NOTAT KARTLEGGING OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE MILJØARBEIDET VED DET NYE UIT - ARBEIDSGRUPPENS RAPPORT

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Arkivref: Personal- og organisasjonsdirektøren Anita Pettersen 2009/3879 ANP002/254.0 KARTLEGGING OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE MILJØARBEIDET VED DET NYE UIT - ARBEIDSGRUPPENS RAPPORT Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø (HiTø) fusjonerte Det ble satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til handlingsplan for det nye universitetet. Arbeidsgruppen har bestått av personer som har været sentral i miljøledelse også ved de tidligere institusjonene. Andre bidragsytere er Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, Avdeling for IT, Avdeling for økonomi og U-vett. Miljøledelse handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene av egen drift og så jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Rapporten redegjør for systemer for miljøledelse ved de tidligere institusjonene, miljømål som det er arbeidet med - likheter og ulikheter, status på miljøtiltakene og virksomhetsområder som vil påvirke måloppnåelsen. Rapporten angir også tiltak og forslag til resultatmål for miljøledelse , og aktiviteter som kan iverksettes for å nå disse. Kartleggingen viser at det på en del områder allerede er iverksatt gode miljøtiltak ved de tidligere institusjonene. Den viser samtidig en del utfordringer knyttet til systemer for registrering og rapportering av måloppnåelse. I kommende periode kan fremdriften i miljøarbeidet synliggjøres ved at rapporteringen også gjenspeiler miljøarbeidet ved de tidligere enhetene. Systemer for miljøledelse, satsingsområder, utforming av tiltak og rapportering Fellesadministrasjonen og Avdeling for lærerutdanning (AFL) ved tidligere HiTø var sertifisert som Miljøfyrtårn. Avfall, innkjøp, energi og transport var satsingsområder. Miljøfyrtårn er en norsk sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter, og offentlige virksomheter. Sertifiseringen fordret miljøanalyse og påfølgende innfriing av en rekke bransjekrav, blant annet innen avfallshåndtering, energiforbruk, og også på HMS-området. Måloppnåelse rapporteres til Tromsø kommune som følger opp sertifiseringen. Administrasjonsbygget ved UiT ble forsøkt sertifisert som miljøfyrtårn i Sertifiseringen strandet på at arbeidet med innfriing av bransjekrav ble for stort og for komplisert. UiT har innført miljøledelsessystemet Grønn stat. Grønn stat kom som et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter. Det rapporteres årlig til Kunnskapsdepartementet om fremdriften i arbeidet. Grønn stat baserer seg på prinsippene til de internasjonale og offisielle systemene for miljøledelse ISO14001 og EMAS. UiT har Grønn stat sine satsingsområder, avfall, energi, innkjøp og transport, som indikatorer for overvåking av virksomhetens direkte påvirkning på det ytre miljø. For hvert satsingsområde er det definert resultatmål for UiT. Ved kartlegging er det, så langt som mulig, fremskaffet tallmateriale på UiTs resultatmål også ved tidligere HiTø. Dette betyr at det nå er etablert et tallgrunnlag som gir et utgangspunkt for å måle UNIVERSITETSDIREKTØREN Avdeling for personal og organisasjon Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf , e-post postmottak@uit.no, rådgiver Anita Pettersen, tlf , faks , e-post anita.pettersen@uit.no

2 endringer i forbruksmønster. En eventuell drøfting av nye satsingsområder må komme på et senere tidspunkt. Det er tidligere bestemt at universitetet ikke skal ha et ufravikelig krav til at de miljømessige effektene av et miljøtiltak skal kunne kvantifiseres (DL ). Et absolutt krav til målbarhet vil i mange tilfeller medføre at tiltak som er dokumentert positivt for miljøet, ikke kan iverksettes på grunn av manglende målemetode. Rapporter for fremdriften i miljøarbeidet ved de tidligere institusjonene er arkivert på sak 2009/3879. Det er en utbredt holdning at miljøledelse må være en naturlig videreføring av det pågående miljøarbeidet ved de tidligere institusjonene. For kommende periode må systemene samkjøres. Fremdriften i miljøarbeidet kan synliggjøres ved at rapporteringen også gjenspeiler miljøarbeidet ved de tidligere enhetene. Satsingsområdene avfall, energi, innkjøp og transport vil også være sentrale satsingsområder i kommende periode. Satsingsområdet energi Med få unntak er UiT selveier av bygg. Tidligere HiTø leide to bygg av Statsbygg og ett bygg av Tromsø Kommune. Tiltakene på satsingsområdet energi må samordnes med Statsbygg. Statsbygg har et energiforbruk på 220 kwh/m2 som målsetting. Resultat energiforbruk (kwh/m2) i tidligere UiT og HiTø- bygninger for perioden År Forbruk UiT Forbruk HiTø* *) Samlet forbruk Krognessveien 33, Strandveien 8 og Mellomveien 110. Krognessveien 33: AFK eies av Statsbygg og Tromsø kommune, hvor HiTø leier lokalene fra Statsbygg. Mellomveien 110: AFL (huser også undervisning og kontorer tilhørende AFK) eiers av Statsbygg. Strandveien 8: AFI (huser også Kunstakademiet (KA) tilhørende AFK)) eies av Tromsø kommune. UiT Resultatmål: Energiforbruk i bygg (kwh/m2) skal ikke øke ut over forbruket i 2005 (273 kwh/m2). Resultat: Energiforbruk i universitetets bygninger i 2008 var 272 kwh/m2. Energi til oppvarming og forbruksvann innenfor Campus i Breivika forsynes i hovedsak fra fjernvarmeanlegg, via vannbåret varmesystem. Bygg utenfor Campus har kombinasjon oljefyr/elektrokjele og ren elektrisk oppvarming. I deler av gangveier, fortau og inngangspartier er det montert gatevarme med varmekabler og varmerør. Energi til belysning og bygningsdrift overvåkes og styres via sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) for optimal teknisk og økonomisk drift. Installasjon av SD-anlegg gir 8-10% energiinnsparing pr år. Høsten 2008 ble det installert måleutstyr for registrering av energiforbruket pr. år, døgn og time på flere større energikrevende bygg ved UiT. De siste år har det vært lagt vekt på trimming av energikrevende tekniske anlegg, fornying og nøye oppfølging av energiforbruket. Tungregnemaskinen Stallo ble tatt i bruk i desember Trekkes energiforbruket for tungregnemaskinen Stallo ut av energiregnskapet, er forbruket ved universitetets bygninger ca. 260 kwh/m2 i Tungregnemaskin Stallo-II forventes å ankomme i UiT har som mål at overskuddsvarmen fra tungregnemaskiner skal selges tilbake som kraft til selskapet som leverer energien. Dette fordrer at nødvendig teknologi er på plass. Det er gjort klart for varmegjenvinning ved UiT, og energileverandøren utreder mulighetene. Tidligere HiTø Resultatmål: forbruk i bygg (kwh/m2) skal ned på et forbruk på ca 220 kwh/m2 (målsetting som Statsbygg). Resultat: Energiforbruk i høgskolens bygninger har økt til 293 kwh/m2. Det økte energiforbruket er sjekket med Troms Kraft. Krognessveien 33 har kun elektrisk oppvarming og befukting på alle anleggene. Dette har med lydgjennomtrenging mellom rom, og at instrumenter skal ha en jevn fuktighet. Virksomheten ved Side 2 av 9

3 dette bygget er også den som hadde høyest energiforbruk i kwh/m2. Høsten 2008 ble det skiftet ut tre ventilasjonsanlegg, og styringen til seks anlegg via et nytt SD-anlegg. Strandveien 8 har frem til i begynnelsen av 2009 hatt kun elektrisk oppvarming. Virksomheten i dette bygget har generelt hatt høyt energiforbruk pga av gamle anlegg, men fra 2009 er oppvarmingen endret til vannbåren varme (fjernvarme). Dette forventes å bidra til redusert energiforbruk. Statsbygg Nord drifter tekniske anlegg, og hevder at økningen i energiforbruket kommer av en økning i bruken av arealene. Det økte energiforbruket kan muligens også forklares ved oppstart og drift av studiet visuell kunst, på dette bygget. Mellomveien 110 har vannbåren varme som hovedvarmekilde. Den vannbårne varmen styres manuelt mellom elektrisk- og oljefyrte kjeler. Det er noen spesielt tilpassede undervisningsareal i bygget (for eksempel basseng, gymsal, dramasal, skolekjøkken, musikkrom, kjeramikkovner) som lett påvirker og øker energiforbruket. Bygget har flere ventilasjonsanlegg som står for utskifting eller ombygging i de nærmeste årene. Statsbygg Nord drifter de tekniske anleggene, og hevder at økningen av forbruket kommer av en økning i bruken av arealene. Forslag til resultatmål : Energiforbruk i bygg tilhørende tidligere UiT (kwh/m2) skal ikke øke ut over forbruket i 2005 (273 kwh/m2). Fra og med 2011 skal energiforbruket være ned mot 260 kwh/m2 totalt for alle tidligere HiTø-bygg. Forbruket i 2008 var 293 kwh/m2. Energiforbruket må følges opp i perioden Forslag til bygg der energiforbruket overvåkes: Administrasjonsbygget (rent kontorbygg nyrenovert, tilknyttet fjernvarmeanlegg). Bygning tilhørende tidligere NFH (laboratorievirksomhet). Farmasibygget (laboratorievirksomhet). Krognessveien 33, Mellomveien 110 og Strandveien 8. Enhetene i disse byggene har stort forbruk. Energiforbruket sammenlignes med forbruket i bygg med liknede aktivitet på Campus nord. Realfagbygget er under renovering og utelates i denne omgangen. Det forventes at energiforbruket ved Realfagbygget vil gå ned når bygget er renovert. Staten har som policy at det skal være vannbåren varme i alle statseide bygg. Staten har som mål at alle oljefyrer skal være utfaset i løpet av Naturfagsbygget skal tilknyttes fjernvarmeanlegget fra Troms Kraft innen Breivang skal også tilknyttes fjernvarmeanlegget. Dette vil kreve store investeringer dersom UiT selv må rehabilitere anlegget. Troms Kraft legger kostnadsfritt fjernvarme inn til bygget. Energi fra fjernvarme er dyrere enn energi produsert fra egne oljefyrer pga kapitalkostnader for Troms kraft. De eldste inngangsdørene ved UiT har mekanisme for automatisk åpning der dørene blir stående åpne en lengre periode Det er pr oktober 2009 installert dører med energisparende åpne/lukkesystemer i tilknytning til fem inngangspartier. Et sjette inngangsparti skal påbegynnes i inneværende år. For planlegges utskifting av åpne/lukkesystemer i 3 inngangspartier. Når det gjelder strømsparing med programvare som slår av datamaskinene om natten, er dette diskutert tidligere uten implementering av løsinger for dette. Avdeling for IT er avhengig av at maskinene er på deler av natten for oppdateringer og vedlikehold. I dag slås næremere halvparten av maskinene av om natta, mens resten står på. Av de som står på er det mange som går over i dvale/hvilemodus etter en stund og dermed ikke bruker så mye strøm. Avdeling for IT vil ha fokus på dette i tiden fremover, og vil undersøke nærmer om UiT vil være tjent med tiltak på dette området. Side 3 av 9

4 Satsingsområdet avfall Registrering av vekt på innlevert avfall fra Krognessveien 33, Strandveien 8 og Mellomveien 110, vil kreve at avfallet presses og veies før det leveres til mottak. Avfallsmengden i tonn ved tidligere UiT og tidligere HiTø i perioden År 2006 UiT 2006 HiTø* 2007 UiT 2007 HiTø** 2008 UiT Side 4 av HiTø** * Restavfall , , ,7 Emballasje/kartong 22,0-30,0-17,0 - Kontorpapir 50,0 23,5 30,0-34,0 69 Plast**** - - 0,40-1,20 - EE-avfall ,0-20,5 - Spesialavfall (blå) 9,00-12,1-21,2 - Smitteavfall (gul) 4,60-5,50-5,50 - Radioaktivt 0,62-0,32-0,27 - Kadaver 10,50-4,50-8,70 - Kjemikalier 3,70-7,70-6,10 - *2006 kun tall fra Krognessveien 33. ** 2007 kun tall fra Strandveien 8. *** 2008 tall for Krognessveien 33, Strandveien 8 og Mellomveien 110. **** Innsamling av plast startet i september UiT Resultatmål: Øke antall og tilgjengelighet til miljøstasjoner for å legge til rette for kildesortering. Resultat: Antall og tilgjengelighet til miljøstasjoner har økt sorteringsgraden. UiT arbeider kontinuerlig for å begrense total avfallsmengde, øke andel avfall til gjenvinning, utvikle effektive systemer for håndtering av avfall, utplassere avfallsbeholdere og miljøstasjoner og med god skilting og merking. Det er etablert ca 150 små miljøstasjoner og det er gjennomført en betydelig oppgradering av miljøstasjoner i kulvert for å ivareta avfall fra enhetene. For å bedre kontrollen av avfallet er det innført blanke plastsekker for restavfall. Arbeidet har gitt resultater, og UiT arbeider videre for optimalisering av sorteringen. UiT har i flere år sortert glassavfall. Det er anskaffet presse for plast. Plastavfallet går for tiden i restavfallet, men vil bli solgt som en ressurs straks det er kjøpere av dette. EE-avfall hentes av sertifisert returselskap som garanterer miljøriktig håndtering og gjenvinning. Det genereres i perioder mye isoporavfall ved universitetet. Når eksternt mottaksapparat får etablert et organisert mottak av isopor, skal det kjøpes inn utstyr for å sortere også denne fraksjonen. Ved større innkjøp returneres emballasje fortrinnvis til leverandør med bilen som leverer varene. UiT har lagt opp til økt bruk av elektroniske tjenester, både innen administrative enheter og innen studier og undervisning. Effekten synliggjøres i mengde avhendet kontorpapir. Restavfall er den største avfallsfraksjonen ved UiT. Avfallsmengden varierer fra år til år, avhengig av ombygginger, bygningsmessige tilpasninger til virksomheten, endring i lokalisering av enheter, osv. Installering av håndtørkere på toalettene er en forsøksordning som ser ut til fungere. Papirforbruket er redusert betraktelig, det samme gjelder avfallsmengden. Det er ikke regnet på økt energiforbruk, men det forutsettes at gevinsten er større enn energiforbruket - totalt sett. Sorteringen av farlig avfall (problem, smitte, radioaktivt og kjemisk) er innskjerpet. Farlig avfall leveres fra enhetene to ganger i uka til sentralt mottak for farlig avfall, eller etter behov til mellomlager ved byggene. Mengden som leveres er avhengig av aktiviteten ved de enkelte enheter, og kan derfor variere ganske mye.

5 Leietakere forholder seg til samme regelverk for avhending av avfall som resten av UiT. Tidligere HiTø Resultatmål: Sorteringsgraden på avfall skal øke. Resultat: Fraksjonstallene for perioden viser en klar forbedring når det gjelder kildesortering. HiTø har svært dårlige tallmaterialer for For 2006 og 2007 er det ikke mulig å fremskaffe vekt på den totale avfallsmengden levert fra alle avdelingene. For 2008 virker det som mengdene er påvirket av andre ting en normal drift. Alle avdelingene er med i tallmaterialet, men avfallsmengden burde ikke ha vært høyere enn halvparten av rapportert mengde. Tidligere HiTø har tilgang til komprimator for enkelte avfallsfraksjoner ved to av byggene. Resterende avfall er ukomprimert, og vekt på innlevert mengde blir beregnet fra en gjennomsnittlig fyllingsfaktor. Den reelle vekt på avfallet som leveres registreres altså ikke slik som ved UiT. Forklaringen på avvik i forventet mengde avfall kan være et resultat av at containerne ikke var 80 % fulle som forutsatt ved omregningen fra volum til vekt. Det er ikke mulig å få avfallet veid av Remiks eller Perpetum så lenge det brukes små containere ved byggene. All PCB-holdig lysarmatur er byttet ut ved det nye universitetet. Alle tilsatte og studenter har mulighet til å sortere papiravfall ved egen arbeidsplass på det nye universitetet. Matavfall leveres på abonnementsavtale og veies ikke før avsending. Avfall og forsøpling innen IT skal på sikt reduseres ved innføring av LEAN-prinsipper og resirkulering. Forslag til resultatmål : Øke sorteringsgraden og andelen av miljøstasjoner på UiT, og produsere minst mulig avfall Anbefalte tiltak for å nå resultatmålet: Avklare om det skal kjøpes presse for avfall på bygg tilhørende tidligere HiTø. Legge til rette for sortering av avfall i eget nærområde. Kontor/arbeidsplass/spiserom bør ha flere muligheter for sortering. Redusere forbruk/avfall fra engangsmateriell og papir, se innkjøp. Bevisstgjøre tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å sortere avfallet korrekt og produsere minst mulig avfall. Fortsatt fokus på håndteringen av farlig avfall. Satsingsområdet innkjøp Resultat papirforbruk ved tidligere UiT (årsverk/student) og tidligere HiTø (student). År UiT - Nedgang A4-ark årsverk/student % HiTø - Nedgang kopi/print student % Fra og med 2010 vil det være vanskelig å fremskaffe statistikk for papirforbruk for de tidligere enhetene. Dette kommer av at enkelte avdelinger ved tidligere HiTø blir vanskelig å spore da deler av virksomhet inngår ved flere fakulteter. UiT Resultatmål: Innkjøpt mengde A4-papir (antall ark pr. tilsatt/student) redusert med 10 % innen utgangen av 2008, sammenlignet med forbruket i Resultat: Redusert med 6%. Den positive trenden fra 2006 og 2007 synes å være i ferd med å snu, jfr. tabell. Side 5 av 9

6 Tidligere HiTø Resultatmål: Forbruket av papir og engangsmateriell skal reduseres. Resultat 2008: Studentforbruket av papir har gått kraftig ned. Det benyttes lite engangsmateriell generelt. Installering av håndtørkere på toaletter tilnyttet fellesarealer har halvert avfallsmengden. På fusjonstidspunktet hadde institusjonene ulike ordninger for student kopi/print. Studentene ved UiT hadde fri tilgang til kopi/print, mens studentene ved HiTø var tildelt en kvote kopi/print. Studentene kunne senere kjøpe påfyll for tilgang til flere kopi/print. Etter planen skal det gjøres nærmere vurderinger med sikte på å komme frem til en felles ordning for alle studentene ved det nye universitetet. Den nye ordningen skal balansere hensynet til økonomi, ressursbruk og miljø. Alle tilsatte kan ta de utskrifter de ønsker på de skrivere de har tilgang til. Enhetene har rapportert at det kastes store mengder uavhentede utskrifter hvert år. Ved fusjon hadde begge virksomhetene innført elektronisk fakturasystem, saksbehandling og arkiv. HiTø hadde i tillegg elektronisk faktura - og reiseregningsbehandler. Lønnsslipp til tilsatte og faktura til studentene ble hentet på nett og Fronter ble benyttet som kommunikasjonssystem internt og ved de desentraliserte studiene. Sakspapirer ble sendt elektronisk til alle vararepresentanter og til kopiinstansene. Universitetet legger systematisk og bevisst vekt på å ta miljøhensyn ved anskaffelser, ved å stille konkrete miljøkrav til produkter og prosesser. UiT mottar og behandler årlig over faktura. Ved å etterspørre elektronisk faktura kan universitetet påvirke næringslivet til en mer miljøvennlig produksjon. Dette bør på sikt gi redusert papirforbruk og avfall. Forbruk av engangsmateriell antas størst ved kantinedrift. Forbruket ved enhetene er ukjent. Miljøkopp/stålkrus er allerede å få kjøpt i studentkantinene ved UiT. Kruset koster kr 20 pr stk og en sparer kr 2 pr kopp med kaffe som kjøpes. Innføring av lønns og personalsystemet Paga representerer utvidet elektronisk saksbehandling og kommunikasjon. Dette bør på sikt gi redusert papirforbruk og avfall. Forslag til resultatmål : Innkjøpt mengde A4-papir (antall ark pr. tilsatt/student) redusert med 10 % innen utgangen av 2011, sammenlignet med forbruket i Anbefalte tiltak for å nå resultatmålet: Lønns og personalsystemet Paga implementes ved alle enhetene i løpet av Elektronisk fakturabehandling implementeres fra Etablere oversikt over forbruk av engangsmateriell ved kantiner og enheter, og kartlegge samskipnadens forbruk av og policy til miljømerkede produkter. Profilere miljøkoppen. Prøveprosjekt med flergangservise i sentraladministrasjonen. For langsiktig reduksjon i forbruk av engangsmateriell foreslås innkjøp av servise til felleskantina i Administrasjonsbygget. Tilsatte kan da velge mellom engangs og flergangsutstyr til daglig, og ved større møter. Effekten av prosjektet registreres ved endring i mengde restavfall fra kantina. Dersom prosjektet er vellykket, er målet å utarbeide en plan for videreføring av prosjektet også ved andre bygg. Alle skrivere/kopimaskiner som kjøpes inn skal håndtere 2-sidig utskrift/kopiering. Alle nyinnkjøpte skrivere/kopimaskiner skal forhåndsinnstilles med 2-sidig utskrift som standard. Enhetene skal iverksette tiltak for innstilling av standard 2-sidig utskrift på skrivere/kopimaskiner. Få på plass en ny kopi-/utskriftsordning for studenter og tilsatte. Stimulere tilsatte til å ta i bruk Fronter, og legge skriftlig undervisningsmateriell i Fronter istedenfor å medbringe utskrift/kopi til studentene. Fokus på holdningsskapende arbeid ved fakulteter/enheter mhp papirforbruk. Side 6 av 9

7 Arbeidet med å montere håndtørkere på toaletter tilknyttet fellesarealer fortsetter. Bevisstgjøring, informasjon og opplæring av tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å redusere forbruket av engangsmateriell. Redusere/endre forbruket av kjemikalier til mindre miljøfarlige stoffer. Enhetene bes vektlegge substitusjonsplikten ved innkjøp. Substitusjonsprinsippet innebærer at den som har med farlige kjemikalier å gjøre skal vurdere om de kan nå målet like godt med et mindre farlig kjemikalie, uten bruk av kjemikalier eller med en annen metode. Rammeavtaler kjemikalier og laboratorierekvisita er konkurranseutsatt høsten Anbydernes miljøprofil ble etterspurt, men distributørene synes lite bevisst på dette området. Satsingsområdet transport UiT Resultatmål: Øke antall årlige videokonferanser med 10% innen utgangen av 2008, sammenlignet med 2005 nivået. Arbeide aktivt for at kollektivtilbudet (bussavganger til/fra UiT) skal øke med 5% i samme periode. Resultat: Antall videokonferanser har økt. Ny rute opprettet mellom UNN og sentrum. Tidligere HiTø Hadde omtrent samme mål som UiT. Av de totale reiseutgiftene som høgskolen hadde var det tjenestereiser m.v. som utgjorde den største utgiften. Fronter benyttes som kommunikasjonssystem internt og ved de desentraliserte studiene. Toveis lyd-bilde benyttes i noen grad. Forhandlinger med busselskapet om ny direkterute mellom UNN og sentrum resulterte i ny rute, men den stopper ved alle holdeplasser. Tiltak for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport, -budskapet var å la bilen stå en dag i uka var mislykket. Det vil for kommende periode være utfordringer knyttet til det å sette gode og realistiske resultatmål for indikatoren transport. Både UiT og tidligere HiTø har hatt sykkelkampanjer hver sommer. I den årlige sykkelkampanjen oppmuntres tilsatte og studenter til å sykle til jobben. Personer som oppfyller minstekravet om å sykle til jobben har vært med i en trekning av premie. UiT har godt med sykkelstativ. For en del år siden hadde UiT et prosjekt som gikk ut på å vurdere tilkomstmulighetene til UiT og utarbeide kart med snarveier til/fra UiT. Prosjektet foreslås tatt opp igjen når MH2 er ferdigstilt. Avdeling for bygg og eiendom har ingen planer om videre utbygging av parkeringsplasser utover erstatting av parkeringsplassene ved MH2. Reiser til ulike møter og seminarer bidrar til utslipp av klimagasser. Bruken av videokonferanser og telefonmøter vil være med på å redusere UiTs utslipp av klimagasser. Økt bruk av videokonferanser vil også være lønnsomt økonomisk. Universitetet har tre studio for videokonferanser og nytt og topp moderne PC-basert videokonferanseutstyr som brukes til blant annet møter og undervisning, eksamener, disputaser og konferanser. Alle de store auditoriene på Teorifagbygget har også installert videokonferanseutstyr. Dette utstyret har i mindre grad vært brukt. Booking av studio ved U-vett skjer på nett ved utfylling av et skjema. Skjema inneholder også spørsmål om den planlagte videokonferansen erstatter en reise. Ved slutten av september 2009 er det gjennomført omkring 120 videokonferanser av ulik lengde ved de videokonferansestudioene ved U-vett. Det ser ut til at ca halvparten av videokonferansene er en direkte erstatning av reiser. Bruk av videokonferanser er gratis for alle tilsatte ved UiT. Det holdes kurs/seminarer i praktisk bruk av videokonferanser, og gis gratis support/støtte i forbindelse med alle videokonferanser. For å senke terskelen for bruk av utstyret har U-vett dedikert en person til support/teknisk støtte i forbindelse med videokonferanser. Side 7 av 9

8 Det er en utfordring at de som ringes opp kan ha ulik kvalitet på utstyret. UiT har avtale med et firma om oppgraderinger og videreutvikling av videokonferanser. En spesiell utfordring er det at relativt mange konferanser foregår etter arbeidstid og i helgene. Dette krever både medarbeidere som er villige til å påta seg slikt arbeid, og økonomi til å dekke merutgiftene ved overtid. Det er etablert videokonferanserom også ved flere fakultetr/enheter. Enhetene må selv skaffe seg nødvendige kompetanse for bruk av utstyret. Enhetenes IT-konsulenter kan være en innfallsport til opplæring og kompetanse. Det er utstrakt bruk av telefonmøter ved UiT. Videokonferanse og telefonmøter kan brukes i kombinasjon. Det er etablert en egen gratis tjeneste for telefonmøter. Telefonmøter arrangeres også på fakultetsnivå. Telefonmøter har så langt ikke vært registrert som egen virksomhet. Bruken av videokonferanser er økende, men det antas at en markedsføringskampanje vil øke bruken ytterligere. Det samme gjelder bruk av telefonmøter. Ett annet tiltak kan være møte med alle nye ledere for å markedsføre tjenesten. Fronter har vært i bruk i mange år både ved tidligere HiTø og ved UiT. Ved fusjon ble tjenesten samkjørt, og det er nå ever 8000 ulike brukere ved UiT. Det er etablert statistikk på bruken av Fronter. Det kan være nødvendig med tiltak for å stimulere til å ta verktøyet i bruk. Kollegaveiledning har ofte vist seg å fungere godt. Fleksibel tilrettelegging av studier er en måte å minske belastningen på det ytre miljø. UiT hadde i perioden årlig et sted mellom 750 og 1500 videreutdanningsstudenter. De aller fleste studiene for denne gruppen er kombinerte studier, det vil si at de har samlinger på campus/utenfor campus og en vesentlig del nettstøtte. Forhold knyttet til økonomi og rettigheter for digitale læremidler som filmede forlesninger, er under avklaring. Et mer spredt universitet har resultert i innspill om at det er behov for bedre logistikk og transportopplegg for studenter og tilsatte mellom campus og uteenheter, som det er mange av, til dels store. Forslag til resultatmål : Øke antall årlige videokonferanser med 25 % innen utgangen av 2011, sammenlignet med Stimulere til økt bruk av miljøvennlig transport. Anbefalte tiltak for å nå resultatmålet: Synliggjøre de effekter videokonferanser kan gi på miljø, økonomi og undervisning. Synliggjøring av ledelsens pålegg om bruk av videokonferanser der dette er mulig og ønskelig. Markedsføre videokonferanser gjennom mer intern informasjon (samarbeid med Kommunikasjonsavdelinga og andre), økt fokus på opplæring og fortsatt gratis tjeneste for de tilsatte. Registrere bruk av videokonferanser ved U-vett og ved fakulteter/enheter. U-vett vil samarbeide med fakultetsledelsene om dette. Utrede mulighet for registrering av telefonmøter. Det foreslås at det lages en happening i forbindelse med den offisielle åpning av det nye, mer formelle videokonferanserommet på nyåret Etablere og ta i bruk teknologier som kan bidra til fullverdig samhandling over distanse, og derav redusere behovet for reising. Implementer samtidsverktøy til undervisning. Med dette verktøyet er det mulig å kople opp et ubegrenset antall studenter. Årlig sykkelaksjon. Registrere antall deltagere i sykkelaksjonen i samarbeid med bedriftsidrettslaget Side 8 av 9

9 Sette ned en arbeidsgruppe som vurderer behov og muligheter for logistikk og transportopplegg for studenter og tilsatte mellom Campus Breivika og bygg utenfor campus. Vurdere å avgiftsbelegging på ca halvparten parkeringsplassene ved Strandveien. Bevisstgjøring, informasjon og opplæring overfor tilsatte og studenter når det gjelder viktigheten av å redusere belastningen fra transport på det yre miljø. Implementering av miljøledelse ved det nye universitetet Mål: Opprettholde og øke miljøbevisstheten hos tilsatte og studenter. For å lykkes med miljøarbeidet er det være viktig å forankre arbeidet i ledelsen. Studenter og tilsatte må informeres om viktigheten av det å ha en bevisst holdning til miljøledelse, og betydningen av egen innsats for miljøet. Det er viktig å holde interessen for miljøledelse opp ved hjelp av motiverende og inspirerende tiltak Informasjonstiltakene bør knyttes til tiltakene i handlingsplanen for å sikre god kommunikasjon internt og eksternt, og motivere og inspirere til handling. Forslag til tiltak: Det utarbeides en plan for hvordan og hvor miljøledelse synliggjøres og implementeres best ved UiT Fokus på å forbruke mindre i første omgang. Involvere studenter og tilsatte ved å invitere til miljøseminar/ idedugnad Kampanjer som går på student/tilsatte forbruk av A4-papir. Oppfordre fakulteter/enheter om å iverksette tiltak, og synliggjøre effektene av tiltakene. Opprette prosjekt der en ser nærmere på hvordan en best arbeider holdningsskapende på fakultets/enhetsnivå. Semesterstart H-2010: studenter får opplysning om miljøledelse ved UiT, policy på bruk av engangsmateriell, papir, sortering av avfall, sykle/gå aksjon, parkering med mer. Saken legges frem for Universitesstyret. Synliggjøring av andel avfall som går til resirkulering antas å kunne virke motiverende for tilsatte og studenters innsats i miljøarbeidet ved UiT. Arbeidet med å etablere oversikt foreslås tatt i perioden Rapportering på måloppnåelse og tiltak For at miljøarbeidet ikke skal bli et engangsløft, må en overvåke hvordan miljøpåvirkningen utvikler seg over tid. Rapportering fra fakultetene/enhetene skjer årlig i forbindelse med fakultets/enhetens årlige rapportering av lokalt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid til universitetsdirektøren. Rapportene vil gi oversikt over iverksatte tiltak ved UiT, innspill til korrigeringer og nye tiltak. Tromsø, Anita Pettersen rådgiver Side 9 av 9