Inntektsfordelingsmodell for helseforetakene i Helse Nord. Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntektsfordelingsmodell for helseforetakene i Helse Nord. Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF"

Transkript

1 Inntektsfordelingsmodell for helseforetakene i Helse Nord Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF

2 Til Helse Nord RHF Vedlagt er rapport som dokumenterer prosjektgruppens forslag til inntektsfordelingsmodell for helseforetakene i Helse Nord. Oddvar Kaarbøe Prosjektleder 1

3 Forord Styret for Helse Nord RHF besluttet i 2005 at det skulle utarbeides en inntektsfordelingsmodell for Helse Nord. Inntektsrammen til helseforetakene er nå, med noen justeringer, fordelt med bakgrunn i hvordan de tre fylkeskommunene fordelte pengene før sykehusreformen i Våren 2006 ble forslag til inntektsfordelingsmodell utviklet. Den ble behandlet av styret for Helse Nord RHF i juni Styret besluttet at arbeidet med inntektsmodellen skulle videreføres med sikte på å legge fram en ny sak i Administrerende direktør i Helse Nord RHF nedsatte våren 2007 en prosjektgruppe som har som målsetning å utvikle og implementere et internt finansieringssystem i Helse Nord. Prosjektgruppen er gitt følgende mandat: Formålet med inntektsfordelingsmodellen er å: Stimulere til effektiv ressursbruk og kontinuerlig forbedringsarbeid i de enkelte helseforetak og i foretaksgruppen samlet. Støtte opp under intern samhandling og utnyttelse av den samlede kapasitet og kompetanse i foretaksgruppen. Bidra til en inntektsfordeling mellom foretakene som skaper best mulig samsvar mellom de oppgaver som skal ivaretas og de ressurser som tildeles, slik at foretakene gis samme mulighet til å løse sine oppgaver innen de ressursrammer som stilles til disposisjon. Det videre arbeidet skal ta utgangspunkt i skissert modell, Rapport fra Sintef og høringsuttalelser fra helseforetakene. Helseforetakene skal aktivt involveres i arbeidet. Krav til prosess og øvrige premisser for arbeidet Det skal i arbeidet legges stor vekt på forankring av prosesser og utvikling av en best mulig felles forståelse for modellens elementer, logikk og empiriske avledninger. Det er en prioritert oppgave for prosjektlederen å bidra til dette. 2

4 I arbeidet med å utvikle modellen skal en ta for seg følgende forhold: Vurdere hvordan finansieringen av måten Helse Nord er organisert på (basisstrukturen) kan ivaretas i inntektsfordelingsmodellen. Begrunnelse og behov for skjønnstilskudd til Helse Finnmark. Vurdere hvordan særskilt finansiering av prosjekter, satsinger m.v. kan ivaretaes Vurdere omleggingen av DRG-vekting som er gjennomført pr opp mot kostnadskomponenten* Vurdere hvordan kostnadskompensasjon for høyspesialisert medisin, forskning og utdanning er ivaretatt, og foreslå modeller for dette i inntektsfordelingsmodellen. Vurdere kostnad ved og evt. intern betaling for behandling av pasienter og laboratorieprøver fra andre helseforetak i Helse Nord.(inneliggende, dag- og poliklinisk behandling). Vurdere størrelsen på henholdsvis kostnadskomponenten, aktivitetskomponenten* og behovskomponenten*. Utvikle forskningsdelen slik at Helse Nord RHF gis bedre muligheter til aktiv styring av forskningen. Prosjektgruppen skal også vurdere forutsetningene for å utvide modellen til å gjelde andre delområder enn somatikk og komme med forslag til hvilke andre områder det eventuelt bør arbeides videre med å inkludere i en inntektsmodell for Helse Nord. Organisering Arbeidet skal organiseres i en prosjektgruppe bestående av deltakere fra de enkelte HF, administrasjonen i Helse Nord RHF samt tillitsvalgte. Økonomidirektøren representerer Helse Nord RHF i arbeidet og skal, sammen med innleid prosjektleder, sørge for forankring til prosjekteier, administrerende direktør. Prosjektarbeidet skal ledes av * Kostnader, aktiviteter og behov er elementer/variabler som inntektsfordelingsmodellen bygger på. 3

5 innleid prosjektleder fra Rokkansenteret. Prosjektlederen har et særlig ansvar for løpende å forankre arbeidet mot helseforetakene. Prosjektgruppen skal ta stilling til konkret tilnærming/avgrensning og foreta konkrete valg tilpasset Helse Nord sin organisering og interne spilleregler. Innleid prosjektleder skal både lede utredningsarbeidet og gjennomføre nødvendige analyser og vurderinger. Prosjektdeltakerne har et særlig ansvar for å fremlegge kostnadsog aktivitetsdata fra sine helseforetak til bruk i analysene. Prosjektdeltakerne har videre et særlig ansvar for å bringe helhetlig informasjon om arbeidet tilbake til egne helseforetak. Arbeidsformen vil variere mellom fysiske arbeidsmøter, utvidede arbeidsseminarer, redegjørelser for foretaksdirektørene og telefonmøter. Prosjektgruppen rapporterer til administrerende direktør i Helse Nord RHF som også er prosjekteier. Prosjektgruppen skal utføre sitt arbeid i perioden 20. februar 15. juni For øvrig vises til formell kontrakt inngått mellom Helse Nord RHF som oppdragsgiver og Rokkansenteret som oppdragstaker. Dette dokumentet er et vedlegg til kontrakten. Prosjektgruppen har bestått av Førsteamanuensis Oddvar Kaarbøe, Rokkansenteret, Universitetet i Bergen (leder) Økonomidirektør Jann-Georg Falch, Helse Nord RHF Økonomisjef Jan-Erik Hansen, Helse Finnmark HF Økonomisjef Jorunn Lægland, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Medisinsk direktør Fred Mürer, Helgelandssykehuset HF Rådgiver Tove Skjelvik, Helse Nord RHF Assisterende direktør Jørn Stemland, Nordlandssykehuset HF Konserntillitsvalgt Stig-Arild Stenersen, konserntillitsvalgt, Akademikerne 4

6 Fagdirektør Tor Ingebrigtsen og direktør Finn Henry Hansen, Helse Nord RHF, har møteog talerett i arbeidsgruppen, men uten å inngå som ordinære medlemmer. Prosjektgruppen har hatt seks møter. Direktørgruppen er orientert to ganger. Fagdirektørene og personalsjefene er orientert én gang. Prosjektleder har også orientert styret i Helse Nord RHF samt styrelederne i HF-ene i Helse Nord om utvalgets arbeid. 5

7 1. Innledning Denne rapporten dokumenterer prosjektgruppens innstilling overfor administrerende direktør i Helse Nord RHF. Finansieringsmodellen som beskrives er en videreutvikling av inntektsfordelingsmodellen som ble forelagt styret i Helse Nord RHF i juni Denne modellen er beskrevet i rapport overlevert til Helse Nord 21. februar 2006 (Helse Nord, 2006). Prosjektgruppen henviser til denne rapporten for en mer detaljert beskrivelse av hovedprinsippene i modellen, samt en grundig beskrivelse av de ulike elementene i finansieringsmodellen. Rapporten er bygd opp på følgende måte. I kapittel 1 gjennomgås hovedelementene som finansieringsmodellen bygger på, valg av analysemetode samt at de avgrensninger som prosjektgruppen har lagt til grunn beskrives. I kapittel 2 gjennomgås behovskomponenten. Kostnads- og strukturkomponenten gjennomgås i kapittel 3, mens kapittel 4 omhandler mobilitetskomponenten. I kapittel 5 presenteres metoden som avstemmer størrelsen på de ulike komponentene. Særskilt finansiering er omtalt i kapittel 6, mens i kapittel 7 i presenterer prosjektgruppen ulike varianter av inntektsmodellen. Dette kapitlet inneholder også prosjektgruppens forslag til inntektsfordelingsmodell. 1.1 Valg av inntektsfordelingsmodell I valg av inntekstfordelingsmodell for helseforetakene kan det settes opp to hovedalternativer. I rendyrket form er dette: a) Aktivitetsbasert modell b) Befolkningsbasert modell I modell a) er helseforetakene rendyrkede produksjonsenheter som får betalt i henhold til avtale. Her er det mange modeller for hvordan avtalene kan utformes med hensyn til 6

8 produksjonsomfang og betaling. Ytterpunktene er avtalt produksjon til fast ramme og stykkprisfinansiering uten grenser for produksjonsomfang. Dersom betalingen baseres seg på påløpte kostnader, slik de framkommer i regnskapene, kalles modellen ofte for en refusjonsmodell. I modell b) har foretaket ansvaret for spesialisthelsetjenester til befolkningen i et definert opptaksområde. Ansvaret kan ivaretas gjennom egenproduksjon, men kan også suppleres med kjøp av tjenester ved andre foretak i egen region, i andre regioner eller hos private aktører. Budsjettrammene til foretaket setter da rammene for helsetjenestetilbudet til befolkningen i opptaksområdet. Hovedprinsippet i denne type modeller er at inntektene skal fordeles mellom helseforetakene slik at de er i stand til å gi sine innbyggere et likeverdig helsetilbud. Det betyr ikke nødvendigvis at det skal gis likt beløp per innbygger. Helseforetakene kan stå overfor ulike etterspørsels- og kostnadsforhold som gir ulikheter i utgiftsbehov mellom foretakene. Modeller av typen b) kalles også behovsbaserte modeller. Hovedforskjellene mellom de to modellene for inntektsfordeling er altså at i modell a) er inntektene kun knyttet til egen produksjon, mens i modell b) har helseforetakene et befolkningsansvar, og inntektsfordelingen må fange opp eventuelle forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester mellom opptaksområdene. Dette gir ulike utfordringer med hensyn til utforming av modell for inntektsfordeling mellom helseforetak, for eksempel vil man i modell b) måtte ha en eller annen form for gjestepasientoppgjør på helseforetaksnivå. Men samme type problemstillinger vil kunne være aktuell i begge hovedmodellene, for eksempel knyttet til hvordan modellene håndtere variasjoner i observerte enhetskostnader mellom helseforetakene, dvs. hvordan modellene kompenserer for naturlige kostnadsulemper. Valg av inntektsfordelingsmodell er ikke et valg mellom to rendyrkede modeller, elementer fra de to hovedmodellene kan kombineres. Dette er gjort i den modellen som ble utviklet for DRG-aktivitet i Helse Nord våren Den samlede bevilgningen til 7

9 DRG- aktivitet er dels en ramme fordelt etter kriterier, og dels en ramme fordelt i henhold til faktisk aktivitet i form av statlige ISF- refusjoner. Hovedtankegangen i denne modellen er at helseforetakene i regionen bør gis de samme økonomiske forutsetningene til å drive pasientbehandling. Helseforetakene er forskjellige, både ut i fra størrelse, funksjon og kompleksitet. Det må korrigeres for disse forholdene, for å oppnå et utgangspunkt som er mest mulig sammenlignbart. Modellen innebærer at en tildeler helseforetakene inntekter etter et sett med objektive kriterier, dvs. etter kriterier som er målbare og som er mulig å etterprøve. Dette innebærer at en fordeler budsjettmidler på grunnlag av offentlig tilgjengelige data om befolkningens størrelse og sammensetning, samt fordelingen av enkelte sosiale kjennetegn som vil påvirke etterspørselen etter spesialisthelsetjenester. I og med at helseforetakene har ulike funksjoner, blant annet at UNN HF har en større forsknings- og utdanningsvirksomhet enn de øvrige helseforetakene, og at de fleste regionsfunksjonene er lokalisert på UNN, må inntektsfordelingen korrigeres for dette. Dette gjøres i modellen ved å innføre en kostnadskomponent, som kompenserer for disse ulikhetene. Ekstrakostnader knyttet til struktur kompenseres i strukturkomponenten. Modellen tar utgangspunkt i helseforetakenes opptaksområder, og legger til grunn at helseforetakene har et totalansvar for spesialisthelsetjenester innen sitt definerte opptaksområde. Det er imidlertid en betydelig pasientflyt mellom opptaksområdene innen regionen. Dette skyldes i hovedsak den eksisterende funksjonsfordelingen i regionen, men også fritt sykehusvalg. Den største pasientstrømmen går til UNN fra opptaksområdene til de andre helseforetakene, men det er også betydelige pasientstrømmer fra Helgeland til Nordlandssykehuset. Den faktiske aktiviteten ved UNN og Nordlandssykehuset er derfor langt større enn deres opptaksområde alene skulle tilsi, og dette må det kompenseres økonomisk for. Det er flere mulige varianter for hvordan gjestepasienter kan kompenseres. Ett alternativ er at regions- og sentralsykehuspasienter kompenseres i kostnadskomponenten og lokalsykehuspasienter kompenseres i mobilitetskomponenten 8

10 (også kalt gjestepasientoppgjør). Et annet alternativ er at all kompensasjon for gjestepasienter legges i mobilitetskomponenten. Siden kompensasjon av gjestepasienter kan knyttes til to av komponentene i inntektsfordelingsmodellen må dimensjonering av kostnads- og mobilitetskomponenten ses i sammenheng, blant annet for å unngå dobbeltfinansiering. Oppsummert består inntektsmodellen av følgende hovedkomponenter: Behovskomponenten kompenserer helseforetakene og sykehusene for variasjoner i behovsrelaterte forhold som alderssammensetningen og innslag av sosioøkonomiske kjennetegn i opptaksområdet. Kostnadskomponenten kompenserer for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning, særlig kostnadskrevende pasienter og funksjons- og oppgavefordeling. Strukturkomponenten kompenserer for ekstrakostnader knyttet til strukturulemper. Aktivitetskomponenten tilfører sykehusene ressurser på grunnlag av DRGaktivitet. Denne komponenten beskrives i liten grad i rapporten, da den bygger på den nasjonale ordningen. Det vil fortsatt være slik at produserende helseforetak får utbetalt ISF-refusjon på bakgrunn av registrerte DRG-poeng for pasienter som er bosatt i regionen. Mobilitetsfaktoren korrigerer i tillegg sykehusenes inntekter i forhold til hvor pasientene faktisk blir behandlet. 1.2 En utdyping av hovedprinsippene i inntektsfordelingsmodellen 1 I prosjektgruppens mandat står det at arbeidet skal ta utgangspunkt i skissert modell, rapport fra Sintef og høringsuttalelser fra helseforetakene. Prosjektgruppen har derfor valgt å strukturere arbeidet med sikte på å foreslå en inntektsfordelingsmodell som er en 1 Denne teksten er en videreutvikling av kapittel 1.1. i Helse Nord (2006). 9

11 videreutvikling av finansieringsmodellen som ble utviklet i fjor. Denne finansieringsmodellen bygger på to hovedprinsipper. Det første hovedprinsippet er at helseforetakene i Helse Nord får tildelt ulike opptaksområder. Det vil si at hvert helseforetak får et hovedansvar for å sikre at befolkningen i et tildelt opptaksområde får et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester. Sørge-for ansvaret ligger imidlertid fremdeles hos Helse Nord RHF. Det første hovedprinsippet sier ikke at befolkningen i et opptaksområde nødvendigvis skal få sin behandling i det tilhørende helseforetaket. En pasient kan godt velge å motta sin behandling i et annet helseforetak, eller hos en privat tilbyder. Prinsippet er dermed i samsvar med pasientenes rett til fritt sykehusvalg. På samme måte understøtter prinsippet eventuelle ønsker fra Helse Nord RHF om funksjonsfordeling mellom helseforetakene. Det vil si at Helse Nord RHF kan styre alle pasientene som trenger en spesiell type behandling til ett sykehus om de mener det er ønskelig. I de tilfeller hvor en pasient blir behandlet utenfor sitt helseforetak utløses en betalingsforpliktelse fra helseforetaket som personen tilhører til den institusjonen som behandler pasienten. Det andre hovedprinsippet er at finansieringsmodellen skal sette helseforetakene i stand til å gi sin befolkning et likt tilbud av spesialisthelsetjenester av god kvalitet. For å oppfylle dette prinsippet må finansieringsmodellen kompensere helseforetakene for eventuelle variasjoner i behov for spesialisthelsetjenester som befolkningen i de ulike opptaksområdene må ha. Det betyr med andre ord at dersom befolkningen i ett opptaksområde vurderes til å ha et større behov for spesialisthelsetjenester enn i at annet område, så skal helseforetaket i det første området tildeles mer finansielle ressurser enn det andre helseforetaket. Det å kompensere for variasjoner i behov er imidlertid ikke tilstrekkelig for å sikre at helseforetakene gis like muligheter til å dekke sin befolknings behov for spesialisthelsetjenester. Sykehusene har i utgangspunktet ikke like forutsetninger for å drive pasientbehandling selv etter korrigering for variasjoner i pasienttyngde. Dette skyldes flere forhold som påvirker kostnadene, blant annet variasjoner i undervisningsbelastning, forskningsaktivitet og ulike funksjoner. Skal en 10

12 skape like forutsetninger for å drive pasientbehandling må en derfor også kompensere sykehusene for kostnader utover rene behandlingskostnader. I tillegg må Helse Nord RHF kompensere sykehusene for forhold som er kostnadsdrivende, men som helseforetakene selv ikke kan påvirke. Dette kan være kostnader ved å tilby ulike funksjoner som Helse Nord RHF pålegger et sykehus å ha. Det kan også være nødvendig å kompensere kostnadsulemper knyttet til sykehusstruktur. En finansieringsmodell som bygger på disse to prinsippene gir Helse Nord mulighet til å standardisere prisene (eksempelvis ISF-pris) som de ulike helseforetakene mottar for utførte tjenester. Dette følger fordi kostnadsvariasjon som følger av variasjoner i behov og kostnader som helseforetakene selv ikke rår over, og som har latt seg beskrive med tilgjengelige data, allerede er kompensert. Modellen legger dermed til rette for å aktivitetsfinansiere tjenester som sykehusene utfører. 1.3 Valg av analysemetode I modellen som ble utviklet i fjor (Helse Nord, 2006) er det benyttet statistisk metode for å etablere sammenhenger mellom hvilke fordelingskriterier som skal legges til grunn i inntektsfordelingsmodellen, og hvilken vekt de ulike kriteriene skal ha i modellen. Innspillet fra Sintef kommenterer valg av metode på følgende måte (Sintef, 2006): Den metodiske tilnæringen er i hovedsak basert på regresjonsanalyser av a) Standardisert utgift per innbygger på kommunenivå i analyse av behovsvariasjoner, og b) Brutto driftskostnader per DRG-poeng på sykehusnivå i analyse av variasjoner i kostnadsnivå. Regresjonsanalysene gir et grunnlag for å undersøke hvilke forhold som kan bidra til å forklare observerte variasjoner i henholdsvis befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester og kostnadsnivå ved sykehusene. Basert på resultatene fra regresjonsanalysene beregnes kostnadsvekter for et utvalgt sett med fordelingsnøkler. 11

13 Beregningen av kostnadsvekter er basert på gjennomsnittsbetraktninger og forutsetter linearitet i betydningen av fordelingsnøklene. Det vil si at vektene er beregnet ut fra andel av utgiftsbehovet/enhetskostnaden som kan tillegges kriteriet i gjennomsnittskommunen/-foretaket. Implisitt ligger det derfor også en forutsetning om linearitet i effekt i den forstand at kriteriet tillegges samme vekt og fordeles etter relativ størrelse på kriteriet for alle kommunetyper/foretakstyper. Den metodiske tilnærmingen med beregning av kostnadsvekter basert på regresjonsanalyser er en etablert og akseptert tilnærmingsmåte som blant annet brukes i utarbeidelsen av inntektssystemet for kommunene (NOU 1996: 1, NOU 2005: 18). Tilnærmingen forutsetter imidlertid at forklaringsvariablene har en systematisk effekt på utgiftsbehovet/enhetskostnaden. Det vil si at variablene slår ut likt i forbruksmønstre (tilgjengelighet) i kommunene/kostnadsnivå i sykehusene. Regresjonsanalyser vil ikke fange opp variabler som har betydning for behov/kostnader hvis de av ulike årsaker ikke slår systematisk gjennom i tilgjengelighet/kostnadsmønster. Ulik henvisningspraksis fra fastleger kan for eksempel tenkes å bidra til å tilsløre sammenhenger mellom behov og forbruk. Likeledes kan effektivitetsforskjeller mellom sykehus bidra til å tilsløre sammenhenger mellom faktorer som bidrar til forskjeller i kostnadsnivå og faktisk kostnadsnivå. En ulempe med regresjonstilnærmingen er altså at den gjenspeiler etablert praksis, og at forhold av betydning for behov som ikke vises i sykehusenes prioriteringer/behandlingspraksis ikke fanges opp. Tilsvarende for analysene av kostnadsnivå i sykehusene. Dersom det er sterk samvariasjon mellom forklaringsvariable vil det også være vanskelig å isolere betydningen av enkelt variabler. Fordi regresjonsanalyser baserer seg på gjennomsnittsbetraktninger vil ikke modellen være tilpasset enheter som er avvikende i forhold til karakteristika som inngår i analysen, såkalte ekstremobservasjoner. I noen tilfeller kan det derfor være nødvendig å legge inn elementer av skjønn eller tilskudd som tildeles utenfor modellen. Dette vil også være nødvendig for å håndtere spesielle behovs- eller kostnadsforhold som ikke inngår i regresjonsanalysene. 12

14 1.4 Prosjektgruppens vurdering av modell- og analysevalg Prosjektgruppen har diskutert om prinsippene finansieringsmodellen bygger på er i samsvar med måten Helse Nord er organisert på (basisstruktur). Det er prosjektgruppens vurdering at prinsippet med at hvert helseforetak får et hovedansvar for å sikre at befolkningen i et tildelt opptaksområde får et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester er i samsvar med etablert praksis i Helse Nord RHF. Eksempelvis har helseforetakene allerede ansvar for gjestepasienter og transportkostnader i sitt opptaksområde. Prosjektgruppen vil videre påpeke at det ikke ligger i utvalgets mandat å foreslå alternative måter å organisere virksomheten til Helse Nord RHF. Det andre hovedprinsippet impliserer at dersom inntektsmodellen kompenserer helseforetakene for variasjoner i behov i de ulike opptaksområdene, variasjoner i særskilte kostnader (for eksempel knyttet til undervisning, forskning og strukturelle forhold), og for forhold som helseforetakene ikke selv kan påvirke, så vil modellen bidra til å sikre at befolkningen i Helse Nord gis mer like muligheter til å få et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av bostedsadresse. Prosjektgruppen har følgende kommentarer til det andre hovedprinsippet. Prosjektgruppen er enig i at en modell som kompenserer for variasjoner i behov, variasjoner i særskilte kostnader og forhold som helseforetakene selv ikke rår over bidrar til å sikre at befolkningen i Helse Nord gis mer like muligheter til å få et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av bostedsadresse. Om en mekanisk bruk av modellen sikrer helseforetakene like muligheter avhenger imidlertid av kvaliteten på datagrunnlaget som er lagt til grunn i analysene, i hvilken grad det foreligger komplette data som kan brukes i analysene, og eventuelle svakheter i selve analysemetodene. Prosjektgruppen henviser her til kommentarene fra SINTEF gjengitt overfor, samt til metode og datadiskusjonene som er gjennomført i rapporten som beskriver skissert modell (Helse Nord, 2006). 13

15 Prosjektgruppen vil fraråde en mekanisk bruk av analyseresultatene i inntektsfordelingsmodellen. Prosjektgruppen anbefaling er heller at analyseresultatene gir en indikasjon på hvilket nivå den relative fordeling av inntekter mellom helseforetakene i Helse Nord bør ligge på. Prosjektgruppen vil derfor presentere ulike varianter av inntektsmodellen, og diskutere hvordan ulike varianter samsvarer med hva som er et rimelig bilde av kostnadsvariasjonene mellom helseforetakene i Helse Nord. Til slutt vil prosjektgruppen poengtere at det nærliggende alternativet til å ha en kriteriebasert inntektsfordelingsmodell er å videreføre dagens modell. Denne modellen er, med noen justeringer, en videreføring av inntektsfordelingen vedtatt av de tre fylkeskommunene i tiden før den statlige overtakelsen av sykehusene i Det er prosjektgruppen syn at både endringene i organisering (eks. fra sykehus til helseforetak og nedleggelse av Hålogalandsykehuset), endringer i oppgavefordelingen i og mellom helseforetakene (etablering av ståleterapienhet ved Nordlandssykehuset, sentralisering av elektiv kreft-, rygg og protesekirurgi) og den generelle utviklingen innen medisin (eks. fra tradisjonelle innleggelser til en serie dagbehandlinger) har bidratt til å redusere modellens egnethet. 1.5 Avgrensninger av arbeidet Inntektsfordelingsmodellen som ble utviklet i fjor vår fordeler inntekter (basisramme drift) til DRG-aktivitet. Dette innebærer all somatisk pasientbehandling som aktivitetsmessig måles i DRG- poeng, og som omfattes av den nasjonale ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). I tillegg omfatter modellen tjenester som tidligere mottok egen finansiering gjennom regionsykehustilskuddet (regionsfunksjoner, forskning, kompetansesentra). Prosjektgruppen er bedt om å vurdere forutsetningene for å utvide modellen til å gjelde andre delområder enn somatikk, og komme med forslag til hvilke andre områder det eventuelt bør arbeides videre med å inkludere i en inntektsmodell for Helse Nord. 14

16 Det er prosjektgruppen vurdering at det både er mulig og ønskelig at inntektsfordelingsmodellen inkluderer flere delområder enn somatisk virksomhet. Prosjektgruppen henviser i denne sammenheng til at inntektsmodell som er utviklet og i bruk i Helse Vest innbefatter både deler av psykisk helsevern og spesialisert rusmiddelbehandling. Prosjektgruppen mener imidlertid at det vil være for tidkrevende å håndtere disse tjenestene i den tidsperiode utvalget har til disposisjon. Prosjektgruppen vil heller henstille Helse Nord om å ta opp arbeidet med å videreutvikle modellen på et senere tidspunkt. Prosjektgruppen viser videre til det arbeidet som for tiden gjøres nasjonalt (Magnussenutvalget). Dette utvalget er bedt om å foreslå en inntektsfordelingsmodell mellom regionene som blant annet innbefatter psykisk helsevern, spesialisert rusmiddelbehandling, prehospitale tjenester og pasienttransport. Magnussenutvalget skal levere sin innstilling i desember

17 2. Behovskomponenten 2.1 Behovskomponenten i Helse Nord-modellen I inntektsfordelingsmodellen som ble utviklet i fjor ble forbruket av somatiske helsetjenester beskrevet ved kostnader til somatiske helsetjenester per innbygger på kommunenivå i Dette innebærer at kostnadene til spesialisthelsetjenester brytes ned på kommunenivå. Kostnadene er definert som summen av tre komponenter og deretter standardisert ved innbyggertallet i den enkelte kommune: kostnader for inneliggende pasienter vektet ved DRG-systemet kostnader ved sykehusenes poliklinikker kostnader hos private avtalespesialister Det finnes to varianter av denne modellen. En variant analyserer sammenhengen mellom behandlingsbehov og observerte behovsvariabler ut fra data fra alle landets kommuner (omtalt som Modell 1 L), mens den andre varianten analyseres sammenhengen på grunnlag av data fra de nordnorske kommunene (Modell 1 NN). I begge variantene er det lagt særlig vekt på analyser av variabler som kan tenkes å fange opp trekk ved etterspørselen etter spesialisthelsetjenester i Nord-Norge, blant annet legedekning, stabilitet i primærlegetjenesten og etniske forhold. 2 Helse Nord RHF anbefalte i fjor å legge modellen som benytter data fra hele landet til grunn for fordeling av behovskomponenten. En årsak til dette er at denne modellen gir en bedre tilpasning til forbruksmønsteret enn modellen som kun analyserer forbruksdata fra de nordnorske kommunene. I tillegg er Nord-Norge-modellen mer sårbar for målefeil i data i det ett kriterium (dødelighet) tillegges relativ stor vekt. (Det vil si at en relativ stor del av pengene som fordeles i behovskomponenten fordeles etter dette kriteriet). 2 For beskrivelse av forklaringsvariablene og analysene henvises det til rapporten som beskriver modellen som ble utviklet våren

18 Modell 1 L fordeler penger på bakgrunn av alder og følgende sosiale kriterier: Antall uføre, antall sosialhjelpsmottakere, dødelighet og vold. Disse kriteriene oppfattes som relevante i et system for fordeling av behovskomponenten, fordi: Uføre er som hovedregel personer med medisinske diagnoser. Sosialhjelpsmottakere har ofte kjennetegn som lav utdanning og lav inntekt. Denne variabelen fanger derfor opp et bredere spekter av sosioøkonomiske forhold. Dødelighet (døde sist to årene) er en faktor som nyere studier har økt oppmerksomheten rundt. I analysen vil variabelen være en proxy for antall personer som er inne i de siste leveår og dermed har høye helseutgifter. Vold er en viktig indikator for behov for akutte helsetjenester. 2.2 Fredrik Carlsen-modellen I artikkelen Betydning av sosiale helseulikheter for overføringene til helseregionene (Carlsen, 2006) presenteres en alternativ modell som beskriver og identifiserer sammenhengen mellom behandlingsbehov og observerte behovsvariabler. Denne modellen ble utviklet som en kritikk av at statens modell for fordeling av ressurser mellom helseregionene ikke inneholder sosiale kriterier, men kun alderskriterier. I Carlsens modell benyttes data fra alle landets kommuner, men data fra private spesialister er utelatt. Kommunestrukturer tilsvarer kommuneinndelingen fra Carlsen presenterer flere ulike varianter av modellen. I alle varianter inngår både alderskriterier og sosiale kriterier (dødelighet, uførhet, voldskriminalitet, utdanning, inntekt). I én variant (omtalt som modell 2) inkluderes en indikator for brukertilfredshet med legedekningen i kommunen. Dette kriteriet anses som relevant for behandlingsbehov i spesialisthelsetjenestene fordi - faglige dyktige allmennleger kan gi forebyggende behandling og råd - pasienttilfredshet er positivt korrelert med pasientenes tillitt til sin lege, og fordi - fornøyde pasienter i mindre grad avbryter behandlingsopplegg. 17

19 I tillegg til alders- og sosioøkonomiske variabler analysene klimatiske forhold. De signifikante variablene (som dermed inkluderes som fordelingskriterier) er gjennomsnittlig sommertemperatur og kommuner med kystlinje. 2.3 Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen har vurdert hvilken behovsmodell som bør legges til grunn til fordeling av midler gjennom behovskomponentene. Spesielt har prosjektgruppen vurdert varianten som ble anbefalt i fjor (Modell 1 L) opp mot varianten fra Carlsens analyse som inkluderer en indikator for brukertilfredshet med legedekning i kommunen (Modell 2). Tabellen under viser konsekvensene i tildeling til de ulike helseforetakene av disse to modellvariantene. Tabellen skal leses på følgende måte: Dersom 100 kroner skal fordeles mellom helseforetakene i Helse Nord etter Carlsens variant 2 så skal Helgeland motta 17,3 kr, Nordland 28,4 kr, UNN 38,5 kr og Finnmark 15,7 kr. Carlsen (modell 2) Modell 1 L Helgeland 0,173 0,175 Nordland 0,284 0,282 UNN 0,385 0,386 Finnmark 0,157 0,157 Sum 1,00 1,00 Tabell 2.1. Relativ fordeling behovskomponent Tabell 2.1 viser at det er marginal forskjeller i tildelingen til de ulike HF-ene mellom å bruke Carlsens modell (2) i stedet for behovskomponenten i Helse Nord-modellen. I sitt valg av modell vil prosjektgruppen vektlegge viktigheten av at kriteriene som brukes i fordelingsmodellen skal være lette å kommunisere. Spesielt vil prosjektgruppen påpeke at det er utfordrende å kommunisere at sommertemperatur er en god indikator på forbruk av spesialisthelsetjenester. I tillegg vil prosjektgruppen påpeke at Modell 1 L bygger på et bredere datagrunnlag siden data for private spesialister er inkludert i disse analysene. 18

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD

NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD Styresaknr. 25/07 REF: 2006/000220 NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR HELSE NORD Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Utrykt vedlegg : Innstilling/ Rapport fra prosjektgruppen med forslag til

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF

Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Saksbehandler: Økonomisjef Dato: 24.08.07 Versjon 1.0 Styresak 36/2007 - Høring ny inntektsfordelingsmodell for Helse Nord RHF Helse Nord RHF har arbeidet med en ny inntektsfordelingsmodell. Forslag fra

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Styringsgruppemøte inntektsmodell

Styringsgruppemøte inntektsmodell Styringsgruppemøte inntektsmodell Møtetype Styringsgruppemøte Møtedato 11. februar 2013 kl 08:00-10:00 Møtested Møteleder Referent Helse Nord RHF, video/telefonmøte Hilde Rolandsen Jan-Petter Monsen Referatdato

Detaljer

Budsjettmodell for Helse Nord RHF

Budsjettmodell for Helse Nord RHF Styresak 41-2006 Ny inntektsfordelingsmodell Helse Nord Vedlegg 2 Budsjettmodell for Helse Nord RHF Dokumentasjon av analyser og forslag til elementer i budsjettmodell for somatiske spesialisthelsetjenester

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

FORSLAG TIL NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR SOMATISK VIRKSOMHET I HELSE NORD - HØRING

FORSLAG TIL NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR SOMATISK VIRKSOMHET I HELSE NORD - HØRING . Styresaknr. 17/06 REF: 2006/000220 FORSLAG TIL NY INNTEKTSFORDELINGSMODELL FOR SOMATISK VIRKSOMHET I HELSE NORD - HØRING Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Utrykt vedlegg: Trykt vedlegg:

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Revisjon av inntektsmodell somatikk. Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF

Revisjon av inntektsmodell somatikk. Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Revisjon av inntektsmodell somatikk Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Utgitt av: Helse Nord RHF Dato: 15. februar 2013 Innholdsfortegnelse Forkortelser...

Detaljer

Revisjon av inntektsmodell somatikk. Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF

Revisjon av inntektsmodell somatikk. Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Revisjon av inntektsmodell somatikk Innstilling fra regional prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Utgitt av: Helse Nord RHF Dato: 15. februar 2013 Innholdsfortegnelse Forkortelser...

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. Saksbeh: Kjell Solstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2011/16 Forslag

Detaljer

Inntektsmodell 2013. Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta 11.09.13. Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør

Inntektsmodell 2013. Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta 11.09.13. Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør 1 Inntektsmodell 2013 Fellessamling for tillitsvalde og vernetenesta 11.09.13 Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Overordnet bilde 2 finansiering av HFene ISF (40 %) Takster (Helfo) Øremerkede tilsk.

Detaljer

VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR-ØST

VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR-ØST SAK NR 012-2014 VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR-ØST VEDLEGG Side 1 av 15 1. Bakgrunn Målet med utvikling av en kriteriebasert inntektsmodell for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til

Detaljer

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010

Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 28.03.2011 Fra Oslo universitetssykehus HF Til Helse Sør-Øst RHF Innspill til Prosjektrapport om inntektsmodeller for Helse Sør-øst RHF datert 21. mars 2010 Behandling av rapporten Administrerende direktør

Detaljer

Forslag til inntektsmodell Helse Nord RHF for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige.

Forslag til inntektsmodell Helse Nord RHF for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Styresak 34/2011: Forslag til inntektsmodell Helse Nord RHF for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Møtedato: 25.-26.05.11 Møtested: Sandnessjøen/Dønna Innledning

Detaljer

Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF. Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF

Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF. Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Sluttrapport Dato: 24. april 2009 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Organisering

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 024-2012 OPPDATERING OG VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 024-2012 OPPDATERING OG VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR- ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 024-2012 OPPDATERING OG VIDEREUTVIKLING AV INNTEKTSMODELLEN FOR HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: 1. Målet med utvikling

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Inntektsmodeller for Helse Nord RHF

Inntektsmodeller for Helse Nord RHF Inntektsmodeller for Helse Nord RHF Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Nord RHF Sluttrapport

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Ny inntektsmodell for Helse Vest

Ny inntektsmodell for Helse Vest Ny inntektsmodell for Helse Vest Rapport fra prosjektgruppen Mai 2009 1 Innledning Helse Vest RHF satte vinteren 2009 ned en arbeidsgruppe for å revidere den eksisterende inntektsmodellen. Prosjektgruppen

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 30. apr. 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02.

Styresak nr. 7/10. Pasienttransport utvikling 2007-2009. Saksbehandlers kommentar : Oppsummering. Saksnr.: 2010/253. Dato: 08.02. Økonomi Styresak nr. 7/10 Pasienttransport utvikling 2007-2009 Saksbehandler: Gro Ankill Dokumenter i saken : Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Saksnr.: 2010/253 Dato: 08.02.2010 Saksbehandlers kommentar

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Helse Nord 20. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE SJEKK FORMÅLSREGNSKAP UNN. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak 05.03.2007 Erik Kreyberg Normann Adm. direktør, Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus, 2006 Ansvaret for 280.000 innbyggere

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2

Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 78-2013 Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2 Formål Saken fremmes med bakgrunn

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 Helse Nord 28. august 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2010 Helse Nord 16. september 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 6 2 OPPSUMMERING...

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Hvordan fordele pengene til sykehusene? Pluss litt til. Jan Roger Olsen, Sørlandet sykehus HF

Hvordan fordele pengene til sykehusene? Pluss litt til. Jan Roger Olsen, Sørlandet sykehus HF Hvordan fordele pengene til sykehusene? Pluss litt til Jan Roger Olsen, Sørlandet sykehus HF Litt om SSHF Agenda Noen innspill i debatten om finansieringsystemet Noen felles styringsutfordringer i sektoren

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010

Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord for 2010 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jørn Stemland, 75 51 29 00 Dato: 16.9.2011 Styresak 101-2011 Sammenligning av kostnader innenfor deler av driftsområdet ved helseforetakene i Helse Nord

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 10. oktober 2007 Kl.: 8.30 til ca. 12.30 Sted: Linken Møtesenter Forskningsparken Sykehusveien 23, Tromsø Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato:

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF. Inntektsmodellprosjekt 2012

Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF. Inntektsmodellprosjekt 2012 Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF Inntektsmodellprosjekt 2012 Innstilling fra prosjektgruppe oppnevnt av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Dato: 21. februar 2012 Innhold 1 Innledning... 4

Detaljer

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS Virksomhetsstyring Etablere standarder og mål / budsjett, måle og håndtere avvik og måloppnåelse

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Fordeling av inntekter til prehospitale tjenester i Helse Vest.

Fordeling av inntekter til prehospitale tjenester i Helse Vest. Fordeling av inntekter til prehospitale tjenester i Helse Vest. Rapport fra prosjektgruppe nedsatt av Helse Vest September 2013 1 1. Innledning Helse Vest hadde i 2012 en revisjon av gjeldende inntektsmodell.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Behovet for oppdateringer ISF/DRG. Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk

Behovet for oppdateringer ISF/DRG. Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk Behovet for oppdateringer ISF/DRG Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk Direktoratets nye rolle i forhold til ISF Ansvar for drift og forvaltning av ordningen overført fra HOD til SHDir fra 1.januar

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen DRG-forum 28/2 2008 Oppgaven Basert på nye data og nye metoder: Lag et forslag til modell for fordeling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012

Ledelsesrapport og risikovurdering - 2012 Ledelsesrapport og risikovurdering - 212 Hovedmål Mål 1 Utvikling siste 12 mnd 212 Gjennomsnitt ventetid som. red. til 6 dager 6 6 Pasienten opplever ikke fristbrudd 1 113-2 Pasienten får bekreftelse og

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Hamar, 7. oktober

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer