Økonomiplan , Budsjett 2014

Transkript

1 Økonomiplan , Budsjett 2014 Rådmannens forslag Marnardal Kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens forord Sammendrag-hovedtrekkene i økonomiplanen Nøkkeltall og beskrivelse av dagens situasjon Hovedoversikter... 9 Skattesatser og marginavsetning... 9 Avgifter og betalingssatser... 9 Økonomiplan , netto driftsrammer Investeringer Investeringsbudsjettet Budsjettforslag for rammeområder og tilhørende enheter Rammeområde 1: Service, utvikling og tekniske tjenester Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Service og utvikling Tekniske tjenester Rammeområde 2: Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur fellesområde Bjelland oppvekstsenter Laudal oppvekstsenter Øyslebø oppvekstsenter Heddeland oppvekstsenter Rammeområde 3: Helse og omsorg Folkehelse Åpen omsorg Institusjonstjenester Habiliteringsenheten Nav kommune Økonomiske forutsetninger for Likviditet og forventet regnskapsresultat for Skjema 1A-Driftsbudsjettet Skjema 1B-Til fordeling drift (fra skjema 1 A) Skjema 2A-Investeringsbudsjettet Side 1

3 1. Rådmannens forord Budsjettet for 2014 og tilhørende økonomiplan er tuftet på kommunens visjon, arbeidet med mulighetsstudiene, kommunedelplaner, tidligere økonomiplaner og tiltakene fra Kløktig prosjektet. De økonomiske målsetninger fra KLØKTIG er ikke nådd i det fremlagte budsjett. Tidsplan for gjennomføring av tiltak er også utsatt som følge av forsinkelser i forhold til ledige lokaler. Vi vil jobbe med tiltak innen Habilitering i 2014 når lokaler frigis som følge av utbygging. De tiltak som er gjennomført har likevel gitt oss handlingsrom til å prioritere, f.eks. å ha 2 barnehageopptak i året og utviklingsarbeid i kommunen. I 2014 budsjettet er det stor utbyggingsaktivitet. Vannverk Bjelland, Renseanlegg Heddeland og Marnarheimen skal alle driftsettes i løpet av I forbindelse med budsjettarbeidet er prosjektene kvalitetssikret i forhold til kostnader og fremdrift som det ble varslet i 2 tertial. Som fryktet var flere prosjekter underfinansiert, og dette er innarbeidet i budsjett og økonomiplan for Rådmannen har i budsjettet foreslått å finansiere økningene i rammene og øvrige tiltak i økonomiplanperioden med bruk av fond og noe låneopptak. Skal Marnardal kommune være et Kraftsenter må infrastrukturen i vår kommune bedres. Det er derfor tatt høyde for investeringer i blant annet mobilmaster, gang og sykkelsti og påbegynning av ny vei til Mjåland. Dette er engangsinvesteringer som normalt ville vært ført i investeringsbudsjettet og finansiert med fond eller lån. Regelverket pålegger oss derimot å belaste driftsbudsjettet. Vi er også meget hardt rammet av reguleringspremien til KLP, som øker med nærmere 6 millioner kroner fra 2013 til Tidligere år har vi hatt en reserve på fellesområdet til pensjonspremien, denne reserven må heves betydelig. Årets driftsbudsjett er derfor valgt saldert med bruk av fond. Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Marnardal kommune skal synes på resultatene. Marnardalsmodellen har med fokus på innovasjon og utvikling i et samspill politikk og administrasjon gitt resultater. Rådmannen forslår å synliggjøre dette tydelig i budsjettet. I Marnardal ser vi betydningen av innovasjon, kompetanseheving og samspill på tvers av kompetanse. Rådmannen har derfor i budsjettet avsatt 1 % - «Utviklingsprosenten» av sentrale inntekter til utvikling av Marnardal kommune! I Marnardal kommune ser vi at investering i innovative prosesser bidrar til at vi levere i Norgesklassen. Side 2

4 «Et kraftsenter! «Kommunestyret har i 2013 og i kommuneplanstrategien vedtatt at Marnardal kommune må jobbe med omdømme. Kommunen deltar derfor på Omdømmeskolen i regi av «Distriktssenteret». Det er ved budsjettfremleggelsen gjennomført 2 samlinger. Dette er et arbeid Rådmannen ønsker å fokusere på i et samspill med kommunestyret. I 2009 igangsatte kommunestyret et prosjekt Spenst Vi skulle bli best i Agder! Det ble vi også. Tiden er inne til å stake ut nye mål, Rådmannen foreslår et omdømmeprosjekt med fokus hva vi har, hva vi er gode på, tjenestekvalitet og hvordan vi formidler alt dette. Den nye regjeringen har signalisert en kommunereform, nettopp derfor tror Rådmannen det er viktig å få frem det vi er stolte av og hva vi er gode på! Marnardal kommune må vise omverdenen at det er kvaliteter i vår kommune det er viktig å bygge videre på i en reform. «I vekst og utvikling» Marnardal kommune står foran en vekst i barnehagene, denne veksten fremkommer som et resultat av flere 0 års barn har søkt plass. Rådmannen har prioritert 2 opptak i barnehagen og å tilrettelegge for 0 åringene. Marnardalskolen må i tillegg jobbe ytterligere for å kvalifisere våre barn til videre kompetanseheving etter endt grunnskole. Vi har en målsetning på å være best på tilpasset opplæring, er vi det får våre barn en viktig ballast til videre læring etter grunnskolen! Strukturendringer iht helse og omsorgsplan ferdigstilles ila 2014 bla. ved å ta i bruk nye boenheter i Marnarheimen. I tiden fremover rettes hovedfokus mot utviklingsarbeidet. Stikkord i den forbindelse er innovasjon, rasjonelle arbeidsprosesser, kompetanseheving og velferdsteknologi. Vi vil i den forbindelse vurder LEAN metodikken. «Utviklingens prosenten» vil bidra til disse prosesser. Marnardal 1. november 2013 Hans Stusvik rådmann Side 3

5 2. Sammendrag-hovedtrekkene i økonomiplanen I dette kapittelet følger et kort sammendrag av de prioriteringer som er vektlagt i rådmannens budsjettforslag. Service og utvikling o Bidrag til DDA og ekstra mobildekning i kommunen o Videreført midler til vedlikeholdsplan for kirkene o Kulturminneforvalter på Høgtun o Videreført reservepost Formannskapet Teknisk o Omlegging vei/bro Mjåland o Tilskudd gang og sykkelsti Øyslebø o Riving Bjellandsheimen o Innsparing ENØK tiltak-kløktig o Bemanningsreduksjon vaktmester og renhold-kløktig o Vaktordning for utearbeiderne o Videreført deler av ekstraordinært vedlikehold bygg o Adresseprosjekt-gateadressering og skilt Kultur og oppvekst o Styrking av barnehagene som følge av vekst og barn med spesielle behov o Innføring av valgfag for 10 trinn fra høst 2014 o Helårseffekt av valgfag 9 trinn og videreføring av valgfag 8 trinn o Gratis kulturskoletilbud innenfor SFO-helårseffekt o Økning i utgifter til gjesteelever/mottaksskolen o Videreført samarbeid Kultur og Skole-deriblant Kulturfarmen Helse og omsorg o Strukturendring pleie- og omsorgstjenesten i samsvar med KLØKTIG og Helse-og omsorgsplan. Endringene omfatter i all hovedsak reduksjon i antall institusjonsplasser og styrking hjemmebaserte tjenester o Turnuslege for 2014 o Styrking skolehelsetjenesten iht føringer i Statsbudsjettet o Økning i utgifter til barnevernstiltak o Midler til LRMS-øyeblikkelig hjelp senter i Lindesnesregionen o 10 nye flyktninger i årene fra 2014 til og med 2017 iht vedtak Kommunestyret høsten 2013 o Digitalisering/velferdsteknologi Side 4

6 Reserver og tilleggsbevilgninger o Økning i pensjonspremie til KLP o Utviklingsmidler innarbeidet med 1 % av driftsinntektene, som skal gå til kommuneplan, sektorplaner, kompetansemidler, LEAN og utviklingsprosjekter Finansområdet o Utbytte Agder Energi er lagt inn med 15,5 mill, forutsetter et overskudd i 2013 på 900 mill o Avkastning på langsiktig kapital er budsjettert til 4 % av 58,5 mill kr, til sammen 2,3 mill o Renter og avdrag øker som følge av låneopptak på 23,7 mill i 2013 og forslag om 10 mill i Nøkkeltall og beskrivelse av dagens situasjon «Marnardal kommune-et kraftsenter i vekst og utvikling» I dette kapittelet presenteres en del KOSTRA-tall for Marnardal kommune sammenlignet med andre kommuner i vår region, samme kommunegruppe og Landet uten Oslo, samt diverse statistikker som belyser situasjonen i vår kommune. Befolkningsutvikling: Pr år Marnardal Hele landet Befolkningsveksten har i perioden fra 2007 til 2013 vært på 6,9 % i Marnardal, mens veksten på landsbasis har vært 8,4 % i samme periode. Rammetilskuddet påvirkes av befolkningsutvikling og kommunens kostnadsvekst per 1. juli hvert år. Landet hadde en befolkningsvekst i perioden til på 1,22 %, mens Marnardal sin vekst var på 0,48 %. Det at Marnardal har en lavere befolkningsvekst enn landet for øvrig medfører en realnedgang i statlige rammeoverføringer fra 2013 til Side 5

7 Prioritering av ressurser Netto driftsutgifter til et område i prosent av totale netto driftsutgifter: viser hvordan kommunen prioriterer ressursene mellom de ulike tjenesteområdene. Oversikten er basert på KOSTRA-tall for 2012 Netto driftsutgifter til et område Marnardal Audnedal Sammen- Landet i prosent av totale lignbare (ikke netto driftsutgifter kommuner Oslo) Administrasjon, styring og 8,8 % 10,4 % 13,1 % 8,1 % fellesutgifter Barnehage 12,4 % 11,0 % 9,5 % 14,6 % Grunnskole-undervisning 19,8 % 20,6 % 19,0 % 19,9 % Kommunehelse 3,6 % 4,4 % 5,4 % 4,3 % Pleie og omsorg 30,9 % 32,8 % 35,1 % 31,5 % Sosialtjenesten 1,7 % 1,0 % 1,6 % 3,4 % Kultur 4,2 % 4,7 % 3,0 % 3,8 % Kirke 1,3 % 1,3 % 1,6 % 1,1 % Samferdsel 3,2 % 3,3 % 2,5 % 1,6 % Tabellen over viser at Marnardal bruker mindre i % av totale netto driftsutgifter til adm, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, kultur og samferdsel enn for eksempel Audnedal kommune. Vi bruker noe mer på barnehage og sosialtjenesten. Barnehagedekning Når det gjelder barnehage ligger Marnardal kommune høyt bla fordi vi har høy dekningsgrad i barnehagene. Marnardal Audnedal Landet (ikke Oslo) Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,10 % 75,60 % 90,80 % Andel barn 0 år med barnehageplass 8,30 % 0 4,20 % i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med plass i forhold 85,50 % 50 % 81,10 % til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med plass i forhold 92,90 % 89,90 % 97,1 til innbyggere 3-5 år Hele 90,1 % av ALLE barn mellom 1 og 5 år går i barnehage! Side 6

8 Utvikling i brutto og netto driftsresultat Alle tall i hele 1000 kr Driftsresultatene R2012, B R2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B Brutto driftsresultat Netto driftsresultat negativt (-) Netto finansresultat herav mva-kompensasjon investering Brutto driftsresultat er alle sentrale inntekter (rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og tilskudd ressurskrevende brukere) minus alle netto utgifter til enhetene. I strategidokumentet for økonomiplan som ble vedtatt i Kommunestyret i juni, var et av målene å ha 0 % i brutto driftsresultat. Det har vi ikke lyktes med, utgiftene er høyere enn inntektene i hele økonomiplan perioden. Netto finansresultat er utbytteinntekter og renteinntekter/avkastning minus rente- og avdragsutgifter. Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Vi er avhengig av utbytte og finansinntektene for å få balanse i budsjettet. Tabellen over viser at vi for regnskapsåret 2012 hadde positivt netto og brutto driftsresultat, mens vi i budsjettårene har negativt resultat. Dvs at utgiftene er større enn inntektene, og vi må bruke av fond i I 2017 klarer vi å sette av noe til fond, men vi har fortsatt negativt brutto driftsresultat. Netto finansresultat er positivt for hele perioden, men synker mot slutten pga økte avdrag og renteutgifter. Side 7

9 Gjeld og fondsutvikling Oversikten er basert på KOSTRA-tall for 2012 Marnardal Audnedal Sammen- Landet lignbare (ikke kommuner Oslo) Netto lånegjeld i % av 66,40 % 69,80 % 62,10 % 65,70 % brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i % av 36,6 29,4 8,3 4,9 brutto driftsinntekter Kommunestyret har vedtatt å låne 23,7 millioner i budsjett for 2013, og det er foreslått å låne ytterligere 10 mill i 2014-dette vil samlet sett «forverre» tallene over. Personalsitusjonen Der er ca. 162 årsverk i Marnardal kommune, fordelt på 227 ansatte. Det jobbes aktivt med arbeidsmiljøet med særlig fokus på økt nærvær Nærværsprosenten i kommunen 91,30 % 91,50 % 91,90 % 94,3 % * Mål: 92,5 % *Pr Tabellen viser at Marnardal kommune er på rett vei i forhold til økt nærvær på enhetene, og i 2013 ligger vi foran målet 92,5 %! Side 8

10 4. Hovedoversikter Skattesatser og marginavsetning Skatten for 2014 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget Eiendomsskatten fastsettes til 7 0/00 for skatteobjekter iht. eiendomsskattelovens 3bokstav c «verk og bruk» Avgifter og betalingssatser For 2014 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Det er lagt til grunn en generell økning for kommunal lønns- og prisvekst på 3 pst. Årsavgift for vann (videreført opptrappingsplan 2,5 pst) Økning 5,5 pst Årsavgift for kloakk (videreført opptrappingsplan 5 pst) Økning 8,0 pst Tilkoblingsavgift for vann Økning 3,0 pst Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 3,0 pst Feie- og tilsynsavgift (Brann Sør IKS) Økning 9,7 pst Maren AS; Renovasjonsavgift(krav om selvkost) Økning 16 pst Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret Gebyr for brøyting av private veier Økning 3,0 pst Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 3,0 pst *) Gebyrer for kart og delingssaker Økning 3,0 pst Husleie i kommunale boliger Økning 3,0 pst Foreldrebetaling i barnehager-fulltid Uendret Foreldrebetaling deltidsplasser endres fra 1.8. til følgende: o 1 barn 2 dager per uke: 1400 kr (tidl 968) o 1 barn 3 dager per uke: 1700 kr (tidl 1420) o 1 barn 4 dager per uke: 2100 kr (tidl 1892) Foreldrebetaling i skolefritidsordningen Uendret Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 3,0 pst Middagsbetaling (tjenestetilbud og omfang vurdert endret) Uendret Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har vedtatt selvkost for inntekter over 4G. Satsene foreslås økt i samsvar med anslag lønnsvekst 3 pst i Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr Beløp avrundes til nærmeste hele krone. Side 9

11 Økonomiplan , netto driftsrammer (Hele 1000 kr) 2014-kroner fra Inntekter Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt inkl. naturressursskatt Sum skatt og rammetilskudd Eiendomskatt - verk og bruk Konsesjonskraft og -avgift Momskompensasjon investeringer (siste år drift 2013) Ressurskrevende brukere, tilskuddsordning HD Rente- og avdragskompensasjon Sum sentrale inntekter Utgifter Folkevalgte styrings- og kotrollorganer Service- og utviklingsenhet Tekniske tjenester Sum Service,utvikling og tekniske tjenester Fellesområde oppvekst-&kultur Bjelland oppvekstsenter Laudal oppvekstsenter Øyslebø oppvekstsenter Heddeland oppvekstsenter Sum kultur og oppvekst Folkehelseenhet (inkl samh.ref.midler og barnevern) Hjemmetjenester Institusjonstjenester Habiliteringstjenester NAV kommune Sum helse og omsorg Lønns-/pensjonsreserve, tilleggsbev Sum utgifter Brutto driftsresultat Utbytte (AE 900 mill. kr a 2,1% 14-17, herav 400 m/60%) Renteinntekter bank mv Gevinst fra finansielle omløpsmidler Renteutgifter innlån investeringer Avdragsutgifter Netto finansresultat Netto driftsresultat, positivt (+) negativt (-) Disponering av netto driftsresultat Renter bundne fond Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning Fin. investeringer mva-andel inv. T.o.m Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) Regnskapsmessig resultat Side 10

12 Investeringer (Hele 1000 kr) Sum prosj B2013*1) B2014 B2015 B2016 B2017 Investeringer Renseanlegg Heddeland Pumpeledning Ø-H,ombygging Øyslebø renseanlegg Vannverk Bjelland Næringsområde Heddeland Bil åpen omsorg/buss Habilitering Asfaltering Fodnestøl -fv 462 Tisland 13/ Kapasitetsøkning førskole el barnehage Omsorgsleiligheter Marnarheimområdet Anleggsmaskiner teknisk Flomvern Øyslebø Strømagregat, rådhus, helsesenter Kjølecelle kirkelig fellesråd Grendehus Nye flyktningeboliger Kontor turnuslege/personalrom Digitalisering pleie og omsorg Sum investeringer i driftsmidler Formidlingslån/EK-innskudd KLP Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Husbanken Avdrag startlån Sum formidlingslån mv Sum investeringer/finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån (låneopptak iht plan 10' 2014) Bruk(+)/avsetning (-) ubundet investeringsfond Bruk av disposisjonsfond investeringer (driftsfond) Bruk av tidligere års overskudd investeringsregnskap Refusjoner fylke/stat/husbank Salg bibliotek/lager Heddeland/tomter mv Salg eiendommer iht plan KLØKTIG Salg driftsmidler teknisk 0 0 Aksjeutbytte andel fra kapitalnedsettelse AE 0 0 Overført fra drift, momskomp tom Momskompensasjon investeringer fra Sum finansiert investeringer Bruk av lån (startlån Husbank) Avdragsinntekter startlån Overført fra drift (pensjonsreserve) Bruk av kapitalfond (generelt kapitalfond) 0 0 Sum finansiert formidlingslån/ek-innskudd Sum finansiering *1) Regnskaps-/budsjettanslag pr august 2013 Egenfinansieringsgrad i perioden Sum investeringer driftsmidler Sum lånefinansierte investeringer Egenfinansieringsgrad Side 11

13 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er lagt opp til en videreføring av vedtatt økonomiplan for , i tillegg til noen nye prosjekter. I forbindelse med 2 tertial 2013 ble det varslet at en del prosjekter trenger tilleggsbevilgning, og økningene skulle innarbeides i budsjett for Økningene er lagt inn i vedlagte økonomiplan, og spesifisert i tekstdelen under. En annen utfordring med investeringsbudsjettet er at det skal budsjetteres årlig så «riktig» som mulig i forhold til regnskap og faktisk fremdrift. Dvs at investeringsbudsjettet må justeres opp eller ned hvert år, selv om total bevilgning ikke overstiges. Vi har dessverre en del prosjekter som har utsatt fremdrift, og som må reduseres i budsjett for 2013 og økes igjen i Dette er en teknisk justering, som vi vil foreslå i en egen sak til Kommunestyret i desember. De prosjekter som trenger tilleggsbevilgning pga økte utgifter i forhold til total ramme har vi nevnt spesielt i tekstdelen under på hvert prosjekt. Renseanlegg Heddeland Selve renseanlegget ble ferdigstilt i august, og i 2 tertial ble det varslet merforbruk på 2,1 mill som ble tilleggsbevilget. Det gjenstår noe mindre utvendig arbeid som anslås til , som må bevilges i budsjett Totalt ramme er da økt til 10,85 mill kr, med kr Pumpeledning mellom Heddeland og Øyslebø, samt ombygging Øyslebø renseanlegg Dette prosjektet lå i opprinnelig økonomiplan for 2013, men arbeidene har ennå ikke kommet i gang fordi vi venter på fylkeskommunens bevilgning til gang og sykkelstien. Pumpeledningen skal legges under sykkel og gangstien, og vi er avhengig av at fylkeskommunen starter prosjektet før vi kan i gang med pumpeledningen. Totalt er det tidligere bevilget kr 7,5 mill til prosjektet fordelt med 4 mill i 2013 og 3,5 mill i I 2 tertial 2013 ble budsjettet justert ned med 3,7 mill pga utsettelsen. Disse 3,7 mill er lagt inn igjen i budsjett De siste anslagene vi har fått viser at utgiftene vil komme opp i 9,77 mill kr, og det er da behov for å tilleggsbevilge 2,27 mill kr. I investeringsbudsjettet for 2014 er utgiftene lagt inn med kr 9,4 mill, total ramme til prosjektet blir 9,7 mill kr. Vannverk Bjelland Bygging av Bjelland vannverk startet i uke 35, og ventes ferdigstilt i mars Totalt bevilget ramme er tidligere 6,9 mill kr. I 2 tertial ble det varslet at rammen ikke vil holde, pga anbudene som kom inn var på hele 7,8 mill netto samt at SD anlegg ble dyrere enn forventet, ekstra kum og noe ekstra på grunnarbeid. Rammen er i 2014 foreslått økt med 1,4 mill til 8,3 mill kr. Næringsområde Heddeland Dette er et prosjekt som har pågått i 2013, total ramme er 3,5 mill. Etter planen skal det opparbeides enkelte nye vegstrekninger og anlegges ny pumpestasjon, en del arbeid er utført, men det gjenstår utbetaling av erstatning grunneiere og noe infrastruktur på området. Det er budsjettert med kr 0,5 mill i Side 12

14 Bil Åpen Omsorg/Buss Habilitering Det er satt av midler med til sammen 0,7 mill i investeringsbudsjettet som er tenkt til en ny bil til hjemmesykepleien og en minibuss/transporter til Habiliteringsenheten. Asfaltering Fodnestøl-Tisland Dette prosjektet er to-delt med grunnarbeid i 2013 og asfaltering i Grunnarbeidene er i gang, og i 2 tertial ble det varslet at rammen ikke ville holde. Anbud på del en på grunnarbeid var på 1,6 mill. Asfaltering er planlagt i 2014, og da trengs det en bevilgning på 1,1 mill ekstra. Total ramme blir da 2,7 mill. Kapasitetsøkning barnehage/førskole I økonomiplanen for ble det vedtatt å planlegge for en ny barnehage på strekningen Heddeland-Laudal. I forslaget til rådmannens økonomiplan er det lagt inn 10 mill kroner til påbygging/nye moduler ved Heddeland oppvekstsenter. Det vil gi 40 nye plasser, og den midlertidige avdelingen Regevika ved rådhuset kan flyttes til Heddeland. Det vil også ifølge prognoser fra SSB bli flere barn i barnehagene i Marnardal kommune i 2017 grunnet nye inntakskriterier og høy dekningsgrad. Dett vil medføre at det igjen vil være behov for å bygge flere barnehageplasser. Derfor er det lagt inn 0,5 mill kr til utredning i 2016 og utgifter til bygging på 10,0 mill i Omsorgsleiligheter Marnarheimområdet Ved Marnarheimen skal det bygges 6 nye omsorgshybler i 1 etasje. Byggingen er i gang, og ventes ferdigstilt våren I 1 tertial 13 ble kostnadsrammen økt til 13,5 mill og i 2 tertial 13 ble Kommunestyret varslet om at resterende bevilgning skulle innarbeides i økonomiplan for Budsjettert beløp i 2013 er på 9,75 mill og 4,06 mill i Totalt bevilget blir da 13,8 mill kr. Anleggsmaskiner teknisk Det skal anskaffes ny lift til teknisk, samt at den gamle traktoren skal byttes inn i en ny. Anslåtte kostnader er kr 1,3 mill til traktor og kr 0,4 mill til lift, innbyttepris på utstyret anslås til 0,5 mill, netto bevilgning blir da 1,2 mill kr. Flomvern Øyslebø På Øyslebø må det bygges flomvern og veg til boligene ved gamle sentralen må utvides og asfalteres. Det forventes å koste 0,5 mill kr. Strømaggregat rådhus og helsesenter I forbindelse med beredskapsplanlegging og Risiko og Sårbarhets analyse, har det blitt foreslått å kjøpe et aggregat som kan gi strøm til helsehuset og rådhuset. Ved et langvarig strømbrudd, vil man da kunne opprettholde de mest kritiske tjenestene. Anslått kostnad er 1,0 mill kr. Kjølecelle kister Kirkelig Fellesråd Side 13

15 Gravferdsloven er forandret slik at gravlegging i dag skal skje før det er gått 10 virkedager etter dødsfallet, tidligere var regelen 8 dager. Dette medfører et større press på kirken om kjøling av kistene. Kirkelig fellesråd har søkt om å få dekket utgiftene til en Kjølecelle for kister, anslått pris på 0,1 mill kr. Kommunen har lov å føre dette i investering, selv om det er tilskudd til andre, siden det er til kirken. Grendehus I forbindelse med mulighetsstudiet på Bjelland er det kommet fram behov for en samlingsplass for bygda. Gymsalen fungerer som et samlingssted i dag, men er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er derfor satt av 0,2 mill kr til utredning av eventuell ombygginger/tilpasninger i 2014 og 2,0 mill til eventuell ombygging/justeringer i Nye flyktningeboliger Kommunestyret har vedtatt å ta imot inntil 30 nye flyktninger de neste 3 årene. I dag har ikke kommunen noen bolig som kan brukes, og vi har derfor foreslått å kjøpe eller bygge boliger for til sammen 5,0 mill kr i perioden fordelt med 3,0 mill i 2014 og 2,0 mill i Vi kan få inntil 35 % tilskudd fra Husbanken, som er lagt inn som finansiering i investeringsbudsjettet. Kontor turnuslege/personalrom Kommunen er pålagt å ta imot turnuslege i 2014, og i den forbindelse må det bygges om og tilpasses noe på helsesenteret for å få plass. Beløp er lagt inn med 0,5 mill i budsjettet for Digitalisering pleie og omsorg I forbindelse med samhandlingsreformen og økningene i hjemmesbaserte tjenester, vil vi se på mulighetene for å bruke mer digitale hjelpemidler i pleie og omsorg. Det er satt av 0,1 mill kr i 2014 og kr 0,2 mill i 2015, som kan brukes til utstyr, programvare, lisenser, opplæring mm. Finansiering investeringer i driftsmidler Iht KLØKTIG skal det selges kommunale boliger for 10,0 mill kr i perioden Denne prosessen er utsatt, og rådmannen har foreslått å skyve på disse inntektene i økonomiplanen for Det er lagt inn 2,0 mill i 2014, 4,0 mill i 2015 og 2,0 mill i hvert av årene 2016 og Hvis vi får mindre enn 10,0 mill i inntekter, så vil vi måtte bruke mer av ubundet investeringsfond. Det er for øvrig budsjettert med Husbank tilskudd på omsorgsboligene ved Marnarheimen og til flyktningeboligene, til sammen 5,88 mill i 2014 og 0,7 mill i Momskompensasjonen skal fra 2014 føres 100 % i investering, og er en del av finansieringene. Ellers er det kun lagt opp til et låneopptak på 10,0 mill i 2014, og det er fordi vi ikke kan belaste driften med mer renter og avdrag. Resten av finansieringen foreslås ved bruk av ubundet investeringsfond på kr 6,6 mill og disposisjonsfond på 5,0 mill i Netto bruk av fond i hele økonomiplanperioden er 14,7 mill, under forutsetning at vi klarer å selge boligene for 10,0 mill. Side 14

16 5. Budsjettforslag for rammeområder og tilhørende enheter I denne delen av dokumentet presenteres det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budsjettrammer for økonomiplanperioden. Nettorammen er brutto driftsutgifter redusert med inntekter som for eksempel foreldrebetaling, oppholdsbetaling, kommunale avgifter, husleie osv. Samtlige rammeområder er justert for lønns og prisvekst fra 2013 til 2014, i økonomiplanperioden er rammene i 2014 kroner. Rammeområde teknisk er lagt til rammeområde 1, og er nå sammen med service og utvikling. Rådmannen har ansvar for det nye rammeområdet, som heter Service, utvikling og tekniske tjenester. Rammeområde 1: Service, utvikling og tekniske tjenester Folkevalgte styrings- og kontrollorganer Økonomisk ramme i økonomiplanperioden B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Ramme-beløp i 1000 kr Vesentlige endringer/omprioriteringer: Valg ligger inne i rammen med annethvert år Overføring til Kommunerevisjon/kontrollutvalg prisjustert utifra vedtak Beskrivelse av virksomheten Alle utgifter til politiske virksomhet, herunder lønn og godtgjørelse til politikere føres her. Utgifter til distriktsrevisjonen, kontrollutvalgssekretariatet, valg og tilleggsbevilgninger formannskap ligger også i enhetens budsjettramme. Side 15

17 Service og utvikling Økonomisk ramme i økonomiplanperioden B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Ramme-beløp i hele 1000 kr Vesentlige endringer/omprioriteringer: Ekstra mobildekning i Marnardal kommune kr (2014 og 2015) Bidrag til DDA-utbygging mobildekning kr (2013 og 2014) Driftstilskudd Kirkelig Fellesråd økt med Kulturminneforvalter Høgtun kr Bortfall overformynderiet kr Generell reduksjon kr i 2014, fra 2015 Beskrivelse av virksomheten Rådmann Rådmannen er p.t. nærmeste leder for samtlige av Service og utviklingsenhetens medarbeidere. Under rådmannens budsjettansvar inngår rådmann, kommuneplanlegger og personalrådgiver, samt tilskudd til kirkelig fellesråd og andre interkommunale samarbeid som Lindesnesrådet. Fra vil enhetene «Service og Utvikling» og «Teknisk» slås sammen. Rådmannen vil inntil videre være leder for denne felles enheten. Side 16

18 Økonomi Økonomikontoret er en del av enheten Service og Utvikling. Økonomikontoret består av 4 ansatte med til sammen 3,8 årsverk. Kontoret har ansvar for bokføring, lønn, innfordring og utbetalinger for hele kommunen og kirkelig fellesråd. Økonomiplanarbeid, årsavslutning og perioderapportering utføres av økonomisjefen som er organisert direkte mot Rådmann. Marnardal kommune har avtale med Mandal kommune om skatteoppkreverfunksjonen, og Arendal kommune om arbeidsgiverkontroll. Servicetorget Servicetorget er en del av enheten Service og Utvikling og består av 3 ansatte fordelt på 2,3 årsverk. Staben utfører blant annet følgende oppgaver: Politisk sekretariat, post, arkiv, sentralbord og merkantile tjenester for teknisk avdeling. Kultur På kultur har vi ansatt en rådgiver kultur-og informasjon som ivaretar oppgaver innenfor vedlikehold og produksjon av kommunens hjemmeside, utgivelse av Marnarposten, søknad og oppfølging av kulturmidler og saksbehandling på kulturområdet. Rådgiver bistår rådmann, kommunalsjef og enheter på sine fagfelt. Felles IKT Under ansvaret felles IKT inngår tjenester knyttet til drift av kommunens nettverk, servere, pcer og datasystemer. Mandal kommune drifter serverne og nettverk/pc/skrivere, samt har IKT support for hele kommunen. I tillegg er vi med i et felles interkommunalt samarbeid som heter IDIVA, bestående av Åseral, Marnardal, Audnedal, Lindesnes, Hægebostad og Sirdal. Åseral er vertskommune i IDIVA, og de drifter følgende program for oss: sak/arkiv, økonomi, lønn, pleie/omsorgsystem, turnus og helsestasjonssystem. Andre utgifter som belastes enheten er lisenser på programmer, innkjøp av diverse felles IKT utstyr, datakommunikasjon mm. Det pågår for tiden et prosjekt i DDV (Det Digitale Vestre Agder) om etablering av nytt interkommunalt selskap for kommunene i DDV samarbeidet (11 kommuner) som skal ivareta drift av samtlige av kommunens datasystemer. Saken om samarbeid blir behandlet i de ulike kommunestyrene nå i 2013, og det er ikke endelig avklart hvor mange kommuner som blir med. Marnardal kommunestyre har vedtatt å bli med i samarbeidet i DDV, men det er foreløpig usikkert om og når det starter opp. Øvrige fellesutgifter Kommunens forsikringer, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, advokatutgifter, KS-kontingent, annonsering, velferdsmidler og felles kompetanseutvikling er samlet under rådmannens ansvarsområde. Tjenestekvalitet Side 17

19 Enhetens overordnede ansvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune. Kommunen har startet opp et prosjekt som heter Omdømmebygging, og i den forbindelse skal en gruppe på 5 personer fra administrasjonen og politikere delta på Omdømmeskolen Omdømmeskolen handler om stategisk arbeid med lokal utvikling. I tillegg har vi et system for rapportering for samtlige ledere som heter Bedre Styring, der man månedlig rapporterer følgende: nærværsprosent, økonomisk status, avvikshåndtering og antall medarbeidersamtaler. Tilpasning til den økonomiske rammen Rammen er økt fra 2013 til 2014 hovedsakelig pga kommunalt bidrag knyttet til utvidet mobildekning i Marnardal kommune. Det jobbes aktivt med nærværsarbeidet, og kommunen er med i prosjektet SAMMEN der det skal ansettes en person til å jobbe interkommunalt med nærværet (sykefraværet) i Marnardal, Lindesnes, Audnedal, Mandal og Åseral. Utfordringer og prioriteringer fremover Kommuneplanarbeid Omdømmestrategier Kommunens driftsbalanse og økonomiske handlingsrom Nærværsarbeid Organisasjonens endringskompetanse IKT-gjennomføre prosjekt i DDV om interkommunalt samarbeid Internkontroll Kulturminneforvalter Utviklingsmål for 2014 Enhet Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Rådmann Arbeidstittel: «Nye Spenst», «Utviklingsprosenten», «Omdømme» Lunch/lunch møte Kommunestyret adm.ledelse vinter 2014, med fokus på Programtittel og tiltak i programperiode Rådmann Kommuneplan Vedtak sommer 14 Rådmann Et forpliktende IKT samarbeid med ekstern lev 2014 Rådmann Strategisk kompetansetiltak Utvelgelse våren, gjennomføring fra høst 2014 Rådmann/VAFK Kulturminneforvalter Høgtun Våren 2014 Rådmann Revisjon av Kommunedelplan Oppvekst og Helse og Omsorg Igangsettes våren 2014 Side 18

20 Tekniske tjenester Økonomisk ramme i økonomiplanperioden B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Ramme-beløp i hele 1000 kr Vesentlige endringer/omprioriteringer: I rammen for 2013 ligger det engangsutgifter på til sammen som er tatt ut igjen i rammen for 2014 Utgifter til tilskudd sykkel og gangsti kr er med i 2014 Utgifter vei Mjåland er lagt inn med kr i 2014 og i 2015 Riving Bjellandsheimen kr er utsatt til 2014 (lå i 2013 med ) Reduksjon strømutgifter pga ENØK tiltak kr og fra 2015 Bemanningsreduksjon kr (vaktmester og renhold) Ny vaktordning utearbeidere kr Gateadressering/skilt kr i 2014 og 2015 Redusert ekstraordinært vedlikehold bygg med kr Opptrappingsplan gebyrer Vann og Avløp kr (netto ) Beskrivelse av virksomheten Innenfor etaten er det pr i dag 28 medarbeidere som er fordelt på renhold, uteseksjon, vaktmestre, saksbehandlere, jordbrukssjef og skogbrukssjef. I tillegg er veterinær og prosjektstilling for vannområdene lagt under teknisk. Arbeidsoppgavene er varierte, vi har blant annet ansvar for vedlikehold, gjennomføring av investeringsprosjekter, saksbehandling til politiske utvalg. I tillegg, og ikke minst, forsøker vi å gi kommunens innbyggere så god standard som mulig på leverte tjenester, og legger vekt på å gi god veiledning til de spørsmål som kommer fra publikum. Forvaltning Marnardal samarbeider med Mandal kommune på kart og matrikkelføring. I kraft av geodatasamarbeidet utfører vi arbeid for Lindesnesregionen i ca 40 pst stilling, og Mandal utfører matrikkelarbeid i ca 20 pst stilling for oss. I plansammenheng er det for tiden 5 reguleringsplaner/utbyggingsavtaler på gang. Det er påbegynt 4 private planer, samt omregulering av Brendebakke for å få orden på bebyggelsesplanen som ble underkjent av fylkesmannen. For tiden er jord- og skogbrukskontoret bemannet med to stillinger som også betjener Audnedal kommune. Mye tyder på at samarbeidet blir utvidet til også å gjelde kommunene Lindesnes og Mandal lokalisert i Marnardal. Side 19

21 Tjenestekvalitet Alle søknader som mottas blir behandlet så raskt som mulig med vekt på behandling innenfor tidsfristen. Det leveres vann til forbruk fra både Bjelland og Mjåvann vannverk. Vannkvaliteten analyseres hver måned og resultatene legges ut på kommunens hjemmeside. Vi går til anskaffelse av nytt faktureringssystem fra høsten 2013, som blant annet åpner for muligheten til å sende inn vannmåleravlesning via SMS eller nett. Brøyting av kommunale og private veger utføres av private kontraktører. Vi legger vekt på å håndtere telefonhenvendelser om problemer/utfordringer så raskt som mulig. Vi holder en tett dialog med alle kontraktører, og har inntrykk av at alle utfører brøytejobben på en utmerket måte. Tilskudd til private veger er det flere private oppsittere som benytter seg av, både tilskudd til grusing og skraping. Etter hvert har vår oppsynsmann som skraper disse vegene opparbeidet seg god kunnskap om vegkvaliteten, og tar gjerne kontakt med vegeier hvis problemer. De forskjellige tilskuddsordningene innenfor jord- og skogbruk forvaltes av jord- og skogbrukssjef. Det er stor aktivitet innenfor investeringer i nye landbruksbygg og i skogbruket. Mye tid går med til formaliteter innenfor ordningene og det er vanskelig å finne tid til utviklingsarbeid. Brukerne av de kommunale tjenestene signaliserer stor grad av tilfredshet over kommunens arbeid. Tilpasning til den økonomiske rammen I Kløktigprosjektet som ble gjennomført i 2012, ble det satt fokus på innsparingsmuligheter innenfor teknisk etat. Flere forhold ble vurdert, og har resultert i innsparinger som er innarbeidet i økonomiplanen. I tillegg kommenteres andre muligheter der det kan spares. Bjellandsheimen Gamle del av Bjellandsheimen er solgt til privat byggmester som vil videreutvikle tomta ved å bygge tre nye leiligheter, et arbeid som vil starte våren I løpet av 2013 har teknisk ryddet kjeller, og sørget for at driftsutgifter til strøm, ventilasjon etc. blir så lave som mulig i denne delen. Dette betyr at vi kan redusere driftsutgifter i trå med det som ligger i tabellen øverst. Bjelland vannverk Det bygges nytt moderne vannverk på Bjelland som blir tilknyttet driftsovervåkingssystemet vårt. Slik rådmannen vurderer dette vil drift av anlegget ikke medføre større driftsutgifter enn det gamle. Vi får et anlegg som har en enkel styring, med muligheter for fjernstyring for noen parametre. Vaktmester ved Bjelland base Vaktmester ved Bjelland base sa opp sin stilling medio september. I og med at det skulle spares ca ,- på lønn fra 2014, ble det administrativt bestemt ikke å ansette erstatter. Oppgavene som skal utføres i Bjelland vil bli ivaretatt av de andre innenfor teknisk. Dette betyr en innsparing på ca ,- som er lagt inn i budsjettet fra Kommunale utleieboliger (eldreboliger) Side 20

22 I kommunen har vi 4 kommunale utleieboliger i Nesan og to tomannsboliger på Kjerrevaneset. Disse er år gamle og har i liten grad blitt renovert siden de var nye. Oppussing av leilighetene etter hvert som de står tomme vil typisk koste mellom 0,8 og 1,2 mill. En stor utgift som vil være mer fornuftig å legge inn i nye omsorgsboliger. En har kommet til at disse selges etter hvert som de blir tomme. Leilighetene selges som oppussingsprosjekter til høystbydende. Planen videre er å erstatte utleieboligene med omsorgsboliger i nærheten av Marnarheimen. Dette vil føre til lavere driftsutgifter samt en enklere drift ved at boligene samles på ett sted. Til nå er det solgt to leiligheter, en på Kjerrevaneset og en i Nesan. Driftsutgifter kan reduseres noe og vil bli foretatt når alle boligene i Nesan er solgt. Enøk I 2013 ble det installert EOS-system i de største kommunale bygg i kommunen. Dette er et Webprogram som løpende innhenter opplysninger om strømforbruk, oljeforbruk og utetemperatur. Disse opplysningene sammenstilles grafisk og oversiktlig, og viser situasjonen til enhver tid i byggene i forhold til forventningene. Vaktmestrene følger med på disse kurvene, og vil ut fra dette kunne redusere unødvendig forbruk. Effekten av tiltakene som utføres vil kunne leses i ettertid. Etter hvert vil en komme dit hen at det må utredes ulike større fysiske tiltak for å spare. Slike tiltak vil bli fremmet som investeringstiltak og komme etter hvert som de blir vurdert og målt opp mot kost nytte effekt. I budsjettet for 2014 er strømutgifter redusert iht planen. Heddeland og Øyslebø renseanlegg I løpet av 2014, samtidig med bygging av gang- og sykkelveg i Øylid, vil Øyslebø renseanlegg bygges om til pumpestasjon og kloakken vil pumpes opp til Heddeland renseanlegg via ny pumpeledning. Dette fører til reduksjon av driftsutgifter, og vil først komme til anvendelse i 2015 budsjettet. Utfordringer og prioriteringer fremover Det er fortsatt store utfordringer innenfor vedlikehold i årene som kommer. Tidligere år har vi dekket inn kostnadene med midler som etaten har fått til ekstraordinært vedlikehold. Dette er videreført i økonomiplanen med 0,9 mill. I budsjett for 2013 var budsjettet 1,6 mill. Vedlikeholdsmidlene brukes blant annet til følgende kontroll av bruer, ekstra vedlikehold bygg iht plan, energimerking, radonmålinger med tilhørende tiltak, rengjøring av ventilasjonsanlegg mm. Side 21

23 Utviklingsmål for 2014 Enhet Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Effektiv saksbehandling Oppfølging av politiske vedtak Radon Ventilasjonsanlegg Fortsette arbeidet med forenkling av saksbehandlingsrutiner innenfor flere saksfelt Gjennomføre byggeprosjektene ved Marnarheimen og nytt vannverk på Bjelland i tråd med politisk vedtak Redusere radonnivået i de bygg som ligger over tiltaksgrensene Innsamling av opplysninger om alle ventilasjonsanleggene i kommunen. Følges opp løpende Løpende Utarbeide rapport i desember 2014 Utarbeide vedlikeholdsplan Side 22

24 Rammeområde 2: Oppvekst og kultur Rammeområdet består av kommunens oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på førskole- og grunnskolenivå. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er integrert i oppvekstenhetene. Oppvekst og kultur fellesområde Økonomisk ramme i økonomiplanperioden B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Ramme-beløp i hele 1000 kr Vesentlige endringer/omprioriteringer: Økning i utgift til gjesteelever/mottakskolen kr Generell reduksjon kr Beskrivelse av virksomheten Oppvekst og kultur sitt rammeområde er fordelt slik at de fleste tjenestene er knyttet opp til enhetene sine budsjettrammer. Fellesområdet inneholder budsjettmidler til elevskyss, Side 23

25 interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor Pedagogisk-psykologisk-tjeneste, Pedagogisk senter, gjesteelevutgifter samt IKT. Kommunalsjef Oppvekst og kultur har oppfølgings- og budsjettansvaret på disse områdene. I tillegg inngår saksbehandling og oppfølgingsansvar knyttet til opplæring fremmedspråklige voksne. Budsjettrammen bygger ellers på kostnadsberegninger ut fra dagens antall barn og elever på de nevnte områder. Tjenestekvalitet Handlingsplanen : Rom for alle, blikk for den enkelte 1. Tidlig innsats og helsefremmende pedagogisk arbeid. Utvide foreldredialog via foreldreskolen Et leke og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing Flerfaglig samarbeid og kompetanse på alle nivå. 2. Aktiv deltakelse og medvirkning fra barn og unge i læring og kulturutfoldelse. Medvirkning og fokus på likestilling Utvikle kulturskoletilbudet i omfang og bredde Aktiv deltakelse i ungdommens kulturmønstring 3. Helhetlig miljø for læring med fokus på systemarbeid og utvikling. Systematisere arbeidet med rammeplanen i barnehage Målplaner for områdene innen grunnleggende ferdigheter Systematisk arbeid med vurdering for læring 4. Mestring og talentutvikling for den enkelte med et læringsutbytte på nasjonalt nivå. Vektlegge variert og tilpasset opplæring Ta i bruk flere læringsarena Mer praktisk metodisk opplæring Det blir fokusert på kvalitet i både barnehage og skole. Ved bruk av det digitale kartleggingsverktøyet Puls og Vokal kan en mer presist måle på de viktigste kvalitetsindikatorene knyttet til læring og læringsmiljø, både på systemnivå og individnivå. Iverksatte tiltak knyttet til tidlig innsats, tilpasset opplæring og økt læringsutbytte videreføres i 2014, med blant annet ny runde med foreldreskolen. Marnardal er med i første runde av den nasjonale satsingen på ungdomskoleutvikling i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Her vil mye spennende nybrottsarbeid gjennomføres i løpet av Side 24

26 Tilpasning til den økonomiske rammen Sektoren har i løpet av 2013 gjennomført de tiltak som kom opp i kløktigprosessen med full effekt. Unntaket er spesialundervisning, der en har fått nye elever med særskilte behov som gjør at rammen her må økes i Ellers har det vært vekst i barnehagesektoren gjennom 2013 og inn i Dette medfører behov for økt bemanning og mer areal. Det er derfor lagt inn en utbygging av Heddeland barnehage i investeringsbudsjettet for Det er da samtidig tenkt en nedfasing av avdelingen ved rådhuset. Det er også lagt opp til økt og bredere aktivitet i kulturskolen Utfordringer og prioriteringer fremover. Oppfølging av oppvekstplanen og de målsettinger som en har der, vil også i 2014 stå sentralt. Det er kommet på plass en handlingsplan tilsvarende økonomiperioden hvor prioriterte satsingsområder kommer frem. Barnehagene og skolene har vært gjennom en stor grad av effektivisering i løpet av en 2 års periode. Dette har medført lavere voksentetthet og reduksjon i antall undervisningstimer totalt sett En har nådd de mål på dette feltet (antall grupper) som var satt i oppvekstplanen. Utviklingsarbeid i samarbeid med eksterne aktører, vil også i 2014 stå sentralt Utviklingsmål for 2014 Kommunalsjef Oppvekst og kultur Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Effektive oppvekstsentre med høyt læringsutbytte Prioritere arbeidet med tilpasset opplæring og tidlig innsats knyttet til definerte tiltaksområder Fokus på læringsutbytte og læringsmiljø Resultatmål: Nasjonale prøver 5. trinn: 2,0 Nasjonale prøver 8. trinn: 3,0 Grunnskolepoeng: Opp 0,2 poeng Mobbeindikator; 1,3 Kvellomodellen Vurdering for læring Foreldreskole Rapport på resultatmålene i tistandsrapporten for 2014 Oktober 2014 Evaluere des.2014 Fortløpende Utvikle skoleeierrollen Handlingsplan for økonomiperioden Ungdomsskolesatsingen Oktober Side 25

27 Bjelland oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Ramme-beløp i hele 1000 kr Vesentlige endringer/omprioriteringer: Økning spes ped tiltak kr (helårseffekt fra 2013 og økning 2014) Økning 1,2 årsverk i barnehagen pga vekst kr Økning SFO/leksehjelp kr Utgifter til lærling lagt inn med kr Beskrivelse av virksomheten Bjelland Oppvekstsenter arbeider med barn i alderen 0-13 år. Barna tilbys plass i barnehagen fra 0 år og til skolestart. På skolen er de fra høsten det året de fyller 6 år og frem til 13. Oppvekstsenteret har pt 18 ansatte fordelt på 18,25 årsverk. Side 26

28 Barnehagen har pedagogisk tilbud etter barnehageloven, forskrifter, rammeplaner og kommunal oppvekstplan. Ved behov legges og spesialundervisning etter 5.7 til barnehagen. Normale åpningstider er fra 7-16, men det er mulig å søke om utvidet åpningstid fra Brukere av oppvekstsenteret er pr 1/ : 23 barnehagebarn (33 plasser), 38 skoleelever, 18 barn i SFO og 16 barn i leksehjelp. Elevtallsprognoser: skoleår/trinn sum Utvikling og prognose barn i barnehagen: Antall barn over 3 år Antall barn under 3 år Samlet Tjenestekvalitet Oppvekstplanens satsingsområder for skole og barnehage er «best på tidlig innsats og tilpasset opplæring». På bakgrunn av dette og de visjoner som ligger for skole og barnehage i den planen har vi vår visjon som er Læring for framtida i en fargerik og trygg hverdag. Vi har fire satsningsområder: Barns medvirkning og tydelige voksne Samarbeid med hjemmet Sosial kompetanse Grunnleggende ferdigheter Det er viktig for oss på Bjelland å være en del av Marnardalskolen og derfor har vi godt samarbeid med de andre om satsingsområder. I samarbeid med Kompetansesenter Sør har vi disse satsingsområdene: Vurdering for læring Lesing som grunnleggende ferdighet Klasseledelse Tidlig innsats Side 27

29 Barnehagen er med i Kvelloprosjektet, et samarbeidsprosjekt med barnevernet, helsesøster og fysioterapeuter, med fokus på tidlig innsats for å hjelpe og avdekke om barn har særlige behov. Utvikling av barnas sosiale kompetanse og innføringen av Være sammen er en del av dette. Bjelland barnehage har kommet godt i gang med Være sammen prosjektet, og det blir godt tatt imot av både barn og voksne. Personalet vi har er kvalifiserte for jobben sin. De siste assistenter som er uten fagbrev holder i skrivende stund på med forberedelser til eksamen. Oppvekstsenteret ønsker et nært samarbeid med brukerne og lokalmiljøet. Vi ønsker også å ha et godt samarbeid med hjemmene, og at både barn og voksne opplever at de blir tatt på alvor. Hjemmesida til oppvekstsenteret er nå på plass og det arbeides stadig med å utvikle den slik at brukerne våre får den informasjonen de trenger. Tilpasning til den økonomiske rammen Økning av behov for tilrettelagt undervisning og nye barn i barnehagen fra januar 2014 medfører behov for økt bemanning. Den økonomiske rammen er tilpasset dette. Oppvekstsenteret samarbeider om å tilrettelegge dagen for barn og ansatte på en best økonomisk måte. Sammenslåing av klasser og barnehage/sfo vil vi fortsette med på lik linje med dagens situasjon. Utfordringer og prioriteringer fremover Økt barneantall gjør at det må gjøres noen endringer i bygningsmassen for å samle personalet på en god måte. Dette vil vi jobbe med fremover slik at vi kan få ei løsning som er fremtidsrettet. Utviklingsmål for 2014 Enhet Aktiviteter 2014 Milepæler for 2014 Barns medvirkning og tydelige voksne Samarbeid med hjemmet Samarbeid med felles møter for alle ansatte på senteret Vurdering for læring Likeverdsprosjektet Kontinuerlig oppdatert hjemmeside for hele senteret Samtaler med hjemmene Brukerundersøkelser (elev, foresatte) Kartleggingsprøver (nasjonale og lokale) Tilrettelegge slik at alle får barnehageplass og Ett pr halvår Hele året Hele året Fortløpende 1 pr halvår Høst 2014 Hele året jmfr årshjulet Side 28