HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE

Transkript

1 ADMINISTRASJONEN avdeling for personal og organisasjon HANDLINGSPLAN FOR MILJØLEDELSE Forfattere (Regular 13/13,6 pt)

2 Innhold 1 Bakgrunn Ambisjoner for miljøledelse Mål, indikatorer og aktiviteter Innkjøp Energi Avfall Transport Informasjonstiltak Oppfølging og rapportering Utfordringer og avgrensninger Ressurser og avhengighet Vedlegg Side 1 av 11

3 1 Bakgrunn Styret ved Universitetet i Tromsø (UiT) vedtok i sak S den en strategisk plan med mål for virksomheten for perioden Med dette som utgangspunkt er det utarbeidet en strategisk handlingsplan for samme periode, jf. orienteringssak til universitetsstyret , hvor ett av målene (jf. punkt 7.3) er at UiT skal redusere belastningen fra sin virksomhet på det ytre miljø. Handlingsplanen for miljøledelse gir konkrete forslag til ambisjonsnivå, resultatmål og aktiviteter. Aktivitetene kan korrigeres og suppleres i gjennomføringsfasen. UiT og Høgskolen i Tromsø (HiTø) fusjonerte I fullmaktssak F ble gjeldende plan for miljøledelse ved UiT forlenget ut 2009 i påvente av ny handlingsplan for det nye universitetet. Det ble satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide nytt forslag til handlingsplan for perioden Miljøledelse handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene av egen drift, og jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Forslag til handlingsplan er basert på en kartlegging av miljøarbeidet ved tidligere UiT og HiTø. Resultatene fra kartleggingen og begrunnelsen for anbefalingene finnes i vedlegg 2 til saken. Kartleggingen viser at det på en del områder allerede er iverksatt gode miljøtiltak ved de tidligere institusjonene. Den viser samtidig en del utfordringer knyttet til systemer for registrering og rapportering av måloppnåelse. I kommende periode kan fremdriften i miljøarbeidet synliggjøres ved at rapporteringen også gjenspeiler miljøarbeidet ved de tidligere enhetene. Handlingsplanen er utformet med ønske om å være kortfattet, og med konkrete og etterprøvbare mål. Innledningsvis er ambisjonen for miljøledelse ved UiT beskrevet. For de ulike innsatsområdene er det utarbeidet mål og aktiviteter som skal gjennomføres. Handlingsplanen er utformet med sikte på å få varige ordninger for å innlemme og ivareta miljøhensyn i måten UiT arbeider på. Det er av denne grunn viktig med bevisstgjøring, informasjon og opplæring overfor tilsatte og studenter når det gjelder betydningen av miljøledelse. 2 Ambisjoner for miljøledelse Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem, jf St.prp.nr 1 ( ). Grønn stat er et forenklet miljøledelsessystem tilpasset statlige virksomheter, og er basert på prinsippene til de internasjonale og offisielle systemene for miljøledelse, ISO14001 og EMAS. Det skal årlig rapporteres til Kunnskapsdepartementet om fremdriften i miljøarbeidet etter fire indikatorer. Disse er: innkjøp, avfall, transport og energi som satsingsområder. Driften av UiT gir i dag utslipp til både luft, vann og jord, samt at naturressurser blir brukt til produksjon av ulike tjenester og produkter. Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om konsekvensene av egen virksomhet og sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i en mer miljøvennlig retning. Side 2 av 11

4 Hovedmålet for miljøledelse ved UiT er at institusjonen kontinuerlig skal arbeide for at driften endres i mer miljøvennlig retning slik at belastningen på det ytre miljø blir minst mulig. Ved å endre driften i mer miljøvennlig retning kan UiT bli en drivkraft i utviklingen av et samfunn som ikke forringer miljø- og naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Miljøledelse skal være en integrert del av UiTs styringssystem. Miljøbevissthet skal prege alle deler av virksomheten, og gi tilsatte og studenter en bevisst holdning til betydningen av egen innsats for en bærekraftig utvikling. UiT skal vise engasjement, og sette i gang konkrete miljøtiltak på områder med størst påvirkningspotensiale. 3 Mål, indikatorer og aktiviteter UiTs virksomhet er summen av måten vi jobber på og de tiltakene vi gjennomfører. Gjennom innkjøp, avfallshåndtering, transport og energiforbruk med mer påvirker virksomheten miljøet. Grønn stat handler om å ta miljøhensyn i driften av statlige virksomheter. UiT vil også i kommende periode ha Grønn stat sine satsingsområder som indikatorer for overvåking av virksomhetens direkte påvirkning på det ytre miljø. Med utgangspunkt i UiTs ambisjon for miljøledelse, og virksomhetens miljøkartlegging er det for hver indikator formulert mål som skal fortelle oss om vi går i riktig retning. Følgende mål fastsettes for oppnåelse innen utgangen av 2011: Transport. Redusere utslipp til ytre miljø ved å redusere behovet for transport, og gå over til mer miljøvennlig former for transport. Innkjøp. Redusere forbruket av A4-papir og engangsmateriell. Energi. Bruke minst mulig energi og redusere bruken av energi, og utfase oljefyringsanlegg. Avfall. Redusere avfallsmengden generelt, og øke sorteringsgraden og andelen av miljøstasjoner på UiT. Det er utformet forslag til resultatmål og tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres for å nå miljømålene, og det er foreslått ansvarlige for gjennomføring i organisasjonen. Mål og tiltak er presentert slik vi ser mulighetene i dag. Det må foretas en årlig vurdering av forholdet mellom mål og aktiviteter. Det er tidligere bestemt at universitetet ikke skal ha et ufravikelig krav til at de miljømessige effektene av et miljøtiltak skal kunne kvantifiseres. Et absolutt krav til målbarhet vil i mange tilfeller medføre at tiltak som er dokumentert positivt for miljøet, ikke kan iverksettes på grunn av manglende målemetode. Informasjonstiltak som legger vekt på kommunikasjon og motivasjon, og er et viktig virkemiddel for å inspirere ansatte og studenter til å slutte opp om handlingsplanen. Gode holdninger, informasjon og kommunikasjon vil være avgjørende for å nå de målene som er satt og for at tilsatte og studenter engasjerer seg i miljøarbeidet ved UiT. Side 3 av 11

5 3.1 Innkjøp Målet med å fokusere på innkjøp er å redusere forbruket. UiT skal foreta mest mulig miljøvennlige anskaffelser ved å kjøpe minst mulig, kjøpe de mest miljøvennlige produktene og tjenestene, dekke det reelle og langsiktige behovet som innkjøpet skal tilfredsstille, ta i bruk elektroniske systemer, og gi klare signaler til næringslivet om at statlige innkjøpere foretrekker miljøvennlige produkter og tjenester, og dermed påvirke næringslivet til en mer miljøvennlig produksjon. Dette innebærer for : Resultatmål Prosedyre for registrering Forslag til tiltak/aktivitet Ansvar Stille konkrete miljøkrav til produkter og prosesser ved innkjøp. vurdering totalt antall konkurranser over nasjonal terskelverdi og andel med miljøkrav. Når det er mulig stille miljøkrav for hele livsløpet til produkter som kjøpes inn. Dette innebærer bl.a. å legge vekt på at det er etablert returordninger, inkludere ITA tidlig i prosesser der IT-verktøyer er av betydning etc. Innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for tilsatte å ta hensyn til miljø ved innkjøp. ØA ØA Vurdere om et farlig stoff eller materiale kan erstattes med et som er ufarlig, mindre farlig eller mindre sjenerende (jamfør substitusjonsplikten). Alle skrivere/kopimaskiner som kjøpes inn skal håndtere 2-sidig utskrift/kopiering. Fakulteter/ enheter UiT skal redusere årlig innkjøpt mengde A4- papir (antall ark pr. tilsatt/student) med 10% innen utgangen av 2011, sammenlignet med forbruket i registrering av innkjøpt mengde A4- papir. Alle nyinnkjøpte skrivere/kopimaskiner skal forhåndsinnstilles med 2-sidig utskrift som standard. Få på plass en ny kopi-/utskriftsordning for studenter og tilsatte. Iverksette tiltak for innstilling av standard 2-sidig utskrift på skrivere/ kopimaskiner. Stimulere tilsatte til å ta i bruk Fronter. Oppfordre tilsatte til å legge skriftlig undervisningsmateriell i Fronter istedenfor å medbringe utskrift/kopi til studentene. ITA Fakulteter/ enheter Fokus på holdningsskapende arbeid ved fakulteter/enheter mhp papirforbruk Lønns og personalsystemet Paga skal være implementert ved alle enhetene i løpet av Side 4 av 11

6 2010. Elektronisk fakturabehandling skal være implementert fra ØA Bevisstgjøring, informasjon og opplæring overfor tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å redusere antall kopier og utskrifter når det er mulig, ta dobbeltsidige utskrifter, benytte e-post og annen IKT der dette er mulig i daglig drift. Fakulteter/ enheter/ KSA/ Forbruket av engangsmateriell skal reduseres. registre på innkjøp og/ eller mengde avfall Montering av håndtørkere på toaletter tilknyttet fellesarealer fortsetter. Det skal i perioden monteres håndtørkere på MH bygget. Etablere oversikt over forbruk av engangsmateriell i studentsamskipnadens kantiner. Kartlegge studentsamskipnadens forbruk av og policy til miljømerkede produkter. Profilering av miljøkoppen. Prøveprosjekt med flergangservise i sentraladministrasjonen. Bevisstgjøring, informasjon og opplæring av tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å redusere forbruket av engangsmateriell. KSA KSA/ /fakul teter/enhet er Side 5 av 11

7 3.2 Energi Målet med å fokusere på energi er å bruke minst mulig energi, og utfase oljefyringsanlegg. Dette innebærer for : Resultatmål Energiforbruk i bygg tilhørende gamle UiT (kwh/m2) skal ikke øke ut over forbruket i 2005 (273 kwh/m2). Fra og med 2011 skal energiforbruket være ned mot 260 kwh/m2 totalt for alle gamle HiTøbygg. Forbruket i 2008 var 293 kwh/m2. Utfase oljefyringsanlegg Prosedyre for registrering registrering av forbruk. registrere antall utfasede oljefyrer. Forslag til tiltak/aktivitet I perioden velges det ut enkelte bygg der en ser nærmere på energiforbruket Forslag til bygg der energiforbruket skal overvåkes i perioden : Administrasjonsbygget (rent kontorbygg nyrenovert, tilknyttet fjernvarmeanlegg). Bygning tilhørende tidligere NFH (laboratorievirksomhet). Farmasibygget (laboratorievirksomhet). Bygningsmasse tilhørende tidligere HiTø; Krognesveien 33, Mellomveien 110 og Strandveien 8. Disse byggene har stort forbruk. Energiforbruket sammenlignes med bygg på Campus som har liknende aktiviteter. Det er pr oktober 2009 installert energisparende åpne/lukkesystem på dører i tilknytning til fem inngangspartier. Et sjette inngangsparti skal påbegynnes i Innen 2011 skal ytterligere 3 inngangspartier være byttet ut. Bevisstgjøring og informasjon overfor alle tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å slå av lys ved fravær fra kontoret og etter arbeidstid. Naturfagbygget tilknyttes fjernvarmeanlegget fra Troms Kraft innen Avklare om/når Breivang skal tilknyttes fjernvarmeanlegget fra Troms Kraft. Prosjektere energigjenvinning for fremtidig tungregnesenter (Teknologibygget). Ansvar Fakulteter/ enheter Side 6 av 11

8 3.3 Avfall Målet med å fokusere på avfall er produsere minst mulig avfall, kjøpe minst mulig avfall, og gjenbruke best mulig. Dette innebærer for : Resultatmål Øke sorteringsgraden og andelen av miljøstasjoner på UiT Prosedyre for registrering registrering av avfallsmengde på fraksjoner det sorteres på ved UiT. Forslag til tiltak/aktivitet Kjøpe inn utstyr for å sortere isoporavfall ved UiT, forutsatt at mottaksappatet får på plass et organisert mottak av isopor. Legge til rette for sortering for tilsatte og studenter i eget nærområde/kontor/arbeidsplass. Innføre flere muligheter for sortering på spiserom. Avklare om det skal kjøpes presse for avfall på bygg tilhørende tidligere HiTø. Ansvar Videre fokus på håndtering av farlig avfall Bevisstgjøring, informasjon og opplæring av tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å sortere avfallet korrekt og produsere minst mulig avfall. Fakultet er/ enhet Produsere minst mulig avfall Se innkjøp Redusere forbruk/avfall fra engangsmateriell ved ulike tiltak, se innkjøp. Redusere forbruk/avfall fra papir ved ulike tiltak, se innkjøp. Søke å finne kjøper av plastavfall. Se innkjøp 3.4 Transport Målet med å fokusere på transport er å redusere transportbruken mest mulig, og gå over til mer miljøvennlig transport. UiT ser økt bruk av videokonferanser og telefonmøter, økt aktivitet innen fleksible studier, redusert bruk av privatbil, at tilsatte og studenter går og/eller sykler til jobben og effektiv transportlogistikk som tiltak for å nå dette målet. Dette innebærer for : Resultatmål Øke antall årlige Prosedyre for registrering registrering av Forslag til tiltak/aktivitet Synliggjøring av ledelsens pålegg om bruk av videokonferanser der dette er mulig og ønskelig. Ansvar U-vett Side 7 av 11

9 videokonferans er med 25 % innen utgangen av 2011, sammenlignet med nivået. antall avholdte videokonferanser. Synliggjøre de effekter videokonferanser kan gi på miljø, økonomi og undervisning Markedsføring av tjenesten gjennom mer intern informasjon (samarbeid med KSA og andre). Økt fokus på opplæring i bruk av videokonferanseutstyr og fortsatt gratis tjeneste for de tilsatte. Registrerer bruk av videokonferanser ved U-vett og ved fakultetene. U-vett samarbeider med fakultetsledelsene om dette. registrering av antall studenter på fleksible studier Utrede mulighet for registrering av telefonkonferanser. Bevisstgjøring, informasjon og opplæring overfor tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å: Vurdere om reise kan erstattes med videokonferanse. Gjennomføre flest mulig møter/oppdrag pr. reise. Bruke kollektivtransport når det er mulig Øke bruken av tele- og videokonferanser og annen IKT i møtesammenheng, som supplement til tjenestereiser. Etterspørre mulighet for bruk av videokonferanse hos samarbeidspartnere. Det legges opp til en vesentlig økning av aktiviteten innen fleksible studier. Etablere og ta i bruk teknologier som kan bidra til fullverdig samhandling over distanse, og derav redusere behovet for reising. Implementere samtidsverktøy til undervisning. Med dette verktøyet er det mulig å kople opp et ubegrenset antall studenter. Fakultete r/enheter U-vett Side 8 av 11

10 Stimulere til økt bruk av mer miljøvennlig transport. Registrere antall deltagere i sykkelaksjonen i samarbeid med bedriftsidrettslaget. sykkelaksjon. Sette ned en arbeidsgruppe som vurderer behov og muligheter for logistikk og transportopplegg for studenter og tilsatte mellom universitetsområdet i Breivika og bygg utenfor. Oppmuntre til bruk av sykkel eller annet miljøvennlig transportmiddel som fremkomstmiddel til jobb. / KSA registrere forholdet mellom avgiftsbelagte parkeringsplasser og totalt antall parkeringsplasser Videreutvikle prosjektet Neste avgang. En tjeneste der ruteavganger for kollektivtransport til/fra UiT kan fås på SMS eller hentes fra nett. Utrede innføring av parkeringsavgift for tilsatte og studenter. Vurdere å avgiftsbelegge ca halvparten av parkeringsplassene for tilsatte og studenter på Strandveien 8. 4 Informasjonstiltak Mål: Opprettholde og øke miljøbevisstheten hos tilsatte og studenter. For å lykkes med miljøarbeidet er det være viktig å forankre arbeidet i ledelsen ved fakultetene/enhetene. Studenter og tilsatte skal informeres om viktigheten av det å ha en bevisst holdning til miljøledelse, og betydningen av egen innsats for miljøet. Det er viktig å holde interessen for miljøledelse opp ved hjelp av motiverende og inspirerende tiltak Informasjonstiltakene skal knyttes til tiltakene i handlingsplanen for å sikre god kommunikasjon internt og eksternt, og motivere og inspirere til handling. Her skal Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt være en støtte. Informasjonsarbeidet deles i to faser: o Lansering av handlingsplanen o Oppfølging av tiltakene i handlingsplanen Resultatmål Bevisstgjøre tilsatte og studenter om Prosedyre for registrering Utført tiltak. Forslag til tiltak/aktivitet Ansvar Plan for hvor og hvordan miljøledelse kan synliggjøres og implementeres best ved UiT Offisiell åpning av nytt videokonferanserom U-vett Side 9 av 11

11 viktigheten av det å ha en bevisst holdning til miljøledelse, og betydningen av egen innsats for miljøet Semesterstart H-2010: studenter får opplysning om miljøledelse ved UiT, policy på bruk av engangsmateriell, papir, sortering av avfall, sykle/gå aksjon, parkering med mer. Fokus på miljø ved introduksjon av nytilsatte. Invitere studenter og tilsatte til miljøseminar/idedugnad. Videreutvikle nettsidene med: Relevante dokumenter om miljøledelse Lenker til internettsider som gir tips om energisparing, avfallsreduserende tiltak osv. i det daglige. Miljøkampanjer Lenke til markedsplassen, jf. Tavla. Universit ets ledelsen Nærmest e leder 5 Oppfølging og rapportering For at miljøarbeidet ikke skal bli et engangsløft, må en overvåke hvordan miljøpåvirkningen utvikler seg over tid. Her er måloppnåelsen på indikatorene et godt hjelpemiddel. Ledelsen skal en gang i året gå igjennom hvordan miljøledelsessystemet fungere, og eventuelt sette nye mål for virksomheten. For å sikre effektiv oppfølging og rapportering internt skal fakultetene/enhetene årlig rapportere hvilke tiltak de har iverksatt for å nå målene. Rapporteringen skjer i forbindelse med fakultets/enhetens årlige rapportering av lokalt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid til universitetsdirektøren. Rapportene vil gi oversikt over iverksatte tiltak ved UiT og innspill til korrigeringer og nye tiltak. Oppfølging og revisjon i henhold til handlingsplan gjøres parallelt med UiTs årlige rapportering til Kunnskapsdepartementet om fremdriften i miljøarbeidet. 6 Utfordringer og avgrensninger IT-funksjonen må inkluderes tidlig i prosesser der den spiller en rolle for miljøet. Infrastrukturbehov generelt må meldes tidlig for å sikre god planprosess som ivaretar miljøhensyn. Ved evaluering av investeringer / driftsmessige forhold kan miljøhensyn i enkelte tilfeller stå i motstrid til hensynet til økonomisk mest fordelaktige løsning for universitetet isolert sett, og de ulike hensyn må balanseres. 7 Ressurser og avhengighet Midler til besparelser av ytre miljø bør utløses allerede ved planlegging av bygg, eventuelt spilles inn som tiltak til en nasjonal miljøplan for det offentlige. Side 10 av 11

12 Miljøtiltak som innebærer reduksjon i funksjon, bekvemmelighet eller lignende for brukerne, må forankres i universitetets ledelse. 8 Vedlegg Vedlegget inneholder informasjon som har betydning for forslag til mål og tiltak. Rapport fra arbeidsgruppen med kartlegging og anbefalinger vedrørende miljøarbeidet ved det nye universitetet Side 11 av 11