RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN - RUSPLAN * rev i henhold til PS 45/12 - OJH

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN - RUSPLAN * rev i henhold til PS 45/12 - OJH 1

2 INNHOLD 1. Hvorfor en rusmiddelpolitisk handlingsplan 1.1 Innledning s Kommunens arbeid med planen s Rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge s Generelt s Ungdoms bruk av rusmidler s Rusmiddelsituasjonen i Sunndal s Erfaringer fra NAV og Rusteam s Erfaring fra psykisk helsearbeid for voksne s Erfaringer fra lensmannen s Erfaringer fra Hydro Aluminium s Ungdomsundersøkelsen s Regulering av salg og skjenking s Andre signaler s Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier s Samhandlingsreformen s Visjon og hovedmål for Sunndal kommune s Tiltak 4.1 Allmennforebyggende tiltak i kommunen s Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper s Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol s Konkrete tiltak for å regulere tilgjengeligheten s Tiltak for å redusere etterspørselen s Sunndal som spilleautomatfri kommune s Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige 5.1 Kurative tjenester s Individuell plan s Bolig s Arbeid aktivitet s Henvisning til spesialisthelsetjenesten s Gjennomføring og oppfølging av handlingsplanen s. 19 2

3 1. HVORFOR EN RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 1.1 Innledning Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at planen både bør være tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunenes rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Etter alkoholloven 1.7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Kommunene er i følge lovverket pålagt å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Loven gir den kommunale sosialtjenesten ( i Sunndal organisert under NAV) et koordinerende ansvar, og ansvar for å samarbeide med andre kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten. Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar Folkehelsearbeide blir definert som samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Alle kommunens sektorer skal fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunens forvaltning av alkoholloven er et viktig område i denne sammenhengen. Formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkohol medfører. 1.2 Kommunens arbeid med planen Oppvekst og omsorgsutvalget vedtok å opprette egen arbeidsgruppe for rullering og oppdatering av ruspolitisk handlingsplan av for Sunndal kommune. Arbeidsgruppen som har arbeidet med ny rusplan i Sunndal kommune, bestod av: politiker og leder i gruppen Stig Nergård representant fra pleie og omsorgstjenesten v/ psykisk helsearbeid for voksne v/ Mariann Meisal representant fra helse og barneverntjenesten v/ Marianne Romfo representant fra Landsforbundet mot stoffmisbruk v/ Torill Sundmørsvik folkehelsekoordinator Espen Ervik rusteamet V/ Beate Elshaug kulturtjenesten v / Kjersti Ramsøy-Halle representant fra NAV Sunndal v/ Mette Kristin Silseth- sekretær Tilstede i første møtet i gruppen var lensmann Hallvard Vermøy, salgs- og skjenkekontrollør Morten Betten, Grunnskoletjenesten v/ Hilde Andersen, AKAN Hydro v/ Alf Moen. De ble invitert i møtet fordi de blir sett på som viktige lokale aktører som kan bidra til å belyse rusmiddelsituasjonen i Sunndal kommune. 3

4 2 Rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Generelt Alkoholkonsumet i Norge for perioden har økt betydelig. Tall fra helse og levekårsundersøkelsene tyder på at det har vært en økning både i andelen som drikker alkohol (andelen som har drukket siste 12 måneder) og i drikkefrekvens (hvor ofte man drikker) siden midten av 1990 tallet. Det er blitt vanligere å drikke på hverdager i tillegg til helg, og slik bruk er kommet i tillegg til det tidligere drikkemønsteret. Selv om det i Norge er lavere konsum en ellers i Europa, innebærer drikkemønsteret skader og problemer for både den som drikker og for personer rundt en. Generelt ser vi at menn drikker oftere enn kvinner. Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66 til 79 år. Det drikkes også oftere enn før, og økningen er omtrent like stor for kvinner og menn. Det viser seg at det er spesielt konsumet av vin som har økt markant. Det antas at man vil merke en økning i alkoholrelaterte problemer i denne aldersgruppen. I tillegg til det som inngår i registreringen over omsetning, drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl og vin, eller illegalt hjemmebrent brennevin, foruten smuglervarer og alkohol importert fra utlandsreiser. Man antar at det uregistrert forbruket ligger på anslagsvis % av totalforbruket. Antall innleggelser i somatisk sykehus med alkoholrelatert hoveddiagnose har økt med over 50 % i perioden Registrert salg av snus fortsetter å øke, mens sigaretter og rulletobakk har en synkende kurve. Den siste undersøkelsen i den generelle befolkningen på bruk av cannabis ble gjort i Den viser en kraftig nedgang i gruppen yngre enn 35 år som hadde prøvd cannabis i løpet av siste 30 dager. I 2004 var denne gruppen på 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til under halvparten. En undersøkelse fra 2010 som inkluderte aldersgruppen år, viste det seg at cannabis fortsatt er det rusmidlet som flest ungdommer rapporterer å ha prøvd (29 %). Langt færre har prøvd amfetamin og kokain (ca 6 % for begge stoffene) Antall beslag av heroin, cannabis, amfetamin og kokain har hatt en jevn økning fra I 2009 ble det registrert 285 narkotikarelaterte dødsfall i Norge, en økning på 22 sammenlignet med (Kilde SIRUS. Narkotikasituasjonen i Norge 2011) 4

5 2.1.2 Ungdoms bruk av rusmidler Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), foretar spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen år. De siste tallene som foreligger er fra Ungdommenes forbruk av alkohol viste en klar økning fra midten av 90 tallet til årtusenskiftet, men har stort sett stabilisert seg etter årtusenskiftet. Gutter drikker klart mer enn jenter. I de siste år har gjennomsnittlig debutalder vært i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for rusbrus og omkring 15,5 år for vin og brennevin. Den gjennomsnittlige debutalderen for de ulike drikkesortene har gått noe opp senere år. Ved årtusenskiftet oppga i underkant av 20 % at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang. Etter årtusenskiftet har det imidlertid vært en nedgang til i overkant av 10 % på landsbasis. Det er liten forskjell mellom gutter og jenter. Man finner den samme nedgangen i bruk av amfetamin og ecstasy det siste tiåret som for cannabis. Andelen som røyker tobakk er gått markant ned. I 1986 var det ca 30 % av jentene og 25 % av guttene som røykte. Tallene viser nå ca 10 % for begge kjønn. Samtidig har snusbruken gått markant opp, i 2008 snuste ca 14 % av guttene, og i underkant av 6 % av jentene. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Sunndal Erfaringer fra Nav Sunndal Situasjonen i Sunndal skiller seg trolig lite fra det bildet som forskningen tegner for landet som helhet. I forhold til de rusavhengige ser vi viktigheten av å tilpasse oppfølgingen og behandlingen ut fra individuelle behov, da dette er en sammensatt gruppe både hva gjelder alder, alvorlighet og misbruksmønster. De som har behov for langvarige og koordinerte tjenesten har rett til en Individuell plan, og man oppretter som regel ansvarsgruppe. Arbeidet med de pårørende som lever tett innpå den rusavhengige har også vært et prioritert område. Fra 2004 er det både NAV og fastlegen som kan henvise til utredning og behandling (spesialisert tverrfaglig rusbehandling). Helseforetaket avgjør om personen har krav på behandling og hvilket nivå (poliklinisk/ kortids/ langtids døgnbehandling etc). NAV har fått prosjektmidler til å opprette rusteamet i kommunen, og til å opprette en ny stilling innen boligsosialt arbeid. Med disse prosjektstillingene er man i bedre stand til å møte behov for tettere oppfølging og forebygging ute i kommunen. Det er også satset på videreutdanning av NAV veiledere innen rus, avhengighet og psykisk helse. En må fortsatt utvikle samarbeidet mellom de ulike tjenestene i kommunen, for å få et bedre helhetlig tjenestetilbud til brukerne. Dette er ikke minst viktig da ventetiden på institusjonsbehandling ofte er lang, og innleggeletiden er generelt blitt kortere. Mye av oppfølgingen av brukergruppen vil dermed foregå lokalt. Kommunalt rusmiddelarbeid skal legge vekt på helhetlig tenkning med forebygging, tidlig oppdagelse og intervensjon, rehabilitering, behandling og skadereduksjon. Arbeidet omfatter alle typer rusmiddelproblemer, alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. 5

6 Erfaringer fra Rusteamet : Rusteamet har hatt fokus på å jobbe med personer som er i ferd med å utvikle alvorlige rusproblem eller står i faresonen for å bli rekruttert, personer som er eller har vært i behandling i spesialisthelsetjenestens rustiltak og personer som har et alvorlig og etablert rusproblem. Vi har vært i kontakt med over 100 personer å vi ser at behovet for et rusteam absolutt er tilstede. Det å ha fokus på forebyggende tiltak og oppfølging av de yngste i faresoner er et av våre satsningsområder. Her samarbeider vi godt med politiet i Sunndal og ungdomssenteret i kommunen. Våre erfaringer er at holdnings endring hos den voksne delen av befolkning er det som kan gjøre at ungdommen tar etter. Gode rollemodeller er viktig i det forebyggende arbeidet for å hindre nyrekruttering. Vi har et godt samarbeid med flere ulike frivillige organisasjoner å de tar også rusproblemet i kommunen på alvor. Jo flere arenaer i kommune som har fokus på forebyggende arbeid jo bedre er det. Vår erfaring i forhold til rusarbeidet i kommuner er at, det alle etatene bidrar med av samtaler, motivasjonsarbeid, helsehjelp og veiledning er det som til sammen gjør at den enkelte får et godt tilbud. Vi er avhengige av hverandre for å lykkes med rusarbeidet. Det at vi er fleksible og tilgjengelige på kveld/helg/natt tror vi er en av suksess kriteriene. Rusteamet har egen telefon hvor både brukere og pårørende kan nå oss. Vår erfaring er at de som har et alvorlig og etablert rusproblem trenger mye hjelp og veiledning, i forhold til det å bo, følge opp egen helse og komme seg til avtale med samarbeidspartnere. Livskvaliteten for de med et rusproblem og deres pårørende er blitt bedre etter at rusteamet ble etablert. Rusteamet har gjennom sin oppsøkende virksomhet kommet i kontakt med mange som vi ellers ikke ville ha nådd tak i ved å sitte inne på kontoret. Vår erfaring er at samarbeidet i kommune med de ulike etaten har blitt vesentlig bedre enn det var da vi startet i Videre ser vi at forståelsen for rusarbeid er styrket hos samarbeidspartene i kommunen. Det tverrfaglige samarbeidet fungerer til tider godt, men vi har fortsatt en vei å gå for at det fungere helt optimalt. AKAN Hydro Sunndal har fokus på rusarbeid og vi har fått til et godt samarbeid og der ansatte ønsker råd og veiledning fra rusteamet blir dette etablert Erfaringer fra psykisk helsearbeid for voksne Psykisk helsearbeid for voksne er organisert i hjemmebaserte omsorg som er en døgnbasert tjeneste. Antallet personer med rus og psykiske lidelser er fortsatt økende. Det er innskrevet 33 personer som har kombinasjonen rus og psykisk lidelse. En ny gruppe har kommet til: Dette er personer som utvikler rusrelatert demens. Noen av disse har psykisk lidelse i tillegg. Symptomene er de samme som med vanlige demenslidelser. Dette er personer som ikke er gamle når de får et hjelpebehov. Tjenesten vurderer fortløpende behov for bistand til den enkelte pasient. Mange har behov for hjelp til å administrere medisiner. Støttesamtaler tilbys etter behov. Tilsyn skjer etter avtale 6

7 med den enkelte pasient. Pasientene kan søke om boveiledning, og middagsombringing. Utdeling av medisiner, tilsyn og telefonkontakt kan ytes på kveld, natt og helg når det er et vurdert behov Erfaringer fra lensmannen Største problemet innenfor rus er fortsatt alkohol. Bruken blant ungdom er særlig bekymringsfull. Mindre bruk av ulovlig alkohol ( hjemmebrent/smuglersprit) siste åra, mer over på legal sprit: De som er for unge til å kjøpe selv får alkohol gjennom venner, ved at voksne ( også foreldre ) kjøper/gir dem. Direkte konsekvenser av misbruk: Ordensforstyrrelser, voldsepisoder, fyllekjøring, alkoholisme. Indirekte: Økonomiske problemer, store belastninger på familie og miljø. Politiet prioriterer arbeidet mot ulovlige rusmiddel. Tall for 2010 og 2011 for Sunndal: Narkotikasaker totalt: Legemiddelloven: Straffelovens 162, 1.ledd: Straffelovens ledd: 2 2 Om de ulike sakene: Brukersakene ( Legemiddelloven ). Etter uroaksjoner. Politiet oppsøker aktuelle steder. Mindre alvorlige saker ( Straffelovens 162, 1.ledd ). Etter innsamling av informasjon fra kilder, observasjoner gjort av politiet, analyse. Alvorlige straffesaker ( Straffelovens 162, 2.ledd ). Politiarbeid, ofte ressurskrevende. Det er ingen grunn til å anta at nedgangen i antall saker siste år gjenspeiler en bedring på området. Endringer i misbruksmønsteret : Tendens til bruk av sterkere stoffer, syntetiske stoffer. Økende bruk av heroin, alvorlig utvikling, men gjelder få. Hasj er fortsatt det mest brukte illegale rusmidlet, fulgt av amfetamin og narkotiske tabletter. Prioriteringer: Politiet prioriterer alvorlige narkotikaforbrytelser. 7

8 Forebyggende arbeid: Viktig for politiet å være tilstede ved skjenkesteder og der det blir arrangert offentlige fester. Forebyggende arbeid utføres ved å delta i undervisning, og som innledere i ulike sammenhenger. I de senere år f.eks på asylmottaket og på konfirmantsamling. I tillegg samtaler med enkeltpersoner og ved å oppsøke utsatte miljø. Vi har et tett og godt samarbeid med NAV i rusarbeidet. LMS er en viktig samarbeidspartner og pådriver i rusarbeidet. Rask hjelp ( f. eks institusjonsopphold ) til rusmisbrukere er helt avgjørende. Dette vil også få misbrukeren bort fra alvorlig kriminalitet og hjelpe de pårørende Erfaringer fra Hydro Aluminium Hydro Aluminium er den største arbeidsgiver i kommunen. Bedriften har et AKAN- utvalg som er partssammensatt. Utvalget arbeider både rusforebyggende i bedriften, og direkte med saker der ansatte har rusproblemer. Representanter fra AKAN- utvalget deltar i lokal arbeidsgruppe i samarbeid med styringskomiteen sentralt, med mandat å utarbeide felles rusprosedyre i Hydro Aluminium Ungdomsundersøkelsen v/ Sunndal videregående skole Alkohol Alderen for å ha debutert på alkohol har gått noe ned. Den var høyest i -06 på 96 %, og lavest i -11 på 88 %. Av de som har deltatt i undersøkelsen svarer 34 % i -08 at de prøvde alkohol for første gang når de var 14 år, og for -11 var denne andelen gått ned til 20%. På den andre siden debuterer da flere i 15, 16 og 17 års alder. Hvor mange som har drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene. I undersøkelsen i -06 var dette på 80 %. I -08 og -11 har det lagt stabilt på 68 %. Cannabis og tobakk Elever som røyker vanlig tobakk eller sigaretter daglig var i -08 på 13 %, og i 11 på 9 %. Delen som har svart at de noen gang har brukt hasj eller marihuana har fra -08 på 7%, gått opp til 10 % i -11. Andelen som kjenner noen som har brukt hasj eller marihuana har gått opp. I -08 på 38 %, og i -11 på 58 %. Delen av elever som har fått tilbud har i samme periode gått opp fra 20 % i -08 til 28 % i -11. Andre forhold Det er klart færre elever som har fått med seg alkohol ut av hjemmet av foreldrene siste årene. I -08 var det 49 % som aldri har fått med seg alkohol, og i 11 var denne delen på 63 %. Det er også færre som har fått servert alkohol av foreldre/ foresatte. Delen var i -08 på 51 %, og i -11 på 57 %. Klart færre har opplevd foreldre/ foresatte tydelig rusa siste årene. I 06 var delen på 48 %, og i -08 og -11 lå delen stabilt på 57 %. Delen som aldri bruker rusmidler for å få ei rusvirkning har fra -08 på 29 %, økt til 32 % 8

9 i -11. Men delen som ukentlig bruker rusmidler for å få ei rusvirkning har fra -08 på 14 %, økt til 20 % i Regulering av salg og skjenking I Sunndal kommune er det i p.t gitt skjenkebevilling til 18 salgssteder. I tillegg er det 2 ambulerende bevillinger i kommunen. Kommunen har 7 salgssteder for alkoholholdig drikke i gruppe 1, samt 1 vinmonopol. Skjenketiden for skjenkestedene i kommunen er fra kl til kl for øl, vin og brennevin. Lukningstidspunkt for skjenkestedene er kl Salgstidene ved salgsstedene for alkoholholdig drikke i gruppe 1 er på hverdag, og lørdager. I perioden 3 virkedager før 1. mai til og med 16. mai er det ikke tillatt å selge øl og rusbrus på glassflasker. Dette gjelder varehandelen. Det er ansatt en salgs- skjenkekontrollør i 100 % stilling som skal betjene 6 kommuner. Det skal hvert år gjennomføres besøk minimum 1 gang ved hvert salgs- og skjenkested. Skjenkekontrolløren hadde i fjor 22 kontroller i butikkene (ølsalg), bare mindre forhold ble anmerket. Det var 48 kontrollbesøk hos innehavere av skjenkebevillinger. En salgsbevilling og en skjenkebevilling inndratt i en uke pga manglende innrapportering av omsatt alkoholvolum foregående år. I 2011 var det ingen butikker som mistet salgsbevillingen.. Av skjenkestedene var det ett sted som mistet bevillingen etter en overdragelse som ikke var omsøkt og godkjent. En av bevillingsinnehaverne fikk inndratt bevillingen i en uke pga flere forskjellige forhold i strid med vilkårene (bl.a skjenking til beruset person). Ett sted fikk inndratt bevillingen fordi de aldri fikk ansatt godkjent styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen. Salgstall fra vinmonopolet: I følge statistikk fra vinmonopolet kan man se at omsetningen totalt i antall liter har gått opp 1,25 % i 2011 om en sammenligner med tall fra En ser at salget av brennevin har gått ned med 3,03 %. Salget av sterkvin har gått ned med 25,99 %. Salget av svakvin har gått opp med 2,81 %, øl opp med % og alkoholfritt /lett har gått opp med 61,29 %. Alkoholomsetning i følge innrapportering fra skjenkesteder : Kommunalt løyve kan gis til salg av alkoholholdig drikke med inntil 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1). Kommunalt løyve til skjenking kan gis til skjenking av alkohol gruppe 1, samt til drikke med inntil 22 volumprosent alkohol (gruppe 2), og til drikke med 22 alkoholprosent alkohol eller mer (gruppe 3). 9

10 Statistikkopplysninger om antall liter solgt og skjenket alkohol i kommunen 2011: Det mangler fortsatt omsetningstall fra to skjenkesteder for Andre signaler De forskjellige instansene i kommunen vil ikke kunne gi et fullstendig bilde av situasjonen. Men en kan anta at det er åpenbart at det er mange mennesker i kommunen som sliter med egne eller nærståendes rusproblemer. Det er glidende overganger mellom det en kan kalle normalbrukere/ måteholdne, og de som betrakter seg selv, eller betrakter andre som Øl/rusbrus(alkoholgruppe 1, solgt) Øl/rusbrus(alkoholgruppe 1, skjenket) Vin (alkoholgruppe 2, skjenket) Brennevin (alkoholgruppe 3, skjenket) , , , , , ,13 918, ,95 misbrukere. Hva et misbruk er, vil også avhenge av kontekst og øynene som ser. En utfordring medlemmene i rusplangruppen mener en må ta høyde for, er at et vil være mørketall i fht. omfanget av rusproblemer i kommunen. På den andre side kan rykteflom i et lite samfunn, blåse opp dimensjonen av problemer. Misbruksmønsteret vil også bære preg av at det er skiftende trender, og nye stoff som kommer. En felles utfordring sunndalssamfunnet har, er å melde fra til relevante offentlige myndigheter, om bekymringer knyttet til rusbruk overfor enkeltpersoner og miljø. 3. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale mål og strategier De viktigste nasjonale føringene fremkommer i Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) har regjeringens politikk på rusfeltet som overordnet mål: Å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruket har for enkeltpersoner og for samfunnet. 10

11 Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Opptrappingsplanen prøver å se hele rusfeltet i sammenheng, med brukeren i sentrum. En skal holde fast på de brede strategiene som en vet virker, blant annet narkotikaforbud, alkoholavgifter og regulering av tilgjengelighet. Samtidig skal man bygge tjenester rundt enkeltmennesket som har behov for hjelp. Pårørendeperspektivet er tydelig Samhandlingsreformen 1 januar 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt med flere nye lover og virkemidler. Målet med reformen er å forebygge bedre, behandle tidligere og samhandle bedre. Livsstilssykdommene gjør at antall som trenger behandling øker, og samtidig øker levealderen i befolkningen. I første omgang vil reformen dreie seg om oppfølging av pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, i stor grad eldre personer. De skal ha etterbehandling og rehabilitering i kommunen. Mye tyder på at det er noen år før rusfeltet og psykiatrien blir implementert i samhandlingsreformen. Men det ligger store gevinster både økonomisk og menneskelig om en lykkes med forebygging innenfor disse sektorene. 3.2 Visjon og hovedmål for Sunndal kommune Visjon: Bruk av rusmiddel skal ikke stå til hinder for at innbyggerne i Sunndal skal ha en god livskvalitet. Sunndal kommune legger særlig vekt på at oppvekstvilkåra skal bidra til det. Hovedmål for Sunndal kommune: (ikke i prioritert rekkefølge) Almennforebyggende mål: Redusere bruken av rusmidler Rusfritt svangerskap Påse at det ikke forekommer salg eller skjenking av alkohol til unge under 18 år. Redusere langing av alkohol til mindreårige Heve den gjennomsnittlige debutalder Redusere alkoholbruket på de tradisjonelle bygdefestene Verne om de alkoholfrie sonene (sted, tid, aktivitet), og øke oppslutningen av alkoholfrie soner Motarbeide bruk av rusmidler i arbeidslivet Gode oppvekstmiljø, velferd og helse Godt holdningsskapende arbeid i frivillige lag og organisasjoner. 11

12 Mål i arbeidet med de rusavhengige: Sikre gode tilbud og behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige og deres pårørende Ansatte i kommunen skal ha gode fagkunnskaper på området, og innarbeide samarbeidsrutiner på tvers av tjenester og behandlingsnivå som sikrer tidlig identifikasjon, og et helhetlig oppfølgingsarbeid. Videreutvikle og legge til rette for et tettere og bedre samarbeid tverrfaglig og tverrsektorielt. Tilfredsstillende botilbud til de som ikke kan benytte seg av det ordinære boligmarkedet Arbeide for at de rusavhengige skal ha en meningsfylt hverdag, med arbeid og/ eller aktivitet Legge til rette for ettervern for de som har vært i behandlingsinstitusjon 4. TILTAK 4.1 Allmennforebyggende tiltak i kommunen Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser i livet. Skal kommunen lykkes med å redusere rusmiddelproblemene, må forebygging rette seg mot flere arenaer som befolkningen deltar på. Allmennforebyggende tiltak er de tiltak som er av allmennforebyggende karakter, dvs. tiltak som er rettet mot hele befolkningen eller hele grupper av befolkningen. Tiltak som eksisterer i kommunen: Tverretatlig arbeidsgruppe for barn og unge (TAG) TIGRIS (tidlige intervensjon overfor gravide og småbarnsforeldre) forebyggende arbeid overfor gravide og småbarnsforeldre BAPP. Barnevernet, helsestasjon og PPT driver grupper for barn av psykisk syke- og rusavhengige foreldre. Målgruppen er barn i alderen 8-12 år. Svangerskapsomsorg veiledning til alle gravide Helsestasjon 0-5 år- veiledning til alle foreldre Natteravnordningen. Organisert under frivillighetssentralen Lensmannen deltar på foreldremøte og orienterer om rusmidler Familieveileder deltar på foreldremøter i 7 og 9 kl med fokus på foreldrerollen, holdninger og bruk av rusmidler Tverrfaglig temaarbeid med tema rus i 9 kl Sommertilbud for barn og unge i regi av frivillighetssentralen Frivillige lag og organisasjoner som arbeider med barn og ungdom Ungdomssenteret. Rusfritt tilbud for ungdom år Hydro har hvert år ved skolestart i på videregående skole informasjonsmøte for klassen teknikk og industriell produksjon (TIP). Informasjonen dreier seg om arbeidslivets krav og forventninger, og også med rus som tema. To samarbeidsmøter i året mellom videregående skole, politi og NAV. Ekstra bemanningstiltak ute natt til 1 og 17 mai. Rusteamet, politi og en person fra ungdomsavdelingen ved kulturtjenesten er ute sammen med natteravnene. Tiltak som bør etableres i Sunndal: 12

13 Ungdomsundersøkelsen ved videregående skole skal gjennomføres hvert andre år. Man kan utvide undersøkelsen til også å omfatte 10 klasse ved ungdomskolen. Undersøkelsen er med på å gi et bilde av hvordan situasjonen i forhold til rusmidler er i ungdomsgruppen i kommunen. Det bør etableres selvhjelpsgrupper for personer som har ulike typer rusmiddelproblemer. Selvhjelpsarbeidet representerer tiltak som er innrettet mot å styrke enkeltmenneskets evne og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. Rusteamet i kommunens prosjektperiode er ferdig februar Erfaringene man har gjort seg er at man har fått et bedre innblikk i problematikken på mange områder i kommunen. Rusteamet har hatt muligheten til tettere oppfølging av personer og er mer tilgjengelig utover kontortid. En ser nødvendigheten, og det er gjort gode erfaringer. Det ligger også en forutsetning bak når man får tilskudd, at kommunen skal etterstrebe å gjøre tiltaket permanent. Kommunen må også ha fokus på asylmottaket i forhold til informasjons og holdningsskapende arbeid rettet mot alle typer rusmidler, med spesielt fokus på Khat. Kontrollen av skjenkestedene må skjerpes, og det må gjennomføres flere kontroller. Det kan være fornuftig at de som har størst skjenkevolum prioriteres i oppfølgingen. Videre bør straffenivået ved overtredelser være så strenge som mulig innenfor de rammer kommunen rår over. Lavterskeltilbudet Aktiv Hverdag er et tiltak for personer som trenger lengre arbeidstrening for å komme seg ut i ordinært arbeid eller utdanning. Man bør styrke bemanningen med en person med fagkompetanse innen rus/ psykiske lidelser. Flere av personene som er i tiltaket har denne problematikken. Det er spesielt viktig at man kan gjøre individuelle vurderinger for å kunne gi tilrettelagt bistand til den enkelte. Man bør se på muligheten for å utvide tilbudet til ettermiddag/ kveld for å eventuelt drive gruppevirksomhet, verksted for ungdom m.m. Dette for å kunne arbeide mer forebyggende. Forebygging skal i følge Samhandlingsreformen være det viktigste satsningsområdet for kommunene. Kommunens AKAN arbeid og reglement må gjøres kjent for alle ansatte. Det er innvilget støtte til å kunne starte et lokallag innen Ungdom mot narkotika. Det gjenstår å finne noen ungdommer som ønsker å engasjere seg i dette i Sunndalen. Det er gjort gode erfaringer med BAPP- gruppene for barn mellom 8-12 år. Det er behov for å få etablert grupper for gruppen mellom 12 og 15 år. 4.2 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Enkelte grupper er særlig utsatt for å utvikle rusmiddelproblemer, veilederen trekker bl.a frem: Barn og unge med atferdsvansker 13

14 Barn av rusmiddelmisbrukere og psykisk syke foreldre Barn av innsatte i fengsel Spesielle ungdomsmiljø Mange kommunale og andre offentlige instanser arbeider i forhold til risikoutsatte barn og deres familier, bl.a barnevernet, helsestasjonen, psykisk helsearbeid, NAV. Det er viktig å samordne arbeidet for å lage en helhetlig tiltakskjede for barn og ungdom. Noen av de forebyggende tiltakene overfor risikoutsatte grupper som er i kommunen: månedlige samarbeidsmøter mellom helsestasjon, BUP, PPT og barnevernet månedlige samarbeidsmøter mellom barnevernet og lensmannskontoret samarbeidsmøter mellom ungdomskolen og barnevernet samarbeidsmøter mellom NAV og barneverntjensten samarbeidsmøter mellom NAV og pleie og omsorgstjenesten v/psykisk helsearbeid Aktiv hverdag for personer som trenger lengre arbeidstrening for å komme ut i det åpne arbeidsmarkedet Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjeneste- helsesøster ved ungdomskolen og videregående skole?? Spesielt tilpasset skoletilbud Ressursgruppe, overfor gravide og småbarnsforeldre ( TIGRIS, undervisning, råd og veiledning) 4.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr 27 regulerer tilgjengeligheten av alkohol blant annet gjennom bevillingssystemet, ved fastsetting av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knyttet til salg og skjenking av alkohol, samtidig som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker betydelige lidelser. All omsetning av alkohol krever bevilling, dvs særskilt offentlig tillatelse. Overtredelse av alkoholloven eller dens foreskrifter kan medføre inndragning av bevilling, og er også straffbare. Alkoholloven gi kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Kommunen kan bl.a fastsette hvor mange salgs- og skjenkebevillinger den ønsker å ha, gi retningslinjer for hvilke typer arrangementer og aktiviteter som skal få bevilling. Den kommunale rusmiddelpolitikken er derfor viktig for å regulerer omsetningen av alkohol og for å begrense de alkoholrelaterte problemene. Sunndal kommunestyre har i sak 20/06 Delegerings- og myndighetsreglement for Sunndal kommune vedtatt disse behandlingsprosedyrene for behandling av saker etter alkoholloven: Følgende saker skal behandles av oppvekst- og omsorgsutvalget med innstilling for og sluttbehandling i kommunestyret: rusplan 14

15 salgs- og skjenketider fastsetting av gebyrer Kommunestyret vedtar på den måten overordnede retningslinjer for saksbehandlingen for alkohol samt vedtar retningslinjer fortiden for salg og skjenking av alkohol. Følgende saker skal (slutt)behandles i oppvekst og omsorgsutvalget bevillinger (fornyet bevilling hver 4. år) kontroll med salg og skjenking hjemlet i alkohollovens 1-9 og foreskriftens 10 reaksjoner ved mindre alvorlige brudd på alkoholloven og inndragning av bevilling utvidelse av eksisterende bevilling Søknader om bevilling for salg og alkohol i tillegg til søknader om bevilling for skjenking av alkohol vedtas i oppvekst- og omsorgsutvalget. Alle kontrollrapporter fra skjenkekontrolløren, melding om ambulerende bevillinger og gitte bevillinger for en enkelt anledning legges også frem for oppvekst og omsorgsutvalget. Følgende saker er delegert til plan-, miljø- og næringstjenesten Alle andre saker etter alkoholloven og serveringsloven behandles administrativt ved plan-, miljø- og næringstjenesten og refereres for oppvekst- og omsorgsutvalget: ambulerende bevilling godkjenning av ny styrer / stedfortreder bevilling for en enkelt anledning utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning beregning av bevillingsgebyr kunnskapsprøver etter alkoholloven Etter delegeringsreglementet skal en sak legges fram for oppvekst- og omsorgsutvalget dersom lensmannen, skattemyndighetene og andre har vesentlige merknader til en sak. 4.4 Konkrete tiltak for å regulere tilgjengeligheten: 1. Det åpnes ikke opp for skjenkebevillinger til andre typer handels- og servicevirksomheter som f.eks bensinstasjoner, frisører, kiosker og lignende. 2. Det gis ikke skjenkebevillinger ( faste eller ambulerende ) til barnehager, skoler, bowlinghaller, idrettsanlegg o.l der barn og unge utgjør en viktig brukergruppe, når virksomheten er i vanlig bruk. 3. Ved arrangement med alkoholservering må man sørge for at ingen deltakere under 18 år får servert alkohol, enten ved å ha 18 års aldersgrense, eller ved å regulere det på annen måte. 4. Det settes som vilkår for skjenkebevillinger at skjenkestedet skal servere kaffe, te etc også på kvelds- og nattetid. Alle alkoholfrie drikker skal være synlige ved bardisk. 15

16 5. Ved salgsstedene skal alkoholfritt øl, oppbevares i kjøleskap sammen med alkoholholdig øl, som et alkoholfritt alternativ. Lettøl må også stå i kjøleskap års aldersgrense for vakter ved skjenkesteder. 7. Vakter på bygdefester må være over 18 år. Det utarbeides en kommunal brosjyre som klargjør reglene for slike arrangement. Vaktene må være kjent med, og i stand til å håndheve reglene. Om nødvendig må de få opplæring/ kursing. 9. Ved store/uoversiktlige arrangement må fysiske eller praktiske tiltak settes i verk for å hindre skjenking til mindreårige. 10. Hensynet til trygghet, velferd og helse vil bli tillagt større vekt enn næringshensyn i bevillingssaker. 11. Skjenketiden i Sunndal avsluttes kl , og skjenkestedet stenger kl , alle dager. 4.5 Tiltak for å redusere etterspørselen Slike tiltak har til hensikt å påvirke folks holdninger til alkohol og narkotika, for med det å redusere bruken av rusmidler. Tiltakene er for eksempel undervisning, informasjon om skader, arbeid blant foreldre, rusfrie ungdomstilbud. Slike tiltak er vist å øke kunnskapsnivået og endre holdninger til alkohol og andre rusmidler, men det faktiske nivået av rusmiddelbruk endres mindre enn man kunne ønske ( SIRUS flere publikasjoner ). Likevel må slike tiltak sies å være et viktig supplement til kommunens tiltak for å redusere tilgjengeligheten av alkohol. Det er mange som bidrar i dette arbeidet. Det gjelder både lag- og organisasjoner og offentlige virksomheter. Bl.a har fagperson Ragnhild Bakken med kompetanse på rusfeltet deltatt på foreldremøter i 7. og 9. klasse med fokus på alkohol, holdninger og foreldrerollen. Lensmannskontoret har også vært en bidragsyter. Den årlige spørreundersøkelsen ved videregående, som har vært et samarbeid mellom NAV og skolen siden 2001, er også et viktig bidrag for å følge utviklingen i ungdomsgruppa. Helsestasjonen/ jordmor når alle vordende foreldre med informasjon om å unngå rusmidler i svangerskapet, og ved samtaler om foreldres bruk av rusmidler mens barna er små. Arbeidslivet er også en viktig arena for rusforebygging. Det er høy oppslutning i befolkningen om at alkohol ikke passer i arbeidslivet. Arbeidslivet er imidlertid i endring, og for en del er grensene mindre tydelige enn før. Spørsmål knyttet til servering av alkohol ved kommunens samlinger, møter med politikere, egne ansatte og samarbeidspartnere må tas opp til drøfting. Kommunens AKAN arbeid og reglement må gjøres kjent for alle ansatte. 4.6 Sunndal som spilleautomatfri kommune Lett tilgang til spilleautomater ( gevinstautomater) har i mange år gitt stadig flere spillere og mange har fått store problemer som spilleavhengige. Spilleautomater ble derfor forbudt fra Både fagmiljøer og organisasjoner som organiserer spilleavhengige og deres 16

17 pårørende har registrert en merkbar nedgang i problematikken etter at spilleautomatene forsvant. Imidlertid har Norsk Tipping fått monopol på drift av en ny type automater som angivelig skal være mindre belastende for spilleavhengige, og disse automatene er nå i ferd med å plasseres ut. Eksperter på spilleavhengighet er sterkt tvilende til at de nye spilleautomatene er uskyldige, og er enig om at kombinasjonen alkoholbruk og pengespill er spesielt uheldig fordi spill oftere overdrives under alkoholpåvirkning og det gjerne inne i eller i nærheten av skjenkesteder automater plasseres. Et vilkår for å få skjenkebevilling i Sunndal kommune, er at det ikke plasseres spilleautomater ( gevinstautomater) i skjenkelokalene eller drives andre former for pengespill. 5. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELAVHENGIGE Viser til målsetningen til Sunndal kommune, pkt. 3.2 Rusmiddelavhengige er ingen entydig gruppe som har likelydende behov, selv om det kan være mange fellesnevnere. I møte med den rusmiddelavhengige har en som fagperson et ansvar for å møte den enkelte med respekt og en genuin tro på en bedre fremtid uten avhengighet av rusmidler. 5.1 Kurative tjenester NAV har ansvar for å tilby hjelp i nærmiljøet til den rusmiddelavhengige og deres familie. Man skal primært søke å hjelpe gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak utenfor institusjon. Dersom hjelp utenfor institusjon ikke er hensiktsmessig eller tilstrekkelig, skal NAV sørge for plass i egnet behandlings eller omsorgsinstitusjon. De ansatte ved NAV har lang erfaring og kompetanse med å arbeide med de rusavhengige, et endrings- og motiveringsarbeid som krever langsiktighet. Det samarbeides tett med andre tjenester både i kommunen (bl.a pleie- og omsorg, fastleger ) og spesialisthelsetjenesten. Psykisk helsearbeid for voksne i kommunen er en spesielt god ressurs for de mange rusmiddelavhengige som i tillegg til sin avhengighet sliter med til dels alvorlige psykiske belastninger/ lidelser. Felles for de kurative tjenester er at oppfølgingen foregår i hovedsak på dagtid, og stort sett er knyttet til regelmessige avtaler om samtaler. Metodikken i de kurative tjenestene innebærer også fleksible tilnærmingsmåter hvor det i tillegg til kontorsamtaler kan inngå bl.a ansvarsgrupper, styring av økonomi, hjemmebesøk, følgetjeneste og aktiviteter. Arbeid med nettverk er også sentralt, både gjennom råd og veiledning, og gjennom bruk av metoder for nettverksintervensjon. Ettervern for de som har vært i behandlingsinstitusjon kan eventuelt organiseres ved hjelp av selvhjelpsgrupper/ettervernsgrupper. For å sikre gode samarbeidsrutiner på tvers av tjenester i kommunen overfor rusmiddelavhengige, må skriftlige samarbeidsavtaler mellom disse tjenestene opprettes. 17

18 5.2 Individuell plan ( IP ) Rusmiddelavhengige som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Dette er nedfelt i regelverket for helse- og sosialtjenestene. Planen skal være et verktøy for samarbeid mellom bruker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Den skal inneholde et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov, mål og ressurser. I kommunen er det etablert et rehabiliteringsteam som behandler og vedtar søknad om IP. Dataprogrammet, SamPro brukes i utformingen og oppfølgingen av planen, og er et godt verktøy for ansvarsgruppa som etableres rundt brukeren. 5.3 Bolig I følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 Boliger til vanskeligstilte skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det er flere tjenester i kommunen som administrerer tildelingen av boliger til kommunens innbyggere ( NAV, pleie- og omsorgstjenesten, flyktningetjenesten). Bolig er et helt nødvendig fundament i rehabilitering av rusmiddelavhengige. Det gjenstår mye holdningsarbeid i samfunnet for at mennesker med rusmiddelproblemer skal likestilles med andre vanskeligstilte grupper, både når det gjelder status og ressurser. Dette holdningsarbeidet bør starte blant kommunenes egne (og andre offentlig ansatte). Boveiledning er et nødvendig tiltak overfor flere av de rusmiddelavhengige, for å øke boevnen, og hindre utkastelse fra boligen, men kapasiteten til å drive dette arbeidet er ikke tilstrekkelig i de aktuelle tjenestene. I tillegg til total rusfrihet, skal også redusert bruk, økt livskvalitet og et mer verdig liv kunne oppfattes som mål og indikasjon på vellykkede tiltak. Kommunen har pr. i dag for lite boliger for denne gruppen, og flere har måttet vente i mange måneder på tilfredsstillende bolig Sunndal har boligssosial handlingsplan for vedtatt i kommunestyret Arbeid aktivitet Et meningsfullt innhold i hverdagen, og noe å gå til, er viktig i rehabiliteringen av de rusmiddelavhengige. For de som har en ustabilitet ifht. rusbruk er tiltaket Aktiv Hverdag et godt tilbud for å bidra til struktur og døgnrytme. Arbeidslederne følger opp brukerne tett, og tilrettelegger tiltaket etter den enkeltes behov og forutsetninger. Gjennom Aktiv Hverdag kan også brukerne kvalifisere seg til videre løp i det ordinære arbeidsmarkedet. Mange rusmiddelavhengige har et dårlig kosthold, og det vektlegges felles lunsj, både ut fra et ernæringsmessig og sosialt perspektiv. 18

19 Som en del av tiltakskjeden, for å få en meningsfull hverdag, bør kommunen også gjøre seg nytte av det tilbudet som frivillige kan bidra med. 5.5 Henvisning til spesialisthelsetjenesten Psykiatrisk poliklinikk og rusteamet i Molde har faste reisedager til kommunen. Dette medfører at flere av brukerne slipper å dra til Molde ved hver konsultasjon. Det er etablert faste samarbeidsmøter med det kommunale hjelpeapparatet når de er i kommunen. Ventetiden på behandling i spesialisthelsetjenesten er vanligvis lang, noe som ofte vil være en belastning både for den rusavhengige og familien. Innleggelsestiden i institusjon har også blitt kortere, noe som medfører at mye av endringsarbeidet må skje lokalt. Dette medfører at det kommunale hjelpeapparatet må ha en høy faglig kompetanse for å intervenere til beste for brukeren. 6. GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING AV DEN RUSMIDDELPOLITISKE HANDLINGSPLANEN Rusmiddelpolitisk handlingsplan erstatter handlingsplan av Det er tjenesteleder NAV som er ansvarlig for gjennomføring av planen som dekker perioden frem til Tidligere har planen vært gjeldende for en fireårsperiode. Arbeidsgruppen forslår at planen rulleres tidligere neste gang. Bakgrunnen for forslaget er at den nye Samhandlingsreformen trådte i kraft 1 januar Samhandlingsreformen skal gradvis innføres i perioden Samhandlingsreformen følges av en overordnet plan (Nasjonal Helse og Omsorgsplan , og to nye lover (Folkehelseloven og Lov om kommunale helse og omsorgtjenester) og en rekke foreskrifter, rundskriv og veiledninger. Samhandlingsreformen fører til at helsetjenester føres tilbake til kommunen, det fordres bedre samarbeid og mer forebyggende tiltak. Kommunen står overfor store endringer i kjølevannet av reformen, og ser at det er hensiktsmessig å ikke vente i fire år før man igjen rullerer planen. Ved neste rullering av den rusmiddelpolitiske planen vil det utarbeides en felles rus og psykiatriplan, og man trekker ut den alkoholpolitiske planen som en egen plan. Rusarbeidet involverer mange enheter, og flere kommunale og statlige etater. Det er en utfordring å få alle til å arbeide godt i lag. Det vil være naturlig at kommunen ved NAV, som hovedansvarlig etter lovverket, setter i gang prosjekt og utviklingsarbeid som kan bidra til å realisere mål og tiltak som er satt opp i denne handlingsplanen. Andre tjenester og aktører forventes å bli delaktig i denne prosessen. Staten gir dessuten mulighet for å søke om tilskuddsmidler innen rusmiddelarbeidet. I dette ligger også Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) stimuleringsmidler for utvikling av kommunalt rusarbeid. Planen vil tre i kraft umiddelbart etter at kommunestyret har fattet vedtak. Tjenesteleder i NAV har ansvaret for rullering av planen, og at evaluering av planen blir igangsatt tidlig i Status med henhold til gjennomføring av de ulike skisserte ruspolitiske tiltakene skal vurderes hvert andre år. Dette skal tas opp til politisk behandling i Oppvekst- og omsorgsutvalget, slik at både administrasjonen og politikerne er kjent med situasjonen. 19

20 Tiltakene som er foreslått i planen skal iverksettes så snart som råd, og senest innen perioden utløper. Etter nytt kommunevalg må rusplana legges frem for alle valgte politikere i hovedutvalga og kommunestyret, som orienteringssak før det fattes ruspolitiske vedtak. 20

21 21