Marnardal kommune. Økonomiplan , budsjett Rådmannens forslag

Transkript

1 Marnardal kommune Økonomiplan , budsjett 2016 Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse 1 Rådmannens forord Sammendrag-hovedtrekkene i økonomiplanen Nøkkeltall og beskrivelse av dagens situasjon Hovedoversikter Skattesatser og marginavsetning Avgifter og betalingssatser Økonomiplan , netto driftsrammer Investeringer Investeringsbudsjettet Budsjettforslag for rammeområder og tilhørende enheter Rammeområde 1: Service Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Service Drift og eiendom Forvaltning Rammeområde 2: Oppvekst og kultur Bjelland og Laudal oppvekstsenter Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter Rammeområde 3: Helse og omsorg Folkehelse Marnardal omsorgssenter Habiliteringsenheten Nav kommune Økonomiske forutsetninger for Likviditet og forventet regnskapsresultat for Skjema 1A-Driftsbudsjettet Skjema 1B-Til fordeling drift (fra skjema 1 A) Skjema 2A-Investeringsbudsjettet Side 1

3 1 Rådmannens forord Marnardal kommune har i en årrekke levert gode resultater med et budsjett innenfor stramme rammer. Budsjett disiplinen er fremtredende både innenfor rammeområdene og ute på enhetene. Slik er det blitt rom for de investeringene som er nødvendig for å ytterligere forbedre kvalitet og dreining av tjenester. Tidlig innsats innen oppvekst og tilpassede og forebyggende tjenester i helse og omsorg har fått større fokus. Budsjettet i år bygger videre på tradisjonen om god samhandling mellom politikk og administrasjon. Gjennom forrige årsmelding og rapportering til Kommunestyret i vårhalvåret legges føringene til budsjettet, som til slutt drøftes i rådmannens strategisak i juni. Dette er fundamentet i det videre administrative budsjettarbeidet. Marnardal kommunes budsjett blir også påvirket av det som skjer rundt oss. Finans- og energi inntektene (som er vesentlige bidragsytere til budsjettet) er meget ustabile. Oljenæringen på Sørlandet og verden for øvrig er i krise med nedbemanning og mindre investeringer. I tillegg er flyktningstrømmen til Norge på grensen til ut av kontroll. Dette vil påvirke oss og kan føre til en usikkerhet i forbindelse med oppgaver som må løses på kort og lengre sikt. Disse forhold er etter Rådmannens vurdering de største usikkerhetene som kan påvirke vår kommunes økonomi. Det er også betydelig økt behov innen omsorgstjenesten enn tidligere forutsatt i våre prognoser. Årets budsjett er basert på den aktiviteten som har vært gjeldende i I tillegg har budsjettert tatt inn i seg lavere rente og avkastning enn tidligere år. Hvis arbeidsledigheten øker og det blir store behov for tiltak innenfor flyktningeområdet og økt sosialhelp, vil dette påvirke regnskapet på en negativ måte. I årets budsjett har vi synliggjort ressursbruken på flyktning arbeidet. Det brukes vesentlig med ressurs utover det som er organisert i NAV. Dette gjelder både innen oppvekst og helse. Tilslutt ser Rådmannen det nødvendig å igangsette prosesser med målsetning om å levere riktig kvalitet med rett ressursinnsats. Det er lagt inn en generell innsparing i budsjettet i hele perioden, fordelt på alle rammeområdene. Ledergruppen har høsten 2015 deltatt på LEAN studie. LEAN er et verktøy som skal bidra til at våre medarbeidere skal bli delaktig i kontinuerlig forbedringsarbeid. Lykkes vi i disse prosesser vil vi fortsette å levere gode tjenester i årene som kommer. Marnardal Hans S. Stusvik Rådmann Side 2

4 2 Sammendrag-hovedtrekkene i økonomiplanen I dette kapittelet følger et kort sammendrag av de prioriteringer som er vektlagt i rådmannens budsjettforslag. Service o Uttrekk utgifter statliggjøring skatteoppkrever kr i 2016 o Innsparing strøm Enøktiltak kr fra 2017, kr fra 2018 o Utgifter til rullering av kommunedelplaner kr i 2016 o Innsparing vaktmester/lærling kr i 2016 o Generell innsparing kr hele perioden Kultur og oppvekst o Økt stilling ungdomsskolen fra høsten 2016 kr o Bytte av skoleboksamling kr i 2016 o Ny naturfagstime trinn høst 2016 o Økte utgifter til bibliotek o Økte utgifter til musikk og kulturskolen o Ekstra stilling HUK 13 % fra jan 2016 o Videreført kulturmidler med i året hele perioden o Bruk av integreringstilskudd kr i skole o Generell innsparing kr hele perioden Helse og omsorg o Tilbud om dagsenter for demente kr o Økte utgifter Marnardal omsorgssenter pga økt omfang 1,5 mill kr o Økte utgifter til lokalmedisinsk senter (LRMS) o Innsparing samordning Habiliterings-enheten kr o Reduserte utgifter sosialhjelp kr i 2016 o Økte utgifter til flyktningekoordinator, 60 % stilling fra jan 2016 o Bruk av integreringstilskudd kr i helse o Generell innsparing kr hele perioden Reserver og tilleggsbevilgninger o Utviklingsmidler videreført med 1,0 mill o Lønns- og pensjonsreserve avsatt med 4,0 mill o Fiber til alle 5,0 mill i 2016 o Mobildekning 1,2 mill i 2016 Finansområdet o Utbyttegrunnlag Agder Energi 660 mill. kr o 53 mill kr i fastrentelån til 1,81 pst rente o 83 mill kr lån til flytende rente 1,9 pst i 2016, stigende i perioden o Avkastning langsiktig kapital 4 pst Side 3

5 3 Nøkkeltall og beskrivelse av dagens situasjon «Marnardal kommune-et kraftsenter i vekst og utvikling» I dette kapittelet presenteres statistikker og en del KOSTRA-tall for Marnardal kommune, der ser på utviklingen over tid, samt sammenligner oss med lignende kommuner (kommunegruppe 04). Befolkningsutvikling: Ant innb Befolkningsutviklingen i Marnardal er avgjørende for hvor mye vi får i rammetilskudd og skatteinntekter. Det er både antall innbyggere i kommunen vår og utviklingen i forhold til resten av landet som har betydning for størrelsen på tilskuddet. Veksten på landsbasis fra til er 0,5 pst på landsbasis, og minus 0,2 pst for Marnardal. Når vi har en dårligere utvikling enn landet for øvrig, får vi mindre inntekter enn om vi hadde hatt lik eller bedre utvikling som resten av landet. Befolkningsprognose for Marnardal kommune Ifølge SSB sine prognoser vil Marnardal kommune ha 2394 innbyggere i Befolkningen i aldersgruppen og 67 år og eldre vil øke i slutten av perioden, og antall barn 0-15 år reduseres noe. Alle tallene er med forutsetning om en middels nasjonal vekst i befolkningen. Side 4

6 Aksetittel Økonomiplan , budsjett 2016 Prioritering av ressurser Netto driftsutgifter til et område i prosent av totale netto driftsutgifter: viser hvordan kommunen prioriterer ressursene mellom de ulike tjenesteområdene. Oversikten er basert på KOSTRA-tall for 2014, og viser utviklingen i Marnardal kommune fra 2012 til 2014 samt tallene for 2014 for sammenlignbare kommuner i Norge (kommunegruppe 04). 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Administ rasjon, styring og fellesutg Barnehag e Grunnsk oleundervis ning Skoleloka ler Pleie- og omsorg Kommun ehelse Sosialtje nesten Kultur Kirke Samferds el ,8 % 12,4 % 19,8 % 4,6 % 30,9 % 3,6 % 4,1 % 4,2 % 1,4 % 3,2 % 7,0 % ,1 % 12,2 % 19,4 % 5,0 % 29,5 % 3,4 % 3,9 % 3,9 % 1,4 % 2,8 % 10,4 % ,8 % 13,2 % 20,3 % 4,2 % 30,0 % 3,7 % 1,6 % 4,0 % 1,4 % 3,2 % 8,6 % Gr 04 13,1 % 10,5 % 18,7 % 3,8 % 33,2 % 5,4 % 1,4 % 3,2 % 1,6 % 2,5 % 6,6 % Annet Produktivitet Tabellen viser korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av en tjeneste. Brutto driftsutgifter til et område Sammen i kr per innbygger lignbare kommuner Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehage pr barn 0-5 år Grunnskole-undervisning pr elev Skolelokaler pr elev Pleie- og omsorg pr mottaker Kommunehelse pr innbygger Helsestasjon/skolehelsetj pr barn 0-5 år Sosialhjelp pr mottaker Kulturskole pr mottaker Kirke pr innbygger Samferdsel pr innbygger Side 5

7 Barnehagedekning Sammen lignbare kommuner Andel barn 1-5 år med barnehageplass 84,00 % 90,10 % 93,10 % 94,60 % 90,8 Andel barn 0 år med barnehageplass 18,80 % 8,3 4,50 % 13,00 % 4,9 i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med plass i forhold 75,80 % 86 % 80,30 % 87,80 % 78,3 til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med plass i forhold 89,4 92,90 % 101,00 % 98,00 % 98,7 til innbyggere 3-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass er 94,6 pst i Marnardal, og har økt fra 2013 til Utvikling i brutto og netto driftsresultat Alle tall i hele 1000 kr Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat, neg (-) Netto finansresultat Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er alle sentrale inntekter (rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og tilskudd ressurskrevende brukere) minus alle netto utgifter til enhetene. Side 6

8 Netto finansresultat er utbytteinntekter og renteinntekter/avkastning minus rente- og avdragsutgifter. Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Vi er avhengig av utbytte og finansinntektene for å få balanse i budsjettet. Tabellen viser at vi for regnskapsåret 2014 hadde positivt netto og brutto driftsresultat, mens vi i budsjettårene har negativt resultat. Utgiftene er større enn inntektene, og vi må bruke av finansinntektene og noe fond for å komme i balanse. Netto finansresultat er positivt for hele perioden, men synker pga lavere renteinntekter som følge av vedtatt bruk av fond i økonomiplanen. Gjeld og fondsutvikling Oversikten er basert på KOSTRA-tall for Marnardal kommune og kommunegruppa 04 (sammenlignbare kommuner) Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Marnardal kommune har i 38,6 % disposisjonsfond av brutto driftsinntekter. Andelen har økt i perioden fra 2011 til Side 7

9 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Andelen lånegjeld i % av brutto driftsinntekter har gått ned fra 69,4 i 2013 til 63,5 i Personalsituasjonen Der er ca. 183 årsverk i Marnardal kommune, fordelt på 264 ansatte. Det jobbes aktivt med arbeidsmiljøet med særlig fokus på økt nærvær. Kommunen har i 2015 kjørt et prosjekt på heltids- og deltidsproblematikken i samarbeid med UIA. Prosjektet har bla kartlagt uønsket deltid i Marnardal kommune, og rapport legges fram for Kommunestyret høsten Likestilling er også et aktuelt tema som har fokus i det daglige arbeidet. Nærvær Oversikt over utvikling av nærværsprosenten i kommunen 91,50 % 91,90 % 94,30 % 92,90 % 94,30 % * Tall per Side 8

10 Aksetittel Økonomiplan , budsjett 2016 Tabellen under viser nærvær pr enhet pr : Nærvær på enhetene Service Bjelland oppvekst Laudal oppvekst Øyslebø oppvekst Heddelan d oppvekst Folkehels e Marnard al omsorg Habiliteri ng Nav Side 9

11 4 Hovedoversikter 4.1 Skattesatser og marginavsetning Skatten for 2016 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget Eiendomsskatten fastsettes til 7 0/00 for skatteobjekter iht. eiendomsskattelovens 3 bokstav c «verk og bruk» 4.2 Avgifter og betalingssatser For 2016 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Det er lagt til grunn en generell økning for kommunal lønns- og prisvekst på 2,7 pst. Årsavgift for vann Økning 2,7 pst Årsavgift for kloakk Økning 2,7 pst Tilkoblingsavgift for vann Økning 2,7 pst Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 2,7 pst Feie- og tilsynsavgift (Brann Sør IKS) Økning 11,0 pst Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Uendret Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret Gebyr for brøyting av private veier Økning 2,7 pst Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 2,7 pst Gebyrer for kart og delingssaker Økning 2,7 pst Husleie i kommunale boliger Økning 2,7 pst Foreldrebetaling i barnehager: Økning 2 pst o (makspris 2655 fra jan 16) Redusert foreldrebetaling for følgende familier etter søknad: o Inntektsgrense for gratis kjernetid 4-5 åringer er pr år fra august 2016 Inntektsgrense for familier med lav inntekt er i 2016 Foreldrebetaling i skolefritidsordningen Økning 2,7pst Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 2,7 pst Middagsbetaling Økning 2,7 pst Middag abonnement Økning 2,7 pst Frokost/lunsj abonnement Økning 2,7 pst Full kost abonnement Økning 2,7 pst Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har vedtatt selvkost for inntekter over 4G. Satsene foreslås økt i samsvar med anslag lønnsvekst 2,7 pst i 2016 Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr Beløp avrundes til nærmeste hele krone. Side 10

12 4.3 Økonomiplan , netto driftsrammer Bud Bud Øk plan Øk plan Øk plan Tall i tusen kroner SENTRALE INNTEKTER Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt inkl. naturressursskatt Eiendomskatt - verk og bruk Konsesjonskraft og -avgift Ressurskrevende brukere, tilskuddsordning HD Rente- og avdragskompensasjon SUM SENTRALE INNTEKTER UTGIFTER RAMMEOMRÅDER Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Service Drift og eiendom Forvaltning Sum service Fellesområde oppvekst-&kultur Bjelland og Laudal oppvekstsenter Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter Sum kultur og oppvekst Folkehelseenhet Marnardal omsorgssenter Habiliteringstjenester NAV kommune Sum helse og omsorg Lønns-/pensjonsreserve, tilleggsbev SUM UTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT, positivt (+) negativt (-) FINANS: Utbytte Renteinntekter bank mv Gevinst fra finansielle omløpsmidler Renteutgifter innlån investeringer Avdragsutgifter NETTO FINANSRESULTAT, positivt (+) negativt (-) Netto driftsresultat, positivt (+) negativt (-) Disponering av netto driftsresultat Tidl års mindreforbruk Ovf til investering Renter bundne fond Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning(+) Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) REGNSKAPSMESSIG RESULTAT(+ underskudd) Side 11

13 4.4 Investeringer Økonomiplan , budsjett 2016 Investeringsprosjekter Sum Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Alle tall i tusen kroner alle år 2015 *) Nye flyktningeboliger Kontor turnuslege/personalrom Enøk tiltak Adresseprosjekt skilt Tursti Nesan Kilsberget Brannalarmanlegg omsorgsleiligheter Sprinkleranlegg omsorgsleiligheter Bil/Buss habilitering og åpen omsorg Velferdsteknologi Vei/bro Mjåland Overvann Bjelland barnehage Laudal skole-opprustning midtre del Bjelland gymsal opprustning Laudal barnehage opprustning Ombygging Marnarheimen Ombygging anneks til Aktivitetshus, Øyslebø skole, musikk/kulturskole Piano og lysutstyr musikkskolen Oppussing rådhus Opprustning Fuglestveitbroa Tak Solbakken leiligheter Heddeland bo/avlastn rehabliitering Ny gravemaskin (Kirkegård) Nye renholdsmaskiner Høgtun museum Kulturminner Sum investering i driftsmidler Marnardal utvikling Sum Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett alle år 2015 *) Fiber til alle Heddeland industriområde Brendebakke Ekstra mobildekning Marnardal Grendehus Bjelland Forsterking kommunale veier Forskuttering infrastruktur Sum investering i Marnardal utvikling Formidlingslån/egenkapital innskudd KLP Sum Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett alle år 2015 *) Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Husbanken Avdrag Startlån Sum formidlingslån mv Sum investeringer/finansieringsbehov Side 12

14 Finansiering av investeringsprosjekter Sum Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett alle år 2015 *) Dekn av tidl års udekket Ovf fra driftsregnskapet Bruk av lån Bruk (+)/avsetning(-) ubundet investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Tilskudd Husbanken Salg eiedommer (KLØKTIG) Momskompensasjon Div tilskudd Sum finansiering investeringsprosjekter Finansiering av formidlingslån/egenkapitalinnskudd Sum Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett alle år 2015 *) Bruk av lån (startlån Husbanken) Avdragsinntekter Overført fra drift (pensjonsreserve) Finansiering formidlingslån/egenkapitalinnskudd KLP Sum finansiering *) Justert per 2 tertial Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet har lagt opp til en videreføring av vedtatt økonomiplan for , med tillegg til noen nye prosjekter. I forbindelse med 2 tertial 2015 blir det varslet at noen prosjekter har utsatt fremdrift, og utgiftene innarbeides i budsjett for Utgiftene er lagt inn i vedlagte økonomiplan, og spesifisert i tekstdelen under. Det er også tatt med prosjekter som nevnt i Strategisaken vedtatt av Kommunestyret i juni To prosjekter som var med i økonomiplanen i er redusert/tatt ut, det gjelder ny barnehage med 10,0 mill. kr og vei/bro Mjåland med 2,5 mill. kr. Barnehagen er tatt helt ut av planen, og vei/bro Mjåland er med i planen med midler til utredning på kr. En utfordring med investeringsbudsjettet er at det skal budsjetteres årlig så «riktig» som mulig i forhold til regnskap og faktisk fremdrift. Dvs at investeringsbudsjettet må justeres opp eller ned hvert år, selv om total bevilgning ikke overstiges. Nye flyktningeboliger Kommunestyret har vedtatt å ta imot inntil 20 nye flyktninger i Det er foreslått å bygge eller kjøpe flyktningebolig i 2015 for 2,0 mill kr. Vi kan få inntil 35 % tilskudd fra Husbanken, som er lagt inn som finansiering i investeringsbudsjettet. Kontor turnuslege/personalrom Dette prosjektet lå i opprinnelig budsjett for 2015, men er foreslått tatt ut i 2 tertial. Vi har ennå ikke turnuslege, og derfor er ikke ombyggingen på helsehuset gjennomført per dags dato. Kommunen kan Side 13

15 bli pålagt å ta imot turnuslege i 2016, og i den forbindelse bør det bygges om og tilpasses noe på helsesenteret for å få plass. Beløp er lagt inn med 0,3 mill i budsjettet for ENØK tiltak Det er utarbeidet en foreløpig Enøk-rapport som omfatter de største kommunale byggene i vår kommune. Rapporten ble behandlet av Kommunestyret i september Totale investeringer utgjør 7,5 mill. kr, og Vi har fått tilsagn om tilskudd fra Enova på kr. Investeringene består i styringsanlegg for strøm (sd-anlegg), varmepumper, isolering mv. Investeringene vil gi oss en årlig innsparing på nærmere kr i strømutgifter. Adresseprosjekt skilt Alle veier i Marnardal skal få navn, og alle hus skal få hus nr. I den forbindelse må det også kjøpes inn skilt. Det foreslås å sette av kr i Tursti Nesan og Kilsberget Her planlegges det å fullføre gangstien mellom «Jørgensen og fiskehytta i Nesan», samt en strekning av planlagt sti rundt Grimebakk. Mulighetsstuduet foreslår et aktivitetsområde på Laudal, og det vil medføre omlegging av stier i området. Det skal også tilrettelegges for en ny badeplass på Laudal. Til disse prosjektene foreslåes det å bevilge kr 0,3 mill. Vei/bro Mjåland Prosjektet lå opprinnelig i budsjett Gjennom reguleringsarbeidet er det kommet frem at kostnadene til omleggingen er blitt betydelig høyere enn først antatt. Rådmannen ønsker å utrede prosjektet mer, for å vurdere andre rimeligere/enklere alternativer. Det foreslås å bevilge kr til utredning i Laudal skole opprustning Midtre delen av skolen skal utredes med muligheter for opprustning. Denne delen av bygget brukes både som skolelokaler og grendehus. Det er satt av kr til forprosjekt i 2016, og kr 1,5 mill. i 2017 til gjennomføring. Bjelland gymsal opprustning Gymsalen må tilpasses til rullestolbrukere, bla toalett, inngang og garderober. Estimerte utgifter er 1,7 mill. kr og er planlagt gjennomført i Laudal barnehage opprustning Kjøkkenet i barnehagen må byttes, og noe opprustning av innvendig interiør skal foretas. Utgifter er estimert til kr og prosjektet skal gjennomføres i Side 14

16 Ombygging Marnarheimen Investeringene består i å flytte kontor, flytte 4 korttids-plasser oppi 2 etasje, bygge om kjøkken nede til kontor mm. Sykesignalanlegg og trygghetsalarm skal digitaliseres. Utgifter til prosjektet er estimert til 1,6 mill. kr og er planlagt gjennomført i Ombygging anneks til Aktivitetshus Bygget ved rådhuset, kalt annekset skal tilpasses til aktivitetshus for brukere fra Habiliteringsenheten, og det skal bygges carport i forbindelse med Heddeland bo og avlastning. Estimerte utgifter er 3,55 mill. kr. Øyslebø skole, musikk/kulturskole Prosjektet består bla i å lydisolere musikkrom i forbindelse med aulaen, scene, skillevegg og lydanlegg kontroll. MSO støtter investeringene med kr , brutto utgifter vil utgjøre kr i Piano/lysutstyr musikkskolen Utgifter til nytt piano og lysutstyr til musikkskolen på Øyslebø er estimert til kr i Oppussing rådhus Prosjektet består i å oppruste kjøkken og kantine, samt bytte vinduer og isolere. Utgiftene er estimert til 1,0 mill. kr fordelt med i 2016 og Opprustning Fuglestveitbroa Broa skal sandblåses, males og broanlegget opprustes, planlagt gjennomføring i 2018 til en kostnad på 1,7 mill. kr. Tak omsorgsleiligheter Solbakken Takstein og undertak må byttes, estimerte utgifter er kr og er planlagt utført i Heddeland bo og avlastning-rehabilitering Utgiftene her skal gå til å oppruste ventilasjonsanlegget og oppgradere bygget innvendig, estimerte kostnader er 1,2 mill. fordelt med kr i 2016 og Ny gravemaskin Gravemaskinen på kirkegården må byttes og den gamle maskinen skal selges, netto utgifter er beregnet til kr i Nye renholdsmaskiner Flere av renholdsmaskinene må byttes pga alder og slitasje, og det er avsatt kr i Side 15

17 Høgtun Det er avsatt kr i 2016 og i 2017 til å gjennomføre forprosjekt med fasilitetsgjennomgang av bygningsmassen i museum og kultursenter. Kulturminner Det er avsatt kr hvert år for gjennomføring av tiltak beskrevet i kulturminneplanen. Marnardal utvikling I forbindelse med behandling av økonomiplan , budsjett 2014 vedtok Kommunestyret å bevilge kr 45,0 mill ekstra til Marnardal utvikling i perioden Rådmannen har i dette budsjettforslaget valgt å spesifisere deler av beløpet til spesielle prosjekter i samsvar med Kommunestyrets planer for bruk, samt legge det inn noe tidligere i økonomiplanen. I budsjettbehandlingen for 2015 vedtok Kommunestyret å disponere «Rest Marnardal utvikling» med følgende beløp: 10,0 mill til Heddeland industriområde, forskuttering infrastruktur kr 10,0 mill og asfaltering kommunale veier kr 1,0 mill i 2015 og kr 1,0 mill i Fiber til alle Marnardal kommune har fått tilskudd fra Post og Teletilsynet på nærmere i 2014 til bygging av fiber. Det er også i økonomiplanen satt av 10,0 mill. kr til fiber til alle i 2015 og Anbudsprossessen er gjennomført, og kontrakt er inngått med Altifiber. Bygging av fiber har startet i Prosjektet må av regnskapsmessige årsaker føres i driftsregnskapet, og det ble i 2. tertial 2015 foreslått å flytte utgiftene til drift med 1,6 mill. kr. De resterende utgiftene til «Fiber til alle» er lagt inn med 5,0 mill. kr i driftsbudsjettet i 2016 og 3,5 mill. kr i 2017 under rammeområdet lønns, /pensjonsreserve, tilleggsbev. Heddeland industriområde Det er foreslått å investere for til sammen 2,5 mill. kr i industriområdet på Heddeland i hvert år fra 2016 til Planen for området innebærer å bygge ny pumpestasjon, ny vei, asfaltere eksisterende vei, kjøpe grunnarealer mm. Ekstra mobildekning Marnardal Dette prosjektet må også av regnskapsmessige årsaker føres i drift. Det er planlagt en å sette opp en mobilmast på Lindland/Kaddan i Utgiftene er anslått til 1,2 mill.kr og er lagt inn i driftsbudsjettet under rammeområdet lønns, /pensjonsreserve, tilleggsbev. Forsterking kommunale veier Følgende arbeid er planlagt utført i 2016 for 1,5 mil. kr. Generell forsterking av veikanter for å håndtere tømmertransport etter moderne krav. Prioritering av hvilke veier fremlegges for FLM. Side 16

18 Forskuttering infrastruktur Ved behandlingen av budsjett for 2015 vedtok Kommunestyret at Marnardal kommune skal forskuttere utgifter til infrastruktur til utbyggere av tomteområder med 10,0 mill. kr. Finansiering investeringer i driftsmidler Iht KLØKTIG skal det selges kommunale boliger for 10,0 mill kr i perioden Planen var å selge aktivitetshuset og Manneskaret i Vi ligger noe etter planen pga utsatt fremdrift på bygging av Heddeland bo- og avlastning. Aktivitetshuset er planlagt solgt i 2016, og Manneskaret i Pga flyktningesituasjonen som er i dag, der vi skal motta 20 nye flyktninger i 2016, vil vi antakelig trenge boligene selv en periode. Det er budsjettert med Husbank tilskudd på 3,2 mill kr i 2016 vedr flyktningeboliger og Heddeland bo- og avlastning. Momskompensasjonen blir ført 100 % i investering, og er en del av finansieringene med kr 3,7 mill kr i Resten av finansieringen har vi to måter å kunne finansiere på. Enten ved låneopptak eller bruk av fond. Rådmannen foreslår bruk av disposisjonsfond på kr 6,9 mill i Dette er i henhold til vedtak gjort av Kommunestyret ved behandling av budsjett 2014 (Marnardal utvikling). Netto bruk av fond i investering i perioden er 28,8 mill, under forutsetning at vi klarer å selge boligene iht planen. Til resten av finansieringen har vi som nevnt to valgmuligheter: 1. Egenfinansiering (bruk av fond) Egenfinansiering er enten å overføre fra driftsbudsjettet, eller å bruke av egenkapital (fond). I Marnardal har vi ikke rom i driftsbudsjettet til å overføre til drift. Frie fond utgjør nærmere 70,0 mill kr ved inngangen til Hvis vi bruker av fond til å finansiere investeringsprosjekter, «belastes» driften med den tapte avkastningen vi ville fått ved å ha pengene i bank (1,5 pst). Oppsummert: kostnaden ved å bruke fond til finansiering er 1,5 pst av investeringsbeløpet. 2. Låneopptak Ved låneopptak som finansiering av prosjekter, er det renter og avdrag som belaster driftsbudsjettet. Normalt skal avdragstiden være lik levetiden på anlegget det investeres i. Et låneopptak på 10,0 mill kr med avdragstid på 20 år og rente på 2,0 pst vil belaste driften med kr avdrag i 20 år, og i renter i år 1, og synkende utover perioden. Oppsummert: kostnaden ved å bruke lån til finansiering er 2 pst av investeringen pluss avdragene i 20 år. Rådmannen anbefaler å bruke av fond til investeringene de neste 4 årene, da det belaster driftsbudsjettet mindre enn ved å bruke lån Side 17

19 5 Budsjettforslag for rammeområder og tilhørende enheter I denne delen av dokumentet presenteres det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budsjettrammer for økonomiplanperioden. Nettorammen er brutto driftsutgifter redusert med inntekter som for eksempel foreldrebetaling, oppholdsbetaling, kommunale avgifter, husleie osv. Samtlige rammeområder er justert for lønns og prisvekst fra 2015 til 2016, i økonomiplanperioden er rammene i 2016 kroner. 5.1 Rammeområde 1: Service Rammeområdet Service består av Folkevalgte styrings- og kontrollorganer, samt de de tre avdelingene Service, Drift og Eiendom og Forvaltning. Rådmannen er enhetsleder for Service. Økonomisk ramme i økonomiplanperioden Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Tall i tusen kroner Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Service Drift og eiendom Forvaltning Sum Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Vesentlige omprioriteringer: Økte utgifter til godtgjørelse politikere kr Utgifter til Valg kr annen hvert år Beskrivelse av virksomheten Alle utgifter til politisk virksomhet, herunder lønn til ordfører og godtgjørelse til politikere føres her. Utgifter til distriktsrevisjonen, kontrollutvalgssekretariatet, valg og tilleggsbevilgninger formannskap ligger også i budsjettrammen. Side 18

20 5.1.2 Service Vesentlige endringer/omprioriteringer: Reduserte utgifter skatteoppkrever (statliggjøring) kr i 16 Økte utgifter kirkelig fellesråd kr (gravminner, vedlikehold, deflator) Generell innsparing kr Beskrivelse av virksomheten Serviceavdelingen som består av lønn, regnskap, sak/arkiv, personal, sentralbord, post, politisk sekretariat, hjemmeside, HMS og internkontroll betjenes av 9 ansatte fordelt på 7,0 årsverk. Vi har 5 ansatte på heltid, og 4 på deltid og aller er kvinner. Avdelingen ledes av en avdelingsleder, og vi server ansatte og innbyggere i og utenfor kommunen. Tjenestekvalitet Service har som mål at ansatte og innbyggere i og utenfor kommunen skal oppleve følgende: Tilgjengelig/kort responstid Hyggelig, hjelpsom og imøtekommende Få ledd for å få nødvendig informasjon Informasjon er oppdatert og riktig Søke informasjon og gi rask tilbakemelding hvis vi ikke kan hjelpe/svare med en gang Enkelt å finne frem på nett Relevant og god informasjon på nett Forsøke å formidle til rett instans også utenfor kommunen Minimalt med feil Ansatte får god hjelp/veiledning/opplæring på fagsystemer Side 19

21 Utfordringer og prioriteringer fremover Sette i gang pilotprosjekt «Svar ut»- løsning for å formidle digital post fra kommunale sakarkiv og fagsystemer til både innbyggere, næringsliv, offentlige og private organ Ta i bruk «Lean» som et verktøy i å jobbe smartere og mer effektivt Oppdatere kvalitetssystemet Kvalitetslosen Implementere ny medarbeiderundersøkelse Jobbe aktivt med nærværsarbeid tiltak for å øke nærværet Forbedre hjemmesiden Utviklingsmål for 2016 Enhet Aktiviteter 2016 Milepæler 2016 Service «Svar ut» Januar 2016 Service Leanprosesser Vår 2016 Service Oppdatere Kvalitetssystemet Vår 2016 Service Implementere ny Januar/februar 2016 medarbeiderundersøkelse Service i samarbeid m alle Tiltak nærværsarbeid Hele året enheter Service Forbedre hjemmeside Drift og eiendom Vesentlige endringer/omprioriteringer: Redusert 0,5 årsverk utearbeider, økt utgifter til lærling, netto innsparing kr i 16 Reduserte utgifter ekstraordinært vedlikehold kr i 16 Tilskuddsmidler fra Staten til vedlikehold kr i rammen i 16 Generell innsparing kr Beskrivelse av virksomheten Denne virksomheten omhandler drift av samtlige kommunale eiendommer i Marnardal. Det er ansatt ca 20 personer fordelt på nærmere 15 årsverk. Avdelingen har ansvaret for vedlikehold renhold og energibruken i alle kommunale bygg og anlegg. Bygningsmassene skal til enhver tid fylle de funksjoner som de ulike brukere har. Vi har også ansvaret for det kommunale veinettet og at det har en kvalitet som gjør det trygt å ferdes for innbyggerne og andre. Avdelingsleder har også ansvar for å administrere og følge opp en del av investeringsprosjektene. Tjenestekvalitet Eiendomsdrift drives under mottoet at vi er en bedrift som kan levere konkurranse dyktige tjenester. I Marnardal kommune har vi m2 bygningsmasse og km vei som vedlikeholdes hvert år. Side 20

22 Tilpasning til den økonomiske rammen Innsparinger vil måtte komme som et resultat av investeringer som kloakk håndteringen med å gå fra tre til to renseanlegg. Marnardal har en god bygningsmasse med noen unntak. Tilpasning til rammen vil bety noe prioritering innen vedlikehold. Klimaforhold er i den sammenheng den største risikofaktoren i denne enheten Utviklingsmål for 2016 Avdelingens mål er at vi skal levere konkurransedyktige tjenester i forhold til ressursbruk og kvalitet. Utfordringer og prioriteringer fremover Målsetningen for avdelingen er å få alle bygg i tilstands grad 1 etter NS3424. Det kommunale veinettet skal gjennomgås og prioriteres i forhold til forsterkning som følge av de behov som fremkommer Forvaltning Vesentlige endringer/omprioriteringer: Utgifter til rullering av kommunedelplaner kr Generell innsparing kr Inntekter salg av tjenester Geodata kr Økte gebyrinntekter kr Beskrivelse av virksomheten Forvaltningsenheten i Marnardal kommune har oppgaver innenfor flere fagfelt, som 11 ansatte er delaktig i å løse. Det er oppgaver innenfor landbruk, byggesak, kart- og oppmåling, regulering, kommuneplan, miljøsaker og enøk. Landbruksoppgavene omfatter også kommunene Mandal, Lindesnes og Audnedal. Det er til sammen 9,3 årsverk på avdelingen, samt en prosjektstilling på 0,5 årsverk deler av året. Tjenestekvalitet Avdelingen har som mål å holde høy standard på leverte tjenester, og det legges vekt på å utføre saksbehandlingen innenfor de lovpålagte frister. Tilpasning til den økonomiske rammen I rammen som er tildelt forvaltning er det ikke skissert konkrete krav om innsparing. Utfordringer og prioriteringer fremover Forvaltning har i tillegg prosjektansvar for «Fiber til alle» og adresseprosjektet. Side 21

23 Utviklingsmål for 2016 Enhet Aktiviteter 2016 Milepæler 2016 Forvaltning Navnsetting ferdig til 1. mars Ferdigstille skiltingen, og matrikkelføring av adressene Forvaltning Følge utbyggingen av fiberprosjektet Sluttføring av de 4 første prosjektene Forvaltning Ajourføring av gårdskart i alle 4 Ferdig i løpet av 2016 kommuner Forvaltning Ny SMIL-strategi og Ferdig i løpet av 2016 samordning av bruken mellom kommunene Forvaltning Etablere og fullføre Ferdig i løpet av 2016 skogsveibaser i alle kommuner Forvaltning Prosjektstart skogbruksplaner i Ferdig i løpet av 2016 Marnardal Forvaltning Innhente anbud på oppmålingsarbeidene Gjennomføres i løpet av 2016 Side 22

24 5.2 Rammeområde 2: Oppvekst og kultur Rammeområdet består av kommunens oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på førskole- og grunnskolenivå og kulturaktiviteter. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er slik integrert i oppvekstenhetene. Økonomisk ramme i økonomiplanperioden Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Tall i tusen kroner Fellesområde oppvekst-&kultur Vesentlige endringer/omprioriteringer: Økte utgifter til skyss kr Økte utgifter gjesteelever i andre kommuner kr Generell innsparing kr Bruk av integreringstilskudd kr Beskrivelse av virksomheten Oppvekst og kultur sitt rammeområde er fordelt slik at de fleste tjenestene er knyttet opp til enhetene sine budsjettrammer. Dessuten er det et fellesområde som inneholder budsjettmidler til elevskyss, interkommunalt tjenestesamarbeid via Kompetansesenter Sør, gjesteelevutgifter samt IKT. Kommunalsjef Oppvekst og kultur har oppfølgings- og budsjettansvaret på disse områdene. I tillegg inngår saksbehandling og oppfølgingsansvar knyttet til opplæring fremmedspråklige voksne. Fra 2015 ble også kulturbudsjettet overført til rammeområdet Budsjettrammen bygger ellers på kostnadsberegninger ut fra dagens antall barn og elever på de nevnte områder. Satsingsområdene bygger på styringsmålene i Oppvekstplanen og dens handlingsplan for perioden Handlingsplanen : Rom for alle, blikk for den enkelte 1. Tidlig innsats og helsefremmende pedagogisk arbeid. Utvikle foreldredialog via foreldreskolen Et leke og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing Flerfaglig samarbeid og voksenkompetanse på alle nivå. 2. Aktiv deltakelse og medvirkning fra barn og unge i læring og kulturutfoldelse. Medvirkning og fokus på ungt entreprenørskap Utvikle kulturskoletilbudet i omfang og bredde Aktiv deltakelse i ungdommens kulturmønstring Side 23

25 3. Helhetlig miljø for læring med fokus på systemarbeid og utvikling. Systematisere arbeidet med rammeplanen i barnehage Evidens basert læring ved bruk av Puls og vokal Systematisk arbeid med vurdering for læring 4. Mestring og talentutvikling for den enkelte med et læringsutbytte på nasjonalt nivå. Vektlegge variert og tilpasset opplæring Ta i bruk flere læringsarena Mer variert metodisk opplæring via veiledning fra læringsloser. Barnehage og skole Det blir fokusert på voksenrollen og kvalitetsutvikling i både barnehage og skole. Gjennom deltakelse i det nasjonale prosjektet EIKA er barnehage og skole felles om å fremme læring sammen med eksterne veiledere med svært høy kompetanse. Koblet opp mot de digitale kartleggingsverktøyene Puls og Vokal kan en mer presist arbeide med miljø og læringsretta tiltak, både på systemnivå og individnivå. Agderprosjektet er et førskoleopplegg som skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehage og videreføres som pilot. Iverksatte tiltak knyttet til tidlig innsats, tilpasset opplæring og økt læringsutbytte videreføres i 2016, også som en regional satsing via Kompetansesenter sør. Skolene følges opp med veiledningsbesøk fra et regionalt veilederkorps. Skolene har også lokalt fått lærerspesialister, kalt læringsloser, og som skal følge opp tilpasset opplæring På kultursektoren vil det prioriteres å gi et utvida kulturskoletilbud for å få med flere. Dette nødvendiggjør også å få noe mer og variert utstyr til kulturskoleelevene. Kulturminneplanen skal opp til politisk behandling våren 2016 og man planlegger et forprosjekt for Høgtun kultursenter og Marnardal museum, samt aktiviteter som kulturminneplanen vil gi føringer for. Nysatsingen i 2015 med en kulturell familiedag på Høgtun vil videreføres i Tilpasning til den økonomiske rammen Sektoren har i løpet av 2015gjennomført de tiltak som var beskrevet i forrige budsjett, herunder ny organisering av sektoren. Tallet på barn i barnehage og skole vil for 2016 være ganske stabilt opp mot 2015, men med et økt elevtall på ungdomsskolen fra høsten Barn med særskilt opplæringsbehov (flyktninger, barnevern, spesialundervisning), kan gi ulike ressursmessige utfordringer for enhetene også i Det er viktig å beholde mest mulig av ressursene ute hos barna. Vi bygger nå opp en kompetanse på ledernivå og på viktige funksjoner ved bruk av digital verktøy. Ny organisering med mer robuste enheter skal gi mer kvalitet og bedre læring ved høyere samhandling gjennom god administrasjon, pedagogisk utvikling og flerfaglig læring. Dette er et endringsarbeid som tar tid og man må være åpne for mindre justeringer underveis. Side 24

26 Utfordringer og prioriteringer fremover. Styringsmålene i Oppvekstplanen med tilhørende handlingsplan videreføres som grunnlaget for arbeidet i Som nevnt er fokuset nå noe mer på organisering og bruk av digitale verktøy som grep for økt kvalitet og læring. Også innen kultur vil strukturarbeidet bli sentralt og knyttet til den nye kulturminneplan. Utviklingsmål for 2016: Kommunalsjef Oppvekst og kultur Aktiviteter 2016 Milepæler for 2016 Høyt læringsutbytte og nulltoleranse mobbing Prioritere arbeidet med tilpasset opplæring og tidlig innsats knyttet til definerte tiltaksområder Fokus på læringsutbytte og læringsmiljø Resultatmål: Nasjonale prøver 5. trinn: 2,0 Nasjonale prøver 8. trinn: 3,0 Grunnskolepoeng: Opp 0,1 poeng Mobbeindikator; 1,3 Flerfaglig program i skole og bhg Skolering av læringsloser Piloter på ungt entreprenørskap på ulike trinn Utarbeide plan for karriere og innovasjon 0-16 år Rapport på Læringsutbytte i tilstandsrapporten for 2016 Oktober 2016 Fortløpende Fortløpende Fortløpende Våren2016 Utvikle barnehage og skoleeierrollen Følge Agderprosjektet Videreutvikle ungdomsskolen Evidensbasert utviklingsarbeid Fortløpende Fortløpende Fortløpende Kultur Gjennomføre faglig kulturforum Legge frem kulturminneplanen Forprosjekt Høgtun og Marnardal museum Fortløpende Våren2016 Oppstart våren 2016 Side 25

27 5.2.1 Bjelland og Laudal oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Tall i tusen kroner Bjelland oppvekstsenter Laudal oppvekstsenter Sum Vesentlige endringer/omprioriteringer: Økt 20 % stilling barnehagen kr Utgifter til nye lærebøker kr Ny naturfagstime fra høst 2016 kr Inventar kr Beskrivelse av virksomheten Oppvekstsenteret består av Laudal og Bjelland barnehage samt barnehagefritidsordninger (Bfo), Laudal og Bjelland skole med tilhørende skolefritidsordninger (Sfo) tilknyttet skolene. Barnehagene har hver 2 avdelinger hvor barna i hovedsak er fordelt på alder 0-3 år og 3-5 år avhengig av størrelsen på årskull. Enheten har om lag 37 årsverk fordelt på 45 ansatte og 3 lærlinger. Prognose antall elever i skole Skoleår/trinn sum Laudal (L)og Bjelland (B) L B L B L B L B L B L B L B L B Prognose antall barn i barnehage Laudal Bjelland Sum Side 26

28 Tjenestekvalitet Enheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldende lover, forskrifter og kommunale vedtak. Oppvekstplanens satsingsområder for skole og barnehage er «Best på tidlig innsats og tilpasset opplæring». På bakgrunn av dette arbeider skolene kontinuerlig med vurdering for læring, utvikling av læringsmiljøet og læringsutbyttet. Begrepet tilpasset opplæring har høy prioritet. Skolene deltar i en kommunal og en regional utviklingsgruppe i forbindelse med arbeidet med tilpasset opplæring. Det at elevene skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø med forutsigbarhet og trygge voksne har stort fokus. Skolene har sosiale kompetanseplan og det er sosiale mål på ukeplaner. Elevrådene ved skolene er viktige i arbeidet med å skape gode miljøer samt at de gjennom elevrådsarbeidet lærer medbestemmelse. I løpet av høsten 2015 har alle elevene tilgang på egen Ipad, og vi har tatt i bruk elektroniske lærebøker i matematikk på 5.-7.trinn. Barnehagene har fokus på tidlig innsats, sosial kompetanse og voksenrollen. Barn og voksne skal bli møtt med respekt. Det er fokus på utvikling av språk og språkmiljø. Det leses daglig for barna både ute og inne. Alle ansatte har vært på kurs i forhold til «Være sammen» som et ledd i kompetanseheving av ansatte. Være sammen handler om tidlig innsats, sosial kompetanse og voksenrollen. Skolene har helsesøster som er tilstede hel dag på Laudal og halv dag på Bjelland. Dette oppleves som positivt i forhold til forebyggende helsearbeid. Bibliotekene i skole og barnehage benyttes av både barn og voksne, og her er det høy aktivitet. I tillegg har skolene naturskjønne nærområder, gymsaler og svømmehallen på Laudal brukes ofte. Tilpasning til den økonomiske rammen Rammen som er gitt er tilpasset aktiviteten i skole, barnehage og sfo pr Ressursbruk er vanskelig å forutsi da dette ofte henger sammen med omfang av spesialundervisning. Utfordringer og prioriteringer fremover Både i skole og barnehage er det utfordrende å få kvalifisert personale. Både skole og barnehage har barn med spesielle behov det tilrettelegges for. Laudal barnehage har utfordringer knyttet til det fysiske miljøet i barnehagen grunnet utforming av lokalitetene. Utviklingsmål for 2016 Laudal og Bjelland oppvekstsenter Aktiviteter 2016 Milepæler for 2016 Læringsutbytte i skole og barnehage Nasjonale prøver 5.trinn Kartleggingsprøver Veiledningssamtaler Språkstimulering i b.hagen Høst 2016 Vår 2016 Hver 14.dag Daglig Side 27

29 Alle med Ipad opplæring i skole/barnehage Vår og høst 2016 Hele året Et godt læringsmiljø i skole og barnehage Samarbeid med brukere og andre i skole og barnehage Vennskap- «best sammen» Elevundersøkelsen Udir Samhandlingsmodellen i Marnardal (Kvelloprosjektet) Voksenrollen tydelige voksne Null toleranse for mobbing Samtaler med hjemmene Revidering av klasseregler 1.-4, Gjennomgang av ordensreglement Elevråd på skolene Oppdatering av hjemmesider Brukermøter (FAU/SU/SMU) Samtaler med hjemmene i skole og barnehage Foreldreskole Overganger barnehage/skole/u.skole Hele året Høst 2016 Høst 2016 Hele året Hele året 1 x vår og høst 2016 Høst 2016 Høst og vår x høst og vår 2016 Kontinuerlig 2x vår og høst x vår og høst 2016 Vår og høst 2016 Vår 2016 Arbeidsmiljø 2 sosiale samlinger Samarbeid barnehagelærer/lærerefagarbeidere Utviklingsarbeid Laudal og Bjelland skole Felles planleggingsdag skole -barnehage Vår og høst 2016 Kontinuerlig Vår 2016 Høst 2016 Side 28

30 5.2.2 Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Tall i tusen kroner Øyslebø oppvekstsenter Heddeland oppvekstsenter Sum Vesentlige endringer/omprioriteringer: Økt 1,0 årsverk ungdomsskolen fra høst 2016 kr Utgifter til nye lærebøker kr i 16 og 17 Ny naturfagstime kr i 16, i Ekstra stilling HUK 13 %, kr Økte utgifter bibliotek kr i 16 og 17 Tegning og forestilling kulturskolen kr ipad barnehagen kr Beskrivelse av virksomheten Heddeland og Øyslebø oppvekstsenter består av Heddeland barnehage (6 avdelinger), Øyslebø barneskole med SFO, Marnar Ungdomsskole, Marnardal Voksenopplæring, Kulturskolen, aktivitetstilbud for barn og unge (inkludert HUK) og bibliotekene. Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innenfor enheten, og mer variasjon ble det når barnehagen på Heddeland ble inkludert i enheten høsten Som en følge av dette har også aldersspennet av brukere blitt enda større. Brukere og ansatte er spredt over hele kommunen med bibliotek i butikk på Bjelland, voksenopplæring på Heddeland og barnehage på Heddeland i tillegg til ett variert aktivitetstilbud på Øyslebø. Enheten har 53 årsverk fordelt på 66 ansatte. I tillegg er kommunen arbeidsgiver for dirigent og dekker halve dirigentlønnen til Øyslebø skolekorps. Både skole og barnehage har lærling. Tjenestekvalitet Heddeland og Øyslebø oppvekstsenter vil være ett oppvekstsenter som ser det enkelte barnet og som tilpasser opplæringen til brukerens behov. Vi vil arbeide systematisk med å heve kvaliteten på tilbud både i barnehage, skole og kultur. De ansatte skal være faglig godt oppdaterte. Side 29

31 Vi vil at vi skal ha ulike arenaer hvor brukerne kan delta og vise fram det de mestrer. Vi vil arbeide for en samhandling i enheten. Heddeland Barnehage: Barnehagen følger lov om barnehager, samt rammeplan som konkretiserer barnehagens oppgaver. Barnehagen ligger nær til naturen og gjør at barna er mye ute og har gode mestringsopplevelser i ett trygt miljø. Tidlig innsats er viktig og derfor er barnehagen med i samarbeid med andre etater i Kvello prosjektet. Gjennom programmet «Være sammen» har vi fokus på voksenrollen og heving av den faglige kompetansen i det daglige arbeidet sammen med barna øker. «Være Sammen» gjør barnehagen til en arena for barnets medvirkning og modning. Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen. Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det pedagogiske fundamentet er «lekbasert læring» (playful learning). Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk. En barnehagelærer i Heddeland barnehage skal gjennomføre opplegget i vår barnehage. Initiativet til Agderprosjektet kommer fra kompetansefondene på Agder og Universitetet i Stavanger. Heving av kvalitet i alt arbeidet vi driver i barnehagen er ett viktig arbeid. Vi har startet opp med å evaluere vårt arbeid i barnehagen på bakgrunn av 13 kvalitetskjennetegn basert på barnehagens rammeplan. Vi velger områder som vi skal forbedre oss på og lager tiltaksplaner som blir jevnlig evaluert. Dette arbeidet foregår delvis sammen med de andre barnehagene i kommunen. PULS brukes som verktøy i dette arbeidet Øyslebø skole og Marnar Ungdomsskole I Kunnskapsløftet er de grunnleggende ferdighetene definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Alle disse ferdighetene arbeides det med i skolen. Det er startet ett arbeid med å utarbeide lokale fagplaner hvor de grunnleggende ferdighetene har blitt mer tydeliggjorte. Begynneropplæringa har særlig vekt på lesing og vil fortsette å arbeide med Veiledet lesing. På ungdomsskolen er plan for regning i alle fag utarbeidet og vi vil fortsette å se mer på regning som grunnleggende ferdighet også på barnetrinnet. Når det gjelder digitale verktøy har nå alle på barnetrinnet en egen ipad som de bruker i det daglige skolearbeidet. På ungdomsskolen har alle elevene en egen pc til samme formål. Disse verktøyene er også veldig viktige i arbeidet med alle de grunnleggende ferdighetene. Tilpasset opplæring er ett satsingsområde gjennom Kompetansesenteret Sør og dette arbeides med både lokalt på skolen, sammen med de andre skolene i kommunen og regionen. Gjennom Lærerspesialistordningen via Udir, har vi fått to læringsloser som også skal arbeide med dette emnet. Foruten tilpasset opplæring har vi 3 fokusområder til som det skal arbeides med fremover. Disse er: klasseledelse, relasjoner og vurdering for læring. Verktøyet VOKAL er tatt i bruk for å se på den enkelte elevens læringsutbytte. Vi vil arbeide med å integrere dette i det daglige arbeidet med tilpasset opplæring. Side 30