SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/11 11/607 OPPSTART MED UTARBEIDING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP 61/11 11/557 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN 62/11 11/718 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN 63/11 11/626 KJØP AV TILLEGGSTOMT 64/11 11/651 SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN AV SKOGTEIG GNR. 54 BNR. 70

2 65/11 11/802 FREDNINGSFORSLAG FOR BLOSTRUPMOEN 66/11 11/769 TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM 67/11 11/578 BEGJÆRING OM TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 132 BNR. 1 I FOLLDAL KOMMUNE FOLLDAL, Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 60/11 Sak 60/11 OPPSTART MED UTARBEIDING AV LOKAL FORSKRIFT FOR SPREDT AVLØP Arkiv: M45 Arkivsaksnr.: 11/607 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Forslag til forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende) for Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset kommuner, Hedmark Melding om vedtak sendes til: Driftsassistansen i Hedmark Alvdal kommune Os kommune Rendalen kommune Tolga kommune Tynset kommune Saksopplysninger: Det var i møte i forvaltningsstyret lagt fram sak om eventuell utarbeiding av felles lokal forskrift for spredt avløp for kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Rendalen, Tolga og Os. Forvaltningsstyret vedtok da at Folldal kommune skulle delta i arbeidet. Ei arbeidsgruppe bestående av saksbehandlere fra de respektive kommunene med Driftsassistansen i Hedmark som faginstans / sekretariat har nå utarbeidet forslag til lokal forskrift jamfør vedlegg. Videre gang nå blir å legge forslaget ut til høring jfr. forvaltningslovens 38. Det er lagt opp til at alle kommunene skal delta på en felleshøring, med utlegging fra og i 6 uker. På den måten kan en bl.a. ha felles annonsering og oversending til aktuelle høringsinstanser. Etter høringsperioden og eventuell bearbeiding av forslaget på grunnlag av innspill, blir det ny behandling i forvaltningsstyret før saken legges fram for kommunestyret for sluttbehandling. Ikrafttredelse forventes å bli fra Rådmannens saksvurdering: Som nevnt i saksutredningen til møtet ønsker en med lokal forskrift bl.a. å tette enkelte gråsoner i sentralt regelverk, forenkle behandlingen av utslippssaker samt gi enklere forhold og større forutsigbarhet for prosjekterende og utøvende i regionen. Videre at kommunene vil ha et godt verktøy for oppfølging og krav til tiltak for anlegg som i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 23

4 Sak 60/11 Framlagte forslag ivaretar disse forholdene på en god måte, en tilrår dermed utlegging til høring. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: I henhold til forvaltningslovens 37 legges forslag til lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg ut til offentlig høring i perioden Merknader til forslaget skal være skriftlige og sendes til: Driftsassistansen i Hedmark c/o Hias IKS, Vangsvegen Hamar Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til forvaltningslovens 37 legges forslag til lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg ut til offentlig høring i perioden Merknader til forslaget skal være skriftlige og sendes til: Driftsassistansen i Hedmark c/o Hias IKS, Vangsvegen Hamar Side 4 av 23

5 Sak 61/11 Sak 61/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN Arkiv: GARD 82/1 Arkivsaksnr.: 11/557 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 53/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Hans Petter Kristoffersen 2580 FOLLDAL Ståle Støen 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ SKOGAREAL, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM KONSESJON PÅ CIRKA 60 DEKAR SKOGAREAL, datert KJØPEKONTRAKT - SKOGTEIG, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN, datert Saksopplysninger: Søker: Ståle Støen, 2580 Folldal. Selger: Hans Petter Kristoffersen, 2580 Folldal. Kjøpesum: Ståle Støen søkte konsesjon på cirka 60 dekar med skogsmark Kartforretning er gjennomført, og teigen det søkes konsesjon på har fått matrikkelnummer gnr 79 bnr 82. I følge matrikkelen har teigen etter kartforretninga blitt på 59 dekar areal. Søknaden ble behandlet i forvaltningsstyret , og Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 23

6 Sak 61/11 søknaden ble avslått grunnet for høy pris. Forvaltningsstyret gjorde følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 avslås søknad om konsesjon på gnr 79 bnr 82, da avtalt pris på kr er for høy. Forvaltningsstyret vil kunne akseptere pris på totalt inntil kr for erverv av gnr 79 bnr 82. Det settes frist til med å komme tilbake med revidert kjøpsavtale og revidert søknad om konsesjon innenfor overnevnte prisramme. Bakgrunnen for saken er at selgers far Arne Kristoffersen i forbindelse med erverv av Kroken gnr 79 bnr 9 mfl som tilleggsressurs til sin landbrukseiendom fikk følgende konsesjonsvilkår (forvaltningsstyrets vedtak ): Dersom Ståle og Jorunn Støen ønsker erverv av cirka 60 dekar barskog inn mot sitt tun skal konsesjonssøker selge dette arealet seinest innen 2 år fra dato for konsesjon. Det forutsettes at omkostninger ved kjøpet dekkes av Ståle og Jorunn Støen, og at arealets pris fastsettes på samme nivå som prisen som er godkjent i denne konsesjonssaken. Konsesjonsvilkåret kom etter at Ståle og Jorunn Støen hadde sendt skriftlig anmodning om at det ble satt slikt vilkår. Konsesjonssaken på Kroken i 2007 og 2008 hadde for øvrig flere runder der det først ble gitt avslag på konsesjon på grunn av for høy pris, og deretter til slutt innvilget konsesjon på en lavere kjøpesum 1,05 million. Kroken ble av jordbruksjef taksert til konsesjonsverdi , og det ble akseptert en overpris på 20%. Gjeldende rundskriv åpner for å akseptere noe overpris ved kjøp av tilleggsjord dersom ervervet gir en driftsmessig god løsning. Taksmann Bjørn Aasen, Vekstra Tynset har i 2010 på oppdrag fra Hans Petter og Arne Kristoffersen gjort en takst på arealet som skulle selges til Ståle Støen. Taksten er gjort ut fra forutsetning at det skulle benyttes samme prisnivå som da Korken ble kjøpt i Bjørn Aasen har kommet fram til en avkastningsverdi på kr for skogarealet, og en gjennomsnittlig pris på kr 754 pr dekar. Som det framkommer under saksvurderinga er dette i samsvar med vurderinger gjort av saksbehandler i denne saken. Rådmannens saksvurdering: Arealet er konsesjonspliktig. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-1/2010, M-2/2009, M-4/2004, M-7/2002 og M- 3/2002. I denne saken må man i tillegg vurdere prisen opp mot konsesjonsvilkåret som ble gitt i Arealets pris skal fastsettes på samme nivå som den pris som ble godkjent i konsesjonssaken på Kroken. Det er nå inngått en ny kjøpekontrakt der avtalt pris er kr Dette er da i samsvar med den pris som etter saksbehandlers vurdering bør kunne aksepteres. Eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Side 6 av 23

7 Sak 61/11 Det er fare for befolkningsnedgang i området og kommunen ønsker å styrke bosettingen. Det vil da kunne være relevant å sette vilkår om personlig boplikt. Konsesjonssøker er bosatt på, og driver sin landbrukseiendom. Ervervet av arealet gir en god driftsmessig løsning, og vil være en fordel i forhold til mulighetene for videre utvikling av gardstunet. Det er ingen merknader til søkers skikkethet. Det siste moment som skal vurderes er hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Ervervet vil gi en god utforming av eiendomsgrensene, noe som vil kunne bidra til god ressursforvaltning av arealene. Konklusjon: Etter saksbehandlers vurdering er den riktige konsesjonsprisen og den riktige pris i forhold til konsesjonsvilkåret som ble satt inntil kr Det er nå inngått ny kjøpekontrakt som holder seg innenfor dette prisnivået, og søknad om konsesjon bør da innvilges. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Ståle Støen konsesjon på gnr 79 bnr 82 for avtalt kjøpesum kr Som vilkår for konsesjon settes: Ståle Støen skal etter at konsesjon er innvilget bebo sin samlede landbrukseiendom i 5 år sammenhengende, regnet fra den dato da erverv av gnr 79 bnr 82 blir tinglyst. Behandling i Forvaltningsstyret : Jo A. Breiby stilte spørsmålet om sin habilitet. Han ble erklært habil. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Ståle Støen konsesjon på gnr 79 bnr 82 for avtalt kjøpesum kr Som vilkår for konsesjon settes: Ståle Støen skal etter at konsesjon er innvilget bebo sin samlede landbrukseiendom i 5 år sammenhengende, regnet fra den dato da erverv av gnr 79 bnr 82 blir tinglyst. Side 7 av 23

8 Sak 62/11 Sak 62/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN Arkiv: GARD 139/49 Arkivsaksnr.: 11/718 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Åge Enget 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN - ÅGE ENGET, datert Saksopplysninger: Søker: Åge Enget, 2580 Folldal Selger: Jørgen Lillekroken, 2580 Folldal Kjøpesum: Åge Enget søker om konsesjon på gnr 81 bnr 17 og gnr 81 bnr 18. I følge matrikkelen og digitalt eiendomskart har teigene det søkes konsesjon på følgende areal: 81/17: 113 dekar 81/18: 47 dekar Til sammen blir dette da 160 dekar. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 23

9 Sak 62/11 Formålet med ervervet er først og fremst areal som skal benyttes til gjennomføring av et større nydyrkingsprosjekt. Åge Enget søkte i 2008 på godkjenning av plan for nydyrking av cirka 83 dekar (jfr sak 08/618). Plana ble innvilget av Folldal kommune etter forskrift om nydyrking i august Deler av dette dyrkingsprosjektet ligger på grunn eid av Jørgen Lillekroken, og intensjonen har hele veien vært at denne grunnen skulle erverves av Åge Enget før dyrkingsprosjektet skulle starte. Arealene det nå søkes konsesjon på er vedtatt fradelt unna Jørgen Lillekroken sin landbrukseiendom både etter jordlovens 12 og plan- og bygningsloven i Rådmannens saksvurdering: Eiendommen er konsesjonspliktig. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-1/2010, M-2/2009, M-4/2004, M-7/2002 og M- 3/2002. I dette tilfellet er ingen merknad til pris. Eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Det er fare for befolkningsnedgang i området og kommunen ønsker å styrke bosettingen. Det vil da kunne være relevant å sette vilkår om personlig boplikt. Konsesjonssøker bebor og driver sin landbrukseiendom, og hensynet til bosetting trekker ikke i retning å avslå konsesjon. I henhold til rundskriv M-2/2009 er det et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer i følge rundskrivet at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse drifta til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelse og fysisk utforming av eiendommene er viktige virkemidler for å oppnå dette. I dette tilfellet foreligger en plan for nydyrking, der konsesjonssøker etter gjennomført prosjekt vil få mer grovforareal med god arrondering og gunstig avstand i forhold til transport av for og husdyrgjødsel. Ervervet gir en driftsmessig god løsning. Det er ingen merknader til søkers skikkethet. Det siste moment som skal vurderes er hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. I følge rundskriv M-2/2009 skal en blant annet vurdere hvilken virkning et eierskifte har for ressursene på eiendommen, både i forhold til jord- og skogarealer, bygninger og øvrige deler av eiendommen. Å gjennomføre det planlagte nydyrkingsprosjektet vil ivareta og utvikle arealenes ressursgrunnlag på en god måte. Side 9 av 23

10 Sak 62/11 Konklusjon: I følge rundskriv M-2/2009 side 22 skal konsesjon gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I denne formuleringen ligger at en annen løsning skal være klart bedre før konsesjon nektes. I dette tilfellet er ingen merknader i forhold til de momenter som skal vurderes. Konsesjon bør innvilges. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis Åge Enget konsesjon på erverv av gnr 81 bnr 17 og gnr 81 bnr 18 for avtalt kjøpesum kr Som vilkår for konsesjon settes: Åge Enget skal etter ervervet bo den samelede landbrukseiendommen sammenhengende i 5 år, regnet fra den dato ervervet tinglyses. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis Åge Enget konsesjon på erverv av gnr 81 bnr 17 og gnr 81 bnr 18 for avtalt kjøpesum kr Som vilkår for konsesjon settes: Åge Enget skal etter ervervet bo den samlede landbrukseiendommen sammenhengende i 5 år, regnet fra den dato ervervet tinglyses. Side 10 av 23

11 Sak 63/11 Sak 63/11 KJØP AV TILLEGGSTOMT Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 11/626 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/11 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Randi Støen Skullerudstubben OSLO Andre dokumenter i saken: 1. VEDR. MULIG KJØP AV TILLEGGSTOMT TIL EIENDOMMEN BEKKELUND I FOLLDAL, datert FORELØPIG SVAR - VEDR. MULIG KJØP AV TILLEGGSTOMT TIL EIENDOMMEN BEKKELUND I FOLLDAL, datert BEKREFTELSE VEDR. KJØP AV TILLEGGSTOMT, datert Sak 09/853 Saksopplysninger: Randi Støen søker om å få kjøpe et tilleggsareal til sin eiendom Bekkelund 117/17 i Folldal sentrum: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 23

12 Sak 63/11 Bekkelund er i matrikkelen registrert som boligeiendom, men brukes i dag som fritidsbolig. Tomtestørrelse er 1075 m 2. Arealet som ønskes kjøpt er ca. 600 m 2. Kommunen må først ta stilling til saken som grunneier. Dersom kommunen ønsker å selge, blir det ordinær fradelingssak i etterkant med behandling etter plan- og bygningslov og matrikkelov. Vedr. pris er ordinær tomtepris for kommunale boligtomter fastsatt til kr. 10,- pr m 2. Videre har kommunen vedtatt at dersom det skal selges kun deler av boligtomter som for eksempel tilleggsareal skal prisen være kr. 40,- pr m 2, samt at det skal forefinnes løsning for bruk av hele tomta som deles slik at en unngår å bli sittende igjen med deler av tomter som ikke kan brukes til noe fornuftig. Rådmannens saksvurdering: Om arealet: Arealet er i dag ikke i bruk og omfattes heller ikke av reguleringsplanen for Folldal sentrum. Det er neppe stort nok til å betraktes som selvstendig tomt. Arealet er bevokst med furuskog. Kommunen har generelt ikke ressurser til å drive stell og vedlikehold av slike arealer, så det kan i utgangspunktet være positivt med private eiere som holder det vedlike. På den annen side vil slike arealer kunne virke som små vegetasjonsskjermer, både som vern for vær og vind og for å hindre innsikt fra veg eller mellom naboer. Naboer kan derfor oppleve det som negativt hvis det for eksempel avskoges eller bebygges. I dette konkrete tilfellet ligger omsøkt areal i nord og vest mot kommunal veg og i øst mot annen privat eiendom. Furuene på arealet kan antagelig virke som et visst vern for nabo i øst, men kan samtidig hindre kveldssol. Dersom kommunen velger å selge arealet, må det avgrenses mot nord og vest slik at en opprettholder nødvendig avstand til kommunal veg for å ivareta vedlikehold av veg og veggrøfter. Ut fra vurderingene over vil rådmannen tilrå at arealet kan selges som omsøkt. Om prisen: I tilsvarende saker tidligere, har slike arealer vært solgt for kr. 10,- pr m 2 + omkostninger, tilsvarende som for ordinær hel boligtomt. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Randi Støen får kjøpe ca. 600 m 2 av kommunal eiendom som tilleggsareal til Bekkelund 117/17 jamfør kartutsnitt i saksutredningen. Prisen settes til kr. 10,- pr. m 2. Kjøper dekker i tillegg alle omkostninger knyttet til fradeling og overdragelse. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Randi Støen får kjøpe ca. 600 m 2 av kommunal eiendom som tilleggsareal til Bekkelund 117/17 jamfør kartutsnitt i saksutredningen. Prisen settes til kr. 10,- pr. m 2. Kjøper dekker i tillegg alle omkostninger knyttet til fradeling og overdragelse. Side 12 av 23

13 Sak 64/11 Sak 64/11 SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN AV SKOGTEIG GNR. 54 BNR. 70 Arkiv: GARD 54/70 Arkivsaksnr.: 11/651 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Hjalmar Tellebon 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN AV SKOGTEIG GNR. 54 BNR. 70, datert SØKNAD OM FRADELING ETTER JORDLOVEN AV SKOGTEIG GNR. 54 BNR. 70, datert Saksopplysninger: Hjalmar Tellebon søker om fradeling etter jordloven av skogteig med matrikkelnummer gnr 54 bnr 70 unna resten av sin landbrukseiendom. Formålet med søknaden er at sønnen Reidar Tellebon skal overta skogteigen, mens resteiendommen i første omgang skal beholdes av søker Hjamar Tellebon. Dyrka jorda tenkes på sikt overdratt til naboeiendommen som eies av Torbjørn Rogstad. Skogteigen ligger på høydelag 880 meter over havet til 1060 meter over havet, rett nord for Kjøllsetran. Skogteigen ligger i øst/vest retning i bjørkeskogbandet oppover mot Håneskletten. Skogteigen har totalareal 182 dekar. Skogteigen har i følge gårdskart følgende arealfordeling: 106 dekar uproduktiv skog (i praksis glissen bjørkeskog), 19 dekar myr, og 57 dekar jorddekt fastmark. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 23

14 Sak 64/11 Landbrukseiendommen til Hjalmar Tellebon består i tillegg av gnr 89 bnr 7 på Krokhaug med bolighus og et mindre uthus. Gnr 89 bnr 7 har totalt 8 dekar areal, herav 6 dekar fulldyrka jord og 2 dekar jorddekt fastmark/tun. Ressursgrunnlaget på eiendommen blir da til sammen: Totalt 190 dekar areal, herav: 6 dekar fulldyrka mark. 106 dekar uproduktiv skog/bjørkeskog. 19 dekar myr. 59 dekar jorddekt fastmark/åpent areal. Bolighus Uthus Rådmannens saksvurdering: Det første som må vurderes er om eiendommens samelede ressursgrunnlag er av slik størrelse at enheten er en landbrukseiendom som omfattes av delingsforbudet i jordlovens 12. Eiendommen er med 6 dekar dyrka mark og 106 dekar bjørkeskog et grensetilfelle. For at delingsforbudet i jordlovens 12 skal gjelde, må det være eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk. Det er i rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet side 16 gitt utdypende retningslinjer på hvilke momenter det skal legges vekt på for å vurdere dette spørsmålet. Eiendommen må i følge rundskrivet ha slik størrelse og beliggenhet at den objektivt kan gi grunnlag for lønnsom drift. Men det skal også legges vekt på jordvern hensynet. Dette medfører at en liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet, og det er i rundskrivet nevnt at i praksis har en eiendom med kun 5 dekar totalareal og 3 dekar dyrka mark i et tilfelle blitt ansett som tilstrekkelig. Eiendommens beliggenhet, kvalitet på arealene, vekstvilkår og påregnelig produksjonsform er de momenter som skal vurderes. I dette tilfellet har man cirka 6 dekar fulldyrka mark samt en skogteig, og etter saksbehandlers vurdering er dette tilstrekkelig til at jordlovens delingsforbud skal gjøres gjeldende. I så fall skal søknaden vurderes videre etter de kriterier som er gitt i jordlovens 12 og rundskriv M-4/2003. For at deling skal kunne tillates skal det enten foreligge samfunnshensyn av større vekt eller deling skal være driftsøkonomisk forsvarlig. Dersom et eller begge av lovens hovedhensyn er oppfylt skal saken vurderes videre etter de skjønnsmessige momenter: Drifts- og miiljømessige ulemper, godkjente planer om arealbruken, hensynet til kulturlandskapet. For at det skal foreligge samfunnsinteresser av stor vekt må tiltaket ha stor verdi for almenheten eller en større gruppe personer. Personlige og private interesser er ikke samfunnshensyn av større vekt. Formålet med fradeling er at søkers sønn skal overta skogteigen. Dette formålet er et privat formål som da ikke kan kalles en samfunnsinteresse av større vekt, slik dette er definert i rundskriv M-4/2003. Hadde formålet med fradeling vært for eksempel tilleggsressurs til annen landbrukseiendom, åpner rundskriv M-4/2003 for at bruksrasjonalisering kan defineres som samfunnsinteresse av større vekt. Konklusjonen må derfor bli at i forhold til omsøkt fradeling med formål salg av skogteig til søkers sønn, foreligger ikke samfunnshensyn av større vekt. Heller ikke vil det være driftsøkonomisk forsvarlig å dele fra skogteigen, da denne utgjør en stor andel av eiendommens arealressurs. Når ingen av lovens to hovedhensyn er oppfylt må søknad om fradeling avslås. Side 14 av 23

15 Sak 64/11 Konklusjon: Eiendommen er et grensetilfelle i forhold til om den har tilstrekkelig ressursgrunnlag til at den omfattes av jordlovens delingsforbud. Saksbehandler tilråder at det konkluderes med at eiendommen omfattes av delingsforbudet. I så fall kan saksbehandler vanskelig se at det foreligger verken samfunnshensyn av større vekt eller at deling er driftsøkonomisk forsvarlig, og søknad om fradeling skal da avslås. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av skogteigen gnr 54 bnr 70 unna gnr 89 bnr 7. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av skogteigen gnr 54 bnr 70 unna gnr 89 bnr 7. Side 15 av 23

16 Sak 65/11 Sak 65/11 FREDNINGSFORSLAG FOR BLOSTRUPMOEN Arkiv: GARD 230/1 Arkivsaksnr.: 11/802 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/11 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: Forslag til fredning. Melding om vedtak sendes til: Hedmark Fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Alvdal kommune, 2560 Alvdal Andre dokumenter i saken: 1. FREDNINGSFORSLAG FOR BLOSTRUPMOEN - HØRING, datert Saksopplysninger: Brev er mottatt fra Hedmark Fylkeskommune, kulturminnevernavdelinga vedrørende fredningsforslag etter kulturminneloven av garden Blostrupmoen gnr 23 bnr 1 i Alvdal med tilhørende Blostrupmosetra i Einunndalen i Folldal kommune. Fylkeskommunens fredningsforslag har vært ute på høring med høringsfrist Under høringa er mottatt høringsuttalelse fra Folldal Fjellstyre og Statsskog. Høringsuttalelsen fra Folldal Fjellstyre påpeker at Blostrupmo setra ikke har vært i bruk på over 20 år og derfor har falt i det fri etter fjellovens 22 og seterforskriftens Folldal Fjellstyre har uttalt at det vil bli anbefalt overfor Statsskog at seterbrukeren får ha husa stående på avgiftsfritt feste, men at retten skal høre under garden og ikke kan skilles fra denne ved overdraging av husa. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 23

17 Sak 65/11 Statsskog gjør i sin høringsuttalelse oppmerksom på at setra ligger i Folldal statsalmenning. Blostrupmosetra er en av 78 særskilt matrikulerte setre. Statsskog har i lang tid arbeidet med å få ryddet opp i dette forholdet, ved at matrikkelnumeret blir sammenføyd med statsalmenningens gnr 230 bnr 1. Setra vil da få tildelt et festenummer, i dette tilfellet festenummer 106. For Blostrupmosetra har ikke nåværende bruker samtykket til sammenføyning. Statsskog gjør oppmerksom på at dette om nødvendig vil bli henvist til rettslig behandling, og at tilsvarende spørsmål har hatt rettslig behandling tidligere, med dom etter Statsskog sin påstand. Fredningsforslaget omfatter tunet med bygninger på garden på Alvdal og setertunet innenfor gjerdet på setra i Einunndalen. For setra blir da fredningsforslagets nordlige yttergrense cirka 50 meter unna Einunna, mens i sør, øst og vest følger yttergrensa den eiendomsgrense som er vist på kartet over. Setra til Blostrupmoen var opprinnelig ei seter under gnr 89 bnr 1 i Folldal. Den ble kjøpt av Blostrupmoen omkring Setringa ble drevet fram til cirka Setra har i dag følgende bygninger: - Seterstue med skåle. - Seterfjøs (murt i stein) - Stall - Løe på setervangen I følge gårdskart har setervangen 13,7 dekar med dyrka mark klassifisert som innmarksbeite. Rådmannens saksvurdering: Deler av Einunndalen er klassifisert som kulturlandskap av nasjonal verdi. Einunndalen har fortsatt stort omfang av aktiv setring med mjølkeku og mjølkegeit, samt svært omfattende utmarksbeiting med sau, storfe, hest og geit. Folldal kommune har i kommuneplanas arealdel vedtatt høsten 2011 videreført Einunndalen som LNF område. Einnunndalen inngår i LNF område med hensynssone med særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, landskap og bevaring av natur- og kulturmiljøer. Kommunen har i gjeldende kommuneplan, tidligere planversjoner samt i vedtakspraksis etter både plan- og bygningslov og landbrukslovene hatt en meget streng linje i forhold til ønske om etablering av nye fritidshus. Det har blitt vektlagt å bevare setrene som en ressurs for landbrukseiendommene. Det er ikke ønskelig med infiltrasjon av ytterligere fritidseiendommer inn i Einundalens seterlandskap. Fredningsforslaget etter kulturminneloven gjelder bygningsmiljøet på ei seter. Det vil være viktig at vernet av denne ene setra ikke svekker kommunens arbeid med å bevare et levende kulturlandskap med aktiv setring og omfattende utmarksbeiting samt bevaring og videreutvikling av seterdalens bygningsmiljø. Rådmannen har ikke innvendinger mot at bygningsmiljøet på setra til Blostrupmoen vernes etter kulturminneloven. Men det må i den forbindelse presiseres at Folldal kommune fortsatt har målsetting om at det skal være aktiv setring og aktiv landbruksdrift i hele Einunndalen. Det bør ikke være slik at et vern etter kulturminneloven gir eierne av Blostrupmoen rettigheter i forhold til setra i Folldal statsalmenning, utover den tilknytning som allerede eksisterer hjemlet i fjelloven. Setra har i dag et landbruksformål. I vernevedtaket bør derfor presiseres at setra ligger i Folldal statsalmenning, og at vernet etter kulturminneloven gjelder setra, og ikke tilknytninga mellom setra og landbrukseiendommen på Alvdal. Dersom setra faller i det fri etter fjelloven grunnet mangel på landbruksdrift, bør ikke vernet være til hinder for at setra overtas av brukberettigede i Folldal statsalmenning som eventuelt skulle ønske å benytte setra til landbruksformål, men da med de føringer et eventuelt vern etter kulturminneloven vil gi. Side 17 av 23

18 Sak 65/11 Kulturlandskapet i Einnunndalen er både bygninger, inngjerdete setervoller og utmarksbeitinga sitt preg på utmarka. Alt dette skaper en helhet, der vern av bygninger kun kan ivareta en av bitene. Landskap og vegetasjon vil hele tiden være under påvirkning av den bruk som foregår. Pr dags dato er setervollen klassifisert som innmarksbeite. Dersom arealene ikke nyttes for beiting eller slått vil arealet etter hvert endre karakter, noe som vil endre seterbygningens omgivelser. Det burde derfor vært tatt inn i fredningsbestemmelsene at fredning av bygningene ikke er til hinder for normal landbruksdrift av setervollen med vedlikehold av gjerde, jordarbeiding, gjødsling, beiting og slått. Skal setra bevares mest mulig autentisk vil det være ønskelig med noe landbruksdrift på arealet. Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilråder kommunestyret å gi følgende uttalelse på fredningsforslaget for Blostrupmoen gnr 23 bnr 1 i Alvdal kommune og setra Blostrupmosetra i Einunndalen i Folldal kommune: 1. Folldal kommune har ikke innvendinger mot at setra fredes etter kulturminneloven. 2. Det bør presiseres i fredningsbestemmelsene at setra ligger i Folldal statsalmenning, at setra forvaltes etter fjelloven, og at det ikke legges noen føringer i fredningen for tilknytningen mellom garden Blostrupmoen i Alvdal kommune og setra i Folldal statsalmenning. 3. Det bør presiseres i fredningsbestemmelsene at fredning ikke er til hinder for normal landbruksdrift med vedlikehold av ytre gjerde, beiting, jordarbeiding eller beitepussing og slått på setervollen innenfor fredningsområdet. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Kommunestyret gir følgende uttalelse på fredningsforslaget for Blostrupmoen gnr 23 bnr 1 i Alvdal kommune og setra Blostrupmosetra i Einunndalen i Folldal kommune: 1. Folldal kommune har ikke innvendinger mot at setra fredes etter kulturminneloven. 2. Det bør presiseres i fredningsbestemmelsene at setra ligger i Folldal statsalmenning, at setra forvaltes etter fjelloven, og at det ikke legges noen føringer i fredningen for tilknytningen mellom garden Blostrupmoen i Alvdal kommune og setra i Folldal statsalmenning. 3. Det bør presiseres i fredningsbestemmelsene at fredning ikke er til hinder for normal landbruksdrift med vedlikehold av ytre gjerde, beiting, jordarbeiding eller beitepussing og slått på setervollen innenfor fredningsområdet. Side 18 av 23

19 Sak 66/11 Sak 66/11 TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM Arkiv: GARD 148/7 Arkivsaksnr.: 11/769 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 66/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Vurdering av høyeste lovlige pris etter konsesjonsloven utført av jordbrukssjef Melding om vedtak sendes til: TERRA Eiendomsmegling Røros-NØ AS Brugata TYNSET Morten Borkhus, 2584 Dalholen Andre dokumenter i saken: 1. TVANGSSALG BORKHUS NORDRE GNR/BNR 227/24, 224/6 OG 148/7 TILHØRENDE MORTEN BORKHUS, FOLLDAL, datert Saksopplysninger: Fra Terra Eiendomsmegling Røros-NØ AS er i forbindelse med tvangssalg av landbrukseiendom anmodet om bindende uttalelse på høyeste verdi som kan godtas ved konsesjonsbehandling, på landbrukseiendommen Borkhus Nordre. Landbrukseiendommen består i følge matrikkelen av følgende gnr/bnr: Gnr 148 bnr 7, gnr 224 bnr 6, gnr 227 bnr 24, gnr 230 bnr 1 festenummer 2, gnr 230 bnr 1 festenummer 49, gnr 230 bnr 1 festenummer 343. Tvangssalg foregår ved hjelp av medhjelpersalg, der en eiendomsmegler eller advokat blir oppnevnt av Tingretten til å gjennomføre salget. For at medhjelperen skal kunne gjennomføre salget må kommunen som konsesjonsmyndighet uttale seg om den høyeste lovlige pris som vil bli akseptert ved en eventuell konsesjonsbehandling. Uttalelsen om høyeste lovlige pris vil være bindende for kommunen i forbindelse med en seinere konsesjonsbehandling. Takstmann Jan Sagplass har høsten 2011 foretatt en takst over eiendommen, der både maksimal pris etter konsesjonsloven og markedsverdi er estimert. Sagplass har taksert høyeste lovlige pris til 2,75 million. Jordbrukssjef Bjørn Gussgard har i notatet som er vedlagt saken, gjort sin vurdering på høyeste lovlige pris, som blir rådmannens innstilling til vedtak. Jordbrukssjef har utført takst der høyeste lovlige pris er satt til kr Rådmannens saksvurdering: Ved avgjørelse av konsesjonssak skal vurderes om avtalt pris er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruksdepartementet har i rundskrivene M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004, M-2/2009 og M-1/2010 fastsatt retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer ved behandling av søknader om konsesjon. I følge rundskrivet skal prisnivået på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 23

20 Sak 66/11 bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Bebygde landbrukseiendommer der prisen ikke overstiger 1,5 million skal unntas prisvurdering. Hva som ligger i begrepet urimelig høy egenkapital gir rom for skjønn. Det er viktig å skille mellom taksering av markedsverdi, og høyeste lovlige pris. Høyeste lovlige pris skal fastsettes etter de retningslinjer som Landbruksdepartementet har fastsatt, uavhengig av etterspørselen etter eiendommen. Det er de samme retningslinjer som gjelder for hele landet. Markedsverdien derimot vil blant annet kunne være påvirka av beliggenheten i forhold til sentrale strøk og byer, antallet interesserte kjøpere, og hvor attraktivt aktuelle kjøpere vurderer lokalsamfunnet der eiendommen ligger. Det faktum at en eiendom er på tvangssalg vil også ofte trekke ned markedsverdien. Ofte blir det da slik at markedsverdien er høyere enn høyeste lovlige pris for landbrukseiendommer i dagpendlingsavstand til byer og tettbygde strøk, mens i utkantområder som blant annet Folldal er det ofte motsatt. Indirekte får de øvre konsesjonspriser kommunen fastsetter ved tvangssalg og konsesjonssaker stor betydning for den mulighet gardbrukere får til å lånefinansiere investeringer med pant i eiendommen. For Innovasjon Norge er det kommunal landbruksforvaltning som fastsetter låneverdi. Låneverdiene til Innovasjon Norge må tilpasses nivået på høyeste lovlige pris. Slik vil det i praksis også være for private banker, som også vil tilpasse utlån og pantesikkerhetsvurderinger til det nivået den enkelte kommune velger for høyeste lovlige pris. Kommunen har et handlingsrom for å bruke politisk skjønn på høyeste lovlige pris, men kan ikke la dette skjønnet svinge fram og tilbake alt etter anledningen. Fastsettelse av høyeste lovlige pris vil være en balansegang mellom på den ene siden hensynet til at landbrukseiendommene blir omsatt for priser som ikke gjør lønnsom drift umulig, og på den andre side hensynet til at verdien på landbrukseiendommene ikke må settes så lavt at det blir umulig å låne penger til opprusting av gardene. Landbruksdepartementet har i sine rundskriv fastsatt metoden som skal benyttes. - For verdsetting av dyrka mark og skog nyttes avkastningsverdi som kapitaliseres med 4% rente. - For bygninger benyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). - For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten kostnadsverdi eller avkastningsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. Jordbrukssjef har kommet fram til et forslag til høyeste lovlige pris på 3,4 million. Takstmann Jan Sagplass har i sin takst satt konsesjonsprisen til 2,75 million. Årsaken til forskjellen er at Sagplass har benytta kapitalisering av avkastning på mulige leieinntekter på utleiehytter og setra, mens saksbehandler har benytta kostnadsverdien på bygningene. Å bruke avkastningsverdi på utleiehytter og setra vil kunne være fornuftig i forhold til lønnsomhetsberegninger for den som skal vurdere kjøp av garden, men i forhold til konsesjonspris skal det benyttes kostnadsverdi på bygninger. Man beregner bygningens byggekostnad og beregner deretter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi med fratrekk for slitasje, elde og funksjonalitet. Borkhus Nordre har betydelig med bygningsmasse med 6 utleiehytter, en pelsdyrhall med et stort og fleksibelt potensiale, samt våningshus og driftsbygning. Konsesjonsprisen må ta høyde for nedskrevet gjenanskaffelsesverdi av denne bygningsmassen, og 3,4 million er etter saksbehandler sin vurdering da et fornuftig nivå. Side 20 av 23

21 Sak 66/11 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 fastsettes høyeste lovlige pris for Borkhus Nordre gnr 148 bnr 7 til kr Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 fastsettes høyeste lovlige pris for Borkhus Nordre gnr 148 bnr 7 til kr Side 21 av 23

22 Sak 67/11 Sak 67/11 BEGJÆRING OM TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 132 BNR. 1 I FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: GARD 132/1 Arkivsaksnr.: 11/578 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Vurdering av høyeste lovlige pris utført av jordbruksjef Melding om vedtak sendes til: Advokatkonsult v/jens Morten Nesseth, Fjellregionen næringshage, 2500 Tynset Terje Dalflyen 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. BEGJÆRING OM TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 132 BNR 1 FOLLDAL KOMMUNE, datert Saksopplysninger: Fra Jens Morten Nesseth er i forbindelse med tvangssalg anmodet om bindende uttalelse på høyeste verdi som kan godtas ved konsesjonsbehandling, på landbrukseiendommen Dalflyen gnr 132 bnr 1. Tvangssalg foregår ved hjelp av medhjelpersalg, der en eiendomsmegler eller advokat blir oppnevnt av tingretten til å gjennomføre salget. For at medhjelperen skal kunne gjennomføre salget må kommunen som konsesjonsmyndighet uttale seg om den høyeste lovlige pris som vil bli akseptert ved en eventuell konsesjonsbehandling. Uttalelsen om høyeste lovlige pris vil være bindende for kommunen i forbindelse med en seinere konsesjonsbehandling. Jordbrukssjef Bjørn Gussgard har i notatet som er vedlagt saken, gjort sin vurdering på høyeste lovlige pris, som blir rådmannens innstilling til vedtak. Jordbrukssjef har utført takst der høyeste lovlige pris er satt til kr Rådmannens saksvurdering: Ved avgjørelse av konsesjonssak skal vurderes om avtalt pris er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruksdepartementet har i rundskrivene M-3/2002, M-7/2002 og M-4/2004, M-2/2009 og M-1/2010 fastsatt retningslinjer for prisvurderingen av landbrukseiendommer ved behandling av søknader om konsesjon. I følge rundskrivet skal prisnivået på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Hva som ligger i begrepet urimelig høy egenkapital gir rom for skjønn. Bebygde landbrukseiendommer der prisen ikke overstiger 1,5 million skal unntas prisvurdering. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 22 av 23

23 Sak 67/11 Det er viktig å skille mellom taksering av markedsverdi, og høyeste lovlige pris. Markedsverdien vil blant annet kunne være påvirka av beliggenheten i forhold til sentrale strøk og byer, antallet interesserte kjøpere, og hvor attraktivt aktuelle kjøpere vurderer lokalsamfunnet der eiendommen ligger. Det faktum at en eiendom er på tvangssalg vil også ofte trekke ned markedsverdien. Høyeste lovlige pris derimot, skal fastsettes etter de retningslinjer som Landbruksdepartementet har fastsatt, uavhengig av etterspørselen etter eiendommen. Det er de samme retningslinjer som gjelder for hele landet. Ofte blir det da slik at markedsverdien er høyere enn høyeste lovlige pris for landbrukseiendommer i dagpendlingsavstand til byer og tettbygde strøk, mens i utkantområder som blant annet Folldal er det ofte motsatt. Indirekte får de konsesjonspriser kommunen fastsetter ved tvangssalg og konsesjonssaker stor betydning for den mulighet gardbrukere får til å lånefinansiere investeringer med pant i eiendommen. For Innovasjon Norge er det kommunal landbruksforvaltning som fastsetter låneverdi. Låneverdiene til Innovasjon Norge må tilpasses nivået på høyeste lovlige pris. Slik vil det i praksis også være for private banker, som også vil tilpasse utlån og pantesikkerhetsvurderinger til det nivået kommunen velger for høyeste lovlige pris. Kommunen har et handlingsrom for å bruke politisk skjønn på høyeste lovlige pris, men kan ikke la dette skjønnet svinge fram og tilbake alt etter anledningen. Fastsettelse av høyeste lovlige pris vil være en balansegang mellom på den ene siden hensynet til at landbrukseiendommene blir omsatt for priser som ikke gjør lønnsom drift umulig, og på den andre side hensynet til at verdien på landbrukseiendommene ikke må settes så lavt at det blir umulig å låne penger til opprusting av gardene. Landbruksdepartementet har i sine rundskriv fastsatt metoden som skal benyttes. - For verdsetting av dyrka mark og skog nyttes avkastningsverdi som kapitaliseres med 4% rente. - For bygninger benyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). - For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten kostnadsverdi eller avkastningsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. Jordbrukssjef Bjørn Gussgard har i notatet som er vedlagt saken, gjort en vurdering på høyeste lovlige pris, som blir rådmannens innstilling til vedtak. Jordbrukssjef har utført takst der høyeste lovlige pris foreslås satt til kr Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 fastsettes høyeste lovlige pris for Dalflyen gnr 132 bnr 1 til kr Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 fastsettes høyeste lovlige pris for Dalflyen gnr 132 bnr 1 til kr Side 23 av 23