Klima- og energiplan for Selbu kommune. Etter behandling i planutvalget 9. juni 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og energiplan for Selbu kommune. Etter behandling i planutvalget 9. juni 2009"

Transkript

1 Klima- og energiplan for Selbu kommune Etter behandling i planutvalget 9. juni

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Faktagrunnlag og fremskrivinger 3 0. Innledning 4 1. Rammebetingelser 7 2. Nasjonale mål Energibruk Ressurskartlegging Klimautslipp 35 Del 2 Tiltaksplanlegging og gjennomføring Nasjonale prognoser og tiltaksanalyse Visjon og hovedmål Tiltaksutvikling 56 Prioriterte tiltak 79 2

3 Del 1 Faktagrunnlag og fremskrivninger 3

4 0. Innledning 4

5 0.1 Bakgrunn for initiativet - Kommunene utfordres Miljø og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, Åslaug Haga 2007 Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning på energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin region. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de råd til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold med energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. 5

6 0.2 Bakgrunn for initiativet - Selbu Kommunestyret i Selbu har vedtatt at arbeidet med energi-og klimaplan igangsettes. Selbu kommune har ca 4011 innbyggere, hvorav ca. 26% bor i tettstedet Mebonden. Selbu kommune har et samlet areal på 1254 km2. Av arealet er 31 km2 dyrka jord, 308 km2 er produktiv skog og resten er myr, fjell og vatn. Bosettingen i Selbu er relativt spredt. Utdrag fra Selbu kommunes Økonomiplan : Selbu kommune har i Økonomiplan for vedtatt investeringer i nybygg, ombygging og renovering av skolebygg og omsorgsboliger på ca 33 mill kr. For å sikre at riktige beslutninger treffes mht tekniske løsninger, energiforsyning, vannbårne anlegg, energibærere og styringssystemer, ønsker kommunen å etablere kjøreregler for investeringsprosjektene. Dette skal gi føringer til hvordan man organiserer planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektene, prioriteringer ved alternativsvalg, bruk av energi-/effektbudsjett, årskostnadsvurderinger etc. I bunn ser man for seg at det må ligge en bevissthet i forhold til hvordan kommunen tenker energi totalt sett og hvordan man områdevis planlegger energiforsyning/-bruk.

7 1. Rammebetingelser 7

8 1.1 Rammebetingelser - geografi Selbu kommune har et areal på m² Det bor kun 3,2 personer per km2 i Selbu, og andelen bosatt i tettbygde strøk er lave (21%), sammenlignet med gjennomsnittet for fylket på 75 prosent og for Melhus kommune (54%). 8

9 1.2 Rammebetingelser - Befolkning og bosetting Selbu kommune har 4011 innbyggere og befolkningsveksten er stabil fremover. Antall innbyggere i kommunen har de siste årene stabilisert seg og utviklingen fremover er vanskelig å forutse (Energiutredning 2007) 9

10 1.3 Rammebetingelser - Sysselsetting og næring Selbu kommune er en typisk kommune hvor primærnæringene og offentlig forvaltning er dominerende. Største arbeidsgiver er kommunen. Mye av næringslivet er knyttet opp mot primærnæringene jord og skogbruk. Sagbruk, treprodukter og meieri dominerer. Det er mye pendling mot Stjørdal kommune fra Selbu og næringsaktører opplever mangel av arbeidskraft lokalt som største flaskehals i deres virksomhet i kommunen. Det er ønsket å øke konkurransefortrinnet til næringslivet i Selbu. Tilrettelegging av arealet i nærheten av Kjeldstad kan bli avgjørende for utvikling av konkurransedyktige virksomheter og boligfelter og kan bli en viktig satsing. 3 % 3 % 5 % Sysselsatte i Selbu kommune i % 13 % 1 % 1 % 2 % 11 % 38 % Off. forvaltn. og annen tjenesteyting Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Forretningsmessig tj. yting, eiendomsdrift Industri, bergv., olje- og gassutv. Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Kraft- og vannforsyning Uoppgitt 10

11 1.4 Status for energi og klimaarbeid i kommunen I Selbu er det til sammen 6 kraftverk som har en større årsproduksjon enn 4 GWh. To av de større kraftverkene tilhører Trondheim Energiverk Kraft AS og eksporterer energi. Tre kraftverk eies av Selbu Energiverk AS og leverer energi til kommunen og utenfor. Det nyeste kraftverket blir Usma kraftverk, som skal levere 33 GWh/år. Det er muligheter for bygging av flere småkraftverk i kommunen. Det er ikke fjernvarmeanlegg i kommunen. I 2007 har TINE Selbu erstattet 2 GWh/år kjelkraft med varmen fra fyrkjelen til Kjeldstad Sag og Høvleri AS. I 2006 ble Bell skole tilknyttet et nærvarmeanlegg. Det er planer om å gjøre det samme for Selbuhallen. Flere kommunale bygg har nylig fått SD-anlegg 11

12 2. Nasjonale mål 12

13 2.2 Nasjonale mål -klimagassutslipp I Norge økte de samlede utslippene med 8 % i perioden , mens målet er å begrense utslippene i perioden til mindre enn 1 prosent over 1990-nivået. Det forventes at utslippene vil fortsette å øke ytterligere, dersom det ikke innføres nye klimatiltak. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Det norske velstanden har økt mobiliteten blant innbyggere, som forårsaker en stor økning av transportutslippene. Kilde : SSB 13

14 2.1 Nasjonale mål -energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 1% fra 2006 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Økende energibruk til transportformål følger en historisk trendmessig økning, mens det er en utflating i forbruk innenfor andre sektorer. Energi til transportformål økte med 2,5 prosent og utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Innføring av vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. Mål : vindkraft på 3 TWh/år vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme på 4 TWh/år innen Produsere til sammen 30 TWh fornybar energi innen

15 2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (1) Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk.. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til den kommunale landbruksvirksomheten kommer i tillegg. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

16 2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (2) Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskoging. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til å ta i bruk vegprising, jf. kapittel 9 om landtransport og luftfart. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene ansvaret for den lokale kollektivtransporten og for vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet langs det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Kommunene har også mulighet til å opprette incentivordninger som en enøk-fond for investeringer i tiltak som har relevans for utslipp av klimagasser. Alle kommuner som er eiere av egne energiverk, kan innføre tilsvarende ordninger. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. 16

17 3. Energibruk 17

18 3.1 Energibruk - Oversikt Industrivirksomhet og husholdninger er ansvarlig for mesteparten av energiforbruket i Selbu. Rundt halvparten av energien til disse sektorene kommer fra ved- og treavfall fyring. Mobilforbrenning er en stor del av Selbus energiforbruket og skyldes hovedsakelig veitrafikken. Primærnæringene i kommunen bruker kun små mengder elektrisitet og er ikke store energibrukere lokalt. 18

19 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor Det er husholdninger og hytter som er ansvarlige for det meste av energiforbruket i Selbu. Dette er typisk for de fleste norske kommuner. Selbu har forholdsvis mange hytter sammenlignet med andre kommuner, og energiforbruket fra hyttene er derfor betydelig. Det er antatt at det brukes rundt 10 ganger mer energi fra ved enn fra elektrisitet i hyttene. Industri er ansvarlig for ca. en fjerdedel av energiforbruket i Selbu, med Kjeldstad Sagbruk og TINE som største aktørene. Det er verdt å notere at cirka halvparten av energien til industri kommer fra bioenergi. Jordbruket og skogsbruket står for bare 4% av Selbus totale energiforbruket. Stasjonær energiforbruk fordelt på sektorer, GWh (Kjeldstad og SSB 2006) 43.1 GWh, 38% 18.7 GWh, 17% 18.9 GWh, 17% 27.7 GWh, 24% 4.1 GWh, 4% Tjenesteyting Industri Husholdninger Primærnæring Hytter

20 3.3 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer Lokale ved- og vannkraftressurser forsyner Selbu med nesten alt av energi til stasjonær bruk. Sammenlignet med andre kommuner, er ved og treavfall eksepsjonelt mye brukt i kommunen, både i industrisektoren, husholdninger og hytter. Kjeldstad Sagbruk er en vesentlig bioenergileverandør i kommunen og forsyner Selbu med 14 GWh bioenergi til industribruk. Det er for tiden ingen lokal distribusjonssystem for ved i Selbu og det er derfor vanskelig å estimere vedforbruket i husholdningene nøyaktig. Diesel, gass og fyringsolje er brukt i liten grad i husholdninger og industri. Stasjonær energiforbruk fordelt på energibærerne, GWh (Kjeldstad og SSB 2006) 46.3 GWh, 42% 0.4 GWh, 0% 3 GWh, 3% 60.2 GWh, 54% 0.9 GWh, 1% Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Elektrisitet Gass Ved, treavfall og avlut

21 3.4 Energibruk - Stasjonær energibruk til de største forbrukerne Kjeldstad Sagbruk og Høvleri AS er kommunens største energiforbruker med over 7GWh/år i fastkraft og 11 GWh i kjelkraft. TINE har et forbruk på litt over 4 GWh og har nylig erstattet en stor del av sin kjelkraft med bioenergi. Kommunale bygg (lys blå) har en samlet energiforbruk på 3.8 GWh, som er i samme størrelsesorden som TINE. I kommunale bygg brukes det kun elektrisk kraft til både oppvarming og fastkraft. 21

22 3.5 Energibruk - Mobil forbrenning Den totale mobile forbrenningen har økt eksponentielt siden Mobil forbrenning utgjør en stor del av det totale energibruket i Selbu. Det skyldes hovedsakelig veitrafikken, som inkluderer både gjennomgangstrafikken og den lokale trafikken. En kan merke at antall dieselkjøretøy har økt betydelig siden Mobil forbrenning i Selbu (GWh), SSB Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - Annen mobil forbrenning Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - Veitrafikk Bensin, parafin - Annen mobil forbrenning 10 Bensin, parafin - Veitrafikk

23 3.6 Energibruk - Energiflyt i kommunen Elektrisitet er brukt i stor grad i alle sektorer med stasjonær forbrenning. Elektrisitetsforbruket er dekket fullstendig av lokal produksjon av vannkraft. Bioenergi brukes aktivt i husholdninger og industri. Kjeldstad fyrer på egne biprodukter og leverer varme fra biomasse til TINE Det brukes relativt lite fossilt brensel til industri, husholdninger og tjenesteyting Dieselkjøretøy er ansvarlig for mesteparten av Selbus mobile forbruket.

24 3.7 Energibruk - Oppsummering og kommentarer Innbyggere, virksomheter og organisasjoner i Selbu bruker til sammen ca. 163 GWh energi årlig, i bygg, produksjon og til transport. Det meste av energien som brukes til industri og husholdninger er omformet fra fornybare energikilder, fra vannkraft og skogsressurser både. Fossilt brensel brukes i hovedsak til transport. Det er usikkerheter knyttet til data om vedforbruk og mobil forbrenning, som begge er beregnet av SSB og hvor det ikke har vært foretatt konkrete målinger. Fordeling av det lokale energibehovet på enkelte kunder, viser at tre virksomheter står for en stor del av det stasjonære energiforbruket i Selbu: Kjeldstad Sagbruk, TINE og Selbu kommune. 24

25 4. Ressurskartlegging 25

26 4.1 Oppsummering av ressursgrunnlaget Totalt ligger det ca. 282,7 GWh uutnyttet energipotensial i Selbu, hvorav mesteparten kommer fra bio og vannkraft. Vannkraft Bio Produksjon: Selbu Energiverk GWh, Usma (privat) 33 GWh, Trondheim Energi: 400 GWh Potensial: utbygging av småkraftverk i tidshorisonten : 41GWh hvorav 4,3 GWh er klare til bygg. Potensialet innen bioenergi ligger hovedsakelig i biprodukter til treindustrien (137.6 GWh) og uutnyttet tilvekst (71.1 GWh). 26

27 4.2 Vannkraft I dag produseres det Trondheim energi anleggene på Nedre Nea og Hegsetfoss: 400 GWh Slind: 83 GWh Julskaret: 35 GWh Rensjøen: 4.2 GWh Usma: 33 GWh (under bygg) Potensialet er Råna: 5.5 GWh Halvdagsåa: 2.2 GWh Evsjøen: 2.1 GWh Mølnåa: 6.2 GWh Prestfossen: 25 GWh Halvdagsåa og Evsjøen har fått fritak av konsesjonsplikt etter vassdragsloven (4,3 GWh totalt) men det er usikkerhet rundt bygging av disse kraftverkene. 27

28 4.3 Bioenergi - Skogsressurser Det vil settes stort fokus på bioenergimulighetene i klima- og energiarbeidet. Det ønskes å satse på de store lokale skogsressursene og trebearbeidingsindustrien for å utvikle lokale energiløsninger som vil erstatte elkraft til oppvarming og prosess, og eksportere overskudd av elkraft ut av kommunen. Tilveksten i Selbu ligger rundt m³ årlig, hvorav m³ hugges i dag. 800 kg CO per m³. Hvis potensialet realiseres kan det tilsvare 71 GWh i energiproduksjon og binding av 62.2 mill. tonn CO ved å beregne ca. 0.8 tonn CO binding per m³. Biprodukter fra tilvekst Treslag m 3 % Skur Masse Til bio Biprodukt i sagtømmer Gran Grot fra gran (10%) Sitkagran Edelgran osp Furu Grot fra furu (10%) Contortafuru Lerk Vanlig Bjørk Lavlandsbjørk Osp Bjørk Eik Gråor Selje Rogn Lauv Annet lauv Sum Brennverdi omtrent er høgt nå GWH Totalt

29 4.3 Bioenergi - Utfordringer For markedet til biovarmen er det viktig at strømprisen stiger over varmeprisen og konkurransekraften til alternative energikilder øker. Spillvarmen fra forbrenning av treavfall er vanskelig å distribuere og krever at varmebrukerne lokaliseres nær varmekilden. Derfor ønskes det å etablere industriområder hvor varmeprodusenten og varmekunden er i umiddelbar nærhet fra hverandre. Det fins en konkurranseulempe på produksjon av strøm og varme fra fornybare energikilder i Norge sammenlignet med andre land i Europa på grunn av differanse i støtteordninger og energipriser. 29

30 4.4 Energiressurser - Bioenergi Biogass fra gjødsel (2) Ressurser: Ca 95 avspurker (griser) blant 4 produsenter. 72 gårdbrukere med til sammen ca storfe, herav 60 gårdbrukere med til sammen kyr. 3 gårdbrukere som til sammen slakter ca kyllinger per år. 3 gårdbrukere som har til sammen ca verpehøner. 40 gårdbrukere med til sammen ca vinterfora sauer. Husdyrproduksjonen er spredt rundt i hele kommunen. Men på storfe er trykket størst fra Mebond nordover til Innbygda-Tømra og utover Selbustrand. I dette området er det mer etterspørsel etter dyrkajord og det kan for enkelte være for lite spredeareal. I Vikvarvet og Øverbygda er det et mindre problem. Gjødseltype m³ Kyr/ammekyr Storfe Sau 4275 Hest Purker Gris slakta Kylling 488 Totalt

31 4.4 Energiressurser - Bioenergi Biogass fra gjødsel (2) Gjødselen fra landbruket i Selbu kan ivaretas og kjøres gjennom et biogassanlegg som kan produsere energi. I Selbu er interessen for etablering av biogass betinget av at myndighetene legger til rette gode økonomiske betingelser for bygging og drift av anlegg. Det er positiv holdning rundt biogass og det lokale landbruksmiljøet er åpen for lønnsomme prosjekt. Biogasspotensialet ligger på ca. 10 GWh energi. 31

32 4.4 Vindkraft Vindpotensialet i Selbu er ikke kartlagt i NVE sitt Vindatlas, og er trolig forholdsvis lite. Befolkningen i Selbu er lite opptatt av vindkraftetablering i området. 32

33 4.5 Enøk i kommunale bygg I de siste årene har det blitt gjennomført mange enøktiltak i kommunale bygg, bl.a. installering av automatisk styring på driftsanlegg og grundig koordinering av driftspersonal. Noen renovasjonstiltak i kommunale bygg vil øke deres spesifikke energiforbruket (for eksempel erstatning av gamle ventilasjonsanlegg med nyere anlegg), men er nødvendige for helse og velvære av deres beboere. I dag er det ikke etablert effektstyring i kommunale bygg. Det største enøkpotensialet fins i eldre bygg, hvor manglende isolasjon forårsaker store energitap. Selbu har ca. 15 m² med kommunal bygningsmasse per innbygger, noe som er relativt mye, gitt at i andre kommuner ligger tallet rundt 5 m². Mange samfunnshus er lite brukt men bruker mye energi til oppvarming mens de er tomme. Kommunen ser for seg muligheten til å analysere enøkmuligheter som en økonomisk driver, siden kommunen har en unik fordel som offentlig kraftforbruker og produsent. Kommunen kan selge den sparte kraften på markedet for en mye høgere pris enn konsesjonspris. 33

34 4.6 Energidistribusjon - Ulike energinett I Selbu er det et nett med lite tap og nok nettkapasitet. Usma kraftverket belaster nettet, men det forårsaker ingen betydelige utfordringer. Det er et nærvarmenett til TINE meieriet som forsynes med varmen fra Kjeldstad. 34

35 5. Klimautslipp 35

36 5.1 Klimautslipp i Selbu - Klimautslipp i norske kommuner (1) 36

37 5.2 Klimautslipp i Selbu - Klimautslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd Kommuner av Levangers størrelse har gjennomsnittlig et årlig utslipp av klimagasser på ca 9 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger 37

38 5.3 Klimautslipp i Selbu - Fordeling på sektorer Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Historiske utslipp 1991 og 2006 (tonn CO2) 35000,0 Stasjonær forbrenning 5 % Prosessutslipp 50 % Mobile kilder 45% 30000, , , , ,0 5000, Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp 0, Prosessutslipp står for halvparten av Selbu sine CO utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi. Veitrafikk forårsaker mesteparten av utslippene fra mobile kilder, hvorav tre fjerdedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden Utslippene fra stasjonær forbrenning er fordelt jevnt mellom næring, industri og husholdninger og utgjør bare en liten del av utslippene i Selbu. 38

39 5.3 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (1) Alle tall i tonn Utslipp av klimagasser i Selbu kommune CO2- ekvivalenter CO2 Metangass Lystgass Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT), 2006 Statens forurensningstilsyn. Miljøstatus i Norge (www.miljostatus.no) Endelige kommunefordelte tall for

40 5.4 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (1) CO2-ekvivalenter 2006, mill tonn Nominelle tall for klimautslipp for Norge, Sør Trøndelag og Selbu. Norge: 52 mill tonn, Sør Trøndelag 1.7 mill tonn og Selbu 32 tusen tonn. Trondheim Holtålen Midtre Gauldal Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Sør Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Olje- og gassutvinning 860 Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Annet Mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Tunge kjøretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet I alt Befolkning

41 5.5 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (2) %-vis fordeling av sine klimautslipp for hver geografiske enhet Selbu har %-vis størst andel av sine klimautslipp knyttet til prosessutslipp (hovedsakelig landbruk) og mobil forbrenning Selbu har forholdsvis lave utslipp fra stasjonær forbrenning Trondheim Holtålen Midtre Sør Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Gauldal Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning 40.30% 5.56% 3.03% 5.26% 15.38% 6.12% 6.25% 0.00% 2.22% 11.57% 13.67% 37.46% Olje- og gassutvinning 23.35% Industri og bergverk 22.20% 5.79% 6.66% 10.04% Andre næringer 8.84% 1.52% 2.63% 7.69% 2.04% 3.13% 3.31% 3.33% 2.02% Private husholdninger 3.88% 5.56% 1.52% 2.63% 7.69% 4.08% 3.13% 2.22% 2.48% 2.24% 1.69% Forbrenning av avfall og deponigass 5.39% 1.44% 0.35% Prosessutslipp 11.21% 44.44% 50.00% 30.26% 23.08% 20.41% 46.88% 54.55% 75.56% 24.79% 48.08% 29.91% Olje- og gassutvinning 1.65% Industri og bergverk 0.43% 64.44% 24.58% 16.89% Landbruk 4.09% 44.44% 48.48% 28.95% 23.08% 10.20% 43.75% 54.55% 8.89% 23.97% 19.24% 8.07% Avfallsdeponigass 6.68% 1.52% 1.32% 10.20% 3.13% 2.22% 0.83% 3.39% 2.60% Annet 2.16% 1.32% 0.83% 0.86% 0.69% Mobil forbrenning 48.49% 50.00% 46.97% 64.47% 61.54% 73.47% 46.88% 45.45% 22.22% 63.64% 38.25% 32.63% Lette kjøretøy: bensin 19.18% 16.67% 15.15% 23.68% 23.08% 28.57% 15.63% 9.09% 6.67% 16.53% 13.73% 8.71% Tunge kjøretøy: bensin 0.22% 0.23% 0.13% Lette kjøretøy: diesel etc % 11.11% 9.09% 14.47% 15.38% 18.37% 9.38% 9.09% 4.44% 13.22% 8.33% 5.22% Tunge kjøretøy: diesel etc % 11.11% 13.64% 17.11% 15.38% 18.37% 9.38% 9.09% 6.67% 10.74% 8.33% 5.08% Motorsykkel - moped 0.86% 0.83% 0.46% 0.22% Innenriks luftfart 12.40% 0.06% 2.02% Skip og båter 1.08% 1.03% 7.45% Annet 5.82% 11.11% 9.09% 9.21% 7.69% 8.16% 12.50% 18.18% 4.44% 9.92% 6.09% 3.80% 41

42 5.6 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (3) CO2-ekvivalenter pr innbygger: Selbu har samme klimautslippene pr innb. som nabokommunene (eks Inderøy) Klimautslippene i Selbu er 73 % av nasjonalt gjennomsnittsnivå Trondheim Holtålen Midtre Sør Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Gauldal Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning 2.63 Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Olje- og gassutvinning 0.19 Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Annet Mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Tunge kjøretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet Totalt

43 5.7 Klimautslipp i Selbu - Selbu som karbonbinder Skogen i Selbu er en veldig sterk karbonbindingsmiddel og det er viktig for kommunen å inkludere dette i klimaregnskapet siden denne effekten ikke er tatt hensyn til i SSB statistikk. Skogen binder karbon når den befinner seg i oppvekstfasen. I Selbu utgjør denne delen av skogen ca m³ (Områdeoversikt, Skogeierforeninga Nord). Voksende skog binder ca 800 kg CO per m³ årlig, det vil si at en kan estimere at skogsvekst i Selbu binder i dag ca tonn CO per år. Dette gjør at Selbu fremstår som karbonbindende kommune når man inkluderer kommunens positive bidrag til klimaregnskapet. Selbu kan redusere sine klimautslipp med 10% ved å satse på både økt karbonbinding og reduksjon av klimautslipp fra betydelige utslippskilder, som landbruk og vegtrafikk. Klimautslipp i Selbu, 1000 tonn CO ekv. Stasjonær forbrenning 2 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer 1 Private husholdninger 1 Forbrenning av avfall og deponigass 0 Prosessutslipp -33 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Skogsbruk -48 Landbruk 14 Avfallsdeponigass 1 Annet Mobil forbrenning 15 Lette kjøretøy: bensin 5 Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc. 3 Tunge kjøretøy: diesel etc. 3 Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet 4 TOTALT -16 Per innbygger, i tonn Nasjonal gjennomsnitt, i tonn

44 Del 2 Tiltaksplanlegging og gjennomføring 44

45 6. Nasjonale prognoser og tiltaksanalyse 45

46 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Nasjonalt SFT har i 2007 laget en analyse om potensiell reduksjon av klimagassutslippsreduksjon i Norge frem til Hvis ingen nye klimatiltak iverksettes, vil det årlige norske utslippet øke fra 49,7 millioner tonn CO i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norsk klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltakene som ikke overstiger 200 kr/tonn, og nå de norske klimamålene med tiltak under 600 kr/tonn. 46

47 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Gjennomførbarhet og kostnader per sektor Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 47

48 Gjennomførbarhet 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Aktuelle tiltak for Selbu Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 Pris Under 200 kr/tonn Mill. tonn kr/tonn Mill. tonn Over 600 kr/tonn Mill. tonn Høy Deponiforbud mot nedbrytbart avfall 0.189Fangst og lagring av CO. Nivå Innblanding av 4% biodrivstoff Energieffektivisering av industri 0.16Oppsamling/oksidasjon av metan fra fjøs 0.273Innblanding av ytterligere 6% biodrivstoff 0.26 Konvertering fra olje til fast biobrensel i industrien 0.75Bruk av trekull i fer-sis/sis-metallbransjen 0.397Innblanding av 4% biodiesel i anleggsdiesel 0.47 Konvertering fra olje til flytende biobrensel i industrien 0.023Effektivisering i personbiler nivå Innblanding av 10% biodiesel i anleggsdiesel Forbedret drift av prebakeanlegg Økt bruk av FAB i sementindustrien 0.09 Redusert N-gjødsling av jordbruksareal Opprusting og etablering av metanuttaksanlegg % mindre energibehov i nye bygg Homogen spalting av N2O ved gjødselproduksjon 0.45 Middels Tiltak (ensidig) for bedret kollektivtrafikk 0.013Fangst og lagring av CO, nivå 2 Høy innblanding av biodrivstoff i 10% av 84.73kjøretøyparken Spesifikke energitiltak i industrien 0.04Alternativ behandling av vekstrester 0.137Bruk av trekull i jernverk og manganindustri Lavere nitrogeninnhold i for og forbedret foring 0.089Redusert bruk av oppdyrket jord (torv/myr) 0.055Elektrifisering av sokkelen, nivå % mindre energibehov i nye bygg 0.123Generell energieffektivisering på norsk sokkel 0.285Gassdrift av skip i kystfart og offshore Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Bruk av biodrivstoff i fergeflåten 0.1Gassdrift av skip innen fiske Biogassproduksjon ved anaerob nedbrytning 0.36 Nullutslippskjøretøy, el og hydrogen i personbiler Fornyelse av kystfrakteflåten 0.12 Effektivisering av varebiler (hybrid) Kompakt byutvikling Tiltak for økt andel gående/syklende Overgang til biogass i industrien 0.04 Lav Samordnet godstransport på vei 0.233Fangst og lagring av CO, nivå 3 0.2Fangst og lagring av CO, nivå Tiltak for redusert bilbruk 0.194Jøyere innblanding av biodrivstoff BTL 1Elektrifisering av sokkelen, nivå Bedre organisering av personreiser 0.071Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Redusert drivstoff forbruk ved privatbilkjøring 0.13Effektivisering i personbiler, nivå Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Kilde: SFT

49 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Kilde: SFT 49

50 7. Visjon og hovedmål 50

51 7.1 Visjon Selbu er allerede en karbonbindende kommune. Selbus rolle i Trøndelag vil være å hjelpe andre kommuner til å nå deres klimamål og løse deres energiutfordringer. Dette vil Selbu legge til rette for ved å øke mengden tilgjengelig eksportkraft fra lokale vann og bioressurser, både ved å øke produksjonen og frigjøre energi gjennom lokale enøktiltak. Det ønskes å satse maksimalt på lokal verdiskapning og importere mindre av de ressursene som kan skapes internt i kommunen. Motivasjonen til Selbus engasjement i klima- og energiarbeidet er - bli en foregangskommune i innovativ utnyttelse av bioenergi/bioressurser - fremme lokal bruk av Selbus bioenergiressursene Selbus visjon til klima- og energifremtiden vil inneholde både en veldig enkel og markedsmessig mektig formulering til politisk bruk og ekstern kommunikasjon og en fordypning til intern bruk og iverksettingsarbeidet. Slagord: Visjon: Selbu ren energi, ren natur Selbu energirosa til Trøndelag Selbu er en foregangskommune i nyskapende utnyttelse av våre bioenergiressurser. Klima og energiarbeid i Selbu skal bidra til lokal verdiskapning og reduksjon av klimautslippene regionalt. 51

52 7.2 Hovedmål Selbu skal, innen 2015, bli en pilotkommune innen foredling av lokale bioenergiressurser. Selbu skal arbeide for å bli attraktiv for forskningsmiljøet og, innen 2013, ha i drift minst et forsøksanlegg på biostrøm og/eller biodrivstoff fra trevirke. 52

53 7.3 Organisering av arbeidet - Forankring av klima- og energiplanen i kommunens planarbeidet Arealplanlegging, bygg, transportløsninger, næringslivet, oppvekst og opplæring alle er aspekter en klima- og energiplan bør omfatte for å oppnå en bærekraftig og langsiktig utvikling av miljø- og energiløsninger. Kommunen som planleggingsmyndighet har et stort styringsansvar i forhold til mange av disse aspekter og det er derfor ønsket at klima- og energiplanen skal bli godt forankret i flere planprosesser i Selbu. I kommunen er det vanligvis lite informasjonsflyt mellom de ulike delplaner. Det er lagt vekt på at klima- og energiplanen tvert imot skal bli sterkt integrert i andre delplaner ved å utarbeide prosesskrav til utvikling av andre planer i tråd med det overordnede klima- og energivisjon. To forskjellige strategier ble vurdert: opprette klima- og energiplanen som en delplan som blir sitert og referert til av andre delplaner inkludere en unik og tiltaksrettet klima- og energikapittel i hver plan, med noen retningslinjer til hver sektor.

54 7.3 Organisering av arbeidet - Forankring av klima- og energiplanen i kommunens planarbeidet Styringsgruppa har valgt å iverksette den andre strategien og forankre klima og energiplanen i hver enkelt kommunedelplan direkte. Målet er å forankre planen så godt at det etter hvert ikke lenger blir behov for en separat klima- og energiplan siden energieffektivitet og klimabetraktninger blir naturlige temaer i de andre delplaner. Klima- og energidelen skal plasseres først i hver delplan. I alle nyetableringer og revideringer av planer i kommunen skal klima og energi innlemmes. I klima- og energiplanen blir det innført en rekke tiltak til forankring av planen i det øvrige planarbeidet i kommunen. Det vurderes å åpne en stilling for en miljøkoordinator i kommunen som kunne samordne de ulike planene og opprette en dialog med eksterne aktørene og næringslivet, men Det er usikkerheter knyttet til hvordan tiltakene fra klima- og energiplanen skal være innført i det kommunale arbeidet og hvilken rolle planen skal spille i det kommunale planarbeidet. Følgende struktur er derfor et forslag som bør diskuteres videre på høring. Kommuneplan med samfunnsdel Klima- og energiplan Den gode oppvekst Helse og sosialplan Landbruksplan Næringsplan Kulturplan Idrettsplan Trafikksikkerhet

55 7.4 Organisering av arbeidet - Planens struktur Arbeidet organiseres i delprogrammer som stammer fra hovedmålet. Visjon Disse vil være: Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Klimautslipp 1. Næringsutvikling, kompetanse og informasjon 2. Klimautslipp Hovedmål 3. Energibruk og effektivisering 4. Energiproduksjon Energibruk og effektivisering Energiproduksjon Hvert delprogram vil ha et overordnet operativt mål og flere delmål. N.B. Tiltak er nummerert slik: T Delprogram.Delmål.Aktivitet 1.1 Informasjon og forankring 1.2 Næringsutvikling 1.3 Kompetanse 2.1 Utslipp stasjonært 2.2 Prosessutslipp 2.3 Transport 2.4 Avfall 3.1 Energibruk i kommunale bygg 3.2 Arealplanlegging 3.3 Kommunal innkjøp 3.4 Energibruk industri 4.1 Bioenergi 4.2 Fjernvarme og varmepumper 4.3 LNG 4.4 Småvannkraft

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune

Klima- og energiplan for Levanger kommune Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune Sammendrag av Planforslag til høring Høringsfrist 01.03.2009 Plan i PDF med figurer finner du på www.levanger.kommune.no Fullstendig plan Etter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune

Klima- og energiplan for Levanger kommune Klima- og energiplan for Levanger kommune VEDTAK i kommunestyret 20.05 2009, sak PS 26/09 1. Forslag til Klima. og energiplan for Levanger kommune av 12. jan. 2009 vedtas som Klima og energiplan for Levanger

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Klima- og energiplan for Hadsel kommune 2009. Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS

Klima- og energiplan for Hadsel kommune 2009. Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Klima- og energiplan for Hadsel kommune 2009 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 3 0. Innledning 4 1. Rammebetingelser 8 2.

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger

Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger Klima- og energiplan for Levanger Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Levanger I korthet Naturvernforbundet i Levanger mener at det foreliggende utkastet til klima- og energiplan for kommunen er

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Klima- og energiplan for Hadsel kommune. Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS

Klima- og energiplan for Hadsel kommune. Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Klima- og energiplan for Hadsel kommune Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS 1 Innholdsfortegnelse I Faktagrunnlag og fremskrivinger 3 0. Innledning 4 1. Rammebetingelser 8 2. Nasjonale

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer