Klima- og energiplan for Selbu kommune. Etter behandling i planutvalget 9. juni 2009

Transkript

1 Klima- og energiplan for Selbu kommune Etter behandling i planutvalget 9. juni

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Faktagrunnlag og fremskrivinger 3 0. Innledning 4 1. Rammebetingelser 7 2. Nasjonale mål Energibruk Ressurskartlegging Klimautslipp 35 Del 2 Tiltaksplanlegging og gjennomføring Nasjonale prognoser og tiltaksanalyse Visjon og hovedmål Tiltaksutvikling 56 Prioriterte tiltak 79 2

3 Del 1 Faktagrunnlag og fremskrivninger 3

4 0. Innledning 4

5 0.1 Bakgrunn for initiativet - Kommunene utfordres Miljø og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, Åslaug Haga 2007 Kommunen er i en unik posisjon når det gjelder påvirkning på energibruk og utvikling, blant annet som den aktøren som har best styring og oversikt over utbyggingsplaner og mange andre saksområder i sin region. Kommuner har i tillegg mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen, og derfor har de råd til å påvirke lokalsamfunnet for å ta riktige valg i forhold med energi og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20% av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. 5

6 0.2 Bakgrunn for initiativet - Selbu Kommunestyret i Selbu har vedtatt at arbeidet med energi-og klimaplan igangsettes. Selbu kommune har ca 4011 innbyggere, hvorav ca. 26% bor i tettstedet Mebonden. Selbu kommune har et samlet areal på 1254 km2. Av arealet er 31 km2 dyrka jord, 308 km2 er produktiv skog og resten er myr, fjell og vatn. Bosettingen i Selbu er relativt spredt. Utdrag fra Selbu kommunes Økonomiplan : Selbu kommune har i Økonomiplan for vedtatt investeringer i nybygg, ombygging og renovering av skolebygg og omsorgsboliger på ca 33 mill kr. For å sikre at riktige beslutninger treffes mht tekniske løsninger, energiforsyning, vannbårne anlegg, energibærere og styringssystemer, ønsker kommunen å etablere kjøreregler for investeringsprosjektene. Dette skal gi føringer til hvordan man organiserer planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektene, prioriteringer ved alternativsvalg, bruk av energi-/effektbudsjett, årskostnadsvurderinger etc. I bunn ser man for seg at det må ligge en bevissthet i forhold til hvordan kommunen tenker energi totalt sett og hvordan man områdevis planlegger energiforsyning/-bruk.

7 1. Rammebetingelser 7

8 1.1 Rammebetingelser - geografi Selbu kommune har et areal på m² Det bor kun 3,2 personer per km2 i Selbu, og andelen bosatt i tettbygde strøk er lave (21%), sammenlignet med gjennomsnittet for fylket på 75 prosent og for Melhus kommune (54%). 8

9 1.2 Rammebetingelser - Befolkning og bosetting Selbu kommune har 4011 innbyggere og befolkningsveksten er stabil fremover. Antall innbyggere i kommunen har de siste årene stabilisert seg og utviklingen fremover er vanskelig å forutse (Energiutredning 2007) 9

10 1.3 Rammebetingelser - Sysselsetting og næring Selbu kommune er en typisk kommune hvor primærnæringene og offentlig forvaltning er dominerende. Største arbeidsgiver er kommunen. Mye av næringslivet er knyttet opp mot primærnæringene jord og skogbruk. Sagbruk, treprodukter og meieri dominerer. Det er mye pendling mot Stjørdal kommune fra Selbu og næringsaktører opplever mangel av arbeidskraft lokalt som største flaskehals i deres virksomhet i kommunen. Det er ønsket å øke konkurransefortrinnet til næringslivet i Selbu. Tilrettelegging av arealet i nærheten av Kjeldstad kan bli avgjørende for utvikling av konkurransedyktige virksomheter og boligfelter og kan bli en viktig satsing. 3 % 3 % 5 % Sysselsatte i Selbu kommune i % 13 % 1 % 1 % 2 % 11 % 38 % Off. forvaltn. og annen tjenesteyting Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Forretningsmessig tj. yting, eiendomsdrift Industri, bergv., olje- og gassutv. Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Kraft- og vannforsyning Uoppgitt 10

11 1.4 Status for energi og klimaarbeid i kommunen I Selbu er det til sammen 6 kraftverk som har en større årsproduksjon enn 4 GWh. To av de større kraftverkene tilhører Trondheim Energiverk Kraft AS og eksporterer energi. Tre kraftverk eies av Selbu Energiverk AS og leverer energi til kommunen og utenfor. Det nyeste kraftverket blir Usma kraftverk, som skal levere 33 GWh/år. Det er muligheter for bygging av flere småkraftverk i kommunen. Det er ikke fjernvarmeanlegg i kommunen. I 2007 har TINE Selbu erstattet 2 GWh/år kjelkraft med varmen fra fyrkjelen til Kjeldstad Sag og Høvleri AS. I 2006 ble Bell skole tilknyttet et nærvarmeanlegg. Det er planer om å gjøre det samme for Selbuhallen. Flere kommunale bygg har nylig fått SD-anlegg 11

12 2. Nasjonale mål 12

13 2.2 Nasjonale mål -klimagassutslipp I Norge økte de samlede utslippene med 8 % i perioden , mens målet er å begrense utslippene i perioden til mindre enn 1 prosent over 1990-nivået. Det forventes at utslippene vil fortsette å øke ytterligere, dersom det ikke innføres nye klimatiltak. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Det norske velstanden har økt mobiliteten blant innbyggere, som forårsaker en stor økning av transportutslippene. Kilde : SSB 13

14 2.1 Nasjonale mål -energibruk og produksjon Total energibruk i Norge steg med om lag 1% fra 2006 til Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport. Økende energibruk til transportformål følger en historisk trendmessig økning, mens det er en utflating i forbruk innenfor andre sektorer. Energi til transportformål økte med 2,5 prosent og utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006 Innføring av vannkraftbasert energiproduksjon er nå begrenset i Norge. Derfor må det introduseres nye energikilder og forbruket må begrenses for å opprette kraftbalansen. Mål : vindkraft på 3 TWh/år vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme på 4 TWh/år innen Produsere til sammen 30 TWh fornybar energi innen

15 2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (1) Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk.. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til den kommunale landbruksvirksomheten kommer i tillegg. De tre største utslippskildene, olje- og gassvirksomheten, prosessindustrien og transportsektoren, sto samlet for nesten 82 % av de norske utslippene. Resten av utslippene kom fra kilder som landbruk (8 %), oppvarming av bygninger (4 %), avfall (3 %), fiskeri (2 %) og energiproduksjon (1%). (SSB) Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Kilde: st. meld. Nr. 34, Norsk klimapolitikk

16 2.3 Nasjonale mål - Kommunens rolle og tiltaksområder (2) Kommunenes arealbruk kan også påvirke karbonmengden som er bundet i skog og jordsmonn ved for eksempel avskoging. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til å ta i bruk vegprising, jf. kapittel 9 om landtransport og luftfart. I tillegg har kommunene og fylkeskommunene ansvaret for den lokale kollektivtransporten og for vedlikehold av gang- og sykkelvegnettet langs det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Kommunene har også mulighet til å opprette incentivordninger som en enøk-fond for investeringer i tiltak som har relevans for utslipp av klimagasser. Alle kommuner som er eiere av egne energiverk, kan innføre tilsvarende ordninger. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. 16

17 3. Energibruk 17

18 3.1 Energibruk - Oversikt Industrivirksomhet og husholdninger er ansvarlig for mesteparten av energiforbruket i Selbu. Rundt halvparten av energien til disse sektorene kommer fra ved- og treavfall fyring. Mobilforbrenning er en stor del av Selbus energiforbruket og skyldes hovedsakelig veitrafikken. Primærnæringene i kommunen bruker kun små mengder elektrisitet og er ikke store energibrukere lokalt. 18

19 3.2 Energibruk - Stasjonær energibruk etter sektor Det er husholdninger og hytter som er ansvarlige for det meste av energiforbruket i Selbu. Dette er typisk for de fleste norske kommuner. Selbu har forholdsvis mange hytter sammenlignet med andre kommuner, og energiforbruket fra hyttene er derfor betydelig. Det er antatt at det brukes rundt 10 ganger mer energi fra ved enn fra elektrisitet i hyttene. Industri er ansvarlig for ca. en fjerdedel av energiforbruket i Selbu, med Kjeldstad Sagbruk og TINE som største aktørene. Det er verdt å notere at cirka halvparten av energien til industri kommer fra bioenergi. Jordbruket og skogsbruket står for bare 4% av Selbus totale energiforbruket. Stasjonær energiforbruk fordelt på sektorer, GWh (Kjeldstad og SSB 2006) 43.1 GWh, 38% 18.7 GWh, 17% 18.9 GWh, 17% 27.7 GWh, 24% 4.1 GWh, 4% Tjenesteyting Industri Husholdninger Primærnæring Hytter

20 3.3 Energibruk - Stasjonær energibruk etter energibærer Lokale ved- og vannkraftressurser forsyner Selbu med nesten alt av energi til stasjonær bruk. Sammenlignet med andre kommuner, er ved og treavfall eksepsjonelt mye brukt i kommunen, både i industrisektoren, husholdninger og hytter. Kjeldstad Sagbruk er en vesentlig bioenergileverandør i kommunen og forsyner Selbu med 14 GWh bioenergi til industribruk. Det er for tiden ingen lokal distribusjonssystem for ved i Selbu og det er derfor vanskelig å estimere vedforbruket i husholdningene nøyaktig. Diesel, gass og fyringsolje er brukt i liten grad i husholdninger og industri. Stasjonær energiforbruk fordelt på energibærerne, GWh (Kjeldstad og SSB 2006) 46.3 GWh, 42% 0.4 GWh, 0% 3 GWh, 3% 60.2 GWh, 54% 0.9 GWh, 1% Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Elektrisitet Gass Ved, treavfall og avlut

21 3.4 Energibruk - Stasjonær energibruk til de største forbrukerne Kjeldstad Sagbruk og Høvleri AS er kommunens største energiforbruker med over 7GWh/år i fastkraft og 11 GWh i kjelkraft. TINE har et forbruk på litt over 4 GWh og har nylig erstattet en stor del av sin kjelkraft med bioenergi. Kommunale bygg (lys blå) har en samlet energiforbruk på 3.8 GWh, som er i samme størrelsesorden som TINE. I kommunale bygg brukes det kun elektrisk kraft til både oppvarming og fastkraft. 21

22 3.5 Energibruk - Mobil forbrenning Den totale mobile forbrenningen har økt eksponentielt siden Mobil forbrenning utgjør en stor del av det totale energibruket i Selbu. Det skyldes hovedsakelig veitrafikken, som inkluderer både gjennomgangstrafikken og den lokale trafikken. En kan merke at antall dieselkjøretøy har økt betydelig siden Mobil forbrenning i Selbu (GWh), SSB Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - Annen mobil forbrenning Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - Veitrafikk Bensin, parafin - Annen mobil forbrenning 10 Bensin, parafin - Veitrafikk

23 3.6 Energibruk - Energiflyt i kommunen Elektrisitet er brukt i stor grad i alle sektorer med stasjonær forbrenning. Elektrisitetsforbruket er dekket fullstendig av lokal produksjon av vannkraft. Bioenergi brukes aktivt i husholdninger og industri. Kjeldstad fyrer på egne biprodukter og leverer varme fra biomasse til TINE Det brukes relativt lite fossilt brensel til industri, husholdninger og tjenesteyting Dieselkjøretøy er ansvarlig for mesteparten av Selbus mobile forbruket.

24 3.7 Energibruk - Oppsummering og kommentarer Innbyggere, virksomheter og organisasjoner i Selbu bruker til sammen ca. 163 GWh energi årlig, i bygg, produksjon og til transport. Det meste av energien som brukes til industri og husholdninger er omformet fra fornybare energikilder, fra vannkraft og skogsressurser både. Fossilt brensel brukes i hovedsak til transport. Det er usikkerheter knyttet til data om vedforbruk og mobil forbrenning, som begge er beregnet av SSB og hvor det ikke har vært foretatt konkrete målinger. Fordeling av det lokale energibehovet på enkelte kunder, viser at tre virksomheter står for en stor del av det stasjonære energiforbruket i Selbu: Kjeldstad Sagbruk, TINE og Selbu kommune. 24

25 4. Ressurskartlegging 25

26 4.1 Oppsummering av ressursgrunnlaget Totalt ligger det ca. 282,7 GWh uutnyttet energipotensial i Selbu, hvorav mesteparten kommer fra bio og vannkraft. Vannkraft Bio Produksjon: Selbu Energiverk GWh, Usma (privat) 33 GWh, Trondheim Energi: 400 GWh Potensial: utbygging av småkraftverk i tidshorisonten : 41GWh hvorav 4,3 GWh er klare til bygg. Potensialet innen bioenergi ligger hovedsakelig i biprodukter til treindustrien (137.6 GWh) og uutnyttet tilvekst (71.1 GWh). 26

27 4.2 Vannkraft I dag produseres det Trondheim energi anleggene på Nedre Nea og Hegsetfoss: 400 GWh Slind: 83 GWh Julskaret: 35 GWh Rensjøen: 4.2 GWh Usma: 33 GWh (under bygg) Potensialet er Råna: 5.5 GWh Halvdagsåa: 2.2 GWh Evsjøen: 2.1 GWh Mølnåa: 6.2 GWh Prestfossen: 25 GWh Halvdagsåa og Evsjøen har fått fritak av konsesjonsplikt etter vassdragsloven (4,3 GWh totalt) men det er usikkerhet rundt bygging av disse kraftverkene. 27

28 4.3 Bioenergi - Skogsressurser Det vil settes stort fokus på bioenergimulighetene i klima- og energiarbeidet. Det ønskes å satse på de store lokale skogsressursene og trebearbeidingsindustrien for å utvikle lokale energiløsninger som vil erstatte elkraft til oppvarming og prosess, og eksportere overskudd av elkraft ut av kommunen. Tilveksten i Selbu ligger rundt m³ årlig, hvorav m³ hugges i dag. 800 kg CO per m³. Hvis potensialet realiseres kan det tilsvare 71 GWh i energiproduksjon og binding av 62.2 mill. tonn CO ved å beregne ca. 0.8 tonn CO binding per m³. Biprodukter fra tilvekst Treslag m 3 % Skur Masse Til bio Biprodukt i sagtømmer Gran Grot fra gran (10%) Sitkagran Edelgran osp Furu Grot fra furu (10%) Contortafuru Lerk Vanlig Bjørk Lavlandsbjørk Osp Bjørk Eik Gråor Selje Rogn Lauv Annet lauv Sum Brennverdi omtrent er høgt nå GWH Totalt

29 4.3 Bioenergi - Utfordringer For markedet til biovarmen er det viktig at strømprisen stiger over varmeprisen og konkurransekraften til alternative energikilder øker. Spillvarmen fra forbrenning av treavfall er vanskelig å distribuere og krever at varmebrukerne lokaliseres nær varmekilden. Derfor ønskes det å etablere industriområder hvor varmeprodusenten og varmekunden er i umiddelbar nærhet fra hverandre. Det fins en konkurranseulempe på produksjon av strøm og varme fra fornybare energikilder i Norge sammenlignet med andre land i Europa på grunn av differanse i støtteordninger og energipriser. 29

30 4.4 Energiressurser - Bioenergi Biogass fra gjødsel (2) Ressurser: Ca 95 avspurker (griser) blant 4 produsenter. 72 gårdbrukere med til sammen ca storfe, herav 60 gårdbrukere med til sammen kyr. 3 gårdbrukere som til sammen slakter ca kyllinger per år. 3 gårdbrukere som har til sammen ca verpehøner. 40 gårdbrukere med til sammen ca vinterfora sauer. Husdyrproduksjonen er spredt rundt i hele kommunen. Men på storfe er trykket størst fra Mebond nordover til Innbygda-Tømra og utover Selbustrand. I dette området er det mer etterspørsel etter dyrkajord og det kan for enkelte være for lite spredeareal. I Vikvarvet og Øverbygda er det et mindre problem. Gjødseltype m³ Kyr/ammekyr Storfe Sau 4275 Hest Purker Gris slakta Kylling 488 Totalt

31 4.4 Energiressurser - Bioenergi Biogass fra gjødsel (2) Gjødselen fra landbruket i Selbu kan ivaretas og kjøres gjennom et biogassanlegg som kan produsere energi. I Selbu er interessen for etablering av biogass betinget av at myndighetene legger til rette gode økonomiske betingelser for bygging og drift av anlegg. Det er positiv holdning rundt biogass og det lokale landbruksmiljøet er åpen for lønnsomme prosjekt. Biogasspotensialet ligger på ca. 10 GWh energi. 31

32 4.4 Vindkraft Vindpotensialet i Selbu er ikke kartlagt i NVE sitt Vindatlas, og er trolig forholdsvis lite. Befolkningen i Selbu er lite opptatt av vindkraftetablering i området. 32

33 4.5 Enøk i kommunale bygg I de siste årene har det blitt gjennomført mange enøktiltak i kommunale bygg, bl.a. installering av automatisk styring på driftsanlegg og grundig koordinering av driftspersonal. Noen renovasjonstiltak i kommunale bygg vil øke deres spesifikke energiforbruket (for eksempel erstatning av gamle ventilasjonsanlegg med nyere anlegg), men er nødvendige for helse og velvære av deres beboere. I dag er det ikke etablert effektstyring i kommunale bygg. Det største enøkpotensialet fins i eldre bygg, hvor manglende isolasjon forårsaker store energitap. Selbu har ca. 15 m² med kommunal bygningsmasse per innbygger, noe som er relativt mye, gitt at i andre kommuner ligger tallet rundt 5 m². Mange samfunnshus er lite brukt men bruker mye energi til oppvarming mens de er tomme. Kommunen ser for seg muligheten til å analysere enøkmuligheter som en økonomisk driver, siden kommunen har en unik fordel som offentlig kraftforbruker og produsent. Kommunen kan selge den sparte kraften på markedet for en mye høgere pris enn konsesjonspris. 33

34 4.6 Energidistribusjon - Ulike energinett I Selbu er det et nett med lite tap og nok nettkapasitet. Usma kraftverket belaster nettet, men det forårsaker ingen betydelige utfordringer. Det er et nærvarmenett til TINE meieriet som forsynes med varmen fra Kjeldstad. 34

35 5. Klimautslipp 35

36 5.1 Klimautslipp i Selbu - Klimautslipp i norske kommuner (1) 36

37 5.2 Klimautslipp i Selbu - Klimautslipp i norske kommuner (2) Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser for hele landet var i ,7 tonn CO2 pr innbygger De mest folkerike kommunene i Norge har i gjennomsnitt mindre utslipp av klimagasser pr innbygger enn mindre kommuner. Dette kan forklares ved at: Prosessindustrien har store klimautslipp, og er ofte lokalisert i mindre kommuner. Landbruket står også for store utslipp av metan og lystgasser. I byene er det ofte gode kollektive løsninger for persontransport og varme, samt at avfall forbrennes og ikke deponeres. I byer og tettsteder er boligene mindre, nyere og tettere bebygd Kommuner av Levangers størrelse har gjennomsnittlig et årlig utslipp av klimagasser på ca 9 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger 37

38 5.3 Klimautslipp i Selbu - Fordeling på sektorer Utslipp alle sektorer tonn CO2-ekv. Historiske utslipp 1991 og 2006 (tonn CO2) 35000,0 Stasjonær forbrenning 5 % Prosessutslipp 50 % Mobile kilder 45% 30000, , , , ,0 5000, Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp 0, Prosessutslipp står for halvparten av Selbu sine CO utslipp. Nesten alle prosessutslipp i kommunen forårsakes av landbruket og deponi. Veitrafikk forårsaker mesteparten av utslippene fra mobile kilder, hvorav tre fjerdedeler skyldes personbiltrafikk. Økt utslipp fra veitrafikk driver den totale utslippsveksten i perioden Utslippene fra stasjonær forbrenning er fordelt jevnt mellom næring, industri og husholdninger og utgjør bare en liten del av utslippene i Selbu. 38

39 5.3 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (1) Alle tall i tonn Utslipp av klimagasser i Selbu kommune CO2- ekvivalenter CO2 Metangass Lystgass Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder Totale utslipp Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT), 2006 Statens forurensningstilsyn. Miljøstatus i Norge ( Endelige kommunefordelte tall for

40 5.4 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (1) CO2-ekvivalenter 2006, mill tonn Nominelle tall for klimautslipp for Norge, Sør Trøndelag og Selbu. Norge: 52 mill tonn, Sør Trøndelag 1.7 mill tonn og Selbu 32 tusen tonn. Trondheim Holtålen Midtre Gauldal Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Sør Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Olje- og gassutvinning 860 Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Annet Mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Tunge kjøretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet I alt Befolkning

41 5.5 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (2) %-vis fordeling av sine klimautslipp for hver geografiske enhet Selbu har %-vis størst andel av sine klimautslipp knyttet til prosessutslipp (hovedsakelig landbruk) og mobil forbrenning Selbu har forholdsvis lave utslipp fra stasjonær forbrenning Trondheim Holtålen Midtre Sør Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Gauldal Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning 40.30% 5.56% 3.03% 5.26% 15.38% 6.12% 6.25% 0.00% 2.22% 11.57% 13.67% 37.46% Olje- og gassutvinning 23.35% Industri og bergverk 22.20% 5.79% 6.66% 10.04% Andre næringer 8.84% 1.52% 2.63% 7.69% 2.04% 3.13% 3.31% 3.33% 2.02% Private husholdninger 3.88% 5.56% 1.52% 2.63% 7.69% 4.08% 3.13% 2.22% 2.48% 2.24% 1.69% Forbrenning av avfall og deponigass 5.39% 1.44% 0.35% Prosessutslipp 11.21% 44.44% 50.00% 30.26% 23.08% 20.41% 46.88% 54.55% 75.56% 24.79% 48.08% 29.91% Olje- og gassutvinning 1.65% Industri og bergverk 0.43% 64.44% 24.58% 16.89% Landbruk 4.09% 44.44% 48.48% 28.95% 23.08% 10.20% 43.75% 54.55% 8.89% 23.97% 19.24% 8.07% Avfallsdeponigass 6.68% 1.52% 1.32% 10.20% 3.13% 2.22% 0.83% 3.39% 2.60% Annet 2.16% 1.32% 0.83% 0.86% 0.69% Mobil forbrenning 48.49% 50.00% 46.97% 64.47% 61.54% 73.47% 46.88% 45.45% 22.22% 63.64% 38.25% 32.63% Lette kjøretøy: bensin 19.18% 16.67% 15.15% 23.68% 23.08% 28.57% 15.63% 9.09% 6.67% 16.53% 13.73% 8.71% Tunge kjøretøy: bensin 0.22% 0.23% 0.13% Lette kjøretøy: diesel etc % 11.11% 9.09% 14.47% 15.38% 18.37% 9.38% 9.09% 4.44% 13.22% 8.33% 5.22% Tunge kjøretøy: diesel etc % 11.11% 13.64% 17.11% 15.38% 18.37% 9.38% 9.09% 6.67% 10.74% 8.33% 5.08% Motorsykkel - moped 0.86% 0.83% 0.46% 0.22% Innenriks luftfart 12.40% 0.06% 2.02% Skip og båter 1.08% 1.03% 7.45% Annet 5.82% 11.11% 9.09% 9.21% 7.69% 8.16% 12.50% 18.18% 4.44% 9.92% 6.09% 3.80% 41

42 5.6 Klimautslipp i Selbu - Selbu sammenlignet med andre (3) CO2-ekvivalenter pr innbygger: Selbu har samme klimautslippene pr innb. som nabokommunene (eks Inderøy) Klimautslippene i Selbu er 73 % av nasjonalt gjennomsnittsnivå Trondheim Holtålen Midtre Sør Melhus Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Gauldal Trøndelag Hele Norge Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning 2.63 Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp Olje- og gassutvinning 0.19 Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Annet Mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Tunge kjøretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet Totalt

43 5.7 Klimautslipp i Selbu - Selbu som karbonbinder Skogen i Selbu er en veldig sterk karbonbindingsmiddel og det er viktig for kommunen å inkludere dette i klimaregnskapet siden denne effekten ikke er tatt hensyn til i SSB statistikk. Skogen binder karbon når den befinner seg i oppvekstfasen. I Selbu utgjør denne delen av skogen ca m³ (Områdeoversikt, Skogeierforeninga Nord). Voksende skog binder ca 800 kg CO per m³ årlig, det vil si at en kan estimere at skogsvekst i Selbu binder i dag ca tonn CO per år. Dette gjør at Selbu fremstår som karbonbindende kommune når man inkluderer kommunens positive bidrag til klimaregnskapet. Selbu kan redusere sine klimautslipp med 10% ved å satse på både økt karbonbinding og reduksjon av klimautslipp fra betydelige utslippskilder, som landbruk og vegtrafikk. Klimautslipp i Selbu, 1000 tonn CO ekv. Stasjonær forbrenning 2 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer 1 Private husholdninger 1 Forbrenning av avfall og deponigass 0 Prosessutslipp -33 Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Skogsbruk -48 Landbruk 14 Avfallsdeponigass 1 Annet Mobil forbrenning 15 Lette kjøretøy: bensin 5 Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc. 3 Tunge kjøretøy: diesel etc. 3 Motorsykkel - moped Innenriks luftfart Skip og båter Annet 4 TOTALT -16 Per innbygger, i tonn Nasjonal gjennomsnitt, i tonn

44 Del 2 Tiltaksplanlegging og gjennomføring 44

45 6. Nasjonale prognoser og tiltaksanalyse 45

46 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Nasjonalt SFT har i 2007 laget en analyse om potensiell reduksjon av klimagassutslippsreduksjon i Norge frem til Hvis ingen nye klimatiltak iverksettes, vil det årlige norske utslippet øke fra 49,7 millioner tonn CO i 1990 til 58,7 millioner tonn i 2020, en økning på 18%. SFT har klassifisert en rekke tekniske tiltak etter kostnader per redusert tonn CO og gjennomførbarhet (teknologiske og virkemiddelmessige barrierer). En kan se at det er mulig å redusere norsk klimautslipp betydelig ved å iverksette tiltakene som ikke overstiger 200 kr/tonn, og nå de norske klimamålene med tiltak under 600 kr/tonn. 46

47 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Gjennomførbarhet og kostnader per sektor Tiltak innen prosessindustri, energiproduksjon og landbruk har relativt lave kostnader og høy gjennomførbarhet. Tiltak rundt avfallshåndtering har forholdsvis lite potensial til CO reduksjon sammenlignet med andre sektorer, men er gunstigste og lett gjennomførbar. Utslipp fra stasjonær forbrenning er gunstige å redusere, men tilsvarende tiltak (fjernvarmeetablering, holdningsendringer i befolkningen) er ofte vanskelige å gjennomføre. 47

48 Gjennomførbarhet 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Aktuelle tiltak for Selbu Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 Pris Under 200 kr/tonn Mill. tonn kr/tonn Mill. tonn Over 600 kr/tonn Mill. tonn Høy Deponiforbud mot nedbrytbart avfall 0.189Fangst og lagring av CO. Nivå Innblanding av 4% biodrivstoff Energieffektivisering av industri 0.16Oppsamling/oksidasjon av metan fra fjøs 0.273Innblanding av ytterligere 6% biodrivstoff 0.26 Konvertering fra olje til fast biobrensel i industrien 0.75Bruk av trekull i fer-sis/sis-metallbransjen 0.397Innblanding av 4% biodiesel i anleggsdiesel 0.47 Konvertering fra olje til flytende biobrensel i industrien 0.023Effektivisering i personbiler nivå Innblanding av 10% biodiesel i anleggsdiesel Forbedret drift av prebakeanlegg Økt bruk av FAB i sementindustrien 0.09 Redusert N-gjødsling av jordbruksareal Opprusting og etablering av metanuttaksanlegg % mindre energibehov i nye bygg Homogen spalting av N2O ved gjødselproduksjon 0.45 Middels Tiltak (ensidig) for bedret kollektivtrafikk 0.013Fangst og lagring av CO, nivå 2 Høy innblanding av biodrivstoff i 10% av 84.73kjøretøyparken Spesifikke energitiltak i industrien 0.04Alternativ behandling av vekstrester 0.137Bruk av trekull i jernverk og manganindustri Lavere nitrogeninnhold i for og forbedret foring 0.089Redusert bruk av oppdyrket jord (torv/myr) 0.055Elektrifisering av sokkelen, nivå % mindre energibehov i nye bygg 0.123Generell energieffektivisering på norsk sokkel 0.285Gassdrift av skip i kystfart og offshore Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Bruk av biodrivstoff i fergeflåten 0.1Gassdrift av skip innen fiske Biogassproduksjon ved anaerob nedbrytning 0.36 Nullutslippskjøretøy, el og hydrogen i personbiler Fornyelse av kystfrakteflåten 0.12 Effektivisering av varebiler (hybrid) Kompakt byutvikling Tiltak for økt andel gående/syklende Overgang til biogass i industrien 0.04 Lav Samordnet godstransport på vei 0.233Fangst og lagring av CO, nivå 3 0.2Fangst og lagring av CO, nivå Tiltak for redusert bilbruk 0.194Jøyere innblanding av biodrivstoff BTL 1Elektrifisering av sokkelen, nivå Bedre organisering av personreiser 0.071Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Redusert drivstoff forbruk ved privatbilkjøring 0.13Effektivisering i personbiler, nivå Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå Kilde: SFT

49 6.1 Potensial til klimautslippsreduksjon - Tiltak i kommunal sektor SFT sin analyse om klimatiltak i kommunale sektoren viser at kommunen har virkemidler i flere områder, som areal og transport, landbruk, avfall og stasjonær forbrenning. Blant de mest virksomme tiltakene for kommunene er avfallsbehandling, fjernvarmeetablering, effektiv arealplanlegging, og tiltak innen landbruk. Kilde: SFT 49

50 7. Visjon og hovedmål 50

51 7.1 Visjon Selbu er allerede en karbonbindende kommune. Selbus rolle i Trøndelag vil være å hjelpe andre kommuner til å nå deres klimamål og løse deres energiutfordringer. Dette vil Selbu legge til rette for ved å øke mengden tilgjengelig eksportkraft fra lokale vann og bioressurser, både ved å øke produksjonen og frigjøre energi gjennom lokale enøktiltak. Det ønskes å satse maksimalt på lokal verdiskapning og importere mindre av de ressursene som kan skapes internt i kommunen. Motivasjonen til Selbus engasjement i klima- og energiarbeidet er - bli en foregangskommune i innovativ utnyttelse av bioenergi/bioressurser - fremme lokal bruk av Selbus bioenergiressursene Selbus visjon til klima- og energifremtiden vil inneholde både en veldig enkel og markedsmessig mektig formulering til politisk bruk og ekstern kommunikasjon og en fordypning til intern bruk og iverksettingsarbeidet. Slagord: Visjon: Selbu ren energi, ren natur Selbu energirosa til Trøndelag Selbu er en foregangskommune i nyskapende utnyttelse av våre bioenergiressurser. Klima og energiarbeid i Selbu skal bidra til lokal verdiskapning og reduksjon av klimautslippene regionalt. 51

52 7.2 Hovedmål Selbu skal, innen 2015, bli en pilotkommune innen foredling av lokale bioenergiressurser. Selbu skal arbeide for å bli attraktiv for forskningsmiljøet og, innen 2013, ha i drift minst et forsøksanlegg på biostrøm og/eller biodrivstoff fra trevirke. 52

53 7.3 Organisering av arbeidet - Forankring av klima- og energiplanen i kommunens planarbeidet Arealplanlegging, bygg, transportløsninger, næringslivet, oppvekst og opplæring alle er aspekter en klima- og energiplan bør omfatte for å oppnå en bærekraftig og langsiktig utvikling av miljø- og energiløsninger. Kommunen som planleggingsmyndighet har et stort styringsansvar i forhold til mange av disse aspekter og det er derfor ønsket at klima- og energiplanen skal bli godt forankret i flere planprosesser i Selbu. I kommunen er det vanligvis lite informasjonsflyt mellom de ulike delplaner. Det er lagt vekt på at klima- og energiplanen tvert imot skal bli sterkt integrert i andre delplaner ved å utarbeide prosesskrav til utvikling av andre planer i tråd med det overordnede klima- og energivisjon. To forskjellige strategier ble vurdert: opprette klima- og energiplanen som en delplan som blir sitert og referert til av andre delplaner inkludere en unik og tiltaksrettet klima- og energikapittel i hver plan, med noen retningslinjer til hver sektor.

54 7.3 Organisering av arbeidet - Forankring av klima- og energiplanen i kommunens planarbeidet Styringsgruppa har valgt å iverksette den andre strategien og forankre klima og energiplanen i hver enkelt kommunedelplan direkte. Målet er å forankre planen så godt at det etter hvert ikke lenger blir behov for en separat klima- og energiplan siden energieffektivitet og klimabetraktninger blir naturlige temaer i de andre delplaner. Klima- og energidelen skal plasseres først i hver delplan. I alle nyetableringer og revideringer av planer i kommunen skal klima og energi innlemmes. I klima- og energiplanen blir det innført en rekke tiltak til forankring av planen i det øvrige planarbeidet i kommunen. Det vurderes å åpne en stilling for en miljøkoordinator i kommunen som kunne samordne de ulike planene og opprette en dialog med eksterne aktørene og næringslivet, men Det er usikkerheter knyttet til hvordan tiltakene fra klima- og energiplanen skal være innført i det kommunale arbeidet og hvilken rolle planen skal spille i det kommunale planarbeidet. Følgende struktur er derfor et forslag som bør diskuteres videre på høring. Kommuneplan med samfunnsdel Klima- og energiplan Den gode oppvekst Helse og sosialplan Landbruksplan Næringsplan Kulturplan Idrettsplan Trafikksikkerhet

55 7.4 Organisering av arbeidet - Planens struktur Arbeidet organiseres i delprogrammer som stammer fra hovedmålet. Visjon Disse vil være: Næringsutvikling, kompetanse og informasjon Klimautslipp 1. Næringsutvikling, kompetanse og informasjon 2. Klimautslipp Hovedmål 3. Energibruk og effektivisering 4. Energiproduksjon Energibruk og effektivisering Energiproduksjon Hvert delprogram vil ha et overordnet operativt mål og flere delmål. N.B. Tiltak er nummerert slik: T Delprogram.Delmål.Aktivitet 1.1 Informasjon og forankring 1.2 Næringsutvikling 1.3 Kompetanse 2.1 Utslipp stasjonært 2.2 Prosessutslipp 2.3 Transport 2.4 Avfall 3.1 Energibruk i kommunale bygg 3.2 Arealplanlegging 3.3 Kommunal innkjøp 3.4 Energibruk industri 4.1 Bioenergi 4.2 Fjernvarme og varmepumper 4.3 LNG 4.4 Småvannkraft