Nr Rørfornying på vei. Et eventyr i nord. Vannlekkasjer i fokus

Transkript

1 REHAB Nr Rørfornying på vei Holland + Olimb = Sant Høytrykksteknikk Et eventyr i nord Kvalitet settes i system Rørfornying på Gullfaks A Alarmen går daglig i VA-Norge Drømmer om en felles VA-norm Vannlekkasjer i fokus

2 Av CC Sibben CEO, Olimb Group AS Leder Et spørsmål om kvalitet til hvilken pris Ulike rørfornyingsmetoder er i vinden som aldri før. Dette er meget bra, og skaper forventninger så vel som forpliktelser til alle oss som er aktører i bransjen. Vi i Olimb har derfor hatt et sterkt fokus på bestillerkompetanse innen privat sektor. Nå setter vi det samme fokuset på offentlig sektor, som et bidrag i et marked der de profesjonelle innkjøperne og konsulentene på NoDig er godt representert. Bestillerne i våre ulike markeder er likevel sammensatt av svært mange personer med varierende teoretisk- og praktisk bakgrunn. De i offentlig sektor er intet unntak; De skal forholde seg til økonomi, lovverk og forventninger i sin prosjektutforming, og vi forventer bruk av ulike kriterier som verktøy for å utforme markedet de representerer. En god prosjektbeskrivelse og kjennskap til nå-situasjonen vil for eksempel minske antall endringer i en prosjektgjennomføring. Av og til kan det fremstå som om avviks- og endringsmeldinger aksepteres av begge parter som en kjent forventning i forkant. Som merkevarebygger er jeg usikker på effekten av dette. I jakten på lavere kostnader og flere kvalitativt gode nok rørfornyingsprosjekter og -løsninger bør mye være gitt for hva som er bærekraftig i bransjen over tid. Jeg opplever her at vi har en del felles utfordringer. Vi skal øke fornyings takten, vi skal være åpne for bære kraftige innovative løsninger, vi skal være mer kostnads effektive og sist - men ikke minst - skal vi alle være sikre på resultatet, over tid. Olimb er en merkevare fra 1957, og vi entrer for vår del flere industrielle markeder hvor produktkvalitet og kvalitets sikring har avgjørende betydning. Med det som bakgrunn kan ikke vi uten videre levere løsninger som fraviker våre interne krav til leveransen. Hensynet til vår logo blir således viktig for oss å ta hensyn til, uansett marked eller varegruppe vi skal betjene. I vår kontinuerlige jakt på å forbedre oss, håper jeg vårt fokus på bestillerkompetanse blir sett på som et av flere bidrag til forbedringer for bransjen. I tillegg skal vi selvfølgelig gjøre vårt aller beste for å jobbe enda smartere, men uten at det skal gå på bekostning av kvalitetskrav som finnes eller settes. Dette er en jakt med sesong hele året og hvor flere jegere er velkomne, så: «skitt jakt»! REHAB nytt Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr årgang Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: Markedssjef: Peer-Christian Nordby Telefon: Markedskoordinator: Val Sibbern Telefon: Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: Tre utgaver pr. år Les på nett: 2

3 Går ikke på akkord med kvaliteten Aktuelt Olimb Rørfornying AS har det siste året lagt inn anbud på en rekke store og mindre offentlige prosjekter, men har ikke klart å konkurrere på pris i flere VA-prosjekter. Selskapet har også unnlatt å delta i konkurranse om offentlige oppdrag. Grunnen til dette er at utforming av selve anbudene, samt kravene til metode og produkter, ikke har vært av en slik karakter at Olimb ønsket å delta i anbudskonkurransen ut fra kvalitetshensyn og risiko, opplyser administrerende direktør i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. -Ordretilgangen i privat sektor er meget god både på vann og avløp, og det er også en meget positiv utvikling for Olimb Offshore AS, Olimb Anlegg AS og i de utenlandske markedene, opplyser Sibbern. Pris, metoder og produkter -En rekke ledningseiere ser kun på totalpris for et anlegg, uavhengig av metoder og produkter som er valgt. Vi kan redusere våre priser, men vi ønsker ikke å gå på akkord med kvaliteten som Olimb er kjent for. Vi har bygget merkevare siden 1957 og vi arbeider i en bransje der alle seriøse aktører er enig om at en offentlig avløpsledning skal holde i 100 år. Da må vi levere kvalitet i alle ledd, fra produksjon til utførelse, understreker Carl Christian Sibbern. Olimb Group har flere markeder å ivareta og Sibbern er tydelig på at selskapet ikke vil levere billige løsninger som ikke er kvalitetssikret etter Olimbs egen standard. Kvalitetsstempel -Vi ønsker et sterkt kvalitetsstempel på et av våre viktigste kjerneområder, nemlig offentlig vann- og avløpssanering. Da må vi opprettholde kompetansen, utvikle den videre sammen med norske kommuner, konsulenter og bransjen for øvrig. Det er vårt felles ansvar å sørge Olimb er vant med å hanskes med store dimensjoner i det offentlige VA-nettet. Her fra oppdrag for Bergen kommune. for at norsk VA-standard er god nok til å holde også for neste generasjon, sier Carl Christian Sibbern, som har fått en rekke positive tilbakemeldinger etter at han gikk ut med en egen pressemelding om dette i midten av februar. -Jeg var usikker på hvilke reaksjoner medieoppslagene ville få, men med svært få unntak har det vært meget positive tilbakemeldinger, sier Sibbern. Flere rådgivende selskaper og Norsk Vann er blant aktørene som setter stor pris på utspillet, og som ønsker å følge opp på ulike måter. -Vi har som markedsleder i det norske NoDig markedet vært med å holde et godt nivå i bransjen ved å kvalitetssikre leveransene internt. På den måten har vi satt vårt stempel på det vi leverer ut i markedet. Dersom vi fortsatt ønsker å være markedsledende er den daglige kostnadsjakten en selvfølge, men det er også vår plikt å vurdere egne produkter og metoder kritisk med hensyn til kvalitet, mener Sibbern. Renoveringsbehovet innen offentlig VA er stort i Norge, og flere kommuner klarer ikke å prosjektere i forhold til hverken behov eller ressurser som politikerne har gitt i sine rammer, slår Sibbern fast. -Dersom vi får en tydelig avklaring på noen av våre hovedutfordringer skal vi i Olimb gjøre vårt ytterste for å imøtekomme kommunenes behov for renoveringsløsninger med 100 års levetid og en bærekraftig entreprenørkompetanse, sier han til slutt. rehab

4 Konkurrenter og nye partnere. Fra venstre Øystein og Tor-Erik Olimb, anleggsleder Anders Hoven Dahlman, Fred P. Holland og daglig leder i Holland Boring, Leif Johnny Kværne. Aktuelt Inn på eiersiden i Holland Boring AS Det begynte med en uformell prat under Hallingtreff i januar Fred P. Holland luftet muligheten for en fusjon med Olimb. Et snaut år etter var avtalen om oppkjøp av 70 prosent av selskapet undertegnet. 4

5 Ledelse og ansatte i Olimb Anlegg og Holland Boring kom godt overens under den første felles samlingeni Råde i midten av januar. Brødrene Tor-Erik og Øystein Olimb sitter på aksjene i Olimb Holding AS, og det er dette selskapet som har bestemt seg for å videreføre driften av konkurrenten Holland Boring AS. Fred P. Holland mente tiden nå var inne til å selge firmaet med kontoradresse Tolvsrød i Vestfold, og da endte han på den andre siden av Oslofjorden, hos sin beste og sterkeste konkurrent, Olimb i Råde. -I en alder av 65 år bør man trappe ned og bruke livet til mer enn jobb. Nå ser jeg fram til gode dager i seilbåt og ellers noe mer fritid, selv om jeg skal være hundre prosent med i det nye samarbeids-prosjektet med Olimb det nærmeste året, sier Holland. Fred P.Holland har drevet Holland Boring AS siden starten i Sønnen Tor Fredrik ønsket å fortsette sin store aktivitet innen landbruksnæringen og dermed var det ikke aktuelt at neste generasjon førte firmaet videre. -Derfor har vi valgt et kompaniskap med Olimb-brødrene, sier Fred P. Holland til Rehab Nytt. Olimb-brødrene har opsjon på de resterende 30 prosent av selskapet innen tre år. Konkurrent -Nå selger jeg til en konkurrent som kan fagfeltet og som jeg har stor tillit til, sier Holland. Fred P. Holland vil arbeide på heltid i firmaet i ett år sammen med sin daglige leder Leif Johnny Kværne, og deretter vil Olimbs anleggsleder ved Midtgardsormen-prosjektet, Anders Hoven Dahlman, overta som daglig leder i firmaet. Et nytt Holland Boring-selskap er etablert i forbindelse med oppkjøpet, og selv om Olimb Holding står som eier av selskapet skal Holland-navnet leve videre som en viktig aktør i bransjen, forsikrer Tor-Erik Olimb og Fred B. Holland. Vestfold-firmaet har sju ansatte og samtlige medarbeidere har fått tilbud om å fortsette i selskapet. Stor markedsandel Olimb viser med dette oppkjøpet at de har planer om sterk satsing i markedet. Dette oppkjøpet kommet helt uavhengig av konkursen i Oslo Vei, som også førte til at konkurrenten Sandum AS gikk overende. -Avtalen med Holland var på det nærmeste ferdigforhandlet da Oslo Vei og Sandum gikk overende, og vi beklager sterkt at vi mistet en konkurrent i markedet. Vi ønsker en sunn konkurranse, understreker Tor-Erik Olimb. -Jeg har inntrykk av at begge parter er fornøyd med avtalen, og vi setter pris på at Holland har valgt oss. -Vi ser stor nytte for begge selskapene blant annet gjennom storbruksfordeler og ved innkjøp av driftsmateriell. Dessuten har vi muligheter å hjelpe hverandre dersom det oppstår akutt behov for reservedeler. Nettopp reservedeler er en stor utfordring for alle som driver med rørpressing og styrt boring, forklarer Tor-Erik Olimb. Olimbgruppen, som omfatter Olimb Anlegg, Olimb Rørfornying, Olimb Offshore og Oliner System i Sverige og Canada omsatte i fjor for drøyt 250 millioner og sysselsetter 140 medarbeidere. rehab

6 Daglig leder Geir Munkeby (t.h) og operatør Gøran Johnsen på inspeksjon i en privatbolig med alvorlig lekkasje i avløpsrøret på badet. Bedriftsprofilen Høytrykksteknikk skal være best i Nordland Vi skal gjennom kompetanse, erfaring og tilgang på de beste produktene, være markedsledende i Nordland. Det slår daglig leder i Høytrykksteknikk AS i Bodø, Geir Munkeby, fast. Daglig leder Geir Munkeby er en mann av få ord, men de som kjenner ham vet at han aldri går på akkord med inngåtte avtaler og kvalitet på arbeidet i firmaet. De som ikke yter sitt beste har ingenting i Høytrykksteknikk å gjøre. Geir Munkeby startet opp i 2001, og i 2004 ble Høytrykksteknikk AS opprettet. Året etter ble selskapet medlem av Rørfornying Norge, og det var dette fellesskapet som også fikk fart på omsetningen. I 2009 utvidet selskapet med avdelingskontor for Helgeland i Mo i Rana, og sysselsetter nå totalt 13 mann i de to byene. Dyktig mannskap, gode metoder og godt utstyr setter oss i stand til å løse oppdragene innen spyling, rørinspeksjon og rørfornying, mener Geir Munkeby. Spisskompetanse Selskapet legger vekt på å dyrke fram spisskompetanse hos sine medarbeidere. Det betyr at Bodø har fått hovedansvar for rørinspeksjon og høytrykkspyling, mens Mo i Rana har bygget opp en sterk rørfornyingavdeling, som tar seg av hele regionen. Tor Tvildal og Geir Munkeby har ansvar for filming og spyling, mens Halvard Johansen organiserer rørfornyingsdelen. Høytrykksteknikk har den største delen av sin omsetning på rehabilitering av innvendige rør i borettslag og privatboliger. Dette krever mye arbeid, men selskapet har også daglige oppdrag innen spyling og filming. Styrken til Høytrykksteknikk er at firmaet alltid løser de problemer de blir stilt overfor. -Vi lever av å levere kvalitet i hverdagen. Den styrken skal vi alltid ha, og vi gir oss ikke før vi har gjort jobben på en tilfredsstillende måte, sier Munkeby. -Hvordan oppnår du dette? -Vi evaluerer alle oppdrag og lærer av hverandre. Vi har klare rutiner som medfører kontinuerlig opplæring. Det nytter ikke å sitte på kontoret og fortelle hvordan ting skal gjøres. Vi må være ute sammen med våre operatører, slik at vi sammen mestrer oppgavene. Det fører til at våre medarbeidere er stolt av jobben sin, og det blir også lagt merke til blant våre kunder. Nå har Høytrykksteknikk blitt et rimelig godt kjent navn, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Munkeby til slutt. 6

7 Et samarbeid vi ikke kan være foruten Et rørfornyingsfirma og et rørleggerselskap har nytte av hverandre. Det er konklusjonen etter flere års samarbeid mellom Høytrykksteknikk og rørleggerfirmaet Nilsson AS. Bedriftsprofilen -Vi staket og fikset, men fant ut at det var mye bedre å hente inn profesjonelle folk på dette. Vår filosofi er at vi bruker de som er best på rørfornying og rørinspeksjon. Så kan vi ta oss av det vi er gode på som rørleggere. Det er i realiteten ingen konkurranse mellom oss, slår prosjektleder i serviceavdelingen hos rørleggerfirmaet Nilsson AS, Dagfinn Andreassen, fast overfor Rehab Nytt. -Vi kan gjerne si at vi har en konkurransefortrinn sammenlignet med andre rørleggerbedrifter, men det er jo innenfor et begrenset omfang. Det er i forbindelse med de tette avløpene vi først og fremst ønsker å gi kunden vår et tilbud. Det er et nyttig verktøy for oss å ha eksperter tilgjengelig på kort varsel. Ofte setter vi kunden direkte over til Høytrykksteknikk, og vi har funnet en god arbeidsform, sier Dagfinn Andreassen. Sterke sammen Både Nilsson og Høytrykksteknikk er blitt gode merkenavn i Bodø, mener daglig leder i Høytrykksteknikk, Geir Munkeby. -Når vi kjører prosjekter er det godt for oss å ha Nilsson i ryggen til å ta seg av rørleggerarbeidet. Vi skaffer dermed rørleggeren betydelige oppdrag. Det er viktig for begge parter og for kunden at vi har dette samarbeidet, mener Munkeby. Dagfinn Andreassen understreker to ting som er viktig for rørleggerfirmaet, nemlig at samarbeidspartneren er seriøs og er rask med å rykke ut. Tidligere benyttet vi også et kommunalt selskap, men det gjør vi ikke lenger. Høytrykksteknikk er et firma som også har vakt etter vanlig arbeidstid. Fornøyde kunder -Vi har en felles strategi om at vi skal ha fornøyde kunder. Det er viktig at vi får rask respons og der vil jeg berømme Høytrykksteknikk. De har en god akuttavdeling. Vi har totalt 13 rørleggere som er ute i markedet og jobber hver eneste dag, og i tillegg har vi også en avdeling på Mo. Disse rørleggerne stiller krav som operatørene i Høytrykksteknikk kan innfri, slår Andreassen fast. -Er det mulig å måle at dette er god butikk for begge firmaene? -Det er vanskelig å måle, men vi kan garantert måle det i kundetilfredshet. Sammen er vi et sterkt team, sier prosjektleder i serviceavdelingen hos Nilsson AS, Dagfinn Andreassen. Dette samarbeidet er faktisk blitt uunnværlig. Jeg vet jeg kan stole hundre prosent på operatørene, og Høytrykksteknikk gir rørleggerne hos Nilsson første prioritet. Om vi ikke rykker ut med blålys så er vi raskt på pletten i det som kan betegnes som en vinn-vinn situasjon for både utførende selskaper og for kundene, konkluderer han. Prosjektleder i serviceavdelingen hos rørleggerfirmaet Nilsson AS, Dagfinn Andreassen, betegner samarbeidet med Høytrykksteknikk som nærmest uunnværlig. rehab

8 Høytrykksteknikk på plass ved gate 18, og operatør Lars Kildal gjør seg klar for rensing av rørene til fettutskilleren ved Bodø Lufthavn. Bedriftsprofilen Høytrykk også ved Bodø Lufthavn Sola er i ferd med å bryte gjennom skydekket i Bodø. Morgenlyset er vakkert. Et par Widerøe-fly gjør seg klar for avgang til flyplasser på Helgelandskysten. Rett bortenfor står et helikopter klart for avreise til Værøy. Rehab Nytt får være sammen med de to operatørene Gøran Johansen og Lars Kildal fra Høytrykksteknikk. De skal ikke ut og fly. De skal høytrykkspyle gjengrodde rør til fettutskilleren fra kjøkken og kantinedriften ved terminalen. Arbeidsplassen denne morgenen er rett under gate 18. En bom går opp rett innenfor hovedporten. Bilen og folkene fra Høytrykksteknikk har vært på flyplassen en rekke ganger. De kjenner både sikkerhetsvaktene og rutinene ute ved flystripa godt. Så lenge de følger reglene er det aldri noe problem å komme inn. Men sikkerhetssjekken er like omfattende som om gutta skulle ut og fly, og det medfører heller ikke problemer at en journalist fra et fagblad får være med på jobb. En egen sikkerhetsvakt vil følge oss så lenge vi er inne på området. En trivelig fyr som er så trygg på egen rolle at han ikke behøver å markere hvem som er sjefen. Våre operatører går kjapt i gang med jobben. Utstyr hentes ut fra bilen, og det skal spyles ut fra røret til fettutskilleren. Det er snakk om meters lengde. Det har vært vanskelig å komme gjennom med rensing av rørene på grunn av åtte bend i som alle er i 90 grader. Men det er aldri snakk om å gi seg. -Det er ikke lov for oss å forlate noen jobber uten at de er utført, sier Gøran med et smil. Han er stolt over å jobbe i et firma med den holdningen. Han kunne imidlertid tenkt seg å starte høytrykkspyleren direkte fra kjøkkenet, men det ønsket har han ikke fått oppfylt. Dermed er det tilgang til rørsystemene kun fra det trange rommet der fett utslipperen står. Det er trange arbeidsforhold, og operatørene Gøran Johansen og Lars Kildal måtte ta noen runder før de lykkes med spylejobben. Gøran Johansen og Lars Kildal sto på i tre timer denne morgenen før de lyktes med å fjerne alle fettrester fra kjøkken og restauranter ved flyplassen. Totalt sju runder med spyling måtte til før resultatet var tilfredsstillende. Operatørene er vant med å arbeide under skiftende forhold, og slik ble det denne gangen også. - Det var en utfordring at kjøkkenpersonalet kjørte på med store mengder varmt vann under den avsluttende kontrollen. Da dugget kameraet, men vi vet at ting nå er i orden, forklarer Lars Kildal. Rørsystemet ble renset med rotordyse og kjettingdyse og dessuten trukket med en såkalt granat før sluttfilminga. Det er få reisende som tenker over at dette også er en jobb som må gjøres. Men Gøran og Lars har levert varene også denne formiddagen, og den blå Høytrykksteknikk-bilen kan kjøre ut hovedporten med to fornøyde opera tører som er stolt over å jobbe i en bedrift som har et godt omdømme i byen og distriktet. -Nå er det bare en tøff internkontroll som gjenstår, sier de to operatørene. De vet det gjelder å levere fra seg et opptak som dokumenterer at jobben er skikkelig utført. 8

9

10 Det var her det startet i 2009, med rørfornying av drøyt 160 boenheter i Stjernebygg borettslag, forteller avdelingsleder Hallvard Johansen. Bedriftsprofilen Et eventyr i Mo Da Høytrykksteknikk fikk oppdraget med innvendig rørfornying av drøyt 160 boliger i Stjernebygg borettslag i Mo i Rana i 2009, ble det også bestemt at firmaet skulle starte opp egen avdeling i byen. Avdelingsleder Hallvard Johansen bodde sammen med sin familie i Korgen, tre mil sør for Mo i Rana. Et pendlerliv til Bodø var ikke den optimale løsningen, og dermed ble avdelingen i Mo i Rana bestemt opprettet. -Vi begynte med en kontrakt, men hadde verken firmaadresse eller mannskap på plass i Mo i Rana da vi startet opp i Stjernebygg. Det viste seg vanskelig å finne egne lokaler. Den første vinteren hadde vi ikke garasjer til spylebilene, og det ble en stor påkjenning der vi opplevde ned mot 30 minusgrader. De to medarbeiderne tilknyttet avdelingen arbeidet nærmest døgnet rundt, sammen med dyktige folk fra Olimb Rørfornying, oppsummerer Hallvard Johansen. var dermed at vi selv måtte stå for intern opplæring. Ekspertene fra Olimb var til uvurderlig hjelp for oss, sier Johansen videre. Han betegner utviklingen for Høytrykksteknikk i Helgeland som et lite eventyr. Siden starten har det gått slag i slag, og det har gått veldig bra. -Hovedgrunnen er at vi som jobber her trives. Vi har det moro på jobb. Jeg sammenligner vår virksomhet med å være ambulansesjåfør. Er man på utrykning så kan man ikke alltid runde av klokka fire. Vi gir våre kunder et løfte om at de ikke skal være uten vann og avløp over natta. Da er dette et løfte vi må holde. Krevende oppgave Stjernebygg var en krevende oppgave, men takket være spisskompetansen fra Olimb Rørfornying kan vi se tilbake på et vellykket prosjekt. Det finnes ingen opplæring for rørfornyere i Norge, og dermed var det heller ingen på markedet her i Mo. Eneste løsning Vi bretter opp ermene og er klar for enda flere oppdrag, sier fra venstre Raymond Bratland, Erna Sofie Nerleir, Stefan Olsen og Hallvard Johansen. 10

11 «Dette er jo et mirakel.» Det er ikke lenge siden ei dame i Mo i Rana utbrøt: «Dette er jo et mirakel» da Høytrykksteknikk fornyet et innvendig rør i hennes bolig. Vi bekreftet selvfølgelig at vi var mirakelmenn, sier avdelingsleder Hallvard Johansen med et smil. Mange prosjekter -Oppdragsmengden i Mo er sterkt preget av prosjekter. Det begynte med Stjernebygget og Gruben borettslag. Nå er vi i gang med Brennsletta borettslag, som vi kaller for et hvileskjær. Mens de andre borettslagene var på 150 til 200 boliger, er Brennsletta kun 16 boliger. Der skal vi også levere et godt resultat, lover Hallvard Johansen. -Ryktet om at vi kan løse utfordringer med innvendige rør går fort i regionen, og oppdragsmengden er betydelig. Da vi gjennomførte en åpen dag på Stjernebygget var det mange som satte seg på liste for å få vår hjelp. Nå arbeider vi med å utvikle vårt firma slik at vi kan kvalitetssikre vår virksomhet. Vi har en felles rørfornyingsavdeling for hele fylket. Vi har opprettet en anleggstropp som går opp løypa og tilrettelegger for rørfornyerne. Videre skal vi bygge opp en salgsavdeling der vi er aktivt ute i markedet. Det er viktig at vi får dette på plass mens vi fortsatt har mer enn nok å gjøre, mener den aktive avdelingslederen med et distrikt fra Tysfjorden og ned til grensa til Nord-Trøndelag. Her er det et befolkningsgrunnlag på om lag mennesker. Vi bruker jo lang tid på å nå rundt til alle, så der har vi en utfordring, men utford ringer liker vi, slår Johansen fast. Behovet for rørfornying er enormt, og markedet ligger der. Høytrykks teknikk skal ha en betydelig del av dette markedet i vår region, slår Hallvard Johansen fast overfor Rehab Nytt. - Alle våre oppdrag begynner med inspeksjon og spyling. Når et rør er gått tett har våre kunder et problem. Derfor må vi bli flinkere til å selge inn de gode alternativene. Det dårligste alternativet er å pigge opp gulv og vegger. Vi kan tilby innvendig foring, uten å ødelegge eksisterende bad, kjøkken eller kjellergulv. Hallvard Johansen har bred selgerbakgrunn, og mener samtlige selskaper innen Rørfornying Norge må bli flinkere til å markedsføre sine gode produkter. Han peker på at operatørene i spyle bilene kanskje er de viktigste selgerne ethvert firma har. «Reddende engler» -De er våre ansikter vårt utad. De møter kundene i en prekær situasjon. De kommer som «reddende engler» og sørger for at rør åpnes eller frossent vann igjen begynner å renne. De er i en situasjon der de over en kopp kaffe kan forklare hva rørfornying egentlig er. Vi er i denne situasjonen en ønsket fagmann, og vi kan gi kunden en løsning. Vår jobb er å løse problemet, slår Johansen fast. Høytrykksteknikk har tre spylebiler som er ute på oppdrag hver eneste dag. Firmaets rapporteringssystem gjør at de kan rapportere alle feil, ta digitale bilder, videosekvenser, måle deformasjon og eksportere alle data til sine kunder og til de kommunale Avdelingsleder Hallvard Johansen (t.v) og operatør Raymond Bratland sjekker at hattebelgen er tett før et grenrør forsterkes i Gruben borettslag. programmene, som eksempelvis Gemini VA. Alle rørinspeksjonene lagres digitalt, og blir oversendt oppdrags giver, sammen med en fullstendig rapport, skriftlig eller på minnepenn. Bygget i full fart I Mo i Rana er hele byen bygget i full fart på 50-tallet. Her er det mye soilrør og utvendig er det betong. -Når vi viser kunden de bildene vi har tatt av rørene har vi bare levert en tilstandsrapport. Det er da jobben vår egentlig starter. Vi skal være seriøse veiledere som gir kunden det beste rådet i hver enkelt situasjon. Noen ganger kan det være en enkel oppgraving, men i mange tilfeller vil en rørfornying med foring være det beste alternativet. Da kan vi love kunden at problemet er løst, og at vår foring tilsvarer en helt ny ledning, sier Johansen, som registrerer stadig større interesse for innvendig rørfornying. rehab

12 Stefan Olsen brukte 10 minutter på å gi et boligfelt vannet tilbake, og teknisk etat i Hemnes kommune takker for jobben. Bedriftsprofilen Når alarmen går Rørbransjen kan i enkelte tilfeller sammenlignes med ambulansetjeneste. Det stiller krav til mannskapene også i Høytrykksteknikk. Vi har en del «blålys-jobber», og enkelte dager er vi en kombinasjon av nødhjelpsentral og akuttavdeling, mener daglig leder i Høytrykksteknikk, Geir Munkeby. Jule- og nyttårshelga var en kald tid i Nordland. Etter en hektisk høst ble det lagt planer om en lang juleferie for alle ansatte, men den ble avlyst allerede på lille julaften. Vannet frøs både for mennesker og dyr. -Vi måtte prioritere gårdsbruk og forretningsdrivende innen servicebransjen, og heldigvis klarte vi å betjene alle som ringte. Men julefeiring ble det lite av for oss, innrømmer operatørene i Høytrykksteknikk. -På det mest hektiske tør vi aldri å love å komme til et bestemt klokkeslett eller en bestemt dag. Dersom det ikke er akutt lover vi å komme i løpet av samme uke, og det er kundene godt fornøyd med, sier Munkeby. Rehab Nytt fikk være med operatør Stefan Olsen, som er stasjonert i Mo i Rana. Han har fått beskjed om å rykke ut til Hemnes kommune, der vannet i et nytt boligfelt er frosset. Fikset oppdraget Etter 10 minutters jobb og med 420 bars trykk forsvant isen som hadde dannet seg fem meter under bakken og 60 meter fra kummen midt i innfartsveien til boligfeltet. Johnny Brennmo i teknisk etat i Hemnes kommune var meget godt fornøyd med rask og effektiv jobb fra Stefan Olsen i Høytrykksteknikk. Et væromslag med temperaturer rett rundt null grader og tett snøfall var årsaken til at det slo seg under veien, forklarer Stefan i det vi er på vei tilbake til Mo i Rana i firmaets nyeste spylebil. -Jeg har en jobb jeg stortrives med, forteller han. -Jeg treffer nye folk og får stadig nye utfordringer. Jeg liker å være ute og farte litt. Jeg vet sjelden hva jeg går til, men ofte handler det om frostproblemer nå på vinteren. Det kan til tider være en skikke lig drittjobb, men arbeidsmiljøet er veldig godt, sier han med et smil. Stefan har jobbet i Høytrykksteknikk de siste tre årene. Nå har jeg det på stell med det beste jeg kan tenke meg av utstyr og bil, og da er det bare å levere varene og beholde en god og trivelig jobb, sier han. 12

13 Vellykket rørfornying på Gullfaks A OFFSHORE Innvendig tæring i et 142 meter langt rør i det ene skaftet på Gullfaks A-plattformen er stoppet. Det sørget fire drevne rørfornyere fra Olimb Offshore AS for. Nå er røret fornyet med en herdet foring, og driften på plattformen går igjen som normalt. De fire medarbeiderne fra Olimb, Terje Wold, Stig Nygaard, Jørgen Abrahamsen og Rolf Dalby har totalt 80 års erfaring innen rørfornying, og den erfaringen kom godt med under det 10 dager lange oppholdet på Gullfaks A. Olimb brakte med seg seks fulle containere med utstyr for dette oppdraget, og selve klargjøringsprosessen tok nærmere to døgn. Oppdraget var fornyelse av et 10 rør for produsert olje ned til oljetankene, forteller driftsleder i Olimb Offshore AS, Rolf Dalby. Rørfornyingen ble gjennomført fra M14 til G24. M14 ligger på dekk 2 over vann og G24 ligger om lag 100 meter under vannflata. Totalt ble det fornyet 142 meter. Den store utfordringen var to bend på toppen, deretter 80 meter rett ned og så skulle den nye foringen også føres gjennom totalt ni bend helt nederst mot tankene. Rolf Dalby legger ikke skjul på at det var knyttet en viss spenning til rørfornying gjennom totalt 13 bend. -Det var selvsagt en stor utfordring å gå 80 meter rett ned og det er første gang vi har gjennomført fornying med så mange bend. Olimb satte ny firma-rekord i antall bend, opplyser Dalby. Det er i slike situasjoner erfaring kommer godt med, sier han med et smil. Valg av foring og impregneringsmateriale ble tatt i nært samarbeid mellom våre leverandører, Statoil og oss i Olimb Offshore. Det var viktig å finne det optimale produktet for denne installasjonen. Det ble en lang dag med selve innføringen av foringen, og herdingen ble utført påfølgende dag. Rørinspeksjonen med kamera viste at vi lykkes hundre prosent med rørfornyingen, sier en godt fornøyd Rolf Dalby til Rehab Nytt. I tillegg til selve hovedstrekket på 142 meter ble det også utført hattekjøring og en 12 meters blindshot som overlappet en flens på et strekk. Dalby roser mannskapene fra Aker Solutions og Statoil, som håndterte en rekke praktiske oppgaver i forbindelse med rørfornyingen. Daglig måtte det innhentes en rekke arbeidstillatelser for å ivareta den strenge sikkerheten på plattformen. TOPPSCORE FRA AKER SOLUTIONS Fire medarbeidere fra Olimb Offshore fornyet totalt 142 meter med rør på Gullfaks A-plattformen. Den nye foringen som her blir klargjort ble ført gjennom 13 bend. Olimb Offshore AS får toppscore fra oppdragsgiver Aker Solutions. I en evaluering oppnår Olimb utrolige 100 prosent på alle parametrene for evalueringen av oppdraget på Gullfaks A. Det gjelder leveringsdyktighet, dokumentasjon, materialbeskrivelse og kvalitet, HMS og samarbeidsevne. Evalueringsrapporten legges til grunn også for kommende oppdrag, skriver Aker Solutions, som konkluderer med at de er meget godt fornøyd med samarbeidet. -Dette varmet oss, innrømmer daglig leder i Olimb Offshore, Peer- Christian Nordby. Rapporten er et bevis på at vi lykkes i alle ledd, og det gjør oss både stolte og ydmyke, sier han. rehab

14 Aktuelt Eldrebølgen er her Dersom hele det norske VA-ledningsnettet skulle byttes ut på en gang ville det kostet over 500 milliarder kroner. På grunn av de store verdiene VA-nettet representerer, er det viktig å skifte ut de rette ledningene til rett tid med riktig metode. Salgssjef i Olimb Rørfornying AS, Svein Rune Myhre, er glad for det fokus SINTEF Byggforsk og en rekke andre fagmiljøer har på VA-nettet. Han mener det er viktig at forskerne arbeider videre med utvikling og anvendelse av metoder for en kunnskapsbasert fornyelsesplanlegging av vann og avløpsnett. SINTEF Byggforsk har levert en faglig artikkel om eldrebølgen innen vann og avløp i siste utgave av Byggeindustrien. Økt fokus -Også media har et økt fokus på foreldelsesprosessen og det er viktig at vi som fagfolk gir korrekt og kunnskapsbasert informasjon nettopp med tanke på riktig satsing innen fornying av VA-ledningsnettet, sier Svein Rune Myhre til Rehab Nytt. Forbrukerne merker fort når det oppstår lekkasje i vannledningsnettet og det oppstår stadig flere brudd rundt om i landet. Ulike aktører i VA-bransjen må stadig rykke ut på grunn av lekkasjer. På avløpssiden oppstår utlekking av avløpsvann til nærliggende vassdrag, og ledninger kollapser med fare for oversvømmelse i kjellere. Olimb Rørfornying har stor oppdragsmengde både fra offentlige og private for å fornye ledninger som har gjort jobben sin enten de er 40 elle 100 år gamle. Kvaliteten på ledningsnettet varierer voldsomt, men vi ser at ledninger som ble lagt på 70-tallet er spesielt sårbare. En rekke kommuner er opptatt av å fornye sitt ledningsnett på en effektiv og rimelig måte, og vi registrer at mange spør om fornying med gravefrie metoder, opplyser Myhre videre. Seniorforsker innen Vann og avløp ved SINTEF Byggforsk, Jon Rostum, hevder at det norske avløpsnettet har et «tilpasningsunderskudd» med hensyn til vedlikehold. Tilsvarende konkusjon hadde rapporten fra RIF fra 2010 som estimerte etterslepet på vedlikehold av vann og avløpsledninger til 110 milliarder kroner. Vil ta 100 år I dag ligger ledningsfornyelsen på under èn prosent, og dermed vil det ta mer enn 100 år å fornye vann og avløps nettet i Norge. Dette er velkjent i bransjen. Samtidig er det viktig at fornyelsen må skje der det har størst hensikt, understreker Myhre. Han er enig med forskerne i SINTEF Byggforsk at det blir for enkelt å kaste ut ønske om en årlig fornyelse på to prosent. Det er en for unyansert tilnærming å foreslå en slik gjennomsnittlig fornyelse. Det kan være store forskjeller innad i samme kommune avhengig av rørmateriale, grunnforhold, belastning etc. 14

15 Alder på ledning er ikke egnet som det eneste kriteriet for å fastsette behovet for fornyelse. VA-ledningsnettet fortjener et videre perspektiv. Det som bekymrer prosjektmedarbeidere hos Olimb er mangel på oversikt i en rekke norske kommuner. Manglende opplysninger om hvor rørene befinner seg og når de ble lagt er et stadig tilbakevendende tema. Når rørene først er lokalisert er en rørinspeksjon sterkt å anbefale før man går i gang med oppgraving eller rørfonying med NoDig metoder, sier Myhre med et smil. Myhre er mest bekymret for de mindre kommunene som har begrensede ressurser til å foreta rørinspeksjon. De store kommunene har både ressurser og personell for dette. Uavhengig av hvor omfattende analysene utføres, må en del basisinformasjon være tilgjengelig for å kunne foreta riktige analyser av fornyingsbehovet. Basert på kunnskap om ledningenes tilstand og de konsekvenser en eventuell svikt av ledningen vil kunne få, kan fornyings behovet estimeres. Ledningene med størst behov for fornyelse bør fornyes først, understreker forskerne i SINTEF Byggforsk og entreprenørfirmaet Olimb deler denne oppfatningen, sier Svein Rune Myhre. Eldrebølgen SINTEF Byggforsk slår fast at dersom man ikke gjennomfører de nødvendige analyser og følgelig ikke skifter ut de ledningene som har størst behov for fornyelse, er det stor fare for at eldrebølgen også kommer når det gjelder VA-ledninger. Det faktum at mange VA-verk også står foran en eldrebølge på personell siden ved at mange dyktige VA-ingeniører snart pensjonerer seg, gjør ikke situasjonen bedre. Det er viktig at kunnskapen som disse ressurspersonene besitter blir tatt vare på og brukt i fornyelsesplanlegging av den kritiske infrastrukturen for vann og avløp, heter det i fagrapporten fra SINTEF Byggforsk. -VA-ingeniører er en mangelvare og stillinger står delvis ubemannet i en rekke kommuner. Jeg ser derfor en stor fare for at arbeid med ledningsnett blir bortprioritert, og det vil jeg karakterisere som en tikkende bombe, sier Svein Rune Myhre til slutt. Salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, konstaterer at eldrebølgen har nådd VA-sektoren med full kraft. Kunnskaps basert informasjon er viktig for å foreta de rette prioriteringene, mener han. rehab

16 Hallingtreff Alarmen går daglig i VA-Norge Bare et fåtall kommuner her i landet som har en egen planavdeling innen vann- og avløp. Det gjør norske kommuner svært sårbare og bekymrer sjefingeniør Terje Farestveit i Klima og Forurensningsdirektoratet. -Alarmen går nesten daglig i norske kommuner, og de som sitter med planarbeid får sjelden tid til sin hovedjobb. De må ta seg av ledningsbrudd, tilstopping eller oversvømmelse. Det sier noe om sårbarheten i norske kommuner. Når gatene flyter av kloakk eller vannet blir borte vil folk flest se hvor viktig denne sektoren er, sier Terje Farestveit til Rehab Nytt. Under årets Hallingtreff fikk han i oppdrag å avgi situasjonsrapport og komme med sine visjoner for en sunn VA-sektor. -Sårbarheten er mye større enn folk flest er klar over. Det finnes mellomstore norske kommuner med bare èn eller to teknisk ansatte. Man kan ha penger til å kjøpe inn tekniske tjenester, men dersom en kommune ikke har folk som vet hva som skal kjøpes inn, ja da er det problematisk, mener Farestveit. Han er enig med en av nestorene innen VA i Norge, virksomhetsleder Gunnar Mosevoll i Skien kommune, som hevder at dersom ansatte i VA-bransjen legger ned arbeidet vil det gå to dager før hele byen må evakueres. -Der ligger synligheten i betydningen av VA-bransjen, sier Farestveit videre. Farestveit har 20 års erfaring som rådgiver i Sweco, og kjenner VA-sektoren godt. -Gjennomgangsmelodien har vært en for svak utskiftingstakt av ledningsnett. Det er rett og slett for få hoder og hender i fagmiljøene, enten det er i kommunene, hos rådgiverne og entreprenørene. De økonomiske ressursene er der, men det finnes ikke folk til å planlegge for framtiden, slår Farestveit fast. Øke fornyelsestakten -Det er dessverre ikke så attraktivt blant ingeniører å arbeide innen VA, men jeg ser en lysning, sier han. I den grad media omtaler VA-sektoren er det ofte et dystert bilde som tegnes, mener Farestveit. -Det er behov for en økning i fornyelsestakten, men forvaltningen klarer vi stort sett å ta oss av. Vi har en negativ trend når det gjelder renseanleggene, men jeg ser ikke helsvart på dette. Vi ser at utslippene øker fra renseanleggene. Det er for mange gamle anlegg, og dessuten kommer det så mye fremmedvann inn i ledningsnettet. Dermed blir det større overløpsproblematikk. Ressursmessig er det større utfordringer med selve ledningsnettet, mener han. Som en spagetti -Ledningsnettet er som en spagetti som finnes overalt i landet. Disse anleggene var ikke dimensjonert for den fortettingen som skjer i en rekke kommuner, fortsetter Farestveit. -Vi har ikke klart å håndtere overvannet før de ledes inn i rørene. Vi må ta i bruk fordrøyning og lokal omsetning av overvannet. Sjefingeniør Terje Farestveit i Klima og Forurensnings direktoratet, seksjon lokalmiljø, betrakter det norske VA-nettet som sårbart. 16

17 Tønsberg kommune er blant de kommunene som har gått systematisk til verks med å fornye der behovet har vært størst. Her fra det gamle torget i byen. Vi kan bruke vannspeil som en miljøskapende effekt, men det krever arealer som ofte ikke finnes. Eldrebølgen Hva må til for å løse eldrebølgen innen ledningsnettet i VA-sektoren? -Klima og Forurensningsdirektoratet har det siste året arbeidet mye med miljøteknologi også innen vann og avløps sektoren. I slutten av mars vil direktoratet sammen med Innovasjon Norge og Norsk Vann arrangere en innovasjonskonferanse med konkrete prosjektmuligheter. Det er første gang direktoratet går ut til fagmiljøene og ber om å få bransjen til å satse på forskning og utvikling. -Det er viktig at aktørene i størst mulig grad slutter å grave når utbedringer i nettet skal foretas. Samfunnet som helhet får utnyttet ressursene langt bedre med punktreparasjoner og enda større bruk av NoDig-metoder. Graving i urbane områder er noe vi bør unngå. På 80-tallet var det en folkeaksjon mot all graving i Oslo sentrum. Nå er det betydelig mindre graving, men Oslo fornyer ledningsnettet i langt større grad enn for 30 år siden, mener Farestveit, og gir ros til kommuner som klarer å sette av ressurser til planarbeid. Fortetting -Vi ser at det er fortetting som er den store utfordringen. Mye god teknologi ligger klar til bruk. Det er viktig at kommunene lager flomsoneplaner og flomveier. Flere kommuner har planer, eksempelvis Porsgrunn og Nedre Eiker. Dersom innbyggerne klarer å håndterer regnvannet vil kommuner som Fredrikstad og Trondheim innføre redusert avgifter. Som konsulent har jeg utarbeidet mange tiltaksplaner og det har aldri vært vanskelig å få gjennomslag og forståelse for å ta et tak innen vann- og avløp. Det er viktig at fagfolk gjør en solid jobb i forhold til egne folkevalgte, understreker Farestveit. Totalt arbeider det 6000 personer i VA-Norge. Disse omfatter kommuneansatte, konsulenter og entreprenører. Det er 2700 avløpsrenseanlegg, inkludert om lag 500 urensede utslippsanlegg. Vi må ikke framstille utfordringene som håpløse. Det må være mulig å forvalte et system slik at vi viser kontroll. Det er ingen grunn til at ledninger som ligger uten store påkjenninger ikke skal leve mer enn 100 år. For 100 år siden hadde vi knapt avløpsledninger, og om 100 år har vi kanskje ikke avløpsledninger da heller. Det er en utfordring i bransjen at det aldri er tid til å gjøre arbeidet skikkelig, men alltid tid til å gjøre det to ganger, sier Farestveit med et skjevt smil. rehab

18 Hallingtreff NoDig konkurrenter i godt fellesskap Hallingtreffet er preget av at konkurrenter og kolleger har arbeidet seg fram til et godt åpenhetsnivå. Beviset på det kom under «NoDigentreprenørenes time», der seks NoDig-entreprenører både presenterte seg og snakket godt om hverandre. Daglig leder i Hallingplast, Steinar Trageton, innledet årets Hallingtreff med å fastslå at VA-bransjen er en bransje med store utfordringer der kompetanse og godt omdømme er de viktigste stikkord. -Vi ser en interessant utvikling hos de norske entreprenørene innen NoDigsegmentet, men vi ser også at det kreves godt arbeid hver eneste dag for å overleve. Samtlige aktører i bransjen beklager at Oslo Vei AS og NoDigentreprenøren Sandum AS gikk overende. Sandum AS har i mange år vært med å prege nettopp Hallingtreff. Under årets Hallingtreff var firmaer fra Norge, Sverige,Danmark, Finland og Tyskland representert. Trageton understreket sterkt at det er mange kompetente fagfolk i VA-bransjen, men antallet er for lavt og en ny generasjon må dyrkes fram. -Vi er ikke i tupperware-bransjen. Vi jobber med noe av det viktigste for at et moderne samfunn skal fungere, sa han i sin åpningshilsen på Bardøla hotell på Geilo. Omskiftende tider Blant årets drøyt 140 deltakere var ledningseiere representert med 42 prosent, entreprenører 29 prosent, rådgivere 11 prosent og øvrige deltakerne med 18 prosent. CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern slo fast at det er omskiftende tider i bransjen, og alle aktører har et felles ansvar for å opprettholde kvaliteten på arbeidet. Peer Christian Nordby tok seg av Olimb-presentasjonen, mens representanter fra konkurrerende selskaper følger med. -Som NoDig-leverandører må vi hele tiden søke det optimale. Vi har gjort noen feil, og vi vil fortsatt gjøre feil, men det er viktig at også våre kunder har en kompetanse på hva de vil ha. Enkelt sagt må bestillerkompetansen økes kraftig. Som aktør i bransjen er vi opptatt av hvordan anbud og tilbud blir utformet. Det er viktig at vi kan konkurrere på like vilkår. Vi vil ha fokus på sosial dumping, og forventer at også bestillerne tar dette ansvaret, sa Sibbern. Aktørene De seks entreprenørene som fikk anledning til å presentere seg var: Olimb Group ved Peer Chr Nordby, TT-Teknikk AS ved Rune Kristiansen, Per Aarsleff AS ved Michael Villefrance, Båsum Boring AS ved Dag Espen Båsum, Kjeldaas AS ved Henrik Panman og Fyllingen Maskin AS ved Andres Lunde. Olimb er selskapet med størst bredde i den samlede aktiviteten med sine ulike avdelinger. Olimb har etablert seg i Sverige og Canada, og er i ferd med å etablere seg også i Singapore. Selskapet har nylig kjøpt opp Holland Boring AS. Olimbgruppen, som omfatter anlegg, rørfornying, offshore og Oliner System i Sverige og Canada omsatte i fjor for drøyt 250 millioner og sysselsetter 140 medarbeidere. TT-Teknikks Rune Kristiansen var glad for å være med i bransjen fortsatt. Selskapet ble i realiteten reddet med et nødskrik etter at Oslo Vei AS gikk overende. TT-Teknikk har valgt å konsentrere seg om rørfornying av avløpsledninger og til utbedring av stikkledningsnettet. Båsum Boring AS er størst på energiboring i Norge. Selskapet anser seg som ledende i Norge innen store og små anlegg for energiboring og er også en stor aktør i fjellboring og utblokking. Kjeldaas AS er en nykommer i NoDigmarkedet med foringer og relining. Selskapet startet rørfornying i 2011 og har økt fra 8 til 40 ansatte. Fyllingen Maskin AS har kommunalteknikk som sin kjernevirksomhet. Fyllingen Maskin er et resultat av anskaffelsesmetoden som Bergen kommune har valgt for sin rørfornying. Fyllingen Maskin samarbeider med ulike aktører som Steg Entreprenør, Hordaland Rørteknikk, Vitek og Olimb. Danske Per Aarslefff er nystatertet i Norge, men er Danmarks nest største entreprenør med en omsetning i fjor på 6.7 milliarder kroner. Norge er ikke rammet av finanskrise og er derfor et interessant marked for Aarsleff, sier Michael Villefrance. Han mener potensialet for NoDig-markedet i Norge er stort. 18

19 Vannlekkasjer i fokus på Hallingtreff Vannlekkasjene i norske kommuner varierer fra 20 til drøye 70 prosent. Forbrukerne betaler dermed for en vare de ikke får fullt ut. Hallingtreff Statistikken viser at lekkasjene i norsk ledningsnett koster samfunnet store summer. Derfor må vannlekkasjene angripes på en rask og god måte. Det sa styremedlem i Rørinspeksjon Norge, Arnt Olav Holm, under årets Hallingtreff på Geilo. Som lekkasjesøker i Vestfold Interkommunale Vannverk, som betjener innbyggere, innser Holm at det alltid vil være en lekkasje et eller annet sted i vannverkets 10 medlemskommuner. Det som bekymrer Holm er de mange lekkasjene på nyanlegg. Gamle galvaniserte ledninger er verstingen som står for om lag halvparten av lekkasjene. De ti kommunene har registrert lekkasjer på kommunalt og privat ledningsnett de siste seks årene. Lekkasjene på private stikkledninger utgjør nesten 60 prosent av lekkasjene. Tallene fra Vestfold er trolig representative for resten av landet. Teknisk direktør i NRL, Ole Larmerud, var bekymret for de mange bruddene i private stikkledninger. -Hvem skal være far til stikkledningene, spurte han, og skisserte at det ofte oppleves som et delt ansvar mellom kommune og huseiere. Han ga stor ros til Stavanger kommune som har tatt ansvar. I de fleste kommuner er det kommunen som bestemmer og huseier som betaler. Personlig mener Larmerud at kommunen skal ha ansvar for etablering og utbedring. Stikkledningen fra gjerdegrense til husvegg bør være et privat ansvar. -Men det er ulike regler rundt om i landet, og mitt ønske er at vi må samordne oss mer. Vi må komme fram til felles definisjoner og krav for ansvar og utførelse, understreket Larmerud. NRL har bevilget noen kroner til en stikkledningsbok, og den boka må nå snart komme. Stikkledningshåndboka må bli en dynamisk sak som ligger på nettet. Dette fordi utviklingen nå går raskere enn noen gang, sa Larmerud. Teknisk direktør i NRL (i midten) i engasjert samtale under en av pausene på Hallingtreffet. rehab

20 AKtuelt Kvalitet settes i system Nå blir informasjon satt i system gjennom et meget omfattende kvalitetssikringssystem i Olimb Group. Controller og forretningsutvikler Roar Haugland står sentralt i dette arbeidet. Olimb Group innfører nå et nytt kvalitetssikringssystem som skal løse det daglige behovet for innkjøp, lager, ordre, prosjekt og bemanningskontroll. Kravet til kvalitetssikring i alle ledd er størst innen offshore, men Olimb ønsker å benytte det samme systemet for alle sine selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Det er Roar Haugland, controller og forretningsutvikler i Olimb Group, som har fått oppgaven med å lede dette arbeidet. Noen kaller ham en tallmagiker, men han er først og fremst en systematiker som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Etter mange år tilknyttet Olimb Group har han også meget god innsikt i selskapenes egenart. Dominus Systemet kalles DOMINUS og er en styrings- og prosjekt programvare, som er delt inn i fire hovedmoduler, forklarer Roar Haugland.. Dette er administrasjon, salg, drift og lager. Kort fortalt skal kvalitetssikringssystemet løse det daglige behovet for innkjøp, lager, ordre, prosjekt og bemanningskontroll. Videre skal også systemet beskrive alle prosedyrer og koble disse sammen i systemet. Prosjekteringsfasen og selve gjennomføringen vil bli betydelig forbedret fordi systemet gir full arbeidsbeskrivelse basert på vareregister og arbeidsbeskrivelse i KS modulen. KS modulen vil egne seg både til internt- og eksternt bruk. 20