unvsrnni Yd DMDflVflflWid cnw no wajlsgn daoo S OV1SOWSflH S

Transkript

1 daoo S cnw no wajlsgn unvsrnni Yd DMDflVflflWid OV1SOWSflH S

2 r

3 O95 Veldig kostbare. INNLEbNING. farge garn, hadde et vel ansett fargen av alle, purpur-rød som ble laget av purpursneglen, var det bare de kongelige som hadde råd til å bruke. Blå og røde farger var var det kun de rike som hadde råd til å farge garn. Og den dyreste Piantefarging av garn er en veldig gammel teknikk. Fra gammelt av yrke. bet krevdes nøyaktighet ben som kunne kunsten med å og kunnskaper. I dagens samfunn kjøpes ferdig farget garn i butikken. Selve kunsten å farge garn av planter, sopp, lav osv., er en teknikk som nesten er borte. vare på denne tradisjonen, og berfor er det veldig viktig å ta den yngre generasjon. bringe kunnskapen videre til Lcerer r i vår, Astrid.

4 L KURSET I dette heftet er det tatt med erfaringer, oppskrifter, tips og Denne siste helgen i august 2014 tok åtte damer fatt på en hektisk, minner. Bildene er tatt underveis av de som deltok. kererik, spennende, humørfylt og slitsom kurshelg. Men for en Tusen takk til Astrid Gjertsen som tok oss med inn i denne verden av flotte, naturlige farger. Dette skulle bli en hobbyhelg utenom det vanlige. skyer, men det kom ikke noe regn. Til tider var det solskinn og varmt. opplevelse det ble! Vrrgudene var på vår side. Vi så mange skumle Liv og Astrid som fyrvoktere med litt munngodt i glasset.

5 li fargingen. ble helt besatt av.-r r GARNTYPE VI BRUKTE. angoragarnet ikke ren norsk ull, ubleket hvit 2-trådsgarri som het Ask. Både vevgarn og På Killisarid brukte de fleste garn f ro Hillesvåg Ulivarefabrikk. 100% bet skulle vise seg at strikkegarn. To hadde med seg sitt eget garn fra sau og angorakanin. egnet seg til farging med steinlciv. Garriet steinlav. Ble veldig vanskelig å få garnet fritt for rusk etter

6 ( c lagt i vann dagen før kurset. GARNET L!!L fire steder slik at ikke hespene tvinner seg i hverandre. Garnet ble Alt garn ble delt opp i 50 gr hesper og merket med eiereris bu merke. Buntene må vcere løse når de farges, derfor bindes det over

7 Stor forskjell på Krapp, kocheriille og over. FARGINGEN farger det blir der til neste vår... På dette kurset brukte vi tørka planter. Disse ble lagt i bløtt natta blei arkivert rundt noen busker på Killisand. Kan tru hva slags noen lavarter skal ikke Dagen etter blei plantene kokt i minst en time for å få fargestaffet garnet legges nedi ut av plantene. Etterpå blei koken silt. Avfallet (utkokte planter) avkoket. Husk bare på kokes ut på forhånd. at temperaturen på bet våte beisede garn og avkok er lik. temperatur garn/vann, gjør at garnet tover seg. Derfor er det viktig å følge med på temperatur på vannet/avkoket. temperatur på garn og fargebad. Alt garn som skal ha samme farge må ligge i samme fargebad. Det er umulig å Jage samme farge en gang til. garnet skal ha bevegelse. Fargen på garnet blir lysere for hver gang Pass på så det ikke blir for mye garn i kjelen av gangen. Husk at det has en ny mengde garn i kjelen til farging. Igjen, husk samme

8 tekstiler hvor vrcingo er sterkere i fargen enn på retta. OM PLANTEFARGET GARN. Garn skal ikke beises på nytt ved overfarging. fargen sitter best. Qverfarging av garn gir uante fargenyanser, men husk at den første varier det nye i forhold til plantesorten. Dette kan ses godt på gamle Alt plantefarget garn er vaskeekte, men når det gjelder lysekthet

9 UTSTYRSLISTE strøm!) så vi holdt de skuelystne på avstand. De kom gjerne i flokker, både tidlig og seint. Og alle var på fire bein. Flest kuer, men også noen sauer. Kurset ble holdt på Killisand, Dovre, hvor vi hadde en unik plass. matlagning senere. Bøtter i massevis til beising, skylling og for å ligge Kokeplater og store kjeler (gjerne 10/15 I). Disse kan ikke brukes til Brukes til ridning. Masse kapasitet på strøm, stor plass inne i uthuset eksempel kosteskaft. Vi benyttet hinder (som hester hopper over) til å legge stokker på mannen til Liv ordnet med. Liv hadde fått satt opp strømgjerde (uten avkjølende vann. Kjempestor vanntank med rent kildevann hadde og stor plass ute. Lågen rett ved siden av med meeeget friskt, i bløtt. Etter farging henges garnet opp til tørk på stokker. For Skjøteledninger/tromler. Gummihansker, plastforkle, gjerne gummisko og gamle klær som tåler søl og fargesprut. Termometer. øser. Rørepinner. Sil. Litermål. Trett. Reagensrør for oppmåling av ørsmå mengder. Vekt til store og små mengder. Skriveutstyr, merkelapper, kamera, lommelykt. Klokke. Morter (ikke av messing). Klyper til å sette på varm kjele (merke for hvilken kok det er). og tannpasta! Utstyrslista til deltakerne varierte fra vin og vinglass, til teltpiugger vi noterte hvilken farge/plante og kok det var benyttet. Mat og drikke. Kaffe i massevis. og ikke farger av. Etter fargingen ble garnet merket med lapper hvor Alle hadde merket sitt garn med perler eller tråder som tåler varme

10 Astrid iristruerer. ( I HVILKE FARGER? en omfattende prosess, men blå farge gir mange muligheter med å vri/overfarge til både grønt og lilla, i tillegg til rene blå farger. gulgrønrie. Noen få fargeemner gir røde eller rødlige fargenyariser, De vanligste fargene vi får f ro norske planter er gule, gulbeige og Den blå fargen blir til i et kypebad av kjemikolier og indigo. Dette er ordentlig rødfarge. Derfor brukte vi Kropp som gir en rødgul eller men det er mye arbeid med å finne nok av disse plantene til å gi en rustrød farge og Kochenille som gir rødfarger som går mot blått.

11 grønne nyanser. GULE FARGER krapprøde suppa får du fram oransje nyanser. Gult er et godt grunnlag for oransje farger. Med et lite dypp i den Vakkert! Gult er kuuult! garnet får være et par minutter i blå farge, blir det mange fine Gult er en god basis for flere fargenyanser av grønt. Nar det gule

12 bet er sa mye som spiller inn: Nei dessverre! Dette skjer aldri. RESULTAT? derfor blir dette dobbelt så spennende! GIR SAMME OPPSKRIFT ALLTID SAMME Alt dette og mer til gjør at resultatet ikke er gitt på forhånd, og Om vannet er kommet fra samme vannkilde. Om plantene har vokst pa samme sted under samme forhold. Om plaritene er plukket i samme vcer. Om mai og vekt stemmer eksakt.

13 4%41i11W det trengs til en kjele pd I. PLANTER ypperlige til tørke planter i. veit ikke hvor. bagligvarebutikker har snertne plastkasser som er Planter ble plukket rundt St.Hans-tider, og har ligget til tørk p de merkeligste plasser. Baderomsgulv, stuebord, snekkerbu o og jeg hvilke planter som skulle samles. Noen fikk spesif ikke planter som de P infomøte om v&en med kurslcerer Astrid &jertsen, bestemte vi Overskuddet gjemmes til neste gang vi skal ha plantefarging. skulle samle inn. En handlepose med planter er et ca.mdl for hvor mye bet ble sanket inn mye mer enn hva vi trengte denne helgen. Tørkede planter holder seg i &revis. Ferdig farget garn skal brukes bdde i veven og til strikke/hekle av. bet kommer til d bli mange flotte sluttresultat etter dette kurset.

14 (. Korchenille (lus) ble knust og lagt i vann. (Rosa/rød farge.) vann natta over. VEIING AV FARGER Krap (ei rot) ble knust og lagt i vann. (Orarige/rød farge.) 8 gr korsenille (knust) 5 I vann st& natta over. Plantene vi trengte til fargingen ble veid opp i rett mengde og lagt i Fargesuppe; (100 gr garn) Fargesuppe: (100 gr garn) 20 gr krapp (knust) 5 I vann std natta

15 farge enn dette garnet garnet. legges bort før da å merke 100 gr garn hos i kjelen 5 I vann BEISING AV &ARNET Som beisemiddel brukes Alun. Garn m aldri bråvarmes/avkjøles. Varm opp tii 90 grader 20 gr alun (løses opp i litt av vannet) Vannet varmes til 45 grader, og Her kokes garnet i 2 timer Garn til blå og brun farge ble ikke beiset, da blå er kjemisk og brun skal beises har ligget i vann siden dagen før. Klem godt ut vannet av gornet, og legg det i beisevannet. Husk å dytte rundt på garnet i Alun løses først opp i litt vann, før det hos oppi kjelen. Garnet som lages med steinlav som har beiseeffekt i seg selv. fargeprosessen. godt tørkes og kjelen. bet er viktig å passe på temperatur gjennom hele det farges. Husk Beiset garn kan Imidlertid tar dårligere imot nybeiset gjør..2_zl Camilla og Reidun sjekker temperatur.

16 var også tidtaker og en utmerket lceremester. LØRbAG, ben STORE FARGEbAGEN. omkring. Nye avarter/farger til neste vår? Beisa garn ligger i vann til det skal farges. Skylles og klemmer ut vann av garnet før det legges i fargebadet. Varmes opp til 90 grader. Pass på å bevege garnet ofte slik at det blir jevn farge på garnet. Astrid hadde laget en oversikt over hvilke planter vi skulle bruke. Hu før neste omgang i fargebad. Planterester blei behørig slengt rundt røttene på buskene rundt Plantesuppa kokes i i time. Avkjøles til 45 grader før siling. Når garnet er ferdig i fargebad tas det opp og vannet klemmes ut. gang i eddikvann (to min lys farge, 15 min mørk farge). Merk garnet med lapper hvor det er notert hva slags ingredienser, farge og Henges opp til avkjøling en time, skylles en gang i rent vann så en hvilken kok. Henges opp til tørk. Hvis flere runder i fargebadet skal garnet kun luftes i 5-10 minutter

17 Klasserommet. jr ;.,. BILDER TAii UNDERVEIS.

18 &rekkes gjerne opp i smbiter. Røsslyng kan kokes i 3 til 4 timer. blomst. ftøsslyng blomstrer på ettersommeren. Plukk den når den står i full RØSSLYNG

19 BJØRKEBLADER Gjørkeblader gir en nydelig gul farge. Det kan brukes bdde friske og tørka blader. )9k

20 - -, - I, I (. 4J4%. 44 -r STEINLAV Gornet har lett for å bli ujevnt farget med steinlav, så husk å dytte rundt på garnet ofte. kjempefint fargeemne. Med steinlov trenger vi ikke å beise gornet først. Dette er et Steinlav setter seg godt fast i gornet, så du må regne med å riste og plukke rester ganske lenge. Men det blir et flott resultat til slutt. Det våte garnet legges lagvis i en stor kjele med steinlav. Dette kan Vi brukte en kilo steinlav til 10 liter vann og 490 gr garn. stå å koke I flere timer, alt etter hvor sterk brunfarge du vil ho. 4 7;4 -

21 farge garn. KRAPP ROT og gornet avkjøles, skylles og henges til tørk. skylte gornet (klem ut vannet), hos i fargebadet som varmes opp til Krapprot er et fargeemne som ikke vokser i Norge. Kjøpes pd apotek, Kropp blei knust kvelden før farging, og lagt i vann notta over. eller hos kjemiske forhandlere. Bestill i god tid før du har tenkt d Vannet med kropp vormes opp til 45 grader. bet ferdig beisa og 60/70 grader. Pass på å ha bevegelse i garnet slik at det blir jevn farge. Etter endt tid i fargebad tas garnet opp, vannet klemmes ut

22 ( ( Ett av produktene f ro naturen som vi benyttet til BLÅBÆRLYNG plonteforgingen.

23 grønnskjcer i gulforgen. henger på RABARBRABLAbER. d* Rabarbrobloder Av rabarbra brukes kun bkidene. Disse trenger lang tørketid, men tørkesriora! tredd inn på ei snor under tak så går det bro. Som oftest blir det et

24 ( du (agrer klær. Et lite tips; møll liker ikke reinfann s heng gjerne noen planter hvor unntatt rot, frisk eller tørket. Reinfonri kommer i blomst utpa sommeren. Det brukes hele planten, REINFANN c

25 Uten mat og drikke,_duger farger ri itte! c Ikke heeelt røddig i klasserommet, men farger blir det! C

26 ( ( 5øNbAG, BLÅFAR&E. gummihansker, forkle, og tøy som tåler en støyt. Ferdig merket garn henger allerede til tørk. kjemikalier, grunnkype, kype blå og lim. Etter frokost var det på n igjen med blåfarge. Astrid hadde blandet Oppskrift og gangen i hele prosessen finnes på de neste sidene. bamene i kø. Her skal det bli blått garn. Her står damene klare til å farge garn. Rett antrukket med Ettersom dette er en kjemisk farging, må vi bruke gummihansker.

27 KOCHENILLE Kochenille er lus som lever på en bestemt kaktusplante i varmere strøk. bu kan få kjøpt den i butikker på Kanariøyene. ber blir lusa dyrket på egne kaktusplantasjer. Men vi kjøper på apotek. Kochenillen ble knust og lå i vann natta over. Til 100 gr garn brukte vi 8 gr korsenille (knust) i 5 I vann. Fargestoffet er ganske så sterkt, så her får du fine farger etter flere omganger med koking fl fl r w -...:.h c..r4t-.4zr$ ap

28 2,5 dl lunka vann Grunnkype: ( BLÅFARGING MED INDIGO (KJEMI5K). gqrnet mellom hver omgang. bette er en stor påkjenning for garnet, så der er 4-5 omganger i fargebadet maks. ikke løses i vann, og derfor må vi først lage en grunnkype. Her blir indigotint Farging med indigo skiller seg på alle måter fra vanlig plantefarging. Indigo kan Fargen på garnet bygges opp ved å dyppe det flere ganger i fargebadet og lufte Bruk ubeiset garn. Husk gummihansker. fargeemnene trenge inn i garnfibrene. bette skjer i fargebadet eller kypebadet. omdannet til indigohvitt. Først når indigotint er omdannet til indigohvitt, kan Kan holde seg lenge på glasset om den står tilnærmet lufttett. timer, men kan med fordel stå over til neste dag. Fargen på kypa er brunaktig. glasskuler/klinkekuler til å fylle rommet. Kypen er ferdig til bruk etter 1 - ikke romme mer enn grunnkypa. Om glasset er større kan det brukes 2 Minst mulig luft inn i grunnkypa. Sett lokk på 9lasset og varm kypen i vannbad ved 50 gr i ca 1 time. Legg en klut/fille i bunnen av kjelen. Glasset ber Viktig med riktig rekkefølge på blandingen. Så 12,5 gr natriumditionitt Rør ut 12 gr indigo i vannet i et glass (måleglass). Rør forsiktig, ikke luft i blandinga, 7 gr kaustisk soda Tillaging av grunnkype: ( 445 ml vann, som gir 0,5 I natronlut på 35%. badet alkalisk. Lage natronlut sjøl; 240 gr kaustisk soda blandes med gjør som Kaustisk soda (fast form 98-99Y), eller natronlut 35% - Vann, ca grader Kjemisk indigo rnqridienser: Natriumditionitt reduksjonsmiddel. fram når indigohvitt oksiderer i luft. Garnet blir ikke blått før vi tar det opp fra fargebadet, dvs, at fargen kommer

29 minutter. 20 ml grunnkype 5 gr natriumditionitt 6 liter vann ml salmiakk (25Y) 55 termometer. Husk klut/fille under glasset. Legg på lokk og la stå i minst Bland vann og lim i et glass og varm opp i vannbad til 50 grader. Bruk 250 ml vann Limopplesning: 20 minutter, helst i time, for bruk. limoppløsningen stivne, kan du løse den opp igjen i vannbad. grader 25 ml limoppløsning Fargebadet/kypebadet; Bør bruke emaljert kjele. Igjen; viktig med rett rekkefølg& 4. Hell forsiktig i hydrosylfitten, Ikke dryss. 5. La blandingen stå i ca 10 minutt eller til du ser en rødrosa farge på vannet. 1. Hell oppgitt vannmengde i emaljekjelen, temperaturen på vannet 2. Ha så i limoppløsning som er ferdig utblandet og som har stått i minimum 20 Limoppløsning hjelper med til å sinke fargeinntaket og jevne dette. Skulle gummihansker. Klem garnet til en fast ball inni hånda, og la hånda gli rolig ned i 7. Rør forsiktig rundt i fargebadet slik at kypen blir jevnt fordelt. Ta forsiktig husholdningssalmiakk.) bort eventuelt skum el. 6. Tilsatt grunnkypen. Selve blåfargingen: som har ligget i bløtt siden dagen før. Garnet er delt opp i bunter på 50, 75 eller Når kypebadet er ferdig, kan selve fargingen starte, bet brukes ubeiset garn som du kan ha garnet over mens du rister det etter fargingen. Bruk Stokker for oppheng av garn er på plass. Sett ei bøtte v/kjelen det skal farges i 100 gr. Husk å dekke til eventuelle flater som ikke tåler søl av blåfargen. 3. Tilsett 25% salmiakk (husk dobbel mengde eller mer v/9 - bør være rundt 50 grader. 25 gr perlelim. Kan også bruke trelim. 12,5%

30 i/ii / / J kcr i 50 r grader. Når garnet er ferdig farget må fram. skylles det i eddikvann for å nøytralisere: og beveg garnet forsiktig under overfiata slik at ikke noe garn er tvinnet fargebadet. Viktig at det ikke kommer luft i fargebadet. Spre garnet utover, for mørke farger. minutter. Litt avhengig av garntype. Prøv deg fram. La hånda gli forsiktig ned i sammen, eller li9ger over fargebadet. Hold garnet forsiktig i bevegelse ca 5 La garnet ligge i eddikvannet ca 10 minutter for lyse farger og minutter fargebade. Samle garnet til en ball, og ta det forsiktig opp fra fargebad. Garnet annen farge, skylles garnet en gang til. skal ikke renne av seg i fargebadet for da tilfares luft som er fysjfysj. Loft Skylles ferdig hvis ønsket farge er oppnådd. Hvis garnet skal overfarges med garnet over bøtta hvor du rister det. Nå vil du se at fargen etter hvert kommer i fargebadet. Bør holdes p Ca 1 dl 35% eddikessens i ca 12 I vann til lyse farger og det henge til lufting i ca 1 time. Deretter skylles det 1 gang i lunkent vann. Så Mellom hver farging må garnet luftes i minst 10 minutter. Følg med p8 gradene Ca 1 dl 35% eddikessens i ca 10 I vann til mørke farger. rfr : 1;t,It.z

31 L i 1,unka Jllfl/y v Cn I OPPSKRIFT LIMOPPLØSNING. ttççav 5r/ thtr perlwm/btbik»t 1 av ULL &

32 0 -v -v i 7 f cl. ( 1-1 5: (i, (fl fl H 1 -i T - r I c zzfl Ä i V < -D i: li 2,. 4) i&l4n S :ite - fl

33 4 fl a EN r ti çd 7 w fl z td J1 (..D 0 H t i t 0 1L I t Li.. E I- té t z s I

34 L4 -i ( 42,DQ 4 QNv/ c OPPSKRIFT Her skal det bli blått garn. 2Ç vj 5 :a& & \ fldkç - lc *H Ch4Å. (A ktt r T

35 OPPSKRIFT MELLOMBLÅ KYPE.

36 Husk gummihcrnsker. bette er en kjemisk prosess. fargen bl&. Astrid blandet kjemikalier, kype 09 lim som skulle brukes til INbIGQ, BLÅFARGE. opp i en time før skylling. Eddikvannet til slutt for a feste fargen. Viktig at garnet er hardt presset sammen i h&da. Minst mulig luft ned i fargebadet, sa her skal det ikke røres, men forsiktig beveges (Astrid satt med stoppeklokke), samles garnet raskt opp i handen rundt i kjeleri slik at det ikke kommer til luft. Etter angitt fargetid mens fargevannet presses Lit uten at det kommer luft i fargebadet. Garnet luftes 5 til 10 minutter før neste dypp, eller luftes og henges

37 -kk1 4 - sal i 4- i T med verrieutstyr for blmorgirig. LØRDAG 31.05, OG KLAR FOR BLÅFARGING.

38 BLÅFARGE gr natriumditionitt, 24 ml grunnkype. Her blir det blått garn, lilla garn og andre nyanser. Ettersom vi ikke var sa heldige med bidfarging første gangen, gjorde 6 i vann, 20 mi limoppiøsning, 15 ml salmiakk 9%, vi en nytt forsøk i mai Og da bfei det mange fine bi&farger. Forgebad: c -.

39 Blått er flott!!

40 Garnet ristes godt før det henges til tørk. i siste skyilevannet VASK GARNET TIL SLUn og er enklere hanskes med. Skyll garnet godt etter fargingen. Bruk flere skyllevonn, og ha eddik Behold ombindingstrådene p& bunten. ba beholder hesperie seg pene, Her har Liv skylt gcirriet for siste gang. Flotte farger! ti \JtI k1eio 2tm. - res:...z :.:j