Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter inviteres også til å delta på møtet.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Eldres råd Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter inviteres også til å delta på møtet. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 20/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 12/10 Informasjon fra Statens seniorråd til eldrerådene /2387 RS 13/10 Kommunedelplan Fysisk Aktivitet - revidering Framtidskveld 3. november. RS 14/10 Oversendelse av Sør-Trøndelag eldreråds årsmelding for / /2394 PS 21/10 Budsjett eldres råd /3258 PS 22/10 Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett /2023 PS 23/10 Revidert pleie- og omsorgsplan 2010/1489 Saksframlegg m/vedlegg Pleie- og omsorgsplan samt økonomiplan m/handlingsplan vil bli ettersendt. Mulige andre saker

4 PS 20/10 Referatsaker

5 FNs internasjonale eldredag 1. oktober 2010 Statens seniorråd oppfordrer alle eldreråd til å markere FNs internasjonale eldredag 1. oktober Årets tema er Eldre i forhold til FNs åtte millenniums målsetninger (Older persons and the achievement of the Millenium Development Goals). De åtte målsetningene er fjerning av fattigdom og sult (1), utdanning for alle (2), likestilling mellom kjønnene (3), redusert barnedødelighet (4), forbedring av mødres helse (maternal health) (5), bekjemping av HIV/AIDS, malaria og lignende sykdommer (6), sikre et bærekraftig miljø (7) og sikre et globalt partnerskap for utvikling (8). ( Nytt Statens seniorråd En ny utgave av Statens seniorråd ble oppnevnt av regjeringen 7. mai Rådet består nå av 15 medlemmer: Ivar Leveraas, Oslo (leder) Randi Gabric Bjørgen, Trondheim (nestleder) Ragnhild Queseth Haarstad, Grue Terese Folgerø, Tromsø Wenche Malmedal, Trondheim Karin Stoltenberg, Oslo Rita Kumar, Trondheim Anne Inga Hilsen, Oslo Einar A. Eriksen, Tromsø Erik Råd Herlofsen, Oslo Henry Høgmo, Gratangen Morten J. Danielsen, Snåsa Florentino Bulnes, Bergen Liv Thun, Steinkjer Harald Olimb Norman, Bærum Statens seniorråd er 40 år! Statens seniorråd ble opprettet i 1970 under navnet Rådet for eldreomsorgen. I 1985 ble navnet endret til Statens eldreråd og deretter i 2002 til Statens seniorråd. Navneendringene illustrerer hvordan rådets fokus har utvidet og utviklet seg gjennom årene. I begynnelsen var det hovedsakelig rettet mot helse og omsorg for eldre. Senere er områder som kultur, arbeidsliv, deltakelse, bolig, IKT og universell utforming også blitt viktige for rådet. Siden 1970 har det vært 10 utgaver av rådet. Det har hatt 5 ledere og variert i størrelse fra 10 til 23 personer.

6 Seniorporten.no Statens seniorråd har egne nettsider: Der finner dere informasjon om rådets virksomhet, aktuelle seniorpolitiske nyheter, relevant bakgrunnsinformasjon og lenker til andre sider om og for seniorer. Vi oppfordrer alle til å besøke våre nettsider jevnlig. Her er noen utvalgte nyhetssaker fra april 2010 frem til i dag (NB! Dette er kun overskrifter og ingresser, for en komplett oversikt se Utvalg ser på omsorgslønn [ ] Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på ordninger for pårørende med tunge omsorgsoppgaver. Særlig viktig er muligheten til å kombinere jobb med omsorgsarbeid. Statens seniorråd oppfordrer partiene til å nominere flere eldre [ ] Statens seniorråd har sendt brev til alle landets partier med en oppfordring om å nominere flere eldre til valget i ,5 millioner nordmenn over 67 år i 2060 [ ] Statistisk sentralbyrå har beregnet at det kan bli 1,5 millioner personer over 67 år i Norge i Det innebærer mer enn en fordobling fra dagens antall på personer. 7 gode råd om omsorgspolitikk for morgendagens eldre [ ] Forventningene til kommunenes omsorgspolitikk er under forandring. Dagens tilbud er ikke tilstrekkelig for å møte morgendagens krav. Norsk Form har 7 gode råd om hvordan utfordringene kan møtes. - Pensjonsalderen bør være 75 år [ ] Professor Steinar Strøm hevder i et intervju med Klassekampen at pensjonsalderen bør økes til 75 år for å finansiere velferdsstaten etter eldrebølgen. Nå får du frikort uten å søke om det [ ] Fra 1. juni vil du få frikortet automatisk i posten når du har betalt kr 1840,- i egenandeler. Har du betalt mer, får du det tilbakebetalt automatisk. Trygdeoppgjøret i havn [ ] Nytt grunnbeløp (G) pr 1. mai 2010 er på kroner. Stadig flere seniorer utfører ulønnet omsorgsarbeid [ ] Økt levealder gjør at stadig flere personer mellom 45 og 66 år har foreldre som fortsatt lever. Det er derfor stadig vanligere i denne aldersgruppen å yte omsorgstjenester overfor sine foreldre ved siden av sitt ordinære arbeid. Flere friske eldre [ ] Folkehelserapporten for 2010 viser at eldre er friskere enn før. Tidligere diagnoser og bedre behandling gjør at syke lever lenger med sykdommene sine.

7 Finanskrisen er en utfordring for IA-avtalen [ ] En ny rapport fra NOVA viser at en positiv utvikling i synet på eldre i arbeidslivet har stagnert som følge av finanskrisen. Stadig flere eldre bruker internett [ ] Nesten 4 av 10 personer over 67 år bruker internett på en vanlig dag, viser Norsk mediebarometer 2009 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Offentlige pensjoner skal levealderjusteres [ ] Regjeringen fremmet 26. mars 2010 et lovforslag om at også offentlige ansattes pensjoner skal levealderjusteres. Vennlig hilsen Ivar Leveraas Leder Statens seniorråd

8 Lag og foreninger, skoler, barnehager, politikere, råd og utvalg m.fl. Deres ref: Vår ref Dato 2010/ Kommunedelplan Fysisk Aktivitet - revidering Invitasjon til Framtidskveld 3. november. I forbindelse med revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet (idrett, friluftsliv, kulturbygg, anlegg og områder) inviterer vi til en Framtidskveld idémyldring og gode forslag for framtida i Midtre Gauldal m.h.t. fysisk aktivitet og folkehelse (- har vært annonsert i diverse media). Tid/sted: Ons. 3. november kl i GSK kultursalen, Støren. Repr. fra Fylkeskommunen, M.G. idrettsråd, M.G. kommune. Kulturinnslag - enkel servering - omvisning. Framtidskvelden skal gi innspill til revidering av planen, som er planlagt gjennomført innen jan/febr Anlegg og tiltak må være med i planen for at kommunen skal få utløst spillemidler til disse. Skjemaet som er vedlagt til lag og foreninger, om planer for framtida, bes fylt ut og returnert til kulturavdelinga innen 10. november FRAMTIDSKVELDEN skal: skape engasjement og eierskap til lokale tiltak gi inspirasjon få fram gode ideer / nye tiltak skal ende opp i en handlingsplan VELKOMMEN TIL ALLE! Med hilsen Bodil Brå Alsvik Utviklingsleder May Britt Aas kultursekretær Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no

9 Side 2 av 2

10 Sør Trøndelag fylkeskommune Eldrerådet Fylkesordfører Tore 0. Sandvik Fylkesrådmann Milian Myraunet Statens seniorråd Eldrerådene i landets fylkeskommuner Eldrerådets medlemmer/varamedlemmer De kommunale eldrerådene i Sør-Trøndelag Vår saksbehandler: rtgol Glase Te E-post: agotglasotbstfk.no Postmottak: postmottak@stkno Deres ref.: Vår ref.: Oppgla ved alle henvendelser Vår dato: OVERSENDELSE AV SØR-TRØNDELAG ELDRERÅDS ÅRSMELDING FOR 2009 Etter lov om eldreråd av 8. oktober 1991 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd skal eldrerådet hvert år utarbeide egen årsmelding. Denne skal fordegges fylkestinget. Årsmeldingen vil bli lagt fram for fylkestinget til orientering i oktober Med hilsen På vegne av Eldrerådet i Sør-Trøndelag its Ågot Glasø Konsulent/sekretær i Eldrerådet. Beseksadresse: Postadresse: Telefon: Banic Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Teletaks: Org.nr Sluppen 1004 Trondheim KIIEVTIVETRINIELAS

11 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 21/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Budsjett eldres råd 2011 Saksopplysninger I henhold til lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, 4, skal eldrerådet uttale seg før kommunestyret vedtar budsjett for rådet. Eldres råd i Midtre Gauldal kommune har de siste årene hatt et budsjett på kr ,-. Det har vært forholdsvis lav aktivitet i rådet det siste året. Med en noe økt aktivitet må beløpet økes. Rådmannen tilrår at det vedtas et budsjett på kr ,- for virksomhet i eldres råd. Rådmannens innstilling Eldres råd vil be om at kommunestyret vedtar følgende budsjett for eldres råd 2011: Møtegodtgjørelse kr 8000 Arbeidsgiveravgift 1000 Bevertning 2000 Møte- konferanse og oppholdsutgifter 1500 Opplæring 4000 Utgifter og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.m

12 Saksframlegg Arkivnr. 124 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Eldres råd 22/ Utvalg for helse og omsorg 22/ Utvalg for oppvekst og kultur 39/ Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Daniel Kvisten Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Dokumenter i saken: 1 I Budsjett for Revisjon Midt-Norge IKS - Revisjon Midt-Norge IKS N Innspill til forestående økonomiplanarbeid. Stein Roar Strand 3 I Forslag til økonomiplan med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS budsjett for 2011 for kontrollutvalget 4 S Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Saksopplysninger Økonomiplanen er regulert i kommunelovens 44. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal vise sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen er en integrert del av handlingsplanen da økonomi, tiltak og mål henger sammen. Utgangspunktet for Økonomiplan er forslag til statsbudsjett presentert , samt vedtak fattet i økonomiplan og vedtatte tiltak i kommunestyret i løpet av 2010.

13 Vurdering Kommunens økonomi viser at fortsatt fokus på kostnadsreduksjon i driften er nødvendig. Aktivitetsnivået er høyere enn inntektsnivået. Det er i økonomiplanen gjort forsøk på å avstemme dagens situasjon slik at enhetene skal få realistiske budsjetter i forhold til dagens driftsnivå/tjenestetilbud. I Handlingsprogrammet med økonomiplan er det bl.a gjort grep for å tilpasse ressurstildelingen til befolkningsendringene som er forventet å komme i plan perioden. Pleie og omsorg styrkes vesentlig ift tidligere vedtatte rammer,- ca 11 mill kr. Dette basert på politiske signaler og forslag som er anført i revidert pleie og omsorgsplan. Det er fortsatt slik at området har et høyere aktivitetsnivå enn andre sammenlignbare kommuner og en kostnadsreduksjon vurderes som utfordrende å unngå for kommunen i et lengre perspektiv. Innenfor eiendom vil mye av fokuset være knyttet til de nye byggene som etter hvert står klare til bruk. Effektivisering av drift og vedlikehold vil gi innsparinger på eiendomssiden, men en avsette midler til drift av GSK. I tillegg skisserer investeringsplanen et stort behov for å gjøre investeringer innenfor områdene vann og avløp. I forslaget ligger det inne at en fortsetter nedtrappingen av budsjettering med usikre finansinntekter. Dette er nødvendig for å redusere risikoen for at usikkerheten knyttet til disse inntektene påvirker driften. I planperioden tar vi sikte på å avvikle budsjettering med finansinntekter knyttet til formuen og forvaltningen av denne. I inngangen til planen budsjetteres det med 2,7 mill. kr. direkte inn i driften, i løpet planperioden budsjetteres dette gradvis ut av driften. I handlingsplanen er det videre foreslått å ta inn mva. kompensasjon for å finansiere deler av driften. Det ligger også et forslag om salg av aksjer tilsvarende 89,390 mill. kr. Dette skal benyttes til å betale ned gjeld, 60 mill. kr, og til å finansiere nye investeringstiltak 29,390 mill. kr. Her må man se den tapte avkastningen opp mot den verdistigning objektene som er lånefinansiert får. For øvrige kommentarer vises det til rådmannens forord, samt øvrige kommentarer i vedlagte hefte: Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens innstilling Handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtaes med følgende punkt: 1. Økonomiplanvedtak Handlingsprogram R1 Folkevalgte / Stab side 34 R2 Oppvekst side 46 R3 Kultur, fritid og voksenopplæring side 58 R4 Pleie og omsorg side 71 R5 NAV / Helse og familie side 85

14 R6 Næring, plan og forvaltning side 105 R7 Eiendom og kommunalteknikk side 112 R8 Fellesområdene side 120 R9 IKS og andre virksomheter side 120 Investeringsplan side 122 Hovedtall for drift Netto driftsrammer

15 Investeringsprogram 2. Budsjettvedtak 2011 Skattesatser a. Skatt på inntekt og formue 11,30 % b. Eiendomsskatt verker og bruk 7,00 Drift og driftsrammer Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for 2011 Sektorutvalgene gis fullmakter til å disponerer tildelt ramme på sine driftsenheter. Fordelingen er gitt som netto driftsramme. Rådmann gis fullmakt til å disponere tildelt ramme for driftsenheter på de enkelte ansvar og arter. De samme fullmakter gjelder ved budsjettreguleringer. Dette i samsvar med Delegasjonsreglementet datert sak 29/08. Sektorutvalgene står selv ansvarlig for inndekning i forhold til poster som ikke holder. Innsparte beløp eller økte inntekter kan disponeres. Formannskapet er sektorutvalg for rammeområdene 1 og 8. Disse områdene sees på som en enhet. Gebyrer og betalingssatser Gebyrer vedtaes i tråd med handlingsplanens punkt om gebyrer og avgifter og korrigeres av de respektive utvalg ved endringer i lov eller forskrift. Investeringer Formannskapet gies fullmakter til å omdisponere mellom prosjekter innenfor det totale investeringsbudsjettet. Omdisponeringer kan gjøres så fremt samlet endring ikke overskrider investeringsbudsjettets ramme.

16 For alle prosjekter vil rådmannen utpeke en prosjektleder som skal ha det løpende økonomiske ansvaret. Sektorutvalgene gies fullmakt til å vedta mindre investeringsprosjekt jf. delegasjonsreglementet. Salg av aksjer/verdipapirer Kommunestyret vedtar salg av aksjer/verdipapirer for inntil mill kr

17 Til Deltagerkommunene i Revisjon Midt-Norge 1KS Saksbehandkr Inge Storås Derfs Sted Dato Orkanger IKIDS=T 2011 FOR REVISJON MMT-NORGE Representantskapet i Revisjon Midt-Norge vedtok i møte budsjett for selskapet for Vedlagte oppstilling viser honorar for den enkelte kommune. ed hilse Dag)ig I er Direkte It eller L,3 inge.storseeviajonmidtnorge.no Vedlegg 1. Vedtak i representantskapet Budsjett 2011 med spesifikasjon på honorar til den enkelte kommune Ar"Ode: PIVe~toarge9reee020100,e2o100704overssetioe buelz!ljett 2011.doc Hovedkontor Postadresse: Telefon Hjemmeside: wasevisjonmidtnorgeno Rådhuset Postboks 216 Telefaks: E-post pos~midtnorge.no 7300 Orkanger 7302 Orkanger Orgmr.: mva Bankgiro:

18 Melding om vedtak Utsktift fra møte i representantskapet Revisjon Midt-Norge IKS Re resentantska Metedata Arta dcode m Tiffite ett behmalier StYret t Møtebok Sak nr: 03/2010 Gaaleany Sak nr.: 10/2010 Salcsbehanaler Inge Stotås Dato: ØKONOMIPLAN , ARSBUDSJETT 2011 Endelig vedtak bekrettet i møtet: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr økonomiplan vedtatt mot en stemme. Behardihigi representantskapetsmateden Det ble fra John Geir Stølan, Snillfjord kommune fremmet følgende forslag: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr Honorar kommuneoppdrag økes lik lønns-/prisstigning med årlig 4%. Total kommuneoppdrag kr i Styrets innstilling til representantskapet: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budsjett 2011 med en inntektsramme på kr Behandling mota Vedlegg: Omarbeidet forslag til økonomiplan for Årsbudsjett 2011 utdelt i møtet. Daglig leders innstilling til styret: Representantskapet vedtar forslag til økonomiplan samt budett SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til økonomiplan for Årsbudsjett 2011

19 Saksopplysninger Økonomiplanen er det overordnede styrende dokument for virksomhetens økonomiske ressurser. Representantskapet vedtar rammene for selskapet, jf. selskapsavtalen. Vunlering: Revisjon Midt-Norge har et årshjul i budsjettet og vedtak i representantskapet som er svært tidlig. Vi vedtar budsjettet i juni året før, og uten å ha viktig informaon om lønnsutuldingen neste år. Lønnsoppgjøret for inneværende år er heller ikke gjennomført. Med andre ord vi har liten informasjon om neste års lønns- og prisvekst. Hele vårt budsjett er knyttet til personalkostnader (85%). Andre store poster er reisekostnader og kostnader til kontoriere og IKT. Når det gjelder personalkostnaden er vi svært sårbar på denne, da et avvik i vår prognose på 1% tflsvarer ca kr Lønnsoppgjøret 2008 ble dyrere enn anslått i kommunesektoten, også for Revisjon Midt- Norge. Når vi er så tidlig i vårt budsjettvedtak, vfl vi måtte ha/kan vi ha noe feil i prognosen i lønnsoppgjørene Dette skjedde i 2008 og 2009 for vår del Vi kunne først justere dette i 2010-budsjettet som da fikk en større økning en normalt. Jeg har tidligere påpekt at pensjon er en utfordrende kostnad som varierer de enkelte år. Er det gode lønnsoppgjør får en også en kraftig økning i pensjonskostnaden. Vi hadde i 2008 møter med KLP for å fastslå at våre pensjonsforpliktelser er i samsvar med de personer som har vært en del av vår virksomhet Vi har pensjonsforpliktelser for ansatte som går tilbake til de tidligere revisjonsdistriktene. Vi hadde ingen overraskelser annet enn at reguleringspremien blir en utfordrende kostnad frem i tid. For Revisjon Midt-Norge vil en prisstigning etter kommunal deflator fra statsbudsjettet ikke ta høgde for de kostnadsøkninger vi har. En skulle tro at det samme var gjeldende for kommunene, men svaret her er at kommunene har så mange andre inntekter som har en større økning enn deflatoren. Vi derimot har bare en vesentlig inntekt, og hvis honoraret fra kommunene ikke holder tritt med lønnsutviklingen så vil dette få betydning for den ressursen vi har i selskapet. Kompetanse og kompetanseutvikling er nøkkelord i selskapet. Vi har og vil rekruttere ansatte med bachelor- eller mastergrad for hele ansattegruppa. Markedet for denne gruppa er ikke nødvendigvis vanskelig, men etter at Trondheim kommune og statsforvaltningen generelt har flyttet opp sine stillinger i lønnsnivå så merkes lønnsforventningen. Vi har i tillegg et etter- og videreutdanningskrav om 105t/3 år eller 65t/3 år for hele ansattegruppa. De øvrige utgiftene er knyttet til husleieavtaler, leicavtaler IT, reisekostnader. Avgiftspliktig honorar som gjelder kunder der vi er valgt revisor. Revisjon Midt-Norge er berettiget til mva-kompensasjon. avslcrift Utskrift sendt: Kommunene

20 Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS Arkittkode økonorniplan 2011 Dato: Utskrift

21 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eicodomsskatt lnntektspotensiale ved utvidelse av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen Lovgrunnlaget for eiendomsskatten reguleres i eiendomsskatteloven av nr 29. lnntektene er avhengig av takstene og taktsnivået, kommunens bruk av bunnfradrag på boligenheter, kommunes valg av skattepromille og kommunes bruk av 71 loven (fritak). I. Generelt om eiendomsskatt 1.1. Utskrivingsalternativer: Kommunenc har firc utskrivningsalternativer i henhold til eiendomskatteloven 3, men i praksis benyttes tre av disse alternativene: I. Eiendomsskatt i hele kommunen. 2. Eiendomsskatt kun i områder som "heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang" (benyttes i praksis ikke). 3. Eiendomsskatt kun på "verk og bruk". 4. Eiendomsskatt i områder som "hcilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang", samt på "verk og bruk" utenfor slike områder. KOSTRA-statistikken viser at av 299 kommuner som skrev ut eiendomsskatt i år 2009, så var det 113 kommuner som hadde e-skatt i hele kommunen. Alternativ 4 over hadde 53 kommuner i 2009, mens 133 kommuner skrev ut eiendomsskatt utelukkende på verk og bruk Skatteplikten: Dersom kommunestyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegues. Dette gjelder meringseiendommer, verk og bruk, bolig- og fritidseiendommer og ubebygde tomter. Unntak krever hjemmel i eiendomsskatteloven. Obligatoriske fritak fremkommer av eiendomsskatteloven 5, og kommunestyret kan fritt velge helt eller delvis å frita eiendommer for eiendomsskatt i henhold til reglene i 7. 5 Fri for einedomsskatt er: a. Eigedom som staten eig, så langt eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset. Stortinget eller Regjeringa eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idreusanlegg, muse, teater, skulpturar m.v. eigedomen har historisk bygg eller anlegg eigedornen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige foremål eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna foretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål Eiendomsskatt - Notat doc 1 av

22 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eiendomsskatt b Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmerm bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda. c Kyrkjer. d Eigedomar som kommunen sjolv eig. e. Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g. Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h. Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i. 1kkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen. 7 Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: j. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. k. Bygning som har historisk verde. I. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. m. Bygning og grunn i visse luter av kommunen Budsjettvedtak: Vedtak om videreføring av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen - i forbindelse med budsjettbehandlingen forut for skatteåret (jf esktl. 10). Når det gjelder hva kommunestyrets vedtak om eiendomsskatt skal og kan inneholde har KS Eiendomsskatteforum (KSE) utarbeidet en sjekkliste for og forslag til vedtak.' Dersom kommunestyret bestemmer at det skal innføres eiendomsskatt i hele kommunen, er det KSE's råd at man i vedtaket ikke lister opp hva som er skattepliktig - dette fordi skattepliktige objekter kan bli utelatt i oppramsingen. Det er tilstrekkelig at det i vedtaket står at det skal skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Det er ikke nødvendig å nevne i vedtaket hva som skal ha obligatorisk fritak fra eiendomsskatt, men eventuelle vedtak vedr. fritak ( 7) gjelder for ett år om gangen og må dermed gjentas av kommunestyret for hvert år.' Notat fra KS Eiendomsskatteforum: "Kommunestyrets arlige eiendomsskattevedtak" Vedlegg 2 Eiendomsskatt - Notat doc 2 av

23 Midtre Gauldal kommune 7290 Ste ren Notat: Eiendomsskatt 1.4. Rollefordeling: Kommunestyret bestemmer hvert år de generelle rammene for eiendomsskatteutskrivingen, jf punkt 1.3. over. Dersom kommunestyret ikke har gitt føringer for takstnivået er skattetakstnemndas / sakkyndig nemnds oppgave kun å utarbeide retningslinjer for takseringen og taksere ciendommer slik nevnt i byskatteloven 5 første ledd: "Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp wm eiendommen efter sin heskuffenhet. anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændesfhr ander sedvanlige omsætningsforhold iedfrit salg." Det kan være fornuffig at nemndene dog legger inn en svak forsiktighetsmargin slik at man reduserer risikoen for at noen takster kan gå over omsetningsnivå. I og mcd at det er nemnda som har den formelle kompetanse hva gjelder verdifastsettelsen, må verken skatteytere eller kommunestyre påvirke hvordan nemnda kommer frem til riktige eiendomsskattetakster. Overskattetakstnemndlsakkyndig ankenemnd fatter vedtak knyttet til klager over takstene (overtakst) Reduksjonsfaktor: En del kommuner har praksis for å fastsette takster som ligger under en gitt prosent av antatte omsetningsverdier. Alternativt at takstene gjenspeiler omsetningsverdier på takscringstidspunktet, men at skatten bare beregnes av en gitt prosent. Er OK sier Finansdepartementet, men ordningen har ikke hjemmel i eiendomsskatteloven. Beregnes skatten av eksempelvis 60%, har man en 40% reduksjon. Dette kalles bruk av reduksjonsfaktor. En eventuetlreduksjonsfaktor altså et gitt prosentbeløp som kommer til fradrag - må omfatte alle de skattepliktigc eiendommer. Man er bundet av ordningen i hele takseringsperioden (normalt 10 år), slik at prosenten til fradrag kan ikke minskes eller fjernes i perioden frem til neste alminnelige taksering. KSE anbefaler at man ikke bruker reduksjonsfaktor, i det ordningen også binder fremtidige kommunestyrer Bunnfradrag: Eiendomsskatteloven 11 gir kommunene hjemmel for å tilordne (kun) bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag. Fradraget skal være et fast kronebeløp. Kronebeløpet som trekkes fra taksten før skatten beregnes kan være høyt, men ikke så høyt at de fleste boliger og fritidseiendommer unngår beskatning. Et bunnfradrag kan innføres, endres eller Eernes fra en år til ct annet. Vedtak om bunnfradrag må fattes av kommunestyret hvert år. (KSE har egen veileder om bunnfradrag.) E endomsskatt - Notat doc 3 av

24 Micltre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt 1.7. Skattesatser: Man må velge en generell skattesats (mellom 2 og 7 promille). Skattesatsene kan differensieres, jf. eiendomsskatteloven For cksempel kan man etter 12 bokstav a skille ut boliger og fritidseiendommer og gi disse en lavere sats enn den generelle sats for de øvrigc skattepliktige eiendommer (herunder verk og bruk, næringseiendom, ubebygd tomtegrunn osv) Skattetrykket: Det er ikke anledning til å sette et tak på det skattebeløp som skattytere skal betale. For å unngå at skattetrykket blir for hoyt eller at skatten skal virke urimelig, har kommunestyret følgende muligheter: Bruk av reduksjonsfaktor ved fastsettelse av takster (anbefales ikke av KSE, se foran) Bruk av lav skattesats og/eller differensicring av skattesatsene Tilordne et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer Boligeiendommer (og kun denne gruppen) kan få fritak fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid boligen stod ferdigbygd, jf. esktl. 7 e. (Kun nye boliger som kommer til etter at kommunestyret har fattet ct vcdtak om dette kan inkluderes i ordningen.) Dersom det er særs urimelig å kreveinn skatten kan kommunestyret nedsette eller ettergi ciendomsskatt etter søknad, jf. esktl. 28. Dette skal komme på tale kun som rene unntak (KSE har utarbeidet egen veileder). Kommunen har en viss mulighet for å helt eller delvis frita eiendommer fra ciendomsskatt, se reglene i eiendomsskatteloven Ansla inntekts otensiale lnntektspotensiale for eiendomsskatten avhenger av fiere forhold. Det er antall skatteobjekter, nivået på skattesatsene, bunnfradrag osv, og ikke minst taksten som fastsettes på de enkelte skatteobjekter Eiendomsskatt i nabokommunene Oppdal kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk og på eiendommer i Oppdal sentrum siden Fra 2007 ble eiendomsskattet utvidet til å omfatte hele kommunen. For 2010 er skattesatsen 7 % for alle typer skatteobjekt. I 2011 skal kommunen omtaksere alle eiendommer. Av omtakseringen forventes at skatten øktes med 2,5 mill. kr. Det vurderes også å gjøre andre endringer i eiendomsskatteordningen, slik at fordelingen av byrdene blir mest mulig rettferdig: 2 Notat fra KS Eiendomsskattellorurn: "Om adgang til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt" Vedlegg 4. Oppdal kommune - Utredning fra radmannen dat Fiendomsskatt - Notat doe 4 av

25 Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt For å gi et bilde tas med en analyse av skattelisten for 2010 i Oppdal kommune. Jfr, utredning fra rådmannen i Oppdal dat Den viscr folgende: 1 Oppdal utgjør eiendomsskatten 4 % av kommunens samlede inntekter. Melhus kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk. Fra 1. januar 2010 er ciendomsskatten utvidet til å omfatte bele kommunen. Fiendomsskattesatsen for 2010 er satt til 2,0 %0 av beregnet skattegrunnlag for bolig- og fritidsbebyggelse og 7,0 1/00 næringseiendommer og verk og bruk. Del gis et bunnfradrag pa kr ,- pr godkjente boenhei.4 Rennebu kommune har eiendomsskatt på verker og bruk, samt for ciendommer på Berkåk. Dette siden Skattcsatsen er på 7 ty00.5 Skaun kommune har hatt eiendomsskatt for hele kommunen fra For 2010 har de et bunnfradrag på kr pr. boenhet. Skattesatsen er på 2 Voo. 6 Potensiale for Midtre Gauldal Ut fra Matrikkelen har Midtre Gauldal følgende antall bolig og fritidsciendommer: For å beregne inntektspotensiale for Midtre Gauldal er brukt tall fra Oppdal kommune som referanse. Jfr. tabell over ciendomsskatten i Oppdal. Utgangspunktet er den gjennomsnittlige skattenivå pr. skatteobjekt. Dersom gjennomsnittlig skattetakst og skattenivå er likt vil vi få 4 Melhus kommune Informasjon om eiendornsskatt og takst 5 Rennebu kommune Avsnitt om eiendomsskatt i økonomiplanen for Skaun kommune Rammer og retningslinjer Eiendomsskatt - Notat doe 5 av

26 Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Notat: Eiendomsskatt fram et brukbart bilde. Avvik her er verdien på fritidsboliger som antas å være langt hogre i Oppdal. Forretningseiendommene antas også å ha høgre gjennomsnittsverdig da det er tlere større bygg i Oppdal. Dette må det korrigeres for. Anslaes ut fra overnevnte forutsetninger gir dette bilde: Midtre GauIdal bar lutit eiendomsskalt pa erker og bruk siden 2001 ' Annet omtatter forelningseiendommer. uh gde eiendommer m. f. Er et usikkert anslag. Oppdal har 16.3 mill, i anslag for eiendomsskatten i Ut fra forskjellen i skatt på fritidsboliger og erker å bruk virker et anslae på 9 10 mill. for Midtre Gauldal ikke Hvis dette skattenivået virker rimelig har kommunen muliehet innefor lov og reeelverk å tilpasse skattesatser og takseringsregler mcd valg av promillesats fra 2 til 7. fribelop osv, slik at dette oppnås eller redusere eller øke nivaet hvis det onskes. Vi må være oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall og at skatten for hver enkell ciendom vil varierer ut fra verdien og forskjellig skattetakst. Gjennomsninstabellen fitr Oppdal gir ct bilde på tlette. 3. Kostnader med utvidelse av eiendomsskatten Takscring av skatteobjekter er avhengig av tilrettelagt og oppdatert Matrikkel (tidligere GAB) / 2006 foretok Norkart Geoservice registrering og oppdatering fiw boliger og fritidseiendommer. Arbeidet ble avs1uttet da vedtaket om innføring av eiendomsskatt ble opphevet. Men senere ble det vedtak om at arbeidet skulle fortsette slik at dette arbeidet er gjennomfort. 1 dag er fiesteparten av eiendommene registrert. En del ubebygde ciendommer mangler registrering og for noen kan det mangle en del data. Men ekstra innsats kan kommunen selv foreta oppdatering av Matrikkelen. Størstedelen av kostnaden vil være taksering. Her kan brukes erfaringsdata fra andre kommuner. For utlegg av eiendomsskatten for verker og bruk i 2011 må det vært gjennomfort retaksering. Dette kan ses i sammenheng med taksering for utvidelse av eiendomsskatten. Vedlagt følger PowerPoint presentasjon av Helee Hove. rådmannen i lbestad kommune og faerådsleder i KSE. På sidene fremgår kostnader ou ressursbruk for noen enkeltkommuner. Eiendomsskatt - Notat doe 6 av

27 Midtre Gauldal kommune 7290 Stø ren Notat: Eiendomsskatt Ved inntbring av eiendomsskatt i øyer kommune fra 2008 ( innb.) har kommunen lagt inn et 1/2 årsverk for administrering startstids unkt I henhold til eiendomsskatteloven 14 skal skatten "så langt rå er" utskrives før 1. mars i skatteåret. Forste året det brukes bunnfradrag for boliger/fritidseiendornmer er fristen 1. april. Oppdatere resten av GAB, utarbeidelse av takseringsprinsipper og gjennomføre taksering av alle ciendomsskattepliktigc ciendommer cr arbeidskrevende og tar tid! Skal eiendomsskatt i hele kommunen innføres fra 2012, er det nødvendig at ct prinsippvedtak om utvidelse fattes så snart som mulig. Et detaljert vcdtak for den utvidede eiendomsskatteutskrivingen for 2012 (jf KSEs sjekkliste) må fattes senest i forbindelse med budsjettbehandlingen ved utgangen av Støren den 8. oktober 2010 Jens Haugen Vedlegg: 1. Loy om eigedomsskatt til kommunane 2. KSEs sjekkliste for og forslag til kommunestyrets årlige vedtak om videreføring av ciendomsskatt 3. Notat fra KSE: "Utskriving av dendomsskatt i hele kommunen og obligatorisk fritak for gårds- og skogbruksciendommer nocn rettslige og praktiske konsekvenser" 4. Notat fra KSE: "Om adgang til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt" 5. PowerPoint presentasjon av Helge Iløve ådmannen i lbestad kommune02 fagrådsleder i KSE. 6. Oppdal kommune - Utredning fra rådmannen "Eiendomsskatt og omtaksering" dat Melhus kommune Informasjon om eiendomsskatt og takst Rennebu kommune Avsnitt om eiendomsskatt i økonomiplanen for Skaun kommune Rammer og retningslinjer Eiendomsskatt - Notat doe 7 av

28

29

30

31

32 Saksframlegg Arkivnr. 146 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 23/ Arbeidsmiljøutvalget Utvalg for helse og omsorg 21/ Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Revidert pleie- og omsorgsplan Dokumenter i saken: 1 S Revidering av pleie- og omsorgsplan 2 X Pleie- og omsorgsplan - Trygghet og livskvalitet 3 I Forslag til vedtak - Frp Fremskrittspartiet 4 S Videre arbeid med revidering av Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitet Styringsgruppe mandat 5 U Referat fra møte med arbeidstakerorganisasjonene Knut Dukane m.fl. 6 U Styringsgruppe prosjekt pleie- og omsorgsplan HO-utvalget oppnevning av medlem fra eldres råd 7 I Styrevedtak - representant for frivilligheten i revidering av Midtre Gauldal frivilligsentral pleie- og omsorgsplan 8 S Revidert pleie- og omsorgsplan Saksopplysninger Rådmannen legger med dette frem ny revidert plan for pleie- og omsorgstjenesten Planen er utarbeidet av styringsgruppa. Planen ble lagt frem til politisk behandling for kommunestyret , men ble vedtatt utsatt. Det ble bedt om at følgende tillegg tas inn i planen: Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan Sørgefor at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir

33 tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Planen er utarbeidet gjennom en prosess med styringsgruppe nedsatt av kommunestyret og prosjektgruppe nedsatt av Rådmannen. Utvalget for helse- og omsorg utvidet med representanter fra Eldres råd, Rådet for funksjonshemmede og Frivilligsentralen har vært styringsgruppe for prosjektet. Enhetslederne i pleie- og omsorg og arbeidstakerorganisasjonene har vært representert i prosjektgruppa. Rådmannen ved helsefaglig rådgiver har vært prosjektleder. Planforslagets hovedbudskap Innholdet i planen bygger på vurdering av analyser, oppdaterte befolkningsprognoser, statlige føringer, samt innspill fra prosjektgruppa, ledere og ansatte. Vurderingene er også gjort i forhold til begrepet Beste effektive omsorgsnivå BEONprinsippet og Omsorgstrappa som beskriver de ulike omsorgsnivå, og som drøftes i planen. Vurdering Kjernepunktene i kommunestyrets vedtak den var at en skulle ha fokus på fremtidig behov for sykehjemsplasser og boenheter i åpen omsorg. Samtidig lå det føring til Rådmannen om at vedtaket av hensyntas. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig med hjelp, så lenge som mulig for å gi en best mulig livskvalitet og samtidig trygghet for at man får hjelp når man trenger det. I tilknytning til planen er det utarbeidet demensplan og kreftplan som følger som vedlegg og må sees i sammenheng med planen. Med dette som utgangspunkt, og mandat gitt av Kommunestyret , er det utarbeidet en revidert pleie- og omsorgsplan som inneholder en langsiktig strategi hvor organisering og omfang av tjenestetilbudet i pleie- og omsorg beskrives og vurderes. Følgende nye tiltak prioriteres av styringsgruppa: De planlagte 12 boenheter på Svartøymoen bygges i 2011 og skal være ferdigstilt i Tjenestesentrene omgjøres til bo- og dagsenter, med eksisterende botilbud som i dag. 3 planlagte leiligheter bygges ved Budal tjenestesenter. Den gamle delen av sykehjemmet (rød og blå avd.) rehabiliteres i perioden Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Til sammen 7 boenheter ved sykehjemmet vurderes omgjort til sykehjemsplasser. Sykehjemmet vil etter ombygging kunne tilby enerom til alle som ønsker det og få ca. 66 plasser. Styrke hjemmetjenesten med økt bemanning Det etableres dagsenter for hjemmeboende eldre lokalisert til Alderspensjonatet på Støren. Det etableres også dagtilbud i tilknytning til tjenestesentrene med eksisterende ressurser fra hjemmetjenesten (aktivitør) og frivillige lag og foreninger.

34 Det legges til rette for tilbud til demente, gjennom ny sykehjemsmodell - bygningsmessige tilpasninger (som står nærmere beskrevet i Demensplanen), kompetanseheving, økt bemanning, demensteam og dagtilbud. Det anbefales at det opprettholdes 76 sykehjemsplasser i , og 66 plasser fra Dette er en relativt stor økning i fht. tidligere forutsetninger i økonomiplan Rådmannens oppfatning er at anbefalingen gjenspeiler et reelt behov, og det tas også høyde for muligheter/utfordringer som kan ligge i samhandlingsreformen og strategi Utfordringen i fht. de anbefalte prioriteringer er faktoren økonomi. Økonomiske konsekvenser Økonomisk ramme Pleie- og omsorg, har fortsatt et driftsnivå som ligger over vedtatt driftsramme og med 66 sykehjemsplasser vil en gå ut over de rammene som ble lagt i økonomiplanen for perioden Kostnadsramme (grovt anslag) i fht. planlagte nye tiltak er stipulert til - Ombygging/ oppussing av sykehjemmet Kr inkl. mva. - Kostnadsoverslag bygging av 12 boenheter Svartøymoen: Kr inkl. mva. (Selvfinansierende) Dette ligger ikke inne i investeringsplanen Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar den fremlagte pleie- og omsorgsplanen Egenmestring - Trygghet - Livskvalitet med angitte prioriteringer og anbefalinger fra styringsgruppa som grunnlag for det videre arbeidet med økonomiplan Nye tiltak som krever videre utredning og behandling, i hht. forslag fra styringsgruppa dat , forutsettes fullført i henhold til planens tiltaksdel. 3. Finansiering av tiltak må vedtas i forbindelse med behandling av økonomiplanen

35 Vedlegg. Saksprotokoll i Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret oppnevner en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, og repr. fra Råd for funksjonshemmede, samt en repr. fra Frivillighetssentralen. Eldres råd og Råd for funksjonshemmede velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Frivillighetssentralen bes utpeke et medlem som skal delta i styringsgruppa Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Rolle - er et samarbeidsteam sombør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver)

36 Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ ift. styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Vedtatt. Enstemmig

37 Pleie- og omsorgsplan EGENMESTRING -TRYGGHET- LIVSKVALITET Revidert november 2010

38

39 Innhold Side 1. Innledning Generelle kommentarer Mandat, styringsgruppe og prosjektgruppe Statlige føringer Lovgrunnlag Lovverk og skjønnsutøvelse Fremtidas omsorgsutfordringer - Omsorgsmeldinga og Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47 ( )- Samhandlingsreformen Nye lovforslag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) Strategi 2020 Helse Midt-Norge - Samhandling med St. Olavs hospital helseforetak Status for pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal Behov for pleie- og omsorgstjenester Dagens tjenestetilbud De ulike typer tjenestetilbud - definisjoner Omfang av tjenestetilbudet Struktur og organisering av tjenestetilbudet Kvalitet og samarbeid Ressursbruk / Kostnadsnivå Bygningsmassen Midtre Gauldal Helsesenter Status Vurdering Strategi og målsetting Strategier Hovedmål for kommunale tjenester Mål for helse og omsorgstjenester Vurdering Generell vurdering Fremtidas omsorgsutfordringer Bygningsmassen Sykehjemsdrift Hjemmebasert omsorg Tilbud for aldersdemente Demensplan Kreftomsorg Kompetanse og rekruttering Arbeidsmilø/nærvær Videre prosess for å realisere PLO-planen Konklusjon og anbefalinger Beskrivelse av nye tiltak Renovering av sykehjemmet Utrede og etablere dagtilbud for hjemmeboende eldre: Nye tiltak bygningsmassen - Sykehjemmet Nye tiltak bygningsmassen - omsorgsboliger Nye tiltak Sykehjemsdrift Nye tiltak Hjemmetjenesten Organisert dagsenter Dagtilbud/ velferdssenter tilknyttet tjenestesentrene Rekruttering- kompetanse Nye tiltak Oppfølging og videreutvikling av prosjektet Arbeidsmiljø og nærvær Kostnader Investeringskostnader: Driftskostnader:...41 Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 3

40 Vedlegg: 1. Demensplan 2. Kreftplan 3. Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Fremtidens helsetjeneste- Trygghet for alle. 4. Samlet oversikt over forslag til nye tiltak Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 4

41 1. Innledning 1.1 Generelle kommentarer Pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal har de siste årene vært preget av omfattende endringsprosesser. Det har vært utfordrende å gjennomføre endringene av tjenestesentrenes rolle fra institusjoner med heldøgns tjenester til boenheter, slik kommunestyret vedtok i 2008, og dette arbeidet er fortsatt ikke i mål. Kommunestyret vedtok nedfasing av institusjonsplasser ved tjenestesentrene i november 2006 ( K-sak 56/06), og i juni 2008 (K-sak 23/08) der ble det vedtatt å legge ned institusjonsplassene ved tjenestesentrene gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen Egenmestring og trygghet. Kommunestyret vedtok i juni 2009 at Pleie- og omsorgsplanen skulle legges fram for ny behandling i forbindelse med rullering av Handlingsprogram/økonomiplan høsten 2009, og i kommunestyrets behandling (K-sak 56/ ) ble det gjort vedtak om å opprettholde vedtaket av vedrørende plan for kommunens eldreomsorg kalt Egenmestring og Trygget. Kommunestyret ønsket en godt gjennomarbeidet rullering av samme plan. Kommunestyret ba Rådmannen legge fram forslag til ny plan innen med fokus på fremtidige behov for sykehjemsplasser og boenheter i åpen omsorg. Revidert Pleie- og omsorgsplan Trygghet og Livskvalitet ble lagt frem til ny politisk behandling i juni Kommunestyret utsatte behandling av saken og det kom innspill i fht. følgende områder en ønsket nærmere utredet: Drift av hjemmetjenesten med fokus på soneinndeling og matombringing, Samhandlingsreformen, Strategi 2020, Demensplanen og Kreftplanen. Rådmannen foreslår å kalle den nye reviderte Pleie- og omsorgsplanen: EGENMESTRING TRYGGHET - LIVSKVALITET Innholdet i den reviderte pleie- og omsorgsplanen Egenmestring - Trygghet - Livskvalitet bygger på vurdering av analyser, oppdaterte befolkningsprognoser, innspill fra prosjektgruppa, ledere og ansatte, samt vurderinger og tilrådinger fra en samlet styringsgruppe. Planen skal være retningsgivende. Stortingsmelding nr Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget 27.april Hovedpunktene i Stortingsmeldingen ble vedtatt, og det er kommet forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny Folkehelselov. Det er også et forslag på høring om ny Nasjonal helseplan (Gjennomføring av Samhandlingsreformen). Forslagene har høringsfrist 18.januar Gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil innebære en endret rolle for kommunene med overføring av nye oppgaver. Det gis klare føringer for løsninger gjennom interkommunalt samarbeid, da et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere vurderes som nødvendig for å kunne løse oppgavene. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 5

42 Samhandlingsreformen planlegges gjennomført fra 2012, og det er igangsatt prosesser i Sør-Trøndelag for å forberede reformen. Det pågår fortsatt prosesser for å avklare hvilke kommuner som bør gå sammen i et forpliktende samarbeid for å kunne løse oppgavene på beste måte mht. nødvendig tjenestetilbud. Det forventes at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å unngå unødige sykehusinnleggelser, og at man i større grad skal kunne gi tilbud til utskrivingsklare pasienter. Samhandlingsreformen, så langt vi kjenner konsekvensene pr. i dag, legges også til grunn for vurderinger og prioriteringer i dette plandokumentet. Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgsplanen Ut fra en faglig vurdering synes det riktig å beholde forutsetningene og det definerte verdigrunnlaget i opprinnelig PLO-plan. Målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelagt hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov, ut fra BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at man får en individuell vurdering, tilrettelegging og evt. opplæring, samt tilpasset hjelp når man trenger det. Dette gir følelse av både mestring og trygghet. Det henvises også til omsorgstrappa som beskriver de ulike nivå i omsorgskjeden. Grunnlag for økonomisk planlegging Som et foreløpig grunnlag for økonomisk planlegging er det kalkulert med de økonomiske effektene ved en nedfasing av sykehjemsplasser og en økning i antall boenheter i tilknytning til sykehjemmet. En mer konkret planlegging må skje i videre planarbeid. 1.2 Mandat, styringsgruppe og prosjektgruppe 1. Kommunestyret har oppnevnt en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, repr. fra Råd for funksjonshemmede og repr. fra Frivilligsentralen. Eldres råd, Råd for funksjonshemmede og Frivilligsentralen velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 6

43 - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt-Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat, mht. prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til politisk behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder - Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal gi faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ overfor styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 7

44 Hovedprosjekt: Ny gjennomgang og videreutvikling av PLO-planen Egenmestring og trygghet, og med utgangspunkt i foreliggende plan datert sørge for at de områder Kommunestyret påpekte i juni 2010 blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. Forslag til ny tittel/visjon: Trygghet og livskvalitet Delprosjekt- arbeidsoppdrag: 1: Tilpasning av bygningsmasse - Ny vurdering og behandling av boenheter på Svartøymoen. Det forutsettes at sykehjemmet og hjemmebasert omsorg involveres i prosessen. - Vurdering og tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem - Gjennomgå behov og dekningsgrad mht tilrettelagte boenheter i hele kommunen I følge vedtatt pleie- og omsorgsplan (2008) skal det framtidige antallet sykehjemsplasser være i alt 46 plasser. Etter behandling i HO-utvalget ble antall plasser satt til 55 (uten at dette ble protokollert). Antallet vurderes på nytt, bl.a. i lys av helsereformen, men det må påregnes en reduksjon av antall sykehjemsplasser, og at deler av bygningsmassen evt. bygges om til boenheter. 2: Beskrive framtidig sykehjemsdrift 3: Beskrive framtidig hjemmebasert omsorg 4: Arbeidsmilø/nærvær - Oppfølging og videreføring av igangsatt nærværsprosjekt. Prosess Styringsgruppe Styringsgruppa har hatt 5 møter. Styringsgruppa har fått innspill fra eksterne rådgivere (KS) og innspill om Fremtidens omsorgsutfordringer og Samhandlingsreformen fra A. Grimsmo NTNU, Fosen DMS og kommuneoverlegen på K-styre Det har vært en god prosess i styringsgruppa, med en god dialog underveis og en samlet styringsgruppe har gitt konkrete styringssignaler og kommet frem til en felles konklusjon. Prosjektgruppe Prosjektgruppa har hatt 4 møter hvor det er kommet frem faglige innspill og vurderinger til prosjektleder, som er lagt frem for styringsgruppa. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 8

45 2. Statlige føringer Pleie- og omsorgstjenester utgjør en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud og er i stor grad underlagt statlige føringer og regulert av lover, forskrifter, stortingsmeldinger og gjennom økonomiske føringer i form av statlige tilskudd. 2.1 Lovgrunnlag Kommunenes forpliktelser og lovpålagte oppgaver på disse tjenesteområdene reguleres gjennom en rekke lover og forskrifter ( ). Lover og forskrifter beskriver pasientenes rettigheter, og tildeling av tjenester skjer i stor grad gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. 2.2 Lovverk og skjønnsutøvelse Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger, også på dette tjenesteområdet. Sosialtjenestelovens 4-3 viser at det er betydelig skjønnsutøvelse knyttet til begrepet hvem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Ulike faggrupper kan også ha ulik tilnærming til samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser også store forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig skjønnsutøvelse og politisk prioritering. 2.3 Fremtidas omsorgsutfordringer - Omsorgsmeldinga og Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening omtales også som Omsorgsmeldinga (Omsorgsplanen 2015(). I tillegg er det laget en egen delplan for demens som har tittelen Den gode dagen. Hovedfokuset i meldingen er framtidas omsorgsutfordringer og regjeringens strategier for hvordan man ønsker å møte dem. Meldingen trekker opp perspektiver på utviklingen helt fram mot De største utfordringene i årene framover forventes å være: Sterk vekst i antall nye brukergrupper Vekst i antall eldre Kompetansebehov i forhold til aldring, med spesielt fokus på demens, samt kroniske og sammensatte lidelser Mindre rekruttering og tilgang på utdannet helsepersonell og mulige frivillige omsorgsytere Behov for bedre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 9

46 Mer fokus på helhetlige pasientforløp (Samhandlingsreformen) Økt krav til aktiv omsorg vil utfordre tjenesten i forhold til større faglig bredde Regjeringens omsorgsplan er basert på 5 langsiktige strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Stortingsmelding nr.47 ( )- Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er vedtatt i Stortinget i april 2010, og skal iverksettes fra Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Utvikling av kommunehelsetjenesten vil stille større krav til kommunal organisering og ledelse, men gir også mulighet for å utvikle gode tjenester til brukerne i lokalsamfunnet, som vil tjene befolkningen på en rekke områder. Det pekes på viktige fokusområder i arbeidet med organisering og ledelse i kommunene. Flere av disse er også viktig i spesialisthelsetjenesten, men fordi Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 10

47 kommunene står overfor store utviklingsoppgaver, vektlegges områdene i St.melding 47. Det legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. I tråd med de forslag som samhandlingsreformen vurderer, er det av stor betydning for både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten at målet om en sammenhengende nasjonal helsetjeneste er synlig både i organisering og ledelse av tjenestene på alle nivå Nye lovforslag Det er lagt frem lovforslag til ny Folkehelselov, Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt forslag til Ny nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Forslagene er ute på høring med høringsfrist 18. januar Det foreslås en felles lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Det foreslås endringer i helsepersonelloven, og at denne skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Brukerrettigheter videreføres og samles i pasientrettighetsloven for at rettighetene skal bli mer entydige og helhetlige for pasienter og brukere som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunene og flere nivå i helsetjenesten. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i forslag til ny Folkehelselov. I forslaget som er på høring, legges det vekt på å styrke det lokale folkehelsearbeidet, herunder forebyggende helsetjenester. Loven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer og økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse i samfunnsutviklingen. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringer. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven som et samarbeid mellom statlige helsemyndigheter, fylkeskommunene og kommunene se Lokalt folkehelsearbeid. I forslaget til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet å sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den skal også sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 11

48 De nye lovforslagene er omfattende dokumenter og det foreslås fra KS at kommunene bør vurdere å avgi felles høringsuttalelser. Det vil bli jobbet videre med dette i samarbeidsregionene og i KS fylkesmøte Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) IKT er et sentralt område for å kunne løse framtidas helseutfordringer. Norsk Helsenett ble etablert i 2004, og mange virksomheter er tilknyttet helsenettet. (100 % av de statlige helseforetakene, i underkant av 40 % av kommunene, ca. 90 % av fastlegene og 70 % av fastlegekontorene er i dag tilknyttet Norsk Helsenett). Nasjonal helseplan (2006) framhever bruk av IKT som et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål, og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov der hvor pasienten befinner seg for å ivareta et helhetlig pasientforløp. Pasienten skal være informert - og så langt det er mulig, være en aktiv deltager i behandlingen. IKT vil også være et hjelpemiddel i forhold til administrasjon og styring av virksomheten, kvalitetsforbedringer, forskning og data som skal gi grunnlag for styring av sektoren inklusive planlegging av ressurser mv. Mer integrerte diagnostiserings-, behandlings- og pleieforløp på tvers av nivåer og skillelinjer (statlige, kommunale og private), vil gi nye muligheter for å utnytte IKT-løsninger på. Bruk av IKT til undersøkelse, behandling, dokumentasjon, administrasjon, kunnskapshåndtering og opplæring kan bidra til at brukerne ikke trenger å reise til sykehus og dermed føre til besparelser i reisekostnader og reisetid. IKT kan også bidra til å utsette institusjonalisering av brukerne, gjøre dem mer selvhjulpne og gi dem et bedre lokalt omsorgstilbud gjennom nettbaserte tjenester og moderne omsorgsteknologi. I utviklingen av IKT-løsninger er det en målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasient/brukere og innebærer bl.a. mulighet for elektronisk timebestilling, helseinformasjon/ -opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til egen journal. Utvikle elektroniske fagsystemer i helse- og omsorgstjenesten for å få utnyttet mulighetene optimalt. 2.4 Strategi 2020 Helse Midt-Norge - Samhandling med St. Olavs hospital helseforetak Helse Midt-Norge RHF (HMN) skal sørge for å levere likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Det er derfor viktig for å vedta en strategi som er retningsgivende for hvordan dette skal oppnås. Styret for HMN har lagt til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 12

49 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret for HMN har vedtatt følgende strategiske mål for perioden: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Det forutsettes at foretakene i regionen bidrar aktivt til å gjennomføre samhandlingsreformen i tett dialog og parallelt med kommunene. Styret i HMN har sett det nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder, og vil ha som konsekvens at ressursene til forskning prioriteres i samme retning. Styret vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. Styret legger til grunn at samling av kirurgisk akuttberedskap på ett sykehus i hvert helseforetak skal utredes og konsekvensvurderes før vedtak fattes. Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger, og er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. HMN har lagt til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus, men kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det gjennomføres ikke endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet. HMN skal utvikle helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Det iverksettes en prosess for å øke integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Helseforetakene skal ha særlig fokus på kvalitetskravene som er satt for epikrisetid, gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd og antall korridorpasienter. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 13

50 Helse Midt-Norge skal ta i bruk indikatorer for behandlingskvalitet og pasienttilfredshet. Brukerne inviteres med i arbeidet. Spesialisthelsetjenesten må ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/ rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. 3. Status for pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal Gjeldene pleie- og omsorgsplan Egenmestring og trygghet ble vedtatt av kommunestyret i juni Gjennomføring av tiltakene har vært krevende, og en del av disse er ikke gjennomført. Etter at kommunestyret vedtok pleie- og omsorgsplanen i 2008 har det skjedd flere endringer både nasjonalt og lokalt som vi vil redegjøre for i det følgende. Endringene gjelder bl.a. rammebetingelsene som beskrives i del 2 Statlige føringer og omfatter både regelverk og økonomi. Kommunen er nødt til å forholde seg til disse føringene og vil samtidig sørge for at tjenesten tilpasses til beste for kommunens innbyggere. Videre må endring av behov og tjenestetilbudet slik det er i dag synliggjøres for å få et oppdatert vurderingsgrunnlag for en revidert pleie- og omsorgsplan. 3.1 Behov for pleie- og omsorgstjenester Hovedgruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er eldre, og behovet for tjenester er økende med alderen. Kommunene får beregnet rammetilskuddet ut fra behovskriterier som inntil 2010 er delt inn i 3 aldersgrupper fra år, år og over 90 år. Beregning og kriterier for rammetilskudd er endret fra 2011 Befolkningsutvikling 67 år og eldre Utviklingen for Midtre Gauldal: Økning i aldersgruppen år Nedgang i aldersgruppen over 80 år, (er på topp i 2010, økning fra Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 14

51 Antall Utvikling behovsgrupper år år 90 år og eldre Prognose for antall personer fra 2010 til 2020 er: Endr år ,2 % år ,1 % Over 90 år ,1 % Prognose (Alt. MMMM. Middels utv. Tall pr ) 3.2 Dagens tjenestetilbud De ulike typer tjenestetilbud - definisjoner De ulike typer tjenestetilbud defineres ut fra grad av behov og omsorgsnivå (trinn i omsorgstrappa). Tjenester tildeles på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Beskrivelse av de ulike omsorgsnivåene i Omsorgstrappa I Midtre Gauldal har vi følgende typer tjenestetilbud (som beskrives nærmere i 3.2.3) Trygghetsalarm, matombringing, andre hjelpeordninger (trinn 1) Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 15