Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen"

Transkript

1 Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen Vedtatt av Bergen bystyre 13. september 2004

2 Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen Vedtatt av Bergen bystyre 13. september 2004 ISBN

3 FORORD Luftforurensing er til tider et helseproblem i Bergen. Nasjonale og internasjonale krav til luftkvalitet skjerpes gradvis med krav til lokale myndigheter om tiltak for å redusere luftforurensningen. Bergen kommune var tidlig ute med å sette luftforurensning på dagsorden innenfor en kommunal miljøpolitikk. I 1997 ble det laget en tiltaksplan mot luftforurensing som er evaluert med jevne mellomrom. Basert på løpende målinger registreres luftkvaliteten kontinuerlig. Dette presenteres på Internett og i media. Basert på disse målingene rapporteres det også hvert år en oppsummering av luftkvaliteten i Bergen. Ved behandling av statusrapporten i 2002 vedtok Bergen Bystyre at det skulle fremmes en samlet tiltaksplan for bedre luftkvalitet. I november 2002 ble dette fulgt opp av Byrådet som vedtok at det skulle utarbeides et handlingsprogram for å redusere lokal luftforurensning i Bergen. Arbeidet med handlingsplanen er gjennomført av Miljøavdelingen. Forum Støy og Luft har fungert som referansegruppe i arbeidet. Norconsult har vært sekretærer for arbeidet med ansvar for utforming rapporten. Byrådet vedtok på møte å sende Handlingsplanen på høring fram til Planen ble sendt ut til ca 70 høringsinstanser og det kom inn 15 uttalelser. Planforslaget er også presentert på et offentlig høringsmøte. Bergen bystyre behandlet planen i møte (Sak ) og fattet følgende vedtak: Handlingsprogram for å redusere lokal luftforurensning i Bergen vedtas med følgende endringer / tilføyelser av høringsutkast kalt: Forslag til handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen, datert des Endringer og tilføyelser av høringsutkastet er innarbeidet i denne vedtatte versjonen av planen. Bergen September 2004 Forsidebilder: AG2-1 -

4 INNHOLD FORORD...1 INNHOLD...3 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Innhold Organisering LOVER OG FORSKRIFTER Forskrift om lokal luftforurensning Kommunalt ansvar Igangsetting av tiltak Nasjonale mål SFT og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier HELSEEFFEKTER Anslag på årlige helseeffekter Helsekostnader Marginale kostnader LUFTKVALITET Forurensningskilder Målestasjoner Varslingsgrenser og forurensningsnivåer Luftkvalitet i Bergen Svevestøv Nitrogendioksid Andre komponenter regulert av forskrift Benzen CO Ozon TIDLIGERE PLANER OG VEDTAK Oversikt Handlingsplan mot lokal luftforurensing 1997/ Miljøplan for Bergen Klimahandlingsplan for Bergen Bergensprogrammet Energimeldingen Kommuneplanen Nasjonal Transportplan Oppsummering TILTAK Kortsiktige tiltak versus langsiktige forebyggende tiltak Areal- og transportplanlegging Redusere trafikkveksten gjennom kombinasjon av tiltak Vegprising (trafikantbetaling) Parkering

5 6.2.4 Kollektivtransport Transporteffektiv arealbruk og veginvesteringer Miljøsoner Bedrifts- og personrettede tiltak Utbygging av boliger i utsatte områder Miljøteknologi i transportsektoren Piggfriandel Endringer i sammensetningen av bilparken Overgang til miljøvennlig diesel Bruk av elbiler og andre utslippsfrie kjøretøyer Overgang til alternative drivstoff Renseteknologi på eldre, tunge kjøretøyer Tiltak i energisektoren Fjernvarmeanlegg Utskifting av gamle ovner Tiltak på skip og båter Renseteknologi for skip Bruk av strømtilførsel ved kai Avgifter for forurensende skip Overvåking, varsling og informasjonstiltak Strakstiltak og akuttiltak Varsling Stenging av enkelte gater Parkeringsrestriksjoner Par/oddetallskjøring, forbud mot biler uten katalysator Nedsatt hastighet Gjennomførbarhet og lønnsomhet EFFEKTER AV TILTAK Effekter uten lokale tiltak Effekter med tiltak OPPSUMMERING AV TILTAK Innsatsområder for å nå nasjonale mål Samordning av tiltak Handlingsplan mot lokal luftforurensing, vedtatt av Bergen bystyre ORDFORKLARINGER OG FORKORTELSER...37 REFERANSER

6 SAMMENDRAG Bergen Bystyre behandlet statusrapporten Luftkvalitet i Bergen , (bsak ). Det ble da vedtatt at det skal utarbeides en samlet handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen. Byrådet vedtok oppstart av arbeidet Dersom dagens forurensningsnivå holder seg i 2004, vil det være nødvendig å gjennomføre tiltaksutredning i henhold til Forurensningslovens nye krav. Det er i første rekke Bergensdalen som er utsatt. Bergen kommune er per i dag ikke pålagt å iverksette tiltak etter forskriften. Det er imidlertid store positive helseeffekter ved å gå lenger enn forskriftens krav. Ved oppstart av arbeidet med handlingsplanen ble det vedtatt at nasjonale mål for luftkvalitet skal legges til grunn for arbeidet med å redusere luftforurensningen i Bergen. Nasjonale mål er satt av regjeringen og er det forurensningsnivå det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å oppnå. Dette vil kreve gjennomføring av flere tiltak. Biltrafikken og vedfyring bidrar mest til lokal luftforurensning i Bergen. Biltrafikken er dominerende utslippskilde for nitrogenoksid. Private husholdninger gjennom vedfyring og biltrafikk bidrar om lag like mye til svevestøvkonsentrasjonene. Det er flere utviklingstrekk som har positiv effekt på byluften i Bergen. Dette gjelder i første rekke skjerpede krav til utslipp fra kjøretøyer og krav om rentbrennende vedovner fra Økt bruk av piggfrie dekk har også vært viktig for en positiv virkning. Naturgassdrevne busser og utbygging av fjernvarmenettet har hatt en positiv effekt, om enn i begrenset grad. Bybane gir mulighet til å dempe biltrafikken i utsatte områder ved at det etableres et attraktivt transportalternativ med god kapasitet. Ny forskrift til Forurensningsloven ble fastsatt 4. oktober Grenseverdiene er skjerpet i den nye forskriften og flere stoffer blir nå regulert. Det er også gitt ny fordeling av myndighet og ansvar ved at kommunene har overtatt det ansvaret fylkesmannen hadde etter forrige forskrift. Dette innebærer at Bergen kommune har fått hovedansvaret for å følge opp forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Ansvaret innebærer også å sørge for måling, beregning og tiltaksutredning med bidrag fra eiere av forurensende anlegg. Typiske forurensende anlegg som vil kunne falle inn under den nye forskriften er veier, transportterminaler som havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler og lignende, samt industribedrifter og fyringsanlegg. For å nå de mål som er satt for luftkvaliteten i Bergen behandler handlingsplanen følgende innsatsområder: 1. Veitrafikk 2. Vedfyring og alternative energikilder 3. Piggdekk 4. Skipstrafikk 5. Strakstiltak 6. Overvåking, varsling og informasjonstiltak Mange av tiltakene i handlingsplanen henger sammen og det er den samlede effekt av flere tiltak som vil gi størst effekt. Flere av tiltakene griper inn i andre politikkområder. Ved iverksetting av tiltak er det derfor viktig å avklare eventuelle målkonflikter slik at tiltak mot luftforurensning sees i sammenheng med andre effekter. Bedre luftkvalitet og framtidige konsentrasjoner som tilfredsstiller vedtatte mål, vil kreve tiltak fra flere aktører. I tillegg til de tiltak som Bergen kommune har til rådighet, er det også viktig med tiltak på nasjonalt nivå. Dette gjelder bl.a virkemidler rettet mot utslipp fra skip i havn, hjemmelsgrunnlag for lokale tiltak og ulike tiltak innen transportpolitikken

7 Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen, vedtatt av Bergen bystyre 13. september VEGTRAFIKK 1.1 Kollektivtiltak, tidsdifferensierte bompenger og parkering Det gjennomføres en samlet vurdering av miljøeffektene ved bruk av tidsdifferensierte bompengesatser og reduserte parkeringsplasser når bybanen og et kapasitetssterkt og attraktivt kollektivtilbud er etablert. 1.2 Kollektivtransport Utvikle bedre framkommelighet for kollektivtransporten bl.a gjennom egne kollektivfelt 1.3 Miljøsone Det opprettes miljøsone i aktuelle områder. Geografisk avgrensing og innhold avklares i samarbeid med næringsliv og lokale aktører. Statlige støtteordninger til miljøsoneetablering utnyttes. 1.4 Miljøteknologi Bergen kommune skal arbeide for å fremme ny miljøvennlig drivstoffteknologi, f.eks innenfor naturgass og hydrogen. Det tas initiativ overfor myndighetene for å få en hurtig overgang til miljøvennlig diesel. 1.5 El-biler og andre "nullutslipps-kjøretøyer" 1.6 Differensiert parkeringspolitikk 1.7 Individ- og bedriftsrettede adferdstiltak (Mobility Management) flere ladestasjoner etableres Bergen kommune vil gå foran som et godt eksempel ved å kjøpe inn elbiler til bruk i daglig drift vurdere bruk av hydrogen når dette er allment tilgjengelig Det settes maksimumskrav til parkeringsplasser der kollektivtilbudet er godt. Maksimumskravet settes slik at det motiverer for bruk av kollektivtransport og bruk av gang og sykkel. Frikjøp vurderes i de samme områdene. Bergen kommune tar initiativ, i samarbeid med bedrifter og foretak, til å sette i verk tiltak for å få flere ansatte til å reise miljøvennlig til og fra arbeid og ved tjenestereiser. 1.8 Park & Ride Bergen kommune skal fremme Park & Ride som en del av tilretteleggingen for bruk av kollektivtransport. 2 VEDFYRING 2.1 Renere ovner Utskiftingen av ovner i Bergensdalen kartlegges og følges nøye. Det settes i gang tiltak for å øke utskiftingstakten av gamle ovner. 2.2 Holdningskampanje Informasjon om vedfyring i utvalgte byområder 3 PIGGDEKK 3.1 Piggfriandel Årlige undersøkelser og statistikk over piggdekkandelen følges opp Tiltak utredes og iverksettes for å nå målet om 80 prosent, avgifter vurderes Muligheter og effekter av å nå prosent piggfriandel utredes. 4 HAVN 4.1 Bruk av landstrøm Det arbeides videre med mulige løsninger for å etablere landstrømtilknytninger for skip ved kai. Det bør vurderes hvordan et slikt tiltak skal finansieres 4.2 Miljøkrav til skip Bergen kommune tar via Bergen og Omland Havn initiativ til å sette miljøkrav til skip som trafikkerer norske havner. 5 AKUTTILTAK 5.1 Varsling Fortsette dagens varsling om høy forurensning noen dager i forveien slik at utsatte grupper kan ta sine forholdsregler 5.2 Informasjonstiltak Oppfordring til å kjøre kollektivt, gå eller sykle, sitte på med naboen eller jobbe hjemme på dager med høy forurensning. Dette gjøres i kombinasjon med varsling 5.3 Forbud mot kjøring av biler uten katalysator Det tas initiativ overfor sentrale myndighetene for å få lovhjemmel for å iverksette forbud mot forurensende kjøretøy. 5.4 Parkeringsrestriksjoner Stenging av offentlige parkeringsplasser på dager med særlig høy forurensning utredes. 5.5 Stengning av gater Det gjøres en vurdering av hvilke effekter og konsekvenser stegning av gater med størst luftforurensing vil gi. 6. OVERVÅKING, VARSLING OG INFORMASJONSTILTAK 6.1 Egen faggruppe Det opprettes en egen kompetansegruppe med ansvar for å samle informasjon og overvåke luftkvaliteten i Bergen og presentere utviklingstrekk som grunnlag for vurdering av tiltak - 6 -

8 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Siden 1994 er det foretatt målinger av luftkvaliteten i Bergen. Luftkvaliteten er dårligst i sentrumsområdene og langs de største innfartsårene til byen. Nær halvparten av Bergens befolkning kan deler av vinteren være utsatt for luft som kan medføre helsefare. Det foreligger en rekke utredninger og planer med tiltak som direkte eller indirekte kan ha virkning for luftkvaliteten i Bergen. I tillegg oppsummeres og rapporteres årlig målinger av luftkvaliteten i byen. I løpet av de siste fem årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre luftkvaliteten. Målingene viser en klar bedring i forhold til midten av tallet. Men de siste års målinger viser at luftkvaliteten igjen er blitt dårligere. Noe av variasjonene skyldes været i vinterhalvåret. På lang sikt er det fortsatt viktig å følge opp tidligere vedtak, og vurdere om nye tiltak bør settes i verk for å oppnå en tilfredsstillende luftkvalitet. 1.3 Organisering Arbeidet med handlingsplanen er ledet av Miljøavdelingen ved Per Vikse. Forum Støy og Luft er benyttet som faglig ressurs i arbeidet og har gitt verdifulle innspill. Følgende er medlemmer av forumet: 1 Fylkesmannen Hordaland, Miljøvernavdelingen Statens vegvesen region vest, distrikt Bergen Jernbaneverket Bergen kommune, Miljøavdelingen Bergen kommune, Næringsmiddeltilsyn og Miljørettet helsevern Bergen kommune, Seksjon for helse og omsorg Bergen og Omland Havnevesen Hordaland Fylkeskommune, Samferdselsseksjonen Avinor Norconsult ved Hans Petter Duun og Solveig Martinsen har vært konsulent for arbeidet og utformet plandokumentet Bergen Bystyre behandlet statusrapporten Luftkvalitet i Bergen ,(bsak 160/02). Det ble da vedtatt at det skal utarbeides en samlet tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Bergen. Byrådet vedtok oppstart av arbeidet I oppstartsvedtaket ble det vedtatt at handlingsprogrammet skal ta utgangspunkt i kravene til de nasjonale målsettingene for lokal luftkvalitet. Dette er i tråd med nasjonale anbefalinger om ambisjonsnivået i lokal planlegging, og innebærer bedre luftkvalitet enn de juridisk bindende grenseverdiene hjemlet i forskrift til Forurensningsloven (jfr også kap 2.2.) 1 Forum Støy og luft er en møteplass for aktuelle diskusjoner og informasjonsutveksling om faglige problemstillinger knyttet til arbeidet med luftforurensning og støy i Hordaland. Forumet har fungert siden november 1997 og består av de viktigste aktører, Bergen kommune og fylkesmannen i Hordaland. 1.2 Innhold Med grunnlag i oppstartsmeldingen fra Byrådet omfatter planarbeidet følgende hovedpunkt: En kort status og beskrivelse av de viktigste kildene til forurensningene med hovedvekt på svevestøv, PM, og nitrogenoksid, NO. I tillegg gjøres en vurdering av andre forurensninger som for eksempel CO, Benzen og bakkenært ozon. Status for tiltak av tidligere politiske vedtak Handlingsprogram med videreføring av tiltak og forslag til nye tiltak - 7 -

9 Tabell 1.1: Forurensingskomponenter og utslippskilde (Kilde: Komponent Beskrivelse Kilde PM 10* PM 2,5* PM er en betegnelse for svevestøv, det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode PM2,5 er svevestøv som for det meste inneholder partikler fra forbrenningsprosesser PM10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. I visse områder kan vedfyring være en hovedkilde til forurensning. De høyeste nivåene av svevestøv (både PM10 og PM2,5) forekommer langs sterkt trafikkerte gater. Svevestøv finnes også i luften innendørs, men bidraget fra uteluften vil normalt sett være lavere enn det nivået av svevestøv som har naturlige kilder innendørs. Allikevel kan partikler som stammer fra uteluften dominere inneluften i sterkt trafikkerte områder. Vedfyring og eldre dieselkjøretøyer bidrar særlig med utslipp som skaper svevestøv av denne typen. NO2 Nitrogendioksid I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. CO Karbonmonoksid Karbonmonoksid er luktfri, og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som bensin og diesel. Biltrafikk er den største kilden til CO-forurensning, og dermed størst problem i byer og tettsteder. CO kan være en god indikator på hvor mye av forurensningen i lufta som stammer direkte fra forbrenning. Benzen Bakkenært ozon Benzen er en flyktig organisk forbindelse Ozon dannes fra gassene nitrogenoksider (NO) og flyktige organiske forbindelser (VOC). *Tallet bak angir størrelsen i mikrometer (1 µm = 1/1000 mm) Hovedkilden til benzen i byluft er uforbrent bensin (gjennom fordampning og i eksos) som kommer fra veitrafikk. Visse typer industri, som oljeraffinerier, kan også være kilde til benzen Hovedkilden er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land. Utslipp i Norge bidrar også noe til dannelse av bakkenært ozon. Ozon ved bakken er farlig for både mennesker og natur når konsentrasjonene blir for høye

10 2 LOVER OG FORSKRIFTER Forurensningsloven med tilhørende forskrift om lokal luftforurensning er det viktigste lovgrunnlaget for arbeid med å redusere luftforurensningene. Luftkvalitet og miljø- og helsevirkninger håndteres også ved anvendelse av Plan- og bygningsloven og Kommunehelsetjenesteloven. Nedenfor gjennomgås innholdet i de tre viktigste referansene til mål og kriterier for lokal luftforurensing: Forurensningslovens forskrift om lokal luftforurensning Nasjonale mål for luftkvalitet SFTs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier 2.1 Forskrift om lokal luftforurensning Kommunalt ansvar De siste tiårene er grenseverdier for lokal luftforurensning stadig skjerpet. Dette gjelder både i WHO (verdens helseorganisasjon), EU og Norge. Samferdsel var opprinnelig unntatt fra Forurensningsloven, men ble tatt med gjennom forskrift om lokal luftforurensning og støy av 1. juli Ny forskrift ble fastsatt 4. oktober Grenseverdiene i denne er lik EUs nye grenseverdier. Den nye forskriften innbærer reguleringer av flere stoffer, grenseverdiene er skjerpet og det er gitt ny fordeling av myndighet og ansvar. I tillegg er støy tatt ut og omfattes av en egen forskrift. Tidligere var Fylkesmannen forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Dette ansvaret er nå overført til kommunene, men Fylkesmannen har fortsatt som oppgave å gi råd og veiledning. Når kommunen nå har overtatt som forurensningsmyndighet, innebærer det et hovedansvar for oppfølgingen av forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Det kommunale ansvaret omfatter bl.a å sørge for måling og beregning av forurensningsnivået samt å utrede tiltak. Eiere av forurensende anlegg skal bidra til dette arbeidet. Anlegg som vil kunne falle inn under den forskriften er veier, transportterminaler som havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler og lignende, samt industribedrifter og fyringsanlegg Igangsetting av tiltak Luftkvalitet angis som konsentrasjon av skadelige komponenter i luften. Luftkvaliteten i et område vurderes i forhold til grenseverdier satt ut fra virkning på helse og vegetasjon. Begrepene grenseverdi og nasjonale mål er tallverdier for forurensningsgrad. Grenseverdier som er nedfelt i forskrift er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Grenseverdier i forskriften deles i fire kategorier: Grenseverdier eller såkalte vurderingsterskler. Når disse overskrides utløses krav om måling og beregning av luftkvaliteten. Grenseverdier for tiltaksvurdering, dvs. når kommunen plikter å utarbeide en beskrivelse av forurensningssituasjonen, planlegge tiltak, samfunnsøkonomiske kostnader og effekt. Grenseverdier for tiltak. Disse verdiene angir når anleggseier er forpliktet til å iverksette tiltak for å redusere luftforurensningen. I forskriften er det angitt en skjerping av kravene fram til år Alarmterskler, dvs. når kommunen pliktes å varsle befolkningen om særlig høy forurensning, som kan gi helseskader selv ved kortvarig eksponering. Dette er svært høye nivåer, som bare vil forekomme ved akutt forurensning. For å vurdere om det er fare for overskridelse av grenseverdien opererer forskriften med toleransemargin. Dette er et tillegg til grenseverdiens konsentrasjonsnivå. Hvis målinger viser at toleransemarginen overskrides, er det et uttrykk for at grenseverdien ikke kan oppnås innen det lovbestemte tidspunkt. Tabell 2.1. Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet. Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien tillates overskredet hvert år, dvs. toleransemargin. Komponent Enhet Midlingstid Norske grenseverdier Nasjonale Tidligere forskrift mål NO2 µg/m 3 Time 200 1) (18) 150 1) (8) 400 µg/m 3 År 40 1) PM10 µg/m 3 Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) 350 µg/m 3 µg/m 3 Døgn År 40 2) 50 1) (7) 1) skal overholdes innen ) skal overholdes innen

11 2.2 Nasjonale mål Nasjonale mål ble satt i 1998 som den luftkvaliteten som skal oppnås i 2005 og Disse målene er strengere enn kravene i forskriften til Forurensningsloven og er satt i forhold til hvor langt ned det er realistisk å komme i forhold til den samfunnsøkonomiske nytten av tiltakene (SFT og Statens vegvesen 2003). Både forskriften og Nasjonale mål tillater et visst antall overskridelser per år for NO2 og PM10. Målene for NO2 skal nås innen 2010, mens for PM10 er det satt mål både for 2005 og I oppstartsvedtaket for arbeidet med handlingsplan mot lokal luftforurensning i Bergen ble det vedtatt at de nasjonale målsettingene skal legges til grunn for Bergen kommunes handlingsplan mot lokal luftforurensning (Sak ). 2.3 SFT og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier SFT og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier har høyere ambisjonsnivå enn forskriftens grenseverdier og de nasjonale målene. Kriterier er satt ut fra et konsentrasjonsnivå som ikke vil gi negative effekter selv for sensitive personers helse, vegetasjon eller følsomme økosystemer. Verken SFTs luftkvalitetskriterier eller Regjeringens nasjonale mål er rettslig bindende (SFT og Statens vegvesen 2003). Figuren nedenfor viser forholdet mellom de ulike settene av grenseverdier omtalt ovenfor. Figur 2.1 Ambisjonsnivået mellom de ulike grenseverdier og kriterier. (Kilde: Statens vegvesen) EUs nye grenseverdier tilsvarer dagens gjeldende forskrift

12 3 HELSEEFFEKTER 3.1 Anslag på årlige helseeffekter Et av de viktigste problemene knyttet til luftforurensning er økt risiko for helseskader. Det er godt dokumentert i internasjonale studier at økte konsentrasjoner av gasser og partikler fører til økt risiko for sykdommer og framskyndet dødelighet (WHO 1997). Sammenhengen mellom luftforurensning og helseeffekter uttrykkes ved hjelp av dose-respons funksjoner. Disse angir hvordan en enhets økning i konsentrasjonen av en bestemt komponent er forventet å slå ut i økt risiko for helseskade for den eksponerte befolkningen. Det skilles mellom korttidseksponering (dvs. timer eller døgn) og langtidseksponering (ett eller flere år). For Bergen er det anslått at det vil være 140 fremskyndete dødsfall pga langtidseksponering for PM10 (SFT 2000). 3.2 Helsekostnader Helseskadene er en kostnad for samfunnet, først og fremst i form av økt alminnelig misstrivsel, samt økt lidelse og fremskyndet dødelighet, men også i form av økt sykefravær, redusert arbeidsproduktivitet og økt sykebehandling. Kostnadene er beregnet ut fra den verdi skaden har i form av redusert ytelse og økt forbruk av helsetjenester. I tillegg kommer velferdstapet og personlige lidelse, som det er vanskelig å tallfeste. På landsbasis er det tapt timeverk pga korttidseksponering og timeverk pga langtidseksponering av luftforurensning. Deler av de totale samfunnsøkonomiske kostnadene skyldes langtransporterte utenlandske utslipp til Norge. Spesielt i mindre tettbygde strøk utgjør disse en stor andel, da det lokale bidraget her er mindre enn i store byer. Tabell 3.1 Helseeffekter av utvalgte forurensningskomponenter (Kilde: SFTs internettsider, 2003) Forurensningskomponent Helseeffekter PM - Svevestøv Eksponering for svevestøv synes å gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Svevestøv kan også spille en rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner. Det er blant annet vist at partikler fra dieseleksos kan forsterke allergireaksjoner framkalt av pollen. NO2 - nitrogenoksid De alvorligste effektene av eksponering for NO2 er nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. Økte konsentrasjoner eller forlenget tidsrom for eksponering av NO2 øker forekomsten av både akutte og kroniske luftveissykdommer. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn. NO2 eksponering kan også gi øyeirritasjoner. NO2 kan bidra til regionale forsuringsproblem og til overgjødsling, i tillegg til å gi lokale helseeffekter. CO - karbonmonoksid CO påvirker menneskers helse ved å redusere blodets evne til å transportere oksygen. CO kan gi hodepine, kvalme og svimmelhet, og vil særlig kunne påvirke fostre og folk med hjertesykdommer. Det er også vist sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte-karlidelser. CO omdannes etter hvert til CO2 og bidrar til dannelse av ozon. Indirekte bidrar dette til den globale oppvarming, og til ozoneffekter på vegetasjon og på materialer. Benzen Benzen er giftig og kreftfremkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antall blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom benzeneksponering og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade. Ozon Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. SFT foreslår å endre forskrift om lokal luftkvalitet for å implementere EUs direktiv om ozon. Dette vil innebære plikter knyttet til overvåkning av bakkenært ozon, rapportering av måledata og informasjon til befolkningen

13 Anslag over de samfunnsøkonomiske kostnadene er svært usikre. SFT anslår at de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av luftforurensning i Bergen ligger mellom 200 og 1800 mill. kroner, avhengig av hvilken terskelverdi man legger til grunn (SFT 2000). Med terskelverdi menes den konsentrasjon som må til for at det skal gi helseeffekt. 3.3 Marginale kostnader De marginale kostnadene, dvs. kostnaden av å slippe ut ett ekstra kilo PM10 (med unntak av veistøv) antas å ligge mellom 400 og 4000 kroner. En kostnad på mellom 400 og 4000 kroner per kilo PM10 betyr at miljøkostnaden ved partikkelutslipp alene av å kjøre et gjennomsnittlig dieselkjøretøy i de største byene ligger mellom 1 og 10 kroner literen. Da er ikke klimaeffekten, bidraget til sur nedbør, skader på materialer og vegetasjon, eller økningen av kreftrisiko inkludert (SFT 2000). Marginalkostnadene av et kg NO-utslipp anslås til mellom 60 og 80 kroner. Potensialet for samfunnsøkonomiske gevinster vil være betydelig ved effektive tiltak mot utslipp fra veitrafikk og andre kilder i byer og større tettsteder

14 4 LUFTKVALITET 4.1 Forurensningskilder Noe av forurensningene er langtransporterte, men hovedkildene i større byer og tettsteder er lokale. Episoder med høy luftforurensning oppstår ofte på grunn av utslipp fra flere kilder kombinert med klimatiske forhold som ved tørre og vindstille dager i vinterhalvåret med liten luftutskifting. Tabellen nedenfor viser dominerende kilder til luftforurensningen i Bergen. Det er imidlertid ikke slik at dominerende utslippskilde behøver å være årsak til høye forurensningskonsentrasjoner. Høye konsentrasjoner oppstår ved konsentrerte utslipp under klimatiske betingelser som gir liten luftutskiftning. Tabell 4.1 Utslipp i Bergen fordelt på kilde Komponent Kilde % - andel Nitrogenoksid (NO) Svevestøv (PM10) Svevestøv (PM2,5) Kilde: SSB 2000 Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøyer Skip og båter, havn Diverse små kilder Private husholdninger Industri Veistøv Lette og tunge kjøretøyer Diverse små kilder Private husholdninger Lette og tunge kjøretøyer Diverse små kilder 30,0 7,0 34,0 9,5 19,5 60,0 14,0 7,4 13,3 5,3 71,0 17,0 12,0 Beregningsmetodikken for lokale utslipp er nylig endret. Det har derfor ikke vært mulig å fremskaffe sammenhengende tidsserier over lengre tid for utslipp av partikler og NO i Bergen. Statistikk på landsbasis viser at utslipp av svevestøv er redusert siden midten av 1990-tallet med åtte prosent. I denne perioden har vedfyring økt med seks prosent. For nitrogenoksid er det en liten reduksjon de siste årene. De nasjonale NO - utslippene fra veitrafikken har gått ned til tross for økning i trafikken. 4.2 Målestasjoner Det er så høye forurensningskonsentrasjoner i Bergen at måling er påkrevd. I Bergen er det to målestasjoner. Dette er i tråd med det minimum som kreves i forskriftene, i forhold til byens størrelse. Rådhuset Mobile kjøretøyer er dominerende utslippskilde for nitrogenoksid, mens vedfyring hos private husholdninger er dominerende utslippskilde for svevestøv. I bynære områder hvor problemene er størst, bidrar i følge SSB mobile kjøretøyer og vedfyring omtrent like mye til svevestøvkonsentrasjoner. Det er usikkerhet knyttet til alle utslippstall. Dette gjelder særlig fordelingen av svevestøv mellom vedfyring og biltrafikk. SSB har under arbeid nye overslag over disse utslippene. Studier foretatt i Danmark tyder på at skipstrafikken bidrar vesentlig til konsentrasjonen av nitrogendioksid i byene. Det er også mulig at de høyere NO2-konsentrasjoner vi finner i kystbyer i forhold til innlandsbyer, skyldes utslipp fra skipstrafikken. Danmarksplass Figur 4.1. Plassering av målestasjoner

15 Tabell 4.2 Betegnelse på varslingsklasser *) Betegnelse på varslingsklasser NO2 timesmiddel µg/m 3 PM10 Timesmiddel µg/m 3 PM2,5 Timesmiddel µg/m 3 Lite forurenset < 100 < 50 < 25 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset > 200 > 200 > 100 *) Varslingen for svevestøv ble endret fra døgnmiddel til timesmiddel høsten 2003 for å ta bedre hensyn til korttidseksponeringer. Referansestasjonen i Bergen er like ved Bergen Rådhus. Denne stasjonen måler luftkvalitet som gjelder for et stort antall personer, og måler den såkalte bybakgrunnen. Den andre stasjonen er plassert ved Danmarksplass og måler den antatt verste luften som byens befolkning utsettes for. 4.3 Varslingsgrenser og forurensningsnivåer I prosjektet Bedre byluft, som er et prosjektsamarbeid mellom de største byene i Norge, er det utarbeidet felles varslingsgrenser for luftkvalitet. Varslingsgrensene benyttes i alle byer i landet som varsler om luftforurensning. Luftkvaliteten karakteriseres i fire klasser for NO2, PM10 og PM2,5. Tabell 4.3 Forurensning i forhold til helsevarsler (antall dager) år 2002 Varslingsklasse Rådhuset 2002 (11 mnd) Danmarksplass 2002 (6 mnd) Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset 6 21 Svært forurenset Luftkvalitet i Bergen Svevestøv I perioden 1995 til 1998 ble det målt perioder med svært høy konsentrasjon av svevestøv 1. De årlige variasjonene skyldes i stor grad klimavariasjoner i vintersesongen. Siden 1998 har det vært perioder med lave strømpriser med nedgang i olje- og vedfyring. Vintrene 1999/00 og 2001/02 var været slik at forurensingene stor sett blåste vekk og det ble ikke målt døgnverdier for PM10 over grenseverdiene. Fra 1997 skjedde det også en storstilt omlegging til piggfrie vinterdekk og dermed mindre vegstøv. Økende energipriser med økt bruk av vedfyring og en utflating av overgang til piggfrie vinterdekk, kan snu denne trenden. Særlig høye strømpriser i første kvartal 2003 resulterte i økt vedfyring. Sammen med utslipp fra biltrafikk viser dette at svevestøvkonsentrasjonene i Bergen kan bli høye. Målinger av PM2,5 viser også at svevestøv er et betydelig problem i Bergen. 1 Etter nye regler for rapportering av luftkvalitet skal det oppgis verdier for kalenderår og ikke for vintersesonger som tidligere. Den nye rapporteringsmåten gjelder fra og med For å få fram tidsserier fra målingene startet til i dag, er data de siste årene bearbeidet til sesongverdier sammenlignet med tidligere rapporteringer. Nasjonale mål og grenseverdier i forskriften relaterer seg til kalenderår. 14 Årlig svevestøvforurensing Nasjonal målsetting for / / / / / / / / /03*) Figur 4.2: Antall døgn med konsentrasjoner av PM10 i Bergen over 50 µg/m 3 og nasjonale måltall for *) Måleren var ute av drift mellom og pga vedlikehold

16 4.4.2 Nitrogendioksid Måleresultatene for NO2 har gått ned etter høye verdier på midten av 1990-tallet. Høye verdier fra 2000 viser at Bergen kan få problem med å tilfredsstille både kravene i forskriften og nasjonale mål mot Mye av gevinstene med utfasing av biler uten katalysator er hentet ut og med den trafikkvekst som er ventet for Bergen i årene framover kan NO2-konsentrasjonene bli høye når de klimatiske forholdene ligger til rette for det. På neste side vises kart over NO2 - konsentrasjonen i Bergensdalen i Den gang ble det satt ut ekstra målestasjoner for en periode. 4.5 Andre komponenter regulert av forskrift Benzen Benzen er kreftfremkallende. Måling av bybakgrunnskonsentrasjonene (Rådhuset) viser at konsentrasjonene av benzen i Bergensluften ligger over grenseverdien for nasjonale mål. I sesongen 1999/2000 ble årsmidlet i Bergen målt til 4 µg /m 3. Det nasjonale målet er på 2 µg /m 3 (St. meld ). Den dominerende utslippskilden er bensindrevne biler. For å redusere benzenutslippene har EU vedtatt en maksimalgrense på en prosent benzen i bensin fra Utslippene reduseres også fordi katalysatoren omdanner benzen. På bakgrunn av dette regner SFT at målene nås innen 2010 uten ytterligere tiltak (SFT og SSB, 1999) CO Grenseverdiene for karbonmonoksid antas å bli nådd uten egne tiltak dersom grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioksid nås. Innføring av katalysatorkravet har allerede langt på vei løst CO - problemet i Norge. Fortsatt fornyelse av bilparken og PM10- tiltak overfor vedfyring vil bidra til ytterligere forbedring (SFT 2001) Ozon Sommeren 2003 var nivået av bakkenært ozon det høyeste på nesten ti år i store deler av Europa. Årsaken var de uvanlig høye temperaturene. Norge hadde imidlertid ingen overskridelser av grenseverdiene for helseskadelig ozon nær bakken (SFT internettsider). 45 Årlig nitrogendioksidforurensning Nasjonal målsetting for / / / / / / / / /03*) Figur 4.3. Antall timer med nitrogendioksidforurensning over 150 µg/m 3 i Bergen i forhold til nasjonale måltall for *) Måleren var ute av drift pga kalibrering

17 Figur 4.4. NO2-forurensing i Bergen vinteren

18 5 TIDLIGERE PLANER OG VEDTAK 5.1 Oversikt Det foreligger mange utredninger, planer og vedtak knyttet til lokal luftforurensning i Bergen. De viktigste utredninger og planer som direkte er rettet mot utslipp til luft er: CO2 i Bergen - vurdering av muligheter for å redusere CO2-utslippene, (B.sak 137/97) Handlingsplan mot lokal luftforurensing 1997/98, (B.sak 250/97) Klimahandlingsplan for Bergen, (B.sak 036/00) og statusrapporteringen pr 2000 (B.sak201/03) Det foreligger også mange planer som indirekte vil ha virkning for utslipp til luft, og der bedre luftkvalitet er en av flere premisser og mål for planene. De viktigst overordnede planene er: Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø (b.sak 275/00) Energimeldingen, (B.sak 144/98) Kommuneplanen (B.sak 370/01). Nasjonal Transportplan I tillegg er luftforurensing tema i utredninger, planer og vedtak innen areal- og transportpolitikken, i ulike sektorplaner og i en lang rekke enkeltvedtak. Luftforurensning er også et tema ved årlige rapporteringer av luftkvaliteten i Bergen. Dette kapittelet oppsummerer kort innholdet i de viktigste planene. 5.2 Handlingsplan mot lokal luftforurensing 1997/98 Bergen kommune var tidlig ute med å behandle lokal luftforurensning. Som den første handlingsplan mot lokal luftforurensing i landet, ble det i 1997 laget en handlingsplan rettet mot vintersesongen 1997/98. Bakgrunnen for planen var flere dager med dårlig luftkvalitet. Målinger fra 1994 viste også at nær halvparten av Bergens befolkning deler av vinteren var utsatt for luftkvalitet som kan medføre helsefare. Planarbeidet ble gjennomført med bredt sammensatte arbeidsgrupper med deltakelse fra offentlig forvaltning, næringslivet, transportbedrifter og miljøorganisasjoner. Om lag 50 personer deltok og la fram og vurderte ulike forslag som ble systematisert og presentert i en handlingsplan. De fleste tiltak som senere er tatt opp i andre planer ble lansert allerede i denne planen. Status for oppfølging av tiltakene i handlingsplanen er jevnlig presentert og behandlet politisk i Bergen kommune. Planen var rettet inn mot strakstiltak, men det ble også understreket viktigheten av å redusere luftforurensning på langs sikt. Handlingsplanen hadde derfor et tosidig perspektiv: Kortsiktig tiltak for å avdempe akutte situasjoner i kommende vintersesong Mer langsiktige tiltak gjennom kommunens areal-, transport- og energipolitikk I alt 30 kortsiktige tiltak ble foreslått. Flere av tiltakene viste seg å strande på manglende kommunalt hjemmelsgrunnlag. Mange tiltak var avhengig av andre aktører enn Bergen kommune. Der ansvaret for tiltak sitter hos private eller andre offentlige etater, tok Bergen kommune på seg å være pådriver og motivator. Noen av tiltakene er blitt gjennomført som f. eks forslaget om ungdomskort på bussene og kommunalt engasjement i å få bildekkforhandlere til å promovere salg av piggfrie vinterdekk. I tillegg til kortsiktige tiltak ble det vurdert 21 langsiktige tiltak. De viktigste av disse er behandlet i egne planer som i Bergensprogrammet og o Energimeldingen. 5.3 Miljøplan for Bergen Miljøplan for Bergen ble vedtatt i 2000 og erstatter den første miljøplanen fra 1991 og Miljøbyprogrammet fra Miljøplanen er ingen handlingsplan. Planen gir miljøpolitiske mål og strategier som skal være retningsgivende for alle sektorer og avdelinger i kommunen. Noen utvalgte vedtak med relevans for lokal luftforurensning: Vurdere avgift på bruk av piggdekk Bygge flere kollektivfelt bl.a. ved å reservere felt til kollektivtrafikk på firefeltsvei i rushtiden Bruke inntekter fra veiprising/bompenger til kollektivtrafikk Overta styring med kollektivmidlene fra staten Frita gass-biler og el-biler for bompengeavgift Bygge bybane Beregne de samfunnsmessige kostnadene med dagens lokale støy og forurensing Utarbeide plan for bruk av mer miljøvennlig drivstoff for nytte- og varetransporten i Bergen, samt etablere flere fyllestasjoner for gass. Vurdere sammenhengende kollektivfelt i Bergen sentrum og eventuelt på innfartsårene for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken

19 Miljøplanen har fungert som grunnlagsdokument for andre planarbeider og de fleste tiltakene er senere behandlet i planer knyttet til areal- og transportpolitikken, samt som grunnlag for kommuneplanarbeidet. Det vil i løpet av 2003 bli lagt fram statusrapport om hvordan miljøplanen er fulgt opp i kommunen. 5.4 Klimahandlingsplan for Bergen Klimahandlingsplanen ble vedtatt av Bystyret i 2000 på samme møte som Miljøplanen ble vedtatt. Tiltakene mot utslipp av klimagasser fra trafikk og fyring er til dels de samme som har virkninger på lokal luftforurensning. Klimahandlingsplanen for Bergen setter ambisiøse utslippsmål: utslippene av de samlede klimagassene skal reduseres med 30 prosent fra 1991 til 2005, og utslippene av CO2 skal reduseres med 20 prosent i samme tidsrom. Klimahandlingsplanen retter oppmerksomheten særlig mot veitrafikken, oljefyring og avfallsdeponier som de viktigste kildene til klimagassutslipp i Bergen. Planen understreker at de mest effektive virkemidlene på kort sikt ligger på nasjonalt og internasjonalt nivå gjennom avgifter på energiforbruk og utslipp. På lokalt nivå vil de viktigste virkemidlene være knyttet til en integrasjon av klimaproblematikken i den langsiktige areal- og transportplanlegging, energiplanlegging og avfallsplanlegging. 5.5 Bergensprogrammet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er et tiltaksprogram knyttet til ny bompengeavtale med staten. Bergensprogrammet formulerer også en samordnet transportpolitikk for Bergen som omfatter hele transportsektoren. Bergensprogrammet legger vekt på byens miljøutfordringer og biltrafikkens bidrag til miljøproblemer langs hovedvegene og i sentrale deler av Bergen. Bystyret vedtok i november 2000 Bergensprogrammet og en søknad til Stortinget om tillatelse til å kreve inn bompenger i perioden Programmet fordeler midlene med 45 prosent til vegbygging og 55 prosent til kollektiv, miljø, gang/sykkel og trafikksikring. Bergensprogrammet ble behandlet og godkjent av Stortinget i Mange av de viktigste transportrelaterte tiltakene for bedre luftkvalitet i Bergen er tatt opp i Bergensprogrammet. Dette gjelder bl.a. kollektivsatsing og dempet bilbruk med veiprising. Kollektivstatsingen ble vedtatt og bybanen er foreslått og vedtatt av Bystyret som en del av dette. Veiprising ble derimot ikke vedtatt og Bystyret utsatte dette spørsmålet til ny vurdering i Energimeldingen Energimeldingen for Bergen er en oppfølging av konsesjonskravet for avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Meldingen er tematisk avgrenset til stasjonær energibruk. Målsettingen med energimeldingen var: foreslå tiltak som bidrar til å nå nasjonale og kommunale målsettinger for utslipp av klimagasser foreslå tiltak som bidrar til at lokale miljøproblemer kan reduseres avklare grunnlag for å bygge ut et fjernvarmenett i Bergen Hovedformålet med Energimeldingen var å legge et grunnlag for utbygging av fjernvarmenettet i Bergen. Ved behandling av Energimeldingen ble det også vedtatt flere forslag rettet mot å redusere energibruken og bruk av mer miljøvennlige energikilder. Det ble bl.a vedtatt at Bergen kommune skal bruke ny energiteknologi i egne bygg og benytte erfaringene som demonstrasjonseksempler. Det ble også vedtatt at arealplanleggingen skal legge til rette for bruk av fjernvarme og at energihensyn i større grad trekkes inn i arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen. 5.7 Kommuneplanen Kommuneplanens del 4 om miljø og ressursforvaltning peker på at topografien og lokalklimatiske variasjoner gir Bergen betydelige problemer med inversjon. Det innebærer at store områder til tider kan ha forurensningsproblemer. Særlig energikrevende virksomhet med store utslipp bør i følge kommuneplanen ikke etableres i inversjonsområdet. Dette gjelder både energibruk til transport, oppvarming, prosesser og avfallsforbrenning. Ved planlegging av ny utbygging i inversjonsområder, bør det gjennom planvedtak legges opp til bruk av energikilder med minimale utslipp. Flere av områdene som er aktuelle for knutepunktsfortetting i Bergen, ligger i markerte inversjonsområder. Større konsentrasjon av aktiviteter i disse områdene vil eksponere større befolkningsmengder for økt forurensning og dårlig luftkvalitet. Det må derfor stilles strenge krav til utslipp. Kommuneplanen tar opp hovedelementene i Bergensprogrammet og inkorporerer disse i kommunens overordete areal- og transportpolitikk

20 5.8 Nasjonal Transportplan Mange av de viktigste premissene for utvikling innen transport i Bergen legges i forbindelse med Nasjonal Transportplan. På sentralt hold er miljøambisjonene i transportsektoren skjerpet, som foreslått av de sentrale transportetatene, dvs Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor. NTP skal behandles i løpet av 2004 med vedtak knyttet til virkemiddelbruk og finansiering av tiltak. Enkeltelementene i Bergensprogrammet blir behandlet som del av NTP. NTP gjennomføres i stor grad som en prosess styrt av de nasjonale transportetatene. Bergen, sammen med de øvrige storbyene, er invitert til å utarbeide en strategisk byanalyse som innspill til arbeidet med NTP. Byanalysen for Bergen påpeker at prognosene viser betydelig trafikkvekst i årene framover. Det er derfor behov for en transportpolitikk som forhindrer at prognosene oppfylles, og utvikle et transportsystem som kan imøtekomme næringslivets transportbehov, håndtere trafikkveksten på en god måte, utvikle miljøvennlige transportformer, effektiv organisering av transportsektoren og bedre miljøforhold i byen. Dette kan oppnås ved satsing på miljøvennlige transportformer, omorganisering av transportforvaltningen, vegprising og parkeringspolitikk (Byrådsak ). 5.9 Oppsummering Det må gjennomføres en rekke tiltak om luftkvaliteten skal bedres i Bergen. Problemstillinger og oversikt over nødvendige tiltak og effektene for luftforurensning er behandlet i flere planer. Samlet foreligger det vedtak fra flere år tilbake som bidrar til resultater i positiv retning for byluften. Eksempler på tiltak som er iverksatt og som har positive konsekvenser for byluften i Bergen, er økningen i bruken av piggfrie vinterdekk og etablering av fjernvarmeanlegg. Innen transportsektoren har innføringen av busser med naturgass som drivstoff hatt positiv effekt i gater med mye busstrafikk, men har liten effekt på byluften generelt. Til det er omfanget av tiltaket for lite

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Årskonferanse om miljø og helse i Bergen 12. og 13. mai 2014. Per Vikse Seniorrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø To tema Lokal luftforurensning

Detaljer

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå?

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Transport i by konferanse, 20.09.2005 Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Anne Gislerud,, Oslo kommune Lovpålagt reduksjon- gjeldende regelverk

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak Virkemidler? Veistøv: Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense, støvdemping og feiing Eksosutslipp Tiltakene er redusert biltrafikk og lavere utslipp

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Tusen tonn CO 2 -ek SSB- statistikk for CO 2 -utslipp i Trondheim

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

Hva kan vi lære av Bergen?

Hva kan vi lære av Bergen? Hva kan vi lære av Bergen? Bergen kommunes akuttiltak mot luftforurensning januar/februar 2010 Harald Aas, kommunikasjonsleder Transportøkonomisk institutt Bedre byluft forum 7. desember 2010 Bergen sentrum

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 12.04.11 55/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201102134 : E: Q10 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)

Lillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Handlingsplan for bedre luft i Bergen

Handlingsplan for bedre luft i Bergen Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2007 Revisjon av handlingsplanen fra 2004 ISBN 978-82-7827-001-1 2 Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen FORORD Handlingsplan mot lokal luftforurensing i Bergen

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger Kjersti Bakken Veg- og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Viktigst med

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport fra en arbeidsgruppe, 21. april 2005 Lavutslippssone Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan Fra NVP til

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer