Rogne skole. Rogne skole

Transkript

1 INNLEDNING I vårt forslag til nybygg og ombygging ved Rogne barneskole har vi lagt vekt på å skape et spennende og utfordrende anlegg med plass for gode og varierte læringsarenaer inne og ute, med mulighet for kreativ og variert bruk av skolens arealer og med en organisering og arkitektur som søker å favne stedet og landskapet. Tilbygget fra 1985 med kroppsøvingsareal er forutsatt beholdt, mens arkitekten stilles friere når det gjelder å vurdere hvorvidt ombygging av framhaldsskolebygget fra 1965/85 vil være tjenlig for hovedintensjonen i prosjektet som er tilrettelegging for et moderne skoleanlegg. Vi har vurdert ombygging av denne bygningen fra 1965 til å bli uforholdsmessig dyrt samtidig som bygningen vanskelig lar seg tilpasse kravet om universell utforming. Ut fra en bruksmessig og økonomisk vurdering forslår vi derfor å rive framhaldsskolebygget og kun beholde kroppsøvingssalen. I vårt forslag har vi lagt vekt på å lage et fleksibelt anlegg med stor grad av generalitet. Anlegget er arealeffektivt og det er forutsatt benyttet kjente byggesystemer. Dette innebærer relativt lave investeringskostnader og driftskostnader: KRAV TIL PROSJEKTET Generelt gjelder at skolen skal legges til rette for moderne undervisning med ulike typer læringsarenaer. Herunder undervisning i baseareal med små og store rom, åpne og lukkede rom, rom for konsentrasjon og rom for friere utfoldelse, rom for teori og rom for praksis. Det skal bygges en skole som er generell og fleksibel i den forstand at den er tilpassningsdyktig i forhold til framtidige undervisningsreformer. VALG AV BYGGEOMRÅDE Etter å ha konkludert med at eksisterende framhaldsskolebygg bør rives, virket det naturlig å etablere hovedtyngden av nybygg på omtrent samme sted, men trekt lengst mulig mot nord for å frigjøre mest mulig areal sør for anlegget. Her er det en god kobling til gymnastikksalen som styrer plasseringen av nybygget. I tillegg skjøter vi på gymnastikksalsvolumet på øvre plan i nordlig retning for å gi plass for spesialrommene. Elevinngangene kan da få orientering mot sør i tilknytning til et solfylt uteareal. Ballplassene kan bevares omtrent som i dag, og likeså den eldre bygningen fra 1925 dersom det er ønskelig. Dersom denne rives, vil nok et attrakrivt uteareal kunne komme skolen til del. UTFORDRINGER VALG AV UTBYGNINGSKONSEPT De sentrale utfordringer i forhold til valg av utbygningskonsept, dvs hvordan en skal plassere byggets funksjoner og trafikksoner samtidig med at byggeområdets kvaliteter ivaretas, er etter vår mening følgende: Hvordan etablere klare adkomstforhold både for skolens elever og personale samt besøkende? Hvordan få arkitektoniske kvaliteter som varierte romlige opplevelser, utsyn til landskap og gode dagslysforhold inn bygningen? Hvordan skape et bygg med stor grad av fleksibilitet og generalitet? Hvordan oppnå et arealeffektivt bygg hvor alle har likeverdig tilknytning til fellesarealene? Hvordan skape gode uterom? I vårt arbeide har vi vurdert ulike løsninger for organisering av bygningsmassen. Det skrånende terrenget danner en vesentlig forutsetning og utfordring mhp. snittet av bygningen. Valget står etter vår mening mellom to hovedmodeller:

2 Alt 1. Sokkel + 1.etasje Løsningen innebærer følgende arealfordeling: Sokkeletasje med elevgarderober, trapper/heis, kroppsøving / samlingsrom med garderober. Hovedetasje med øvrige undervisningsarealer, lærerarbeidsplasser og spesialrom samt administrasjon og personalfunksjoner. Alt 2. Halvplansløsning Løsningen innebærer følgende arealfordeling: Sokkeletasje: nedre vestibyle, kroppsøving /samlingsrom med garderober, musikkrom og teknisk rom. Nedre halvplan: elevinnganger/garderober, allmenning, elevkantine Hovedetasje: hovedinngang/vestibyle, kantinekjøkken/heimkunnskap, kunst og håndverk, naturfagslaboratorium, personalrom, administrasjon, elevbaser med formidlingsrom Øvre halvplan: bibliotek/ikt, lærerarbeidsplasser og grupperom. LØSNINGSFORSLAGET AKKA BAKKA Vi har vurdert alternativ 2 til å være det plankonseptet som gir flest muligheter og kvaliteter. Forslaget viser en arealeffektiv og likeverdig skole med klare adkomstforhold. Alle har lik og nær tilknytning til skolens fellesareal. Undervisningsarealene kan deles i klare soner som alle har høy grad av mangfold, generalitet og fleksibilitet. Forslagene viser at kjernearealene har gode arkitektoniske kvaliteter i form av bl.a. utsyn, dagslysinnfall og varierte og spennende romforløp. Forslaget prioriterer bygningenes tilpasning til landskapet og elevenes utearealer og inngangsforhold. Forslaget legger stor vekt på generalitet og fleksibilitet i planløsningen ved at basene for de ulike trinnene kan plasseres fritt og organiseres både etter vertikale og horisontale løp. Fordeler: Ulemper: Fordeler: Ulemper: Elevinnganger fra sør Alle undervisningsarealene på ett plan, unntatt (de fleste) spesialrommene God soning av utomhusarealene Alle undervisningsarealene på ett plan Dårlige dagslysforhold i sokkel gjør at denne ikke kan utnyttes til større undervisningsarealer En hel etasjes forskjell mellom garderober og undervisningsarealene Ensidig korridor i sokkel på mørk side Mindre variasjon i romlige opplevelser Elevinnganger fra sør Varierte romlige opplevelser Gode dagslysforhold på alle plan Bygningsmassen legger seg harmonisk inn i det skrånende landskapet God kontakt mellom de ulike funksjonene både vertikalt og horisontalt Framhaldsskolebygget må rives Undervisningsarealer på flere plan God soning av bygningsmassen God soning av utearealene

3 UTOMHUS Adkomst parkering - varelevering Adkomst er tenkt beholdt som i dag med snuplass for buss og avslippssone i sør. Fra denne plassen bør det være adskilt gangsone opp til skolen (fortau). Dagens p-plass er foreslått utvidet noe så det tilfredsstiller kravet til vinkelrett parkering. På den måten blir det plass for 30 biler her. Disse er tenkt som ansatteparkering og gjesteparkering. I tillegg ligger det inne to hc-plasser rett ved hovedinngang på øvre nivå. Sykkelparkering er lagt inn ved dagens ballbane. Kjøring forbi parkeringsplassen skal kun skje for bevegelseshemmede og nødvendig varetransport. Øvre og nedre plan er begge tilgjengelig for varetransport og det ligger inne vendemulighet for liten lastebil på øvre plan og for personbil på nedre plan. Gangadkomsten videre opp til skolen er lagt om noe får å få til fall på 1:14 (maksimal stigning for rullestol). Videre er det muligheter for gangadkomst via eksisterende veg fra nord. Lekeområder Lekeområdene er tenkt inndelt i tre soner: nærsoner og indre og ytre lekesoner. Nærsonene ligger rett ved baseinngangene og er tenkt som små, trygge soner tilegnet hver base. Her finnes sittemuligheter og mulighet for samling samt en liten aktivitetssone tilpasset basens årstrinn. Det kan være et par turnstenger eller andre små lekeapparat, eller sitteberg, plantekasser el.l for de større barna. Nærsonen er tenkt med tredekke, som er et mykt og varmt materiale godt egnet for trygge soner, med nedfelte sandbasseng og plantefelt. Indre lekesone er den tilrettelagte sonen for lek på og ved nedre plan. Her er det rom for asfaltlek (hoppe tau, paradis o.l) og større lekeapparat for aktiv lek og samspill. Asfalten er tenkt krydret med maling, hoppesteiner, linjer med belegg etc. Lekeapparatene som er foreslått er apparat som krever fysisk innsats og som mange barn kan leke med samtidig. Sentralt står et stort klatrenett som også har en skulpturell effekt og en 5-mannshuske som innbyr til samhandling. Den ytre lekesonen er områder for mer fri lek og kraftig fysisk utfoldelse. Her finner vi areal for ballspill, turn og fri lek. Eksisterende ballbane i sør er beholdt, i nord er det lagt inn en litt redusert grusbane (i forhold til dages bane), som likevel er stor nok til å deles inn i tre for å skape mulighet for aktivitet for flere. Her er det foreslått ballvegger og basketstativ. På øvre nivå ligger også en asfaltflate for ballek, samt flater for aktivitet i forbindelse med kroppsøving (60 m o.l). Turnbasseng er lagt inn på øvre og nedre nivå, med turnstenger, krype/ hoppeinnretninger, armgang, ringer, samt en klatrevegg på dagens gavlfasade. Anlegget skal tilby variert form for fysisk aktivitet for mange barn samtidig og er tenkt arrangert som en løype der barna kan sendes fra basseng til basseng for å få økt innslag av fysisk aktivitet i skolehverdagen. Området nord og vest for skolen er tenkt som et litt vilt område for aktivitet og fri lek. Her er det gode muligheter i dagens vegetasjon, der det kan legges inn slengtau, balanseliner, hoppestokker og være muligheter for å bygge hytter el.l. Og på haugen i nordøst bør det være et utsiktstårn der elever kan få det store overblikket. Det er tenkt som et litt selvgrodd område som utvikles i samråd med barna etter hvert, der barna får bistå med utforming og ideer. Eksisterende bygg vest for skolen ligger på en flott kolle omkranset av vegetasjon. Dette bygget kan stå og evt. benyttes av frivillige organisasjoner, eller det kan rives for å skape en mer åpen situasjon. I alle tilfeller er området rundt bygget egnet for stille lek, hyttebygging og rollelek, for eksempel med små rom av flettet pil og vegetasjon. Om bygget rives vil det i tillegg bli plass for en stor og solrik samlingsplass her. På arealet sør for dagens ballbane er det foreslått en grasslette med muligheter for uformelt ballspill og andre aktiviteter som krever et åpent flatt areal. I randsonen er det lagt inn et areal for samling, lavvo, bålplass og lignende. Området kan benyttes i undervisningen (uteklasserom) eller til uformelle samlinger. Områder for aking og skilek finnes på nordsida av skolen. Ballvegger og mål må plasseres slik at de ikke er til fare for akingen (evnt. være flyttbare). I nord og vest er det en del eksisterende vegetasjon som skjermer mot naboer i nord og mot vegen i vest. Disse vegetasjonssonene forsterkes for å øke skjermeffekten. Mellom nedre nivå og dagens ballbane er det tenkt et amfi som kan brukes til større eller mindre samlinger, samt som tribune. For øvrig ligger det inne benker og benkebord i forbindelse med innganger, baseinnganger og ved uteplassen for kantina. Dette skaper sittemuligheter for større og mindre grupper, også for aktiviteter som foregår utenfor skolens åpningstid. Ved skolens østfasade ligger det inne et uteareal for bruk i forbindelse med laboratoriet. Situasjonsplan 1:

4 ORGANISERING / PLANLØSNING Vi har hatt som mål å skape et kompakt anlegg. Et anlegg som gir korte interne avstander, som er lett tilgjengelig og lesbart i plan og snitt. Hovedinngangen ligger mot nord og leder direkte inn til vestibyle med kjøkken og kantine og med ekspedisjon og rektor sentralt plassert. Vestibylen har også en besøksinngang i sokkelen knyttet til gymnastikksal / samlingsrom. I tilknytning til inngangspartiet ligger sambruksog utleiearealene lett tilgjengelige. Alle plan er forbundet med en hovedtrapp og heisforbindelse knyttet til vestibylen. Hvert trinn har tette relasjoner mellom elevene og de voksne ved at lærerne er lokalisert nær basene. Arealene gir rikelige muligheter for undervisning i både store og små grupper. KOMMUNIKASJONSLINJER Nedre halvplan/hovedplan 1:200 Sokkel 1:200 KOMMUNIKASJONSLINJER Hvert trinn har sin egen base i form av garderober/toaletter og primærarealer som ligger ut mot fasadene. Hvert trinn har nær tilgang til fellesarealene, grupperom og lager. Primærarealene kan innredes og underdeles etter de ulike behovene som trinnet har. Nedre halvplan med garderober, halvamfi og allmenninger er sone for friere utfoldelse, prosjektarbeid, trinnsamlinger og framføringer, mens hovedplanet med arbeidsarealet og formidlingsrommene er sone for individuelle arbeidsplasser og mer konsentrert arbeid. Øvre halvplan med lærerarbeidsplasser, grupperom og bibliotek er også en tilbaketrukket, roligere sone. KOMMUNIKASJONSLINJER Løsningen gir muligheter for storsamlinger i samlingsrommet/kroppsøvingssalen. Gymnastikkgarderobene kan benyttes som publikumsgarderober. Lærernes arbeidsplasser er organisert som teamkontorer med lærerbibliotek like ved arbeidsplassene. Personalrommet kan samle hele personalet og er et tilbaketrukket kombinert pauserom og møterom. Rommet kan lett leies ut på kveldstid. Klar sonedeling mellom primære, sekundære og tertiære arealer gjør skolen til et trygt og samtidig utfordrende sted å være både for barn og voksne. SFO har primært tilhold i basearealene til de minste. Her har de arbeidsstasjoner med kjøkkenfunksjon. Dette gjør det mulig å lage mat i basene. I tillegg har de tilgang til elevkantina med heimkunnskapskjøkken/kantinekjøkken. Nærmiljøet kan benytte alle spesialrom og fellearealer i skolen. Ved å låse av basearealene kan primærsonene være uberørt av at fellesarealene fylles med mennesker på ettermiddagstid. Øvre halvplan 1:200

5 Elevbaser Elevbasene er organisert som parseller fra sør til nord og fra nedre til øvre halvplan. Alle tre basene har innganger og garderober på nedre halvplan mot sør. Dette gir likeverdige forhold til øvrige arealer for alle trinn, og det sørger for klare skiller mellom ren og skitten sone samtidig som det gir stor generalitet i forhold til indre organisering av de ulike trinnene. For eksempel kan man tenke seg at basen til en evt. rullestolbruker kan plasseres nærmest heisen slik at avstandene blir minst mulig i forhold til vertikal forflytning. Snitt A-A 1:200 Snitt B-B 1:200 Lærer arbeidsrom SONER ROLIG AKTIV Øvre halvplan Snitt C-C 1:200 Snitt D-D 1:200 SONER Opp til øvre halvplan ROLIG Garderobene inneholder grovgarderobe/vindfang, toaletter, vaskerenner og skap til hver elev. Her er det også en integrert lagerløsning i nedre del av veggen under formidlingsrommene som ligger på halvplanet over. Trafikkareal plan 1v Mellom garderobene ligger en sone med det vi har kalt allmenning. Her foreslår vi at det innredes en kjøkkenkrok / arbeidssatsjon, dataarbeidsplasser og et arbeidsbord for mykere formingsaktiviteter, prosjektarbeid og evt. bespisning. Halvamfiet som ligger mellom allmenningen og arbeidsarealet på plan 1 egner seg godt til morgensamlinger, opptredener og generelt opphold. Under trapp opp til øvre halvplan er det rom for lager. Snitt E-E 1:200 På plan 1, et halvplan opp, ligger arbeidsarealet til hvert trinn sammen med formidlingsrommene. Her har hver elev sin individuelle arbeidsplass. Som romdelere mot trafikkarealet og allmenningene forslår vi vekselvis plassbygde lagerreoler med evt. låsbare skap og sittenisjer med puter. Store skyvedører gjør det mulig å åpne opp og lukke etter behov. Garderobe Formidlingsrommene har et dramatisk snitt med stor romhøyde og overlys mot nord. Her er også innvendige vindu både mot garderobene og mot arbeidsarealene. Nok et halvplan opp ligger grupperommene to og to mellom de tre lærerarbeidsrommene. Grupperommene kan være sambruksarealer mellom lærere og elever ved at de benyttes både til møter, gruppearbeid og samtalerom. Noen av grupperommene kan kanskje stå som åpne soner uten dør mot trafikkarealet. Snitt F-F 1:200 Lærernes arbeidsareal Lærernes abeidsareal ligger skjermet, men nært elevbasene med kort avstand til administrasjon og kopirom. Det er kort avstand mellom de tre teamkontorene, og lærerbiblioteket er foreslått plassert som en integrert innredning i øvre del av formidlingsrommene, evt. med mulighet for låsbare glasskyvedører. I tillegg til teamkontorene fungerer grupperommene som møterom og samtalerom. Det vil være naturlig at hver lærer har sin egen datamaskin. Amfi

6 PARSELLER UTLEIEAREALER/ KVELDSBRUK Fasade mot øst 1:200 PARSELLER Fasade mot vest 1:200 UTLEIEAREALER/ KVELDSBRUK Fasade mot sør 1:200 UTLEIEAREALER/ KVELDSBRUK Fasade mot nord 1:200

7 FAGAREAL/SPESIALROM Kunst- og håndverk Verksted, grov forming og lager ligger i nybygg på plan 1 mot nord-øst. Her kan man om ønskelig etablere uteverksted og ta inn materialer til lagerrommet. Mykere forming ivaretas i elevenes basearealer. Naturfag, laboratorium Rommet ligger i nybygg på plan 1 mot nord-øst. Her kan det knyttes opp mot et uteareal hvor det kan foregå elevøvinger. IKT Ved siden av biblioteket på øvre halvplan ligger et eget IKT-rom for undervisning i data. MATERIALBRUK Generelt Ved valg av materialer må miljøhensyn og robusthet vurderes på lik linje med økonomiske og estetiske hensyn. Det skal velges sunne byggematerialer med lave emisjonsverdier (lav avgassing) og høyverdige miljøtekniske løsninger. Utvendig Vi ser for oss en utvendig kleding av mørkbeiset trepanel. Utegulvet i forbindelse med inngangene forslås utført i miljøvennlig visorwood (sukker- og maisimpregnert tre). Større glassfasader utføres med sol- og varmeregulerende glass. Fast solavskjerming i form av trespiler på utsatte fasader. Naturstein i brystning mot nord og i terrengmurer. Garderobevolumene som skyter ut av fasaden skal ha kontrasterende farger i beiset trepanel. Overlysoppbyggene og vestibyleoppbygget kan også utføres i beiset trepanel med kontrasterende farger. Musikk/dans/drama Rommene ligger sentralt i sokkeletasjen. Rommene lar seg lett leie ut på kveldstid. Mat og helse Kombinert kantinekjøkken og heimkunnskapsrom ligger tett opp til vestibyle og kantineareal. Spiseplassen i undervisningssammenheng kan være en del av kantinearealet. Kjøkkenet kan lett leies ut sammen med for eksempel vestibyle / kantine / personalrom. Bibliotek Biblioteket ligger på øvre halvplan ved vestibylen, hovedtrapp og heis. Her ligger det sentralt og er lett tilgjengelig både i skoletida og på kveldstid. Vestbyle / kantine Vestibylen ligger på plan 1 rett inn for hovedinngangen og i nær tilknytning til kjøkken og kantine. Her ligger trapp og heis som forbinder alle fire plan i anlegget. Fra vestibylen er det god utsikt utover landskapet. Vestibylen er bindeleddet mellom ny og gammel bygningsmasse. Kroppsøving / samlingsrom For begge prosjektene gjelder at eksisterende kroppsøvingsareal med scene beholdes og rommet blir sambruksareal mellom kroppsøving og samlingsrom. Garderobene benyttes som publikumsgarderober når det er aktuelt. ADMINISTRASJON, PERSONALROM Ekspedisjon, kontor Rommet ligger inntil vestibylen på plan 1. Kontor (rektor) Rommet ligger inntil vestibylen på plan 1 ved siden av ekspedisjonen. Rommet har plass til større møtebord. Helsesøster og andre Rommet ligger skjermet til i personalavdelingen på plan 1. Personalgarderober Personalgarderobene ligger i personalavdelingen ved hovedinngang på plan 1. Toalettene kan brukes av andre på kveldstid. Personalrom Personalrommet ligger ved vestibylen på plan 1. Rommet egner seg godt for utleie og møterom. Stellerom for funksjonshemma / hc-toalett Rommet ligger inntil vestibylen på plan 1. Det ligger et ekstra i sokkel som hc-garderobe til kroppsøving. Elevgarderobene har også to hc-toaletter. Renhold Et renholdsrom på plan 1 og renholdssentral i sokkel nært heis. Vaktmester, varelevering Rommet ligger inntil vestibylen på plan 1 med godt utsyn til hovedinngang og varelevering. Hvilerom Rommet ligger skjermet i personalavdeling på plan 1. ARKITEKTONISK UTFORMING Det er landskapets karakter og byggeskikken i området som har inspirert oss til å gi prosjektet det uttrykket det har fått. Ideen er at taket er en del av landskapet som vipper seg opp, og under dette skråplanet går terrenget sin naturlige gang og i rommet som oppstår mellom disse planene finner skolen sitt sted. Tilknytningen til eksisterende bygningsmasse skjer gjennom vestibylevolumet som løfter seg opp og signaliserer hovedinngangen. Sammenbindingen av gammelt og nytt skjer ved at hele anlegget får samme mørkbeisete farge. Denne brytes med kontrasterende elementer i skarpe farger. Innvendig vegger I undervisningsarealene inkl. fellesareal foreslås valgt solide materialer tilpasset byggets ulike funksjoner. Mulig kledning er tremateriale, eksempelvis trepanel, lakkert og pigmentert kryssfiner perforert i nødvendig grad for å ivareta akustiske forhold. Bruk av glass i øvre del av innvendige vegger vil bidra til å løfte taket og gi luftighet i interiøret. I tillegg kan man ha glass i dører og mindre vindu i innvendige vegger. Vegg inn til grupperom og lærerarbeidsplasser på øvre halvplan kan være en ren glassvegg. Lektepanel foreslås som akustisk regulering på veggene i musikkrom. Kjernearealene med formidlingsrom og div. integrert innredning foreslås utført i tyngre materiale, for eksempel betong eller pusset murverk med silikatmaling i varierende farger. Dette vil bidra til å gi huset termisk masse og sørger dermed for ballansering av husets inneklima (avgir varme når det er kaldt og kjøler når det er varmt). Lager og birom foreslås utført med malt gipsplatekledning. Våtrom og toaletter med flis. Gulv Gulvet i vestibylen, trafikkarealet til personalavdeling og spesialrom, kantina og elevgarderober samt nedre vestibyle foreslås belagt med stein/flis eller utført i slipt betong. Trinn i halvamfiene i heltre eik. I øvrige undervisningsareal forslås benyttet banebelegg av linoleum. Flis i toaletter og våtrom. Himling Himlinger er i størst mulig grad direktemontert (nedhengt ca. 20 cm) under dekkene for å oppnå maksimale romvolumer. Dette gir akustisk gode løsninger og enkel fremføring av sprinkleranlegg og kabling. Det er nedhengt himling i rom som enten krever dette med bakgrunn i brann- eller lydkrav eller sin funksjon. Akustisk behandling i de store, sammenhengende fellesarealene vil være helt avgjørende for miljøet og brukbarheten. BRANNTEKNIKK Vi foreslår at bygget fullsprinkles. Dette gir større frihet til innredning og oppdeling av bygget samtidig med at store kostnader for brannisolering av konstruksjoner, branntetting og etablering av bygningskonstruksjoner med brannklasse unngås. Det understrekes imidlertid at bygget også kan oppføres etter preaksepterte løsninger, men at en da må regne med flere brannskiller. KONSTRUKSJON Grunn og fundamenter: Det er forutsatt at grunnforholdene er gode og at det ikke er nødvendige med spesielle tiltak for fundamentering av bygget. Bæresystem og materialvalg: Konstruksjoner under og mot terreng og gulv på grunn utføres primært i plasstøpt betong. Hovedkonstruksjon over terreng foreslås utført i massivtredekker med bæresystem av limtrebjelker og limtresøyler. Stabiliteten av bygningene kan ivaretas av plasstøpte veggskiver og/eller vindkryss av stål. Vi foreslår at taket tekkes med torv eller sedum. Sedumtaket er en lettere utgave av torvtaket men gir den samme visuelle effekten. VVS-TEKNIKK Det forutsettes at bygget utstyres med standard sanitærutstyr. Bygget utstyres om mulig med vannbårent varmeanlegg. Inngangssoner på plan 1 og nedre halvplan foreslås etablert med gulvvarme. Vi ser for oss at ventilasjonskanalene legges som en kulvert under kjernearealet og at lufta distribueres via vertikale sjakter som forsyner de ulike romsonene med tilluft og avtrekk. Balanserte luftbehandlingsanlegg med frekvensstyrte vifter og roterende gjenvinner og med oppdeling tilpasset bygningens ulike funksjoner og brukstider. Behovstilpasset ventilasjon i alle større rom. Spesialavtrekk i aktuelle rom. Drift- og vedlikeholdskonsekvenser: Optimalisering av systemoppdeling for luftbehandlingsanlegg tilpasset de ulike funksjoner og driftstider. Sentralt ventilasjonsteknisk rom plassert i underetasje med kort tilkomst fra heis. Dimensjonering av sjakter og hovedføringer som gir fleksibilitet og god SFP-faktor. Behovstilpasset ventilasjon og høy virkningsgrad på gjenvinnere. Sprinkleranlegg prosjekteres etter de gjeldende lover og forskrifter. Sprinklersentral etableres i kjeller Allmenning Biblioteket

8 EL-TEKNIKK Generelle anlegg Det etableres føringsveier for elektro forlagt i trekkerør i grunn og vertikalt i sjakter opp i de enkelte bygningsdeler. Skjult røranlegg benyttes overalt hvor dette er mulig. Det tilstrebes løsninger som gir stor fleksibilitet med hensyn til behovstyring av tekniske anlegg. Belysningsanlegg Det er forutsatt belysningsanlegg prosjektert etter veiledninger og anbefalinger fra Selskapet for Lyskultur. Det benyttes energiøkonomiske lyskilder i færrest mulige varianter. Det anbefales montert behovstyring av lys ved bruk av BUS. Utvalgte områder utstyres med tilpasset miljøbelysning. Tele- og automatiseringsanlegg Det tilstrebes fleksible løsninger med gode muligheter for å ivareta fremtidige utvidelser. Det anbefales at skolen vurderer trådløs data. Heis Det er medtatt personheis med tilgang fra sokkel, nedre halvplan, plan 1 og øvre halvplan. KOSTNADER Kostnadskalkylen bygger på erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Både kostnader i forbindelse med nybygg, riving, ombygging og utomhus er veiet i forhold til omfang, kvalitet og inngrepsgrad. Oppgitte arealer i kostnadsarkene angir omfang av de ulike arbeider. I kostnadene er det medtatt følgende: Utomhus Graving, terrengarbeider og grunnarbeider, opparbeidelse og beplantning samt utstyr. Arealet er romslig i forhold til anbefalt minimumsareal (50 m2 / elev). Kostnaden kan reduseres vesentlig dersom omfang reduseres. Riving Riving og lovpålagt fjerning av bygningsrester. Omfattende asbestsanering er ikke medtatt. Ombygging og innredning av eksisterende bygg Kun mindre tilpasninger av ventilasjonsanlegg for gymsal (eksisterende aggregat forutsatt flyttet til nytt teknisk rom). Utvendig oppmaling av eksisterende bygg. Nybygget Normale kostnader i forbindelse med nybygget, inkl. alle tekniske installasjoner. Forutsatt normale grunnforhold. Generell nøktern standard, dog god kvalitet på gulv og overflater i fellesrom og trafikkutsatte arealer. Fast inventar inkludert. Løst inventar ikke medtatt (bord, stoler, skap, persienner, gardiner, maskiner osv.) Overslaget viser kostnader i forhold til NS 3453, t.o.m. konto 7 (entreprisekostnad). For estimering av prosjektkostnad, vil budsjett-tallet erfaringsvis være entreprisekostnad x 2. Heri inkludert inventar, generelle og spesielle kostnader, marginer og reserver. ROGNE SKULE ENTREPRISEBUDSJETT SAMMENDRAG Type areal m2 Kommentar Rive-areal 870 Fjerning av alle bygningsdeler Rehab.areal 0 Ikke aktuell Gymsal 278 Ventilasjon, maling, tilslutninger Nybygg Normalt omfang Sum areal, ny skole Nybygg + eksisterende Utomhus Sum utomhus Lett opparbeidelse Middels opparbeidelse Tung opparbeidelse Totalt opparbeidet areal Kto Hovedkontoer Kostnad kostnad pr m2 %-andel 1 FELLESKOSTNADER ,0 % 2 BYGNING ,6 % Rivekostnader ,4 % 3 VVS ,0 % 4 ELKRAFT ,5 % 5 TELE OG AUTOMATISERING ,0 % 6 ANDRE INSTALLASJONER ,5 % 1-6 HUSKOSTNADER ,0 % 7 UTENDØRS ,4 % 1-7 ENTREPRISEKOSTNADER ,4 % AREALER AREALPROGRAM ROGNE SKULE Normering elever: 160 Rev. Dato 39328,0 A Sone Funksjon Rom Antall Nettoareal pr. Antall Sum m2 Prosjektert elever / nettoareal rom lærere mv person A Baseareal 1 Base årstrinn + SFO Garderobe , Allmenning , Læringsareal , Formidlingsrom , Grupperom , Lager Sum, base B Baseareal 2 Base årstrinn Garderobe , Allmenning , Læringsareal , Formidlingsrom , Grupperom , Lager Sum, base C Baseareal 3 Base trinn Garderobe , Allmenning , Læringsareal , Formidlingsrom , Grupperom , Lager Sum, base SUM BASEAREAL D Spesialrom/fagareal Kunst & Håndverk Myk forming Verksted (lærer) Grov forming , Lager Sum, forming 70 Naturfag Undervisning Laboratorium , Sum, naturfag 43 Musikk/dans/drama Musikk/dramarom Øvingsrom Lager Sum, musikk/dans/drama 72 Mat og Helse Skolekjøkken Spiseplass Lager 1 0 Sum, mat og helse 37 Bibliotek Boksamling IKT-datarom Sum, bibliotek 63 Kroppsøving Gymsal Scene Garderobe jenter Garderobe gutter Lærergarderobe rwc/gard Apparatrom Sum, kroppsøving 330 SUM SPESIALROM 615 E Fellesrom Vindfang Vestibyle (øvre) Vestibyle (nedre) Kantine SUM FELLESROM 184 F G H Personalrom/administrasjon Lærerareal Arbeidsareal lærere - 1. og 2. trinn , og 4. trinn , , 6. og 7. trinn , Møterom Lærerbibliotek Sum, lærerareal 91 Administrasjon/personalrom Ekspedisjon Kontor rektor Helsesøster Kopieringsrom Personalgarderober Personalrom , Sum, administrasjon 103 SUM PERSONAL/ADMIN. 194 Fellesrom/drift Renholdsentral Lager Stelle/rwc Hvilerom Vaktmester-varelev SUM FELLESROM/DRIFT 55 Inspirasjon materialbru/fargesetting/byggeskikk Alle SUM NETTOAREAL T Tekniske rom mv Heis 6 12 Trapper Teknisk rom Sum, tekniske rom 104 BRUTTOAREAL Netto/brutto-faktor 1,31 utstilling av elevarbeider i fellesarealet tre i fasaden, et varmt og levende materiale