet for lønnsvekst løftet fra 3-4% til 4,5%. Som figuren til høyre under viser så har lønnsveksten i Norge ligget godt over våre handelspartnere i perioden etter at inflasjonsmålet ble innført, og lønnsdannelsen tok ikke inn over seg den svake lønnsveksten hos handelspartnerne etter Norge: opprettholdbar lønnsvekst Norge: lønnsvekst siden 2000 Kilde: Sparebank 1, Macrobonds, Svein Gjedrem, tale i 2003 Vekstbidrag fra oljesektoren blir mindre de neste årene I gjennomsnitt de siste tre årene har oljeinvesteringene økt med nesten 9% årlig. Det har skapt aktivitet og sysselsetning i fastlandsøkonomien. Om oljeprisen fortsetter å falle vil fallet i oljeinvesteringer de neste årene kunne bli betydelig større, som beskrevet over. I tillegg er det lite trolig at boligbyggingen vil ta seg opp til de høye nivå de var på i perioden Dermed minster norsk økonomi to viktige vekstimpulser, og vi blir mer avhengig av at bedrifter i andre næringer enn olje og eiendom investerer, samt at privatkonsumet holder seg oppe. Side 6 av oktober 2014

7 Norge: Vekstbidrag til BNP, gjennomsnittlig årlig vekst , og anslag for 2014 Kilde: SpareBank1, Macrobonds Ringvirkninger beregnet av SSB SSB har i sine modeller lagt inn at oljeproduksjonen gradvis skal bygges ned. Men, i følge en beregning 2 publisert 5. juni i år, viser de at et brått og kraftig fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten vil medføre store utfordringer for økonomien. I beregningen lar SSB oljeprisen midlertidig falle fra 94 til 40 dollar per fat i 2015, for i årene deretter å stabilisere seg på 60 dollar per fat målt i 2015-priser. Oljeprisnedgangen bidrar til at det blir mindre lønnsomt å utvinne de marginale feltene. I tillegg vil leteboringen avta markert og derigjennom bidra til å redusere tilgjengelige reserver og senere også feltutbyggingen. Nedgangen i petroleumsproduksjonen i forhold til referansebanen er meget beskjeden i de første årene ettersom de variable kostnadene for de aller fleste felt i drift vil være klart lavere enn oljeprisen. I følge våre beregninger er produksjonen i 2020 knappe 3 prosent lavere enn i referansebanen og rundt 18 prosent mot slutten av beregningsperioden. Reduksjonen i oljeinntektene blir naturligvis av helt andre dimensjoner som følge av prisfallet. På kort og mellomlang sikt reduseres petroleumsinvesteringene med en tredjedel sammenliknet med nivået i referansebanen. På mellomlang sikt, rundt 2020 er investeringene og produktinnsats i næringen redusert med godt over 30 prosent i forhold til referansebanen, mens sysselsettingen i næringen er redusert med nær 22 prosent. Fallet i etterspørsel fra petroleumsnæringen som følge av en kraftig nedgang i oljeprisen vil gi lavere aktivitetsnivå i norsk økonomi i hele vår beregningsperiode fram til Ettersom impulsene fra næringen er størst rundt 2020, er også virkningene størst ganske tidlig i beregningsperioden. Isolert sett vil effektene av en endring bli mindre jo lenger tid økonomien får til å omstille seg. Allerede det andre året etter fallet i oljepris viser beregningene at sysselsettingen samlet er redusert med nær personer. På kort sikt vil et kraftig fall i oljeprisen føre til en svekkelse av kronekursen, noe som vil dempe virkningen og gjøre omstilling til annen eksport enklere. Svakere kronekurs vil øke den importerte prisveksten, og svekke kjøpekraften til norske husholdninger. Det vil bli dyrere å reise på ferie, og å kjøpe importerte varer. Det vil forsterke omstillingen, og flere vil trolig velge å feriere i Norge, og kjøpe norskproduserte varer. Det materielle velferdsnivået reduseres ganske klart i hele beregningsperioden. En fordel er at en del av de som har innvandret de siste årene trolig vil velge å flytte til andre land for å få jobb, noe som vil dempe oppgangen i arbeidsledighet. 2 "Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen" av Cappelen, Eika og Prestmo, publisert i økonomisk analyse 3/2014. Side 7 av oktober 2014

8 Det SSB ikke tar med i sin modell er den psykologiske effekten et så kraftig oljeprisfall vil få. Med en høy gjeldsgrad i husholdningssektoren vil trolig spareraten øke slik at gjeldsgraden kan reduseres, og med økt arbeidsledighet og utflytting er det en reell fare for et større prisfall på boliger. Det kan igjen ramme bankene, og skape en negativ spiral. Så selv om SSB viser en moderat effekt av et stort oljeprisfall, så kan de negative effektene bli langt større. Hva kan og bør regjeringen gjøre i statsbudsjettet? Utfordringen for regjeringen er at vi står på terskelen til eldrebølgen, samtidig som vi er nødt til å gjøre noe med selskapsskatten etter at mange av våre konkurrentland har kuttet kraftig i selskapsskatten. Dermed vil vi om noen år møte betydelige økte utgifter, samtidig som skatteinngangen fra bedrifter blir mindre. Fra alle perspektivmeldinger og nasjonalbudsjett de siste årene vet vi at vi får en betydelig utfordring i møte med eldrebølgen om noen år. Figuren under til venstre viser andelen eldre i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder, definert som de mellom år. Figuren til høyre viser hvor stort gapet er mellom inntekter til stat og kommune relativt til de kostnadene vi vil stå overfor i Siden statsbudsjettet kun er et ettårig budsjett, har vi få framskrivinger om bærekraften i statsfinansene, og i nasjonalbudsjettet vises kun denne skjematiske figuren over det fremtidige budsjettunderskuddet i Poenget med figuren er å vise at vi ikke har en bærekraftig velferdsstat, og motivere til handling for å unngå at en havner i en økonomisk krise i fremtiden. Det som er verdt å merke seg er at de forutsetningene beregningen er gjort ut fra er lite realistiske. De forutsetter for eksempel en uendret standart på eldreomsorgen fra i dag av og helt frem til Underskuddet er beregnet å øke til 6% av fastlands-bnp i Som figuren viser så vil et fall i oljeprisen på 25% øke inndekningsbehovet til 8%. Greier oljefondet kun å oppnå 3% realavkastning i fremtiden, noe som fondets sjef har anslått som mye mer realistisk, vil inndekkingsbehovet øke med 2 %- poeng. Inntreffer både lavere oljepris og lavere avkastning, vil inndekningsbehovet øke til 10%. Fortsetter den trend vi har hatt til nå med å jobbe stadig mindre, vil inndekningsbehovet øke med hele 5 %-poeng. Inntreffer alle tre forhold, altså lavere oljepris, lavere avkastning og at vi følger samme trend med å jobbe litt mindre år for år, vil inndekningsbehovet øke til 15%. Og med litt standardheving på eldreomsorgen, så stiger inndekningsbehovet tilsvarende. I år ville 6% av fastlands-bnp bety at skattene måtte økes med 150 mrd, og 15% ville bety en økning i skattene på hele 370 mrd. Årets samlede skatteinntekter fra inntekt, formue og kapital er på 535 mrd kroner. Noe må med andre ord gjøres for ikke å skyve regningen over på neste generasjon. Norge: Eldrebølgen kommer Norge: skattene må opp eller velferd ned Kilde: Sparebank 1, Macrobonds, Begrenset handlingsrom Som følge av de dystre utsikter for fremtidig inndekningsbehov, vil det være uansvarlig å ikke allerede nå gripe tak i de høye utgiftene over statsbudsjettet, og allerede nå begynne å vri incentivene i sterkere grad i Side 8 av oktober 2014

9 en mer bærekraftig retning. Det taler for at regjeringen må holde igjen på oljepengebruken, og holde den så nær 2,8% som mulig. Siden lovpålagte rettigheter knyttet til pensjon, trygd, skole med mer binder opp det meste av inntektene, vil det si at de frie midlene regjeringen kan bruke til sine kjernesaker er på rundt 20 milliarder. Trolig vil de gjøre lite på skattesiden, og heller avvente Scheele-utvalgets rapport som skal legges frem 2. desember. Vi vet at det ut fra skattekutt i andre land i selskapsskatt vil komme forslag om lavere selskapsskatt, og trolig også en anbefaling om å avvike formuesskatten. Av lekkasjer VG har fanget opp er regjeringens endringer i skattepolitikken for neste år som følger: Kutte den statlige del av formuesskatten på 0,3% på formue over 1 million, samtidig som innslagspunktet på 1 million økes til 1,2 millioner. Det er anslått at med de endringene vil slippe å betale formuesskatt. Innslagspunktet for toppskatt økes Minstefradraget økes Øke nedre grense for å betale trygdeavgift Fjerne årsavgift på moped, traktor, veteranbiler og campingtilhenger De samlede kostnadene ved skattekuttene beskrevet over utgjør om lag 10 mrd. Da gjenstår rundt 10 mrd til økt satsning på investeringer i vei, jernbane og annen infrastruktur. Skal regjeringen bruke mer, må de enten kutte i offentlige utgifter for å frigjøre midler, eller så må de gjøre noen grep som kan rettferdiggjøre økt bruk av oljepenger. Å kutte ventelønn i staten, innføre pensjonsreformen også i offentlig sektor, og redusere enkelte trygdeytelser som gir negative incentiver til arbeid, er eksempler på det første. Problemet som arbeidsministeren forklarer i dagens lekasje av omlegging av uføretrygden er at det vil være knyttet en del kostnader up-front, i forma av overgangsregler med mer. En måte de kan legitimere økt oljepengebruk for å investere i Norge er å blinke ut noen få konkrete investeringsprosjekt som helt tydelig vil redusere inndekningsbehovet i fremtiden. Stjerneeksemplet på en slik type investering er at vi nå kan levere selvangivelse elektronisk, et annet er den nevnte omleggingen av uføretrygd, og en tredje vil være å utvide pensjonsreformen til å omfatte offentlig sektor. Denne type investering, som kan redusere antall offentlige ansatte i fremtiden, vil kunne legitimere at en tar noen penger fra oljefondet og investerer i Norge. Men, her må en avveie at det ikke hindrer en helt nødvendig nedkjøling av norsk økonomi. I tillegg vil det bli en meget krevende pedagogisk øvelse, og en lissepasning for opposisjonen som da får det endelige beviset for at FrP i regjering er ensbetydende med uansvarlig pengebruk. Skal en greie å synliggjøre at det er investeringer som gir fremtidig besparing, bør en ha flerårige budsjetter, der en kan følge utgifter og inntekter over flere år, og se hvilke økonomiske konsekvenser over tid ulike tiltak har. En form for illustrasjon ved hjelp av flerårige budsjett vil være veldig nyttig for å skape forståelse for nødvendige tilpassinger. Gjeldsgraden høy sårbare for sjokk Både husholdninger og kommuner har økt gjelden kraftig siden slutten av 1990-tallet. Kommunene har økt nettogjelden til over 40% av inntektene, mens husholdningene har økt gjelden til 200% av disponibel inntekt. Den høye gjeldsgraden gjør oss sårbare for en renteoppgang. Blir renteoppgangen høy, vil det svekke kommunenes økonomi, noe som i verste fall kan utløse høyere skatter og avgifter. Side 9 av oktober 2014

10 Norge: gjeld i norske kommuner i % av inntekt Norge: gjeldsgrad husholdninger Kilde: Sparebank 1, RNB 2014, Norges Bank PPR 3/2014 Vi kan jo alltids håpe på et mirakel Regjeringens svar på de langsiktige utfordringene er å øke produktivitetsveksten i norsk økonomi, og øke arbeidstilbud. Dessverre vet vi at produktivitetsveksten innen helse og omsorg er mye lavere enn i industrien. Med nedbygging av oljeindustrien og en kraftig vekst i helse og omsorgssektoren de neste tiårene i møte med eldrebølgen, vil det dessverre derfor være mer rimelig å anta en betydelig lavere produktivitetsvekst enn det vi har hatt til nå. Men, det er jo lov å håpe på at det skal komme teknologiske nyvinninger som vil løfte produktivitetsveksten. Tilsvarende blir det krevende å skulle øke personskatt, eller avgifter, når selskapsbeskatningen må reduseres ut fra et konkurransehensyn. Vi vet at jo høyere skatt på arbeid, jo høyere er risikoen for at en heller velger å jobbe mindre. Høyere personskatt vil dermed forverre inndekningsbehovet. Til slutt står en igjen med de upopulære tiltakene som vil innebære at noe må kuttes. Etter mange år der alt har vokst slik at alle har fått litt mer, vil vi nå gå inn i en periode der regjeringen må prioritere hardt mellom grupper, og innføre upopulære reformer. Økt boligbeskatning vil trolig tvinge seg frem, og betydelig kutt i velferdsgoder og økt bruk av egenbetaling likeså. Populært blir det ikke men nødvendig er det. Hva betyr budsjettet og oljepris for renten? Norges Bank la i siste strategirapport til grunn anslagene fra RNB fra mai. Der anslås bruken av oljepenger til 141 milliarder kroner i Dette tilsvarer 2,8 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å utgjøre 5,8 prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge i 2014, en økning på hele 0,7 prosentenheter fra Siden handlingsregelen ble innført i 2001 har underskuddet målt på denne måten i gjennomsnitt steget med 0,3 prosentenheter årlig. I de kommende årene la Norges Bank til grunn at oljepengebruken vil øke om lag i samme takt som den har gjort siden 2001, målt som andel av fastlands-bnp. Siden oljefondet har vokst mye raskere enn det som lå som anslag i RNB, vil trolig oljefondet ved inngangen til 2015 ha vokst til hele 5 600mrd. 2,8% av den verdien gir en oljepengebruk i 2015 på 157mrd, altså en økning på 16mrd i forhold til Siden aktiviteten i oljesektoren er redusert, og arbeidsledigheten stigende, vil den oljepengebruken trolig ikke bidra til å skape ytterligere press i norsk økonomi. Norges Bank har varslet at renten vil bli holdt lav lenge, og selv med litt mer oljepenger over statsbudsjettet vil ikke det endre Norges Banks rentebane. Skulle nedturen i norsk økonomi bli dypere enn ventet har Norges Bank mulighet til å kutte renten videre, og regjeringen har stort handlingsrom til å øke pengebruken over statsbudsjettet. En omstilling vil skje i norsk økonomi de neste tiårene, men de negative konsekvensene av en slik omstillingen kan dempes om regjeringen allerede nå tar noen grep for å vri norsk økonomi i en mer bærekraftig retning, og holder igjen på pengebruken over statsbudsjettet. Side 10 av oktober 2014

11 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2000 Norge Oslo børs siden årsskiftet Oslo Børs jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Oslo Børs 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte Government Benchmarks, 10 Year, Yield Norge 3 2 USA 2 1 Tyskland Norway Germany, Macrobond United States, Government Benchmarks, Macrobond, 10 Year, Yield 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2000 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 11 av oktober 2014