TELEGRAFVERKETS FORSKNINGS INSTITUTT TF ÅRSBERETNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TELEGRAFVERKETS FORSKNINGS INSTITUTT TF ÅRSBERETNING"

Transkript

1 TELEGRAFVERKETS FORSKNINGS INSTITUTT TF ÅRSBERETNING 1868

2

3 TELEGRAFVERKETS FORSKNINGSINSTITUTT ÅRSBERETNING 1968 POSTBOKS KJELLER TELEFON (02)

4 FORORD Dette er den annen årsberetning fra Telegrafverkets forskningsinstitutt.* * Navneendringen fra Telegrafverket til Televerket ble gjort gjeldende fra 1 januar 1969; i denne årsberetningen for 1968 er derfor de gamle betegnelser brukt konsekvent.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OVERSIKT side 5 2 FORMÅL» Generelt» Planlegging» Veiledning og insitament til industrien» 9 3 ORGANISASJON» 10 4 SAMARBEID» Telegrafverket» Høgskolene og universitetene» Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd» Andre teleadministrasjoner» Forsvarets forskningsinstitutt» Industrien og beslektede institutter» 13 5 PERSONALE» 14 6 HUS» 15 7 ØKONOMI» 16 8 VIRKSOMHETEN 1968» Arbeidsområder» Datatransmisjon» Pulskodemodulasjon» Telefonautomatikk * Kretsteknikk» Satellittkommunikasjon» Akustikk» Utredninger» 33

6 9 MØTER OG BESØK» Deltakelse i møter utenlands» Deltakelse i møter innenlands» Besøk utenlands» UNDERVISNING OG VIDEREUTDANNING..» Undervisning» Videreutdanning» VERV» PUBLIKASJONER OG FOREDRAG» 40 Fagartikler» 45 Datakommunikasjon i dag og i morgen av lic techn H Bothner-By» 47 Meget hurtig analog/digitalomforming for telekommunikasjonsformål av F G Johannesen» 68 Nye muligheter for økonomisk utbygging av H Nymoen» 75 Status for standardisering av PCM-systemer av Dr N Knudtzon» 79

7 1 OVERSIKT Telegrafverkets forskningsinstitutt (TF) kom i gang høsten Året 1968 har derfor vært det første hele arbeidsår for det nye instituttet. Virksomheten har i det vesentlige fulgt det opplegg og program som ble framlagt i årsberetningen for I denne oppbyggingsfasen er arbeidet på grunn av de begrensede ressurser konsentrert i tre områder: datatransmisjon, pulskodemodulasjon og telefonautomatikk som alle er av stor betydning for Telegrafverket. I overensstemmelse med den nye instruks som er vedtatt av Stortinget for etaten legges det opp planer for instituttets videre utbygging med sikte på at det skal kunne drive målrettet forskning på bred front for derved å bidra til at etaten skal kunne tilfredsstille framtidens mangeartede behov. Samarbeidet med Telegrafstyrets avdelinger har utviklet seg videre i full gjensidig forståelse, og det er således skapt et solid grunnlag for en harmonisk integrering. Videre er det knyttet mange kontakter med norske forskningsinstitutter og også med andre teleadministrasjoner. Særlig må nevnes det meget nære samarbeid som er etablert med Elektronikklaboratoriet (ELAB) og de teletekniske institutter ved NTH om forsknings- og utviklingsoppdrag tildels i en ny form med langsiktig avtale og felles prosjektgruppe. I denne gruppe arbeider blant annet Telegrafverkets stipendiater som er licentiatstuderende ved NTH, og industrien er invitert til også å la sine stipendiater delta. 5

8 Det har vært ført diskusjoner med forskjellige industrielle bedrifter. Spesifikasjoner som skal danne grunnlaget for anbudsinnbydelser vedrørende to større studieoppdrag til industrien er under utarbeidelse. TF ønsker å bli et kontaktskapende organ både innen Telegrafverket og utad overfor industrien, forskning og teknisk undervisning. Denne målsetting er bygd planmessig ut i 1968 innen rammen av de foreliggende ressurser, og instituttet ser fram til videre positiv innsats i framtiden. 6

9 2 FORMÅL 2.1 GENERELT I 1961 uttalte Telegrafverkets laboratorieutvalg at det var et sterkt behov for en egen forskningsvirksomhet i tillegg til driftslaboratorienes funksjoner, og dette ble ytterligere understreket i forskningsutredningen av 1964 fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Ifølge den nye instruks (Stortingsproposisjon nr. 67, 10. februar 1967, kapittel 11, 1) skal etaten blant annet: «ta del i forskning og teknisk utvikling på telekommunikasjonsområdet for å utnytte mulighetene for utvikling, forbedring og rasjonalisering av virksomheten», «foreta undersøkelser av behovet for videre utbygging av telekommunikasjonene i alle deler av landet og utarbeide planer og programmer for denne utbygging», «delta i det internasjonale telesamarbeid og samarbeide med telekommunikasjonsorganer i andre land med sikte på å vareta Norges interesser og oppnå best mulig dekning av behovene for samband mellom Norge og andre land og av sambandsbehovene for norske skip og fly», «samarbeide med andre institusjoner som har med telekommunikasjoner å gjøre, med sikte på å fremme rasjonell utvikling, arbeidsdeling og samvirke». Denne målsetting krever en integrert innsats av etatens ingeniører og forskere for å kunne vurdere og utvikle løsninger som kan danne et grunnlag for fastleggelse av retningslinjene for utbyggingen av det norske telenettet så det kan yte en fullverdig tjeneste på en økonomisk forsvarlig måte. 7

10 2.2 PLANLEGGING Telegrafstyrets avdelinger og distriktskontorene ivaretar den detaljerte fønøtidsplanlegging og utbyggingen i overensstemmelse med denne. Anskaffelser av utstyr og iverksettelse av aktuelle deler av utbyggingsplanene skjer i samsvar med økonomiske retningslinjer fastlagt i rullerende fireårsbudsjetter. Med de uhyre raske tekniske og teknologiske framskritt er det selv innen en slik tidsperiode nødvendig å følge meget nøye med i utviklingen. På dette område vil TF, som ikke er belastet med byrden av den daglige drift, yte assistanse ved å vurdere nyskapninger og utrede deres anvendelse. For å kunne gjøre dette godt, trengs foruten informasjon som i seg selv kan kjøpes, også kompetanse og forståelse som ikke kan kjøpes, men må opparbeides og vedlikeholdes ved studier og aktivt laboratoriearbeid. Det er imidlertid nødvendig med planlegging også på meget lang sikt. Denne //enitidsplanlegging, som er en av Telegrafverkets viktigste oppgaver, består av følgende trinn : (i) (ii) Prognose for landets befolkningsvekst og -tetthet og for utviklingen av handel, industri, undervisning og forbindelser med utlandet. Kvantitativ utledning av de framtidige behov for telefoni, telegrafi, dataoverføring, telefoto og lyd- og bildeoverføring, basert på prognosen under (i). (iii) Bestemmelse av forskjellige mulige nettkonfigurasjoner og tekniske prinsipper, med tilhørende omkostningsoverslag, som tilfredsstiller behovene under (ii). Disse nett vil omfatte både analog- og digitalsystemer. (iv) Valg blant mulighetene under (iii) av konfigurasjonen og prinsippene for det «optimale nett», det vil si det mest fordelaktige ut fra samlet hensyn til kvalitet, utførelse, drift, vedlikehold og omkostninger. Dette «optimale nett» skal være rettesnoren for de framtidige byggetrinn og sikre at disse sikter mot et definert mål. 8

11 Det vil også bli nødvendig å vurdere effektiviteten av eksisterende systemer for å fastlegge i hvilken utstrekning det er økonomisk fordelaktig å bibeholde eller erstatte dem. I denne fjerntidsplanleggingen vil TF først og fremst være et rådgivende organ, og særlig bidra ved: å tilrettelegge moderne planleggingsmetoder og hjelpemidler som kan rasjonalisere beregningene, å vurdere og utvikle nye systemer, apparatur og komponenter, å utarbeide grunnspesifikasjoner. 2.3 VEILEDNING OG INSITAMENT TIL INDUSTRIEN Da hensikten med TF's teoretiske studier og eksperimentelle undersøkelser er å bidra til å finne fram til de riktige systemer, apparatur og komponenter for bruk i Telegrafverkets nett, vil nært samarbeide med industrien være ikke bare gjensidig fruktbringende, men absolutt nødvendig. Industrien bør til enhver tid holdes orientert om Telegrafverkets planer. Ved inngåelse av studie- og utviklingskontrakter vil TF naturlig komme sterkt inn i bildet ved valg av emne, utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner, tilsyn med arbeidet og kontroll av resultatene. 9

12 3 ORGANISASJON TF er en del av Telegrafstyret og arbeider i nær kontakt med Telegrafstyrets avdelinger. Avdelingenes og TF's personale har et direkte samarbeid både om konkrete prosjekter og i flere av etatens utvalg, og videre blir de ofte oppnevnt sammen som representanter til faglige møter innenlands og utenlands. Forskningssjefen, som står direkte under Telegrafdirektøren, deltar i Telegrafstyrets direktørmøter. Der er derfor sikret full koordinering på alle plan. TF's interne organisasjon skal være fleksibel og til enhver tid avstemt etter de aktuelle arbeidsoppgaver. Under forskningssjef og nestsjef står gruppeledere med hver sin gruppe av beslektede prosjekter. Det er hittil etablert tre grupper: Gruppe D: Datatransmisjon Gruppe P: Pulskodemodulasjon Gruppe S: Telefonautomatikk (svitsjing) og nye grupper er planlagt blant annet for teletrafikkteori/ simulering. 10

13 4 SAMARBEID 4.1 TELEGRAFVERKET I 1968 er kontaktene og samarbeidet mellom Telegrafverkets øvrige instanser blitt videre utbygget og styrket. Når bearbeidelsen av en arbeidsoppgave i Telegrafstyret har krevet en forskningsinnsats som TF med sine begrensede ressurser ennå ikke har kunnet yte, har TF bidratt med å utforme og formidle program og spesifikasjoner for forskningsoppdrag på kontrakt utenfor Telegrafverket. Eksempler på slike oppdrag er studier av automatisk registrering av telefontrafikk, simulering av trafikk i telefonnett og akustiske undersøkelser som grunnlag for utforming av arbeidsplassen ved skrankeekspedisjon. En avdelingsingeniør fra Driftslaboratoriet og en lektor fra Telegraf skolen har i 1968 arbeidet ved TF med forsknings- og studieoppgaver. En gjensidig orientering om arbeidsoppgaver og deres forskjellige aspekter og en utveksling av kunnskaper og ideer foregår ved samarbeid i flere av de utvalg som Telegrafstyret jevnlig oppnevner for å utrede spesielle saksområder. TF har også knyttet kontakter med noen av distriktskontorene og telefonanleggene, som har den detaljerte lokalkjennskap til de ulike deler av landet, og håper å utvide samarbeidet med den ytre etat i årene framover. TF er også i 1968 møtt med en positiv innstilling og har fått verdifull hjelp og støtte fra alle hold i Telegrafverket. 11

14 4.2 HØGSKOLENE OG UNIVERSITETENE Høgskolene og universitetene kan gi verdifulle bidrag til Telegrafverkets forskningsprosjekter, og på den annen side vil et samarbeid om disse også styrke undervisning og forskning ved læresetene. Det byr således på gjensidige fordeler. I 1968 har samarbeidet med de teletekniske institutter og deres forskningsorganisasjon, ELAB ved NTH og til dels med Akustisk Laboratorium, NTH hatt god vekst og er blitt bygd målbevisst ut. Flere nye oppdrag, som er beskrevet i kapittel 8, er spesifisert og satt ut på kontrakt. Spesielt bør nevnes en langsiktig samarbeidsavtale med Institutt for telefonteknikk om forskning og kompetanseoppbygging vedrørende programminnestyrte telefonsentraler. Denne avtalen innebærer mellom annet at personale fra TF arbeider ved NTH i en felles forskningsgruppe, der også industrien er invitert til å delta. I 1968 ble det på TF's initiativ åpnet adgang til en stipendiatordning i Telegrafverket med sikte på licentiatstudium ved NTH. Ved årsskiftet 1968/69 hadde tre stipendiater begynt slike studier, se kapittel 10. Forskere ved TF har videre holdt særkursforelesninger, foreslått store eksamensarbeider, vært sensorer og medlemmer av bedømmelseskomiteer ved ansettelser ved NTH, se kapitlene 10 og NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD NTNF fordeler betydelige midler til forskning. Innen områdene teleteknikk kan Telegrafverket, som her har både interesser og innsikt, yte assistanse ved valg og prioritering av forskningsprosjekter, koordinering mellom industrien og de forskjellige institutter, oppfølging av arbeidet og utnyttelse av resultatene. I 1968 har TF's nestsjef vært tildelt oppgaven som områdekoordinator for teleteknikk, og fra årsskiftet 1968/69 er forskningssjefen formann i Underutvalg for anvendelser og industriell virksomhet under Komité for romvirksomhet. 12

15 4.4 ANDRE TELEADMINISTRASJONER Gjennom CCITT, CCIR og CEPT kan Telegrafverket følge med i utveksling av tekniske ideer og resultater som de andre lands teleadministrasjoner og industrien legger fram. TF bør også ta aktivt del i dette internasjonale samarbeidet ved å gi bidrag i utvalgte emner. I løpet av 1968 har forskningssjefen deltatt i CCITTs komitémøter og IV plenarforsamling i Mar del Plata, Argentina, og lederen av datatransmisjonsgruppen i CEPT Working Group on Data Transmission i London. Videre er det viktig at TF etablerer kontakt med andre teleadministrasjoners forskningsinstitutter og planleggingsgrupper. I løpet av 1968 har TF's medarbeidere besøkt det svenske Televerket og det engelske General Post Office, se kapittel FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT FFI har meget generøst stilt husrom til disposisjon for TF. Rent faglig har samarbeidet vesentlig vært konsentrert om moderne kretsteknologi i frekvensområdet GHz. 4.6 INDUSTRIEN OG BESLEKTEDE INSTITUTTER Med sikte på framtidige utviklingskontrakter og faglig samarbeid har TF i 1968 hatt en rekke kontakter med industrien og deres forsknings- og utviklingsavdelinger, samt Sentralinstituttet for industriell forskning. Dette har ført til verdifulle utvekslinger av kunnskaper og drøftinger om fordelingen av arbeidsoppgaver i forbindelse med planleggingen av forskningsinnsatsen. 13

16 5 PERSONALE Ved utgangen av 1968 er følgende personale tilsatt: Forskningssjef Nestsjef Forskere Stipendiat Ingeniører/teknikere Verksmester Finmekaniker Kontorfullmektiger Dr. N. Knudtzon H. Nymoen F. G. Johannesen Lic. techn. H. Bothner-By E. Heggelund H. Øvringmo 0. Gutteberg 0. H. Johansen*) A. S. Lindahl**) F. Berger Huseby D. Dommersnes T. Dyb K. T. Høgevold E. Håvas S. Ledsaak K. G. Osmundsen W. Faye Gulbrandsen P. Kr. Olsen R. Larsen N. Nordal * Tiltredelse 1/ Licentiatstuderende ved NTH fra 1/

17 6 HUS Forsvarets forskningsinstitutt har innen sitt område på Kjeller stilt til disposisjon for TF: fem rom med samlet golvareal på 125 m 2, som ble brukt i ca. et år fram til november 1968, en etasje med golvareal på 575 m 2 i en ny fløy i Elektronikkbygget. Den offisielle åpning av den nye fløy fant sted 19. november 1968, der Forsvarsministeren, ordføreren i Skedsmo og representanter for Forsvaret, Telegrafstyret og FFI foruten entreprenøren og representanter for pressen var til stede. Telegrafdirektøren rettet i sin tale en hjertelig takk til FFI for den hjelp som er ytet TF i den første oppbyggingsfasen. På lengre sikt vil det bli reist et eget bygg for TF. 15

18 7 ØKONOMI Budsjett og regnskap framgår av tabellen nedenfor: Budsjett Regnskap Husleie, lys og kraft ,90 Møbler, kontorutstyr, porto ,67 Tenisk materiell, verktøy, m. m ,49 Reiseutgifter, frakt ,08 Andre utgifter , ,27 Lønninger ,74 Sum ,01 Telegrafverket har også plassert forskningsoppdrag hos andre for ialt kr ,87, vesentlig ved ELAB ved NTH. Av dette beløp har TF hatt ansvaret for oppdrag til omkring kr ,. 16

19 8 VIRKSOMHETEN 1968* 8.1 ARBEIDSOMRÅDER Virksomheten har vesentlig vært konsentrert om følgende sentrale områder: Datatransmisjon Pulskodemodulasjon Telefonautomatikk Det er imidlertid også utført studier og arbeider i endel andre felt: kretsteknikk, satellittkommunikasjon, akustikk, etc. 8.2 DATATRANSMISJON Gruppeleder: Lic. techn. H. Bothner-By (Unt v reit Arbeidet i 1968 har fulgt det programmet som er skissert i årsberetningen for 1967 og nærmere beskrevet i [5]. Framdriften er angitt nedenfor under de enkelte prosjekter. Generelt har gruppens arbeid bestått i forstudier innen de enkelte prosjekter, prosjektorienterte studier innen felter som kretsteknikk, signal- og modulasjonsteori, filterteori og regnemaskinprogrammering. samt eksperimentelle måleforsøk for enkelte av prosjektene. En betydelig arbeidsinnsats er medgått til vurderinger ved innkjøp av instrumenter, komponentlager etc, og liknende virksomhet som er nødvendig ved oppbygging av et helt nytt laboratorium, og til videreutdanning av gruppens personale. * Henvisninger i f 1 refererer til kapittel

20 Faglig kontakt er etablert innad i Telegrafstyret med de seksjoner som arbeider med datatransmisjon i Transmisjonskontoret og Driftslaboratoriet, utad med Institutt for transmisjonsteknikk, NTH, siffergruppen i ELAB ved NTH og med enkelte bedrifter som er interesserte i feltet datatransmisjon. Kontakt er også opprettet med Norsk Databehandlingsforening. Gruppen vil fortsatt legge stor vekt på å utvikle disse og liknende kontakter, tatt i betraktning behovene for informasjonsutveksling mellom spredte faggrupper innen dette nye feltet og Telegrafverkets sentrale stilling i utviklingen av datatransmisjon her i landet. Mens arbeidet i 1968 har representert en innledningsfase med oppbygging av gruppen og av forskningsinstituttet forøvrig, ventes at neste års arbeid vil gi hovedtyngden av resultater innen de fleste prosjektene. Prosjekt D 01: Datatransmisjon i Norge Saksbehandler: Lic. techn. H. Bothner-By Formål: Dette prosjektet omfatter TF's bidrag til informasjonsspredning, utredning, prognosearbeid og planlegging ved utbyggingen av datatransmisjon her i landet. Arbeid: Saksbehandleren har deltatt med en rekke bidrag i det utredningsarbeid som for tiden utføres av Telegrafstyrets utvalg for dataoverføringstjenesten, og i utarbeidelsen av den brosjyren om datatransmisjon som samme utvalg arbeider med. Saksbehandleren har også holdt foredrag av informativ art om prinsipper og metoder for datatransmisjon og om de dataoverføringstjenester Telegrafverket tilbyr [7, 8, 11]. Det vises også til spesialartikkelen side 47. Det pågår en kontinuerlig innsamling av informasjon fra litteratur, møterapporter og personlige fagkontakter, med henblikk på å framskaffe et mest mulig komplett bilde av datatransmisjonens former, utbredelse og antatte utvikling. 18

21 Prosjekt D 02: Funksjonsmålinger Saksbehandler: H. Øvringmo av modem Formål: Dette prosjektet omfatter utvikling av målemetoder og -kriterier for teknisk kvalitet og funksjonsegenskaper for modem som tilknyttes Telegrafverkets nett. Arbeid: Saksbehandleren har foretatt studier av signal- og modulasjonsteori, blant annet som et underlag for vurdering av ulike modemtypers funksjonsegenskaper. Det er bygget forskjellig utstyr for å foreta funksjonsmålinger, såsom digital ordgenerator, støyfiltere og nettverk for forvrengningsimulering, og det er foretatt innkjøp av en rekke måleinstrumenter. Funksjonsmålingene av modem er påbegynt, herunder analyser av signalspektra og følsomhet for ulike typer støy og forvrengning. En rapport vedrørende de teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av spektre for frekvensskiftmodulerte signaler er under utarbeidelse. Det videre prosjektarbeidet vil bestå i fortsatt utvikling av målemetoder og -utstyr, og funksjonsmålinger på ulike modemtyper som blir tilgjengelige. Siktepunktet er å komme fram til relevante og praktiske standardmetoder for slike målinger, innvinne erfaringer om hvilke transmisjonsforhold i sambandene som er kritiske, og samle data om ulike modemtypers og -fabrikaters egenskaper. Erfaringene om målemetodene bør kunne danne et bidrag til CCITT's nye studiearbeid for standardiserte funksjonsprøver for modem. Det pågår kontinuerlig innsamling av informasjoner om modemtyper som tilbys på markedet. Prosjekt D 03: b-fase-modem Saksbehandlere: Lic. techn. H. Bothner-By og D. Dommersnes Formål: Prosjektet tar sikte på en nærmere analyse av egenskapene til ulike metoder for fasekoding og signaldeteksjon ved 4-fase-modulasjon. 19

22 Arbeid: Prosjektet er nå avsluttet i sin opprinnelige form og sluttrapporter er under utarbeidelse. CCITT har høsten 1968 vedtatt en rekommandasjon basert på 4-fase-modulasjon for 2400 bit/s modem for faste samband. Det anbefales her to alternative versjoner av modemet, tilsvarende to fasekodinger som ble studert under dette prosjektet. Prosjektarbeidet har bestått i teoretiske analyser av spektre for faseskiftmodulerte signaler, beregninger på sifferregnemaskiner av forvrengning som opptrer for forskjellige spektre, og overføringsforsøk over faste telefonsamband med eksperimentelt modemutstyr [12]. Et notat om resultatene av disse studier og forsøk ble stilt til disposisjon for deltakere i CCITT-møtet ved deres sluttarbeid med rekommandasjonen. TF har utarbeidet oppgaveforslag og gitt bakgrunnstoff for et stort eksamensarbeid ved NTH om eksperimentelle undersøkelser av den innflytelse som fasesprang og frekvensskift i bærefrekvenstelefonkanaler vil få på faseskiftmodulerte signaler. Virksomheten innen dette prosjektet framover vil inntil videre bestå i ajourføring av faglig innsikt i modulasjonsprinsipper for datatransmisjon. Arbeidsresultatene står til disposisjon for bedrifter eller institusjoner som måtte være interessert i utvikling av modem utstyr. Prosjekt D Ok'- Undersøkelse av telefonnettet Saksbehandlere: D. Dommersnes og S. Ledsaak Formål: Det er ønskelig å skaffe måledata for de transmisjonsforhold i det norske telefonnettet som har nærlig betydning for datatransmisjon, dels for a klarlegge hvilke transmisjonstekniske begrensninger som finnes i de eksisterende samband og dels for å få et bedre underlag ved vurderinger av ulike modulasjonsmetoder for datatransmisjon. Fenomener som er av særlig interesse er blant annet dempning- og faseforvrengning og sporadiske forstyrrelser som impulsstøy, korte brudd og fasesprang. TF's målearbeid vil i 20

23 første rekke konsentreres om transmisjonsforhold som ikke registreres under Telegrafverkets normale driftsmålinger. Arbeid: Saksbehandlerne har foretatt en innledende studie av datatransmisjonsteknikk generelt, og har samlet informasjon fra tidsskriftartikler og rapporter om måleresultater og -metoder fra liknende undersøkelser i andre land. En rapport om dette vil bli publisert med det første. Det er foretatt vurderinger av målemetoder og måleopplegg. og det er fastlagt et videre prosjektprogram med gradvis utvikling fra lokale forsøksmålinger til avsluttende målinger over rikssamband. Et vesentlig moment er å måle over de enkelte sambandsledd (abonnentnett, sentraler og fjernsamband) og sambandstyper (radiolinje, fjernkabel, luftlinjer) for å klarlegge eventuelle typiske fenomener hos hver av disse. Totale, sammensatte samband vil ogsa bli malt. En rekke måleinstrumenter for prosjektet er innkjøpt eller bestilt. Det vil bli nødvendig a bygge spesiell måleapparatur for noen av målingene. Gjennomføring av endel av målingene vil bli gjort i samarbeid med Telegrafstyrets avdelinger. Prosjekt J) 05: ParaUvUnwdvm Saksbehandler: T. Dyb Formål: Høsten 1968 ble det av CCITT vedtatt tekniske spesifikasjoner for et prinsipp for parallelloverføring av data, der signalelementene i hver karakter overføres samtidig over et telefonsamband ved hjelp av fler-tone-kombinasjoner. Systemet gir mulighet for konstruksjon av forholdsvis rimelig modemutstyr for utestasjoner som sender sma datamengder til en sentral innestasjon over det vanlige telefonnettet. TF tar sikte på å studere kretstekniske løsninger og overføringsegenskapene for slike modem. Særlig interesse har det å undersøke mulighetene for å lage et sendermodem som kan drives fra sentralbatterispenningen i telefonsen- 21

24 tralene, slik at utstyrskostnadene kan bringes ned til et minimum. Det antas at slike modem kan finne en meget utbredt anvendelse blant små data-abonnenter, eksempelvis innen handel og distribusjon. Arbeid: Saksbehandleren har foretatt studier av overføringsprinsippet, systemspesifikasjonene og tekniske forhold i telefonnettet som vil påvirke konstruksjonen. Det er utarbeidet en studierapport om dette og om anvendelser som modemet kan ventes å få [9]. Videre er det påbegynt kretstekniske studier og eksperimentelle forsøk med ulike oscillatortyper i sendermodemet. TF har utarbeidet oppgaveforslag og gitt bakgrunnsstoff for to store eksamensarbeider ved NTH i 1968 vedrørende konstruksjon av parallellmodem. Prosjekt D 06: Bredbåndoverføring Saksbehandler: Lic. techn. H. Bothner-By Formål: Med bredbåndoverføring menes datatransmisjon med hastighet omkring bit/s, over lokalkabel og bredbåndkanaler (primærgrupper) i fjernnettet. CCITT har høsten 1968 vedtatt tekniske spesifikasjoner for bit/s overføring over primærgruppesamband, men de enkelte nasjonale teleadministrasjoner må fastlegge hvordan overføringen skal skje lokalt. TF vil foreta forsøk med begge overføringstyper. I første omgang vil det imidlertid bli lagt størst vekt på å studere lokaloverføringen fordi rene lokaloverføringer synes å ha stor aktualitet i dag. Arbeid: Dette prosjektet er tatt opp bare i begrenset grad i 1968, men vil bli bearbeidet i fullt omfang når nytt personale tilsettes i begynnelsen av På grunnlag av forslag og bakgrunnstoff fra TF er det utført to store eksamensarbeider ved NTH innen feltet. Disse arbeidene omfatter konstruksjon av sentrale deler i modem for overføring over primærgruppesamband. 22

25 Et tredje eksamensarbeid som skal avsluttes i nær framtid går ut på forsøk med datatransmisjon over lokalstrekninger ved likestrømimpulsering i vanlig abonnentkabel. TF har fulgt opp disse forsøkene med å påbegynne utvikling av et forsøksutstyr for overføringer over abonnentkabel med 2400 og 4800 bit/s datasignaleringshastighet. Senere er det meningen å prøve å øke hastigheten opp mot bit/s. Prosjekt D 07: Dataoverføring med feilkorrigering Saksbehandler: Elektronikklaboratoriet ved NTH (forskningsoppdrag) med lic. techn. H. Bothner-By som faglig ansvarshavende ved TF. Formål: Som følge av sporadiske forstyrrelser som opptrer i sambandet kan det ved dataoverføring introduseres datafeil. Det er derfor ofte nødvendig å bruke en form for feilsikring med redundant koding av datastrømmen for deteksjon eller automatisk korrigering av slike datafeil. CCITT har høsten 1968 vedtatt en rekommandasjon for et slikt feilsikringssystem, og fortsetter nå studier av andre typer feilsikring, herunder mulighetene for å detektere feil ved å overvåke om det mottatte linjesignalet holder seg innenfor visse grenser (signalkvalitetsdeteksjon). Under dette prosjektet tas det sikte på å samle inn måledata for hvordan datafeil opptrer ved overføringer på telefonsamband, det vil si fordeling av feilene på enkeltfeil og skurer av feil, midlere tidsavstander mellom feil, etc. Dessuten skal det under målingene registreres hvor effektive ulike former for signalkvalitetsovervåking er for deteksjon av datafeil. De innsamlede måledata kan senere brukes ved simuleringer på datamaskin av ulike feilsikringskoder. Arbeid: Høsten 1968 ble det inngått forskningskontrakt med ELAB ved NTH for dette prosjektet, etter forutgående utredninger og vurderinger fra begge parter. TF har også innkjøpt en digital magnetbåndopptaker, som i første omgang skal brukes i dette pro- 23

26 sjektarbeidet. Måledataene som registreres på magnetbånd leses senere direkte inn i en datamaskin for videre bearbeiding. Nødvendig tilleggsutstyr for generering av målesignaler og koding av disse, samt utstyr for redigering av magnetbåndet er nå under bygging. Det er lagt vekt på å utvikle forholdsvis lettbetjent utstyr som senere kan brukes for andre måleregistreringer. 8.3 PULSKODEMODULASJON Gruppeleder: F. G. Johannesen Generelt Pulskodemodulasjon (PCM) er i rask utvikling. I mange land drives det en intens forskning og utvikling både når det gjelder transmisjon via kabler, radiolinjer og satellitter av smalbånd-signaler (typisk 30 telefonikanaler pluss to kanaler for synkronisering og signalering) eller bredband-signaler (fjernsyn eller typisk 960 kanaler) og svitsjing. Dette siste aspektet har ført til at CCITT har overført studiearbeidet vedrørende PCM fra sin transmisjon-studiegruppe XV til en nyopprettet spesialgruppe D. For å styrke Telegrafverkets kompetanse innen dette fagområde er det ønskelig at TF tilegner seg et grundig kjennskap til alle sider av PCM. Arbeidet i 1968 har fulgt det programmet som er skissert i årsberetningen for 1967 og nærmere beskrevet i [13]. En betydelig arbeidsinnsats er gått med til oppbygging av laboratoriet med innkjøp av måleteknisk utstyr og komponenter. Videreutdanning av gruppens personale har også krevet tid. Prosjekt P 01: Bredbånd PCM-koder Saksbehandler: F. G. Johannesen Formål: Bredbånd pulskodemodulasjon vil bli brukt for overføring av sort/hvitt- og fargefjernsyn og mangekanaltelefoni. PCM er særlig fordelaktig for fargefjernsyn da differensiell amplityde- og fasedistorsjon, som er et problem ved analogoverføringer, helt vil unngås. For å kunne vurdere realiserbarheten av pulskode- 24

27 modulerte bredbåndsystemer er det nødvendig a klarlegge de begrensende faktorer for de meget hurtige pulskretser med svitsjetider på typisk 1 nanosekund som inngår i kodeutstyret. Som første fase utvikles en bredbånd PCM-koder for en fargefjernsynkanal alternativt en bærefrekvensgruppe på 960 telefonikanaler. Arbeid: I 1968 har det lykkes å realisere tilstrekkelig hurtige pulskretser. Koderen er på det nærmeste fullført, men det gjenstår noe arbeid med komparatorkretsen og for øvrig den avsluttende prøving. Rapporter vil deretter bli utarbeidet. Det vises forøvrig til spesialartikkelen side 68. Det er også gjort forberedelser for videreføring av prosjektet med sikte på å lage «sample and hold»-krets og de-koder. Man vil da få muligheten for å utføre transmisjonsforsøk i tilknytting til prosjektene P 03 og P 04. Prosit 1:1 V (),.': Moh - o<j kr< (st cl: nikk Saksbehandlere: F. G. Johannesen og E. Håvas Formål: PCM systemene vil i stor utstrekning bli brukt for overføring av tuialofje signaler. Det er derfor nødvendig å bli fortrolig med de målemetoder som anvendes for å fastlegge overføringskvaliteten, og å kunne vurdere kvalitetskravene. Videre tas det sikte på tilegnelse av inngående kjennskap til moderne kretselementer. Prosjektet er først og fremst ment som et internt opplæringsprosjekt, men som utviklingsoppgave har man valgt et emne som også har forskningsmessig appell; en ny type Nyquist-demodulator til kontroll av signalkvaliteten fra sort/hvitt og fargefjernsyn sen dere. Arbeid: En Nyquist-demodulator er et måleinstrument for å fastlegge fjernsynsenderes distorsjon. Det stilles derfor strenge krav til 26

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Fastsatt av styret den 17. januar 2000. 1. Målsetting Graden Doctor philosophiae (dr. philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1

Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1 Søkerveiledning For å kunne oppnå spesialistgodkjenning som bioingeniør må søkeren være autorisert bioingeniør og kunne dokumentere å ha gjennomført

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler

Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler Vedtatt av instituttstyret i sak 01/15. Gjeldende fra 01.01.2015 1. Basismidler 1.1. Hvem ordningen omfatter: Basismidler vil bli tildelt

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH)

GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Studieplan for videreutdanning i Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS 29.september 2006 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB

FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB 1 DEFINISJONER Færder RK er tilknyttet Rotary International distrikt 2290, og er underlagt RI s lover og vedtekter. Klubbens inntaksområde er sammenfallende

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Forpliktende plan for Steigen kommune

Forpliktende plan for Steigen kommune Forpliktende plan for Steigen kommune 2017-2020 Steigen Kommune 22. november 2016 1 Innhold Forpliktende plan... 3 Oppsummert... 3 Formål og innhold i planen... 4 Analyse... 4 Inndekning av merforbruk...

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet

Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Hvordan blir Norge berørt av den svenske signalspaningsloven? Anne-Marie Varen og Torgeir Alvestad Post- og teletilsynet Bakgrunn Ny lov om signalspaning ( FRA-loven ) ble vedtatt 18.juni 2008 av den svenske

Detaljer

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i industrimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AVTALE MELLOM. SECURITAS AB (publ) UNION NETWORK INTERNATIONAL SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD

AVTALE MELLOM. SECURITAS AB (publ) UNION NETWORK INTERNATIONAL SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD Merk, dette er en oversettelse av et originalt dokument på engelsk. AVTALE MELLOM SECURITAS AB (publ) OG UNION NETWORK INTERNATIONAL OG SVENSKA TRANSPORTARBETAREFÖRBUNDET OM UTVIKLINGEN AV GODE ARBEIDSFORHOLD

Detaljer

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard 1Knut Harald Nygaard ved Knut Harald Nygaard Electronics Electronicsis the branch of science, engineering and technology that deals with electrical circuits involving active electrical components such

Detaljer

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Hensikten med dette notatet er å gi medlemmene og observatørene, samt andre relevante

Detaljer

Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata

Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata Ref.id.: KS&SMS.4.2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Industrielle IT- løsninger.

Industrielle IT- løsninger. Industrielle IT- løsninger. Introduksjon Nordkontakt AS er en ingeniørbedrift med automasjon og informasjonsteknologi som spesialområde. Vi leverer produkter og tjenester på alle nivå i foredlingsprosessen,

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON

HISTORIKK. De 18 stifterne bidro med en stiftelseskapital på kr. 425 000, og stiftelsesmøtet fant sted 29. august 2002. VISJON Årsberetning for 2002 HISTORIKK Norges forskningsråd bevilget i 1999 kr. 150 000 til et forprosjekt som skulle utrede mulighetene for å etablere et vitensenter i landsdelen. Forprosjektet, som også skulle

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer