Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: K-sal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Støren, den

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker PS 28/10 Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett /2023

4 PS 27/10 Referatsaker

5 Saksframlegg Arkivnr. 124 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 22/ Arbeidsmiljøutvalget 7/ Utvalg for helse og omsorg 22/ Utvalg for oppvekst og kultur 39/ Utvalg for næring, plan og miljø 103/ Eldres råd 25/ Formannskapet 55/ Kommunestyret 74/ Utvalg for helse og omsorg 28/ Saksbehandler: Daniel Kvisten Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Dokumenter i saken: 1 I Budsjett for Revisjon Midt-Norge IKS - Revisjon Midt-Norge IKS N Innspill til forestående økonomiplanarbeid. Stein Roar Strand 3 I Forslag til økonomiplan med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS budsjett for 2011 for kontrollutvalget 4 S Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Saksopplysninger Økonomiplanen er regulert i kommunelovens 44. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal vise sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen er en integrert del av handlingsplanen da økonomi, tiltak og mål henger sammen.

6 Utgangspunktet for Økonomiplan er forslag til statsbudsjett presentert , samt vedtak fattet i økonomiplan og vedtatte tiltak i kommunestyret i løpet av Vurdering Kommunens økonomi viser at fortsatt fokus på kostnadsreduksjon i driften er nødvendig. Aktivitetsnivået er høyere enn inntektsnivået. Det er i økonomiplanen gjort forsøk på å avstemme dagens situasjon slik at enhetene skal få realistiske budsjetter i forhold til dagens driftsnivå/tjenestetilbud. I Handlingsprogrammet med økonomiplan er det bl.a gjort grep for å tilpasse ressurstildelingen til befolkningsendringene som er forventet å komme i plan perioden. Pleie og omsorg styrkes vesentlig ift tidligere vedtatte rammer,- ca 11 mill kr. Dette basert på politiske signaler og forslag som er anført i revidert pleie og omsorgsplan. Det er fortsatt slik at området har et høyere aktivitetsnivå enn andre sammenlignbare kommuner og en kostnadsreduksjon vurderes som utfordrende å unngå for kommunen i et lengre perspektiv. Innenfor eiendom vil mye av fokuset være knyttet til de nye byggene som etter hvert står klare til bruk. Effektivisering av drift og vedlikehold vil gi innsparinger på eiendomssiden, men en avsette midler til drift av GSK. I tillegg skisserer investeringsplanen et stort behov for å gjøre investeringer innenfor områdene vann og avløp. I forslaget ligger det inne at en fortsetter nedtrappingen av budsjettering med usikre finansinntekter. Dette er nødvendig for å redusere risikoen for at usikkerheten knyttet til disse inntektene påvirker driften. I planperioden tar vi sikte på å avvikle budsjettering med finansinntekter knyttet til formuen og forvaltningen av denne. I inngangen til planen budsjetteres det med 2,7 mill. kr. direkte inn i driften, i løpet planperioden budsjetteres dette gradvis ut av driften. I handlingsplanen er det videre foreslått å ta inn mva. kompensasjon for å finansiere deler av driften. Det ligger også et forslag om salg av aksjer tilsvarende 89,390 mill. kr. Dette skal benyttes til å betale ned gjeld, 60 mill. kr, og til å finansiere nye investeringstiltak 29,390 mill. kr. Her må man se den tapte avkastningen opp mot den verdistigning objektene som er lånefinansiert får. For øvrige kommentarer vises det til rådmannens forord, samt øvrige kommentarer i vedlagte hefte: Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens innstilling Handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtaes med følgende punkt: 1. Økonomiplanvedtak Handlingsprogram R1 Folkevalgte / Stab side 34 R2 Oppvekst side 46

7 R3 Kultur, fritid og voksenopplæring side 58 R4 Pleie og omsorg side 71 R5 NAV / Helse og familie side 85 R6 Næring, plan og forvaltning side 105 R7 Eiendom og kommunalteknikk side 112 R8 Fellesområdene side 120 R9 IKS og andre virksomheter side 120 Investeringsplan side 122 Hovedtall for drift Netto driftsrammer

8 Investeringsprogram 2. Budsjettvedtak 2011 Skattesatser a. Skatt på inntekt og formue 11,30 % b. Eiendomsskatt verker og bruk 7,00 Drift og driftsrammer Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for 2011 Sektorutvalgene gis fullmakter til å disponerer tildelt ramme på sine driftsenheter. Fordelingen er gitt som netto driftsramme. Rådmann gis fullmakt til å disponere tildelt ramme for driftsenheter på de enkelte ansvar og arter. De samme fullmakter gjelder ved budsjettreguleringer. Dette i samsvar med Delegasjonsreglementet datert sak 29/08. Sektorutvalgene står selv ansvarlig for inndekning i forhold til poster som ikke holder. Innsparte beløp eller økte inntekter kan disponeres. Formannskapet er sektorutvalg for rammeområdene 1 og 8. Disse områdene sees på som en enhet. Gebyrer og betalingssatser Gebyrer vedtaes i tråd med handlingsplanens punkt om gebyrer og avgifter og korrigeres av de respektive utvalg ved endringer i lov eller forskrift. Investeringer

9 Formannskapet gies fullmakter til å omdisponere mellom prosjekter innenfor det totale investeringsbudsjettet. Omdisponeringer kan gjøres så fremt samlet endring ikke overskrider investeringsbudsjettets ramme. For alle prosjekter vil rådmannen utpeke en prosjektleder som skal ha det løpende økonomiske ansvaret. Sektorutvalgene gies fullmakt til å vedta mindre investeringsprosjekt jf. delegasjonsreglementet. Salg av aksjer/verdipapirer Kommunestyret vedtar salg av aksjer/verdipapirer for inntil mill kr Saksprotokoll i - Lederen fremmet følgende forslag. Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Rådmannens fremmet følgende tilleggsforslag i møtet: Midtre Gauldal kommune avsetter kr ,- av Helsemilliarden til investeringsfond Pleie- og omsorg. Ansvar Per Ingar Almås fremmet følgende forslag: Midtre Gauldal kommune avsetter kr ,- av Helsemilliarden til driftsfond som skal dekke merforbruk PLO Det ble foretatt alternativ votering mellom rådmannens innstilling og Almås forslag. Rådmannens innstilling fikk 3 stemmer. Forslaget fra Almås fikk 5 stemmer. Vedtak Handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtaes med følgende punkt:

10 3. Økonomiplanvedtak Handlingsprogram R1 Folkevalgte / Stab side 34 R2 Oppvekst side 46 R3 Kultur, fritid og voksenopplæring side 58 R4 Pleie og omsorg side 71 R5 NAV / Helse og familie side 85 R6 Næring, plan og forvaltning side 105 R7 Eiendom og kommunalteknikk side 112 R8 Fellesområdene side 120 R9 IKS og andre virksomheter side 120 Investeringsplan side 122 Hovedtall for drift Netto driftsrammer

11 Investeringsprogram 4. Budsjettvedtak 2011 Skattesatser a. Skatt på inntekt og formue 11,30 % b. Eiendomsskatt verker og bruk 7,00 Drift og driftsrammer Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for 2011 Sektorutvalgene gis fullmakter til å disponerer tildelt ramme på sine driftsenheter. Fordelingen er gitt som netto driftsramme. Rådmann gis fullmakt til å disponere tildelt ramme for driftsenheter på de enkelte ansvar og arter. De samme fullmakter gjelder ved budsjettreguleringer. Dette i samsvar med Delegasjonsreglementet datert sak 29/08. Sektorutvalgene står selv ansvarlig for inndekning i forhold til poster som ikke holder. Innsparte beløp eller økte inntekter kan disponeres. Formannskapet er sektorutvalg for rammeområdene 1 og 8. Disse områdene sees på som en enhet. Gebyrer og betalingssatser

12 Gebyrer vedtaes i tråd med handlingsplanens punkt om gebyrer og avgifter og korrigeres av de respektive utvalg ved endringer i lov eller forskrift. Investeringer Formannskapet gies fullmakter til å omdisponere mellom prosjekter innenfor det totale investeringsbudsjettet. Omdisponeringer kan gjøres så fremt samlet endring ikke overskrider investeringsbudsjettets ramme. For alle prosjekter vil rådmannen utpeke en prosjektleder som skal ha det løpende økonomiske ansvaret. Sektorutvalgene gies fullmakt til å vedta mindre investeringsprosjekt jf. delegasjonsreglementet. Salg av aksjer/verdipapirer Kommunestyret vedtar salg av aksjer/verdipapirer for inntil mill kr 5. Midtre Gauldal kommune avsetter kr ,- av Helsemilliarden til driftsfond som skal dekke merforbruk PLO Saksprotokoll i UHO - sak 22/10 handlingsprogram med økonomiplan Vedtak Saken utsettes til nytt møte Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Budsjettramma for rammeområde 2 synes å være strammere enn inneværende år, og utvalget ser med bekymring på skolenes mulighet for å nå de mål for aktiviteter som er satt i handlingsprogrammet. Enstemmig vedtatt. Vedtak Budsjettramma for rammeområde 2 synes å være strammere enn inneværende år, og utvalget ser med bekymring på skolenes mulighet for å nå de mål for aktiviteter som er satt i handlingsprogrammet. Saksprotokoll i - Utvalgets leder foreslo følgende vedtak:

13 NPMutvalget tar forslaget til økonomiplan/handlingsplan for rammeområde 6 til etterretning. Samtidig vil utvalget påpeke at utvikling av Korsen eiendom er viktig, og at det bevilges midler til dette i 2011 i tilfelle kommunen skal foreta kjøp av denne eiendommen. Utvalgslederens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak NPMutvalget tar forslaget til økonomiplan/handlingsplan for rammeområde 6 til etterretning. Samtidig vil utvalget påpeke at utvikling av Korsen eiendom er viktig, og at det bevilges midler til dette i 2011 i tilfelle kommunen skal foreta kjøp av denne eiendommen. Saksprotokoll i - Eldres råd tar rådmannens innstilling til orientering. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd tar rådmannens innstilling til orientering. Saksprotokoll i formannskapet : Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag i møtet: Midtre Gauldal kommune avsetter kr ,- av Helsemilliarden til investeringsfond Pleie- og omsorg. Ansvar Ordføreren fremmet følgende forslag: Økonomiplan Forslag fra AP, H, KRF, V, FRP og SV Forslagsstillerne i dette dokumentet er enige om at følgende prinsipper til økonomiplanen i perioden skal følges. Det skal ikke brukes momskompensasjon i drift. Momskompensasjonen er et engangsbeløp som skal brukes til investering eller settes av til investeringsfond. Ikke til løpende drift, utfordringen vil da komme når momskompensasjonen er oppbrukt. Kommunen viderefører sin langsiktige strategi for kapitalforvaltningen og legger stor vekt på at finansforvaltningen følges for årene som kommer, vi ønsker ikke å redusere handlingsfriheten som ligger i kapitalbasen.

14 For året 2011 vil vi gjøre et unntak, vi forventer en avkastning på finansforvaltningen som vi bruker i drift. Dette for å erstatte rådmannens forslag om å bruke momskompensasjon i drift og å redusere kommunens kapitalbase med 90 mill. kroner, der deler av gevinsten settes direkte inn i drift. Avkastningen er fortsatt større enn rentekostnaden noe som fortsatt betyr at inntekten på pengeplasseringene er større enn renteutgiftene. Driftsenhetene. R4 Pleie og Omsorg gies en økning i ramma fra 2010 på mill. kroner. 4 mill av tildelingen på R4 skal settes av til et ekstra tiltak og skal disponeres av HO utvalget og brukes spesielt rettet mot tunge og kostnadskrevende brukere/ ekstraordinære tiltak. HO utvalget står fritt til å disponere deler av beløpet på R5. R4 får med dette forslaget tilført mill. kr. kroner. Når frie tilgjengelige midler skal disponeres for kommende år, mener flertallet at økningen på R4 for 2011 gjør det nødvendig å ha et større fokus på skole. AP, H, V, KRF og FRP har gjort endringer i drifta for å klare store investeringer på skole. Det er på den måten satset mye på skole de to siste år, en styrking av kvalitet og innhold i skolen må nå få et større fokus. Når budsjettet for 2012 legges vil de samme partiene prioritere skole. Generelle betraktninger rundt styringen av kommuneøkonomien. 1. Unngå svingninger i driftsnivået fra år til år. Kommunens inntekter svinger fra år til år. Noen år er bedre enn andre. Hvis inntektene i et godt år brukes til å øke driftsnivået, og dette ikke kan opprettholdes neste år, skapes det uro og utfordringer med reduksjon i driftsnivået. Ved å planlegge en jevn økning over fire år med en økonomiplan i balanse unngås både uro og unødvendige utfordringer. Vi får da en styrt økning i driftsnivået uten svingninger. Økte inntekter et år ut over vedtatte økonomiplan bør brukes til engangstiltak eller avsettes til senere år for å dempe svingningene i år med mindre inntekter. 2. Ikke skape urealistiske forventninger.

15 Vi er enige om at vi ikke skal øke forventningene hvis vi ser at vi ikke klarer å videreføre driftsnivået ut over et år. Det samme gjelder kommuneøkonomien. Det tar år å justere ned forventninger som er skapt og det skal ikke legges opp til drift et år om vi ikke har finansiert for årene videre i fireårs perioden. Prosjekter som har kortere varighet er her et unntak. 3. Forholdet drift innvesteringer. Kommunens inntekter brukes både til drift og innvesteringer. Brukes mye til drift blir det mindre til innvesteringer. Kommunen har de to siste år investert mye, dette påfører oss økte driftskostnader som igjen fører til at det øvrige driftsnivået må holdes på et planlagt nivå der det er god oversikt over årene som kommer. Dette gjør at det må være en god oversikt og balanse mellom drift og innvesteringer. 4. Handlingsrommet. Nedbetaling av gjeld frigjør rentekostnader. Dersom de frigjorte midlene brukes til økt drift låses muligheten for nye lån. Det er et viktig prinsipp at vi ikke bruker mer i drift enn økningen i inntektene er fra år til år. Inntektene er skatt og rammetilskudd, endringer i renter og avdrag/avskrivninger o.s.v. Inntektene som er sikre legges til grunn for neste års drift og framskrives i økonomiplanperioden. 5. Forvaltning av kommunens kapital. AP, H, V, KRF, FRP og SV mener at Midtre Gauldal kommune er i en særstilling ved å ha aktiva i frie midler på ca. 210.mill. kroner. Dette er midler som fort kan være oppbrukt hvis vi reduserer kapitalbasen et år for å sette gevinsten direkte inn i drift. Forvaltningen må være langsiktig og godt gjennomtenkt, spesielt hvis det skal skje reduksjon i plasseringen. Vi vil være åpen for alternativ bruk av midlene etter grundige beregninger og vurderinger. Rådmannens forslag ville ha redusert kapitalbasen ned til ca 120 mill. Ser vi for oss en opprettholdelse av driftsnivået, finansiert som rådmannen foreslår, vil kapitalbasen i løpet av to tre år være oppbrukt. Dette vil om driftsnivået ikke tilpasses de frie inntektsøkninger år for år, føre til at vi tvinges til å redusere driftsnivået drastisk eller innfører eiendomsskatt. 6. Eldremilliarden

16 MGK sin andel av eldremilliarden som ble bevilget i oktober er Dette beløpet settes av i investeringsfond og skal brukes til bygging/rehabilitering av omsorgsboliger/sykehjemsplasser. 7. Nye investeringer/ Tiltak. Alle nye tiltak / investeringer ut over det som er vedtatt i økonomiplanen skal finansieres før eventuelle tiltak startes opp. Et prinsipp som for øvrig gjelder alle tiltak som er kostnadsdrivende. 8. Kommunale veger. Vi setter av 1 mill. kroner til opprusting av kommunale veger også dette året. Ikke alt som er bevilget tidligere er brukt. Formannskapet skal ha fremlagt sak vedr. plan for kommunale veger før mai mnd Planen skal inneholde forslag til og prioriteringer av nødvendig opprusting.

17 Endring fra AP, H, V, KRF og FRP. Inntektene Korrigert slik at bufferfond og inflasjonsjustering kommer inn i driften. Tallet framkommer gjennom at vi ikke budsjetterer med avsetting. Avkastning kapitalforvaltning kr Utbytte eierskap kr MVA komp er satt til 0 ( null ) Rente og avdragskostnader er korrigert i alle fire år av økonomiplanen. Driftsenhetene Denne endringen betyr for HO at sykehjemmet og Hjemmetjenesten som fikk tilført ca 7 mill pga. regnskapsutfordringen i 2010 vil få redusert dette til 3,8 mill. kr.. Opprinnelig ramme i 2011 for HO var tusen kr. R4 er tilført mill. kr gjennom dette budsjettforslaget.

18 Investeringsplan Har korrigert Lysgården ut av 2011 og inn i 2012, samt at all Mva komp. Knyttet til investeringer er lagt inn i finansieringen av prosjektene. Egenkapital: Salg Gauldal Billag 8,5 mill Likviditetsreserven 9,0 mill Annen Rest GSK 2,5 mill K. veger Rest GSK 1,0 mill Votering: Det ble først votert over rådmannens innstilling med tillegg. Rådmannens innstilling med tillegg fikk 2 stemmer (SP v/moen og Fløttum) Det ble deretter votert over forslag fra AP, H, KRF, V, FRP og SV. Forslaget fikk 7 stemmer (Lenvik, Gunhildsøien, Rognes, Refseth, Buseth, Halvorsen og Hov) Vedtak Formannskapets fremmer 2 alternativer til Handlingsprogram med økonomiplan ovenfor kommunestyret: Eget forslag fra AP, H, KRF, V, FRP og SV Rådmannens innstilling med tillegg som ble støttet av Senterpartiet (se forslagene tidligere i saken)

19

20 Til Deltagerkommunene i Revisjon Midt-Norge 1KS Saksbehandkr Inge Storås Derfs Sted Dato Orkanger IKIDS=T 2011 FOR REVISJON MMT-NORGE Representantskapet i Revisjon Midt-Norge vedtok i møte budsjett for selskapet for Vedlagte oppstilling viser honorar for den enkelte kommune. ed hilse Dag)ig I er Direkte It eller L,3 inge.storseeviajonmidtnorge.no Vedlegg 1. Vedtak i representantskapet Budsjett 2011 med spesifikasjon på honorar til den enkelte kommune Ar"Ode: PIVe~toarge9reee020100,e2o100704overssetioe buelz!ljett 2011.doc Hovedkontor Postadresse: Telefon Hjemmeside: wasevisjonmidtnorgeno Rådhuset Postboks 216 Telefaks: E-post pos~midtnorge.no 7300 Orkanger 7302 Orkanger Orgmr.: mva Bankgiro:

21 Melding om vedtak Utsktift fra møte i representantskapet Revisjon Midt-Norge IKS Re resentantska Metedata Arta dcode m Tiffite ett behmalier StYret t Møtebok Sak nr: 03/2010 Gaaleany Sak nr.: 10/2010 Salcsbehanaler Inge Stotås Dato: ØKONOMIPLAN , ARSBUDSJETT 2011 Endelig vedtak bekrettet i møtet: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr økonomiplan vedtatt mot en stemme. Behardihigi representantskapetsmateden Det ble fra John Geir Stølan, Snillfjord kommune fremmet følgende forslag: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr Honorar kommuneoppdrag økes lik lønns-/prisstigning med årlig 4%. Total kommuneoppdrag kr i Styrets innstilling til representantskapet: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr Behandling mota Vedlegg: Omarbeidet forslag til økonomiplan for Årsbudsjett 2011 utdelt i møtet. Daglig leders innstilling til styret: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budett SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til økonomiplan for Årsbudsjett 2011

22 Saksopplysninger Økonomiplanen er det overordnede styrende dokument for virksomhetens økonomiske ressurser. Representantskapet vedtar rammene for selskapet, jf. selskapsavtalen. Vunlering: Revisjon Midt-Norge har et årshjul i budsjettet og vedtak i representantskapet som er svært tidlig. Vi vedtar budsjettet i juni året før, og uten å ha viktig informaon om lønnsutuldingen neste år. Lønnsoppgjøret for inneværende år er heller ikke gjennomført. Med andre ord vi har liten informasjon om neste års lønns- og prisvekst. Hele vårt budsjett er knyttet til personalkostnader (85%). Andre store poster er reisekostnader og kostnader til kontoriere og IKT. Når det gjelder personalkostnaden er vi svært sårbar på denne, da et avvik i vår prognose på 1% tflsvarer ca kr Lønnsoppgjøret 2008 ble dyrere enn anslått i kommunesektoten, også for Revisjon Midt- Norge. Når vi er så tidlig i vårt budsjettvedtak, vfl vi måtte ha/kan vi ha noe feil i prognosen i lønnsoppgjørene Dette skjedde i 2008 og 2009 for vår del Vi kunne først justere dette i 2010-budsjettet som da fikk en større økning en normalt. Jeg har tidligere påpekt at pensjon er en utfordrende kostnad som varierer de enkelte år. Er det gode lønnsoppgjør får en også en kraftig økning i pensjonskostnaden. Vi hadde i 2008 møter med KLP for å fastslå at våre pensjonsforpliktelser er i samsvar med de personer som har vært en del av vår virksomhet Vi har pensjonsforpliktelser for ansatte som går tilbake til de tidligere revisjonsdistriktene. Vi hadde ingen overraskelser annet enn at reguleringspremien blir en utfordrende kostnad frem i tid. For Revisjon Midt-Norge vil en prisstigning etter kommunal deflator fra statsbudsjettet ikke ta høgde for de kostnadsøkninger vi har. En skulle tro at det samme var gjeldende for kommunene, men svaret her er at kommunene har så mange andre inntekter som har en større økning enn deflatoren. Vi derimot har bare en vesentlig inntekt, og hvis honoraret fra kommunene ikke holder tritt med lønnsutviklingen så vil dette få betydning for den ressursen vi har i selskapet. Kompetanse og kompetanseutvikling er nøkkelord i selskapet. Vi har og vil rekruttere ansatte med bachelor- eller mastergrad for hele ansattegruppa. Markedet for denne gruppa er ikke nødvendigvis vanskelig, men etter at Trondheim kommune og statsforvaltningen generelt har flyttet opp sine stillinger i lønnsnivå så merkes lønnsforventningen. Vi har i tillegg et etter- og videreutdanningskrav om 105t/3 år eller 65t/3 år for hele ansattegruppa. De øvrige utgiftene er knyttet til husleieavtaler, leicavtaler IT, reisekostnader. Avgiftspliktig honorar som gjelder kunder der vi er valgt revisor. Revisjon Midt-Norge er berettiget til mva-kompensasjon. avslcrift Utskrift sendt: Kommunene

23 Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS Arkittkode økonorniplan 2011 Dato: Utskrift

24 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eicodomsskatt lnntektspotensiale ved utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen Lovgrunnlaget for eiendomsskatten reguleres i eiendomsskatteloven av nr 29. lnntektene er avhengig av takstene og taktsnivået, kommunens bruk av bunnfradrag på boligenheter, kommunes valg av skattepromille og kommunes bruk av 71 loven (fritak). I. Generelt om eiendomsskatt 1.1. Utskrivingsalternativer: Kommunenc har firc utskrivningsalternativer i henhold til eiendomskatteloven 3, men i praksis benyttes tre av disse alternativene: I. Eiendomsskatt i hele kommunen. 2. Eiendomsskatt kun i områder som "heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang" (benyttes i praksis ikke). 3. Eiendomsskatt kun på "verk og bruk". 4. Eiendomsskatt i områder som "hcilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang", samt på "verk og bruk" utenfor slike områder. KOSTRA-statistikken viser at av 299 kommuner som skrev ut eiendomsskatt i år 2009, så var det 113 kommuner som hadde e-skatt i hele kommunen. Alternativ 4 over hadde 53 kommuner i 2009, mens 133 kommuner skrev ut eiendomsskatt utelukkende på verk og bruk Skatteplikten: Dersom kommunestyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegues. Dette gjelder meringseiendommer, verk og bruk, bolig- og fritidseiendommer og ubebygde tomter. Unntak krever hjemmel i eiendomsskatteloven. Obligatoriske fritak fremkommer av eiendomsskatteloven 5, og kommunestyret kan fritt velge helt eller delvis å frita eiendommer for eiendomsskatt i henhold til reglene i 7. 5 Fri for einedomsskatt er: a. Eigedom som staten eig, så langt eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset. Stortinget eller Regjeringa eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idreusanlegg, muse, teater, skulpturar m.v. eigedomen har historisk bygg eller anlegg eigedornen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige foremål eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna foretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål Eiendomsskatt - Notat doc 1 av

25 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eiendomsskatt b Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmerm bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda. c Kyrkjer. d Eigedomar som kommunen sjolv eig. e. Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g. Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h. Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i. 1kkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen. 7 Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: j. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. k. Bygning som har historisk verde. I. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. m. Bygning og grunn i visse luter av kommunen Budsjettvedtak: Vedtak om videreføring av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen - i forbindelse med budsjettbehandlingen forut for skatteåret (jf esktl. 10). Når det gjelder hva kommunestyrets vedtak om eiendomsskatt skal og kan inneholde har KS Eiendomsskatteforum (KSE) utarbeidet en sjekkliste for og forslag til vedtak.' Dersom kommunestyret bestemmer at det skal innføres eiendomsskatt i hele kommunen, er det KSE's råd at man i vedtaket ikke lister opp hva som er skattepliktig - dette fordi skattepliktige objekter kan bli utelatt i oppramsingen. Det er tilstrekkelig at det i vedtaket står at det skal skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Det er ikke nødvendig å nevne i vedtaket hva som skal ha obligatorisk fritak fra eiendomsskatt, men eventuelle vedtak vedr. fritak ( 7) gjelder for ett år om gangen og må dermed gjentas av kommunestyret for hvert år.' Notat fra KS Eiendomsskatteforum: "Kommunestyrets arlige eiendomsskattevedtak" Vedlegg 2 Eiendomsskatt - Notat doc 2 av

26 Midtre Gauldal kommune 7290 Ste ren Notat: Eiendomsskatt 1.4. Rollefordeling: Kommunestyret bestemmer hvert år de generelle rammene for eiendomsskatteutskrivingen, jf punkt 1.3. over. Dersom kommunestyret ikke har gitt føringer for takstnivået er skattetakstnemndas / sakkyndig nemnds oppgave kun å utarbeide retningslinjer for takseringen og taksere ciendommer slik nevnt i byskatteloven 5 første ledd: "Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp wm eiendommen efter sin heskuffenhet. anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændesfhr ander sedvanlige omsætningsforhold iedfrit salg." Det kan være fornuffig at nemndene dog legger inn en svak forsiktighetsmargin slik at man reduserer risikoen for at noen takster kan gå over omsetningsnivå. I og mcd at det er nemnda som har den formelle kompetanse hva gjelder verdifastsettelsen, må verken skatteytere eller kommunestyre påvirke hvordan nemnda kommer frem til riktige eiendomsskattetakster. Overskattetakstnemndlsakkyndig ankenemnd fatter vedtak knyttet til klager over takstene (overtakst) Reduksjonsfaktor: En del kommuner har praksis for å fastsette takster som ligger under en gitt prosent av antatte omsetningsverdier. Alternativt at takstene gjenspeiler omsetningsverdier på takscringstidspunktet, men at skatten bare beregnes av en gitt prosent. Er OK sier Finansdepartementet, men ordningen har ikke hjemmel i eiendomsskatteloven. Beregnes skatten av eksempelvis 60%, har man en 40% reduksjon. Dette kalles bruk av reduksjonsfaktor. En eventuetlreduksjonsfaktor altså et gitt prosentbeløp som kommer til fradrag - må omfatte alle de skattepliktigc eiendommer. Man er bundet av ordningen i hele takseringsperioden (normalt 10 år), slik at prosenten til fradrag kan ikke minskes eller fjernes i perioden frem til neste alminnelige taksering. KSE anbefaler at man ikke bruker reduksjonsfaktor, i det ordningen også binder fremtidige kommunestyrer Bunnfradrag: Eiendomsskatteloven 11 gir kommunene hjemmel for å tilordne (kun) bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag. Fradraget skal være et fast kronebeløp. Kronebeløpet som trekkes fra taksten før skatten beregnes kan være høyt, men ikke så høyt at de fleste boliger og fritidseiendommer unngår beskatning. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller Eernes fra en år til ct annet. Vedtak om bunnfradrag må fattes av kommunestyret hvert år. (KSE har egen veileder om bunnfradrag.) E endomsskatt - Notat doc 3 av

27 Micltre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt 1.7. Skattesatser: Man må velge en generell skattesats (mellom 2 og 7 promille). Skattesatsene kan differensieres, jf. eiendomsskatteloven For cksempel kan man etter 12 bokstav a skille ut boliger og fritidseiendommer og gi disse en lavere sats enn den generelle sats for de øvrigc skattepliktige eiendommer (herunder verk og bruk, næringseiendom, ubebygd tomtegrunn osv) Skattetrykket: Det er ikke anledning til å sette et tak på det skattebeløp som skattytere skal betale. For å unngå at skattetrykket blir for hoyt eller at skatten skal virke urimelig, har kommunestyret følgende muligheter: Bruk av reduksjonsfaktor ved fastsettelse av takster (anbefales ikke av KSE, se foran) Bruk av lav skattesats og/eller differensicring av skattesatsene Tilordne et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer Boligeiendommer (og kun denne gruppen) kan få fritak fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid boligen stod ferdigbygd, jf. esktl. 7 e. (Kun nye boliger som kommer til etter at kommunestyret har fattet ct vcdtak om dette kan inkluderes i ordningen.) Dersom det er særs urimelig å kreveinn skatten kan kommunestyret nedsette eller ettergi ciendomsskatt etter søknad, jf. esktl. 28. Dette skal komme på tale kun som rene unntak (KSE har utarbeidet egen veileder). Kommunen har en viss mulighet for å helt eller delvis frita eiendommer fra ciendomsskatt, se reglene i eiendomsskatteloven Ansla inntekts otensiale lnntektspotensiale for eiendomsskatten avhenger av fiere forhold. Det er antall skatteobjekter, nivået på skattesatsene, bunnfradrag osv, og ikke minst taksten som fastsettes på de enkelte skatteobjekter Eiendomsskatt i nabokommunene Oppdal kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk og på eiendommer i Oppdal sentrum siden Fra 2007 ble eiendomsskattet utvidet til å omfatte hele kommunen. For 2010 er skattesatsen 7 % for alle typer skatteobjekt. I 2011 skal kommunen omtaksere alle eiendommer. Av omtakseringen forventes at skatten øktes med 2,5 mill. kr. Det vurderes også å gjøre andre endringer i eiendomsskatteordningen, slik at fordelingen av byrdene blir mest mulig rettferdig: 2 Notat fra KS Eiendomsskattellorurn: "Om adgang til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt" Vedlegg 4. Oppdal kommune - Utredning fra radmannen dat Fiendomsskatt - Notat doe 4 av

28 Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt For å gi et bilde tas med en analyse av skattelisten for 2010 i Oppdal kommune. Jfr, utredning fra rådmannen i Oppdal dat Den viscr folgende: 1 Oppdal utgjør eiendomsskatten 4 % av kommunens samlede inntekter. Melhus kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk. Fra 1. januar 2010 er ciendomsskatten utvidet til å omfatte bele kommunen. Fiendomsskattesatsen for 2010 er satt til 2,0 %0 av beregnet skattegrunnlag for bolig- og fritidsbebyggelse og 7,0 1/00 næringseiendommer og verk og bruk. Del gis et bunnfradrag pa kr ,- pr godkjente boenhei.4 Rennebu kommune har eiendomsskatt på verker og bruk, samt for ciendommer på Berkåk. Dette siden Skattcsatsen er på 7 ty00.5 Skaun kommune har hatt eiendomsskatt for hele kommunen fra For 2010 har de et bunnfradrag på kr pr. boenhet. Skattesatsen er på 2 Voo. 6 Potensiale for Midtre Gauldal Ut fra Matrikkelen har Midtre Gauldal følgende antall bolig og fritidsciendommer: For å beregne inntektspotensiale for Midtre Gauldal er brukt tall fra Oppdal kommune som referanse. Jfr. tabell over ciendomsskatten i Oppdal. Utgangspunktet er den gjennomsnittlige skattenivå pr. skatteobjekt. Dersom gjennomsnittlig skattetakst og skattenivå er likt vil vi få 4 Melhus kommune Informasjon om eiendornsskatt og takst 5 Rennebu kommune Avsnitt om eiendomsskatt i økonomiplanen for Skaun kommune Rammer og retningslinjer Eiendomsskatt - Notat doe 5 av

29 Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt fram et brukbart bilde. Avvik her er verdien på fritidsboliger som antas å være langt hogre i Oppdal. Forretningseiendommene antas også å ha høgre gjennomsnittsverdig da det er tlere større bygg i Oppdal. Dette må det korrigeres for. Anslaes ut fra overnevnte forutsetninger gir dette bilde: Midtre GauIdal bar lutit eiendomsskalt pa erker og bruk siden 2001 ' Annet omtatter forelningseiendommer. uh gde eiendommer m. f. Er et usikkert anslag. Oppdal har 16.3 mill, i anslag for eiendomsskatten i Ut fra forskjellen i skatt på fritidsboliger og erker å bruk virker et anslae på 9 10 mill. for Midtre Gauldal ikke Hvis dette skattenivået virker rimelig har kommunen muliehet innefor lov og reeelverk å tilpasse skattesatser og takseringsregler mcd valg av promillesats fra 2 til 7. fribelop osv, slik at dette oppnås eller redusere eller øke nivaet hvis det onskes. Vi må være oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall og at skatten for hver enkell ciendom vil varierer ut fra verdien og forskjellig skattetakst. Gjennomsninstabellen fitr Oppdal gir ct bilde på tlette. 3. Kostnader med utvidelse av eiendomsskatten Takscring av skatteobjekter er avhengig av tilrettelagt og oppdatert Matrikkel (tidligere GAB) / 2006 foretok Norkart Geoservice registrering og oppdatering fiw boliger og fritidseiendommer. Arbeidet ble avs1uttet da vedtaket om innføring av eiendomsskatt ble opphevet. Men senere ble det vedtak om at arbeidet skulle fortsette slik at dette arbeidet er gjennomfort. 1 dag er fiesteparten av eiendommene registrert. En del ubebygde ciendommer mangler registrering og for noen kan det mangle en del data. Men ekstra innsats kan kommunen selv foreta oppdatering av Matrikkelen. Størstedelen av kostnaden vil være taksering. Her kan brukes erfaringsdata fra andre kommuner. For utlegg av eiendomsskatten for verker og bruk i 2011 må det vært gjennomfort retaksering. Dette kan ses i sammenheng med taksering for utvidelse av eiendomsskatten. Vedlagt følger PowerPoint presentasjon av Helee Hove. rådmannen i lbestad kommune og faerådsleder i KSE. På sidene fremgår kostnader ou ressursbruk for noen enkeltkommuner. Eiendomsskatt - Notat doe 6 av

30 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eiendomsskatt Ved inntbring av eiendomsskatt i øyer kommune fra 2008 ( innb.) har kommunen lagt inn et 1/2 årsverk for administrering startstids unkt I henhold til eiendomsskatteloven 14 skal skatten "så langt rå er" utskrives før 1. mars i skatteåret. Forste året det brukes bunnfradrag for boliger/fritidseiendornmer er fristen 1. april. Oppdatere resten av GAB, utarbeidelse av takseringsprinsipper og gjennomføre taksering av alle ciendomsskattepliktigc ciendommer cr arbeidskrevende og tar tid! Skal eiendomsskatt i hele kommunen innføres fra 2012, er det nødvendig at ct prinsippvedtak om utvidelse fattes så snart som mulig. Et detaljert vcdtak for den utvidede eiendomsskatteutskrivingen for 2012 (jf KSEs sjekkliste) må fattes senest i forbindelse med budsjettbehandlingen ved utgangen av Støren den 8. oktober 2010 Jens Haugen Vedlegg: 1. Loy om eigedomsskatt til kommunane 2. KSEs sjekkliste for og forslag til kommunestyrets årlige vedtak om videreføring av ciendomsskatt 3. Notat fra KSE: "Utskriving av dendomsskatt i hele kommunen og obligatorisk fritak for gårds- og skogbruksciendommer nocn rettslige og praktiske konsekvenser" 4. Notat fra KSE: "Om adgang til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt" 5. PowerPoint presentasjon av Helge Iløve ådmannen i lbestad kommune02 fagrådsleder i KSE. 6. Oppdal kommune - Utredning fra rådmannen "Eiendomsskatt og omtaksering" dat Melhus kommune Informasjon om eiendomsskatt og takst Rennebu kommune Avsnitt om eiendomsskatt i økonomiplanen for Skaun kommune Rammer og retningslinjer Eiendomsskatt - Notat doe 7 av

31

32

33

34