Planstrategi for Østfold og Program for ny fylkesplan. Hva er de viktigste utfordringene for Østfold og hvilke planer trenger vi for å møte dem?

Transkript

1 Planstrategi for Østfold og Program for ny fylkesplan Hva er de viktigste utfordringene for Østfold og hvilke planer trenger vi for å møte dem? Vedtatt av Fylkestinget 20. september 2007

2 Planstrategi for Østfold og Program for ny fylkesplan Innhold SAMMENDRAG 3 INNLEDNING 4 DEL I PLANSTRATEGI FOR ØSTFOLD 7 KAP 1 - STATUS OG UTFORDRINGER 8 A) Generell beskrivelse av Østfold 8 B) Et bærekraftig Østfold 10 C) Framtidsbilder 16 D) Nasjonale føringer 18 E) Regionale perspektiver 19 KAP 2 - DEN REGIONALE PLANLEGGINGEN I ØSTFOLD 21 Dagens regionale plansystem 21 Status for den regionale planleggingen i Østfold 22 KAP 3 - PLANSTRATEGI 23 Plansystem DEL II PROGRAM FOR NY FYLKESPLAN 27 KAP 4 - RAMMER FOR PLANPROSESSEN 28 Innledning/ bakgrunn 28 Tema og formål 28 Prinsipper for planarbeidet 29 Nasjonale og regionale mål og forventninger 30 Organisering av planarbeidet 31 KAP 5 - PLANDOKUMENTET 32 Planavgrensninger og planelementer 32 Fylkesplanens samfunnsdel 33 Fylkesplanens arealdel 33 Status og prognoser 34 DEL III MEDVIRKNINGSOPPLEGG 37 KAP 6 - KANALER FOR MEDVIRKNING 38 KAP 7 - FASER I GJENNOMFØRINGEN/ FRAMDRIFT 39 VEDLEGG 41 2

3 SAMMENDRAG Arbeidet med rullering av gjeldende fylkesplan er startet opp. Som et ledd i arbeidet er det utarbeidet et program for arbeidet et planprogram. Samtidig er det utarbeidet en regional planstrategi for Østfold. Planstrategi for Østfold og Planprogram for ny fylkesplan ble vedtatt av Fylkestinget 20. september 2007, og foreligger nå her i endelig form. Både regional planstrategi og planprogram er nye begrep i forhold til tidligere fylkesplanprosesser. Regional planstrategi skal analysere situasjonen og utfordringene for Østfold. På bakgrunn av dette skal planstrategien beskrive hvilke spørsmål som skal tas opp i den regionale planleggingen, og hvilke plantyper som skal benyttes. Planprogrammet for ny fylkesplan omhandler rulleringen av fylkesplanen og skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med fylkesplanarbeidet. Den skal videre omtale antatte problemstillinger, og beskrive planprosessen, medvirkning og framdriftsplan. Beskrivelsen av status og utfordringer er basert på indikatorer og mål i gjeldende fylkesplan. Østfold Analyse har utarbeidet et statistikkhefte som grunnlag for vurderingene. Gjennomgangen viser at det ennå er et stykke igjen før fylkesplanens målsettinger er nådd. På bakgrunn av denne analysen er det prioritert et sett utfordringer for fylket. Etter den vedtatte planstrategien begrenses antall nye fylkesdelplaner til et minimum, og sentrale tema for samfunnsutviklingen tas fortrinnsvis opp i selve fylkesplanen. I tillegg til fylkesplanen igangsettes arbeid med 3 nye fylkesdelplaner i perioden for hhv. kulturminner, vassdragsforvaltning samt barn og unge. Fylkesplanen struktureres etter de 3 grunntemaene i gjeldende fylkesplan verdiskaping, levekår og miljø, og med særlig fokus på en arealstrategi for fylket og utvikling i fylkets regioner. Folkehelse og klima blir dessuten gjennomgående utfordringer i fylkesplanrulleringen. Fylkesplanarbeidet legges opp etter prinsipper om høy medvirkningsgrad og høy grad av konsensus, samt hensiktsmessig detaljeringsgrad og 40-årsperspektiv for arealdelen. Prinsippene avspeiles i analysene og perspektivene underveis i arbeidet, men også i sammensettingen av både de administrative og politiske gruppene som jobber med plandokumentet. Det skal dessuten inviteres til bred deltakelse i referansegrupper. Det er også lagt stor vekt på lokale myndigheters rolle i arbeidet. Det legges opp flere medvirkningskanaler for øvrige interesserte. Fylkesplanarbeidet gikk med vedtaket av dette dokumentet inn i hovedfasen i framdriften. I løpet av høsten 2007 forberedes alternative utviklingsretninger med analyser og konsekvensutredninger, samtidig som de nyvalgte politikerne lokalt og regionalt forberedes til arbeidet. Våren 2008 vil det bli forhandlinger om mål, strategier og langsiktige grenser. Utkastet til ny fylkesplan legges etter planen ut til høring fra september til desember Forslag til ny fylkesplan legges fram for Fylkestinget til behandling i februar

4 INNLEDNING Dette dokumentet er endelig vedtatt som Regional planstrategi for Østfold og Planprogram for ny fylkesplan, dvs. fylkesplan for Østfold Som et vedlegg til dokumentet har Østfold Analyse utarbeidet et eget statistikkhefte. Både regional planstrategi og planprogram er nye begrep i forhold til tidligere fylkesplanprosesser. Planlovutvalget har foreslått at utarbeiding av en Regional planstrategi skal bli obligatorisk for alle fylker. En stortingsmelding om de nye planbestemmelsene vil trolig bli lagt fram våren 2008, og det er grunn til å tro at kravet om en planstrategi vil bli opprettholdt. En planstrategi som avklarer hvilke planer man skal arbeide med på fylkesnivå vil være et nyttig redskap, og flere fylkeskommuner har allerede nå funnet det hensiktsmessig å ta opp dette på frivillig basis. Regional planstrategi skal: o Analysere situasjon og utfordringer for Østfold o Beskrive hvilke spørsmål som bør tas opp i den regionale planleggingen o Beskrive hvilke planformer som bør benyttes o Beskrive hvordan planleggingen bør organiseres og gjennomføres Planstrategien vil altså inneholde status- og analysedelen som siden inngår som en del av fylkesplanen. På bakgrunn av analysene skal planstrategien legge rammene for den regionale planleggingen i fylket for nærmeste 4-årsperiode. Krav om utarbeiding av planprogram ble innført ved ny forskrift om konsekvensutredninger som trådte i kraft i Vi har allerede utarbeidet planprogram for de fylkesdelplanene som er igangsatt etter denne dato. Fylkesplanens planprogram omhandler rulleringen av fylkesplanen og skal: o Avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med fylkesplanarbeidet o Beskrive antatte problemstillinger o Beskrive planprosessen og opplegg for medvirkning o Tegne opp en framdriftsplan for planarbeidet Regional planstrategi og Fylkesplanens planprogram skal, på samme måte som fylkesplanen, utarbeides i en prosess med bred deltakelse. Som ledd i prosessen ble det arrangert informasjons- og diskusjonsmøter, og forslagene ble sendt ut på en bred høring. Det ble invitert til at så vel analysen, prioriterte utfordringer som forslag til plansystem og forslag til program for ny fylkesplan ble debattert i høringsrunden. Det kom inn 35 uttalelser. Det endelige forslaget til planstrategi og planprogram ble justert på grunnlag av de innspill som kom inn i prosessen. Fylkestinget foretok avsluttende behandling av planstrategi og planprogram i møte 20. september Vedtaket lyder: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til regional planstrategi og planprogram for ny fylkesplan. Fylkestinget slutter seg også til den foreslåtte fremdriftsplan, der fylkesutvalget behandler utviklingsmodeller med konsekvensutredninger og overordnede prinsipper for arealplanlegging i desember 2007, fylkesutvalget behandler planforslag før høring i juni 2008 og fylkestinget sluttbehandler planen i desember Overskriften på kapittelet levekår endres til levekår og folkehelse Temaene folkehelse og sosial ulikhet i helse tas inn i miljøkapittelet og verdiskapingskapittelet. 4

5 Nytt siste prikkpunkt i saksframlegget: Det innarbeides også uttalelser som vektlegger behovet for opprustning av riksveier i Nedre Glomma, med henvisning til underkapasitet og køproblemer som årsak til ulykker og økt utslipp av CO2. Vedtaket tas med i det videre arbeidet med fylkesplanen og utarbeidelsen av plandokumentet. Hovedarbeidet med rullering av fylkesplanen ble igangsatt etter at Fylkestinget vedtok planprogrammet. Framdriftsplanen er noe justert etter Fylkesutvalgets møte 18. oktober. Avsluttende behandling av rullert fylkesplan er lagt til februar

6 6

7 DEL I PLANSTRATEGI FOR ØSTFOLD Regionalavdelingen, oktober

8 Planstrategi for Østfold KAP 1 - STATUS OG UTFORDRINGER A) Generell beskrivelse av Østfold Østfold er Norges nest minste fylke med et areal på km2. Det er 18 kommuner og 6 byer i fylket. Østfold er delt i 4 regioner: Indre Østfold, Mosseregionen, Nedre Glomma og Haldenregionen. 4 store vassdrag skjærer gjennom Østfold, bl.a. Glomma som munner ut i Fredrikstad. Høyeste punkt i Østfold er Slavasshøgda i Rømskog på 336 m. Viktigste næringsveier er industri, sørvis og varehandel. Landbruket i Østfold er blant Norges mest produktive og fylket har landets beste jordressurser. BEFOLKNING Østfold har omtrent innbyggere. Dette tilsvarer ca 5,6 % av landets innbyggertall. Østfold er ett av landets mest urbaniserte fylker. Det store flertallet av østfoldinger bor i byer og tettsteder, og befolkningstettheten på 62,2 pers. pr. km2 er den høyeste blant fylkene i landet etter Oslo, Akershus og Vestfold. Befolkningsutviklingen Fylket har hatt sterk vekst i etterkrigsårene fram til begynnelsen av 70-tallet. Denne veksten skyldtes i vesentlig grad et stort fødselsoverskudd. Det har værte en ny sterk vekst siden midten av 90-tallet. Befolkningsveksten skyldes nå hovedsaklig innflytting. Prosentvis har befolkningsveksten etter 1980 vært størst i Mosseregionen. Flyttemønsteret de siste 10 årene viser at innflyttingen domineres av trettiåringer med barn. Det er en netto utflytting fra fylket i aldersgruppen år. Den klart største flytteaktiviteten er naturlig nok mellom Østfold og Oslo/Akershus. Dette har primært sammenheng med flyttebevegelsene til åringene åringen flytter til hovedstadsområdet og til fylker med universitet for så å flytte tilbake igjen når de har etablert seg og fått barn. Det er også relativt stor innflytting av personer over 50 år til Østfold fra Oslo og Akershus. Det er også grunn til å merke seg at nettoflyttingen til Østfold fra landets nordligste fylker er relativt stor. 8

9 Prognosene indikerer en jevn økning i Østfolds befolkning de nærmeste 20 år. Det er noe avvik mellom ulike prognosemodeller, noe som skyldes ulike forutsetninger om økning i innvandringen. Det er også grunn til å peke på at omtrent hele Østfold er i en situasjon med press i boligmarkedet, med en etterspørsel større enn tilbudet. Det er grunn til å anta at dette vil fortsette pga nærheten til hovedstaden og stadig bedre reisemuligheter. Omfanget av boligbyggingen (antall boenheter og type boliger) er derfor i stor grad bestemmende for befolkningsveksten. Samtidig går størrelsen på husholdningene i eksisterende boligmasse ned på grunn av: - flere skilte og separerte - unge mennesker etablerer seg i egen bolig tidligere i livsløpet - flere enpersonhusholdninger blant eldre på grunn av økt levealder Eldrebølgen er på vei Sett i forhold til landet som helhet har Østfold en befolkningsstruktur med noe flere eldre og færre barn og unge enn gjennomsnittet for landet. Dette vil kunne endres på lang sikt med økt innflytting. For de arbeidsaktive aldersgruppene er andelen på linje med landsgjennomsnittet. Selv med en viss foryngelse i befolkningen innebærer befolkningsstrukturen at det i løpet av få år skjer en relativt dramatisk endring når de store årskullene fra etterkrigstiden blir pensjonister. Dette betyr at vi får en ugunstig utvikling i antall av befolkningen i arbeidsaktiv alder i forhold til den omsorgstrengende delen av befolkningen, vi får en mindre gunstig omsorgsrate. Denne utviklingen skaper utfordringer innenfor mange samfunnsområder. Dette er utfordringer vi har felles med hele landet, og noen av dem må løses nasjonalt. Men mange problemstillinger vil være høyst aktuelle å løse også på fylkes- og regionnivå. Økende innvandrerbefolkning Østfold har en relativt stor andel innvandrere, dvs. personer med to utenlandsfødte foreldre. Ser vi bort i fra hovedstaden, er det bare Akershus og Buskerud som har flere innvandrere enn Østfold. Innvandrerbefolkningen er betydelig større i østfoldbyene enn i landkommunene. Innvandrerne fra Norden og Vest Europa utgjør ca 25 %, fra Asia+Tyrkia: 36 %, Afrika: 9 % og Øst Europa: 28 %. Antall innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn øker sterkt i byene. I Sarpsborg og Fredrikstad utgjør disse største delen av befolkningsøkningen de siste år. En vesentlig del av innvandrerne som kommer til Østfold flytter hit fra andre fylker, dvs. ved sekundærflytting. I Norge er det bare fylkene rundt Oslofjorden som har flytteoverskudd når det gjelder innvandrere. Utfordringer Det følger flere utfordringer av befolkningsutviklingen. Noen av de viktigste er knyttet til: Den kommende eldrebølgen En voksende innvandrerbefolkning Omfang og type av boligbyggingen for å dekke det voksende behovet Økende elevtall i de videregående skolene 9

10 B) Et bærekraftig Østfold Gjeldende fylkesplan har som hovedmålsetting å oppnå et bærekraftig samfunn. Et bærekraftig Østfold er et fylke som arbeider mot målet om trygghet og trivsel for alle på både kort og lang sikt. I dette ligger det at dagens samfunn ikke skal redusere framtidige generasjoners muligheter til et godt liv i Østfold. Samtidig handler bærekraft også om deltakelse i samfunnet og solidaritet med mennesker utenfor fylkets og landets grenser. Gjeldende fylkesplan tar utgangspunkt i et bredt syn på regional utvikling, hvor så vel Miljø, Levekår som Verdiskaping inngår. Disse 3 grunntemaene er gjensidig avhengige av hverandre, og utgjør til sammen grunnlaget for en bærekraftig utvikling. ØSTFOLDBAROMETERET På grunnlag av hovedmålet om en bærekraftig utvikling stiller gjeldende fylkesplan opp mål og indikatorer innenfor de 3 grunntemaene. Hensikten har vært å etablere en referanseramme for å vurdere utviklingen i Østfold en måte å ta pulsen på Østfold. Et slikt barometer vil aldri kunne gi et fullstendig bilde av utviklingen, men må være basert på et fåtall tilgjengelige data som kan følges over tid. Barometeret i fylkesplanen er en oppstart på en slik arbeidsmåte. Indikatorene følges opp, bl.a. av Østfold analyses Østfoldprofilen. Det vises også til statistikkheftet som er utarbeidet som vedlegg til planstrategien. Det forutsettes at Østfoldbarometeret evalueres og videreutvikles som et ledd i fylkesplanarbeidet. Det bør vurderes om de valgte indikatorene er de riktige, om de bør suppleres med andre, og hvordan målene knyttet til indikatorene skal defineres. For mange av indikatorene kan det være aktuelt å tidfeste målene nærmere. I tabellene nedenfor indikerer et ja at fylkesplanens mål er oppnådd, mens et nei indikerer at målet ennå ikke er nådd. I kolonnene for status/resultat og utvikling er det også oppgitt om utviklingen er positiv ( ) eller negativ ( ) dvs. om den går i retning av måloppnåelse eller ikke. VERDISKAPING Målområde Utdanning Indikatorer Utdanningsnivå Fylkesplanens indikatormål Status / Resultat UT- VIKL Andel av befolkningen år som har Andelen uten høyere utdanning enn høyere utdanning enn grunnskole skal grunnskole var i 2005 på 37,8% minst ligge på landsgjennomsnittet mot 32,6 for landet Utdanning Lærlinger Andel av lærlinger skal være over landsgjennomsnittet Utdanning Utdanning Produktivitet Lønnsomhet Nyetableringer Sysselsetting Høgskoletilbud VG Opplæring Brutto reg. produkt Lønnsomh næringsliv Antall nyetablering Sysselsetting Antall studieplasser pr. innbygger ved høgskole skal økes med 10% i planperioden Antall ungdomsbedrifter i fylket skal øke Østfolds bruttoregionalprodukt pr. innbygger skal opp på gjennomsnitt for Norge Lønnsomheten i Østfolds næringsliv skal være over landsgjennomsnittet Antall nyetableringer skal være den høyeste i Norge i forhold til folketallet Arbeidsledigheten i fylket skal reduseres Andel lærlinger av totalbefolkningen var i 2006 på 6,6 promille mot 7,3 promille for landet. Antall studenter ved høgskolene redusert de senere år. Negativ utvikling Antall ungdomsbedrifter økte fra 435 i 2003 til 625 i 2007 Meget positiv utvikling I 2003 lå Østfold på 95% av landsgjennomsnittet i BNP pr. sysselsatt Lønnsomheten ligger nå litt under MÅL NÅDD? nei nei nei ja nei landsgjennomsnittet. nei Etableringsfrekvensen i 2005 var på 9,0% mot landsgjennomsnitt på 9,5 nei Registrerte arbeidsledige har gått ned fra 5165 i 2003 til 3795 i 2006 Positiv utvikling for hele landet ja 10

11 I forhold til de oppsatte indikatorene har utviklingen innenfor området verdiskaping ikke vært som ønsket. Nedenfor er noen tema utdypet nærmere: Utdanningsnivå Utdanningsnivået i fylket er generelt lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder også om vi ser på høyere utdanning. Drøye 19 % av Østfoldingene har utdanning på universitets- eller høgskolenivå mot et landsgjennomsnitt på ca. 23 %. Utdanningsnivået har sammenheng med utdanningstilbudet, men i like stor grad også med næringslivet. En økning av andelen som har høyere utdanning forutsetter arbeidsplasser som etterspør slik utdanning. Innenfor universitets- og høgskoleutdanning har Østfold relativt mange med lærerutdanning samt helse- og sosialfag, men mindre andel innen naturvitenskapelige og tekniske fag samt humanistiske og estetiske fag. Sysselsettingen Østfold har nytt godt av den generelle oppgangen i næringslivet de senere år, og nedgangen i arbeidsledigheten har vært omtrent som gjennomsnitt for landet. Ved utgangen av 2006 var arbeidsledigheten i Østfold på 2,2 % mot 2,1 % for landet. Til sammenligning kan nevnes at nabofylket Akershus hadde en arbeidsledighet på bare 1,7 %. Økningen har kommet i offentlige tjenester, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Det har vært en jevn nedgang i industri, mens nedgangen i primærnæringene har flatet ut. Samlet gir dette bildet av en omstilling i næringslivet fra å være dominert av industrivirksomhet til mer service- og tjenesteyting. Likevel er industrisektoren en svært viktig del av næringslivet i Østfold- både som sysselsettingsfaktor, og som motor for videre utvikling. Et oppløftende trekk er at det de siste årene har blitt skapt flere arbeidsplasser enn det arbeidsstyrken har økt. Arbeidspendling Underskuddet på arbeidsplasser i forhold til arbeidsstyrken fører til at flere pendler ut av fylket enn inn. Over halvparten av utpendlingen går til Oslo og Akershus. Det har de siste år vært en liten økning i innpendling til fylket slik at ut-/inn-pendlingen har balansert bedre. I Indre Østfold og Mosseregionen har nettopendlingen gått noe ned de siste årene. Infrastruktur Det skjer en betydelig bedring i store deler av Østfolds infrastruktur. 4-felts E-6 gjennom fylket vil stå ferdig i løpet av 2008, og fornyelsen av E18 til motorvegstandard er i gang. Åpningen av Moss lufthavn Rygge vil kunne knytte østfoldingene til flyplassnettet innen- og utenlands på en betydelig mer effektiv måte enn før. Utviklingen av jernbanen går langsommere, men det arbeides også her med planer som vil bedre tilbudet for Østfoldingene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til gjennomføringstakt og ferdigsstillelse av E18. Det er også fortsatt dårlig standard på hovedveiene mellom Ytre og Indre Østfold, samt underkapasitet på riksveiene i Nedre Glomma. Lav gjennomføringstakt på oppgraderingen av disse medfører store utfordringer med køer som øker risikoen for ulykker og økte utslipp av CO2. Det er dessuten lite som tyder på at utbygging av jernbane prioriteres høyt i nasjonal politikk. 11

12 Energi Sikker energiforsyning er en forutsetning for et moderne samfunn. Samtidig må energibruk og energiformer være et sentralt element i en klimapolitikk. Statnett har foretatt vurderinger av kraftsystemet i Sør-Norge og peker på at Østlandsområdet over tid blir mer sårbart for driftsforstyrrelser, spesielt i perioder der det er begrenset mulighet for import fra Sverige. Rapporten peker på gasskraftverk i Grenland som en mulig løsning. Ilandføring og bruk av naturgass planlegges som et viktig prosjekt Østfold. I første omgang er det vurdert leveranser på skip til industri med stort energibehov. Østfold Gassforum arbeider for å få gass til Østfold og har deltakere fra kommunene, næringslivet og fylkeskommunen. Planene for gass til Østlandet ble lagt fram i januar I første omgang har det vært snakk om et gassrør fra Vestlandet til Grenland. Dette kan åpne for en mulig videreføring gjennom Østfold og inn i Sverige. Energimangel og klimautfordringer har aktualisert både småkraftverk, bruk av spillvarme/ fjernvarme og alternative energikilder. Samtidig som slike alternativer kan bidra med såkalt grønn energi kan noen former være konfliktfylte i forhold til andre miljøhensyn. Det vil i alle høve være svært aktuelt å arbeide aktivt med disse spørsmålene i årene framover. Utfordringer Utfordringene innenfor verdiskaping er fortsatt å styrke utviklingen i de næringene som har størst vekstpotensiale, dvs. innenfor sørvis- og privat tjenesteyting, og opplevelsesnæringene, samtidig som vi beholder og utvikler de sterke delene av industrien. En fornyelse av næringslivet forutsetter at vi har den nødvendige kompetansen. Skal Østfold være med i utviklingen må utdanningsnivået i fylket heves og ligge i forkant av kompetansebehovet for et næringsliv i endring. Dette kan vi arbeide mot ved å ha: et hensiktsmessig utdanningstilbud et næringsliv som etterspør høy kompetanse et godt miljø for nyskaping og nyetableringer bomiljø og levekår som er attraktivt for høykompetent arbeidskraft En annen viktig utfordring vil være å åpne arbeidslivet for innvandrere i større grad, slik at de kan bidra til verdskapingen i samsvar med de ressursene de har. Verdiskaping - de viktigste utfordringene: Kompetanse Både kunnskapsbasert næringsliv og et godt utdanningstilbud Komparative fortrinn. For Østfold og for regionene - Være stolte av det vi har - Bygge videre på våre sterke sider Østfold som bofylke Trekke til seg både befolkning og næringsliv - Gode bostedskvaliteter - Godt kulturtilbud - Godt miljø - Gode levekår Bedre innvandrerbefolkningens tilgang til yrkeslivet Tilrettelegg attraktive næringsarealer Utvikling av samarbeidet Bedrift/bedrift og bedrift/fou. Klyngemobilisering Løse samferdselsutfordringene 12

13 LEVEKÅR Målområde Demokrati Kultur Skolebarns kulturtilbud Levekårsindeks Levekårsproblemer Folkehelse Folkehelse Folkehelse Barn Eldre Selvopplevd helse Fysisk aktivitet Andel røykere Barnehagetilbud Sykehjemplasser Fylkesplanens indikatormål Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere skal økes for hvert valg Alle barn i grunnskolen skal ha tilbud om minst 3 kunstopplevelser med profesjonelle utøvere årlig Østfold skal ligge bedre an enn landsgjennomsnittet på levekårsindeksen Andelen Østfoldinger som oppgir å ha god eller svært god helse skal øke Andelen Østfoldinger som driver fysisk aktivitet i fritiden skal øke Andelen Østfoldinger som røyker skal reduseres Østfold skal ha dekning for alle barn som ønsker barnehageplass innen 2007 Østfold skal ha dekket behovet for institusjonsplasser for eldre Status / Resultat Valgdeltakelsen generelt har gått ned ved alle valg i hele landet. Østfolds deltakelse er lavest i landet. Negativ utvikling Gjennomsnittlig 5 tilbud pr. elev. Positiv utvikling Levekårsindeksen for Østfold er 5,79, altså noe dårligere enn landsgjennomsnittet på 5. Dette er en liten forverring siden 2000 Negativ utvikling Nedgang fra (menn fra 84 til 75 %, kvinner fra 78 til 73 %) Negativ utvikling Det foreligger ingen samlet oversikt over fysisk aktivitet i fylket Klar nedgang , fra 29 til 21 % Positiv utvikling Dekningen i 2005 var på 72,5%. Kommunene gjør en betydelig innsats og man regner med full dekning i 2008 Positiv utvikling Gjennomsnittlig dekningsgrad for personer over 80 år på 26,6 mot normen på 25 % Indikatorer Valgdeltakelse UT- VIKL MÅL NÅDD? nei ja nei nei?? ja nei ja I forhold til fylkesplanens indikatorer har utviklingen på levekårsområdet vært bedre enn innenfor verdiskaping, men det er også innenfor dette grunntemaet mange og viktige utfordringer. Nedenfor er noen av disse utdypet nærmere. Levekårsindeksen Levekårsindeksen omfatter en rekke ulike levekårsproblemer. Indeksen er bygd opp slik at landsgjennomsnittet for alle kommunene er 5. En høyere verdi indikerer flere levekårsproblemer, mens en lavere verdi betyr færre registrerte problemer. Verdiene for Østfold er her et gjennomsnitt av kommunene. Østfold kommer dårlig ut på verdiene for sosialhjelp, dødelighet og uføretrygd, men har relativt lite vold og arbeidsledighet. Dette kan delvis forklares med en befolkning med høyere alder enn landsgjennomsnittet. Helse Østfoldingen kommer dårlig ut på helsestatistikkene. Medisinforbruket i Østfold er høyt i forhold til landsgjennomsnittet. Østfold ligger for eksempel på topp når det gjelder bruk av medisiner for hjerte/kretsløp og medisiner for nervesystemet. En del av det høye medisinforbruket kan imidlertid forklares med høy urbaniseringsgrad og stor legetetthet. Antall liggedøgn pr. innbygger i somatiske sykehus er omtrent som landsgjennomsnittet. Endringen i retning av lengre levealder går langsommere i Østfold enn i landet som helhet. Blant dødsårsakene er østfoldingene litt mer utsatt for kreft enn landsgjennomsnittet. Sykdom i åndedrettsystemet er betydelig hyppigere som dødsårsak i Østfold enn i landet sett under ett. Også for hjerte-karsykdommer har vi relativt ugunstig statistikk. Såkalte voldsomme dødsfall utgjør en ikke ubetydelig del av dødsårsakene i fylket (2006). Antall røykere er blitt redusert de senere år, men Østfold ligger likevel på topp i landssammenheng med en andel på 32 % røykere av den voksne befolkningen. 13

14 Andelen av innbyggerne som opplever sin helse som god viser også en relativt klar nedgang. Dette kan muligens være et utslag av en generell tendens med økt fokus på helseproblemer i samfunnet. Det er også viktig å være oppmerksom på at deler av innvandrergruppene har andre helseproblemer enn gjennomsnittsøstfoldingen. Med en økende innvandrerbefolkning vil dette bli en voksende utfordring i årene framover. Utfordringer Det må arbeides for en generell bedring av levekårene og folkehelsa i Østfold. Dette henger imidlertid nøye sammen med utviklingen innenfor områdene verdiskaping og miljø. Levekår - de viktigste utfordringene: Helse/Folkehelse/Fysisk aktivitet. - Idrett og friluftsliv - Videreføre folkehelsearbeidet i partnerskap - Sosial ulikhet i helse Integrasjon/Innvandrere både utfordringer og muligheter - Språkopplæring - Inn på arbeidsmarkedet - Helseutfordringer MILJØ Målområde Indikatorer Luftforurensing Utslipp av klimagasser Støy Personer plaget av støy Arealforbruk Miljøstyring Trafikksikkerhet Trafikkulykker Avgang av dyrket mark Vannforekomster Vannkvalitet Miljøsertifisering Fylkesplanens indikatormål Status / Resultat UT- VIKL Utslipp av klimagasser fra Østfold skal SSBs tall viser en økning fra ikke øke mer enn 1 % i perioden til 2005 på 7,9 % 2010 Negativ utvikling Antall støyplagede skal reduseres med 25 % fra 1999 til 2010 Minst 10 % reduksjon i antall trafikkulykker med personskade Fylkets vannforekomster skal tilfredsstille kravene til god tilstand innen 2015 i samsvar med EUs rammedirektiv for vannkvalitet Omdisponert dyrket og dyrkbar mark skal reduseres i forhold til gjennomsnittet , og ikke overstige 0,1 % av jordressursen pr. år (1000 daa) Antall miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter skal øke med 20 pr. år Antall støyplagede totalt er redusert med 7% fra 1999 til Støyplagede fra vegtrafikk har økt med nesten 10% Negativ utvikling MÅL NÅDD? nei nei Økning i antall trafikkulykker pr. år har økt med 19% siden I samme tidsrom har antall drepte blitt halvert. Delvis positiv utvikling nei Med unntak av Femsjøen viste ingen målestasjoner god kvalitet (i forhold til SFTs krav)? nei Avgangen var på ca. 0,1 % Målet bør revideres Ca. 10 nye miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter pr. år de siste år. ja nei Utviklingen i Østfold er ikke spesielt god i forhold til fylkesplanens indikatorer på miljøområdet og målene i fylkesplanen er langt fra nådd. Nedenfor er noen tema utdypet noe nærmere. 14

15 Klimagasser Utslippet av klimagasser øker på tross av internasjonale avtaler og alminnelig kunnskap om at klimaendringene er menneskeskapt. Dette er en utvikling vi har felles med resten av landet, og Østfold ligger omtrent midt på treet når det gjelder utslipp pr. innbygger. De største utslippene i Østfold skyldes biltrafikk, industri og landbruksdrift. I løpet av de senere år har utslippene fra industrien blitt redusert, mens utslipp fra biltrafikken har økt mer enn denne reduksjonen. Omfanget av biltrafikken henger nøye sammen med samfunnsstrukturene og særlig med utbyggingsmønster og arealbruk. Mer enn 70 % av utslippene fra biltrafikken i Østfold skyldes lette kjøretøyer. Utslippene fra tungtransport øker raskere enn fra privatbiler. Dette indikerer at man også bør ha et økt fokus på denne transporten og overføring av transport til bane. Det er usikkert hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for Østfold. Regklim-prosjektet peker på at Østlandet trolig vil få lengre og tørrere somre. En generell temperaturhevning med mildere vintre vil føre til endringer i naturlig vegetasjon, og større avrenning til vassdragene. Vi må også regne med mulighetene for hyppigere uvær, flom og en viss heving av havnivået. Støy Antallet støyplagede i fylket har blitt redusert med ca 2500 personer etter Denne nedgangen skyldes flyttingen av jagerflyvirksomheten fra Rygge militære flyplass til Bodø og Ørlandet i Veitrafikkstøy er imidlertid den helt dominerende årsaken til støyplager, og antallet støyplagede fra vegtrafikk har økt med 2760 i perioden Støy framstår som en viktig utfordring vi bør hanskes med i årene framover. Arealbruk Det er sterkt press på arealene i deler av fylket, spesielt langs E6 og E18. Etablering av flyplass, sykehus og en generell høykonjunktur er noen av årsakene. I denne situasjonen er det viktig å kunne tenke langsiktig og målrettet slik at dynamikken kan utnyttes positivt og vi får en ønsket og planlagt utvikling av fylket Det er vedtatt en nasjonal målsetting om at avgangen av den mest verdifulle landbruksjorda skal halveres innen Dette innebærer at fylkesplanens mål på dette området bør revideres. Samtidig er styring av arealbruken mot mer konsentrert utbygging og mindre transportbehov et av de viktigste virkemidlene for å få ned energibruken og klimagassutslippene. Bærekraftig arealbruk er derfor en sentral utfordring i fylkesplanarbeidet. Kulturlandskap og estetikk Den visuelle opplevelsen av fylket er viktig for både fastboende og tilreisende. Østfoldlandskapet er i alt vesentlig et kulturlandskap, dvs. at det er formet av menneskelig virksomhet. Ved siden av selve landskapet preges omgivelsene våre av byggverk av ulike slag. I en tid med høykonjunktur og sterkt utbyggingspress er det viktig å kunne styre utviklingen slik at opplevelsen av omgivelsene ikke forringes. Samtidig fører endrede driftsformer i landbruket til at deler av kulturlandskapet gror igjen. Disse utfordringene er bakgrunnen for at det er satt i gang arbeid med en arealstrategi for fylket se omtalen under 15

16 planprogrammet for fylkesplanen. Noen av temaet er også tatt opp i bl.a. Kystsoneplanen for Østfold. Det er en sentral føring at miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk (St. meld. nr 21, ) Vassdrag Vannkvaliteten i fylkets vassdrag er preget av stor jordbruksvirksomhet, omfattende bosetting, og at grunnen i stor grad består av leire. Vannkvaliteten varierer også mye fra år til år, avhengig av nedbørforholdene. Fylkesplanes indikatormål for vannkvalitet er basert på EUs rammedirektiv for vann. Ifølge dette skal vassdragene tilfredsstille kravene til god tilstand innen Arbeidet med kartlegging av vassdragene for bl.a. å fastsette hva som ligger i god tilstand er ikke fullført. Vi kan derfor ikke pr. i dag vurdere måloppnåelsen i forhold til fylkesplanen. I vedlagte statistikkhefte er vannkvaliteten vist ved 7 målestasjoner for Her er kvaliteten vurdert i forhold til SFTs krav, og målingene viser at Femsjøen var den eneste av disse stasjonene som kan sies å ha hatt god vannkvalitet i For flere av stasjonene var kvaliteten dårlig i forhold til SFTs krav dette gjelder særlig Vansjø og Lundebyvannet. Som et ledd i gjennomføringen av Vanndirektivet er det tenkt utarbeidet en fylkesdelplan for vassdragsforvaltning. Status, mål og tiltak for vassdragene må vurderes som ledd i denne. Viktige utfordringer - miljø Det vil være en helt sentral utfordringer for så vel Østfold som landet som helhet å hanskes med klimaproblematikken. Gjennom planlegging kan vi legge til rette for et mer energivennlig utbyggingsmønster. Klimautfordringene kan imidlertid ikke løses bare ved planlegging. For å oppnå resultater må det tas i bruk betydelig sterkere virkemidler enn de spede forsøk som hittil har vært gjort. Dette må imidlertid også skje i sammenheng med nasjonalt og internasjonalt nivå. Miljø - de viktigste utfordringene: Klimaproblematikk Arealbruk og transport. Forholdet mellom motstridende målsettinger. Arealbruk. Behov for nærings- og boligarealer i forhold til verneinteresser Kulturlandskap og estetikk. Særlig langs hovedveger, på kysten og i bymiljø. Bærekraftig transport. Mer transport fra veg til bane Arealbruk og støy Forbedring av vannmiljøet C) Framtidsbilder ØSTFOLDSCENARIER 2007 Som grunnlag for gjeldende fylkesplan utarbeidet professor Tor Selstad ved Østlandsforskning i 2003 rapporten Framtid for Østfold Nye scenarier I rapporten gis det en beskrivelse av den aktuelle situasjonen i Østfold med hensyn til 16

17 befolkningsutvikling og bosetting, økonomi og økologi samt regiondannelser og regiontilhørighet. Rapporten skisserer og drøfter to scenarier for utviklingen av Østfold mot år 2020: o Scenario L: Lavtrykk over Østfold o Scenario H: Høytrykk over Østfold I disse scenariene synliggjøres alternative utviklingsmuligheter for fylket. Det ble valgt å beskrive to alternativer som avviker på pluss og minussiden fra SSBs standardprognose for befolkningsutvikling. Det er flyttetendensen som i denne sammenhengen er interessant, siden den i stor grad henger sammen med konjunkturer og sysselsetting. I trendscenariet (scenario L) ble SSB s prognose for lav flytting lagt til grunn. En slik utvikling ville gi nye innbyggere i Østfold i I alternativscenariet (scenario H) ble SSB s prognose for høy flytting lagt til grunn. Dette ville gi nye innbyggere i Østfold. Rapporten slo fast at uansett valg av prognosealternativ for befolkningsutvikling ser det ut til å gå ganske bra for Østfold. Det regionale Norge er i omdanning og styrkeforholdet mellom regionene endres. I dette bildet er Østfold uansett en tendensiell vinnerregion med positiv befolkningsutvikling i de fleste kommunene. Dette er naturligvis fordelaktig på flere måter. En region med en viss positiv endring har helt andre muligheter til å styre mot et bestemt mål enn en helt statisk region. Veksten gir dynamikk og styringsfart, og dermed øker muligheten til å lage vekstforsterkende strategier. Scenario L: Lavtrykk over Østfold er trendscenariet der L kan stå for lavkonjunktur, lav innflytting og lav styringsevne. En slik lav befolkningsvekst fører til at Østfold i 2020 ikke oppnår en ønsket foryngelse av aldersstrukturen. Næringsutviklingen og sysselsettingen har bare vært i svak vekst. To av tre nye yrkesaktive har måttet finne arbeid utenfor fylket. Regionforstørringen av Stor-Oslo fører til at regionene i Nordfylket utvikler seg til forstads-østfold med en høy bostedsdrevet innflytting basert på pendling til Oslo. Stor-Oslos pendlingsomland brer seg også sydover i fylket. Sammensmeltingen av Sarpsborg og Fredrikstad går sin gang, men uten den kraften som skal til for å bli en reell storby i norsk sammenheng. Haldenregionen lever på godt og vondt et liv for seg selv, perifert i forhold til Stor-Oslo, men allikevel sentralt pga gode kommunikasjoner, m.a.o. som sentral periferi. Scenariet tegner et bilde av et fragmentert og polarisert Østfold utsatt for kreftene fra Stor-Oslo. Dette er smålenenes videreføring. Scenario H: Høytrykk over Østfold er alternativscenariet der H kan stå for høykonjunktur, høy innflytting og høy styringsevne. Befolkningsveksten i alle deler av fylket muliggjør en sterkt påkrevet foryngelse av aldersstrukturen slik at omsorgsraten bedrer seg. I næringslivet er det framgang innen mange næringer, hovedsaklig innen personrettet og produksjonsrettet tjenesteyting drevet fram av den sterke befolkningsveksten. Med såpass sterk egenutvikling av arbeidsplasser behøver ikke så mange pendle ut av fylket for å finne arbeid, selv om mange foretrekker det. Bosetting i Østfold gir valgmulighetene. Også i dette scenariet ligger regionene i nordfylket innenfor Stor-Oslos pendlingsomland, men har ved hjelp av en langt sterkere og mer bevisst egenutvikling unngått å bli rene sovebyer og i stedet satset på å bli selvstendige forsteder med egne kvaliteter. En sentral del av politikken har vært å utvikle Nedre Glommaregionen til en reell storby for å avlaste hovedstadsregionen og bli en tung drivkraft i den regionale utviklingen i fylket. Haldenregionen påvirkes av presset fra både Stor-Oslo og Nedre Glommaregionen, men ikke verre enn at det selvstendige særpreget opprettholdes og videreutvikles. For å forsterke 17

18 egenutviklingen utnytter Østfold bevisst sin nærhet til utlandet som del av en dynamisk utviklingsregion i som strekker seg fra Oslo til Ørestaden. Hvor står vi i forhold til scenariene? Da scenariene ble laget i 2003 var framtidsutsiktene noe usikre. Utviklingen siden har vært preget av høykonjunktur og vekst, noe som i stor grad også har preget Østfold. De ytre faktorene har altså ligget godt til rette for at vi skulle kunne utvikle oss i samsvar med høytrykkscenariet. Vi ser tendenser til en positiv utvikling i samsvar med scenario H, f.eks. når det gjelder omstilling i næringslivet, etablering av arbeidsplasser og en viss foryngelse av befolkningen, jfr. omtalen foran av Et bærekraftig Østfold. Det er imidlertid tvil om disse tendensene er sterke nok tatt i betraktning at vi er inne i en historisk høykonjunktur. Spørsmålet blir hvordan vi skal kunne styrke de positive tendensene i medgang og demme opp for en negativ utvikling når konjunkturene svikter. TRENDER OG FRAMTIDSUTSIKTER Den perioden vi er inne i preges av mange, og til dels motstridende trender. Ny teknologi og større mobilitet gir større frihet, men samtidig også mer stress i hverdagen. På tross av bedre muligheter for desentralisering er det en økende bevissthet om verdien av nærkontakt face to face. Trendene blant ungdom er selvsagt sterkt påvirket av de teknologiske mulighetene som finnes. Ungdommene vil også ofte ha andre prioriteringer enn den voksne befolkningen, noe som på sikt vil kunne få avgjørende innflytelse på samfunnsutviklingen. Innvandringen og hyppigere møter med andre kulturer både hjemme og ute vil utvilsomt påvirke holdninger og normer, ikke minst hos de som er unge i dag. En økt globalisering og en stekt voksende innvandrerbefolkning vil kunne sette sitt preg på utviklingen i årene framover. Det pågår en utvikling i retning av økt individualisering i det norske samfunnet. Dette gir seg ulike utslag større frihet til å velge sin identitet og livsstil, noe som igjen påvirker valg og prioriteringer. Det er for tiden sterkt fokus på klimaendringer, og vi må regne med at dette temaet vil prege miljødebatten i årene framover. Om dette vil medføre en dreining mot en mer miljøbevisst utvikling på sikt gjenstår å se. Dette vil trolig avhenge av om det kan finnes løsninger, først og fremst på de politiske spørsmålene klimautfordringene reiser både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. D) Nasjonale føringer Utgangspunktet for fylkesplanleggingen er gitt i Plan- og bygningsloven. Det heter her ( 19-1) at fylkeskommunen skal sørge for at det innen fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Etter loven skal fylkesplanleggingen samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. De statlige føringene for planleggingen gis gjennom lover og forskrifter, og ikke minst gjennom Stortingsmeldinger. Fylkesmannen har et spesielt ansvar for å gjøre statlige retningslinjer kjent i fylket. Se eget vedlegg for en oversikt over Stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og rundskriv. 18

19 E) Regionale perspektiver Generelt Den regionale utviklingen i Østfold i årene framover vil trolig fortsatt preges av komplekse utviklingstrekk og samspill mellom egenbasert uvikling den Oslodominerte utviklingen den grenseregionale utviklingen En mer Oslo-dominert utvikling vil kunne svekke Østfoldregionene ytterligere som integrerte bo- og arbeidsregioner. Sosialt og økonomisk vil Østfoldregionenes utvikling da endre karakter fra å være dynamiske produksjonsbyer til å bli mer konsumbaserte sove- og pendlingsregioner for hovedstaden. Gjeldende fylkesplan skisserer videre dette bildet av utfordringene for Østfold: En sterkere egenbasert utvikling sikter mot å begrense Oslodominansen og i større grad påvirke den lokale og regionale utviklingen i ønsket retning. Sentrale elementer i en slik strategi vil være å styrke Østfoldregionene som integrerte arbeids-, bo- og serviceregioner. Det vil kreve økt innsats for å styrke eksisterende og skape nye arbeidsplasser i gamle og nye næringer, samtidig som man utvikler byene og nærområdene som attraktive bo- og opplevelsesregioner. Den regionale utviklingen i Østfold bør fortsatt baseres på hovedprinsippet om en flerkjernet struktur av byregioner i samarbeid. I tillegg ligger det en særlig utfordring i å utvikle og utløse Nedre Glommaregionens storbypotensial. En egenbasert utviklingsstrategi forutsetter et tettere utviklingssamarbeid både internt i fylket og interregionalt mot Hovedstadsregionen, Østlandet og grenseregionene på svensk side i Värmland og Västra Götaland. Disse utfordringene må fortsatt anses som høyst aktuelle. I tillegg kommer det sterke presset som er satt på deler av Østfold som resultat av bedret infrastruktur og generell høykonjunktur. Et tettere samarbeid om regional utvikling er etablert både internt i fylket og mot Osloregionen. Med unntak av arbeidet for ny E6 har samarbeidet med grenseregionene hittil hatt størst betydning for grensekommunene. Denne aktiviteten bør kunne utvikles videre. STORREGIONNIVÅET. ØSTLANDSSAMARBEIDET OG OSLOREGIONEN Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom fylkeskommunene på Østlandet inklusive Oslo. Fylkeskommunene på Østlandet har etablert en felles regionalpolitisk plattform og et felles handlingsprogram for å fremme ønsket utvikling på Østlandet. Fylkeskommunene er enige om følgende hovedmål og strategi for utviklingen på Østlandet: Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. 19

20 Østfold har lagt opp sin fylkesplanlegging i samsvar med Østlandssamarbeidets strategier, bl.a. i gjeldende fylkesplan. I tillegg til det hver fylkeskommune gjør for å gjennomføre målsettingene, har fylkeskommunene på Østlandet også gitt sin tilslutning til et felles handlingsprogram i regi av Østlandssamarbeidet. Dette handlingsprogrammet er konsentrert om tiltak innen følgende områder: By- og tettstedsutvikling Kompetanseutvikling Samferdsel Infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi Næringsutvikling Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen har blitt etablert for å ivareta det interregionale samarbeidet i hovedstadsregionen. Alle Østfolds kommuner deltar i samarbeidsalliansen gjennom de respektive regionrådene. Målsettingene for samarbeidet er en samordnet utvikling av: Utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon Kompetanse og verdiskaping Sosial infrastruktur Styrking av felles profilering nasjonalt og internasjonalt I 2006 har det blitt utarbeidet forslag til strategier innenfor disse satsingsområdene. I løpet av 2007 skal strategiene drøftes og behandles i de ulike fylkene, regionene og kommunene i samarbeidsalliansen. Et forslag som blir vurdert er å utarbeide et felles regionalt utviklingsprogram for hele Osloregionen. REGIONENE I ØSTFOLD PLANER OG UTVIKLINGSAVTALER Fylket er delt i 4 ulike arbeids- bolig- og serviceregioner (ABS-regioner): Indre Østfold, Mosseregionen, Nedre Glomma og Haldenregionen. Det er etablert regionråd i Indre Østfold, Mosseregionen og Nedre Glomma. Fylkeskommunen har inngått utviklingsavtaler med disse og Halden kommune. I tillegg til er det etablert et samarbeid mellom de 3 grensekommunene Rømskog, Marker og Aremark. Disse har inngått en egen utviklingsavtale med fylkeskommunen. Mosseregionen: Moss, Våler, Rygge, Råde Utviklingsplan for Mosseregionen er vedtatt som fylkesdelplan i Utviklingsavtalen for Mosseregionen har disse prioriterte tiltakene: Etablere sekretariat for Regionrådet Planleggingsoppgaver i forbindelse med etablering av Moss sivile lufthavn, Rygge og andre regionale oppgaver. Indre Østfold: Askim, Eidsberg, Hobøl, Rømskog, Trøgstad, Marker, Aremark, Skiptvet, Spydeberg og Rakkestad Det er utarbeidet en Areal- og transportplan for Indre Østfold vedtatt i Prioriterte tiltak i utviklingsavtalen med Indre Østfold er: Utviklingsstrategier og visjoner for Indre Østfold utviklingsplan Turismesatsing, Indre Østfold 20

21 Nedre Glomma: Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler Det er utarbeidet en Areal- og transportplan for Nedre Glomma. Planen er revidert og sist vedtatt som fylkesdelplan av Fylkestinget i Disse typer tiltak er prioritert i utviklingsavtalen for Nedre Glomma: Utvikling av storbyen Nedre Glomma gjennom samhandling og partnerskap Partnerskap for styrking av kulturbasert næringsutvikling Nettverk, entreprenørskap, innovasjon og etablering Haldenregionen: Halden Prioriterte tiltak i utviklingsavtalen med Halden er: Svinesundparken, utvikling av et informasjonssenter Fredriksten festning og besøksnæringen Grensekommunene: Rømskog, Marker og Aremark Prioriterte tiltakk i utviklingsavtalen med grensekommunene: Innovasjon Grenseland Internasjonalt samarbeid KAP 2 - DEN REGIONALE PLANLEGGINGEN I ØSTFOLD Dagens regionale plansystem Fylkesplanlegginga omfatter i dag selve fylkesplanen og fylkesdelplaner I tillegg finnes det sektorplaner som omfatter hele eller deler av fylket Fylkesplan / fylkesdelpaner Utarbeiding av fylkesplanen er i dag en lovpålagt oppgave. Fylkesplanen er et fellesdokument for det geografiske området Østfold som: - beskriver fylkets viktigste utfordringer - gir grunnlag for felles politikk - utpeker områder for felles innsats - formidler signaler og krav fra fylket til sentrale myndigheter - formidler statlig politikk til fylket. Fylkesplanen blir til gjennom en prosess hvor så vel kommunene, statlige etater som private organisasjoner deltar. Fylkesplanen er et strategisk dokument, dvs. den trekker opp rammer og hovedlinjer for langsiktig utvikling. Planen følges opp av en handlingsdel Regionalt utviklingsprogram (RUP). Fylkesplanen har et langsiktig perspektiv, som for gjeldende plan går fram mot Den rulleres hvert 4. år. Fylkesplan som er vedtatt av Fylkestinget er bindende for fylkeskommunen. Fylkesplanen godkjennes av regjeringen ved kongelig resolusjon, og blir da forpliktende for staten og vil være retningsgivende for kommunene. Fylkesdelplaner kan utarbeides for geografisk eller tematisk avgrensede områder. Opplegg og behandling av fylkesdelplanene følger samme regler som fylkesplanen, men 21

22 godkjenningen foretas av Miljøverndepartementet. Innenfor sitt område har fylkesdelplaner formelt samme virkning som fylkesplanen. Dersom Planlovutvalgets forslag til ny planlovgivning blir gjennomført vil utarbeiding av fylkesplan ikke lenger være lovpålagt. Det vil derimot være krav om utarbeiding av en Regional planstrategi i hver valgperiode, se foran. Vi har i dag disse aktuelle planene som er behandlet etter fylkesplanbestemmelsene: Grenseløse Østfold. Fylkesplan med handligsprogram RUP Fylkesdelplan for kultur ( ) Fylkesdelplan Sammen for fysisk aktivitet i Østfold Fylkesdelplan Kystsoneplan for Østfold (rev. 2006) Følgende fylkesdelplaner er utarbeidet for regionene: Areal og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG 2006) Areal- og transportplan for Indre Østfold (2004) Regional utviklingsplan for Mosseregionen (2006) Andre fylkesomfattende planer uten status som fylkesdelplaner er: Langtidsplan for Fylkesveiene i Østfold ( ) Kollektivplan for Østfold Andre viktige dokumenter av plankarakter er: Utfordringsdokumentet til NVP Internasjonal handlingsplan (for fylkeskommunen) Osloregionrådets rapport Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2007) Østfoldpakka, fase 1 og fase 2 Status for den regionale planleggingen i Østfold Gjeldende fylkesplan har i tillegg til bærekraftperspektivet fokus på 10 prioriterte områder som til sammen dekker en vesentlig del av samfunnsutviklingen. For hvert av områdene er det satt opp mål og fastlagt samarbeidsstrategier. De 10 områdene berører de 3 grunntemaene i bærekraftmodellen i ulik grad. I tabellen nedenfor er de viktigste koblingene markert: Område / Grunntema Verdiskaping Levekår Miljø 1. Næringsutvikling x x 2. Kompetanse x x 3. Kommunikasjoner x x 4. Kultur/ kulturminner x x x 5. Byer og tettsteder x x 6. Levende bygder x x x 7. Kyst og vassdrag x 8. Helse x x 9. Barn og unge x 10. Integrasjon x 22

23 De ti områdene har blitt fulgt opp på ulik måte og med ulikt resultat. Det har vært størst aktivitet på områdene 1 Næringsutvikling og 3 Kommunikasjoner. Også innenfor område 2 Kompetanse og område 7 Kyst og vassdrag har det vært stor aktivitet med bl.a. Kompetanseoffensiven, revisjon av Kystsoneplanen og arbeid med Nasjonalparken Ytre Hvaler. Innefor område 9 og 10 Barn og unge og Integrasjon har lite skjedd som følge av fylkesplanen. Dette betyr ikke at områdene er uviktige, men skyldes blant annet at det ikke har vært et organ som har hatt myndighet, kompetanse og ressurser til å dra i dra i gang arbeidet på grunnlag av fylkesplanens strategier. Flere av områdene er for en vesentlig del fulgt opp av fylkesmannen og regionale statlige etater. Dette gjelder bl.a. områdene 6 - Levende bygder. På område 3 - kommunikasjoner står samarbeidet med Statens vegvesen sentralt. Fylkesdekkende, regionale strategier Byene som motorer i regionenes utvikling Utvikling av regionråd Regionale strategiplaner som grunnlag for utvikling Interkommunalt samarbeid i regionene Det er inngått regionale utviklingsavtaler med regionene. Disse bygger i utgangspunktet på fylkesplanes regionale strategier. Fylkesplanen innholder også regionale strategier knyttet til fylkets delregioner. For mer informasjon om oppfølgingen av fylkesplanen vises det til handlingsplanen RUP Regional utviklingsplan KAP 3 - PLANSTRATEGI Planstrategien avklarer hvilke regionale planer vi prioriterer å arbeide med i Regional planlegging kan være et nyttig verktøy i regional utvikling og forvaltning. Verdien ligger først og fremst i en omfattende prosess med bred deltakelse, men også i den godkjenning planene får på sentralt hold. Fylkesplanverktøyet er imidlertid også svært tidsog ressurskrevende. Generelt kan man for eksempel si at utarbeiding av en fylkesdelplan krever ett årsverk. Det må derfor foretas en streng prioritering av hvilke tema som tas opp og hvordan disse skal behandles i planapparatet. I praksis innbærer dette at antall fylkesdelplaner bør reduseres mest mulig. Grunnleggende forutsetninger: Tema for planene må være aktuelle, og bygge på felles oppfatninger av hva som er de viktigste utfordringene for fylket Det må kunne knyttes virkemidler til planene. Virkemidlene behøver imidlertid ikke bare være økonomiske. Hovedansvar for gjennomføring må kunne knyttes til eksisterende instanser, og ansvaret må avklares gjennom planprosessen. Fylkesplanen er i dag en lovpålagt oppgave, mens fylkesdelplaner og sektorplaner er frivillige. Problemstillingen kan derfor formuleres slik: 1. Hvilke tema skal tas opp i fylkesplanen? 2. Hvilke tema skal det utarbeides egne fylkesdelplaner for? I forlengelsen av dette bør det også drøftes: 23