Nord-Aurdal kommune Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Formannskapet Møteinnkalling Møtedato: Møtested: Radisson SAS Resort Hotel, Beitostølen Møtetid: Kl. 09:00 Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, tlf , slik at varamedlemmer kan bli innkalt. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokumenter som ikke er offentlige, vil bli utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelig på rådhuset. Kl Kl Kl Kl Felles avreise fra Rådhuset, Fagernes Formannskapsmøte Lunsj Sosialt samvær Dagsordentime Saksliste: Sak nr. Sakstittel 035/06 Referatsaker 036/06 Høring. Rapport H-2185 om elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter 037/06 Høringsnotat med forslag til endringer i valgloven 038/06 Kommunalt tilskudd til de politiske partiene 039/06 Oddgeir Rudi. Søknad om fritak fra politiske verv fra og med og resten av valgperioden /06 TV-aksjonen 2006 De glemte humanitære krisene - Økonomisk støtte til årets aksjon 041/06 Fast godtgjøring til ordføreren Orienteringssak: KS Faktaark, rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn Fagernes, , revidert Svein Erik Hilmen ordfører Anne Marie Aastad Bråten sekretær

2

3 Nord-Aurdal kommune Saksutredning - utvalgssak JournalID: 06/5780 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann Referatsaker Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 06/3831 I NorVakt 31 kontrollrapporter 2 06/5579 I Nor Vakt 29 kontrollrapporter 3 06/5581 I Nor Vakt 1 kontrollrapport 4 06/2935 I Fagernes Handelstandsforening Søknad om midler til forskjønning 5 06/5363 I Valdres forsøksring Søknad om kommunalt tilskott for /5765 U Tor Ivar Gullord Vestringsbygda utmarksområde - innspill til kommuneplanarbeidet Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

4 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/5139 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 rudodd Høring. Rapport H-2185 om elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter Vedlegg: - Høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 13. mars Rapport Elektronisk stemmegivning, utfordringer og muligheter sammendrag/ arbeidsgruppas anbefalinger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kngl. kommunal- og regionaldepartement Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter - høring - Rapport H-2185 Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet satte i juni 2004 ned en arbeidsgruppe som skulle utrede eventuell innføring av muligheter for å avgi stemme elektronisk ved politiske valg. Gruppas utredning, som foreligger i rapporten Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter, er oversendt til høring. Høringsfristen er satt til 30. september Til behandlingen i Aust-Agder fylkesting forelå det en fyldig gjennomgang av rapporten samt fylkesrådmannen merknader. Saksutredningen er stilt til fri disposisjon for kommunene. Saksframlegget gjengis nedenfor: 1. Forslag til vedtak Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune slutter seg til det overordnede målet om at elektronisk stemmegivning skal gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgerne å utøve sine demokratiske rettigheter. Elektronisk stemmegivning må imidlertid ikke gå på bekostning av kravene til forsvarlig forberedelse, gjennomføring og kontroll av valget. 2. Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at elektronisk stemmegivning kun må være et supplement til dagens valgordning. Ved innføring av elektronisk stemmegivning må det legges særlig på at velgerne fremdeles sikres muligheten for hemmelig stemmegivning; noe som vil bli svekket dersom dette tas i bruk i ukontrollerte omgivelser med dagens teknologi. Aust-Agder fylkeskommune vil samtidig understreke

5 viktigheten av å videreutvikle systemer for elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelse og mener dette på sikt vil være effektiviserende økonomisk og administrativt. 3. Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget om at det settes i gang forsøksvirksomhet med elektronisk stemmegivning og at dette styres, kontrolleres og finansieres sentralt. Videre støtter Aust-Agder fylkeskommune at det opprettes en prosjektgruppe som skal arbeid videre med dette. Når det gjelder sammensetting av prosjektgruppen må denne være bredt sammensatt med bl.a. representanter fra både kommuner og fylkeskommuner. 4. Aust-Agder fylkeskommune vil understreke at en hver endring i valgsystemet må ha som hovedfokus å minimalisere muligheten for at det gjøres feil av teknisk og/eller menneskelig art. Dette er av avgjørende betydning for velgernes tillitt til forsvarlig forberedelse, gjennomføring og kontroll av valgene. 2. Bakgrunn for saken Kommunal- og regionaldepartementet satte i juni 2004 ned en arbeidsgruppe som skulle diskutere om det bør innføres elektronisk stemmegivning i Norge, og eventuelt hvordan dette bør gjennomføres. Arbeidsgruppen overleverte sin utredning i rapporten Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter 8. februar Det er sendt ut et høringsdokument om saken til bl.a. alle fylkeskommuner, (som gjennom fylkesvalgstyret og fylkesting har ansvaret for gjennomføring, kontroll og godkjenning av fylkestingsvalg og stortingsvalg), og alle landets kommuner. Høringsfristen er satt til 30. september Som vedlegg til saken følger høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet, samt utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsgruppens anbefalinger. 2.1 Nærmere om rapporten Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter Arbeidsgruppen diskuterer både fordeler og ulemper ved innføring av elektronisk stemmegivning, enten det er stemmegivning utenfor godkjente valglokaler (ukontrollerte omgivelser) eller i offentlig godkjente valglokaler (kontrollerte omgivelser). De viktigste fordelene ved elektronisk stemmegivning kan oppsummeres til: Enklere og mindre kostnadskrevende å utøve sine demokratiske rettigheter Mindre ressursbruk på gjennomføring av valg Administrative fordeler både ved at presisjonen på valgoppgjøret bedres og at resultatene foreligger raskere Elektronisk stemmegivning kan bidra til å redusere en rekke manuelle prosedyrer og kontrollrutiner som i dag er ressurskrevende Økt valgdeltakelse særlig blant unge velgere. På den måten kan internettstemmegivning virke utjevnende på valgdeltakelsen mellom unge og eldre velgere. De viktigste innvendingene mot elektronisk stemmegivning kan oppsummeres til: Kan svekke muligheten for hemmelig valg og øke faren for såkalt family voting Kan føre til kjøp og salg av stemmer over nettet Kan utløse nye kostnader når stemmegivning foregår i kontrollerte omgivelser i form av nytt datautstyr, riggkostnader, samt behov for flere avlukker, eventuelt lokaler med større bemanning enn tilfelle ved tradisjonelle valg Kan svekke lekmannskontrollen en har i dag ved forberedelse og gjennomføring av valg Skjevheten mht. valgdeltakelse mellom resurssterke og ressurssvake velgere kan øke Kan føre til større avhengighet av teknologileverandører som lager programmer som brukes i forhold til kontroll og gjennomføring Kan svekke det preg av høytidelighet som kjennetegner valghandlingen i tradisjonelle valglokaler og som er med på å danne grunnlaget for landets sterke demokratiske tradisjoner.

6 I rapporten er spørsmålet om elektronisk stemmegivning vurdert ut fra følgende hensyn: Demokratiske Juridiske Tekniske Økonomisk-administrative. Videre er diskusjonen inndelt i tre sentrale dimensjoner for hvordan velgerne avgir stemme: 1. Et viktig skille går mellom tradisjonell papirstemmegivning og elektronisk stemmegivning. 2. Et annet skille går mellom stemmegivning i valglokaler under kontroll av valgfunksjonærer (såkalte kontrollerte omgivelser) og stemmegivning utenfor valglokalene (såkalte ukontrollerte omgivelser). 3. Et tredje skille har å gjøre med tidspunktet (faser) for stemmegivningen, der en skiller mellom forhåndsstemmegivning før valgtinget (av arbeidsgruppen kalt fase 1) eller på valgtinget (av arbeidsgruppen kalt fase 2). Det overordnede målet for arbeidsgruppen er å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgeren å utøve sine demokratiske rettigheter. Et middel for å oppnå dette kan være å tilby elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser for alle velgere (utenfor offentlig godkjente valglokaler, eksempelvis hjemmefra over internett, SMS el.). I tillegg til økt tilgjengelighet vil elektronisk stemmegivning kunne bidra til reduserte kostnader og raskere og mer nøyaktig opptelling av stemmene. Dette gjelder først og fremst når stemmegivningen foregår i ukontrollerte omgivelser i fase 1. For å kunne ta i bruk elektronisk stemmegivning legger arbeidsgruppen følgende premisser til grunn for tilfredsstillende tekniske løsninger for elektronisk stemmegivning: 1) Valg skal fortsatt gjennomføres i to faser, med en periode for forhåndsstemmegivning og et valgting, 2) elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser er kun aktuelt i perioden for forhåndsstemmegivning. Gitt det opplegget som skisseres ovenfor, mener arbeidsgruppen det er grunn til å tro at alle velgere har god mulighet til å avgi stemme usett og upåvirket selv om det tillates å stemme elektronisk i ukontrollerte omgivelser i fase 1. Likedan sikrer en seg mot kjøp og salg av stemmer fordi en potensiell kjøper aldri kan være sikker på at en kjøpt, elektronisk stemme faktisk blir tellende. Når det gjelder teknologiske forhold peker arbeidsgruppen på to hovedutfordringer i forbindelse med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser: 1. Dels å vite hvem velgeren er (identifisering og autentisering), og 2. Dels å kunne registrere, overføre og telle velgerens stemme på en hundre prosent sikker måte. Når det gjelder registrering og overføring av velgerens stemme, mener arbeidsgruppen at dagens teknologi brukt i ukontrollerte omgivelser ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. For å sikre at de tekniske løsningene i et system for elektronisk stemmegivning er trygge, og at velgerne har tillit til systemet, anbefaler arbeidsgruppen at en uavhengig instans, utpekt av valgmyndighetene, skal kontrollere at systemene er i orden og at de nødvendige forholdsregler med hensyn til sikkerhet er tatt hos leverandørene. Arbeidsgruppen foreslår en tretrinns prosess, bygd på systematiske forsøk med elektronisk stemmegivning:

7 Trinn 1: Elektronisk stemmegivning innføres i kontrollerte omgivelser med sikret nett og datamaskiner med sikkerhetslogg. Trinn 2: Etter en systematisk evaluering av trinn 1, foreslås det å gå videre med forsøk med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser i mindre skala for spesielle grupper. Trinn 3: Gitt at erfaringene fra trinn 2 tilsier at man går videre, vil det være naturlig med en gradvis utvidelse av forsøkene med stemmegivning i ukontrollerte omgivelser med ukontrollert datamaskin også for bindende valg, slik at forsøkene omfatter stadig større velgergrupper. Arbeidsgruppen anbefaler at elektronisk stemmegivning kun skal være et supplement til den tradisjonelle måten å avgi stemme på. Videre mener arbeidsgruppen at stemmegivning i valglokale må bestå i overskuelig fremtid. Dette innebærer at velgere som ikke føler seg trygge på teknologien, fortsatt vil kunne stemme på tradisjonell måte. Det å tillate elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser på valgdagen (fase 2), vil kunne komme klart i strid med prinsippet om å gi velgerne mulighet for hemmelig stemmegivning. Før en setter i gang forsøk med elektronisk stemmegivning foreslår arbeidsgruppen at det etableres en egen prosjektgruppe som skal ha det overordnede ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av forsøksvirksomheten. Det foreslås også at det etableres et sentralt godkjenningsregime for kravspesifikasjoner, kontroll og gjennomføring. 3. Problemstillinger Hovedproblemstillingene i rapporten er på den ene siden å sikre at valgene gjennomføres ihht. de grunnleggende prinsippene som er gjeldende for vårt demokrati, så som frie valg, hemmelige valg og god tilgjenglighet til valglokaler/stemmegivning, slik at velgerne har tillit til at de får utført sin demokratiske rett til å stemme i tråd med disse prinsippene. Det er også et mål å ha en så høy valgdeltakelse som mulig. På den annen side stiller ny teknologi herunder elektronisk stemmegivning valgmyndighetene overfor både muligheter og utfordringer som kan svekke eller styrke et eller flere av disse prinsippene. Eksempelvis vil elektronisk stemmegivning i usikre omgivelser gi økt tilgjengelighet slik at velgeren lettere kan utøve sin demokratiske rett til å avgi stemme, samtidig som det vil kunne svekke muligheten for hemmelige valg. I den forbindelse er ikke elektroniske stemmegivning noe mål i seg selv, men et middel som kan gjøre det lettere og mindre kostnadskrevende for velgerne å utøve sine demokratiske rettigheter. Aust-Agder fylkeskommune har som valgmyndighet og som folkevalgt organ, et ansvar for å ha en oppfatning om hvordan stemmegivning skal utføres i fremtiden med utgangspunkt i de nevnte problemstillingene. 4. Fylkesrådmannens merknader: 4.1. Innledning Norge har langvarige og gode tradisjoner for å forberede og avvikle valg på en forsvarlig måte. Dette synes også å være godt forankret hos velgerne. Et bærende element i et hvert demokrati er nettopp at velgerne har tillit til at valgene forberedes, gjennomføres og kontrolleres på en betryggende måte og at valg gjennomføres innen lovbestemte valgperioder. Både tekniske og/eller menneskelige feil kan bidra til å svekke tilliten hos velgerne og dermed svekke legitimiteten til selve valget. Hovedfokus må derfor alltid være å minimalisere muligheten for at det gjøres feil, enten av teknisk og/eller menneskelig art. Etter fylkesrådmannens oppfatning må dette alltid være i hovedfokus når en skal vurdere endringer i valglovgivningen; herunder hvordan valg skal gjennomføres; for eksempel ved å tillate elektronisk stemmegivning.

8 4.2. Elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser Det overordnede målet for arbeidsgruppens anbefalinger er å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgeren å utøve sine demokratiske rettigheter. Et middel til å oppnå dette er å tilby elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser (utenfor ordinære valglokaler). Fylkesrådmannen støtter dette overordnede målet og at dette vil lette tilgjengeligheten for stemmegivning; noe som på sin side igjen kan bidra til økt valgdeltakelse - kanskje særlig blant unge velgere. Fylkesrådmannen vil legge vekt på at eventuell innføring av elektronisk stemmegivning ikke må gå på bekostning av demokratiske grunnprinsipper som gjelder mht forsvarlig forberedelse, gjennomføring og kontroll av valg. Det er særlig grunn til å være oppmerksom på de problemstillinger som knytter seg til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser og den mulighet for svekkelse av hemmeligholdelse av stemmegivningen som ligger der. Det gjelder eksempelvis gjennom såkalt familyvoting hvor det kan bli lagt utilbørlig press på enkeltpersoner fra autoritetspersoner i familien om å stemme på et bestemt parti når dette gjøres mulig for eksempel via internett hjemmefra. Elektronisk stemmegivning kan også gjøre det enklere for uvedkommende å opptre på vegne av en annen velger gjennom urettmessig å ha skaffet seg tilgang til vedkommendes autorisasjon, eller gjennom kjøp og salg av slike autorisasjoner. Elektronisk stemmegivning i usikre omgivelser må derfor bare tillates med forbehold om angrerett og ved forhåndsstemmegivning. Det innebærer at kun personlig fremmøte vil være godkjent som stemmegivning på valgdagen(-e) og da i godkjente valglokaler. Fylkesrådmannen mener også dette prinsippet må være gjeldende i uoverskuelig fremtid og kan ellers ikke se hvilke tekniske/praktiske løsninger som kan forhindre at prinsippet om hemmelig valg blir betydelig svekket dersom en åpner for elektronisk stemmegivning også på valgdagen i ukontrollerte omgivelser. Fylkerådmannen ser imidlertid at det kan tvinge seg frem en debatt om å tillate elektroniske valg i ukontrollerbare omgivelser også på valgdagen, bl.a. pga den generelle samfunnsutviklingen og forventninger om økt bruk av IKT-løsninger på flere og flere områder, samt målet om økt valgdeltakelse. Fylkesrådmannen mener på sin side at prinsippet om hemmelige valg må gå foran og at det må vurderes en rekke andre tiltak for å øke eksempelvis valgdeltakelsen fremfor å svekke dette prinsippet. 4.3 Elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser Arbeidsgruppen peker på at det forventes reduserte kostnadene i forbindelse med elektronisk stemmegivning, og at dette vil gi en raskere og mer nøyaktig opptelling. Imidlertid vises det også til at elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser (valglokaler) kan utløse nye kostnader; bl.a. gjennom investering i nytt datautstyr, riggkostnader, behov for flere avlukker og eventuelt lokaler med større bemanning. Arbeidsgruppen peker på at det først og fremst er ved elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser at en på sikt kan forvente økonomiske besparelser. Fylkesrådmannen slutter seg til disse vurderingene, men stiller seg samtidig positiv til økt bruk av elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser (valglokaler). De forsøk en så langt har med dette og som viser at velgerne bruker lengre tid til elektronisk stemmegivning enn ved papirbasert stemmegivning, må antas å ha sammenheng med at dette er nytt og uvant og at det vil bli mer effektivt ettersom velgerne venner seg til denne form for stemmegivning. Fylkesrådmannen viser forøvrig de positive erfaringer en har med innføring av elektronisk selvangivelse og hvor raskt store deler av befolkningen har tatt til seg denne nye teknologien; noe som har gitt effektiviseringsgevinster både for skattemyndighetene og for skatteyterne.

9 Elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser vil etter fylkesrådmannens vurdering derfor på sikt også kunne gi store gevinster mht. økonomi, raskere og mer nøyaktig opptelling og uten at dette kommer i samme konflikt med viktige valgprinsipper som elektronisk valg i ukontrollerte omgivelser gjør. Ekstrakostnader i forbindelse med utgifter til maskiner og utstyr bør også kunne begrenses fordi det meste av dette vil kunne brukes i kommunens, eller fylkeskommunens ordinære drift ellers. Fylkesrådmannen vil ellers understreke at økonomiske besparelser aldri må være utslagsgivende for hva slags valgordning en skal ha, dersom dette går på bekostning av sikkerheten omkring forberedelse, gjennomføringen og kontroll av valget. Fylkesrådmannen er også enig med arbeidsgruppen i at elektronisk stemmegivning kun skal være et supplement og ikke en erstatning for dagens ordning med personlig fremmøte i godkjent valglokaler på valgdagen (fase 2). 4.4 Gjennomføring og styring av forsøk med elektroniske valg Arbeidsgruppen anbefaler at forsøksvirksomheten med elektroniske stemmegivning skal styres og finansieres fra sentralt hold. Det foreslås også en trinnvis innføring av forsøk med elektronisk stemmegivning. Fylkesrådmannen støtter dette, men vil også presisere at ansvaret for gjennomføringen og kontrollen av det endelige valgresultatet må ligge sentralt. Etter fylkesrådmannens syn reiser omfattende bruk av elektronisk stemmegivning viktige prinsipielle spørsmål i forhold til den lekmannskontroll en har i dag. Dette vil bli ytterligere utfordret når valg i økende grad gjøres avhengig av de datasystemer som brukes i forhold til forberedelse, gjennomføring og kontroll. En viser her for øvrig til de erfaringer fylkeskommunen har gjennom bruk av elektroniske opptelling (scanning) ved de to siste valgene hvor en i økende grad er avhengig av tekniske- og IKT-løsninger utenfor fylkeskommunens kontroll for å avvikle valget. (Det er for øvrig grunn til å understerke at erfaring med elektronisk opptelling stort sett er positive.) Utstrakt bruk av elektronisk stemmegivning kan bidra til et større misforhold mellom det formelle ansvaret fylkeskommunen har for valg gitt med hjemme i valgloven og den reelle muligheten en har til å drive kontroll fordi elektronisk stemmegivning gjør en avhengig av system- og programleverandører. Fylkesrådmannen er for øvrig enig i at det settes ned en prosjektgruppe som skal arbeide videre med elektronisk stemmegivning. Når det gjelder prosjektgruppens sammensetting viser en til at arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten om elektronisk stemmegivning ikke hadde representasjon fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene har et betydelig ansvar for gjennomføring og kontroll av stortings- og fylkestingsvalg og bør derfor ha en naturlig plass i utvalg som arbeider med valg. Fylkesrådmannen vil til slutt trekke frem de positive sidene med dagens valgordning. En medvirkende årsak til den høye tilliten vårt valgsystem synes å ha, antas å ha sammenheng med at det er enkelt, men arbeidskrevende å forberede, gjennomføre og kontrollere. Dagens stemmegivning, som i hovedsak utføres med personlig fremmøte på valgdagen(-e) innebærer også en viss grad av alvor og høytidlighet som kan være med å legitimere vårt folkestyre. Valgets rituelle handling valgdagen, som også er offisiell flaggdag, skal derfor ikke undervurderes som en viktig, symbolsk og samlende handling på tvers partiskillelinjer, sosiale lag og etnisk tilhørighet. Elektronisk stemmegivning i full skala kan bidra til at stemmegivning for noen velgere blir en for enkel, en for dagligdags og for lite reflektert handling, dersom stemmegivningen bare blir noen tastetrykk unna. Samtidig er det viktig å ta i bruk de muligheter som ligger i elektronisk stemmegivning og nyttiggjøre seg de sterke sidene som et supplement til dagens valgordning og med de reservasjoner som bl.a. er tatt opp i rapporten: Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter. Fylkesrådmannen mener derfor det er viktig at en arbeider videre med spørsmålet om elektronisk stemmegivning, slik arbeidsgruppens rapport anbefaler.

10 Vurdering: Rådmannen vil tilrå at kommunestyret slutter seg til hovedprinsippene i rapporten. Eventuelle forsøk må styres og fullfinansieres av staten. Forslag til vedtak: Nord-Aurdal kommune slutter seg til hovedprinsippene nedfelt i Rapport H-2185 om Elektronisk stemmegivning utfordringer og muligheter.

11 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/5479 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 rudodd Høringsnotat med forslag til endringer i valgloven Vedlegg: Forslag til lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kngl. kommunal- og regionaldepartement Høringsnotat med forslag til endringer Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt en rekke instanser et høringsnotat med forslag til enkelte endringer i valgloven. I tillegg inneholder notatet noen temaer der det ikke er foreslått lovendringer, men der departementet ønsker høringsinstansenes syn. A. Det foreslås følgende lovendinger: 1. Kommunen v/ valgstyret sørger for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er manntallsført i kommunen. 2. Forhåndsstemmeperioden skal avsluttes: innenriks: siste torsdag før valgdagen utenriks: fredag en uke før valgdagen 3. Frist for å søke om å få avgi stemme ved ambulerende stemmemottaking må ikke settes senere enn siste torsdag før valgdagen. 4. Forhåndsstemmegivningen må være kommet inn til valgstyret innen kl. 20 første tirsdag etter valgdagen. 5. Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Dersom velgeren ikke har legitimasjon, kan identiteten bekreftes av en annen person over 18 år som legitimerer seg. 6. Foreløpig opptelling skal foretas ved manuell telling av stemmesedlene. Foreløpig opptelling av stemmesedlene kan likevel foregå ved edb-teknisk system dersom det

12 benyttes et annet system enn ved den endelige opptellingen. 7. Kontrolltelling av stemmesedlene pga. avvik mellom foreløpig og endelig opptelling skal foregå manuelt. 8. Foreløpig opptelling av stemmesedlene avgitt på forhånd kan starte søndag før valgdagen. B. Andre temaer: Departementet ønsker høringsinstansenes syn når det gjelder: 1. Skjæringsdatoen for manntallet Problemstilling: Kan skjæringsdatoen forskyves fra 31. mai til 30. juni i valgåret uten at dette vil gjøre det vanskelig å sende ut valgkort? 2. Valg og politiske meningsmålinger Problemstilling: Bør det innføres restriksjoner når det gjelder medienes adgang til å publisere meningsmålinger de siste dagene før valgdagen? Til A1 Å sende ut valgkort til alle velgere er i dag en frivillig ordning for kommunene. Departementet mener nå at kommunene bør pålegges å sende ut valgkort til alle velgerne. Ved å gjøre dette vil kommunene få gitt velgerne personlig informasjon om hvilken kommune de er manntallsført i og at de på valgdagene må stemme i denne kommunen. Samtidig vil det kunne opplyses om stemmesteder og stemmetider. Etter departementets syn vil dette være det beste virkemiddelet for å redusere antall forkastede stemmegivninger på valgdagen fordi velgeren ikke er manntallsført i kommunen, samtidig som det vil bidra til et enklere og raskere valgoppgjør, senke terskelen blant velgerne for å delta i valget og virke mobiliserende. Til A2, 3 og 4 Stortingsvalget i 2005 viste at en del forhåndsstemmegivninger kom for sent fram til valgstyrene i kommunene til å kunne godkjennes. Departementet vil derfor før neste valg ta kontakt med Posten for å se på om det er noe de kan gjøre for å bidra til at forhåndsstemmegivningene kan komme raskere fram. Slik departementet ser det, vil det også være nødvendig å foreta endringer i regelverket for å sikre at de aller fleste forhåndsstemmegivningene kommer fram tidsnok til å kunne godkjennes. Det å endre fristen for når forhåndsstemmegivningene må ha kommet fram - fra kl. 20 valgdagen til tirsdag kl. 20, vil bidra til at flere stemmer kommer fram i tide. Ved å redusere perioden for forhåndsstemmegivning med én dag innenriks til siste torsdag før valgdagen, vil også bedre sikre at forhåndsstemmene kommer fram innen fristen. Departementet forslår derfor denne lovendringen. Fristen for å avgi stemmer utenriks foreslås til fredag en uke før valgdagen. Til A5 Departementet mener valgloven bør endres slik at det blir et krav om at ukjente velgere må legitimere seg for å kunne avgi stemme. Departementet mener likevel at det bør åpnes for at velgerens identitet bekreftes av en annen person over 18 år som kan legitimere seg. Denne opplysningen bør i så fall noteres av stemmemottakeren slik at eventuelt misbruk av

13 ordningen kan oppklares og dermed virke avskrekkende på personer som kunne tenkes å misbruke ordningen. Til A6 og 7 Oppsummert foreslår departementet at det innføres krav om at den foreløpige opptellingen i utgangspunktet skal være manuell. Det åpnes likevel for at den foreløpige opptellingen kan foregå elektronisk dersom det blir benyttet et annet opptellingssystem enn det som blir benyttet ved den endelige opptellingen. I en del tilfeller er avviket mellom resultatet av den foreløpige og den endelige opptellingen av en slik størrelse at det er nødvendig å foreta en ny kontrolltelling. Det foreslås at det innføres krav om at denne kontrolltellingen skal være manuell. Til A8 Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer kan i dag ikke starte før valgdagen mandag. Departementet foreslår lovfestet at opptellingen av forhåndsstemmer kan starte søndag før valgdagen. Departementet mener at opptellingen av stemmegivninger avgitt på valgtinget ikke skal starte før valgtinget er stengt mandag. Til B1 Et tiltak som vil kunne bidra til å redusere antall forkastede stemmer fordi velgeren ikke står innført i manntallet på valgdagen, vil være å forskyve skjæringsdatoen, dvs. datoen for når man må være registrert som bosatt i en kommune for å komme med i manntallet, nærmere valgdagen. Etter departementets syn bør skjæringsdatoen endres fra 31. mai til 30. juni. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på om dette vil gjøre det vanskelig å sende ut valgkort innen forhåndsstemmegivningen begynner. Til B2 Valgloven 9-9 fastsetter at valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt på valgdagen(e) ikke må offentliggjøres før kl. 20 på valgdagen mandag. Det er reist spørsmål om publisering av partimålinger i ulike medier like før valget kan påvirke stemmegivningen, og om det bør settes forbud mot publisering. Departementet har derfor innhentet en utredning fra Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Utredningen tar bl.a. for seg de siste fire stortingsvalgene. Konklusjonen er at det ikke kan påvises noen klare sammenhenger mellom partienes oppslutning på meningsmålinger og den oppslutning de oppnår i selve valget. Et særskilt forhold som etter departementets syn må vurderes og avklares før det eventuelt forslås restriksjoner med hensyn til publisering av meningsmålinger er hvorvidt slike restriksjoner kan komme i strid med Grunnlovens regler om ytringsfrihet. Departementet er interessert i høringsinstansenes synspunkter på det prinsipielle spørsmålet før en eventuell videre utredning med sikte på å utforme konkrete lovregler. Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet antar at de foreslåtte endringene, særlig forslaget om å pålegge kommunene å sende ut valgkort til velgerne, vil øke kommunenes utgifter til gjennomføring av valg med om lag 27 millioner kr per valg. De administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene antas å være små for kommunesektoren. Forslag til vedtak: A.

14 Nord-Aurdal kommune har ikke vesentlige merknader til forslaget til lov om endringer i valgloven, men stiller seg tvilende til om det er nødvendig å forskyve tidspunktet for når forhåndsstemmegivningene må være kommet inn til valgstyret fra kl 20 valgdagen til kl 20 første tirsdag etter valgdagen - spesielt dersom forhåndsstemmeperioden avsluttes som foreslått. B. Det anses som en fordel for velgerne at skjæringsdatoen for manntallet forskyves fra 31. mai til 30. juni. En regner med at dette ikke vil føre til store problemer med å få sendt ut valgkort før forhåndsstemmegivningen begynner. Etter kommunens oppfatning bør det ikke innføres restriksjoner når det gjelder medienes adgang til å publisere meningsmålinger de siste dagene før valgdagen. C. Økte utgifter for kommunene som følge av eventuelle lovendringer, må kompenseres av staten.

15 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/5244 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann Kommunalt tilskudd til de politiske partiene Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv datert fra Det kgl. moderniseringsdepartementet. Saksopplysninger: Med virkning fra 17. juni 2005 er det gjort endringer i Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven). Endringene medfører at kommunene selv må yte tilskudd til partiene til finansiering av de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Kommunestyret må derfor gjøre nærmere vedtak om tilskuddsordningen. I partiloven av nr 102 heter det i 10 pkt. 1-4: (1) Statlig tilskudd til politiske partiers organisasjoner på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget. (2) Stortinget finansierer de folkevalgte gruppene i Stortinget. Fylkeskommunen finansierer de folkevalgte gruppene i fylkestinget. Kommunen finansierer de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. (3) Til støtte frå stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partiers selvstendighet og uavhengighet. (4) Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten. Lovendringen medfører at staten nå bare skal yte tilskudd til organisasjonen til de politiske partiene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt til gruppene i Stortinget. Partitilskuddet på regionalt og lokalt nivå blir utbetalt direkte fra fylkesmannen. Den delen av statstilskuddet som tidligere var utregnet med basis i kommunestyregruppene, er med virkning fra 2006 lagt inn i rammetilskuddet. Det er dermed opp til kommunestyret selv å vedta om denne delen av tilskuddsordningen skal opprettholdes. Med den gamle ordningen utgjorde tilskuddet med basis i kommunestyregruppene dels et grunnbeløp som var likt uten hensyn til størrelsen på gruppa, og dels et tilskudd per representant.

16 Etter lovendringen skal fordelingen mellom kommunestyregruppene nå bare skje i forhold til den oppslutningen gruppa har, og tilskuddet kan dermed fordeles som representantstøtte, eller i forhold til stemmetallet. Paragrafen seier elles ingen ting om kommunen også kan gi generelt tilskudd til de lokale partigruppene i kommunen, men det er likevel lov til også å gi slik støtte. Nord-Aurdal kommune har gjennom en årrekke gitt slikt tilskudd jf. Politisk reglement for Nord-Aurdal kommune kap. 1.4 Godgjøring til folkevalgte m.m. punkt 5.4 Tilskudd til partiene: Kommunen støtter partiene som er representert i kommunestyret ved å yte et tilskott som tilsvarer statstilskottet til partiene. Statstilskuddet til de politiske partene i Nord-Aurdal kommune utgjorde i 2005 til sammen kr ,00 som etter søknad til fylkesmannen ble refundert fra statskassen. I tillegg ble det gitt et kommunalt tilskudd tilsvarende statsstilskuddet med kr ,00 og som til sammen ga følgende fordeling: Støtte per stemme til de politiske partiene kommunale organisasjoner: kr ,16 Grunnbeløp - kommunestyregruppene : kr ,84 Representanttillegget - kommunestyregruppene : kr ,00 Tilskuddet basert på kommunestyregruppene utgjorde dermed kr ,84, på budsjettet for 2006 er det bevilget kr ,- i tilskott til kommunestyregruppene i lokalpartiene. Valget av fordelingsfaktor vil gi noe utlikt utslag for det enkelte partiene. Med grunnlag i utbetaling til kommunestyregruppene i 2005 på kr ,84 og siste kommunevalg, er dette vist i følgende tabell: Parti Stemmetall Mandat Etter stemmetall Etter mandat KrF , ,51 Arbeiderpartiet , ,11 Venstre , ,52 Senterpartiet , ,08 Høgre , ,54 Sos. Venstreparti , ,03 FrP , ,05 Sum , ,84 Vurdering: Det arbeidet som de politiske partiene gjør er en nødvendig forutsetning for at vårt demokratiske styresett skal kunne fungere. Det må derfor være en viktig offentlig oppgave å medvirke til at partiene har slike økonomiske rammevilkår at de kan finansiere aktiviteten sin. Valg av fordelingsfaktor vil kunne gi noe ulik partistøtte til det enkelte partiene, avhengig av om det gjennomsnittlige stemmetallet bak hver partimandat avviker i negativ eller positiv retning fra det gjennomsnittlige stemmetallet bak hver representant i kommunestyret. Dette vil variere fra en valgperiode til en annen, og det vil ha størst utslag for små grupper. Rådmannen tilrår at Nord-Aurdal kommune skal videreføre ordningen med tilskudd til kommunestyregruppene på det nivået ordningen har i dag, og at tilskuddet blir delt ut til partiene på grunnlag av stemmetallet bak hver gruppe. For senere år blir det forutsatt at den økonomiske rammen for ordningen blir fastsatt i forbindelse med budsjettbehandlingen, og uten særskilt saksbehandling.

17 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å opprettholde ordningen med tilskudd til kommunestyregruppene. 2. Tilskuddet for hver gruppe blir utregnet med grunnlag i stemmetallet ved siste kommunestyrevalg. 3. Kommunestyret fastsetter den økonomiske rammen for ordningen for 2006 til kr Kommunestyret gjør nødvendige vedtak om ordningen i samband med behandlingen av årsbudsjettet

18 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/5743 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann Oddgeir Rudi. Søknad om fritak fra politiske verv fra og med og resten av valgperioden Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Oddgeir Rudi Oddgeir Rudi. Søknad om fritak fra politiske verv fra og med og resten av valgperioden Saksopplysninger: Oddgeir Rudi søker om fritak fra sine politiske verv i Nord-Aurdal kommune fra og med og resten av valgperioden Som arbeidstaker i rådmannens stab, søker han om fritak på grunn av arbeidsmessige årsaker. Fra søknaden siteres: Rådmannen er kommet til at det vil være hensiktsmessig å ha egen møtesekretær under formannskaps- og kommunestyremøtene, og jeg er derfor forespurt om å gå inn i denne funksjonen. Under forutsetning av at jeg kan bli fritatt for politiske verv, er jeg interessert i dette. Oddgeir Rudi har følgende kommunale verv: Arbeiderpartiets faste medlem i kommunestyret Fast medlem i planutvalget 3. varamedlem i formannskapet Fast medlem i samarbeidsutvalgene for Ulnes barnehage og Ulnes skule Fast medlem i Nord-Aurdal Bygdeboknemnd

19 Kommunelovens 15 omhandler uttreden og suspensjon. Fra punkt 2 siteres: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Vurdering: I kommentaren jf. Kommuneloven (Oddvar Overå og Jan Fridhjof Bernt) blir det blant annet uttalt: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Etter rådmannens oppfatning går søknaden inn under punktene i 15 som åpner for fritak, hvorpå en mener at det her er grunnlag for å imøtekomme søknaden. Det legges avgjørende vekt på at administrasjonen ønsker å tillegge Oddgeir Rudi tilleggsoppgave som sekretær i formannskapet og kommunestyret. I kommunestyret står Tor-Eyvind Myhre som 1. varamedlem, han vil da rykke opp som fast medlem i denne perioden, mens 10 varamedlemmer gjenstår. I planutvalget står Helge Normann Dokken som 1. varamedlem, i formannskapet står Bjørn Sondre Husevold som 4. varamedlem. En ber Arbeiderpartiet foreta de nødvendige vurderingene om hvorvidt de ønsker å foreta endringer og/eller om de ønsker å supplere de enkelte utvalgene med ytterligere ett eller flere varamedlem(mer). Forslag til vedtak: 1. Oddgeir Rudis søknad om fritak fra politiske verv fra og med og resten av valgperioden imøtekommes. 2. Tor-Eyvind Myhre blir ny fast medlem av kommunestyret fra og med og resten av valgperioden Som nytt medlem til planutvalget fra og resten av valgperioden velges: 4. Som nytt medlem til samarbeidsutvalget ved Ulnes barnehage fra og resten av valgperioden velges: 5. Som nytt medlem til samarbeidsutvalget ved Ulnes skule fra og resten av valgperioden velges: 6. Som nytt medlem til Nord-Aurdal Bygdeboknemnd fra og resten av valgperioden velges:

20 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/5248 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann TV-aksjonen 2006 De glemte humanitære krisene - Økonomisk støtte til årets aksjon Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Fylkesmannen i Oppland TV-aksjon Opprettelse av kommunekomitè Saksopplysninger: Hvert år og i god tradisjon får kommunene i Oppland og fylkeskommunen en oppfordring til å bidra med midler til TV-aksjonen. Årets aksjon går av stabelen søndag 22. oktober, og de gjentar oppfordringen om å bidra med kommunale midler. Det er De glemte humanitære krisene Leger Uten Grenser som i år er tildelt aksjonen. De ønsker at inntektene fra aksjonen skal gå til medisinske nødhjelpsprosjekter i land herjet av kriser og konflikt, som for eksempel Elfenbenkysten, Nord-Uganda, Sør-Sudan, Somalia, Den demokratiske republikken Kongo og Haiti. Fra brevet til Fylkesmannen siteres: Leger Uten Grensers arbeid retter seg mot mennesker som lever i humanitære kriser, konflikter og naturkatastrofer. De arbeider der behovet er størst for å gi de mest sårbare den medisinske behandlingen de ellers ikke ville ha fått. Akkurat nå venter utallige mennesker verden over på å bli behandlet av en leger. For mange står det om livet. Millioner av dem sitter ikke på noe venterom. Millioner av dem har ingen kølapp. De venter forgjeves. Utenfor kameraenes søkelys og glemt av verden. Vurdering: Gjennom TV-aksjonen 2006 De glemte humanitære krisene, kan det norske folk vise at de ønsker å være med å bidra til en positiv endring av situasjonen, og skaffe til veie midler for å gi medisinsk hjelp til de glemte ofrene.

21 Nord-Aurdal kommune ga ved forrige TV-aksjon et tilskudd på kr Gjennom et bidrag til Leger Uten Grensers arbeid vil formannskapet være med på å markere den landsomfattende solidaritetsdugnaden. Rådmannen tilrår derfor at formannskapet støtter årets TV-aksjon 2006 De glemte humanitære krisene med kr Forslag til vedtak: Formannskapet gir et tilskudd på kr til årets TV-aksjon 2006 De glemte humanitære krisene. Tilskuddet blir dekt ved overføring fra ansvar 122 formannskapets-/ordførerens konto til disposisjon.

22 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/6032 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 braann Fast godtgjøring til ordføreren Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Med henvisning til sak K-59/2002 den Politisk reglementshefte for Nord-Aurdal kommune ble det under kapitel 1.4, punkt 1.1 Ordfører vedtatt følgende: Godtgjøring til ordføreren settes lik rådmannens lønn fra og med Godtgjøringen dekker møtegodtgjøring og erstatning for tap i arbeidsinntekt. I møte ønsket Sosialistisk Venstreparti at sak om godtgjøring til folkevalgte ble tatt opp til vurdering.

23 Side 1 av23