ALLMØTE FOR PARTNARANE, STIFTARANE O.A. INTERESSERTE

Transkript

1 PARKMØTE 2014 REFERAT Dato/ tid/ stad: 13. mai, kl på Fretheim Hotel, Flåm DEL 1 ALLMØTE FOR PARTNARANE, STIFTARANE O.A. INTERESSERTE Innleiing ved styreleiar Leif Inge Underdal Verdsarvstatusen har gjeve oss eit ansvar å forvalte dette området på ein måte som er berekraftig for verdsarvverdiane. Korleis dette skal gjerast i praksis i parksamanheng er nærare konkretisert Verdsarvparken sin langsiktige Parkplan og i årlege handlingsplanar skapt i et samarbeid mellom parkorganisasjonen og partpartnarane. Frå statleg hald vert no regionalpark vurdert som fruktbar måte å forvalte ikkje berre verdsarvområde, men og som potensiell modell for arbeide med bygdeutvikling i brei forstand. Arbeidet med å styrke bygdene og området vårt krev samarbeid og felles strategiar. Kva som er mogleg å oppnå ved samarbeid er Samsø eit godt døme på. Nøkkelen for å lukkast er samarbeid på tvers av alle nivå, der alle dreg i lag mot eit felles mål, ein felles visjon. Seminaret på årets parkmøte er oppfølging av parkseminaret om cruise og verdiskaping som vart arrangert i fjor. Val av seminartema reflekterer at vi står ved et vegskilje og det at vi må ta eit val for ei miljømessig berekraftig framtid. Erling Oppheim, dagleg leiar for Verdsarvparken Handlingsplanen til Verdsarvparken er eit arbeidsdokument som syner kva styret i parken ynskjer at parkadminstrasjonen og partnarane skal jobbe med for å realisere målsetjingane og visjonen til parken. Den syner kva prosjekt som innafor kvart år vert godkjent av styret at parkadm. legg ressursar ned i, og vert å sjå på parken sin ambisjon. Handlingsplanen synliggjer trongen for ressursar i kvart enkelt prosjekt, menneskeleg så vel som økonomisk. Økonomien er stort sett ikke på plass på det tidspunktet planen vert vedteke og kunngjort. Arbeidet med prosjektfinansiering er noko som starter oppe etter at planen er vedteke og vert arbeidd med gjennom store delar av året. Partnarane må ta ein del av ansvaret for å få prosjektfinansieringa på plass. I lys av dette er det viktig at partnarar med prosjekt inne på handlingsplanen tar kontakt før prosjekta vert sett i gong for å avklare om

2 økonomien frå parken si side er på plass eller ikkje. Parken kan og bli betre på å informere om dette på førehand. Også viktig at parken får tilbakemelding frå partnarar om prosjekta deira ikkje vert noko av. Parken må og orientere partnarane dersom økonomien til prosjektet uteblir og parken ikkje kan stille med sin del. Verdsarvparken har fått tilsagn om 1 million statlege midlar frå VSP for lokale og regionale parkar, øyremerkt stadbasert mat- og opplevingsproduksjon (herunder SAKTE). Midlane fordelt på 2 år. Midlane skal støtte aktivitetar, men midlane tilsvarer ikkje t.d. Innovasjon Norge sine verkemidlar. Mål må vera å få fart på næringslivet, få fleire lønsame etableringar og resultat. Ivar-Bjarne Underdal, prosjektleiar i Verdsarvparken Verdsarvstatusen har auka potensialet for kommersiell verksemd på grunnlag av statusen. UNESCO oppteke av at ein styrkar verdsarvstatusen i utviklingsarbeidet, ikkje sliter det ned. Dette er kjerna i god forvaltning. Verdsarvparken arrangerer dialogkonferansen Levande fjord i oktober/ november i år som første del av to konferansar. Ein ynskjer gjennom denne konferansen å samle ulike aktørar med interesser i området kring same bord, skape likeverdig dialog om tema som kva nåsituasjonen er, kva utfordringar har vi, korleis skape ein berekraftig fjord? Den første konferansen skal skape gjensidig og brei forståing. I etterkant vert det lagd eit notat som tar temaet og tiltak og erferinger/ læringen videre ut i praksis. Oppfølgingskonferanse mars/ april. Finansiert over vsp for parker. Gry Mørk, parkforvaltar Restaureringsplan for Vestnorsk fjordlandskap delområde Nærøyfjorden har vore arbeidd med over lengre tid i parkregi. No er første samla utkast ferdig og lagt ut på høyring med frist for å kome med merknader 16. mai. Planen er gjev ein oversyn over verneverdige bygningar og bygningsmiljø innafor verdsarvområdet, inndelt grende-/områdevis og tematiske etter typar bygning/ kulturmiljø. Planen skal vere ein reiskap for grunneigarar og forvaltning i arbeidet med ivaretaking av denne typen verneverdiar i verdsarvområdet. Hanne Lykkja, Aurland Naturverkstad Leiar forprosjektarbeidet med bruksretta besøksforvaltningsplan for Vestnorsk fjordlandskap og arbeidet med søknad om midlar frå Regionalt Forskningsfond til hovudprosjektet. Nærøyfjorden Verdsarvpark står som prosjekteigar.

3 Reiselivet verdsarvens største moglegheit og trugsmål! Unesco forventer ein besøksforvaltningsplan med konkrete handlingsmål som syner ansvarstaking for verdsarven. Besøksforvaltning dreier seg med andre ord ikkje berre om reisemålsutvikling, men om samfunnsplanlegging. Gjennom intervju og andre undersøkingar i ulike sektorar og på ulike stader er målet å finne ut kva behov ein har for å forvalte besøket ein får, om det er likt for Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, korleis sikre ei god besøksoppleving for så mange gjester som mogleg på ein og same tid og for lokalsamfunnet? Kva gjester legg at penger i området? Korleis kan ein gjere cruisetrafikken til ei betre oppleving for dei områda som får dei på besøk? Korleis utnytta skuldersesongane betre? Korleis trekkje til seg meir miljøvenlege skip til områda? Kan ein dele landskapet inn i ulike sonar for bruk og vern for å imøtekome ulike brukargrupper sine behov og for å verne om sårbare område? Målsettinger: - Kunnskap om besøk, kundereiser og verdiskaping, verdier bryte ned på lokalt nivå - Kompetanseøking lokalt gjennom involvering av brukerne lokale aktører blir engasjert og bruker kunnskapen i næring og forvaltning kommunen som utviklingsaktør, kunnskapsbasert utvikling og tilrettelegging og fasilitering - ROS Recreation Opportunity Spectrum: Inndeling av område eigna for ulike typar opplevingar. - LAC Limits of Acceptable Change: Tålegrenser. Hva tåler natur og miljø? Lokalbefolkninga og turistar? Ønske om politisk behandling og forankring i kommunalt planverk. Planar om studietur i besøksforvaltning.

4 Viktig at lokalsamfunna får vere med å leggje premissane for reiselivet i eigne bygder. Arrangere verkstader i området for å involvere innbyggjarar. Målet med eit besøksforvaltningsarbeid er ikkje å kome cruiseturismen til livs, men å skape god balanse ml berekraftig bruk, levande bygder og eit levedyktig reiseliv. Tillitsfulle nettverk skaper resultat. Kvifor ikkje samle heile Flåm si befolkning på eit cruiseskip for å diskutere problematikken? Viktig at kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling gjeld ei mye større del av befolkninga her. Viktig at næringslivet er med på dette arbeidet. Planen må bli eit ja-dokument! Dette er ein stad med moglegheiter, kor hvor vi kan utvikle, skape verdiar, skape næringsaktivitet. Nærmere 40 pr av lokalbefolkn i Aurland er involvert i reiselivet jobbmessig. Ynskjer ein besøksforvaltningsplan basert på fakta og kunnskap, som er positiv og gir motivasjon og framtidstru. Viktig å jobbe for levedyktige bygder som folk trives i! Korleis skape levedyktige, berekraftige bygder med verdsarvverdiane i botn? Kva type næringsutvikling vil vi ha? Legge miljømessig berekraft i botn! Reindyrke miljøprofilen i lag på tvers av sektorar og nivå. Viktig å våge å ta val for miljøet. Infrastrukturen må betrast. Må få fordelt gjestene over ein mykje større del av området og på fleire av næringsaktørane. Døme på viktig tiltak: Få sykkelvegen mellom Flåm og Aurland på plass. Og viktig med betre informasjon og skilting. Vossesida av verdsarvområdet har store landskapskvalitetar. Stor variasjon mellom fjord og fjell i heile området. Dette gjev mange moglegheiter for å tilby interessante opplevingar for gjestene. Kva vil dei ha? BFP 3-årig prosjekt. Forutsetter støtte frå Regionalt Forskingsfond. Øyvin Konglevoll, leiar for Veteranskibslaget Stavenes (VS) VS er ein av dei siste partnarane til Nærøyfjorden Verdsarvpark. Damskipet Stavenes er eit verna kulturminne med både regional og nasjonal kulturminneverdi. Det er i dag under restaurering med støtte frå m.a. Riksantikvaren, der ein av føresetnadene for støtte er at skipet skal i trafikk på Nærøyfjorden og utgjere eit supplement til opplevingstilbodet i

5 området. Det er og ei målsetjing at drifta av skipet i området vårt skal vere ei styrke for bygdene/ grendene og næringslivet langs fjorden (t.d dei historiske hotella). RA krev at Stavenes skal bevarast i sitt opphavelege miljø, og Stavenes har tidlegare gått i trafikk på Nærøyfjorden og andre nærliggjande fjordbasseng, noko som er veldokumentert gjennom historiske kjelder (herunder ei mengd historiske foto). Val av styreleiar og valnemndmedlem Styreleiar Leif Inge Underdal vart attvald som styreleiar i Verdsarvparken for to nye år. Lill Dale frå Holo Gardstun går ut som medlem i valnemnda og Randi E. Eide frå Sivle Gard kjem inn i hennar stad. DEL 2 OPE SEMINAR OM KLIMA OG MILJØVENLEG FERDSLE OG UTVIKLING Elbil: Økonomisk katastrofe, eller bra for virksomheten? Ole Henrik Hannisdahl, prosjektleder Grønn Bil Grønn Bil har som mål å få nordmenn til å investere i elbil innan Både privatpersonar, organisasjonar og verksemder er i målgruppa. Dette ei ambisiøs målsetjing

6 grunna dårleg utbygt infrastruktur for elbilbruk over store delar av landet. Det er m.a. trong for mange fleire ladestasjonar. El-bil ikkje eit nytt fenomen. Dei første bilane var el-bilar. Kva er annleis nå, kvifor er marknadene for elbil betre no på både nasjonal og global basis? - Sterk befolkningsvekst i delar av verda utan oljeressursa, som Asia. - Strukturelle utfordringer i bilbransjen i dag. - El-biler gir høy kundetilfredshet hos de som kjøper dem, uavhengig av modell og type elbil. - Lønnsame (sparing på drivstoff, ferge og bom, sparing på vedlikehald først etter 7-8 år). Reduksjon i avgifter samanlikna med vanlege bilar. I Norge er den målgruppa ein må jobbe mest mot dei komande åra dei som i utgangspunktet er opne og nysgjerrige når det gjeld elbil. På Vestlandet: Sogn og Fjordane få elbilar, medan Hordaland i sterk vekst. At Sogn og Fjordane har få elbileigarar skuldast truleg at det er få bysentra og stor geografisk avstand mellom tettstadane og dårleg tilrettelagt for elbilbruk. Kommune-Norge hadde profitert på å gå over til elbil-park. Dei har stort sett eit kjøremønster som er føreseieleg og prega av kortare kjørestrekningar. Annet: - Jo fortare du kjører, jo kortare kjem du. Såleis bra at det ikkje er motorvegar her i fylket. - Hurtiglading går saktare når det er kaldt. Turar vinterstid t.d. på fjellet - kan mao. verte ein langdryg affære sjøl om ikkje avstanden eigentleg er så lang. Kan bli en langdryg affære om man skal dra på tur - Dei mindre elbilane eignar seg best til kvardagskøyring og kortare turar. Folkelig engagement og ejerskap Kom igjen!! Søren Hermansen, direktør Samsø Energiakademi I 1997 vart det lansert et program i Danmark om fornybar energi. Samsø utviklet et prosjekt som skulle få hele øya selvforsynt på fornybar energi med bruk av eksisterende teknologier og allerede etablerte virkemidler (ikke ekstraordinære midler). Omleggingen skulle videre gjennomføres bred folkelig oppslutning. Omleggingen hadde et budsjett på 500 mill. kroner. Stikkord for at man fekk dette til: - Skape tru på prosjektet hos nøkkelpersonar/-verksemder syne at prosjektet og at endringene er til fordel for/ gir gevinst til dei som vert med. what s in it for me? På Samsø blei t.d. smeden ein sentral aktør i realiseringa av prosjektet. Find smeden i ditt eige samfunn. - Eksterne aktørar med interesser i prosjektet flytta til øya og engasjerte seg i lokalsamfunnet.

7 - Viktig å få med aktørar som har tiltru på eigen kompetanse og eigen evne til gjennomføring. - Utvikle ei haldning til eigen stad som sentrum i verda. Tenk og handle lokalt! - Viktig å ha ein felles visjon, ein felles drøm! Ein endrar seg gradvis i positiv retning om det er noko ein verkeleg vil at skal skje! Draumen er allmenningen bålet som dei ulike aktørane i lokalsamfunnet eller regionen samlar seg om. - Lære om og nytte strategisk storytelling. Jf. - Omtale av prosjektet og resultata i media. Samsø, prosjektet og Energiakademiet har blitt kjent internasjonalt gjennom t.d. Tales of Danish zero carbon life, ei kinesisk bok om viktigheita av folkeleg deltaking bak/ i endringsprosessar. Har og vore omtalt i Times Magazine, utgjevinga Heroes of the Environment, noko som har vore med å setje Samsø på kartet internasjonalt. - Viktig å feste i lag med dei andre prosjektdeltakarane, for å oppdatere kvarandre på status og feire at ein når mål undervegs! Energiforbruket på Samsø i dag basert på vind- og solkraft, samt fjernvarme. Vegen mot miljøvennlig skipsfart - Nils Aadland, maritim rådgjevar i Polytec/ Maritime Clean Tech Innovative fartøyskonsept for miljøvennlig, effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Cruiseskip er enorme kraftverk store utslepp pr eining. Utsleppsmessig er 1 stort cruiseskip det same som 10 offshore-fartøy. Eksoslukta seier ingenting om dei kjemiske bindingane i det som vert slept ut. Man kan stort sett verken sjå eller lukte dei farlege partiklane.

8 Protestaksjon mot cruisetrafikk i Venezia: Take back the lagoon. Masseturismen øydelegg produktet deira. UNESCO protesterer også! Luftforurensing et kjempestort problem flere steder i verden, ikke minst knyttet til havner og sjøtransportruter. Dei store containerskipa 16 - som går mellom Kina og USA slepp ut like mykje som alle bilane i verda til saman. PM en i utslippene farlege å få i seg! Generelt ikkje stilt krav til båtane. Norske styresmakter stiller ikkje krav til båtane som trafikkerer sårbare og verdifulle område i landet vårt. Herskande haldning: ein båt er ein båt men det stemmer ikkje. Stor skilnad på båtar. Store fartøy som går nært land gir omfattande skadar på strandsona. Cruiseskip-rederia vil omstille seg om krava til dei vert strengare. Me skal ikkje vere redde for å setje grenser for kva typar skip og kor mange skip me vil sleppe inn i fjordane våre. Det eineste man kan gjere for å fleire miljøvenlege cruiseskip er å endre på regelverk nasjonalt og internasjonal + endre opinionen. Finst ulike metodar og tiltak for å redusere utslepp.