Årsrapportfor SNO i Dovrefjell- Sunndalsfjellanasjonalparkogtilliggende verneområder- 2013

Transkript

1 1 Årsrapportfor SNO i Dovrefjell- Sunndalsfjellanasjonalparkogtilliggende verneområder- 213 Tjenesteytere: Nessetfjellstyre Sunndalfjellstyre Oppdalbygdealmenning Kvikne utmarksråd Folldal fjellstyre Dovrefjellstyre Lesjafjellstyre LauritsFokstugu Fra Stroplsjødalen Av Arne J. Mortensen og Ola Eirik Bolme

2 2 Generelt Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder er blant Norges største sammenhengende verneområder og berører fire fylker og åtte kommuner. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken og tilliggende verneområder ligger hos Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mange av landskapsvernområdene berører flere kommuner og fylker. Rapportering og statistikk for innsats og ressursbruk blir følgelig komplisert. Tallmaterialet i denne rapporteringen er primært med utgangspunkt i områdene hvor Dovrefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet, men det er også tatt med noe statistikk for verneområder som grenser til Dovrefjell nasjonalparkstyre sine områder. Den totale oppsynsinnsatsen i 213 utgjør ca 22 feltdager og det er oppgitt i alt 349 oppsynsbesøk i verneområdene. I alt fire forhold er anmeldt til politiet. Det er kjøpt tjenester for nærmere 5 kr av i alt åtte tjenesteytere innenfor Dovrefjellrådet og kommunene sitt forvaltningsområde. Dette inkluderer generelt oppsyn (etter utvidet oppsynsbegrep), altså oppsyn, informasjon, registreringsarbeid, skjøtsel og veiledning) innenfor SNO sine kjerneoppgaver, samt innsats i oppdrag gitt av forvaltningsmyndigheten gjennom bestillingsdialogen. I dette er også inkludert innsats i Dovrefjellrådet/forvaltningsstyret sitt overvåkingsprosjekt, hvor SNO har ansvar for den praktiske gjennomføringen. Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Kontroll, tilsyn og informasjon Kontroll og tilsyn er utført gjennom generell tilstedeværelse og gjennom de spesifikke oppdrag som er utført. Informasjon og veiledning har skjedd gjennom et stort antall publikumskontakter, deltagelse på møter og konferanser, skolebesøk og generell naturveiledning. Generelt - Oppsynsaktivitet og informasjon i forhold til villreinen har hatt høy prioritert. - Plakater med informasjon om sårbare villreinområder i forbindelse med kalvinga ble satt ut på utvalgte steder og tatt ned etter kalving (bestilling). - Tilstedeværelse under villreinkalvinga i mai. Området rundt Nonsfjellet, Skirådalen, Åmotsdalen og Stølådalen ble besøkt. Kalving i området Stølådalen, Nordre Nystuguhø og Hesthåggåhøa ble registrert slik som i 211 og 212, men i noe mindre omfang. - Området Skjelbreia-Håkodalshøa på østsida av Aursjøen/ Torbudalen er brukt av rein fra vest på vinter og vår, fram til mai/juni. Dette krever oppmerksomhet i forhold til oppbrøyting av Aursjøvegen og aktiviteten i Torbudalen og snøskutertrafikken fra Skålvollen over til Torbudalen. - Registrering av rovfuglaktivitet og oppfølging av kjente hekkelokaliteter (bestilling, overvåkingsprosjektet). - Ferdselsregistreringer på utvalgte steder (løpende, bestilling), samt ekstrainnsats i forlengelsen av FoU-prosjektet (samarbeid med NINA). I alt 23 tellepunkter i drift i 213 (se vedlegg).

3 3 - Tilstedeværelse, oppsyn og veiledning i områder med moskus (særlig Snøheimveien og Kongsvold) har vært prioritert. - Løpende oppgradering og nyutsetting av verneskilt ved aktuelle grensepunkter. Alle nye verneskilt settes om mulig jordfast og monteres på rustfrie stålstenger som bores ned. - Det ble også i år kjørt ut en del søppel som var blitt samlet opp ved gamle leger og utsiktsplasser (bestilling). - Fly er benyttet i oppsyns- og registreringsarbeid som tidligere. Samarbeid med rettighetshavere, bl a villreinutvalg. Tilgang på fly og vær- og snøforhold er begrensende faktorer. - I tillegg til løpende publikumskontakt har SNO personell (fast ansatte og tjenestekjøp) deltatt på møter, samlinger, ekskursjoner og konferanser og gitt informasjon om verneområdene. - Det er en økende innsats innenfor naturveiledning, både fra SNO-nasjonalpark og i samarbeid med naturveiledningsseksjonen. SNO i Dovrefjell-.Sunndalsfjella har i 213 deltatt i flere skoleprosjekter som tidligere. Utviklingstrekk/utfordringer med tanke på verneformålet: - Økt menneskelig aktivitet i østre deler av Snøhetta gjennom året (Hjerkinn skytefelt, Stroplsjødalen og rundt Snøheim. FoU-rapporten påviste en barriære-effekt på villreinen når ferdselen var over 3 passeringer pr dag i Stroplsjødalen, og en fullstendig barriære-effekt når trafikken var høyere enn 22 passeringer pr dag. NINA skriver: Gjennom store deler av sommeren er ferdselen i Stroplsjødalen såpass stor at vi, med bakgrunn i de statistiske analysene, kan regne med at denne har en negativ effekt på reinens arealbruk og evne til å krysse Stroplsjødalen. - I juli, august og september 213 (92 dager) var trafikken i Stroplsjødalen (nord for Kalvella) høyere enn terskelen for minste barriæreeffekt i minst 6 % av dagene (trafikken på sørsida av dalen kommer i tillegg). Antall dager i juli, august og september 213, som har mindre enn 3 passeringer /dag (under minste terskelverdi) og antall dager som har over 3 passeringer/dag (over minste terskelverdi)

4 4 - Konsentrasjon av kalvende simler i området Nonsfjellet-Skirådalen-Åmotsdalen- Stølådalen krever oppmerksomhet i forhold til forstyrrende aktivitet (vårskiløping) Anbefalte oppfølgingspunkter neste år: - Fortsatt høyt fokus på kartlegging av villreinens områdebruk og menneskelig aktivitet i Snøhetta villreinområde - Dokumentere aktivitet og eventuelle konflikter i villreinens vinterbeiteområder Videreføring av ferdselsregistreringer i samarbeid med NINA. Bør videreutvikles ut fra erfaringene i Videreføre øvrige deler av overvåkingsprosjektet (rovfugl, smågnagere?) - Økt utadrettet virksomhet, med fokus på informasjon, naturveiledning/formidling - Det bør drøftes konkrete tiltak med tanke på å redusere ferdselen i Stroplsjødalen, f eks se på mulighetene for: o Samle sommer- og vinterrutene i Stroplsjødalen på nordsida av Kalvella (samarbeid med DNT) o Etablere helårs rundløype fra Kongsvold, via tverrforbindelse med løype fra Grønbakken. Dette kan bidra til å redusere trafikken innover Stroplsjødalen. o Tilrettelegging av Høgsnyta som turmål? For å gi dagsturister fra Kongsvold et tilbud om topptur, uten at trafikken ledes innover Stroplsjødalen. Verneområdebesøk SNO sitt tjenestekjøp i Dovrefjell-Sunndalsfjella omfatter alle verneområder innenfor Dovrefjell nasjonalparkstyre, samt mindre verneområder der fylkesmennene er forvaltningsmyndighet, i alt 18 områder. Noe av tjenestekjøpet omfatter også områder som ikke er vernet, men som ligger inntil vernede områder, for eksempel Hjerkinn skytefelt. I 213 er det rapportert om i alt 349 verneområdebesøk innenfor SNO sin virksomhet. Reaksjonsstatistikk Alle tjenesteytere som har avtale med SNO utfører naturoppsyn med hjemmel i naturoppsynsloven. De reaksjoner som listes opp her, er forhold som er avdekket og rapportert fra tjenesteyter eller SNO sitt eget personell. I alt 7 forhold er anmeldt til politiet i 213, tre tilfeller av brudd på hundeloven (båndtvang) og fire tilfeller av brudd på lov om motorferdsel i utmark. Motorferdsel - Motorferdsel blir kontrollert sommer og vinter som en del av ordinært oppsyn. - Det har ikke vært gjennomført spesifikke aksjoner eller annen målrettet innsats med tanke på motorferdsel i Dovrefjell-Sunndalsfjella i 213, men motorferdsel kontrolleres i kombinasjon med andre oppdrag, f eks overvåking av fjellrev og jerv. Motorferdsel registreres også fra fly og slike registreringer gjøres på alle flyturer i området. - Det er satt opp og supplert skiltet endepunkt veg (bestilling) i de fleste kommuner rundt Dovrefjell.

5 5 Utviklingstrekk/utfordringer: - Antallet snøskutere, og ikke minst ATV er er økende. Dette skaper økte utfordringer, særlig med barmarkskjøring. Det er likevel ikke mange tilfeller av ulovlig motorferdsel innenfor verneområdene. Det er større grunn til å ha fokus på det totale omfanget av lovlig kjøring (dispensasjoner) innenfor verneområdene. Anbefalte oppfølgingspunkter: - Fortsatt å ha et høyt fokus på motorferdselaktiviteten både sommer og vinter. - Videreutvikle samarbeidet med politiet, der det er mulig - Fortsette det forebyggende arbeidet med tilstedeværelse i felt. Holde fokus på problematikken gjennom bruk av media. Kulturminner SNO registrerer alle kulturminner som avdekkes gjennom ulike oppdrag, men hadde ikke målrettet innsats for leiting etter løsfunn i 213. Det ble gjort et tilfeldig funn av pilskaft i forbindelse med reinsjakt-oppsyn. Oppsyn i villreinjakta Oppsynstjenesten under villreinjakta i Snøhetta organiseres av rettighetshaverne og er godt innarbeidet gjennom mange år. SNO deltar i oppsynskorpset med eget personell og hadde en innsats på ca 6 dagsverk i 213. SNO har ansvar for å koordinere, eventuelt styrke villreinoppsynet der det er behov og tildeler midler til oppsyn i de enkelte områder. I 213 fikk Snøhetta og Knutshø villreinutvalg til sammen kr 5 til styrket oppsyn. Rovvilt - Gjennomført sporing og kontroll av kjente ynglelokaliteter til jerv i ansvarsområdet. - Gjennomført overvåking av kjente fjellrevlokaliteter, som del i overvåkingsprogrammet for fjellrev. Et økende antall lokaliteter er tatt i bruk av fjellrev, enten som ynglehi eller annen bruk. SNO har ikke hatt oppdrag i forbindelse med avlsprosjektet eller utsetting av fjellrevhvalper i 213. SNO følger opp to foringsstasjoner med viltkamera for fjellrev i Sunndal (blir brukt regelmessig). De ulike feltoppdragene må kombineres og samordnes til ulike årstider og registreringsarbeid og oppsyn utføres ofte samtidig

6 6 Verneområde Dovre fjellstyre Lesja fjellstyre Laurits Fokstugu* Folldal fjellstyre Kvikne Utmarksråd Oppdal bygdeallmening Sunndal fjellstyre Nesset fjellstyre SNO eget personell Totalt Timer i felt Antall Timer i besøk felt Antall Timer i Antall Timer i Antall besøk felt besøk felt besøk Timer i felt Antall besøk Timer i felt *Stipulerte tall. Tjenesteyter bor ved verneområdet Innsats og antall besøk i de enkelte verneområder i 213 Antall Timer i Antall besøk felt besøk Timer i felt Antall Timer Antall Timer Antall besøk i felt besøk i felt besøk Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark Fokstugu LV Jora LV Dalsida LV Sandsgrovbotn- Mardalsbotn BV Eikesdalsvatnet LV Torbudalen BV Åmotan-Grøvudalen LV Åmotsdalen LV Knutshø LV Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn LV Nordre Snøfjelltjønn NR Flåman NR Meløyflon NR Einunndals-randen NR Bjørndalen NR Hjerkinnholen NR Svarthaugan NR Fokstumyra NR (Hjerkinn skytefelt*) 22 5 Totalt Ulovligheter Som tidligere registreres det få ulovligheter og lovbrudd i verneområdene på Dovrefjell. - Med hensyn til verneformålet og naturtilstanden, er det trolig større grunn til å ha fokus på omfanget og effekten av lovlig virksomhet, enn på et beskjedent omfang av ulovligheter. Lovverk Anmeldelser Laks- innlandsfiskloven Motorferdsel (snøskuter) 1 Motorferdsel (barmark) Naturmangfoldlov/Naturvernl 1 2*** ov Viltlov Forurensingslov Friluftslov Kulturminnelov Andre lover (hundeloven) 2 3 Totalt antall saker Brudd på miljølovene avdekket av SNO (gjennom tjenestekjøp og eget personell) , innenfor Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt forvaltningsområde.

7 7 Overvåking og artsregistreringer Overvåkingsprosjektet fikk tildelt 17 kr i 213 (SNO-budsjett) og midlene har gått til styrket tjenestekjøp, innsamling av villreindata og øvrige utgifter knyttet til f eks ferdselsregistreringer (se økonomi). Villrein Registrering av villreinens områdebruk gjennom punktobservasjoner er samlet i Dovrefjell- Sunndalsfjella siden 26, og ble fulgt opp i 213. Data er levert fra oppsynspersonell samt fra flyregistreringer i regi av SNO og villreinutvalg. I tillegg er det brukt viltfondsmidler til innhenting og kvalitetssikring av historiske data tilbake til Alle data som SNO har samlet, inngår også i grunnlagsmaterialet for regional plan, som ble ferdigstilt i 212. Den totale datafangsten i Snøhetta er nå på over 5 observasjoner og i Knutshø på ca 35. Prosjektet har generert et samarbeid mellom SNO, Norsk villreinsenter, DN og artsdatabanken for å etablere en sentral database for lagring av slike data og tilsvarende data fra alle landets villreinområder. Når basen er ferdig, skal denne tilby en kartbasert og søkbar innsynsløsning, der rettighetshavere, forvaltning og andre aktører i villreinforvaltningen kan søke opp data til ulike formål. - Gjennom tjenestekjøp og eget personell er det levert 534 posisjonsplott (sett rein) i 213 Moskus Registrering av moskusens områdebruk er gjennomført etter samme mal som for villrein, ved at tilfeldige observasjoner er samlet av oppsynspersonell, gjennom flyregistreringer og andre observasjoner siden 25. Fra og med 21 er alle moskusobservasjoner lagt direkte inn i Artsobs, og blir dermed sikret og tilgjengelig for allmennheten. Ferdselregistreringer Etter at FoU-prosjektet ble avsluttet og rapportert vinteren 213, ble det bestemt å videreføre NINA sitt opplegg med ferdselsregistreringer også i 213, i tillegg til de tellepunkter som SNO/nasjonalparkstyret har hatt i drift i flere år. Fokus har vært Snøheimveien og ønsket om å følge utviklingen i trafikken rundt Snøheim og i de områdene som FoU-rapporten identifiserte som særlig sårbare. I alt 23 tellepunkter har vært i drift i 213 (se vedlegg). Det ble kjøpt inn en ny teller (gjennom bestillingsdialogen) for å skaffe bedre data for gående, syklister og kjøretøy inn til Snøheim. Tekniske problemer gjorde imidlertid at det ikke ble gode data i 213, men vi regner med å løse disse problemene før ny sommersesong.

8 8 Det ble rigget opp automatiske tellere på i alt 23 lokaliteter i 213 og 19 av disse leverte gode data. Sykling Etter verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er sykling i parken forbudt, med unntak av noen få traseer. Det har blitt registrert noen få sykkelspor årlig, men så langt i et minimalt omfang og det har ikke vært vurdert som noen trussel mot verneformålet. Men denne aktiviteten har økt og i 213 har det vært flere observasjoner og meldinger enn tidligere, og særlig i Stroplsjødalen og rundt Snøheim. - Det bør vurderes å sette opp egen info ved Kongsvold og på Snøheim for å gjøre forbudet kjent. I deler av nasjonalparken er det fristende med sykling, men jordsmonnet er tynt og tåler lite slitasje

9 9 Rovfuglregistreringer Rovfuglregistreringer inngår i overvåkingsprosjektet og det er samlet data på hekkelokaliteter og hekkesuksess for utvalgte arter siden 26. Så langt er det prioritert å registrere og kartfeste flest mulig av de kjente hekkelokalitetene for kongeørn (som også inngår i det nasjonale overvåkingsprosjektet), jaktfalk, vandrefalk, tårnfalk, fjellvåk og andre arter (for eksempel ravn). Slike kjente hekkeplasser, hvor det kan hekke flere arter samtidig eller vekselvis (for eksempel ravn, fjellvåk, jaktfalk) er viktige å ha oversikt over, når en skal gjøre de årlige registreringene av hekkesuksess til de enkelte artene. Målet er at alle kjente (og eventuelt nye) hekkelokaliteter i verneområdene på Dovrefjell skal få en egen ID og etter hvert en historikk, som kan legges til grunn i den løpende overvåkingen. Så langt er det registrert totalt 6 slike lokaliteter i eller i umiddelbar nærhet til verneområdene på Dovrefjell. Både jordugle og fjellvåk var hyppig å se på Dovrefjell i 213, og indikerte en viss forekomst av smågnagere. Utover høsten ble det også vanlig å se lemen. Artsdatabanken- Artsobs Artsdatabanken sin base, artsobs benyttes nå til alle stedfesta artsdata og tjenestekjøpavtalene gir en nærmere opplisting av hvilke arter og artsgrupper som skal prioriteres. De viktigste gruppene av fugler er dagrovfugler og ugler, rødlistearter, prioriterte arter og karakterarter/fokusarter i de enkelte områder. Av pattedyr er det villrein og moskus som er prioritert. - I 213 er det levert 784 poster til artsobs gjennom tjenestekjøp og eget personell fra verneområdene på Dovrefjell. Både 21 og 211 var gode smågnagerår på Dovrefjell og det var dermed gode forhold for smågnagerspesialister som fjellvåk, tårnfalk og jordugle. I 212 har det vært minimalt med smågnagere å se og smågnagerspesialistene har også vært sjeldne å se. I 213 var det imidlertid både tårnfalk, fjellvåk og jordugle å se og det ble også litt lemen å se utover høsten. Tiltak Gjennom bestillingsdialogen for 213 fikk SNO i oppdrag å gjennomføre ulike tiltak i verneområdene. Dette er gjennomført ved eget personell og/eller gjennom tjenestekjøp, slik som referert tidligere. For de enkelte tiltak og status for gjennomføring vises det til bestillingsdialogskjema A og B i vedlegg 2.

10 1 Det store antallet turister på Snøheim gir gode muligheter til å informere om verneverdiene og nasjonalparken. Nye informasjonstavler er satt opp ved turisthytta og nasjonalparkstyret får en av disse tavlene til disposisjon. Økonomi Tiltak som er gjennomført med midler fra SNO-lokal: Tiltak Budsjett Brukt Overvåking (ferdselsregistreringer, villreinreg) Infotavle Vinstradalen Flyttig infotavle til * Snøheim Infotavle Kanndalen 7215 * Mangler faktura

11 11 Vedlegg 1 Ferdselsregistreringer 213, figurer og tabeller Her refereres resultater fra automatiske tellere i villreinområdet Snøhetta øst og Snøhetta vest i juli, august og september 213. I alt 23 tellere (EcoCounter m/pyroelektrisk sensor) har vært i drift etter oppdrag fra forvaltningsstyret og fylkesmannen Oppland. Tellerne er driftet i samarbeid med NINA. Rapportering: Dagnivå juli, august, september. Totaltall, maksimum, minimum og middelverdi i samme periode, samt historiske data. Alle tellere rapporterte data, med unntak av Lesjøtelet, Ringvegen, Dindalen og Snøheimveien, hvor datakvaliteten er usikker.

12 12 Kongsvold fjellstue Sum: Max: 36 Min: 8 Middel: 121 personer Kongsvold fjellstue Sept. 12 Kongsvold Fjellstue Konklusjon: Jevne tall for sommeren, men høyeste tall noensinne i 213.

13 13 Kongsvold stasjon Sum: 1784 Max: 82 Min: Middel: 19 personer Kongsvold stasjon Sept. 25 Kongsvold stasjon Konklusjon: Jevne tall

14 14 Viewpoint Snøhetta Sum: Max: Min: Middel: personer Viewpoint Snøhetta Sept Viewpoint Snøhetta Konklusjon: Samme tall for 213 som 212. Stabiliserte besøkstall.

15 15 Stroplsjødalen Plasseirng i varde ved T-merka sti innafor Kaldvella. Sum: 3997 Max: 163 Min: Middel: Stroplsjødalen ved Kaldvella Sept Stroplsjødalen Konklusjon: Eksakt samme volum i 21, 212 og 213. Stabilt!

16 16 Snøheim-Snøhetta Plassering i varde der de to T-merka stiene går sammen og før kryss mot Vesttoppen. Sum: Max: 95 Min: 5 Middel: Snøheim-Snøhetta Sept Snøhetta Konklusjon: Økning på ca 15 personer fra 212 til 213.

17 17 Snøheim Reinheim Plassering: 5 meter fra Snøheim langs T-merka sti til Reinheim Sum: 2156 Max: 72 Min: 1 Middel: 23 8 Snøheim-Reinheim Sept Snøheim-Reinheim Konklusjon: Økning på ca 55 passeringer fra 212 til 213. Tilsvarende tall i 21 og 29. Trenden er økning fra 21

18 18 Snøheim Storstyggsvånådalen Plassering: 5 meter fra Snøheim mot Storstyggsvånådalen. SUM: 177 Max: 83 Min: Middel: 19 personer Snøheim-Storstyggsvånådalen Sept Snøheim-Svånåkollan Konklusjon: Liten økning fra 212 til 213.

19 19 Grønnbakken Plassering: 15 meter etter undergang jernbane langs T-merka sti. Sum: 333 Max: 161 Min: Middel: Grønnbakken 15 m etter undergang Sept Grønnbakken Konklusjon: Variabel bruk av lokaliteten. Ca. 5 færre enn i 212.

20 2 Mot Tjønnglupen Plassering brokar x km fra ende veg. Telleren ble flyttet lenger inn i fjellet i 212, derfor nedgang i tallene fra 211 til 212. Sum: 859 Max: 78 Min: Middel: Mot Tjønnglupen Sept Sæterfjellet Konklusjon: Litt under 1 færre passeringer i 213 enn 212.

21 21 Stordalen ved Ausjøhytta Sum: 738 Max: 42 Min: Middel: 8 Stordalen ved Ausjøhytta Sept. 8 7 Ausjøen-Stordalen Konklusjon: Lave besøkstall. Økning på 2 passeringer fra 212 til 213.

22 22 Mot Loennechenbua Plassering mot Loennechenbua fra Åmotsdalen Sum: 353 Max: 17 Min: Middel: Mot Loennechenbua Konklusjon: Forholdsvis lave besøkstall Sept.

23 23 Store Ringveg innafor Grisungen Sum: 2269 Max: 116 Min: Middel: Store Ringveg innafor Grisungen Sept. 25 Ringvegen Stridåbrua Konklusjon: Må få verifisert tallene.

24 24 Åmotsdalen Sum: 23 Max: 172 Min: Middel: 22 Åmotsdalen 3 m innafor parkering Sept Åmotsdalen Konklusjon: Økning på nesten 3 passeringer fra 212 til 213. Likevel under gjennomsnittet for de fem årene som er målt.

25 25 Reinsvatnet sør Sum: 35 Max: 23 Min: Middel: 3 personer 25 Reinsvatnet Sør Sept Reinsvatnet sør Konklusjon: Lave besøkstall. Nedgang i 213.

26 26 Reinsvatnet nord Sum: 525 Max:79 Min: Middel: 6 Reinsvatnet nord Sept. 7 Reinsvatnet nord Konklusjon: Forholdsvis lave besøkstall. Litt over 1 færre passeringer i 213 enn 212

27 27 Pilbua mot Åmotsdalen Sum: 58 Max: 55 Min: Middel: 6 Pilbua mot Åmotsdalen Sept. Konklusjon: 5 passeringer. Pilbua mot Ryggen Sum: 45 Max: 36 Min: Middel: 5 Pilbua mot Ryggen Sept.

28 28 Konklusjon: 45 passeringer. Pilbua mot Dindalen Sum: 63 Max: 8 Min: Middel: 1 person Kommentar: Feil plassering eller feil i data? Pilbua mot Dindalen Konklusjon: Noe galt med plassering eller feil teller? Sept.

29 29 Fokstumyra naturreservat Sum: 5154 Max: 188 Min: Middel: 55 personer Fokstumyra naturreservat Sept Fokstumyra Konklusjon: Det har vært en økning over tid

30 3 Skamsdalen Feil i data totalt. Sjekk inndata. Sept.

31 31 Vedlegg 2 Bestillinger fra forvaltningsmyndighet A. SNO kjerneoppgaver Bestillingsskjema mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 213 Fylke: Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark Kontaktpersoner: Tore Rødseth Ulvund / Lars Børve Telefon: / SNO lokalt: Dovrefjell Sunndalsfjella. Kontaktpersoner: Arne Johs Mortensen / Ola Erik Bolme Telefon: / A. SNO kjerneoppgaver (fylles ut av forvaltningsmyndighe innspill/forventninger fra forvaltningsmyndighet til SNO på SNOs kjerneoppgaver) Tema Motorferdsel i utmark, snøscooterkjøring, kontroll av kjørebok osv Alle verneområder Merknader Kontroll og tilsyn med motorferdsel vinter, viktig med synlig oppsyn. Motorferdsel vinter: Det prioriteres kontroll og tilstedeværelse i områder der det erfaringsmessig er størst aktivitet. Kontrollvirksomhet utføres i størst mulig grad i kombinasjon med annen virksomhet. Fokus på forebyggende innsats gjennom tilstedeværelse (på bakken i fra lufta) Dispensasjoner og kjørebøker skal kontrolleres. Motorferdsel i utmark, Kontroll med barmarkskjøring har høy prioritet. barmark Alle verneområder Det prioriteres kontroll og tilstedeværelse i områder der det er veier/kjørespor eller andre traseer hvor det er gitt dispensasjoner, jf forvaltningsplanen. Føre tilsyn med at de veier som skal være stengt med bom iht forvaltningsplanen, faktisk er det. Sørge for skilting der det er nødvendig. Ha fokus på eventuell slitasje/terrengskader langs kjøretraseer der det er gitt dispensasjoner. Særlig fokusområder er Knutshø LV (Tynset og Alvdal kommuner) Inngrep Åmotdalsvegen, følge opp vedlikehold og at det ikke blir oppgradering, (jf. sak i Oppdal kommune). Registrere/følge opp tilbakeføringen av dammer ved Fjellægeret og Tilsyn med informasjonsskilt (3 stk) utbedring av kjøreskader. Tilsyn med skilt/tavler ved innfallsporter. Bytte ut tavler/info etter behov. Melde til forvatningsstyret eventuelt behov for produksjon av nye tavler. Tilsyn med oppsatte grenseskilt Tilsyn med oppsatte grenseskilt (løveskilt) og utskifting ved behov. Oppsetting av nye grenseskilt der det er behov

32 32 Sårbar art villrein Følge med på skiutfart vinter og vår i forhold til fostringsflokkker og kalvingsområder. Informere publikum oppsetting av skilt ved behov. Prioriterte områder: Skirådalen / Loennechenbua, Hesthoggohøa, Nystugguhøa og Stroplsjødalen om lokalisering av kalving som i 21 Registrere kalvingsaktivitet (geografisk fordeling og tidspunkt) så langt det er mulig. Hovedinnsats i tidligere dokumenterte områder, men også fokus på nye områder. Oppsyn i forbindelse med guidede turer/organisert Tilsyn med organisert ferdsel. Kontroll med at vilkår i dispensasjoner etterleves. ferdsel Særlig fokus på virksomheten rundt moskus-safari, mht dispensasjoner og aktsomhet/forsvarlig atferd. Det skal ikke gjennomføres moskus-safari i kalvingsområder for moskus (jf løyve) Det er ikke tillatt med organisert ferdsel med formål å oppsøke villrein, jf forvaltningsplan. Oppsyn - ferdsel i sårbare områder Særlig fokus på omfanget av ferdsel i villreinens vinterbeiteområder (østlige/nordlige deler av Snøhetta). Registrere endringer i menneskelig ferdsel i disse områdene (jf ferdselregistreringer, B-skjema) Tilsyn veierbrøyting/åpning/stenging Organisering av stikking av Vinterløyper Aursjøveien - kjøring og skilting / stengning fram til åpning 6. Spesielt obs på kjøring Aursjøvegen Krøsbekken Nesset før 6. Vei til Sandgrovbotn/Mardalsbotn (12.-35) og Skamsdalen (12-6)BVO. Sørge for at stikking og bruk skjer i henhold til regelverk Stroplsjødalen, Torbudalen samt de løypene som stikkes for scootertraseer i Oppdal.

33 33 B. Bestillinger fra Dovrefjell nasjonalparkstyre (bestilling av SNO personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver - fylles ut av forv. Myndighet)) Bestillings -nummer (fylke + nummer + år) DNS DNS DNS DNS DNS DNS DNS DNS DNS Priorit et Kateg ori 1-3 og evt frist for oppdr ag Hvis verneområ de ID-nr. for området (Naturbas e) Navn på område/lokalitet Prio 1 Alle Hele verneområdet Prio 1 Prio 1 Prio 1 Prio Prio Prio 1 Prio 3 Prio 2 VV18 94 VV18 97 VV18 97 VV18 96 VV18 97 VV18 97 VV18 97 VV18 94 (VV1 897?) Kongsvold- Hjerkinn LVO, også noe i NP P-plasser Jenstad- Middagshjellen, Røymoen / Skålvollen, Vangshaugen, Grøvudalshytta, Raudberghytta, Åmotsdalshytta. Snøhetta villreinområde Dovrefjell- Sunndalsfjella NP Dovrefjell- Sunndalsfjella Knutshø LVO NP Drivdalen / Kongsv / Hjerkinn LVO. (NP?) Beskrivelse av oppdrag Overvåkingsprosjekt et I god gjenge: - Ferdselsregistrering - Villreinregistrering - Rovfugl (- Smågnagerreg) Bør se på rapportering / konsolidering av data / bruk av data i forvaltningen. Fuglehundprøver, Kontroll/tilsyn - total ferdsel i området. Henge opp ekstra infoplakater Kalvingsområde for villreinen. Registrere geografisk fordeling og tidspunkt for kalving så langt det er mulig. Registrere menneskelig aktivitet t i kalvingsområdene Flytte infotavle fra nasjonalparkgrense Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rappo rt 6 Årsrappor t,2 Årsrappor t,2 Årsrappor t 1,5 Års- Rappo rt.4 Års- Rappo rt og inn til Snøheim Infopunkt Snøheim 1 Årsrappor t Ferdselstelling i traseen til Sykkelenern (Vetlvonin Karilægeret). Vurderes: Skamsdalen - stitransekt legges ut og analyseres for å følge slitasje. Ny sjekk etter 5 år Fjerning av gamle skilt og plakater.,4 Årsrappor t,2 Årsrappor t,2 Årsrappor t SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) Overvåkingsprosjektet på Dovrefjell har gitt verdifulle data i mange år. Samarbeid med NINA øker faglig kvalitet og gir legitimitet. Bør vurdere områder og behov fra år til år Bør vurdere områder og mulig gjennomføring fra år til år Ikke gjennomført Bør gjennomføres 214 Gjennomført Ikke gjennomført 212. Delvis gjennomført Videreføres?

34 34 Bestillings -nummer (fylke + nummer + år) DNS DNS DNS DNS DNS DNS 15 Priorit et Kateg ori 1-3 og evt frist for oppdr ag Prio 2 Prio 3 Prio 3 Prio 2 Prio 3 Før Hvis verneområ de ID-nr. for området (Naturbas e) VV18 96 Hele området, stort sett LVO VV18 9 VV18 9 VV18 96 Navn på område/lokalitet Åmotan (NP + )8 LVO Knutshø LVO Knutshø LVO Åmotan, skilting og sikring av stier Beskrivelse av oppdrag Følge utvikling gjennom sesongen mhp. forsøpling, slitasje, veiledning og evt. behov nye tiltak. Tilsyn og vedlikehold motorferdselsskilt. Vurdere behov supplering / fornying. Sette opp motorferdselsskilt på grensa innenfor Orkelbogen Følge bedre med på kjøring på barmark i Tynset sin del av Knutshø LVO. Ettersyn, vedlikehold (Tjenestekjøp grunneier?) Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rappo rt 1 Årsrappor t,4 Årsrappor t,1 Årsrappor t,4 Årsrappor t,4 Årsrappor t SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) Pågående (grunneier involvert) Delvis gjennomført Ikke gjennomført 212 Delvis gjennomført Pågående (grunneier involvert) SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) Løpende oppgave Bør gjennomføres i 214 DNS 16 DNS 17

35 35 Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 2 juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim og det heltidsansatte lokale naturoppsynet har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt 61 lokale kontorer, med til sammen 93 ansatte ved starten av 21 Organisasjonen er delt i seks seksjoner; to kystseksjoner, to nasjonalparkseksjoner, en rovviltseksjon og en naturveilederseksjon. Hovedoppgavene er informasjon og veiledning, i tillegg til kontroll, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. I dette inngår også viktige oppgaver innen rovviltforvaltning, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Virksomheten er basert på egne oppsynsstillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn. Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet.