Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 06.06.2016 Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger"

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 126/16 16/11722 Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv. Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt 127/16 16/11687 Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering 128/16 16/11058 Langløypeprosjektet fase 2 129/16 16/11057 Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte 130/16 16/11716 Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering 131/16 16/10977 Den kulturelle spaserstokken /16 16/12295 Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport 133/16 16/12520 AEBR - nominering til Executive Committee 134/16 16/12033 Søknad om midler til utvidet TT-ordning

3 44298/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 126/16 Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv. Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Internasjonalisering blir stadig viktigere med tanke på vekst, utvikling og innovasjon i næringslivet, og ser positivt på initiativet fra Odal Næringshage. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv". Avslaget begrunnes ut fra følgende: Arbeid med internasjonalisering ligger i utgangspunktet innenfor næringshagenes primæroppgave (jf. SIVA-program) Hedmark fylkeskommune er allerede inne med støtte til et internasjonaliseringsprosjekt i regionen; "Innovation across boarders hvor samarbeidspartnere, målgruppe og delvis mål er det samme som i omsøkt prosjekt. Innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er for øvrig i liten grad konkretisert Vedlegg: - Søknad fra Odal Næringshage mottatt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 126/16 Saksutredning Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Odal Næringshage har i flere år arbeidet med kobling av norske og utenlandske bedrifter, primært i landene Polene, Tyrkia og Portugal. Næringshagen ser at behovet for nettverk og kompetanse i internasjonal sammenheng øker, også i lokalt og regionalt næringsliv. Innen NæringshageAlliansen i Hedmark (formalisert avtale mellom Næringshagene Odal, Magnor, Solør og Sør-Østerdal) har Odal Næringshage tatt oppgaver som går på internasjonalisering. Odal næringshage søker om kr av et totalbudsjett på kr i støtte til forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv ". Saksopplysninger fakta Odal Næringshage viser til at internasjonalisering i seg selv er en viktig driver for innovasjon og produktivitet. Næringshagen har hatt en workshop for å avdekke flaskehalser, behov, muligheter og forslag til tiltak for å bedre situasjonen for hvordan næringshagen blir en bedre aktør overfor bedriftene når det gjelder arbeid innen internasjonalsiering. Nettverksbyggende aktiviteter var ett av flere innspill som kom opp (for fullstendig liste, se søknad). Målet med forprosjektet er å 1) danne nettverk blant regionale bedrifter som har internasjonalisering som en del av sin bedriftssatsing 2) øke kompetansen om internasjonalisering blant offentlige og private aktører i regionen Målet søkes oppnådd ved å gjennomføre to nettverksaktiviteter; en høsten 2016 og en våren 2017 som begge skal ha tema internasjonalisering med fokus på lokalt og regionalt næringsliv. Begge aktiviteter vil ha skreddersydd innhold etter gjennomføring av samtaler med aktuelle deltakere i forkant. Det er ønske om å utvide prosjektet til et hovedprosjekt dersom målsettingene i forprosjektet oppnås. Prosjektet er forankret i målsetting i Næringshageprogrammet, hvor det heter at "Næringshageprogrammet skal bidra til å lette tilgangen til internasjonale markeder for bedriftene i og tilknyttet samlokaliseringsmiljøet. I løpet av programperioden skal minimum 50% av bedriftene i næringshagemiljøet ha etablert internasjonal aktivitet i form av eksport, import, teknologi- og forskningssamarbeid eller annen aktivitet". Prosjektet vil ledes av Odal Næringshage ved styreleder. Prosjektleder er daglig leder i Odal Næringshage.

6 Sak 126/16 Samarbeidspartnere er næringshagene i Magnor, Solør og Sør-Østerdal (NæringshageAlliansen i Hedmark). Målgrupper for prosjektet er lokalt og regionalt næringsliv og offentlig ansatte. Ønsket effekt er at bedriftene skal oppleve at internasjonal aktivitet ikke er en begrensning, men at det gir mulighet for innovasjon og vekst. Økonomi Budsjett: Intervju, 50 bedrifter a 1 timer Nettverksaktiviteter internasjonalisering Sum kostnad Finansieringsplan: Egenfinansiering Egeninnsats Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger For å lykkes med vekst, utvikling og innovasjon i regionalt og lokalt næringslivet, har det blitt stadig viktigere å tenke større og rette blikket utover nasjonale grenser. Det er derfor positivt at Odal Næringshage ønsker å hjelpe bedriftene og offentlig næringsliv i Sør- Hedmark med i større grad å se mulighetene som finnes i forbindelse med internasjonal aktivitet. Som også Odal Næringshage viser til, har næringshagene gjennom næringshageprogrammet, et særskilt ansvar for internasjonalisering, og måles på dette. Internasjonaliseringsarbeid vurderes derfor i utgangspunktet å ligge innenfor næringshagenes primæroppgaver (programaktivitet). Hedmark fylkeskommune er årlig inne med en grunnfinansiering av SIVA-næringshagene i fylket vårt. Det kan likevel i enkelte tilfeller være aktuelt å gi ytterligere støtte til prosjekter med internasjonalt fokus i regi av næringshagene, noe som må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Et eksempel der Hedmark fylkeskommune er inne med støtte, er til prosjektet "Innovation across boarders" som gjennomføres i regi av Solør Næringshage. Fylkeskommunen v/fylkesrådet bevilget i 2015 inntil kr (34 % av totale kostnader) til dette prosjektet (jf. FR-sak 284/15). Prosjektet er en videreutvikling av "Innovasjonsreiser i Solør" som ble gjennomført i 2014/15, og som kan vise til gode resultater."innovation across boarders" er et innovasjons- og internasjonaliseringsprosjekt for bedrifter i Sør-Hedmark hvor nettverksbygging er en sentral del av prosjektet. Også i dette prosjektet er næringshagene i Sør-Hedmark samarbeidspartnere, i

7 Sak 126/16 tillegg til kommuner og bank/forsikring i regionen. Fylkesrådet mener derfor at ikke det er aktuelt å støtte enda et internasjonaliseringsprosjekt i Sør-fylket hvor målgruppe, delvis mål og samarbeidspartnere er de samme. I tillegg vurderer fylkesrådet at den konkrete søknaden har klare mangler mht konkretisering av hvilke aktiviteter som tenkes gjennomført i forprosjektet. Konkretisering av nettverksaktiviteter er lagt inn som en del av forprosjektet, men fylkesrådet mener dette burde vært gjort i forkant slik at det går tydelig fram av søknaden hvilke konkrete aktiviteter det søkes om støtte til. Siden Odal Næringshage søker på vegne av NæringshageAlliansen i Hedmark, ville det også vært en fordel om søker kunne dokumentere at de øvrige næringshagene stiller seg bak søknaden, særlig siden det er snakk om samme region og målgrupper. Konklusjon Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Odal Næringshage om kr til forprosjektet «Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv».

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 127/16 Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til den voksne befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og ser at det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den har i dag. Fylkesrådet finner likevel å måtte avslå søknaden om støtte til Lutefiskfestivalen 2016 en reise verdt". Avslaget begrunnes i følgende: 1. Fylkeskommunen ga i 2015 utviklingsmidler som engangsstøtte til festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift, jfr. retningslinjene. I foreliggende søknad søkes det om driftstøtte for gjennomføring av festivalen i Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogrammet, prioriterer samarbeidsprosjekter med intensjon om å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Lutefiskfestivalen er et enkeltstående prosjekt uten denne type samarbeid. 3. Lutefiskfestivalens hovednedslagsfelt er Hamar og til dels Hamarregionen og Elverum, og antas først og fremst å treffe det lokale markedet. Siden besøkende på festivalen i stor grad er lokale, bidrar festivalen pr. i dag i liten grad til å nå målet om styrket lønnsomhet i reiselivet, jf. Regional plan for opplevelsesnæringer. 4. Tilbudet når ut til en relativt liten andel av befolkningen, da festivalens hovedmålgruppe er voksne over 40 år.

9 Vedlegg: - Søknad fra Lutefiskfestivalen AS mottatt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Saksutredning Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Lutefiskfestivalen AS v/ Oddvar Hemsøe søker Hedmark fylkeskommune om kr av et totalbudsjett på kr til gjennomføring av årets Lutefiskfestival som arrangeres i Hamarregionen november. Lutefiskfestivalen arrangeres i år for fjerde gang, og omfatter kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange og Elverum. Festivalen kombinerer lutefiskmåltid og kulturopplevelser, og har de siste 3 år samlet omkring 4000 deltakere. Lutefiskfestivalen AS har rollen som tilrettelegger for den aktiviteten som skjer under festivaldagene. Alt arbeid foregår som frivillig innsats. Søker mottok i 2015 kr fra Hedmark fylkeskommune (FR-sak 134/15) til utviklingskostnader i forbindelse med festivalen, og har ellers mottatt kr i offentlig støtte fra Hamar kommune som et engangstilskudd første året. Saksopplysninger fakta Forretningsidè og ambisjoner Festivalen har følgende forretningside: "Lutefiskfestivalen har ambisjoner om å bli en tydelig merkevare som framhever de sterke mattradisjonene i Innlandet, primærnæringens viktige innslag i lutefiskmåltidet, de lokale akevitt- og øl-tradisjoner og et bredt kulturliv. Festivalen skal være et bidrag til å fremheve Norge som en matnasjon og by på spennende matreiser for målgrupper nasjonalt og internasjonalt. Lutefiskfestivalen skal være en arena for å etablere god og gjensidig næringsrelatert kontakt mellom Innlandet/Østlandsområdet og Lofoten som integrerer den landbruksbaserte næringen med nordnorsk fiskeri, spesielt Lofotens tørrfiskprodusenter." Lutefiskfestivalen har ambisjoner om å innlemme flere enn de fem kommunene som er med i dag, og ønsker å utvikle reiselivskonsepter i regi av Lutefiskfestivalen. De har blant annet inngått et samarbeid med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer, med matfaglig studieretning ved Storhamar videregående skole og med Hamarregionen Reiseliv. Sammen med selskapet Norway Seafoods v/ceo Thomas Farstad og Sylvia Brustad har Lutefiskfestivalen satt i gang forberedelser i den hensikt å etablere en ny, nasjonal næringspolitisk arena i Hamar hvor den blå og den grønne næringen kan samles for å diskutere en nasjonal, bærekraftig næringsutvikling innenfor matproduksjon. (Se søknad for ytterligere informasjon om ambisjoner/planer) Lutefiskfestivalen 2016 Søker viser til at Lutefiskfestivalen har klart å markere seg som en markevare utenfor Hamarregionen. Antall besøkende til festivalen har vært økende, og var i personer. Festivalen har i følge søker, nådd målet om å involvere fiskerinæringen, dagligvarebransjen i Innlandet, landbruksbasert

11 næring (eks. Bondens Marked) og deler av det regionale kulturlivet. Det anslås at festivalen genererere inntekter til lokale spisestereder i størrelsesorden opp mot kr. 1,4 mill. Lutefiskfestivalen har etablert et samarbeid med lokale næringsaktører som Atna øl, Atlungstad brenneri og Knutstad Holen. Festivalen gjennomføres i år 2.-5.november. Primær målgruppe for festivalen er voksne, hovedsakelig i aldersgruppen fra 40 år. Målgruppen for en blå/grønn næringsarena er nasjonale politikere, forskning, fiskeri- og landbruksnæringen. Aktivitetsplan 2016: April: Regnskap for 2015 ferdigstilles Mai: Juli: August: Septeber: Oktober: Avklaring av avtaler med alle nye og gamle spisesteder Avklaring av kulturinnslag og konserter. Signering av avtaler med samarbeidspartnere/sponsorer. Avklaring av detaljer om den blå/grønne næringsarenaen Annonsering og og PR-tiltak Påmelding til festivalen Øl og akevitt til lutefisk klar for salg i henholdsvis butikker og Vinmonopol November: Gjennomføring av ferstival Økonomi Budsjett Adm. driftskostnader, telefon, data Div. arrangementkostnader, musikk etc Div. reisekostnader Diverse lønnsutbetalinger Honorarer Motregnet barter, teknisk regnskapspost Reklame og PR-aktiviteter Sum kostnad Finansieringsplan Deltakeravgifter - restauranter Andre deltakeravgifter Barteravtaler («bytteavtaler») Inntekter på salg - øl til lutefisk Økonomisk tilskudd fra sponsorer Hedmark fylkeskommune Sum finansering

12 Vurderinger Festivalen arrangeres i år for fjerde gang, Det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den er på i dag. Den er et godt tilbud til befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og festivalen kan være et bidrag til å øke attraktiviteten til området. Selv om det allerede er mange arrangementer i regionen, og det alltid vil være et spørsmål hvor mange det er plass til, skiller Lutefiskfestivalen seg ut ved at den har et tilbud på matområdet som ingen av de øvrige festivalene har. Det er videre positivt at arrangøren har et bredt samarbeid med spisesteder i Hamarregionen, og med aktører som Atna øl og Atlungstad brenneri. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte festivalen. Dette begrunnes først og fremst med at det i foreliggende søknad søkes om støtte til gjennomføring av selve festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift (jfr. retningslinjer på Hedmark fylkeskommune hjemmeside), og i hvert fall ikke til et arrangement som er fullt ut oppe og går (arrangeres for 4.gang). I henhold til Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogram 2016 (17), ønsker fylkesrådet å prioritere samarbeidsprosjekter mellom flere større arrangementer og/ eller mellom større arrangement og utviklingsselskaper/kunnskapsaktører. Dette for å fremme kunnskapsoverføring og kompetansebygging, for slik å bidra til å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Arrangørene av Lutefiskfestivalen er ikke inne i denne typen samarbeid. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark har videre økt lønnsomhet i reiselivet/opplevelsesnæringene i Hedmark som et sentralt mål. Selv om Lutefestivalen har som ambisjon å nå ut til et nasjonalt - og på sikt et internasjonalt marked, er hovednedslagsfeltet i dag Hamarregionen, og i særdeleshet Hamar da det meste av aktiviteten i tilknytning til festivalen skjer her. Festivalen kan være et bidrag for å bygge lokal identitet og tilhørighet (bostedsattraktivitet), men er foreløpig i mindre grad å regne som et trekkplaster i reiselivssammenheng, og bidrar i begrenset grad til økt lønnsomhet i reiselivet i regionen. Fylkesrådet mener at det samarbeidet som Lutefiskfestivalen AS har innledet med Hamarregionen Reiseliv kan være viktig i så måte, og oppfordrer arrangøren til å videreutvikle dette samarbeidet. Ikke minst bør Lutefiskfestivalen knytte seg til arbeidet med strategisk arrangementsutvikling som Hamarregionen Reiseliv har tatt initiativ til (jf. søknad fra Hamarregionen Reiseliv). Ved vurdering av støtte til arrangement, prioriteres arrangementer som favner bredden i befolkningen. Lutefiskfestivalen må sies å rette seg mot begrenset målgruppe; voksen over 40 år. Festivalen ønsker å profilere seg som en matfestival og bygge på mattradisjoner. Fylkesrådet ser imidlertid ikke at lutefisk er den tradisjonsmaten som først og fremst forbindes med Hedemarken og Innlandet, selv om landbruksrelaterte produkter er viktige inn i lutefiskmåltidet. En styrke for festivalen i så måte, vil være et tydeligere samarbeid med og synliggjøring av lokale/regionale matprodusenter og råstoffleverandører. Arbeidet med tilrettelegging av festivalen gjøres på frivillig basis, og fylkesrådet ser at eksterne økonomiske bidrag er nødvendig for å kunne gjennomføre arrangementet. Fylkesrådet vurderer dog ikke at støtte fra Hedmark fylkeskommune er utløsende for gjennomføringen, men at festivalen, som nå arrangeres for fjerde gang, vil kunne gjennomføres uten fylkeskommunale støtte.

13 I søknaden skisseres overordnede ambisjoner knyttet til å etablere en ny, nasjonal næringspolitisk arena i tilknytning til festivalen. Fylkesrådet vurderer dette som meget interessant, og et utviklingsarbeid som det er naturlig at vurderes støtteverdig. Det er imidlertid ingenting i budsjett og finansieringsplan som konkret henviser til et slikt utviklingsarbeid. Konklusjon Med bakgrunn i vurderingene ovenfor, avslås søknaden om utviklingsmidler til gjennomføring av Lutefiskfestivalen 2016.

14 Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 128/16 Langløypeprosjektet fase 2 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning med alle vedlegg inkludert avtaler med samarbeidspartnere

15 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

16 Saksutredning Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fjellregionen er et snøsikkert område med gode, naturgitte forutsetninger for langrenn. Fjellregionen har gjennomført en forstudie i 2014/2015, med støtte fra fylkeskommunen, for å avklare om det er mulig å knytte sammen løypenettet i kommunene i regionen til en felles langrennstrasè og tilsvarende sommertrasè for sykkel og vandring. Forstudien viser at det ligger potensial i å etablere en trasé som kan benyttes til store idrettsarrangementer og til turisme. Det søkes nå om støtte fra fylkeskommunen kr ,- til et forprosjekt som skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt i Det skal jobbes med å utvikle reiselivsprodukter som f.eks. å gå på ski fra bygd til bygd med overnatting underveis, eller sykkel og vandring om sommeren. Et langsiktig mål er å arrangere internasjonale turlangrenn, samt terrengsykkelritt. Innledning og bakgrunn I dag kjøres det skiløyper i alle kommunene i Fjellregionen. Forstudien har sett på muligheter for å knytte løypene sammen til en lang løype fra Alvdal til Røros, dvs. en trasé som kan bli over 10 mil lang. Forstudien ble gjennomført med støtte fra fylkeskommunen, private og offentlige aktører. Støtten Fjellregionen Arrangement mottok fra fylkeskommunen var kr ,-. Tiltaket er basert på ideen om å arrangere verdens lengste turlangrenn fra Alvdal med målgang i Røros, og å få rennet inn på terminlista til verdenscupen i langløp. Det jobbes med å utvikle samme trasé om sommeren til sykling og vandring. Hensikten er å øke Fjellregionens attraktivitet som besøksmål og som bo- og arbeidsregion. Saksopplysninger fakta Saken har også vært drøftet internt i fylkeskommunen med enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse, som ansvarlig for Turskiltprosjektet. Saken har videre vært drøftet med Innovasjon Norge Hedmark. Søknaden ble oversendt til Rådet for likestilling for funksjonshemmede 27. april. Det har ikke kommet uttalelser til saken. Planlagte aktiviteter i forprosjektet: Skrive avtaler med grunneiere, overnattings-, transport- og serveringsbedrifter Rydde og testkjøre en langrennstrasé, sykkel- og vandringstrasé Utarbeide forslag til detaljerte kartløsninger Utarbeide en økonomisk driftsmodell for vintertraséen og sommertraséen Vurdere hvordan modellene kan samordnes

17 Utvikle innholdet i reiselivsproduktene Kartlegge markedet for reiselivsproduktene Utvikle markeds- og forretningskonsepter Samarbeidspartnere: Destinasjon Røros (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Regionrådet i Fjellregionen (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Savalen Fjellhotell (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Øvrige overnattingssteder i Tynset, Alvdal, Folldal, Tolga og Os kommune Hotellene på Røros Vingelen Turist Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros kommune (avtaler i vedlegg) Tur- og løypeforeningene i de seks nevnte kommunene Idrettslagene i de seks aktuelle kommunene Innovasjon Norge Hedmark Fylkeskommune Gjensidigestiftelsen gjennom Turskiltprosjektet Øvrige næringsliv i Fjellregionen Prosjektorganisering Bak forprosjektet står en allianse bestående av Fjellregionen Arrangement, Destinasjon Røros, Regionrådet for Fjellregionen, Rådhuset Vingelen, Tynset Arrangement, Vekst i Os og Savalen Fjellhotell. Prosjektet eies og ledes av Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal som prosjektleder. Styringsgruppen består av representanter fra Regionrådet for Fjellregionen, Destinasjon Røros, Savalen, tur-/løypeforeninger, næringsliv og kommuner. I tillegg inviteres prosjektleder for temasatsingen i Hedmark til styringsgruppemøtene. Resultat Langløypetrasèen skal utvikles til en «led» som kan ta opp konkurransen med andre sykkel- og vandringsruter som Nordsjøruta og Rallarvegen. Vintertrasèen skal utvikles til å bli et nytt opplevelsesprodukt i Fjellregionen som kan trekke tilreisende i tillegg til nye idrettsarrangement. Økt aktivitet og flere besøkende skal gi nye arbeidsplasser i regionen. Kostnadsplan Tittel «2016» Egeninnsats Forretningsutvikling Kartløsninger Kontorutgifter Prosjektarbeid Regnskap og revisjon Reise- og møteutgifter Søknader, rapportering Trasèutvikling

18 Sum kostnad Finansieringsplan Tittel «2016» Egeninnsats Fra næringslivet (kr ,- dersom nei fra verdisk.progr.)* Kommunale næringsfond** Nasjonalt verdiskapingsprogram (v/oppland fk) Hedmark fylkeskommune Sum finansiering * Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr i egenkapital. ** Kommunene bidrar hver med kr ,- i egenkapital. Vurderinger Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett anses som en samfunnsoppgave som vil berøre mange interessegrupper i hele regionen. Prosjektet faller innenfor temasatsingen for Hedmark og er således støtteverdig. En forutsetning for støtte må allikevel være at det er flere bedrifter som har vilje til å bli med i prosessen, som ønsker å samarbeide og dele erfaringer med andre. Næringsaktører som deltar må være innforstått med at arbeidet som gjøres går over en lengre tidshorisont. Forankring i kommunene Det forventes at tiltaket har eierskap i kommunene slik søker har intensjoner om, og det er inngått avtaler med kommunene og samarbeidspartnere som bekrefter dette (avtaler følger som vedlegg til saken). Totalt bidrar kommunene med ,-, dvs. kommunene går inn med kr ,- hver i støtte. Fylkeskommunen har påpekt at kommunenes bidrag bør økes. Dersom kommunene ønsker forprosjektet, mener fylkesrådet at det kan forventes at de matcher både næringslivets innsats og fylkeskommunens økonomiske bidrag. Forankring i næringslivet Det er viktig at næringslivet ønsker prosjektet og er drivkraften bak. Det er derfor positivt at flere andre reiselivsaktører er involvert i arbeidet, for at de i størst mulig grad skal kunne påvirke prosjektets videre gang. Næringslivet bidrar med egenkapital kr ,- i støtte. I budsjettet ligger inne støtte fra det nasjonale verdiskapingsprogrammet for fjell (v/oppland fylkeskommune) kr ,-. Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr i egenkapital fra næringen. Temabasert produktutvikling

19 Det er viktig at prosjektet kobles mot arbeidet som pågår innenfor temasatsingen i Hedmark. Partnerskapet for opplevelsesnæringer i Hedmark har gjort vedtak om at det skal jobbes med temabasert produktutvikling med bakgrunn i innspill fra næringen om at produktutvikling må prioriteres for å oppnå verdiskaping. Hedmark fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen og Innovasjon Norge engasjert en prosessleder for å bistå næringen i utviklingsarbeidet. Hensikten med prosjektet er å utvikle en rekke kommersielle produkter og produktpakker innenfor sykkel, langrenn, fiske og vandring. Reiselivstrender og Fjellregionen I takt med livsstilstrender som sunnhet, miljø og kosthold, har fjellheimen fått økt popularitet ute og hjemme, året rundt. Noe av årsaken til interessen er at fjellheimen er tilgjengelig for alle. Ikke er det for bratt, og en har tilbud av hytter og annen overnatting samt merkede stier. En svekket norsk krone bidrar til at flere utlendinger besøker Norge. I en fersk undersøkelse fra NHO kommer det fram at nære verdier som hytteliv, friluftsliv og samvær med familie og venner i ferien, er på frammarsj. I fjellet er man delvis logget av. Naturen, stillheten og de store omgivelsene gir påfyll og rom for refleksjon som er en verdifull kontrast til hverdagen. I følge oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen 8. mars 2016 hadde Turistforeningen rekordhøye overnattingstall i fjor og ny årsrekord i medlemsvekst. Resultatene for 2015 viser hele overnattinger og det er en økning på eller 2,7 prosent fra året før. Fjellene tiltrekker både fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt trendy, uansett årstid og alder. Oppmerksomheten rundt Friluftslivets år i fjor ga drahjelp. Over personer var med på små og lengre turer i 2015, i følge DNT. Det er en økende etterspørsel etter guiding og korte dagsturer, tilpasset helgereiser for grupper. Norske fjell vekker internasjonal begeistring, og Fjellregionen har således et potensial. Med frisk fjelluft, allemannsrett og et profesjonelt stisystem, kan regionen utvikle noe unikt. Suksessfaktorer En kritisk suksessfaktor for langløpsprosjektet er grunneiersamarbeid. Nøkkelen blir å få til et vellykket samarbeid mellom private og offentlige aktører. Ansvar for vedlikehold av traseen bør avklares i forprosjektet, og det samme gjelder kostander og rollefordeling. Forprosjektet må raskt spesifisere de kommersielle sidene av prosjektet. En annen forutsetning for suksess er at tilbud er tilpasset ulike behov og at det er gjennomgående kvalitet. Prosjektet bør jobbe med å inkludere gårdsturisme og lokalmat da det vil styrke tilbudet. Det innebærer at mange berørte parter må gjøre en jobb og derfor være del av prosjektet. For å utvide antall dager man kan gå/sykle/gå på ski, bør man kombinere aktiviteter og tiltak tilpasset kulturinteresserte, opplevelsesbevisste familier og par. Alternativ til aktivitet bør være tilgjengelig dersom været er dårlig (tåke, kulde, vind, lite snø etc.) Merking av trasè kan være en utfordring å løse, og her kan «spillmidler» for å dekke kostnader til kjøp av skilt, merking, investeringer i bruer, infotavler og utarbeidelse av innholdet på tavlene i kommunene, være aktuelt. Mer informasjon om kriterier for å søke slike midler finnes på Prosjektet bør ha gode rundløyper langs traseen for de som vil gå ut fra et oppholdssted. Det vil føre til økt bruk av traseen. Det er nødvendig å investere i gode infrastrukturløsninger.

20 Forprosjektet gjør klokt i å rette seg mot utvalgte målgrupper for å utvikle tilrettelagte og salgbare produkter. Aktuelle målgrupper kan være idrettsturisme og ferie- og fritidsmarkedet. Det er en økende etterspørsel etter ruter, egnede kart, sykkelleie, skileie, overnatting og bespisning. Eksempler på andre som jobber med langrenn og sykkelruter er Oppland der regionrådene i nordog midtdalen, samt fylkeskommunen, er med på et forprosjekt som vil avklare trasè og investeringsbehov for strekningen Hjerkinn-Lillehammer. Det kan også ligge viktig lærdom i å se på hvordan Birkebeinerrennet/rittet har utviklet seg. Samarbeidet innen idrettsarrangement og sportslig satsing er viktig. Prosjektet bør utrede muligheter for hvordan store idrettskrefter/kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag slik at det gir effekt for hele regionen. Dersom prosjektet realiseres vil det kunne gi økt tilstrømming av turister til regionen og bidra til at flere destinasjoner knyttes sammen. Distriktet trenger å utvikle nye opplevelser, og vi trenger å kommersialisere fjellområdene våre i større grad enn det som er tilfelle i dag. I andre deler av landet investeres det betydelig i nye reiselivsprodukter, og vi bør ha de samme ambisjonene i Hedmark. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. I så måte er initiativet med å utvikle nye reiselivsprodukter med utgangspunkt i langrenn, sykling, vandring interessant. Pilegrimsleden går gjennom samme området og kan bidra til å forsterke profilen i regionen ytterligere. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er et enkeltmannsforetak, men har støtte fra offentlige og private aktører i kommunene for å gjennomføre forprosjektet. Fjellregionen Arrangement vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil heller ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Posisjonering av regioner i forhold til å gjøre området attraktivt for turister og tilflyttere, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Det vurderes at tiltaket defineres som infrastruktur, og ikke som fysiske investeringer. I brosjyre utgitt av FAD, mai 2011, står: «Slike tiltak vil ofte anses som generelle tiltak, som er tilgjengelige for alle potensielle brukere på en ikke-diskriminerende måte, og derfor ikke oppfyller kravet om selektivitet i EØS-avtalen artikkel 6.» Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Spørsmålet blir i hovedsak en tolkning av selektivitetskriteriet i 61 (1), som må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidet med utvikling av «Langløpsprosjektet Alvdal Røros» vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Dette fordi løypestrekningen er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Tiltaket kan gi fyrtårnsverdi og gjøre regionen mer tilgjengelig og attraktiv. Fylkesrådet er positive til forprosjektet da det er i tråd med den regionale Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt

21 hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Prosjekter som tilrettelegger for infrastruktur innenfor reiselivssatsingen prioriteres ut ifra dette. En styrking av reiselivet i Fjellregionen vil være vesentlig for å opprettholde arbeidsplassene i næringen i kommunene. Fylkesrådet ser det som positivt at reiselivsbedrifter, øvrig næring, kommuner og tur- og løypeforeninger går sammen om å utvikle opplevelser. Med bakgrunn i dette går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 129/16 Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med de fire kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten og at representanter fra alle samarbeidende kommuner inviteres inn i styringsgruppa. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinansiering i en evt. ny prosjektfase.

23 Sak 129/16 Vedlegg: - Søknad regionalforvaltning - Strategidokument Innovasjon Norge Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 129/16 Saksutredning Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag I Hamarregionen arrangeres store arrangementer som er viktig for opplevelsesnæringen. Hamarregionen Reiseliv søker støtte til et forstudie som har til hensikt å utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. Det skal jobbes med kultur-, næring og idrettsarrangementer i regionen. Målet er å bedre kvaliteten på arrangementene, jobbe mer markedsrettet og øke omsetningen. Innledning og bakgrunn Arrangementer genererer reisetrafikk hos flere grupper; yrkesreisende, ferie og fritidsreisende og kurs og konferansemarkedet. Prosjektet skal jobbe med å stimulere til samarbeid mellom arrangementene for å øke verdiskapningen. I det ligger å redusere kostnader ved felles innkjøp og logistikk, (artister, innleie vakter, partyutstyr, lydutstyr, billettsystemer, booking mm.), og lage salgbare pakker inkludert overnatting og opplevelser. Saksopplysninger fakta Fylkesrådet ga i 2015 støtte kr ,- til et liknende forprosjekt i Elverumsregionen; Arrangementsnettverk Elverum Sak 300/14. Prosjektet gikk ut på å klargjøre hvordan aktørene i besøksnæringene kan samarbeid og utnytte hverandre og arrangementene bedre for å få til større, bedre og mer lønnsomme arrangement og derigjennom økt verdiskaping i lokalsamfunnet. En jobbet med et nettverk der også produsenter og leverandører av lokalmat var med. Videre har Grue kommune fått fylkeskommunal støtte til et liknende arbeid over kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet i 2013 (FRAD-sak 261/13). Hamarregionen Reiselivs besøksstatistikk viser at tilreisende er viktig inntektskilde for arrangementene. En gjennomsnittlig festivaldeltaker legger igjen kr. pr døgn. Arrangementet er ofte selve grunnen til at turister kommer til regionen. Til tross for et stort antall arrangement i regionen, er det ikke registrert noen formell organisering av disse. I forstudien vil det jobbes med å få på plass avtaler og ambisjoner. Det er også tenkt et forprosjekt og et hovedprosjekt. 1. Forstudie oppstart 1. april Varighet 3 måneder 2. Forprosjekt oppstart 1. juni Varighet 6 måneder 3. Hovedprosjekt oppstart 1. januar 2017

25 Sak 129/16 Det er opprettet kontakt med: Stoppested Verden, Hamar Middelalder festival, Hamar øl festival og Kirsten Flagstad Briskebyturneringen StorHamarCup Festspillene i Elverum Hamar Olympiske Anlegg Kulturhuset i Hamar (Hamar kommune) Norsk Jernbanemuseum Tømmerstock Prøysenfestivalen Kønnbandfestivalen Prosjektorganisering Hamarregionen Reiseliv er prosjektansvarlig med Monica Blikstad som prosjektleder. Styringsgruppen er ikke fastsatt og avhenger av hvilke arrangementer som blir med. Samarbeidspartnere De fire eierkommunene i Hamarregionen Reiseliv; Hamar, Stange, Ringsaker og Løten, er samarbeidspartnere i prosjektet. Innovasjon Norge Hedmark er tenkt som samarbeidspart dersom forstudien fører videre til et forprosjekt og hovedprosjekt. Målsetting Utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. Målet er å bedre kvaliteten på kultur-, næring og idrettsarrangementer ved å jobbe mer markedsrettet. Aktivitet I forstudien vil det jobbes med å kartlegge: Arrangørenes database arbeid (kunderegister og oppbygging av database) Arrangørenes digitale plattform (web, sosiale medier, pressearbeid, utsendelser) Arrangørenes evne til kunderelasjon (hvordan man kommuniserer med kundene) Samarbeidskonstellasjoner (hvilke har man i dag og hvordan) Innkjøp og forbruk som kan være tema for felles tiltak

26 Sak 129/16 Besøksstruktur (lokale kunder, regionale kunder, overnattingskunder) Målgrupper Alle som ønsker å besøke regionen for å delta på et eller flere kultur-, nærings og idrettsarrangementer; Hytteeiere, campinggjester, arrangemensturister, lokalbefolkning, utflyttede hedmarkinger og bedrifter. Kostnadsplan Tittel «2016» Forstudie 3 mnd, prosjektledelse (inkl. sos.kost) Mobiltelefon Møtekostnader, møterom, leie kontor Reisegodtgjørelse, diett Sum kostnad Finansieringsplan Tittel «2016» Egenfinansiering, næringen Egeninnsats, næringen 75 timer á 550, Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom arrangementene samarbeider om felles oppgaver. Det kan bidra til å redusere kostnader og øke besøkstallet. Utveksling av erfaringer er alltid fruktbart. Således er Hamarregionens initiativ til et arrangementsnettverk viktig. Et velorganisert nettverk, enten det dreier seg om kultur, idrett eller kommersielle «events», kan også knytte destinasjoner tettere sammen. Målsettingen for tiltaket burde komme tydeligere frem. I søknaden fremgår det at man skal utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. For at effekten av tiltaket kan måles, bør omsetning og resultat tallfestes. En bedre forståelse av arrangementenes betydning for tilhørighet og stolthet, er viktig. UngdomsOL 2016 bidro til å gi ungdom arrangementserfaring ved å inkludere dem i arbeidet. Frivillighet bidro til sosial brobygging. I dette prosjektet må man forstå arrangementenes struktur,

27 Sak 129/16 besøksvolum og den enkeltes vekstambisjon. De fleste arrangementer vet lite om hvilken verdiskaping arrangementet gir. For Birkebeinerarrangementene er det laget en slik kartlegging som viser totalomsetningen. I et nettverk kan det være enklere å jobbe med innovativ utvikling. Nettverkssamarbeid kan skape nysgjerrighet og motivere til handling. En utfordring med nettverkssamarbeid er den innsats den enkelte velger å legge inn. Det å kunne påvise nytte blir avgjørende. Et første grep bør være å kartlegge de arrangementer, festivaler, events som finnes og som kan være relevant i et nettverk. Arrangementer må datofestes i en kalender, eller et årshjul, slik at man forsterker og ikke svekker hverandres posisjon. Det må jobbes med å følge opp kunden med tanke på gjenkjøp, og reisepakker der bespisning, overnatting, transport og arrangementsbillett inngår. Det forventes at arrangementer i hele regionen inviteres inn i samarbeidet slik søker har intensjoner om. Fylkesrådet anbefaler at prosjektet ser på hvordan andre har løst liknende oppgaver. Om mulig bør man koble seg til større, geografiske samarbeid. Det bør opprettes tett dialog med kultursjefene i kommunene for å sikre eierskap. Det er også avgjørende at arrangører og reiselivsnæringen har tett dialog når det gjelder planlegging. I et fremtidig for- og hovedprosjekt er det naturlig at kommunene bidrar med økonomisk støtte. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Arbeidet med arrangementsutvikling og nettverksbygging i regionen vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. De fleste arrangementer/festivaler er tilgjengelig for alle; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Posisjonering av arrangementene i forhold til å gjøre området attraktivt, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Hamarregionen Reiseliv vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Søker oppfyller ikke vilkårene for statsstøtteforbudet, og det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Prosjektet vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangement er trukket fram som et tiltak. Arrangement er viktig fundament for reiselivsutviklingen i regionen. Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom arrangementene samarbeider om felles oppgaver. Fylkesrådet ser også at arrangementsutvikling kan være et positivt bidrag når det gjelder å øke attraktiviteten til et område. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte forstudien med det omsøkte beløp på kr ,-.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 130/16 Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er et betydelig behov for en bedre organisering av distribusjon og salg av lokalprodusert mat i Hedmark. Dette vil avlaste produsentene og øke omsetningen. Det er allerede en aktør i gang med et arbeid på dette i regionen og fylket, og fylkesrådet finner det ikke riktig å støtte noe som kan framstå som et konkurrerende prosjekt og som retter seg mot til dels samme aktører og målgruppe. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dettesøknaden fra Hedmark Kunnskapspark om midler til gjennomføring av prosjektet «Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon». Vedlegg: - Søknad fra Hedmark Kunnskapspark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 130/16 Saksutredning Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Norsk dagligvarehandel er i endring for fremtidig lønnsom drift. En smart forbruker stiller stadig nye krav og forventninger knyttet til tilgang, leveranser og service. Norsk dagligvarehandel tilpasser seg dette for å lykkes. Forbruker ønsker å kjøpe lokalprodusert mat direkte fra bonden eller å få levert matkasser rett hjem på døren, bestilt på nett. Vi ser en klar polarisering av markedet, der forbruker på den ene siden er opptatt av pris og på den andre siden sunn lokalprodusert mat og smarte måltidsløsninger. Fram til nå har Bondens Marked og gårdsbutikker, velassorterte dagligvare- og spesifiserte delikatessebutikker vært løsning i jakten på spesifikke regionale spesialiteter for de aller fleste. Strategien hos dagligvarekjedene er utvikling av "private labels", der de kjøper opp godt etablerte produsenter med attraktive merkevarer. Sentrale spørsmål er «Hvordan tilrettelegge og skape markedsplasser utover tradisjonelle salgskanaler for lokalprodusert mat regionale matspesialiteter?» «Hvordan tilrettelegge for at regional verdiskapning bidrar positivt til fremtidig vekst- og investeringspotensial hos regionale næringsaktører?» Saksopplysninger fakta Forprosjektet "Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon" skal etablere innsikt og økt kunnskap i regionen for å utvikle alternative og konkurrerende salgsogmarkedskanaler. En vil se på hvordan en kan forenkle leveranser og øke antall kjøp av regionale matspesialiteter til en hytteturist på vei til etablerte hytteområder i regionen. En effektiv leveringskjede fra produsent til forbruker, forutsetter god effektiv koordinering mellom ulike ledd i verdikjeden. Prosjektet skal tilrettelegge for kunnskap og regionale løsninger, og etablere en god plattform for fremtidig bærekraftige nyetableringer innen en næring med et regionalt ressursgrunnlag. Det skal også etableres økt og god markedsaktivitet mellom naturlige partnere. Hedmark Kunnskapspark AS har i dag en Landbruksinkubator med produsenter av regionale matspesialiteter, samt god kontakt med ulike nettverkssamarbeid innen mat i Mjøsregionen, og

30 Sak 130/16 med aktøren Rådhuset Vingelen. Tilgjengelig informasjon, markedskompetanse og resultat opp mot sentrale aktører og miljø kan raskt formidles og omsettes i operativ aktivitet. Prosjektmål Å få kompetanse om logistikkløsninger og markedstilpasset organisering som skaper flere lønnsomme salg av regionale matspesialiteter fra regionens småskalaprodusenter. Forankring Ide og tanker om problemstilling er diskutert over tid i Hedmark Kunnskapspark. Utgangspunkt er aktivitet og opparbeidet innsikt gjennom deres rolle som innovasjonsaktør i Hedmark. Innsikt og erfaringer med små og større virksomheter gjennom tilbudet inkubasjonstjenester - landbruksinkubator, HKP StartUp og ulike prosjekt tett på utvikling i markeder og utfordringer for å få salg hos enkeltvirksomheter. Hedmark Kunnskapspark AS er et av 4 miljø i Norge med en spesifisert Landbruksinkubator. I fora med de tre andre miljø, Ås Inkubator AS ( NMBU ), Valide AS ( Rogaland ) og Proneo AS ( Nord- Trøndelag ) er prosjektets utfordring diskutert, og dette miljøet vil fungere som en av flere referansemiljø. Prosjektorganisering Prosjekteier er Hedmark Kunnskapspark AS, med prosjektleder Ole Christian Tilset. Prosjektleder har de siste 5 år arbeidet som forretningsutvikler med fokus på mat, matproduksjon, opplevelsesbasert reiseliv, landbruk og bioøkonomi i Hedmark Kunnskapspark AS. Det er arbeidet med å klargjøre potensielle virksomheter for en landbruksinkubator, og skape markedstilgang for regionale matspesialiteter med særegne kvaliteter og et opplevelsespotensial som en merverdi. Prosjektgjennomføringen skal knytte til seg ulike referansegrupper med markedskompetanse og erfaring, og kunnskap om leveransekapasitet på regionale matspesialiteter. Samarbeidspartnere Naturlige samarbeidspartnere skal kunne bidra med spesifikk markeds- og logistikkkunnskap og erfaringer knyttet til markedsføring og omsetning, og disse hentes innen dagligvaremarkedet, regionale matspesialiteter og opplevelsesproduksjon. Definerte referansegrupper er sentrale for å kvalitetssikre og spesifisere behov og systematisere erfaringsbaserte utfordringer hos bonden produsenten, og kartlegge potensial i spesifikke leveranser som kan gi økt verdiskapning med tilpasset logistikk og distribusjon. Det prioriteres å få etablert gode prosesser som kvalitetssikrer god kompetanseflyt. Aktiviteter Det skal gjennomføres en kunde-/spørreundersøkelse - dør til dør i prioriterte hyttefelt, og en markedsundersøkelse på godt besøkte sentrale bensinstasjoner og dagligvarebutikker på veien til hytta.

31 Sak 130/16 Tilgjengelig markedsinformasjon skal systematiseres og det skal lages ulike skisser for lønnsom infrastruktur, logistikk og distribusjon. Det skal arbeides med potensialet for lønnsomhet, betalingsvillighet, typer leveranser, produsenter og potensielle distributører. Med tanke på etterspørsel i markedet skal erfaringer og ny kompetanse knyttet til produktutvikling og logistikk/distribusjonsløsninger vurderes, og eventuelt sette framdrift i dette arbeidet. Det skal også vektlegges tilrettelegging for synergier hos lokale småskalaprodusenter og deres samarbeidspartnere. I en avslutningsfase er det naturlig å søke etablerte aktører og/eller nye konstellasjoner for å bringe prosjektets ideer om utvikling videre. Det er naturlig å tilrettelegge for oppfølginger i tilbudet med inkubatortjenester eller HKP Start Up hos Hedmark Kunnskapspark AS. Dette kan gjøres i et godt samspill med andre aktører i regionens innovasjons- og næringsapparat. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Juni - september 2016: Komme i tett dialog med markedssegment med utviklingspotensial. Få kunnskap om markedets ønsker og behov knyttet til spesifikke leveranser. Dette forutsetter markedsavsjekk i relevante definerte arenaer og opp mot relevant tilgjengelig markedsmateriale. September desember 2016: Systematisere og definere grunnlag for en lønnsom infrastruktur og logistikk med utgangspunkt i innhentet og tilgjengelig markedsinformasjon. Hvordan levere og hvilke type leveranser kan skape grunnlag for flere kjøp av regionale matspesialiteter mot definerte markedssegment. November desember 2016: Konkludere og følge opp konklusjoner knyttet til logistikk/ distribusjonsløsninger med grunnlag for økt lønnsomhet i leveranse av regionale matspesialiteter. Gjøre innsamlet informasjon og dokumentert opparbeidet kunnskap tilgjengelig. Avvikle informasjonsmøter i samspill med miljø som representerer bonden og lokale matprodusenter. Rapportere opp mot finansieringspartnere og samarbeidspartnere som har bidratt for gjennomføring utover finansiell støtte. Kostnadsplan Tittel SUM Administrasjon - koordinering Analyse, vurdering av innhentet informasjon Ekstern markedskompetanse Innhente markedsdata Kvalitetssikre metode markedinnsamling Referansegrupper - timeforbruk Reisekost partnere - ref. gruppe

32 Sak 130/16 Reisekost prosjektledelse Sluttføre med konklusjoner og rapport Utvikle tidlige fase prototyper Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2016 SUM Egeninnsats Egenkapital Økt og bærekraftig verdiskaping i reiseliv/opplevelsesnæringer Sum finansiering Vurderinger Arbeidet med omsetning og distribusjon av lokalprodusert mat er en utfordring. Lokal-/ småskalaprodusentene bruker mye av sin tid til å finne og betjene sine markeder, og dette går på bekostning av produksjonen. Utfordringen er å finne, eventuelt lage distribusjonskanaler og deretter å kunne betjene markedet med nok produkter, altså å sikre en stabil og stor nok produksjon. Det er viktig å betjene et totalt marked, og det er viktig å tenke kunder, utsalgssteder, tilgjengelighet og opplevelser. Dette prosjektet planlegger å ta tak i hyttemarkedet som er betydelig i deler av Hedmark. Men dette dekker absolutt ikke hele markedet. Prosjektet som skisseres virker derfor noe snevert, sjøl om det kan være en viktig start. Det er tydelig i søknaden at Kunnskapsparken ønsker å ta tak i et viktig arbeid når det gjelder lokal mat i Hedmark, eller deler av Hedmark. Nå er det imidlertid slik at det det allerede er en annen aktør som er godt i gang med samme type arbeid, og flere av aktørene som skal involveres i arbeidet er tenkt benyttet i begge prosjektene. Fylkesrådet finner det lite hensiktsmessig å støtte oppstart av en prosjekt som kan synes konkurrerende til et alleredet igangsatt arbeid. En vil i stedet oppfordre aktørene til å kommunisere sammen og sikre best mulig forankring for å lykkes i å nå målet for dette viktige arbeidet. På denne måten kan aktørene utfylle og komplementere hverandre, og ressursene kan benyttes best mulig. Fylkesrådet finner det riktig å avvente resultat i det påbegynte arbeidet før det eventuelt settes i gang flere prosjekter på dette området i fylket. Konklusjon

33 Sak 130/16 Det er allerede igangsatt et arbeid i regionen og fylket med samme problemstillinger som Hedmark Kunnskapspark(HKP) her ønsker å gripe fatt i. Arbeidet er kommet godt i gang og har allerede mange elementer på plass. Hedmark Fylkeskommune ønsker derfor ikke å bidra med finansiering av HKPs omsøkte prosjekt i denne omgang.

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Linda Stewart SAK 131/16 Den kulturelle spaserstokken 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark. Tilskuddsbeløpet på kr blir fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken

35 Sak 131/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

36 Sak 131/16 Saksutredning Den kulturelle spaserstokken 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får årlig tildelt midler fra staten som skal benyttes til Den kulturelle spaserstokken. I årsbudsjett 2016 er kr øremerket denne tilskuddsordningen i Hedmark. Også rentemidlene skal tilfalle ordningens formål. Fylkeskommunen fordeler Spaserstokk-midlene videre til kommunene etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Saksopplysninger fakta Formål med ordningen Målet med denne nasjonale tilskuddsordningen er å skaffe gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Kommunene skal hovedsakelig benytte tilskuddet til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Helst skal nyskaping og utvikling av tilbud prioriteres. Fylkeskommunens oppgave Fylkeskommunen skal kontrollere at midlene blir brukt i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kommunene rapporterer årlig til fylkeskommunen om gjennomførte arrangementer og tiltak. Et kortfattet regnskap skal være vedlagt rapporten. Disse rapportene danner grunnlaget for kvalitetskontrollen, og for videre utbetaling av midler i denne tilskuddsordningen. Årets fordeling Fordelingsnøkkelen beregner først kr i grunnbeløp til hver kommune. De resterende midlene fordeles så etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og eldre.

37 Sak 131/16 Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken 2016 Spaserstokkmidler kr Fylkets seniortall Sum grunnstøtte kr Grunnstøttesats kr Sum til seniorfordeling kr Seniorsats kr 22 Kommune Sum tilsagn Antall seniorer Seniorfordeling Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Vurderinger Fordelingsnøkkelen gir en rettferdig fordeling av midlene til alle kommunene, og sikrer dermed gode vilkår for å ivareta ordningens målsetting om gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Konklusjon Midlene for 2016 fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel.

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 132/16 Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-utbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16. Vedlegg: - Rapport fra Rejlers Norge AS datert 29. april 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

39 Sak 132/16 Saksutredning Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet publiserte i Juni 2015 «Mulighetsanalyse for bedret godstransport nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. Resultatene fra denne analysen tilsier blant annet at Røros- og Solørbanen, ved elektrifisering, kan avlaste Dovrebanen ved driftsstopp på denne i større grad enn hvis det ikke gjennomføres elektrifisering på Røros- og Solørbanen. Dette er gjeldende både for gods- og persontransport. Utbyggingen av IC fra Espa til Hamar vil skape betydelige merkostnader som følge av at det må etableres midlertidige løsninger under byggeperioden for å sikre fremføringen av tog. Ved en elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil det opparbeides en betydelig robusthet for gods- og persontrafikken på fremføringen Oslo-Trondheim under planlagte driftsavbrudd. Saksopplysninger fakta Jernbaneverket ønsker å ferdigstille utbyggingen av dobbeltspor til Hamar senest i løpet av Fra Espa er det to parseller som det gjenstår å bygge ut; Espa-Sørli og Sørli-Hamar. Jernbaneverket har i møter i Regionalt planforum i Hedmark fylkeskommune uttalt at de er avhengige av å ha anleggsvirksomhet på begge disse parsellene til samme tid over en viss periode, hvis de skal nå målet om å bli ferdige til Hamar i Ved at det ble opplyst om at det vil være overlappende anleggsvirksomhet på flere parseller over tid, ønsket Fylkesrådet i sak 10/16 å gjøre et anslag over hvor mye driftsstans dette vil medføre på Dovrebanen. I forlengelsen av dette ønsket Fylkesrådet å se på i hvilken grad Røros- og Solørbanen kan avlaste gods- og persontrafikken på Dovrebanen under bygging av dobbeltspor Espa-Hamar gitt følgende forutsetninger: Røros- og Solørbanen er elektrifisert under byggeperioden på Dovrebanen Røros- og Solørbanen er ikke elektrifisert under byggeperioden på Dovrebanen Fylkesdirektøren inviterte tre selskaper til å komme med tilbud på et slikt arbeid; Rejlers Norge AS, Atkins Norge og Asplan Viak. Det ble satt en økonomisk ramme på NOK ,-. Asplan Viak avstod under prosessen fra å gi tilbud og i konkurransen mellom Rejlers Norge AS og Atkins Norge ble det vurdert at Rejlers Norge AS hadde det beste tilbudet. Det ble inngått kontrakt mellom Rejlers Norge AS og Hedmark fylkeskommune 26. februar Det har vært en arbeidsgruppe på 4 personer fra Rejlers som har jobbet med rapporten og fra Hedmark fylkeskommune har det vært representasjon fra fylkessjef og rådgiver fra SKP (Avdeling

40 Sak 132/16 for samferdsel, kulturminner og plan). Rejlers presenterte funn fra rapporten 15. april 2016 og endelig rapport ble oversendt Hedmark fylkeskommune 2. mai Omfanget av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen Rapporten viser at omfanget av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen ikke vil bli så stort som man kunne anta. Jernbaneverket har gode prosesser for planlegging av arbeidsaktiviteter som innebærer inngrep i trafikken. Det er et krav at større inngrep skal identifiseres og varsles inntil 4 år før gjennomføring. Dette gir gode muligheter til å samordne alle utbyggings- og vedlikeholdsaktiviteter som krever stenging på samme strekning. Slik samordning gjør at ulempene ved utbyggingsvirksomhet reduseres så mye som mulig. I mange tilfeller vil utbyggingsprosjekter kunne gjennomføres med stengning av banen kun på tidspunkt/perioder hvor banen likevel måtte vært stengt på grunn av vedlikeholdsarbeider på tilstøtende strekning. I perioder med stengt bane vil persontrafikken gjennomføres med buss for tog mellom Eidsvold Verk og Hamar. Dette vil gi økt reisetid på ca. 20. minutter. Hvilke perioder dette vil skje vil være kjent minst ett år på forhånd. I perioden er det grunn til å tro at det ikke vil være mere enn 5-6 arbeidsuker hvor banen er steng grunnet planlagte arbeider. I periodene med stengt bane vil godsoperatørene i så stor grad som mulig søke å utsette transporter til banen åpner igjen, men en del godstog vil måtte kjøres over deler av Røros- og Solørbanen. Dette gir lengre kjøretid og økte kostnader for operatørene. Det ble i analysen beskrevet tre scenarier for utbygging og behov for driftsstans: 1. Den tradisjonelle måten å bygge ut dobbeltspor på, hvor nytt dobbeltspor bygges mens trafikken kjøres på det eksisterende sporet. For strekninger hvor nytt spor ligger i samme korridor som dagens spor vil dette innebære at man bygger ett nytt spor ved siden av det eksisterende. SÅ flyttes trafikken over på nytt spor, det gamle sporet fjernes og det bygges et nytt spor omtrent der det gamle enkeltsporet lå. 2. Innebærer at hele strekningen stenges for trafikk i 15 måneder (juni-august) hvor hele strekningen Sørli-Stange bygges under ett. Kostnadene her antas å være for nytt dobbeltspor. 3. Tar utgangspunkt i at anleggsarbeidene i Åkersvika kun kan foretas i løpet av 4 vintermåneder. Arbeidene på strekningen Sørli-Stange forutsettes da gjennomført i de samme stengningsperiodene. Det antas at byggingen da kan foretas som dobbeltsporbygging, men i avgrensede parseller hvert år. Kostnadene her antas å være som for nytt dobbeltspor. Investeringskostnader Analysen har hentet enhetspriser for utbyggingskostnader fra Jernbaneverkets byggeklossmodell som er basert på erfaringer fra alle utbyggingsprosjekter sin jernbaneverket har gjennomført de siste årene. Tabell 1: Overslag over investeringskostnader Sørli-Stange i 2 scenarier Scenario 1. Periodiske brudd 2 og 3. Totalbrudd Prinsipp 2 enkeltspor Dobbeltspor 4 km utmark NOK 890 millioner NOK 680 millioner 1 km tettbebyggelse NOK 390 millioner NOK 350 millioner Sum NOK 1280 millioner NOK 1030 millioner

41 Sak 132/16 Under disse forutsetningene vil forskjellen i investeringskostnader mellom disse scenariene være på ca. NOK 250 millioner. Jernbaneverket vil altså kunne spare NOK 250 millioner i utbyggingskostnader dersom denne 5. km lange strekningen kan bygges uten å ta hensyn til togtrafikk i byggeperioden. Nytte av elektrifisering av Røros- og Solørbanen Investeringskostnader for elektrifisering er i NTP-forslaget angitt til NOK 1,4 mrd. Rapporten vurderer en eventuell fremskynding av elektrifisering til , slik at godstog kan kjøres med sitt ordinære elektriske lokomotiv Oslo- Kongsvinger-Elverum-Hamar-Trondheim i de perioder hvor Dovrebanen har stengt. Kostnader til en slik fremskynding er anslått til NOK 160 millioner. Dersom godstog kan omledes via Elverum på en slik på denne måten vil det være en mulighet for mere effektiv anleggsgjennomføring av dobbeltsporparsellen Sørli-Hamar. Samfunnsøkonomi Scenariene for anleggsgjennomføring vil ha svært forskjellig utslag for brukerne av jernbanen. Ulempene som påføres passasjer og godskunder kan uttrykkes ved verdsetting av forlenget reiseog transporttid. Tabell 2: Samfunnsøkonomiske beregninger i Godstrafikk Persontrafikk Antall godstog Samfunnsøkonomisk Årsak Kostnader omledet merkostnad Scenario 1 0 NOK 27 millioner NOK 29 millioner Scenario NOK 51 millioner Reisetid NOK 180 millioner Scenario NOK 41 millioner Reisetid NOK 144 millioner Konklusjon Vurderingene som er gjort i rapporten tyder på at det er lønnsomt både for aktørene og for samfunnet at utbyggingsprosjektet Sørli-Hamar gjennomføres på tradisjonelt vis, og at fremskynding av elektrifisering av deler av Røros- Solørbanen ikke kan forsvares ut fra innsparinger i byggekostnader for byggeprosjektet Sørli-Hamar Vurderinger Fylkesrådet tar rapporten til etterretning og anser den for å være et nyttig bidrag som følger opp etterarbeidet med «Mulighetsanalyse for bedret godstransport øst-vest og nord-sør over Kongsvinger». Fylkesrådet understreker at rapporten kun tar for seg innsparinger i i Beregningene baserer seg på antagelser foretatt i forbindelse med denne rapporten, kombinert med enhetskostnader og prinsipper fra Jernbaneverkets metodebok i samfunnsøkonomiske analyser

42 Sak 132/16 byggekostnader for IC-byggeprosjektet Sørli-Hamar og ikke regner på samfunnsøkonomiske gevinster på andre områder ved en evt. fremskyndet elektrifisering av Røros- Solørbanen. Konklusjon Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-utbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Eva K.M. Lundin SAK 133/16 AEBR - nominering til Executive Committee Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Association of European Border Regions (AEBR) har i brev av bedt Hedmark fylkeskommune foreta nominering av en representant til Executive Commitee for perioden Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive Commitee for perioden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

44 Sak 133/16 Saksutredning AEBR - nominering til Executive Committee Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Association of European Border Regions (AEBR) har i brev av bedt Hedmark fylkeskommune foreta nominering av en representant til Executive Commitee for perioden Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive Commitee for perioden Konklusjon Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive Commitee for perioden

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 134/16 Søknad om midler til utvidet TT-ordning Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å søke om midler til utvidet TT-ordning. Søknadsbeløpet blir kr ,-, som tilsvarer en dobling av antall turer sammenlignet med dagens tilbud for gruppene rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Vedlegg: - Søknadsbrev sendt Invitasjonsbrev av fra Samferdselsdepartementet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

46 Sak 134/16 Saksutredning Søknad om midler til utvidet TT-ordning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Stortinget har for 2016 avsatt 22 mill. kr med halvårsvirkning til en nasjonal ordning som skal gi rullestolbrukere og blinde/svaksynte et utvidet TT-tilbud. Dette innebærer en videreføring og utvidelse av et forsøk som startet i 2012, hvor Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Østfold fylker deltok. Alle fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvidelse av TT-tilbudet for nevnte brukergrupper. Det tas sikte på å starte ordningen allerede 1. juli, og søknadsfristen er satt til den 1. juni Saksopplysninger fakta Følgende kriterier gjelder for bruk av de statlige ekstramidlene: Formålet med ordningen er å tildele ekstra TT-reiser til brukere som er rullestolbrukere eller blinde/svaksynte. Hver bruker som omfattes skal tildeles 200 turer i året (dvs. 100 turer i 2016 når ordningen starter 1. juli.) For fylkeskommuner som tildeler kronebeløp til TT-brukerne, skal det tildeles et beløp som tilsvarer om lag 200 turer i året. Midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunens egne midler til TT-ordningen. Dette betyr at de statlige midlene ikke alene skal gi en bruker 200 turer, men at de statlige midlene skal brukes til å heve antall turer fra det antallet de har i dag til 200 for de utvalgte brukergruppene. Ut over tildelingen av antall turer til de utvalgte brukergruppene skal fylkeskommunenes eget regelverk for TT-ordningen følges. Fylkeskommunene skal etter hvert kalenderår rapportere på bruken av midler og oppgi regnskap og nøkkeltall for ordningen, herunder antall brukere i de ulike brukergruppene, antall turer totalt og i gjennomsnitt, variasjoner gjennom året. Alle fylkeskommunene kan søke Samferdselsdepartementet om midler. De fylkene som er med i ordningen, vil bli prioritert ved fordeling av midler det påfølgende år. For 2016 betyr det at Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold vil bli prioritert. Søknadene må inneholde følgende: antall brukere som vil falle inn under ordningen, altså antall hhv. rullestolbrukere og blinde/svaksynte som er TT-brukere i fylket antall turer henholdsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte tildeles i dag beløpet det søkes om, dvs. hvor mye det vil koste for fylkeskommunen å heve antall turer til 200 per år for TT-brukere som er blinde/svaksynte og rullestolbrukere informasjon om hvorvidt fylkeskommunen kan tildele turer til de aktuelle brukerne fra 1. juli, evt. hvor tidlig etter 1. juli dette kan skje Videre bes det om fylkeskommunene kort vurderer hvordan underforbruket kan minimeres uten å risikere budsjettoverskridelser.

47 Sak 134/16 For å illustrere dagens tilbud om antall turer til TT-brukerne, viser figuren nedenfor antallet tilbudte turer for en «ordinær» TT-bruker i De tre forsøksfylkenes utvidede TT-tilbud til enkeltgrupper er dermed ikke tatt med. Figuren er hentet fra Universitetet i Nordlands nasjonale rapport om TT-ordningen i Flere fylker tilbyr beløp istedenfor antall turer, og for disse er beløpene omregnet til antall gjennomsnittlige turer. Figuren viser at et tilbud om 200 årlige turer for rullestolbrukere og blinde/svaksynte vil gi et kraftig forbedret tilbud for disse gruppene, og at det kun er Oslo som er i nærheten av å gi et slikt tilbud i dag. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Hedmark Trafikk FKF (som administrerer TTordningen), Rådet for likestilling for funksjonshemmede og administrasjonen i fylkeskommunen har i et arbeidsmøte den 26. mai 2016 sett nærmere på kriteriene og arbeidet med et forslag til søknad. Den utvidede ordningen skal gjelde rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Av dagens godkjente TTbrukere i Hedmark er ca. 350 rullestolbrukere og ca. 400 er blinde/svaksynte. Antallet rullestolbrukere er beregnet ut fra hvor mange som i dag får rullestoltillegg i henhold til Hedmark fylkes TT-forskrift. Antallet blinde/svaksynte er sannsynlighetsberegnet ut fra tall fra Blindeforbundet (468 registrerte personer) og fylkeskommunens TT-register. Det legges derfor til grunn at 750 brukere potensielt vil kunne benytte seg av utvidet TT-ordning i Hedmark. I Hedmark tildeles brukerne årlige beløp til TT-turer, og ikke et definert antall turer. I gjennomsnitt tildeles hver bruker et beløp som tilsvarer 22 turer pr. år. Dette er beregnet ut fra et

48 Sak 134/16 gjennomsnittlig tildelt beløp på kr 4 080,- og en gjennomsnittlig kostnad pr. tur på kr 186,-. For en rullestolbruker er gjennomsnittlig kostnad pr. tur 247,-. Ordningen får halvårsvirkning i Det legges derfor til grunn i beregning av søknadsbeløpet, at brukerne skal få et tilbud på totalt 100 turer siste halvår i Brukerne er pr. i dag gjennomsnittlig tildelt et beløp tilsvarende 11 turer for et halvår, så søknadsbeløpet vil derfor tilsvare 89 turer pr. bruker. Antatte kostnader for å heve antallet turer til 100 (halvårstilbud) for hver bruker i disse gruppene, blir slik: Gruppe Antall brukere Kostnad pr. tur Antall turer Kostnad Rullestolbrukere 350 X kr 247 X 89 = kr Blinde/svaksynt 400 X kr 186 X 89 = kr e Totalt: = kr Dersom søknaden utarbeides etter kriteriet om 200 turer pr. år, vil søknadsbeløpet for et halvt år bli kr ,- (avrundet). Dette innebærer at Hedmarks søknadsbeløp alene vil utgjøre ca. 65 % av det totalt avsatte beløpet nasjonalt. For et helt år ville beløpet ha blitt i størrelsesorden kr mill. Figuren fra universitetet i Nordland gir god grunn til å tro at beløpet ikke vil bli særlig mindre for andre fylker. Tvert imot vil mer folkerike fylker måtte søke om mer enn hele avsetningen dersom kriteriet om 200 turer årlig skal oppfylles. Det er nok ønskelig at flere fylker skal kunne delta i ordningen, og målet må være å gi et bedre tilbud til flere brukere i disse gruppene. Derfor kan det foreslås å søke om et mindre beløp, som også vil bidra til en forbedring av tilbudet. Det kan være naturlig å foreslå et tilskuddsbeløp som vil gi en dobling av antallet tilbudte turer. Følgende beregning vil gi en dobling av antall turer: Beregnet beløp som er tildelt disse gruppene for siste halvår i 2016: Gruppe Antall brukere Kostnad pr. tur Antall turer Kostnad Rullestolbrukere 350 X kr 247 X 11 = kr Blinde/svaksynt 400 X kr 186 X 11 = kr e Totalt: = kr Det kan foreslås å søke om et tilskudd på kr ,- (avrundet) for å gi et bedre tilbud som tilsvarer dobling av antall turer. Dette vil med helårsvirkning utgjøre kr ,-. Vurderinger Fylkesrådet ønsker å fremme en søknad om midler til utvidet TT-ordning, da dette vil gi et bedre tilbud og økt mobilitet for gruppene rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Intensjonen om at ordningen skal gi disse brukergruppene rett til 200 turer årlig, vil være en kraftig forbedring av tilbudet. Men fylkesrådet ser at dette antallet turer er langt høyere enn nivået Hedmark fylkeskommune kunne ha lagt seg på ved hjelp av egne midler, og dette gjelder også de andre fylkene med mulig unntak for Oslo. Kriteriet om 200 turer årlig vil føre til at Hedmark har behov for ca. 2/3 av den totale nasjonale avsettingen. En ordning på dette nivået er

49 Sak 134/16 urealistisk og måtte forutsette permanent statlig finansiering. Fylkesrådet mener at samferdselsdepartementet har lagt ambisjonen for høyt til at den vil kunne bli gjennomført i flere fylker, og mener det vil være useriøst å fremme en søknad etter kriteriet om 200 årlige turer; det vil si et beløp på kr 14,3 mill., som tilsvarer et årlig behov på kr 28,6 mill. Fylkesrådet mener at tilbudet for disse brukergruppene kan forbedres betraktelig også ved å senke kriterienes ambisjonsnivå til et mer realistisk nivå. Det har blitt sett nærmere på hvor stort beløp det er behov for ved å doble gruppenes TT-tilbud sammenlignet med dagens. Dette vil i Hedmark utløse et behov for midler på ca. kr 1,8 mill. for andre halvår i 2016, noe som tilsvarer et årlig behov på kr 3,6 mill. Fylkesrådet foreslår derfor å søke om kr 1,8 mill. for å gi et bedre tilbud som tilsvarer dobling av antall turer. Søknadsfristen er den 1. juni Søknadsbrevet sendes derfor før søknaden behandles av fylkesrådet. Melding om fylkesrådets vedtak ettersendes så snart saken er politisk behandlet. Konklusjon Fylkesrådet vedtar å søke om midler til utvidet TT-ordning. Søknadsbeløpet blir kr ,-, som tilsvarer en dobling av antall turer sammenlignet med dagens tilbud for gruppene rullestolbrukere og blinde/svaksynte. I søknadsbrevet skal det kommuniseres at kriteriet om at hver bruker som omfattes skal tildeles 200 turer i året, etter fylkesrådets mening er satt urealistisk høyt. En slik søknad ville for Hedmarks del beløpe seg til hele kr 14,3 mill.

50 44298/ FD/FD/SK 033 «PRIVAT» Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

51 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 126/16 16/11722 Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv. Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt 127/16 16/11687 Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering 128/16 16/11058 Langløypeprosjektet fase 2 129/16 16/11057 Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte 130/16 16/11716 Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering 131/16 16/10977 Den kulturelle spaserstokken /16 16/12295 Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport 133/16 16/12520 AEBR - nominering til Executive Committee

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /16 16/12033 Søknad om midler til utvidet TT-ordning

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

55 SAK 126/16 Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv. Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: Internasjonalisering blir stadig viktigere med tanke på vekst, utvikling og innovasjon i næringslivet, og ser positivt på initiativet fra Odal Næringshage. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv". Avslaget begrunnes ut fra følgende: Arbeid med internasjonalisering ligger i utgangspunktet innenfor næringshagenes primæroppgave (jf. SIVA-program) Hedmark fylkeskommune er allerede inne med støtte til et internasjonaliseringsprosjekt i regionen; "Innovation across boarders hvor samarbeidspartnere, målgruppe og delvis mål er det samme som i omsøkt prosjekt. Innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er for øvrig i liten grad konkretisert Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Internasjonalisering blir stadig viktigere med tanke på vekst, utvikling og innovasjon i næringslivet, og ser positivt på initiativet fra Odal Næringshage. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv". Avslaget begrunnes ut fra følgende: Arbeid med internasjonalisering ligger i utgangspunktet innenfor næringshagenes primæroppgave (jf. SIVA-program) Hedmark fylkeskommune er allerede inne med støtte til et internasjonaliseringsprosjekt i regionen; "Innovation across boarders hvor samarbeidspartnere, målgruppe og delvis mål er det samme som i omsøkt prosjekt. Innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er for øvrig i liten grad konkretisert

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 127/16 Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til den voksne befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og ser at det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den har i dag. Fylkesrådet finner likevel å måtte avslå søknaden om støtte til Lutefiskfestivalen 2016 en reise verdt". Avslaget begrunnes i følgende: 1. Fylkeskommunen ga i 2015 utviklingsmidler som engangsstøtte til festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift, jfr. retningslinjene. I foreliggende søknad søkes det om driftstøtte for gjennomføring av festivalen i Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogrammet, prioriterer samarbeidsprosjekter med intensjon om å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Lutefiskfestivalen er et enkeltstående prosjekt uten denne type samarbeid. 3. Lutefiskfestivalens hovednedslagsfelt er Hamar og til dels Hamarregionen og Elverum, og antas først og fremst å treffe det lokale markedet. Siden besøkende på festivalen i stor grad er lokale, bidrar festivalen pr. i dag i liten grad til å nå målet om styrket lønnsomhet i reiselivet, jf. Regional plan for opplevelsesnæringer. 4. Tilbudet når ut til en relativt liten andel av befolkningen, da festivalens hovedmålgruppe er voksne over 40 år. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til den voksne befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og ser at det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den har i dag. Fylkesrådet finner likevel å måtte avslå søknaden om støtte til Lutefiskfestivalen 2016 en reise verdt". Avslaget begrunnes i følgende:

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkeskommunen ga i 2015 utviklingsmidler som engangsstøtte til festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift, jfr. retningslinjene. I foreliggende søknad søkes det om driftstøtte for gjennomføring av festivalen i Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogrammet, prioriterer samarbeidsprosjekter med intensjon om å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Lutefiskfestivalen er et enkeltstående prosjekt uten denne type samarbeid. 3. Lutefiskfestivalens hovednedslagsfelt er Hamar og til dels Hamarregionen og Elverum, og antas først og fremst å treffe det lokale markedet. Siden besøkende på festivalen i stor grad er lokale, bidrar festivalen pr. i dag i liten grad til å nå målet om styrket lønnsomhet i reiselivet, jf. Regional plan for opplevelsesnæringer. 4. Tilbudet når ut til en relativt liten andel av befolkningen, da festivalens hovedmålgruppe er voksne over 40 år.

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 128/16 Langløypeprosjektet fase 2 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev.

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 129/16 Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med de fire kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten og at representanter fra alle samarbeidende kommuner inviteres inn i styringsgruppa. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinansiering i en evt. ny prosjektfase. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med de fire kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten og at representanter fra alle samarbeidende kommuner inviteres inn i styringsgruppa. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinansiering i en evt. ny prosjektfase.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 130/16 Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er et betydelig behov for en bedre organisering av distribusjon og salg av lokalprodusert mat i Hedmark. Dette vil avlaste produsentene og øke omsetningen. Det er allerede en aktør i gang med et arbeid på dette i regionen og fylket, og fylkesrådet finner det ikke riktig å støtte noe som kan framstå som et konkurrerende prosjekt og som retter seg mot til dels samme aktører og målgruppe. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dettesøknaden fra Hedmark Kunnskapspark om midler til gjennomføring av prosjektet «Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon». Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser at det er et betydelig behov for en bedre organisering av distribusjon og salg av lokalprodusert mat i Hedmark. Dette vil avlaste produsentene og øke omsetningen. Det er allerede en aktør i gang med et arbeid på dette i regionen og fylket, og fylkesrådet finner det ikke riktig å støtte noe som kan framstå som et konkurrerende prosjekt og som retter seg mot til dels samme aktører og målgruppe. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dettesøknaden fra Hedmark Kunnskapspark om midler til gjennomføring av prosjektet «Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon».

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 131/16 Den kulturelle spaserstokken 2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark. Tilskuddsbeløpet på kr blir fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark.

64 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilskuddsbeløpet på kr blir fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 132/16 Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under ICutbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under ICutbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16.

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 133/16 AEBR - nominering til Executive Committee Fylkesrådets innstilling til vedtak: Association of European Border Regions (AEBR) har i brev av bedt Hedmark fylkeskommune foreta nominering av en representant til Executive Commitee for perioden Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive Commitee for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Association of European Border Regions (AEBR) har i brev av bedt Hedmark fylkeskommune foreta nominering av en representant til Executive Commitee for perioden Fylkesrådet nominerer Lasse Juliussen som representant til AEBR Executive Commitee for perioden

67 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 134/16 Søknad om midler til utvidet TT-ordning Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å søke om midler til utvidet TT-ordning. Søknadsbeløpet blir kr ,-, som tilsvarer en dobling av antall turer sammenlignet med dagens tilbud for gruppene rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar å søke om midler til utvidet TT-ordning. Søknadsbeløpet blir kr ,-, som tilsvarer en dobling av antall turer sammenlignet med dagens tilbud for gruppene rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

68 Fylkesrådet Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

69 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 124/16 FT 15/8014 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune Utpeking av styremedlemmer 125/16 FT 15/10473 Elverum videregående skole Gjennomføring av byggeprosjekt

70 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 124/16 Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune Utpeking av styremedlemmer Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesrådets myndighet til å oppnevne representanter til selskapsstyrer, valgkomiteer i selskaper, foreninger, -27 samarbeid, stiftelser, foreninger, råd og utvalg følger av vedlegg. 2. Fylkestinget oppnevner alltid medlemmer til styrer etc. når det gjelder statlige institusjoner som for eks. sykehus, høgskoler o.l. 3. Delegasjonen innarbeides i «Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune » Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesrådets myndighet til å oppnevne representanter til selskapsstyrer, valgkomiteer i selskaper, foreninger, -27 samarbeid, stiftelser, foreninger, råd og utvalg følger av vedlegg. 2. Fylkestinget oppnevner alltid medlemmer til styrer etc. når det gjelder statlige institusjoner som for eks. sykehus, høgskoler o.l. 3. Delegasjonen innarbeides i «Reglement for delegert myndighet i Hedmark fylkeskommune » SAK 125/16

71 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Elverum videregående skole Gjennomføring av byggeprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar å gjennomføre byggeprosjektet ved Elverum videregående skole innenfor en samlet prosjektkostnad på 434,5 mill. kroner inkl. mva (i 2016 kroneverdi), og at tilbudet fra Martin M. Bakke AS legges til grunn for totalentreprisekontrakten. 2. Fylkestinget vedtar at entreprisekostnaden reguleres årlig ihht Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks «Boligblokk, i alt». 3. Fylkestinget vedtar at prosjektkostnad på 434,5 mill. kroner inkl. mva innarbeides i økonomiplan for Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar å gjennomføre byggeprosjektet ved Elverum videregående skole innenfor en samlet prosjektkostnad på 434,5 mill. kroner inkl. mva (i 2016 kroneverdi), og at tilbudet fra Martin M. Bakke AS legges til grunn for totalentreprisekontrakten. 2. Fylkestinget vedtar at entreprisekostnaden reguleres årlig ihht Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks «Boligblokk, i alt». 3. Fylkestinget vedtar at prosjektkostnad på 434,5 mill. kroner inkl. mva innarbeides i økonomiplan for Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

72 Saknr. 16/ Saksbehandler: Turid Lie Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Innstilling til vedtak: Internasjonalisering blir stadig viktigere med tanke på vekst, utvikling og innovasjon i næringslivet, og ser positivt på initiativet fra Odal Næringshage. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv". Avslaget begrunnes ut fra følgende: Arbeid med internasjonalisering ligger i utgangspunktet innenfor næringshagenes primæroppgave (jf. SIVA-program) Hedmark fylkeskommune er allerede inne med støtte til et internasjonaliseringsprosjekt i regionen; "Innovation across boarders hvor samarbeidspartnere, målgruppe og delvis mål er det samme som i omsøkt prosjekt. Innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er for øvrig i liten grad konkretisert Vedlegg: - Søknad fra Odal Næringshage mottatt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

73 Saksutredning Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Odal Næringshage har i flere år arbeidet med kobling av norske og utenlandske bedrifter, primært i landene Polene, Tyrkia og Portugal. Næringshagen ser at behovet for nettverk og kompetanse i internasjonal sammenheng øker, også i lokalt og regionalt næringsliv. Innen NæringshageAlliansen i Hedmark (formalisert avtale mellom Næringshagene Odal, Magnor, Solør og Sør-Østerdal) har Odal Næringshage tatt oppgaver som går på internasjonalisering. Odal næringshage søker om kr av et totalbudsjett på kr i støtte til forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv ". Saksopplysninger fakta Odal Næringshage viser til at internasjonalisering i seg selv er en viktig driver for innovasjon og produktivitet. Næringshagen har hatt en workshop for å avdekke flaskehalser, behov, muligheter og forslag til tiltak for å bedre situasjonen for hvordan næringshagen blir en bedre aktør overfor bedriftene når det gjelder arbeid innen internasjonalsiering. Nettverksbyggende aktiviteter var ett av flere innspill som kom opp (for fullstendig liste, se søknad). Målet med forprosjektet er å 1) danne nettverk blant regionale bedrifter som har internasjonalisering som en del av sin bedriftssatsing 2) øke kompetansen om internasjonalisering blant offentlige og private aktører i regionen Målet søkes oppnådd ved å gjennomføre to nettverksaktiviteter; en høsten 2016 og en våren 2017 som begge skal ha tema internasjonalisering med fokus på lokalt og regionalt næringsliv. Begge aktiviteter vil ha skreddersydd innhold etter gjennomføring av samtaler med aktuelle deltakere i forkant. Det er ønske om å utvide prosjektet til et hovedprosjekt dersom målsettingene i forprosjektet oppnås. Prosjektet er forankret i målsetting i Næringshageprogrammet, hvor det heter at "Næringshageprogrammet skal bidra til å lette tilgangen til internasjonale markeder for bedriftene i og tilknyttet samlokaliseringsmiljøet. I løpet av programperioden skal minimum 50% av bedriftene i næringshagemiljøet ha etablert internasjonal aktivitet i form av eksport, import, teknologi- og forskningssamarbeid eller annen aktivitet". Prosjektet vil ledes av Odal Næringshage ved styreleder. Prosjektleder er daglig leder i Odal Næringshage.

74 Samarbeidspartnere er næringshagene i Magnor, Solør og Sør-Østerdal (NæringshageAlliansen i Hedmark). Målgrupper for prosjektet er lokalt og regionalt næringsliv og offentlig ansatte. Ønsket effekt er at bedriftene skal oppleve at internasjonal aktivitet ikke er en begrensning, men at det gir mulighet for innovasjon og vekst. Økonomi Budsjett: Intervju, 50 bedrifter a 1 timer Nettverksaktiviteter internasjonalisering Sum kostnad Finansieringsplan: Egenfinansiering Egeninnsats Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger For å lykkes med vekst, utvikling og innovasjon i regionalt og lokalt næringslivet, har det blitt stadig viktigere å tenke større og rette blikket utover nasjonale grenser. Det er derfor positivt at Odal Næringshage ønsker å hjelpe bedriftene og offentlig næringsliv i Sør- Hedmark med i større grad å se mulighetene som finnes i forbindelse med internasjonal aktivitet. Som også Odal Næringshage viser til, har næringshagene gjennom næringshageprogrammet, et særskilt ansvar for internasjonalisering, og måles på dette. Internasjonaliseringsarbeid vurderes derfor i utgangspunktet å ligge innenfor næringshagenes primæroppgaver (programaktivitet). Hedmark fylkeskommune er årlig inne med en grunnfinansiering av SIVA-næringshagene i fylket vårt. Det kan likevel i enkelte tilfeller være aktuelt å gi ytterligere støtte til prosjekter med internasjonalt fokus i regi av næringshagene, noe som må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Et eksempel der Hedmark fylkeskommune er inne med støtte, er til prosjektet "Innovation across boarders" som gjennomføres i regi av Solør Næringshage. Fylkeskommunen v/fylkesrådet bevilget i 2015 inntil kr (34 % av totale kostnader) til dette prosjektet (jf. FR-sak 284/15). Prosjektet er en videreutvikling av "Innovasjonsreiser i Solør" som ble gjennomført i 2014/15, og som kan vise til gode resultater."innovation across boarders" er et innovasjons- og internasjonaliseringsprosjekt for bedrifter i Sør-Hedmark hvor nettverksbygging er en sentral del av prosjektet. Også i dette prosjektet er næringshagene i Sør-Hedmark samarbeidspartnere, i tillegg til kommuner og bank/forsikring i regionen. Fylkesrådet mener derfor at ikke det er aktuelt å støtte enda et

75 internasjonaliseringsprosjekt i Sør-fylket hvor målgruppe, delvis mål og samarbeidspartnere er de samme. I tillegg vurderer fylkesrådet at den konkrete søknaden har klare mangler mht konkretisering av hvilke aktiviteter som tenkes gjennomført i forprosjektet. Konkretisering av nettverksaktiviteter er lagt inn som en del av forprosjektet, men fylkesrådet mener dette burde vært gjort i forkant slik at det går tydelig fram av søknaden hvilke konkrete aktiviteter det søkes om støtte til. Siden Odal Næringshage søker på vegne av NæringshageAlliansen i Hedmark, ville det også vært en fordel om søker kunne dokumentere at de øvrige næringshagene stiller seg bak søknaden, særlig siden det er snakk om samme region og målgrupper. Konklusjon Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Odal Næringshage om kr til forprosjektet «Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv».

76 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 126/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11722 Tittel: Saksprotokoll - Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv. Søknad om regional medfinansiering av forprosjekt Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Internasjonalisering blir stadig viktigere med tanke på vekst, utvikling og innovasjon i næringslivet, og ser positivt på initiativet fra Odal Næringshage. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Økt fokus på internasjonalisering i regionalt og lokalt næringsliv". Avslaget begrunnes ut fra følgende: Arbeid med internasjonalisering ligger i utgangspunktet innenfor næringshagenes primæroppgave (jf. SIVA-program) Hedmark fylkeskommune er allerede inne med støtte til et internasjonaliseringsprosjekt i regionen; "Innovation across boarders hvor samarbeidspartnere, målgruppe og delvis mål er det samme som i omsøkt prosjekt. Innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er for øvrig i liten grad konkretisert Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

77 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Økt innovasjoni næringslivet Økt fokuspå internasjonaliseringi regionalt Kort beskrivelse OdalNæringshagehar i flere år arbeidetmedkoblingav norskeog utenlandskebedrifter; primært i landenepolene,tyrkiaog Portugal.Vi serat behovetfor nettverk og kompetansei internasjonal sammenheng,øker,ogsåi lokalt og regionaltnæringsliv.innennæringshagealliansen i Hedmarkhar OdalNæringshagetatt oppgavensomgårpå internasjonalisering. Prosjektbeskrivelse Internasjonaliseringskaperinnovasjon Det er en myte at eksportkun er et resultatav forskningog et tradisjoneltkommersialiseringsløp. Faktisker internasjonaliseringi segselven viktig driver for innovasjonog produktivitet. Å væreaktive i markedetog tenkeinternasjonaltfra dagén økersjansenfor å lykkesbetraktelig,siermonaskaret, divisjonsdirektørfor vekstkraftigebedrifter og klyngeri InnovasjonNorge. Vi har gjennomførten workshopfor å avdekkeflaskehalser,behov,muligheterog forslagtil løsninger til tiltak for å bedresituasjonenfor hvordannæringshagenblir en bedreaktøroverfor bedriftenevedr. arbeidinneninternasjonalsieringog dette er oppsummerteinnspilltil spørsmålet: Næringshagenesinrolle handleri stor gradom å kjennetil altsåha nettverk internasjonaltog/eller ha kunnskapom hvemsomhar og somkanbidra i bedriftenesinternasjonaliseringrbeid. Eksempel:InnovasjonNorgesutenlandskontorog programmersomget,tink,osv.forskningsrådets virkemidlerfor å jobbe internasjonalt,miljøersomkanrådgiog hjelpemed eksport/import, regioners europakontor,næringsforeningerog ogsåkommersiellesamarbeidspartnere.et eksempelpå sistnevnte,har Odaleni sinnæringshage, bedrifter og gründerei miljøenesomhar «gjort dette». Innenenkeltenæringerfinnesdet «organisasjoner»somjobber meddette temaet. I tillegghar man bl.a.utekontorenetil InnovasjonNorge.Kunnskapom disseog evnt. andrenettverk er viktig i arbeidetmed temaet. Oppsummert:Denstørsteutfordringener å ha formidlingskompetanse? Analysereog kartleggebedriftensinternasjonalepotensialeog muligheter i utviklingssamtalene.? Næringshagenbør arrangereett årlig seminarinneninternasjonalseringi sine næringshager/regionsvis?? «Bruke»målbedriftenei næringshagensomhar gjort sineerfaringerpå godt og vondt for å finne - 1 -

78 RF en bestmuligpraktisktilnærmingtil dette formidle bestpracticeinternt i miljøet og involvere målbedriftenei størregrad.? Byggenettverk,guideog kjennetil de somkanhjelpenæringshagensbedrifter.? Fåoversiktover ressurspersonermed kompetanse,kjennetil dei somhar dennekompetansen.? Hvordankanbedriftenefå lettere tilgangtil det nasjonalenettverket av næringsaktører?? Utvikleen rådgiverrolleinneninternasjonaliseringregionsvis?utviklevår egenrådgiver?? Hatema internasjonaliseringsomfast tema på samlinger,brukebestpracticepåsamlingene brukebedrifter fra miljøene;få eksemplerpå bådesuksessog fiasko? Studieturerhvor mankobleregnemålbedriftermed bedrifter i utlandet er et godt tiltak. Forprosjektetønskerå gjennomføreto nettverksaktiviteter;1 på høsten2016og 1 på våren2017som beggehar tema Internasjonaliseringmed fokuspå lokalt og regionaltnæringsliv.beggeaktiviteter vil ha skreddersyddinnholdetter gjennomføringav samtalermed aktuelledeltakere. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder OdalNæringshage Org.nr: ToveGulbrandsen ToveGulbrandsen Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Næringshageprogrammet Spesifikasjon Stasjonsvegen SKARNES Stasjonsvegen SKARNES Stasjonsvegen SKARNES Bakgrunn OdalNæringshagehar i flere år arbeidetmedkoblingav norskeog utenlandskebedrifter; primært i landenepolene,tyrkiaog Portugal.Vi har ogsådeltatt i flere Interreg-prosjekter.Vi serat behovetfor nettverk og kompetansei internasjonalsammenheng,øker,ogsåi lokalt og regionaltnæringsliv.innen NæringshageAlliansen i Hedmarkhar OdalNæringshagetatt oppgavensomgårpå internasjonalisering. Prosjektmål Forprosjektetønskerå gjennomføreto nettverksaktiviteter;1 på høsten2016og 1 på våren2017som beggehar tema Internasjonaliseringmed fokuspå lokalt og regionaltnæringsliv.beggeaktiviteter vil ha skreddersyddinnholdetter gjennomføringav samtalermed aktuelledeltakere. Målsettingen1 er å dannenettverk blant regionalebedrifter somhar internasjonaliseringsomen del av sinbedriftssatsing. Målsetting2 er å økekompetansenhosregionaleaktører;bådeoffentligeog private,om spørsmålom internasjonalisering. Nåsmålsettingeni forprosjekt,ønskervi å utvide satsingentil hovedprosjekt

79 RF Forankring Målsettingi Næringshageprogrammet: Næringshageprogrammet skalbidra til å lette tilgangentil internasjonalemarkederfor bedriftenei og tilknyttet samlokaliseringsmiljøet.i løpet av programperiodenskalminimum50%av bedriftenei næringshagemiljøetha etablert internasjonalaktivitet i form av eksport,import, teknologi-og forskningssamarbeideller annenaktivitet. Prosjektorganisering Prosjektetledesav OdalNæringshagevedstyret og prosjektledertovegulbrandsen Samarbeidspartnere NæringshageAlliansen i Hedmark Aktiviteter Intervjuer- 50 stk. Nettverksaktivitet- kompetansehevende- høst2016og vår 2017 Målgrupper Lokaltog regionaltnæringsliv Offentligansatte Resultat Økt kompetane Styrketnettverk Effekter Opplevdsituasjonhosbedrifteneom at internasjonalaktivitet ikkeer begrensning,men mulighetfor innovasjonog vekst. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Gjennomføringav intervju med utvalgtebedrifter 2 nettverksaktiviteter,høsten2016og våren2017. Kostnadsplan Tittel SUM Intervju, 50 bedrifter a 1 timer Nettverksaktiviteter internasjonalisering Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenfinansiering Egenfinansieringtimer

80 RF Hfk Sumfinansiering Geografi 402-Kongsvinger, 418-Nord-Odal,419-Sør-Odal,420-Eidskog,423-Grue,425-Åsnes,426-Våler Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato - 4 -

81 Saknr. 16/ Saksbehandler: Turid Lie Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til den voksne befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og ser at det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den har i dag. Fylkesrådet finner likevel å måtte avslå søknaden om støtte til Lutefiskfestivalen 2016 en reise verdt". Avslaget begrunnes i følgende: 1. Fylkeskommunen ga i 2015 utviklingsmidler som engangsstøtte til festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift, jfr. retningslinjene. I foreliggende søknad søkes det om driftstøtte for gjennomføring av festivalen i Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogrammet, prioriterer samarbeidsprosjekter med intensjon om å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Lutefiskfestivalen er et enkeltstående prosjekt uten denne type samarbeid. 3. Lutefiskfestivalens hovednedslagsfelt er Hamar og til dels Hamarregionen og Elverum, og antas først og fremst å treffe det lokale markedet. Siden besøkende på festivalen i stor grad er lokale, bidrar festivalen pr. i dag i liten grad til å nå målet om styrket lønnsomhet i reiselivet, jf. Regional plan for opplevelsesnæringer. 4. Tilbudet når ut til en relativt liten andel av befolkningen, da festivalens hovedmålgruppe er voksne over 40 år. Vedlegg: - Søknad fra Lutefiskfestivalen AS mottatt Hamar,

82 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

83 Saksutredning Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Lutefiskfestivalen AS v/ Oddvar Hemsøe søker Hedmark fylkeskommune om kr av et totalbudsjett på kr til gjennomføring av årets Lutefiskfestival som arrangeres i Hamarregionen november. Lutefiskfestivalen arrangeres i år for fjerde gang, og omfatter kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange og Elverum. Festivalen kombinerer lutefiskmåltid og kulturopplevelser, og har de siste 3 år samlet omkring 4000 deltakere. Lutefiskfestivalen AS har rollen som tilrettelegger for den aktiviteten som skjer under festivaldagene. Alt arbeid foregår som frivillig innsats. Søker mottok i 2015 kr fra Hedmark fylkeskommune (FR-sak 134/15) til utviklingskostnader i forbindelse med festivalen, og har ellers mottatt kr i offentlig støtte fra Hamar kommune som et engangstilskudd første året. Saksopplysninger fakta Forretningsidè og ambisjoner Festivalen har følgende forretningside: "Lutefiskfestivalen har ambisjoner om å bli en tydelig merkevare som framhever de sterke mattradisjonene i Innlandet, primærnæringens viktige innslag i lutefiskmåltidet, de lokale akevitt- og øl-tradisjoner og et bredt kulturliv. Festivalen skal være et bidrag til å fremheve Norge som en matnasjon og by på spennende matreiser for målgrupper nasjonalt og internasjonalt. Lutefiskfestivalen skal være en arena for å etablere god og gjensidig næringsrelatert kontakt mellom Innlandet/Østlandsområdet og Lofoten som integrerer den landbruksbaserte næringen med nordnorsk fiskeri, spesielt Lofotens tørrfiskprodusenter." Lutefiskfestivalen har ambisjoner om å innlemme flere enn de fem kommunene som er med i dag, og ønsker å utvikle reiselivskonsepter i regi av Lutefiskfestivalen. De har blant annet inngått et samarbeid med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer, med matfaglig studieretning ved Storhamar videregående skole og med Hamarregionen Reiseliv. Sammen med selskapet Norway Seafoods v/ceo Thomas Farstad og Sylvia Brustad har Lutefiskfestivalen satt i gang forberedelser i den hensikt å etablere en ny, nasjonal næringspolitisk arena i Hamar hvor den blå og den grønne næringen kan samles for å diskutere en nasjonal, bærekraftig næringsutvikling innenfor matproduksjon. (Se søknad for ytterligere informasjon om ambisjoner/planer) Lutefiskfestivalen 2016 Søker viser til at Lutefiskfestivalen har klart å markere seg som en markevare utenfor Hamarregionen. Antall besøkende til festivalen har vært økende, og var i personer. Festivalen har i følge søker, nådd målet om å involvere fiskerinæringen, dagligvarebransjen i Innlandet, landbruksbasert

84 næring (eks. Bondens Marked) og deler av det regionale kulturlivet. Det anslås at festivalen genererere inntekter til lokale spisestereder i størrelsesorden opp mot kr. 1,4 mill. Lutefiskfestivalen har etablert et samarbeid med lokale næringsaktører som Atna øl, Atlungstad brenneri og Knutstad Holen. Festivalen gjennomføres i år 2.-5.november. Primær målgruppe for festivalen er voksne, hovedsakelig i aldersgruppen fra 40 år. Målgruppen for en blå/grønn næringsarena er nasjonale politikere, forskning, fiskeri- og landbruksnæringen. Aktivitetsplan 2016: April: Regnskap for 2015 ferdigstilles Mai: Juli: August: Septeber: Oktober: Avklaring av avtaler med alle nye og gamle spisesteder Avklaring av kulturinnslag og konserter. Signering av avtaler med samarbeidspartnere/sponsorer. Avklaring av detaljer om den blå/grønne næringsarenaen Annonsering og og PR-tiltak Påmelding til festivalen Øl og akevitt til lutefisk klar for salg i henholdsvis butikker og Vinmonopol November: Gjennomføring av ferstival Økonomi Budsjett Adm. driftskostnader, telefon, data Div. arrangementkostnader, musikk etc Div. reisekostnader Diverse lønnsutbetalinger Honorarer Motregnet barter, teknisk regnskapspost Reklame og PR-aktiviteter Sum kostnad Finansieringsplan Deltakeravgifter - restauranter Andre deltakeravgifter Barteravtaler («bytteavtaler») Inntekter på salg - øl til lutefisk Økonomisk tilskudd fra sponsorer Hedmark fylkeskommune Sum finansering

85 Vurderinger Festivalen arrangeres i år for fjerde gang, Det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den er på i dag. Den er et godt tilbud til befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og festivalen kan være et bidrag til å øke attraktiviteten til området. Selv om det allerede er mange arrangementer i regionen, og det alltid vil være et spørsmål hvor mange det er plass til, skiller Lutefiskfestivalen seg ut ved at den har et tilbud på matområdet som ingen av de øvrige festivalene har. Det er videre positivt at arrangøren har et bredt samarbeid med spisesteder i Hamarregionen, og med aktører som Atna øl og Atlungstad brenneri. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte festivalen. Dette begrunnes først og fremst med at det i foreliggende søknad søkes om støtte til gjennomføring av selve festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift (jfr. retningslinjer på Hedmark fylkeskommune hjemmeside), og i hvert fall ikke til et arrangement som er fullt ut oppe og går (arrangeres for 4.gang). I henhold til Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogram 2016 (17), ønsker fylkesrådet å prioritere samarbeidsprosjekter mellom flere større arrangementer og/ eller mellom større arrangement og utviklingsselskaper/kunnskapsaktører. Dette for å fremme kunnskapsoverføring og kompetansebygging, for slik å bidra til å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Arrangørene av Lutefiskfestivalen er ikke inne i denne typen samarbeid. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark har videre økt lønnsomhet i reiselivet/opplevelsesnæringene i Hedmark som et sentralt mål. Selv om Lutefestivalen har som ambisjon å nå ut til et nasjonalt - og på sikt et internasjonalt marked, er hovednedslagsfeltet i dag Hamarregionen, og i særdeleshet Hamar da det meste av aktiviteten i tilknytning til festivalen skjer her. Festivalen kan være et bidrag for å bygge lokal identitet og tilhørighet (bostedsattraktivitet), men er foreløpig i mindre grad å regne som et trekkplaster i reiselivssammenheng, og bidrar i begrenset grad til økt lønnsomhet i reiselivet i regionen. Fylkesrådet mener at det samarbeidet som Lutefiskfestivalen AS har innledet med Hamarregionen Reiseliv kan være viktig i så måte, og oppfordrer arrangøren til å videreutvikle dette samarbeidet. Ikke minst bør Lutefiskfestivalen knytte seg til arbeidet med strategisk arrangementsutvikling som Hamarregionen Reiseliv har tatt initiativ til (jf. søknad fra Hamarregionen Reiseliv). Ved vurdering av støtte til arrangement, prioriteres arrangementer som favner bredden i befolkningen. Lutefiskfestivalen må sies å rette seg mot begrenset målgruppe; voksen over 40 år. Festivalen ønsker å profilere seg som en matfestival og bygge på mattradisjoner. Fylkesrådet ser imidlertid ikke at lutefisk er den tradisjonsmaten som først og fremst forbindes med Hedemarken og Innlandet, selv om landbruksrelaterte produkter er viktige inn i lutefiskmåltidet. En styrke for festivalen i så måte, vil være et tydeligere samarbeid med og synliggjøring av lokale/regionale matprodusenter og råstoffleverandører. Arbeidet med tilrettelegging av festivalen gjøres på frivillig basis, og fylkesrådet ser at eksterne økonomiske bidrag er nødvendig for å kunne gjennomføre arrangementet. Fylkesrådet vurderer dog ikke at støtte fra Hedmark fylkeskommune er utløsende for gjennomføringen, men at festivalen, som nå arrangeres for fjerde gang, vil kunne gjennomføres uten fylkeskommunale støtte.

86 I søknaden skisseres overordnede ambisjoner knyttet til å etablere en ny, nasjonal næringspolitisk arena i tilknytning til festivalen. Fylkesrådet vurderer dette som meget interessant, og et utviklingsarbeid som det er naturlig at vurderes støtteverdig. Det er imidlertid ingenting i budsjett og finansieringsplan som konkret henviser til et slikt utviklingsarbeid. Konklusjon Med bakgrunn i vurderingene ovenfor, avslås søknaden om utviklingsmidler til gjennomføring av Lutefiskfestivalen 2016.

87 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 127/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11687 Tittel: Saksprotokoll - Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til den voksne befolkningen i Hamar/ Hamarregionen, og ser at det er gjort et solid arbeid med å få festivalen opp på det nivået den har i dag. Fylkesrådet finner likevel å måtte avslå søknaden om støtte til Lutefiskfestivalen 2016 en reise verdt". Avslaget begrunnes i følgende: 1. Fylkeskommunen ga i 2015 utviklingsmidler som engangsstøtte til festivalen. Fylkeskommunens utviklingsmidler skal i hovedsak ikke gå til drift, jfr. retningslinjene. I foreliggende søknad søkes det om driftstøtte for gjennomføring av festivalen i Regional plan for opplevelsesnæringer , handlingsprogrammet, prioriterer samarbeidsprosjekter med intensjon om å gjøre arrangementene levedyktige og økonomisk bærekraftige. Lutefiskfestivalen er et enkeltstående prosjekt uten denne type samarbeid. 3. Lutefiskfestivalens hovednedslagsfelt er Hamar og til dels Hamarregionen og Elverum, og antas først og fremst å treffe det lokale markedet. Siden besøkende på festivalen i stor grad er lokale, bidrar festivalen pr. i dag i liten grad til å nå målet om styrket lønnsomhet i reiselivet, jf. Regional plan for opplevelsesnæringer. 4. Tilbudet når ut til en relativt liten andel av befolkningen, da festivalens hovedmålgruppe er voksne over 40 år. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

88 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Økt og bærekraftigverdiskapingi reiseliv/opplevelsesnæringer LUTEFISKFESTIVALEN - ENREISEVERDT Kort beskrivelse Lutefiskfestivalenarrangeresi 2016for fjerde gang,og har sålangtforegått i fem kommuner:hamar, Ringsaker,Stange,Løtenog Elverum.Somet ledd i å utvikle festivalensomet reiselivsprodukter planenå innlemmeflere av Innlandetsspisesteder/kommuneri Lutefiskfestivalensamtutvalgte stederi Nord-Norge.Ambisjonener å tilby kulinariskereiseri Lofotenfor utenlandsketurister kombinertmed lutefiskmåltiderpå restauranteri Innlandetog/eller norsktradisjonsmatpå Mjøsgårdene. Prosjektbeskrivelse LUTEFISKFESTIVALENS FORRETNINGSIDÉ: «Lutefiskfestivalenhar ambisjonerom å bli en tydeligmerkevaresomframheverde sterke mattradisjonenei Innlandet,primærnæringensviktigeinnslagi lutefiskmåltidet,de lokaleakevitt-og øl-tradisjonerog et bredt kulturliv. Festivalenskalværeet bidragtil å fremhevenorgesomen matnasjonog by på spennendematreiserfor målgruppernasjonaltog internasjonalt. Lutefiskfestivalenskalværeen arenafor å etableregodog gjensidignæringsrelatertkontakt mellom Innlandet/Østlandsområdetog Lofotensomintegrererdenlandbruksbasertenæringenmed nordnorskfiskeri,spesieltlofotenstørrfiskprodusenter». SKAP ENBLÅ-GRØNNÆRINGSARENA Sammenmed selskapetnorwayseafoodsv/ceothomasfarstadog SylviaBrustadhar Lutefiskfestivalensatt i gangforberedelseri denhensiktå etablereen ny, nasjonalnæringspolitisk arenai Hamar.Ut i fra denreseachenvi har gjort, finnesdet ingenarenahvor denblå (havbruksnæringen)og dengrønne(landbruksnæringen)er samletfor å diskutereen nasjonal, bærekraftignæringsutviklinginnenformatproduksjon. Med utgangspunkti LutefiskfestivalensforretningsidémenerFarstad/NorwaySeafoodsat dener den perfektearenafor å samlenasjonaleaktørerinnenforpolitikk, forskning,fiskeri-og landbruksnæringentil et årligseminarsomogsåskalinvolverebransjerelatertevirksomheterved Biohuseti Hamar. Blantnaturligesamarbeidspartnere- i tilleggtil Hedmarkfylkeskommune,kannevnes: NHO(ogderes«bioøkonomipanel»),Arbeidsgiverorganisasjonen i næringene,fiskeri-og havbruksnæringensforskningsfond,north AtlanticSeafoodForumog Forskningsrådet (blant annet med Bionæringsprogrammet). MATREISER Koblingenav mat og kultur er sværtaktuelt i internasjonalturisme.michaelellis,direktør i Guide Michelinsierat: "Norgeer en spennendematdestinasjon.gourmetturisterdrar ikketil et annetland - 1 -

89 RF for å spisedet sammesomde har hjemme.det må værenoenytt sommanikkefår andrestederi Skandinavia.Samtidigskaldet værelokaleråvarer.jegdrar jo ikketil Oslofor å spisefranskeller italiensk.» Vi har spesielttro på det amerikanske,kinesiskeog europeisketuristmarkedetnår vi hevderat en kulinariskreisei Lofotenog oppholdi rorbuer kanbli en sværtattraktiv og genuinmatreisehvisvi kombinererdette med mat-, kultur- og naturopplevelseri Innlandet. SAMARBEID MEDREISELIVSSTUDENTEROGVGS Somet ledd i ambisjoneneom å utvikle reiselivskonsepteri regi av Lutefiskfestivalen,har Lutefiskfestivalenetablert et samarbeidmed reiselivsstudietvedhøgskoleni Lillehammer.Fire studentervedhilarbeidermed Lutefiskfestivalensomcase,og skalavleggerapport Det er Lutefiskfestivalensambisjonå forlengedette samarbeidet,gjerneogsåinnledeet liknende samarbeidmed relevantestudiervedhøgskoleni Hedmark. I tillegghar vi alleredeinnledetet samarbeidmed matfagligstudieretningvedstorhamar videregåendeskole.sammenmed sponsorenekiwi Innlandetog ASKOHedmarker det vår ambisjon å videreutvikledette samarbeidetil ogsåå gjeldeopplæringskontoret.samarbeidetvil blant annet materialiseresegi matfagligekursog opplysningsarbeid. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder LutefiskfestivalenAS Org.nr: OddvarHemsøe OddvarHemsøe Bekkesvevegen44B 2315HAMAR Bekkesvevegen44B 2315 HAMAR Bekkesvevegen44B 2315 HAMAR Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Lutefiskfestivalenmottok kr i et engangsbidragfra Hamarkommunei 2013.I 2015/2016 mottok vi kr fra Hedmarkfylkeskommunei regionaleutviklingstiltak. Spesifikasjon Bakgrunn Lutefiskfestivalener initiert av OddvarHemsøe,og ble først presentertfor et utvalgtantall mennesker/miljøeri samarbeidmed DagHenningAndersenpå(daværende)restaurant "Pepperkværna"i Hamari november2012.idéenble mottatt med stor entusiasme,og denførste Lutefiskfestivalenble gjennomførtmed fire restauranteri Hamari 2013.I 2015var antallspisesteder utvidet til ni, og i tilleggtil Hamarvar ogsåkommuneneringsaker,stange,løtenog Elverum representert. I 2015samletfestivalensarrangementercirka1.500deltakere,fordelt på hhv kulturopplevelser, konserterog- selvsagt:lutefiskmiddager.forrestaurantene/spisestedenehar Lutefiskfestivaleni aller høyestegradbidratt til økt omsetningog sværtgodt belegg. I tillegghar Lutefiskfestivalenogsåhatt besøkav en statsråd(daværendefiskeriminister,nåværende EU-minister)ElisabethAspakerto ganger;hhvi desember2014,og underlutefiskfestivaleni Hunble da utnevnt til Lutefiskfestivalens2. æresmedlem

90 RF Prosjektmål FORRETNINGSIDÉ(2013): "Lutefisfestivalenhar ambisjonerom å bli en tydeligmerkevaresomframheverde sterke mattradisjonenei Innlandet,primærnæringensviktigeinnslagi lutefiskmåltidet,de lokaleakevitt-og øl-tradisjonerog et bredt kulturliv. Festivalenskalværeet bidragtil å fremhevenorgesomen matnasjonog by på spennendematreiserfor målgruppernasjonaltog internasjonalt. Lutefiskfestivalenskalværeen arenafor å etableregodog gjensidignæringsrelatertkontakt mellom Innlandet/ Østlandsområdetog Lofotensomintegrererdenlandbruksbasertenæringenmed nordnorskfiskeri,spesieltlofotenstørrfiskprodusenter». Forankring Lutefiskfestivalener en matkulturell opplevelsemed godforankringi restaurantbransjen/debeste spisesteder,dagligvarebransjen, fiskerinæringen- herundertørrfiskprodusenter,godfisk/norges sjømatråd,landbruksnæringenog turistnæringen(blant annethamarregionenreiseliv- HaRR). Lutefiskfestivalener registrerti Brønnøysundregistrene, er varemerkeregistrertav Patentstyretog har BDOsomregnskapsbyrå. Prosjektorganisering Lutefiskfestivalener organisertsomet aksjeselskapmed følgendeeiere:oddvarhemsøe StallgårdenHamarAS,HaiHoldingAS,HamarHotelldrift AS,HamarstuaSpiseriAS,BryhniSøndre, KildeGjestgiveri,Hoelgårdog Simenstadgard.Selskapeter såledesregistrerti Brønnøysundregistrene(seorg.nrannetstedi søknaden). Hensiktenmed et aksjeselskaper IKKEå tjene penger,menå etablereen organisasjonsomi sinnatur åpnerfor innsynutenfra.vi ønskerat alt skalværesåtransparentog åpentsommulig. Sammensetningenav aksjonæreneer gjort ut fra et ønskeom at den somhar lansertidéenog driver prosjektetfram, skalha et vissteierskaptil virksomheten.samtidiger det viktig å ha restauranter/bransjenrepresentertpå eiersiden. Selskapethar følgendestyre: KnutFangberget(leder),TorgeirHagen(nestleder),ChristelMeyer, Kjetil Holen,DagHenningAndersenog OddvarHemsøe. Sistnevnteer ogsåfestivalensdagligeleder/festivalsjef. Samarbeidspartnere I 2015haddeLutefiskfestivalenfølgendesamarbeidspartnere: Hedmarkfylkeskommune,Godfisk/Norge sjømatråd,bdo,møller Bil,AdvokatfirmaetMageliANS, Hamarmediaog SparebankenHedmark.I tillegg:asko,atnaøl, ClarionSelectionAstoriaHotel, Ferskvannreklamebyrå,Gravdahlbokhandel,GregersBar& Scene,GullsmedBørke,KIWI, Knutstad& Holen,Wangen& Plotz. I tillegger det i 2016etablert et samarbeidmednorwayseafoodsasa. I tilleggtil samarbeidetmed Atnaøl om å produserevårt eget"øl til lutefisk",hr vi ogsået samarbeid med ARCUS(repr.vedHallvorHeuch)og Atlungstadbrennerii produksjonav vår egen"akevitt til lutefisk".dette har ogsåmedført samarbeidmedha''stegneroddmundmikkelsen.ut overdett samarbeidervi medhamaregionenreiseliv(harr)og Storhamervideregåendeskole. Aktiviteter PROGRAM2015: - 3 -

91 RF ONSDAG4. NOVEMBER Kl.19.00:Kick-offpå GregersBar& Scenefor inviterte gjester. Foredrag,presentasjonerog tørrfiskretter. GudmundGimse,gitar. TORSDAG5. NOVEMBER Kl.18.00:Bokkveldpå Gravdahl. Presentasjonav boka«ølsmaking»med forfatter GustavFoseid.Smaksprøver. Kl.19.30:Fotoutstillingen«NORD.Fotografierfra Lofotenog Senja»Kunstforeningen. FotografeneAndersFinslandog ArnfinnJohnsen.Musikkog musserende. Kl.21.00:Jazzkveldi BrødreneJacobsensvinbar. FREDAG6. NOVEMBER Kl.19.00:Lutefiskmåltiderpå ni spisesteder. Fiskeriministerenmed gjesterpå SimenstadGard. Kl.22.00:SiljeNergaardpåGregersBar& Scene. LØRDAG7. NOVEMBER Kl.10.00:Standmed tørrfiskprodusentog BondensMarked,gågatai Hamarog på KIWI CC. Kl.15.00:«RORBUA» på GregersBar& Scene.Vitserog gapskratthistorier. Musikalskoppvarmingtil lutefiskenmed«eaude Vill». Kl.19.00:Lutefiskmåltiderpå ni spisesteder. Målgrupper Nårdet gjelderselvefestivalen er primærmålgruppeer voksne,hovedsakligi aldersgruppen40 år og oppover.vi ønskerpå sikt å jobbemed konseptersomi størregradogsåkantreffe barn og unge. Mht planeneom en blå/grønnnæringsarenasåer målgruppennasjonaleaktørerinnenforpolitikk, forskning,fiskeri-og landbruksnæringen. Resultat Lutefiskfestivalenhar på kort tid - og medsværtbegrensederessurser- greidå markeresegsomen merkevareutenfor Hamarregionen.Målet om å bli en nasjonalmerkevarestår i aller høyestegradved lag.samtidighar festivalengradvisblitt møtt med størreforståelsefor at Lutefiskfestivalen representereren hittil ukjent mulighettil å utvikle et genuintreiselivstilbudsomkoblerkystog innland,fiskeriog landbruk,nord-norskkultur og Innlandetsegetkulturtilbud. Effekter I løpet av tre år har Lutefiskfestivalensamletcirka4.000gjestertil sinearrangementer,og trenden pekeri riktig retning: I fjor var tallet 1.500gjester.Festivalenhar - for mange- blitt en årligbegivenhet hver høst.dapåmeldingenstartet 1. septemberi 2015hadde250gjestermeldt segpå mellomkl 00.00og I tillegghar vi nåddmålet om å involverefiskerinæringen,representertvedgodfisk/norges sjømatråd,tørrfiskprodusenterfra Lofoten,repr. for fiskeriog matfag(lofotmati Honningsvær), dagligvarebransjeni Innlandet,landbruksbasertnæring(eksBondensMarked),delerav det nasjonale og regionalekulturlivet. I tillegghar vi årliggenerertinntekter for vårespisesteder/restaurantenepå mellom1,11-1,4millioner kroner

92 RF Tids- og kostnadsplan Tidsplan Påtrossav at Lutefiskfestivalener organisertsomet ASmedet velkvalifisertstyre,drivesdenne virksomhetenpå fritid av undertegnede.jeger klar over at vi burde hatt en milepælplan,men til nå har dette (sammenmed en rekkeandrepresserendeoppgaver)måttet vikefor å få utført de tingene somnormalt ville ha vært nevnt i en milepælplan. Men GROVTsett kanjeg si følgende: - I løpet av april skalregnskapfor 2015væreferdig. - I løpet av mai skalavtalermed alle nyeog gamlespisestederværeavklart. I løpet av juni bør de flestekulturinnslagog konserterværebestemt.damå ogsåalle avtalermed ed samarbeidspartnere/sponsorer væresignert.daskalogsådetaljer om denblå/grønne næringsarenaenværeavklart. - I løpet av juli skaldet mesteav åretsprogramværepå plass,inkl avtalermed inviterte gjesteretc. - Fraog med medioauguststarter annonseringog PR-tiltak septemberstarter påmeldingtil åretsfestival. - Medio oktoberskaløl til lutefiskog Akevitttil lutefiskværeklarefor hhv butikkerog Vinmonopolet. - Åretsfestivalgjennomføresi tidsrommet Kostnadsplan Tittel SUM Adm.driftskostnader, telefon, data Div. arrangementkostnader, musikketc Div.reisekostnader Diverselønnsutbetalinger Honorarer Motregnet barter, teknisk regnskapspost Reklameog PR-aktiviteter Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Andredeltakeravgifter Barteravtaler Deltakeravgofterrestauranter Inntekter på salg- Øl til lutefisk Øk.tilskuddfra sponsorer

93 RF Økt og bærekraftig verdiskapingi reiseliv/opplevelsesnærin ger Sumfinansiering Geografi 403-Hamar,412-Ringsaker, 415-Løten,417-Stange,427-Elverum Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato - 6 -

94 Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning med alle vedlegg inkludert avtaler med samarbeidspartnere Hamar,

95 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

96 Saksutredning Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fjellregionen er et snøsikkert område med gode, naturgitte forutsetninger for langrenn. Fjellregionen har gjennomført en forstudie i 2014/2015, med støtte fra fylkeskommunen, for å avklare om det er mulig å knytte sammen løypenettet i kommunene i regionen til en felles langrennstrasè og tilsvarende sommertrasè for sykkel og vandring. Forstudien viser at det ligger potensial i å etablere en trasé som kan benyttes til store idrettsarrangementer og til turisme. Det søkes nå om støtte fra fylkeskommunen kr ,- til et forprosjekt som skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt i Det skal jobbes med å utvikle reiselivsprodukter som f.eks. å gå på ski fra bygd til bygd med overnatting underveis, eller sykkel og vandring om sommeren. Et langsiktig mål er å arrangere internasjonale turlangrenn, samt terrengsykkelritt. Innledning og bakgrunn I dag kjøres det skiløyper i alle kommunene i Fjellregionen. Forstudien har sett på muligheter for å knytte løypene sammen til en lang løype fra Alvdal til Røros, dvs. en trasé som kan bli over 10 mil lang. Forstudien ble gjennomført med støtte fra fylkeskommunen, private og offentlige aktører. Støtten Fjellregionen Arrangement mottok fra fylkeskommunen var kr ,-. Tiltaket er basert på ideen om å arrangere verdens lengste turlangrenn fra Alvdal med målgang i Røros, og å få rennet inn på terminlista til verdenscupen i langløp. Det jobbes med å utvikle samme trasé om sommeren til sykling og vandring. Hensikten er å øke Fjellregionens attraktivitet som besøksmål og som boog arbeidsregion. Saksopplysninger fakta Saken har også vært drøftet internt i fylkeskommunen med enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse, som ansvarlig for Turskiltprosjektet. Saken har videre vært drøftet med Innovasjon Norge Hedmark. Søknaden ble oversendt til Rådet for likestilling for funksjonshemmede 27. april. Det har ikke kommet uttalelser til saken. Planlagte aktiviteter i forprosjektet: Skrive avtaler med grunneiere, overnattings-, transport- og serveringsbedrifter Rydde og testkjøre en langrennstrasé, sykkel- og vandringstrasé Samarbeidspartnere: Utarbeide forslag til detaljerte kartløsninger Utarbeide en økonomisk driftsmodell for vintertraséen og sommertraséen Vurdere hvordan modellene kan samordnes Utvikle innholdet i reiselivsproduktene Kartlegge markedet for reiselivsproduktene Utvikle markeds- og forretningskonsepter

97 Destinasjon Røros (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Regionrådet i Fjellregionen (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Savalen Fjellhotell (vedlegg til søknaden bekrefter deres støtte til prosjektet) Øvrige overnattingssteder i Tynset, Alvdal, Folldal, Tolga og Os kommune Hotellene på Røros Vingelen Turist Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros kommune (avtaler i vedlegg) Tur- og løypeforeningene i de seks nevnte kommunene Idrettslagene i de seks aktuelle kommunene Innovasjon Norge Hedmark Fylkeskommune Gjensidigestiftelsen gjennom Turskiltprosjektet Øvrige næringsliv i Fjellregionen Prosjektorganisering Bak forprosjektet står en allianse bestående av Fjellregionen Arrangement, Destinasjon Røros, Regionrådet for Fjellregionen, Rådhuset Vingelen, Tynset Arrangement, Vekst i Os og Savalen Fjellhotell. Prosjektet eies og ledes av Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal som prosjektleder. Styringsgruppen består av representanter fra Regionrådet for Fjellregionen, Destinasjon Røros, Savalen, tur- /løypeforeninger, næringsliv og kommuner. I tillegg inviteres prosjektleder for temasatsingen i Hedmark til styringsgruppemøtene. Resultat Langløypetrasèen skal utvikles til en «led» som kan ta opp konkurransen med andre sykkel- og vandringsruter som Nordsjøruta og Rallarvegen. Vintertrasèen skal utvikles til å bli et nytt opplevelsesprodukt i Fjellregionen som kan trekke tilreisende i tillegg til nye idrettsarrangement. Økt aktivitet og flere besøkende skal gi nye arbeidsplasser i regionen. Kostnadsplan Tittel «2016» Egeninnsats Forretningsutvikling Kartløsninger Kontorutgifter Prosjektarbeid Regnskap og revisjon Reise- og møteutgifter Søknader, rapportering Trasèutvikling Sum kostnad Finansieringsplan Tittel «2016» Egeninnsats Fra næringslivet (kr ,- dersom nei fra verdisk.progr.)* Kommunale næringsfond**

98 Nasjonalt verdiskapingsprogram (v/oppland fk) Hedmark fylkeskommune Sum finansiering * Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr i egenkapital. ** Kommunene bidrar hver med kr ,- i egenkapital. Vurderinger Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett anses som en samfunnsoppgave som vil berøre mange interessegrupper i hele regionen. Prosjektet faller innenfor temasatsingen for Hedmark og er således støtteverdig. En forutsetning for støtte må allikevel være at det er flere bedrifter som har vilje til å bli med i prosessen, som ønsker å samarbeide og dele erfaringer med andre. Næringsaktører som deltar må være innforstått med at arbeidet som gjøres går over en lengre tidshorisont. Forankring i kommunene Det forventes at tiltaket har eierskap i kommunene slik søker har intensjoner om, og det er inngått avtaler med kommunene og samarbeidspartnere som bekrefter dette (avtaler følger som vedlegg til saken). Totalt bidrar kommunene med ,-, dvs. kommunene går inn med kr ,- hver i støtte. Fylkeskommunen har påpekt at kommunenes bidrag bør økes. Dersom kommunene ønsker forprosjektet, mener fylkesrådet at det kan forventes at de matcher både næringslivets innsats og fylkeskommunens økonomiske bidrag. Forankring i næringslivet Det er viktig at næringslivet ønsker prosjektet og er drivkraften bak. Det er derfor positivt at flere andre reiselivsaktører er involvert i arbeidet, for at de i størst mulig grad skal kunne påvirke prosjektets videre gang. Næringslivet bidrar med egenkapital kr ,- i støtte. I budsjettet ligger inne støtte fra det nasjonale verdiskapingsprogrammet for fjell (v/oppland fylkeskommune) kr ,-. Søker oppgir at dersom støtten uteblir, forventes det at næringslivet dekker det resterende, dvs. totalt kr i egenkapital fra næringen. Temabasert produktutvikling Det er viktig at prosjektet kobles mot arbeidet som pågår innenfor temasatsingen i Hedmark. Partnerskapet for opplevelsesnæringer i Hedmark har gjort vedtak om at det skal jobbes med temabasert produktutvikling med bakgrunn i innspill fra næringen om at produktutvikling må prioriteres for å oppnå verdiskaping. Hedmark fylkeskommune har sammen med Fylkesmannen og Innovasjon Norge engasjert en prosessleder for å bistå næringen i utviklingsarbeidet. Hensikten med prosjektet er å utvikle en rekke kommersielle produkter og produktpakker innenfor sykkel, langrenn, fiske og vandring. Reiselivstrender og Fjellregionen I takt med livsstilstrender som sunnhet, miljø og kosthold, har fjellheimen fått økt popularitet ute og hjemme, året rundt. Noe av årsaken til interessen er at fjellheimen er tilgjengelig for alle. Ikke er det for bratt, og en har tilbud av hytter og annen overnatting samt merkede stier. En svekket norsk krone bidrar til at flere utlendinger besøker Norge. I en fersk undersøkelse fra NHO kommer det fram at nære verdier som hytteliv, friluftsliv og samvær med familie og venner i ferien, er på frammarsj. I fjellet er man delvis logget av. Naturen, stillheten og de store omgivelsene gir påfyll og rom for refleksjon som er en verdifull kontrast til hverdagen. I følge oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen 8. mars 2016 hadde Turistforeningen rekordhøye overnattingstall i fjor og ny årsrekord i medlemsvekst. Resultatene for 2015 viser hele overnattinger og det er en økning på eller 2,7 prosent fra året før.

99 Fjellene tiltrekker både fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt trendy, uansett årstid og alder. Oppmerksomheten rundt Friluftslivets år i fjor ga drahjelp. Over personer var med på små og lengre turer i 2015, i følge DNT. Det er en økende etterspørsel etter guiding og korte dagsturer, tilpasset helgereiser for grupper. Norske fjell vekker internasjonal begeistring, og Fjellregionen har således et potensial. Med frisk fjelluft, allemannsrett og et profesjonelt stisystem, kan regionen utvikle noe unikt. Suksessfaktorer En kritisk suksessfaktor for langløpsprosjektet er grunneiersamarbeid. Nøkkelen blir å få til et vellykket samarbeid mellom private og offentlige aktører. Ansvar for vedlikehold av traseen bør avklares i forprosjektet, og det samme gjelder kostander og rollefordeling. Forprosjektet må raskt spesifisere de kommersielle sidene av prosjektet. En annen forutsetning for suksess er at tilbud er tilpasset ulike behov og at det er gjennomgående kvalitet. Prosjektet bør jobbe med å inkludere gårdsturisme og lokalmat da det vil styrke tilbudet. Det innebærer at mange berørte parter må gjøre en jobb og derfor være del av prosjektet. For å utvide antall dager man kan gå/sykle/gå på ski, bør man kombinere aktiviteter og tiltak tilpasset kulturinteresserte, opplevelsesbevisste familier og par. Alternativ til aktivitet bør være tilgjengelig dersom været er dårlig (tåke, kulde, vind, lite snø etc.) Merking av trasè kan være en utfordring å løse, og her kan «spillmidler» for å dekke kostnader til kjøp av skilt, merking, investeringer i bruer, infotavler og utarbeidelse av innholdet på tavlene i kommunene, være aktuelt. Mer informasjon om kriterier for å søke slike midler finnes på Prosjektet bør ha gode rundløyper langs traseen for de som vil gå ut fra et oppholdssted. Det vil føre til økt bruk av traseen. Det er nødvendig å investere i gode infrastrukturløsninger. Forprosjektet gjør klokt i å rette seg mot utvalgte målgrupper for å utvikle tilrettelagte og salgbare produkter. Aktuelle målgrupper kan være idrettsturisme og ferie- og fritidsmarkedet. Det er en økende etterspørsel etter ruter, egnede kart, sykkelleie, skileie, overnatting og bespisning. Eksempler på andre som jobber med langrenn og sykkelruter er Oppland der regionrådene i nord- og midtdalen, samt fylkeskommunen, er med på et forprosjekt som vil avklare trasè og investeringsbehov for strekningen Hjerkinn-Lillehammer. Det kan også ligge viktig lærdom i å se på hvordan Birkebeinerrennet/rittet har utviklet seg. Samarbeidet innen idrettsarrangement og sportslig satsing er viktig. Prosjektet bør utrede muligheter for hvordan store idrettskrefter/kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag slik at det gir effekt for hele regionen. Dersom prosjektet realiseres vil det kunne gi økt tilstrømming av turister til regionen og bidra til at flere destinasjoner knyttes sammen. Distriktet trenger å utvikle nye opplevelser, og vi trenger å kommersialisere fjellområdene våre i større grad enn det som er tilfelle i dag. I andre deler av landet investeres det betydelig i nye reiselivsprodukter, og vi bør ha de samme ambisjonene i Hedmark. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. I så måte er initiativet med å utvikle nye reiselivsprodukter med utgangspunkt i langrenn, sykling, vandring interessant. Pilegrimsleden går gjennom samme området og kan bidra til å forsterke profilen i regionen ytterligere. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er et enkeltmannsforetak, men har støtte fra offentlige og private aktører i kommunene for å gjennomføre forprosjektet. Fjellregionen Arrangement vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil heller ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Posisjonering av regioner i forhold til å gjøre området attraktivt for turister og tilflyttere, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning.

100 Det vurderes at tiltaket defineres som infrastruktur, og ikke som fysiske investeringer. I brosjyre utgitt av FAD, mai 2011, står: «Slike tiltak vil ofte anses som generelle tiltak, som er tilgjengelige for alle potensielle brukere på en ikke-diskriminerende måte, og derfor ikke oppfyller kravet om selektivitet i EØS-avtalen artikkel 6.» Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Spørsmålet blir i hovedsak en tolkning av selektivitetskriteriet i 61 (1), som må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidet med utvikling av «Langløpsprosjektet Alvdal Røros» vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Dette fordi løypestrekningen er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Tiltaket kan gi fyrtårnsverdi og gjøre regionen mer tilgjengelig og attraktiv. Fylkesrådet er positive til forprosjektet da det er i tråd med den regionale Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Prosjekter som tilrettelegger for infrastruktur innenfor reiselivssatsingen prioriteres ut ifra dette. En styrking av reiselivet i Fjellregionen vil være vesentlig for å opprettholde arbeidsplassene i næringen i kommunene. Fylkesrådet ser det som positivt at reiselivsbedrifter, øvrig næring, kommuner og tur- og løypeforeninger går sammen om å utvikle opplevelser. Med bakgrunn i dette går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase.

101 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 128/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11058 Tittel: Saksprotokoll - Langløypeprosjektet fase 2 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forprosjektet med følgende særvilkår: 1) Det forventes at kommunene (samlet) bidrar økonomisk på lik linje med fylkeskommunen. 2) Søker må dokumentere at prosjektet er fullfinansiert i samsvar med prosjektsøknad før utferdigelse av tilsagnsbrev. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forprosjektet ikke automatisk medfører regional medfinansiering i evt. ny prosjektfase. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

102

103

104 Regionrådet for Fjellregionen Aumliveien 4c, 2500 Tynset T F Kommunene Holtålen, Røros, Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset. Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.!"#$%&'()*+$,-#+&.+/((01&$ /2$)1'*&$.)()*3&"'.4)*51&*&$ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ 6)5/7$89:8;::<8=>$ $ $ B*17$CD;<$ $ $!"#$%$"&#"'()*&+,%-.".$/01"23"3'4,5#*,'6'7%$/08' $$ @"'&*&$4*/.&..&1:$ $ &*$05)*3&"'&5:$$ $ $$ $ $ N&11#"2$O"#.&1$ $ $ $ E01&$BI*2&1.&1$ fjellregionen.no

105 Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal Fra: Hege Hovd Mail: Tlf: Dato: BEKREFTELSE PÅ SAMARBEID Det bekreftes herved at Rådhuset Vingelen AS ønsker å inngå som samarbeidspartner i Langløypeprosjektet. Med vennlig hilsen Hege Hovd Seniorrådgiver Rådhuset Vingelen 2542 Vingelen

106 !"#$%&'()#)($($* +",(-&%.-(/0()1$* 2*),03*/0()1$ 45%,6$((3",(!"#$%&'("&%#)$*)(+),-"."-'/( )))))))))))))))12) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 8/(%%-9,:"()9:+(")9(7)+;"<)-#) $%7"()'-9)'(++(")'.-")=$%#') *&%+("+"$'A(% : )))))))))))))))B2) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 C(=+$0(='(),"$)+;"<)-#)=:>.(,-"(%&%#(") 9),= :09990 )))))))))))))DE2) ))))))))))))))))122) F#(%&%%'$+' G>77&%#)-#)+&="(++(=(##&%#)$*) =$%#"(%%'+"$'A ; )))))))))))))H22) ))))))))))))))))122) I"$'A;+*&0=&%# 8/(%%-9,:"()+('+0/:"&%#)$*)=:>.(+"$'A) 9(7)'J--+(" ; )))))))))))))))E2) ))))))))))))))))342) I"$'A;+*&0=&%# 8/(%%-9,:"()+('+0/:"&%#)$*)7(=(")$*) =:>.(+"$'A)9(7)=:>.(9$'0&% < )))))))))))))))12) )))))))))))))D)222) I"$'A;+*&0=&%# I('+#K)=$%#"(%%'+"$'A(% <:09990 )))))))))))))))BE) ))))))))))))))))422) F#(%&%%'$+' 8/(%%-9,:"()9:+(")9(7)0-99;%("?) L+$+(%')*(#*('(%?)#";%%(&("()-#)$%7"() &%+("(''(%+(" )))))))))))))))12) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 8/(%%-9,:"()9:+(")9(7)+;"<)-#) : )))))))))))))))B2) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 C(=+$0(='(),"$)+;"<)-#)=:>.(,-"(%&%#(") '>00(=+"$'A = )))))))))))))))42) ))))))))))))))))122) F#(%&%%'$+' 8/(%%-9,:"()9:+(")9(7) 7('+&%$'/-%("?)M-+(==("?) -*("%$++&%#'6(7"&,+("?) :>09990 )))))))))))))))BN) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 C(=+$0(='(),"$)7('+&%$'/-%("?)M-+(==(") (+J = )))))))))))))))N2) ))))))))))))))))122) F#(%&%%'$+' G>77&%#)-#)+&="(++(=(##&%#)$*) =$%#"(%%'+"$'A <?08990 )))))))))))))))42) ))))))))))))))))342) I"$'A;+*&0=&%# L>0=()#/(%%-9)'-99("+"$'A(% : )))))))))))))))E2) ))))))))))))))))422) F#(%&%%'$+' O+$"6(&7()'0&''(")+&=)"(&'(=&*'."-7;0+(") P-""(+%&%#'< -#).$00(") <?08990 )))))))))))))))42) ))))))))))))))))342) ;+*&0=&%# O+$"6(&7()0$"+'0&''(" = )))))))))))))))H2) ))))))))))))))))342) Q$"+=:'%&%#(" Q/:.+),"$)=(*("$%:" = Q$"+=:'%&%#(" R*0=$"&%#'9:+(")9(7)0-99;%("?) #";%%(&("()-#)#";%%(&("=$#)(") #/(%%-9,:" <?08990 )))))))))))))))42) ))))))))))))))))342) 5"-'/(0+$"6(&7 C(=+$0(='(),"$)#";%%(&("()-#)<,-"(%&%#(" = )))))))))))))))42) ))))))))))))))))122) F#(%&%%'$+' O+$"6(&7();+0$'+)+&=)7"&,+'9-7(==(" ; )))))))))))))))E2) ))))))))))))))))342) P-""(+%&%#'< ;+*&0=&%# Q-%+-"$"6(&7?).=$%=(##&%#?) 0--"7&%("&%#?)-..,:=#&%# <?08990 )))))))))))))))42) ))))))))))))))))342) Q-%+-"$"6(&7 G(#%'0$.'+/(%('+(" )))))))))))))))H2) )))))))))))))D)222) G(#%'0$. O+$"6(&7()7(=<)-#)'=;++"$..-"+(" = )))))))))))))))H2) ))))))))))))))))342) G$..-"+("&%#?) ':0%$7(" G$..-"+("&%#?) O+$"6(&7()':0%$7)+&=)(+)M-*(7."-'/(0+) )))))))))))))))12) ))))))))))))))))342) ':0%$7(" G(&'(<)-#)9:+(;+#&,+(" A >:909990

107 Fra Arbeidets Rett fredag 15.april Penger til langløype Røros formannskap har bevilget kroner til langløype i regionen. fjellregionen: Langløypeprosjektet inbefatter seks kommuner der alle vil være med for å utvikle sykkel- og vandringstrasé, mens fem kommuner vil være med på å utvikle langrennstrasé mellom Alvdal og Røros. Rådmannen i Røros skriver i saksutredningen at det er tydelig velvilje både i kommuner, næringsliv og i tur- og løypeforeninger. Det er også avgjørende for at prosjektet skal lykkes. Nå skal Fjellregionen Arrangement starte fase to i fprosjektet, og pengene fra Røros er bevilget under forutsetning av at de andre involverte kommunene støtter prosjektet. Dette vurderes som et spennende prosjekt som kan gi økt verdiskaping for de kommunene det gjelder. Etablering av felles og sammenhengende løypenett i Fjellregionen vil gi området økt attraktivitet både som besøksmål og som bo- og arbeidsregion. Målet om å få til et større arrangement som eksempelvis verdenscuprenn i lang-løp langrenn vil gi oppmerksomhet og ha stor markedsverdi for regionen, skriver rådmannen i saksutredningen.!

108 Tynset kommune har ikke avklart hvordan vi vil stille oss til, eller eventuelt støtte, langløypeprosjektet i en senere fase, men ønsker ikke å bremse framdriften i den fasen planleggingen er inne i nå forprosjekt. Vi kan støtte forprosjektet med kr !"#$%&'(")!"#$%&'()"#%&*+$,"$ *+,&)-(./)(0'")1 2134")" -.$,"%&/(001$"&& 9<==$5A)("1$ 5"'"6/)$89:;<=== B/(1C/113.D1A)("1E./CC0)"E)/!

109 !!! "!! "#$%&'$(&$)*!+#$!,-.&.-(/%0+!1)*2$34&%&.-(/%0+%+!5$67)$893.-(!!! :-6%7)0+#6#+%+%.! ;.#(+! #$%&'()*$('%!&+!*,!-.$/$.)0*1,! "23423"5! 60*''.7-8$*!78,*$!7*9!,:$;!.%!<8=/*-.$*'('%*$>! C43453"5! 60*''.7-8$*!78,*$!7*9!1.77:'*$>!D,&,*')!+*%+*)*'!.%! &'9$*!.--*',<(%*!7='9(%E*,*$! "234F3"5! G+1<&$('%)78,*$!7*9!%$:''*(*$*!.%!%$:''*(*$<&%!*$! &+E.<9,! C234F3"5! 60*''.7-8$*!78,*$!7*9!9*),('&)0.'*$>!E.,*<<*$>!.+*$'&,,('%)H*9$(-,*$>!)*$+*$('%)H*9$(-,*$!.%!8+$(%!$*<*+&',! 'I$('%)<(+!!*,A3!! 4"34J3"5! 60*''.7-8$*!,*),)=1<('%!&+!).77*$,$&)B! "234J3"5! 60*''.7-8$*!78,*$!7*9!,:$;!.%!<8=/*-.$*'('%*$>! "23"43"5! G$H*(9*,!7*9!:,+(1<('%!&+!$*()*<(+)/$.9:1,*$!.%!;/&11*$!*$! (%&'%)&,,! "23"43"5! K:$1&$,!-.$!).77*$,$&)L!:,&$H*(9*,! "23"C3"5! M,1&),!,(<!9$(-,)7.9*<<*$!*$!<&%*,! "23"C3"5! K*),108$('%!&+!+(',*$,$&)L!7*9!)'8)A..,*$!.%!<8=/*7&)1('! "234C3"N! K*),%O!<&'%$*''),$&)B*'! "234P3"N! Q8=/*1&$,!-.$!+(',*$,$&)B!:,&$H*(9*,! "234P3"N! G+,&<*$!.7!9$(-,('%!&+!+(',*$<8=/*'*,,*,!*$!(''%O,,! "234P3"N! D<:,,$&//.$,!-.$!-.$/$.)0*1,*,!-*$9(%! 4"34R3"N! D81'&9!,(<!*,!E.+*9/$.)0*1,!('')*'9,! "234R3"N!!!

110 Jeg viser til dagens telefonkontakt hvor vi ba om en tidsmessig avklaring på når sykkelløypa/produktet kunne være ferdig. Basert på informasjonen om at den vil står ferdig til sommeren 2017, så vil vi lage en positiv saksinnstilling til behandling i formannskapet den 12. mai!"#$%&'(")!"##$%&#'%())*+*' *+,&)-((."/ 0"1)&(12$'3)#4,51$6-$578&1'&)- A,588"-")$B$% ;CD>$E6''#3'$ F6(7G67731H/6''#3'I16GG5)"I)6!

111 Sakner. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med de fire kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten og at representanter fra alle samarbeidende kommuner inviteres inn i styringsgruppa. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinansiering i en evt. ny prosjektfase. Vedlegg: - Søknad regionalforvaltning - Strategidokument Innovasjon Norge Hamar,

112 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

113 Saksutredning Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag I Hamarregionen arrangeres store arrangementer som er viktig for opplevelsesnæringen. Hamarregionen Reiseliv søker støtte til et forstudie som har til hensikt å utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. Det skal jobbes med kultur-, næring og idrettsarrangementer i regionen. Målet er å bedre kvaliteten på arrangementene, jobbe mer markedsrettet og øke omsetningen. Innledning og bakgrunn Arrangementer genererer reisetrafikk hos flere grupper; yrkesreisende, ferie og fritidsreisende og kurs og konferansemarkedet. Prosjektet skal jobbe med å stimulere til samarbeid mellom arrangementene for å øke verdiskapningen. I det ligger å redusere kostnader ved felles innkjøp og logistikk, (artister, innleie vakter, partyutstyr, lydutstyr, billettsystemer, booking mm.), og lage salgbare pakker inkludert overnatting og opplevelser. Saksopplysninger fakta Fylkesrådet ga i 2015 støtte kr ,- til et liknende forprosjekt i Elverumsregionen; Arrangementsnettverk Elverum Sak 300/14. Prosjektet gikk ut på å klargjøre hvordan aktørene i besøksnæringene kan samarbeid og utnytte hverandre og arrangementene bedre for å få til større, bedre og mer lønnsomme arrangement og derigjennom økt verdiskaping i lokalsamfunnet. En jobbet med et nettverk der også produsenter og leverandører av lokalmat var med. Videre har Grue kommune fått fylkeskommunal støtte til et liknende arbeid over kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet i 2013 (FRAD-sak 261/13). Hamarregionen Reiselivs besøksstatistikk viser at tilreisende er viktig inntektskilde for arrangementene. En gjennomsnittlig festivaldeltaker legger igjen kr. pr døgn. Arrangementet er ofte selve grunnen til at turister kommer til regionen. Til tross for et stort antall arrangement i regionen, er det ikke registrert noen formell organisering av disse. I forstudien vil det jobbes med å få på plass avtaler og ambisjoner. Det er også tenkt et forprosjekt og et hovedprosjekt. 1. Forstudie oppstart 1. april Varighet 3 måneder 2. Forprosjekt oppstart 1. juni Varighet 6 måneder 3. Hovedprosjekt oppstart 1. januar 2017 Det er opprettet kontakt med:

114 Stoppested Verden, Hamar Middelalder festival, Hamar øl festival og Kirsten Flagstad Briskebyturneringen StorHamarCup Festspillene i Elverum Hamar Olympiske Anlegg Kulturhuset i Hamar (Hamar kommune) Norsk Jernbanemuseum Tømmerstock Prøysenfestivalen Kønnbandfestivalen Prosjektorganisering Hamarregionen Reiseliv er prosjektansvarlig med Monica Blikstad som prosjektleder. Styringsgruppen er ikke fastsatt og avhenger av hvilke arrangementer som blir med. Samarbeidspartnere De fire eierkommunene i Hamarregionen Reiseliv; Hamar, Stange, Ringsaker og Løten, er samarbeidspartnere i prosjektet. Innovasjon Norge Hedmark er tenkt som samarbeidspart dersom forstudien fører videre til et forprosjekt og hovedprosjekt. Målsetting Utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. Målet er å bedre kvaliteten på kultur-, næring og idrettsarrangementer ved å jobbe mer markedsrettet. Aktivitet I forstudien vil det jobbes med å kartlegge: Arrangørenes database arbeid (kunderegister og oppbygging av database) Arrangørenes digitale plattform (web, sosiale medier, pressearbeid, utsendelser) Arrangørenes evne til kunderelasjon (hvordan man kommuniserer med kundene) Samarbeidskonstellasjoner (hvilke har man i dag og hvordan) Innkjøp og forbruk som kan være tema for felles tiltak Besøksstruktur (lokale kunder, regionale kunder, overnattingskunder)

115 Målgrupper Alle som ønsker å besøke regionen for å delta på et eller flere kultur-, nærings og idrettsarrangementer; Hytteeiere, campinggjester, arrangemensturister, lokalbefolkning, utflyttede hedmarkinger og bedrifter. Kostnadsplan Tittel «2016» Forstudie 3 mnd, prosjektledelse (inkl. sos.kost) Mobiltelefon Møtekostnader, møterom, leie kontor Reisegodtgjørelse, diett Sum kostnad Finansieringsplan Tittel «2016» Egenfinansiering, næringen Egeninnsats, næringen 75 timer á 550, Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Vurderinger Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom arrangementene samarbeider om felles oppgaver. Det kan bidra til å redusere kostnader og øke besøkstallet. Utveksling av erfaringer er alltid fruktbart. Således er Hamarregionens initiativ til et arrangementsnettverk viktig. Et velorganisert nettverk, enten det dreier seg om kultur, idrett eller kommersielle «events», kan også knytte destinasjoner tettere sammen. Målsettingen for tiltaket burde komme tydeligere frem. I søknaden fremgår det at man skal utvikle en systematikk for hvordan arrangementer kan organiseres på en smart måte for å øke omsetningen. For at effekten av tiltaket kan måles, bør omsetning og resultat tallfestes. En bedre forståelse av arrangementenes betydning for tilhørighet og stolthet, er viktig. UngdomsOL 2016 bidro til å gi ungdom arrangementserfaring ved å inkludere dem i arbeidet. Frivillighet bidro til sosial brobygging. I dette prosjektet må man forstå arrangementenes struktur, besøksvolum og den enkeltes vekstambisjon. De fleste arrangementer vet lite om hvilken

116 verdiskaping arrangementet gir. For Birkebeinerarrangementene er det laget en slik kartlegging som viser totalomsetningen. I et nettverk kan det være enklere å jobbe med innovativ utvikling. Nettverkssamarbeid kan skape nysgjerrighet og motivere til handling. En utfordring med nettverkssamarbeid er den innsats den enkelte velger å legge inn. Det å kunne påvise nytte blir avgjørende. Et første grep bør være å kartlegge de arrangementer, festivaler, events som finnes og som kan være relevant i et nettverk. Arrangementer må datofestes i en kalender, eller et årshjul, slik at man forsterker og ikke svekker hverandres posisjon. Det må jobbes med å følge opp kunden med tanke på gjenkjøp, og reisepakker der bespisning, overnatting, transport og arrangementsbillett inngår. Det forventes at arrangementer i hele regionen inviteres inn i samarbeidet slik søker har intensjoner om. Fylkesrådet anbefaler at prosjektet ser på hvordan andre har løst liknende oppgaver. Om mulig bør man koble seg til større, geografiske samarbeid. Det bør opprettes tett dialog med kultursjefene i kommunene for å sikre eierskap. Det er også avgjørende at arrangører og reiselivsnæringen har tett dialog når det gjelder planlegging. I et fremtidig for- og hovedprosjekt er det naturlig at kommunene bidrar med økonomisk støtte. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Arbeidet med arrangementsutvikling og nettverksbygging i regionen vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. De fleste arrangementer/festivaler er tilgjengelig for alle; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Posisjonering av arrangementene i forhold til å gjøre området attraktivt, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Hamarregionen Reiseliv vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Søker oppfyller ikke vilkårene for statsstøtteforbudet, og det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Prosjektet vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangement er trukket fram som et tiltak. Arrangement er viktig fundament for reiselivsutviklingen i regionen. Sannsynligvis vil det kunne øke verdiskapingen dersom arrangementene samarbeider om felles oppgaver. Fylkesrådet ser også at arrangementsutvikling kan være et positivt bidrag når det gjelder å øke attraktiviteten til et område. Fylkesrådet går derfor inn for å støtte forstudien med det omsøkte beløp på kr ,-.

117 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 129/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11057 Tittel: Saksprotokoll - Strategisk arrangementsutvikling for Hamarregionen Søknad om støtte Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at arrangementer samarbeider om felles oppgaver. Forstudien vurderes å støtte opp under handlingsprogrammet 2016 (17) til Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , hvor satsing på arrangementsutvikling er trukket fram som tiltak. Fylkesrådet bevilger Hamarregionen Reiseliv, Grønnegata 52, 2317 Hamar org.nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av forstudien. Tilskuddet gjelder for perioden til Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets godkjente kostnader. Særskilte vilkår: Det forutsettes at det innenfor prosjektet jobbes regionalt med de fire kommunene Hamar, Stange, Ringsaker, Løten og at representanter fra alle samarbeidende kommuner inviteres inn i styringsgruppa. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av forstudien ikke automatisk medfører regional medfinansiering i en evt. ny prosjektfase. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

118 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Økt og bærekraftigverdiskapingi reiseliv/opplevelsesnæringer Strategiskarrangementsutviklingfor Hamarregionen Kort beskrivelse I Hamarregionenfinneset stort antall arrangementer.det finnesderimot sværtlite nettverksorganiseringinnendissekultur-, næringsog idrettsarrangementenesomivaretarde rene kvalitative,økonomiskeog markedsmessigeaspekter. Et velorganisertnettverk innenarrangementer enten det dreier segom kultur, idrett eller kommersielleeventer såkalteåpenbare«reasonto Go». Prosjektbeskrivelse Bedreorganisering/koordineringav kultur-, nærings-og idrettsarrangementerskalløfte det utvidede vertskapetog verdiskapningeni regionen.det er åpenbarebehovfor en «smart»sam-organiseringav arrangementerinnensport,kultur og andreformer for besøks-«reason to Go»tilbud. Formålet gjennomå få en bedreorganiseringav tilbudeneer bl.a.å; Økebesøketvedat bl.a.hoteller og andresikrereierskaptil arrangementeneog branderde med egne brand,for deretter å sysalgbarepakkerog selgedem. Økebetalingsviljenvedat manfår mer for pengenevedå sysammengodeopplevelsespakker. Redusererkostnaderog økekvalitetenvedfellesinnkjøpog logistikkav: artister,innleievakter, partyutstyr,lydutstyr,billettsystemer,bookingmm. Vi har alleredehatt et møte med noenutvalgteaktørerfor å sjekkeut interessen,og behovetfor en strategiskarrangementsutviklinger stort. Det er nå viktig å gjennomføreen forstudie,for å sjekkevelvillighetenblant alle potensielleaktører, samtberedegrunnentil et for-prosjekt.i forprosjektetskalambisjoner,tiltak og arbeidetformuleres. Avtalerfor det viderearbeidetinngås,deltakereavtalefestet,budsjettermv formaliseres. Vi ønsker,basertpå tidligereerfaringer,å jobbeetter følgendetidsakseog metodikk: 1. Forstudie forutsatt vedtakfra Hedmarkfylkeskommune oppstart1. april 2016.Varighet3 måneder 2. For-prosjekt forutsatt positivt svari forstudien(les:næringener med bådemed egenkapitalog egeninnsats)og vedtakom tilskuddfra InnovasjonNorge oppstart1. juni 2016.Varighet6 måneder 3. Hovedprosjekt forutsatt positivt svari for-prosjektetog tilskuddfra InnovasjonNorgetil et treårig bedriftsnettverk oppstart1. januar2017 Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier HamarregionenReiseliv Org.nr: Grønnegata HAMAR

119 RF Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Kontaktperson Prosjektleder Merethe Sandum MonicaBlikstad Grønnegata HAMAR Grønnegata HAMAR Mottatt offentligstøttetidligere: Ja Prosjektstøttefra Regionrådeti Hamarregionentil overordnethandlingsplanfor 2016 Spesifikasjon Bakgrunn I Hamarregionenfinneset stort antall arrangementer.det finnesderimot sværtlite nettverksorganiseringinnendissekultur-, næringsog idrettsarrangementenesomivaretarde rene kvalitative,økonomiskeog markedsmessigeaspekter. Et velorganisertnettverk innenarrangementer enten det dreier segom kultur, idrett eller kommersielleeventer såkalteåpenbare«reasonto Go». Hele75%av inntektenefra arrangementerkommerfra tilreisendesomoppgirat årsakentil besøketi byen/regionenvar selvearrangementet.utenarrangementethaddede med andreord ikkebesøkt stedet.engjennomsnittligfestivaldeltakerleggerigjen2.200kr. pr døgn. Prosjektmål Vi har alleredehatt et møte med noenutvalgteaktørerfor å sjekkeut interessen,og behovetfor en strategiskarrangementsutviklinger stort. Det er nå viktig å gjennomføreen forstudie,for å sjekkevelvillighetenblant alle potensielleaktører, samtberedegrunnentil et for-prosjekt.i forprosjektetskalambisjoner,tiltak og arbeidetformuleres. Avtalerfor det viderearbeidetinngås,deltakereavtalefestet,budsjettermv formaliseres. Vi ønsker,basertpå tidligereerfaringer,å jobbeetter følgendetidsakseog metodikk: 1. Forstudie forutsatt vedtakfra Hedmarkfylkeskommune oppstart1. april 2016.Varighet3 måneder 2. For-prosjekt forutsatt positivt svari forstudien(les:næringener med bådemed egenkapitalog egeninnsats)og vedtakom tilskuddfra InnovasjonNorge oppstart1. juni 2016.Varighet6 måneder 3. Hovedprosjekt forutsatt positivt svari for-prosjektetog tilskuddfra InnovasjonNorgetil et treårig bedriftsnettverk oppstart1. januar2017 Forankring Det blir avgjørendeat manklarerå sikregodforankringhosalle i verdikjedenog et aktivt engasjement. Vi har alleredehatt et møte med noenutvalgteaktørerfor å sjekkeut interessen,og behovetfor en strategiskarrangementsutviklinger stort. Disseer bl.a.: JuniHamarmed; StoppestedVerden,HamarMiddelalderfestival,Hamarøl festivalog KirstenFlagstad - 2 -

120 RF Briskebyturneringen StorHamarCup Festspillenei Elverum HamarOlympiskeAnlegg Kulturhuseti Hamar(Hamarkommune) NorskJernbanemuseum Tømmerstock Prøysenfestivalen Kønnbandfestivalen Prosjektorganisering HamarregionenReiseliver Prosjektansvarlig.Prosjektlederer MonicaBlikstad,ansatti HamarregionenReiseliv. Prosjektledersarbeidsoppgavervil være: Generellprosjektledelse Møter i Styringsgruppenog nettverksmøter Generellepresentasjoner,åpnemøter i regionensamtmøter med hver enkeltaktør og øvrige samarbeidspartnere Ansvarfor planleggingog gjennomføringav tiltaksplan Ansvarfor web og sosialemedier(i hovedsakfacebook) Mediestrategiutarbeides Styringsgruppenbestårav 5-6 personer,avhengigav hvemsomønskerå bli med. Samarbeidspartnere ForutenHedmarkFylkeskommune,vil de fire eierkommunenei HamarregionenReiseliv,Hamar, Stange,Ringsakerog Løtenværeviktigesamarbeidspartnere. InnovasjonNorgeHedmarkvil væreen helt sentralsamarbeidspartnerdersomvi kommervideretil et forprosjekt.ogderetter hovedprosjekt. Forøvriger dette ogsådet sommå kartleggesi forstudien,samthvilkearrangementersomfinnes (kartleggingav årshjul). Arrangementermå datofestesi en kalender et årshjulslikat mantydeliggjørkalendersyklusog kan sehvordanarrangementenekanforsterkehverandresposisjon.kartleggingsarbeideter avgjørende for å trekkeen konklusjonom manhar grunnlagfor et arrangementsnettverk Kartleggingsarbeidetbør ogsåomfatte: den enkeltesdatabasearbeid(kunderegisterog oppbyggingav database) den enkeltesdigitaleplattform (web,sosialemedier,pressearbeid,utsendelser) evnetil kunderelasjon(hvordanmankommuniserermed kundene) samarbeidskonstellasjoner (hvilkehar mani dagog hvordan) innkjøpog forbruk somkanværetema for fellestiltak verdikjedeplasseringfor effekt (skalering,vekstpotensiale-/mulighet) besøksstruktur(lokalekunder,regionalekunder,overnattingskunder) Aktiviteter Forstudienskalsjekkevelvillighetenblant alle potensielleaktører,samtberedegrunnentil et - 3 -

121 RF for-prosjekt.i forprosjektetskalambisjoner,tiltak og arbeidetformuleres.avtalerfor det videre arbeidetinngås,deltakereavtalefestet,budsjettermv formaliseres. I et hovedprosjekter det naturligat en aktivitetsplaninneholderbl.a.noeav dette: Sikrespor;Oppbyggingog kategoriseringav databasemedepostadresserog kontaktinfopå kundene. Sypakker;Sypakkermed mat og overnatting.noenpakkerogsåmed transport.lagenedlastbare produktark(web). Samarbeidspartner;Finnesamarbeidspartnereinnendistribusjon Salg;Krysssalgog markedsføring.stammesalgog arbeidermed stammesamfunn Web; Fellesarrangementsportali tilleggtil egne. Annonsering;Fellesrackav«det skjer» Sosialemedier Blogg;Bloggmed artister, utøverkommentarermm Pressearbeid Målgrupper Alle somønskerå besøkeregionenfor å delta på et eller flere kultur-, næringsog idrettsarrangementer; Hytteeiere Campinggjester Arrangemensturister Lokalbefolkning Utflyttede hedmarkinger Bedriftsmarkedet: SMB(småog mellomstorebedrifter) PCO(kongressbyrå) Operatører(Individuelleog grupper) Resultat 1. Følgendekritiskesuksessfaktorervil væreviktig å ta hensyntil i arbeidetmed prosjektet,og ikke minst dette førsteåret: Tett dialogmellomarrangørog reiselivsnæringspesieltnår det gjelder planleggingav dato. Avgjørendefor arrangementermed vekstambisjoner(ikkebarelokale) 2. Sikregodforankringhosalle i verdikjedenog et aktivt engasjement 3. Offensivkommunikasjonog godprosess 4. Aktiv styringsgruppemed godkompetanseog kunnskap 5. Landesuksesshistorierfortløpende visetil konkreteog målbareresultat 6. Fåfram kommersialiserings-og verdiskapingspotensialet slikat begeistringenog eierskapetfor prosjektetnår utover entusiastene Vi håperat vi etter endt hovedprosjektkansi at dette gavekst(økt omsetning)bl.a.fordi hotellene tok eierskaptil arrangementeneog solgtepakker,samtat manfikk redusertekostnaderog økt kvalitet vedfellesinnkjøpog logistikk. Effekter Det er avgjørendeat arrangørog reiselivsnæringenhar tett dialognår det gjelder arrangementsutvikling,spesieltnår det gjelderplanleggingav dato. Avgjørendefor arrangementer - 4 -

122 RF med vekstambisjoner(ikkebarelokale). Opprettelsenav møtepunktermellomturistsjefog kultursjeferi de fire kommuneneblir en viktig arenaher. I senerefaservil en kartleggingogsåkunneomfatte innkjøp,forbruk, kanalvalgog kundesegmenter. Forkommunene,fylkeskommunenog virkemiddelapparateter dette avgjørendeinformasjonda slik informasjonikketidligerehar vært tilgjengelig.pådenmåtenvil manpå et reelt grunnlagkunne forstå hvilkenbetydningarrangementerhar for verdiskapningen. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Vi ønsker,basertpå tidligereerfaringer,å jobbeetter følgendetidsakseog metodikk: 1. Forstudie forutsatt vedtakfra Hedmarkfylkeskommune oppstart1. mars2016.varighet3 måneder 2. For-prosjekt forutsatt positivt svari forstudien(les:næringener med bådemed egenkapitalog egeninnsats)og vedtakom tilskuddfra InnovasjonNorge oppstart1. juli 2016.Varighet6 måneder 3. Hovedprosjekt forutsatt positivt svari for-prosjektetog tilskuddfra InnovasjonNorgetil et treårig bedriftsnettverk oppstart1. januar2017 Kostnadsplan Tittel SUM Forstudie3 mnd, prosjektledelse Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Økt og bærekraftig verdiskapingi reiseliv/opplevelsesnærin ger Sumfinansiering Geografi 403-Hamar,412-Ringsaker, 415-Løten,417-Stange Vedleggsliste Dokumentnavn StrategidokumentArrangement,kortversjonav DOKsitt, MS pdf Filstørrelse Dato

123 Prosjekt STRATEGISK ARRANGEMENTSUTVIKLING OG NETTVERKSEFFEKTER Mål og rammer Navn Prosjektet har tittelen «HAMARREGIONEN REISELIV STRATEGISK ARRANGEMENTSUTVIKLING». Bakgrunn og forankring Det finnes svært lite nettverksorganisering innen kultur-, nærings og idrettsarrangementer som ivaretar de rene kvalitative, økonomiske og markedsmessige aspekter. I Hamarregionen finnes et stort antall arrangementer; Hamar: AnJazz JuniHamar med; Stoppested Verden, Hamar Middelalder festival, Hamar øl festival og Kirsten Flagstad Sommer på Mjøsgårdene Briskebyturneringen StorHamarCup Festspillene i Elverum Øvrige arenaer/arrangementsleverandører: Tjuvholmen Gregers Summerfade Hamar Olympiske Anlegg Kulturhuset Norsk Jernbanemuseum Hamar Sagbladfabrikk Hamar Kino Venues v/espen Røhne Ringsaker: Tømmerstock (15 000) Prøysenfestivalen (8 000) Birken renn (20 000) Birken ritt (20 000) Løten: Akevitt og Pultost festivalen Stange: Kønnbandfestivalen Et velorganisert nettverk innen arrangementer enten det dreier seg om kultur, idrett eller kommersielle event er såkalte åpenbare «Reason to Go». Dette betyr at arrangementer gir reiseanledning og er en av de beste former for reisedrivere. 1

124 Hele 75 % av inntektene fra arrangementer kommer fra tilreisende som oppgir at årsaken til besøket i byen/regionen var selve arrangementet. Uten arrangementet hadde de med andre ord ikke besøkt stedet. En gjennomsnittlig festivaldeltaker legger igjen kr. pr døgn. Formål Bedre organisering av kultur-, nærings- og idrettsarrangementer for å; 1. øke besøket a. hoteller og andre må sikre seg eierskap til arrangementene og brande de med egne brand, for deretter å sy salgbare pakker og selge dem 2. øke betalingsviljen a. får mer for pengene ved at vi syr sammen gode opplevelsespakker 3. redusere kostnader a. innkjøp av: i. artister ii. mat iii. billett iv. kontrollsystem v. innleie vakter vi. teltutstyr vii. partyutstyr viii. lydutstyr ix. sperremidler mm. 4. øke kvaliteten a. logistikk b. mat c. utforming d. internsystemer e. billettsystemer f. booking g. lyd h. pakker i. telt og party utstyr j. administrasjon 5. øke kunnskapen og kompetansen 6. sikre utvikling og videre vekst gjennom økt salg og markedsføring a. web b. distribusjonssystem c. databasemarketing d. trykksaker, posters, flyers etc. NB! Kommunens behov er nødvendigvis ikke økt omsetning. Viktig å få inn kommunens behov, ref. møtet med Morten Midtlien i Hamar kommune. Det er åpenbare behov for en «smart»sam-organisering av arrangementer innen sport, kultur og andre former for besøks-«reason to Go» tilbud. For reiselivsregioner som Hamarregionen, som ikke har de store fyrtårnsbedriftene/driverne, er det enda viktigere å organisere seg godt og bruke den dynamikken som ligger hos den enkelte til felles glede. Tidsfrister For-prosjekt periode for å kartlegge potensiale for et hovedprosjekt Rekruttering av deltagere til nettverket og signering av samarbeidskontrakt innen 1. juni Opprettelse av styringsgruppe innen 15. april 2

125 Omfang og metode Kartlegging Kartlegging av årshjul: Arrangementer må datofestes i en kalender et årshjul slik at man tydeliggjør kalendersyklus og kan se hvordan arrangementene kan forsterke hverandres posisjon. Kartleggingsarbeidet er avgjørende for å trekke en konklusjon om man har grunnlag for et arrangementsnettverk (arbeidet allerede startet). Kartleggingsarbeidet bør også omfatte: den enkeltes database arbeid (kunderegister og oppbygging av database) den enkeltes digitale plattform (web, sosiale medier, pressearbeid, utsendelser) evne til kunderelasjon (hvordan man kommuniserer med kundene) samarbeidskonstellasjoner (hvilke har man i dag og hvordan) innkjøp og forbruk som kan være tema for felles tiltak verdikjede plassering for effekt (skalering, vekstpotensiale-/mulighet) besøksstruktur (lokale kunder, regionale kunder, overnattingskunder) Planlegging Det er avgjørende at arrangør og reiselivsnæringen har tett dialog når det gjelder arrangementsutvikling, spesielt når det gjelder planlegging av dato. Avgjørende for arrangementer med vekst ambisjoner (ikke bare lokale). Opprettelsen av møtepunkter mellom turistsjef og kultursjefer i de fire kommunene blir en viktig arena her. I senere faser vil en kartlegging også kunne omfatte innkjøp, forbruk, kanalvalg og kundesegmenter. For kommunene, fylkeskommunen og virkemiddelapparatet er dette avgjørende informasjon da slik informasjon ikke tidligere har vært tilgjengelig. På den måten vil man på et reelt grunnlag kunne forstå hvilken betydning arrangementer har for verdiskapningen. Organisering Hamarregionen Reiseliv er Prosjektansvarlig. Prosjektleder er Monica Blikstad. Prosjektleders arbeidsoppgaver vil være: Generell prosjektledelse Møter i Styringsgruppen og nettverksmøter Generelle presentasjoner, åpne møter i regionen samt møter med hver enkelt aktør og øvrige samarbeidspartnere Ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltaksplan Ansvar for web og sosiale medier (i hovedsak facebook) Mediestrategi 3

126 Forslag til Styringsgruppe: Bedrift Prøysenfestivalen Tømmerstock Hamar kommune Festspillene i Elverum + + Person Hogne Moe Rune Myhren Morten Midtlien Ørnulf Ring Oppfølging og milepæler Milepæler og beslutningspunkt Etablert milepælsplan og beslutningspunkt utarbeidet av prosjektleder, korrigeres og vedtas endelig av Styringsgruppen innen 1. februar. Forslag til tiltaksplan med tidsfrister er utarbeidet og ligger til grunn for søknaden. Oppfølging Prosjektleder rapporterer til Styringsgruppen og Innovasjon Norge. Det blir i denne perioden viktig å jobbe tettere også inn mot kommunene, for å dra veksler på deres kompetanse og kunnskap. Oppfølging i takt med milepælsplanen. Risikoanalyse og kvalitetssikring 1. Følgende kritiske suksessfaktorer vil være viktig å ta hensyn til i arbeidet med prosjektet, og ikke minst dette første året: Tett dialog mellom arrangør og reiselivsnæring spesielt når det gjelder planlegging av dato. Avgjørende for arrangementer med vekst ambisjoner (ikke bare lokale) 2. Sikre god forankring hos alle i verdikjeden og et aktivt engasjement 3. Offensiv kommunikasjon og god prosess 4. Aktiv styringsgruppe med god kompetanse og kunnskap 5. Lande suksesshistorier fortløpende vise til konkrete og målbare resultat 6. Få fram kommersialiserings- og verdiskapingspotensialet slik at begeistringen og eierskapet for prosjektet når utover entusiastene Gjennomføring Møter og framdrift Prosjektleder foretar innkalling av Styringsgruppens møter og endelig vedtak av framdriftsplan og milepæler vedtas av styringsgruppa. 4

127 Tiltaksplan 2016 Tiltak Mål Tidsestimat Sikre spor Oppbygging og kategorisering av database med epost adresser og kontaktinfo på kundene. Sy pakker Sy pakker med mat og overnatting. Noen pakker også med transport. Lage nedlastbare produktark (web). Samarbeidspartner Finne samarbeidspartnere innen distribusjon Salg Kryss salg og markedsføring. Stammesalg og arbeider med stammesamfunn Web Felles arrangementsportal i tillegg til egne. Annonsering Felles rack av «det skjer» Sosiale medier Blogg Blogg med artister, utøver kommentarer mm Pressearbeid Økonomi/Finansieringsplan Kostnader: Prosjektledelse (inkl. sosiale kostnader, pc, mobil, bredbånd): ,-(100 % stilling) Reisegodtgjørelse, diett: ,- Leie kontor, møterom, møtekostnader, kontorutgifter ,- Regnskap, revisjon: ,- Kjøp av eksterne tjenester: ,- Kjøp av tjenester fra næringsaktørene i Hamarregionen: ,- Tiltaksplan: ,- Totalt: ,- Finansiering: Innovasjon Norge: ,- Egenfinansiering av næringsaktørene ,- (minimum) Egeninnsats av næringsaktører: (560 timer á kr 445) ,- Totalt: ,- 5

128 Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er et betydelig behov for en bedre organisering av distribusjon og salg av lokalprodusert mat i Hedmark. Dette vil avlaste produsentene og øke omsetningen. Det er allerede en aktør i gang med et arbeid på dette i regionen og fylket, og fylkesrådet finner det ikke riktig å støtte noe som kan framstå som et konkurrerende prosjekt og som retter seg mot til dels samme aktører og målgruppe. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dettesøknaden fra Hedmark Kunnskapspark om midler til gjennomføring av prosjektet «Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon». Vedlegg: - Søknad fra Hedmark Kunnskapspark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

129 Saksutredning Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Norsk dagligvarehandel er i endring for fremtidig lønnsom drift. En smart forbruker stiller stadig nye krav og forventninger knyttet til tilgang, leveranser og service. Norsk dagligvarehandel tilpasser seg dette for å lykkes. Forbruker ønsker å kjøpe lokalprodusert mat direkte fra bonden eller å få levert matkasser rett hjem på døren, bestilt på nett. Vi ser en klar polarisering av markedet, der forbruker på den ene siden er opptatt av pris og på den andre siden sunn lokalprodusert mat og smarte måltidsløsninger. Fram til nå har Bondens Marked og gårdsbutikker, velassorterte dagligvare- og spesifiserte delikatessebutikker vært løsning i jakten på spesifikke regionale spesialiteter for de aller fleste. Strategien hos dagligvarekjedene er utvikling av "private labels", der de kjøper opp godt etablerte produsenter med attraktive merkevarer. Sentrale spørsmål er «Hvordan tilrettelegge og skape markedsplasser utover tradisjonelle salgskanaler for lokalprodusert mat regionale matspesialiteter?» «Hvordan tilrettelegge for at regional verdiskapning bidrar positivt til fremtidig vekst- og investeringspotensial hos regionale næringsaktører?» Saksopplysninger fakta Forprosjektet "Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon" skal etablere innsikt og økt kunnskap i regionen for å utvikle alternative og konkurrerende salgs- ogmarkedskanaler. En vil se på hvordan en kan forenkle leveranser og øke antall kjøp av regionale matspesialiteter til en hytteturist på vei til etablerte hytteområder i regionen. En effektiv leveringskjede fra produsent til forbruker, forutsetter god effektiv koordinering mellom ulike ledd i verdikjeden. Prosjektet skal tilrettelegge for kunnskap og regionale løsninger, og etablere en god plattform for fremtidig bærekraftige nyetableringer innen en næring med et regionalt ressursgrunnlag. Det skal også etableres økt og god markedsaktivitet mellom naturlige partnere. Hedmark Kunnskapspark AS har i dag en Landbruksinkubator med produsenter av regionale matspesialiteter, samt god kontakt med ulike nettverkssamarbeid innen mat i Mjøsregionen, og med aktøren Rådhuset Vingelen. Tilgjengelig informasjon, markedskompetanse og resultat opp mot sentrale aktører og miljø kan raskt formidles og omsettes i operativ aktivitet. Prosjektmål Å få kompetanse om logistikkløsninger og markedstilpasset organisering som skaper flere lønnsomme salg av regionale matspesialiteter fra regionens småskalaprodusenter.

130 Forankring Ide og tanker om problemstilling er diskutert over tid i Hedmark Kunnskapspark. Utgangspunkt er aktivitet og opparbeidet innsikt gjennom deres rolle som innovasjonsaktør i Hedmark. Innsikt og erfaringer med små og større virksomheter gjennom tilbudet inkubasjonstjenester - landbruksinkubator, HKP StartUp og ulike prosjekt tett på utvikling i markeder og utfordringer for å få salg hos enkeltvirksomheter. Hedmark Kunnskapspark AS er et av 4 miljø i Norge med en spesifisert Landbruksinkubator. I fora med de tre andre miljø, Ås Inkubator AS ( NMBU ), Valide AS ( Rogaland ) og Proneo AS ( Nord-Trøndelag ) er prosjektets utfordring diskutert, og dette miljøet vil fungere som en av flere referansemiljø. Prosjektorganisering Prosjekteier er Hedmark Kunnskapspark AS, med prosjektleder Ole Christian Tilset. Prosjektleder har de siste 5 år arbeidet som forretningsutvikler med fokus på mat, matproduksjon, opplevelsesbasert reiseliv, landbruk og bioøkonomi i Hedmark Kunnskapspark AS. Det er arbeidet med å klargjøre potensielle virksomheter for en landbruksinkubator, og skape markedstilgang for regionale matspesialiteter med særegne kvaliteter og et opplevelsespotensial som en merverdi. Prosjektgjennomføringen skal knytte til seg ulike referansegrupper med markedskompetanse og erfaring, og kunnskap om leveransekapasitet på regionale matspesialiteter. Samarbeidspartnere Naturlige samarbeidspartnere skal kunne bidra med spesifikk markeds- og logistikkkunnskap og erfaringer knyttet til markedsføring og omsetning, og disse hentes innen dagligvaremarkedet, regionale matspesialiteter og opplevelsesproduksjon. Definerte referansegrupper er sentrale for å kvalitetssikre og spesifisere behov og systematisere erfaringsbaserte utfordringer hos bonden produsenten, og kartlegge potensial i spesifikke leveranser som kan gi økt verdiskapning med tilpasset logistikk og distribusjon. Det prioriteres å få etablert gode prosesser som kvalitetssikrer god kompetanseflyt. Aktiviteter Det skal gjennomføres en kunde-/spørreundersøkelse - dør til dør i prioriterte hyttefelt, og en markedsundersøkelse på godt besøkte sentrale bensinstasjoner og dagligvarebutikker på veien til hytta. Tilgjengelig markedsinformasjon skal systematiseres og det skal lages ulike skisser for lønnsom infrastruktur, logistikk og distribusjon. Det skal arbeides med potensialet for lønnsomhet, betalingsvillighet, typer leveranser, produsenter og potensielle distributører. Med tanke på etterspørsel i markedet skal erfaringer og ny kompetanse knyttet til produktutvikling og logistikk/distribusjonsløsninger vurderes, og eventuelt sette framdrift i dette arbeidet. Det skal også vektlegges tilrettelegging for synergier hos lokale småskalaprodusenter og deres samarbeidspartnere. I en avslutningsfase er det naturlig å søke etablerte aktører og/eller nye konstellasjoner for å bringe prosjektets ideer om utvikling videre. Det er naturlig å tilrettelegge for oppfølginger i tilbudet med inkubatortjenester eller HKP Start Up hos Hedmark Kunnskapspark AS. Dette kan gjøres i et godt samspill med andre aktører i regionens innovasjons- og næringsapparat.

131 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Juni - september 2016: Komme i tett dialog med markedssegment med utviklingspotensial. Få kunnskap om markedets ønsker og behov knyttet til spesifikke leveranser. Dette forutsetter markedsavsjekk i relevante definerte arenaer og opp mot relevant tilgjengelig markedsmateriale. September desember 2016: Systematisere og definere grunnlag for en lønnsom infrastruktur og logistikk med utgangspunkt i innhentet og tilgjengelig markedsinformasjon. Hvordan levere og hvilke type leveranser kan skape grunnlag for flere kjøp av regionale matspesialiteter mot definerte markedssegment. November desember 2016: Konkludere og følge opp konklusjoner knyttet til logistikk/ distribusjonsløsninger med grunnlag for økt lønnsomhet i leveranse av regionale matspesialiteter. Gjøre innsamlet informasjon og dokumentert opparbeidet kunnskap tilgjengelig. Avvikle informasjonsmøter i samspill med miljø som representerer bonden og lokale matprodusenter. Rapportere opp mot finansieringspartnere og samarbeidspartnere som har bidratt for gjennomføring utover finansiell støtte. Kostnadsplan Tittel SUM Administrasjon - koordinering Analyse, vurdering av innhentet informasjon Ekstern markedskompetanse Innhente markedsdata Kvalitetssikre metode markedinnsamling Referansegrupper - timeforbruk Reisekost partnere - ref. gruppe Reisekost prosjektledelse Sluttføre med konklusjoner og rapport Utvikle tidlige fase prototyper Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2016 SUM Egeninnsats Egenkapital Økt og bærekraftig verdiskaping i reiseliv/opplevelsesnæringer Sum finansiering Vurderinger

132 Arbeidet med omsetning og distribusjon av lokalprodusert mat er en utfordring. Lokal-/ småskalaprodusentene bruker mye av sin tid til å finne og betjene sine markeder, og dette går på bekostning av produksjonen. Utfordringen er å finne, eventuelt lage distribusjonskanaler og deretter å kunne betjene markedet med nok produkter, altså å sikre en stabil og stor nok produksjon. Det er viktig å betjene et totalt marked, og det er viktig å tenke kunder, utsalgssteder, tilgjengelighet og opplevelser. Dette prosjektet planlegger å ta tak i hyttemarkedet som er betydelig i deler av Hedmark. Men dette dekker absolutt ikke hele markedet. Prosjektet som skisseres virker derfor noe snevert, sjøl om det kan være en viktig start. Det er tydelig i søknaden at Kunnskapsparken ønsker å ta tak i et viktig arbeid når det gjelder lokal mat i Hedmark, eller deler av Hedmark. Nå er det imidlertid slik at det det allerede er en annen aktør som er godt i gang med samme type arbeid, og flere av aktørene som skal involveres i arbeidet er tenkt benyttet i begge prosjektene. Fylkesrådet finner det lite hensiktsmessig å støtte oppstart av en prosjekt som kan synes konkurrerende til et alleredet igangsatt arbeid. En vil i stedet oppfordre aktørene til å kommunisere sammen og sikre best mulig forankring for å lykkes i å nå målet for dette viktige arbeidet. På denne måten kan aktørene utfylle og komplementere hverandre, og ressursene kan benyttes best mulig. Fylkesrådet finner det riktig å avvente resultat i det påbegynte arbeidet før det eventuelt settes i gang flere prosjekter på dette området i fylket. Konklusjon Det er allerede igangsatt et arbeid i regionen og fylket med samme problemstillinger som Hedmark Kunnskapspark(HKP) her ønsker å gripe fatt i. Arbeidet er kommet godt i gang og har allerede mange elementer på plass. Hedmark Fylkeskommune ønsker derfor ikke å bidra med finansiering av HKPs omsøkte prosjekt i denne omgang.

133 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 130/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/11716 Tittel: Saksprotokoll - Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser at det er et betydelig behov for en bedre organisering av distribusjon og salg av lokalprodusert mat i Hedmark. Dette vil avlaste produsentene og øke omsetningen. Det er allerede en aktør i gang med et arbeid på dette i regionen og fylket, og fylkesrådet finner det ikke riktig å støtte noe som kan framstå som et konkurrerende prosjekt og som retter seg mot til dels samme aktører og målgruppe. Fylkesrådet avslår på bakgrunn av dettesøknaden fra Hedmark Kunnskapspark om midler til gjennomføring av prosjektet «Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon». Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

134 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Økt og bærekraftigverdiskapingi reiseliv/opplevelsesnæringer Regionalematspesialiteter- fremtidsrettet logistikkog distribusjon Kort beskrivelse Enhypoteseom et sterkt markedspotensial for pakkederegionalematspesialitetermed særegenhet og lokalekvaliteterfra produsenteri Innlandet.Gjennomføremarkedsavklaringog etablereen markedskompetansei tidlig faseopp mot tilreisendehytteeieresomjevnligoppsøkerregionenfor aktiv fritid og rekreasjon.etablerekompetansefor å initiere flere levedyktigenyetableringermed tilrettelagt logistikk,distribusjonog salgsmetodikkfor et markedi utvikling. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Trendog markedsundersøkelser viserat flere forbrukereer interessert,seren verdi og en opplevelse å få handledirekte fra lokalebønderog småskalaprodusenter.dagligvarekjedener bevisttrend om regionalematspesialiteter.detilretteleggeri sinesystemog har de sisteår økt sitt salgav lokalprodusertmat og drikke.fra2014til 2015en omsetningsveksteni butikk på 10,3prosentsom utgjør totalt 4,2milliarderkroner. Påsammetid tar dagligvarekjedenesegnemerkevarermer og mer plassi hyllenepå bekostningav eksterneprodusenterog eksternemerkevarer.det er en utfordring for mindreleverandørerog småskalaprodusenterå få tilgangog leveresin produksjoninn i de størrekjedene.hvordanbli synlig med sinleveranse?hvordanbli lett tilgjengeligi et markedpå riktig hylle i prioritert butikkutsalgfor en mindre produsent? VirkeDagligvareviseri rapporten Dagligvarehandelen2015 til tre trender somsærligviktige fremover: 1. Tilstedeværelsepå de kanalerog de plattformer kundener. 2. Store(ogsmå)data. 3. Kundeopplevelse-og engasjement. Hvordanskapeen relasjontil potensiellenyekunder?aldri før har kundenehatt størremulighettil å velgehvor de handler,når de handler,hvordande handlereller hvade handler. HedmarkKunnskapsparkASønskerå tilegnesegkompetansepå lønnsomlogistikkog transaksjon mellomprodusenterav lokaleråvarer- foredlet lokalmatinn mot et definert betalingsvillige kundesegment.kompetanseskalstyrkeog kvalitetssikrenyetableringerinnenproduksjon,salgog distribusjonav regionalematspesialiteter.bidrapositivt til synergifor etablertevirksomheteri markedet. Informasjonenom hvamankankjøpeav lokalekvalitetsvarerhvor, hvor myedet kosterer mangelfull - 1 -

135 RF og spredt.det tar tid for en forbruker å skaffesegdenneinformasjonog få lett tilgangtil gode måltidsopplevelsermedbruk av regionalematspesialiteter.enskalha kunnskapom hvilkeråvarer/ produkt somer tilgjengeligi hvilkeutsalgskanaler. Utgangspunktfor valgog markedstestav et markedssegment: - Vi serat mangehytteeierekjøpersegflere og flere tjenesterfor å kunne levedet godelivet, sierhyttemeglerstighenningsvartori DNBEiendom Fritid på Hafjell. ( DagensNæringsliv ) - HafjellExclusive,somer et av flere selskaperpå Hafjellsomtilbyr en rekke tjenestersomsnømåking,tilkjøringav ved,cateringog kokker,renholdog gressklipping,merkerat etterspørselenhar tatt segkraftig opp. ( DagensNæringsliv ) - Ofte får vi en handlelistepå forhåndog fyller opp kjøleskapet.men noenvil ogsåat matenskalståklar- varm- når de ankommer.enelggryte, kanskje,eller et tapas-fat. ( DagensNæringsliv ) Et forprosjektskalkartleggeen hytteturist på vei til godt etablertehytteområderi regionen.hvordan forenkleleveranserog økeantallkjøpav regionalematspesialiteterfra lokalmatprodusenter. Tilretteleggefor økt verdiskapningmedkortreist og sporbarmat med regionalopprinnelse.profilere tilbud utover produsentenesmatleveranser Prosjektetsmålsettinger å initiere lønnsomforretningsdriftsompakkerog spisseen opplevelsesbasertmatleveranse.skapemerverdiersomtriggertil gjenkjøp,økt kunnskapom tilgjengeligegodematopplevelsefor en forbruker somskaperinntekter for bonden.skreddersy logistikktil en gitt anledningog for spesifikkekjøpssituasjoner. Planfor fremdrift og gjennomføring. Juni- september2016: Kommei tett dialogmed markedssegmentmedutviklingspotensial.fåkunnskapom markedets ønskerog behovknyttet til spesifikkeleveranser.dette forutsetter markedsavsjekki relevante definerte arenaerog opp mot relevanttilgjengeligmarkedsmateriale. September desember2016: Systematisereog defineregrunnlagfor en lønnsominfrastrukturog logistikkmedutgangspunkti innhentet og tilgjengeligmarkedsinformasjon.hvordanlevereog hvilketype leveranserkanskape grunnlagfor flere kjøpav regionalematspesialitetermot definertemarkedssegment. November desember2016. Konkludereog følgeopp konklusjonerknyttet til logistikk/ distribusjonsløsningermed grunnlagfor - 2 -

136 RF økt lønnsomheti leveranseav regionalematspesialiteter.hvordankoordinereog iverksetteen fremdrift basertpå innhentet informasjon? Hvordantilretteleggefor nyetablering(er)med potensialbasertpå grunnlagfor økt etterspørseli et marked tilpassetog segmentert? Hvordanskapemuligspinnoff hosetablertevirksomheter? Hvordantilretteleggefor lønnsommesynergierhoslokalesmåskalaprodusenterog deres samarbeidspartnere? Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder HedmarkKunnskapspark AS Org.nr: OleChristianTilset OleChristianTilset Holsetgata HAMAR Holsetgata HAMAR Holsetgata HAMAR Mottatt offentligstøttetidligere: Ja HedmarkKunnskapsparkAShar mottatt og mottar støtte til sinaktivitet i HedmarkInkubator,HKP Startupog prosjektknyttet til denregionalesatsninginnenbioøkonomi. Spesifikasjon Bakgrunn Norskdagligvarehandeler i endringfor fremtidig lønnsomdrift. Ensmartforbruker stiller stadignye kravog har stadigforventningerknyttet til tilgang,leveranserog service.norskdagligvarehandel tilpassersegfor å lykkes.organisasjonenvirkedagligvaresinrapport - "Dagligvarehandelen2015" starter med innledningen; " 2015er et spesieltår for norskdagligvarehandel.etter flere år med samarbeids-og oppkjøpsdiskusjoner,godkjentekonkurransetilsynetcoopsitt oppkjøpav ICA.Firestore har blitt til tre. Samtidigservi en kontrabevegelsetil dagligvarekjedeneskonsolidering- gjennomen økende omsetningav mat i nyemarkedskanaler:forbrukerønskerå kjøpelokalprodusertmat direktefra bonden eller få levert matkasse rett hjem på døren,bestilt på nett. Norskdagligvarehandeler i endring.vi seren klar polariseringav markedet,der forbruker på den enesidener opptatt av pris og på denandresidensunnlokalprodusertmat og smartemåltidsløsninger." Lavpris-segmentet ikkelengerbareer butikkonseptermed et begrensetvareutvalgog lav pris.det er en tydeligtrend at lavpriskonseptersomkiwi,rema 1000,Rimi,Bunnpris,COOPprix, og COOPextra har fått et økendevareutvalg med fokuspå ferskvareog typiske weekend - produkt. - DiscoyntkæderneLidliog Aldi voksedederessortimentaf privatelabel kvalitetsvarermed 6,6pct. over deressenest12 uger,hvilket er langt mer endkonkurrentene ( BerlingskeTidendeBusiness,6 april 2016) - 3 -

137 RF Framtil nå har BondensMarkedog gårdsbutikker,velassortertedagligvare-og spesifiserte delikatessebutikkervært løsningi jaktenpå spesifikkeregionalespesialiteterfor de aller fleste. Strategihosdagligvarekjedener utviklingav "private labels",de kjøperopp godt etablerte produsentermed attraktive merkevarer.varersomtar plassi butikkhyllene. Hvordantilretteleggeog skapemarkedsplasserutover tradisjonellesalgskanalerfor lokalprodusert mat regionalematspesialiteter?hvordantilretteleggefor at regionalverdiskapningbidrar positivt til fremtidig vekst-og investeringspotensial hosregionalenæringsaktører? Prosjektmål Hovedmål: Fåkompetanseom logistikkløsningerog markedstilpassetorganiseringsomskaperflere lønnsomme salgav regionalematspesialiteterfra regionenssmåskalaprodusenter. Delmål: Lønnsomnyetablering(er) spinnoff av virksomhetknyttet til salgog distribusjonav on av lokalprodusertmat matspesialiteteropp mot regionensreiselivskunder. Økeregionalmarkedskunnskapom dagligvare,handelog logistikkinn mot regionens onenslandbruksnæringog ulike innovasjonsmiljø. Styrkeetablertesmåskalaprodusenter, flere lønnsommesalgav deresmat- og t- og opplevelsesproduksjonknyttet til regionalematspesialiteter. Skapegrunnlagfor lønnsommenyetableringerog nyeproduksjonerinnenmat- og t- og opplevelsesproduksjonknyttet til regionalematspesialiteter. Forprosjektet"regionalematspesialiteter- fremtidsrettet logistikkog distribusjon"skaletablere innsiktog økt kunnskapi regionenfor å utvikle alternativeog konkurrerendesalgs- markedskanaler. Spesifikkog spissetmarkedskompetanseav regionalematspesialiteterfra ulik type lokal matprodusenter. Eneffektiv leveringskjedefra produsenttil forbruker, forutsetter godeffektiv koordineringmellom ulike ledd i verdikjeden.prosjektetskaltilretteleggefor kunnskapog regionaleløsninger.etablereen godplattform for fremtidig bærekraftigenyetableringerinnenen næringmed et regionalt ressursgrunnlag. Etablereøkt og godmarkedsaktivitetmellomnaturligepartnere.hedmarkkunnskapsparkashar i dagen Landbruksinkubatormed produsenterav regionalematspesialiteter,samtprosjektledelseav Mjøsgårdenesitt prosjekt Mat fra Mjøsgårdeneog HKPStartupmed potensielleiverksettere.vi har tett dialogmed prosjektledelsei Matriket Innlandetog nettverksamarbeidetvisitmjøsa,matnettverki Hamarregionenog aktørenrådhusetvingelen.tilgjengeliginformasjon,markedskompetanseog resultatopp mot sentraleaktørerog miljø kanrasktformidlesog omsettesi operativaktivitet. Muligheterfor markedsutviklingog økt kommersieltsamspillmellomprodusentog markedsapparat. Forankring Ide og tanker om problemstillinger diskutertover tid i HedmarkKunnskapspark.Utgangspunkter aktivitet og opparbeidetinnsiktgjennomvår rolle sominnovasjonsaktøri Hedmark.Innsiktog erfaringermed småog størrevirksomhetermed tilbud inkubasjonstjenester - 4 -

138 RF landbruksinkubatortilbus,hkpstartupog ulike prosjekttett på utviklingi markederog utfordringer for å få salghosenkeltvirksomheter. I vår aktivitet og kontaktmed ulike miljø og virksomheter,har flere tankerom hvordanetablereog kvalitetssikregodlogistikkog distribusjonfra spesieltsmåskalaprodusenter.ulikeaktiviteter og ny virksomheter på gang.prosessmed å koblekompetansefra dette prosjektinn mot nyetableringerog et grunnlagfor spinnoff, skapesynergierhosetablertevirksomheter.innhentetog bearbeidetskal forankresog gjørestilgjengeligfor naturligepartnereinnendistribusjonog salg. HedmarkKunnskapsparkASer et av 4 miljø i Norgemed en spesifisertlandbruksinkubator. I fora med de tre andremiljø,åsinkubatoras( NMBU), ValideAS( Rogaland) og ProneoAS( Nord-Trøndelag) er prosjektetsutfordring diskutert.vedgjennomføringav prosjektvil dette miljø fungeresomen av flere referansemiljø. Prosjektorganisering Prosjekteier:HedmarkKunnskapsparkAS Prosjektleder:OleChristianTilset. Prosjektlederhar de siste5 år arbeidetsomforretningsutviklermed fokuspå mat, matproduksjon, opplevelsesbasert reiseliv,landbrukog bioøkonomii HedmarkKunnskapsparkAS.Fokushar vært å mobilsereog klargjørepotensiellevirksomheterfor inkubasjoni en landbruksinkubator.følgeopp rådgivingpå enkeltvirksomheter.dettearbeidhar et sterkt fokuspå å skapemarkedstilgangfor regionalematspesialitetermed særegnekvaliteter,samtopplevelsespotensial somen merverdi.ole ChristianTilsetvil samtidigværeengasjertsomprosjektlederav MjøsgårdeneSAi dereskompetanse og utviklingsprosjekt"mat fra Mjøsgårdene".Entreårig satsningiverksattfra Prosjektlederstidligereerfaringer hentet fra teater, finans,forsikringog reiseliv. Prosjektgjennomføringskalknytte til segulike referansegruppermedmarkedskompetanseog erfaring.referansegruppermedkompetanseom nødvendigtilgangpå leveransekapasitetav hvilke regionalematspesialitetertil enhvertid. Referansegruppe1: Ikkeetablert.Herplanleggesmedlemmermed erfaringog kompetanseknytte til; - 1 representant,ressursmed logistikk-og markedskompetanse - 1 representant,etablert distribusjonsleddfor matspesialiteter- lokalmat. - 1 representant,småskalaprodusenthedmarkmed salgs-og markederfaring. - 1 representant,småskalaprodusentopplandmedsalgs-og markedserfaring. - 1 representant,matriket Innlandet. Referansegruppe2: Styringsgruppefor prosjektet" Mat fra Mjøsgårdene". Referansegruppe3: Forumfor Landbruksinkubatorenebeståendeav miljøeneåsinkubatoras( NMBU), ValideAS( Rogaland), ProneoAS( Nord-Trøndelag) og HedmarkKunnskapsparkAS. Samarbeidspartnere - 5 -

139 RF Naturligesamarbeidspartnereskalkunnebidra med spesifikkmarkeds-og logistikkkunnskapog erfaringerknyttet til markedsføringog omsetningav, - Dagligvare- i et dagligvaremarked. - Regionalematspesialiteter- lokalmat. - Opplevelsesproduksjonknyttet til salgog profileringav matspesialiteter- lokalmat. Definertereferansegrupperer sentralefor å kvalitetssikreog spesifiserebehovog systematisere erfaringsbaserteutfordringer hosbonden- produsenten.kartleggepotensiali spesifikkeleveranser somkanskapeøkt verdiskapningmed tilpassetlogistikkog distribusjon. Tilsvarendekoblepå profesjonellkompetanseinnenlogistikkog markedstrendopp mot markedssegmentog kanalermed potensial.avklarehvamå på plassfor å lykkes.damed utgangspunkti tilgjengeliggodt dokumentertmarkedsinformasjon.kobledette med innhentet kompetansesomplanlagtvedforprosjektetsgjennomføring. I en avslutningsfas er det naturlig å søkeetablerteaktørerog/ eller nyekonstellasjonerfor å bringe prosjektetsideerom utviklingvidere.det er naturligå tilretteleggefor oppfølgingeri det tilbud av inkubatortjenestereller HKPStartUp hoshedmarkkunnskapsparkas.dette kangjøresi et gost samspillmed andreaktøreri regionensinnovasjons-og næringsapparat. Aktiviteter Juni- september2016: Kommei tett dialogmed markedssegment for avsjekkutviklingspotensialog kunnskapom markedets ønskerog behovknyttet til spesifikkeleveranser.gjennomføremarkedsavsjekki relevantedefinerte arenaerog opp mot relevanttilgjengeligmarkedsmateriale. - Kunde-/spørreundersøkelsermedprototyp - dør til dør i prioriterte hyttefelt Markedsundersøkelsermed prototyp på godt besøkte- sentralebensinstasjonerog dagligvarepå på veientil hytta. - Innhentetilgjengeligdokumentertmarkeds-og forskningsmateriale. September desember2016: Systematiseretilgjengeligmarkedsinformasjon.Skissereulike scenarioerfor lønnsominfrastruktur, logistikkog distribusjon,avsjekkmedreferansegrupperog sentraleaktørerinn i de ulike scenarioer. - Defineremarkedssegmentmed potensialfor lønnsomhet. - Definerepakketeinnholdselementmed betalingsvillighet. - Skisseleveransei samspillmed markedsaktør,produsenter- potensielledistributører. - Hvordanlevere- hvilketype leveranser. Produktutviklingtidlig fase- skisseremuligepilotleveranseri samspillmed produsenter,relevante te markeds-og matfagligmiljø. Januar2017: Konkludereny kompetanseog kobledette til næringenserfaringerknyttet til logistikk/ distribusjonsløsninger: - Hvordankoordinereog iverksetteen eventuellfremdrift? Hvordantilretteleggefor nyetablering(er)med potensialfor etterspørseli et marked tilpassetog - 6 -

140 RF og segmentert? - Hvordanskapemuligspinnoff hosetablertevirksomheter? - Hvordantilretteleggefor synergierhoslokalesmåskalaprodusenterog deressamarbeidspartnere? Målgrupper Prosjektethar sommålsetningå skapeflere lønnsommesalgav regionalematspesialiteter.dette innebærer: Gjøreregionalematopplevelserlettere tilgjengeligfor en forbruker i et marked.forprosjekthar ar fokuspå hytteturisten i regionen. - Etableremarkedsmulighetersomskapernye( økte) inntekter for bonden- produsenten. Foraktivt å innvolvereforbruker i markedog koblingmed bonde- produsentbrukesmetodenlean StartUp.Enforretningsmetodesomforutsette reduseretiden det tar å utvikle produktergjennom tidlige piloter - produktlanseringer.et sterkt fokuspå læringog opparbeidetmarkedskunnskapi møtet med kundeneog fortløpendeprodukttilpasning. Forå kvalitetssikreog tilføre prosjektetrelevantkompetanseinvolveresulike grupperi ulike faserog prosesservedgjennomføring.hovedgrupperingermed tett involveringer: Forbrukeri et marked: - Kunde-/spørreundersøkelsermedprototyp - dør til dør i prioriterte hyttefelt Markedsundersøkelsermed prototyp på godt besøkte- sentralebensinstasjonerog dagligvarepå på veientil hytta. Referansegrupper: Representanterfor premissleverandørerog sentralemiljø med samarbeidspartnereskalaktiviseresi prosessfor å kvalitetssikreinnholdi fremdrift, innspillfor vurderingerog diskusjonerknyttet til konklusjonerog veivalg. Bonde - produsent: Kompetenteaktørermedrelevantmarkedserfaringforutsettessitte i referansegrupper.prioriterte produsenter/leverandørervil væresentralei defineringog utviklingav en tidlig fasepilotleveranse. Hvordanskapemerverdienei en utvidet regionalmatopplevelse. Markedsaktører: Tilgangtil markedskunnskapom dagligvare,handelog logistikkknyttet til marketing,distribusjonog salgav matspesialiteterer av stor betydningfor å sikregjennomføringmed bestmuligresultatog potensialfor fremtidig verdiskapning.dettegjelderspesieltå sikrebestmuliganalyseog vurderingav innhentet markedsinformasjon Resultat Målsetningå utvikle kompetanseom logistikkløsningerog markedstilpassetorganiseringsomskaper grunnlagfor nyelønnsommesalgav regionalematspesialiteterfra regionenssmåskalaprodusenter. Konkretresultatvedprosjektavslutningforutsettesknyttet til, Dokumentertmarkedskunnskap,økt markedsforståelseog konklusjonerbasertpå innhentet - 7 -

141 RF entet markedsinformasjon.grunnlagfor å utvikle praktiskgjennomførbaremodellerpå logistikkog distribusjonav matspesialiteterfra regioninnlandettil definert markedssegment - utvikle nye markedssegment. Dokumentertpilotproduksjonav en pakketog spissetleveranseav matspesialiteter.leveranse ransetilpassetdefinert markedssegment i samspillmed en eller flere markedsaktør(er). Kobleetablertevirksomhetersomtradisjoneltikkehar hatt et forretningsbasertsamspill.koble l. Koblegodt etablertevirksomhetermed miljø og nyetableringerforutsatt bli tilgjengeligog synlige gjennomprosjektetskartleggingog oppsøkendeaktivitet. Enplan en skissefor potensiellnyetablering(er)- eventuellspinnoff. Aktivitet det er naturlig å lig å tilretteleggefor bedriftsutviklinginn i HedmarkKunnskapsparksininkubatortjeneste. Idelistepå potensielleinnovasjonerknyttet til områdetlokalmat, nærliggende gendeopplevelsesproduksjonog aktuellemarkedsinitiativfor oppfølging Prioritet er å få etablert godeprosessersomkvalitetssikrergodkompetanseflyt.formidle dokumentertmarkedskunnskaput til miljø med lokalematprodusenterog aktører.prioriterede som evnerå materialisereetablert markedskompetansetil reell verdiskapningi egenforretningsdriftog i et samspillmellomspesifiserteaktører. Effekter Spissetmarkedskompetansepå logistikkløsningerog organiseringsalgav regionalematspesialiteter, forutsettesøkelønnsomhetog verdiskapningfor bondeog produsent.tilretteleggeeffektive leveransermed redusertkostnadknyttet til logistikk,lette tilgangog skapeopplevelseav et godt kjøp. Forutsetningå økesalgsvolummed riktig innpakketproduktleveransetil markedssegmentmed betalingsviljeog vekstpotensial.etablerenyesalgskanal(er)medforutsigbarhet,nyeinntekter med planlagteleveranserog leveransemedprofileringseffekt. Markedsarbeidog prosessfor å skapefremtidig markedsinnovasjoner tar tid. Det kreversystematisk oppfølgingfor riktige særegneleveranser,værebevistkvaliteteneog posisjoneresegi sitt riktige segment.dette kreverforståelseav tilgjengeligmarkedsdata,evneå brukedennemed riktig metodeog verktøy.forståforbrukersbehov og handlingsmønsteri de rammervi har til rådighet. Markedetforholder segtil ressurssterkeaktørersomtre storedagligvarekjedersomspisserog utvikler sineorganisasjoner,samtsitt produktspekter. Avgjørendefor å lykkeser å differensieresegfra disse,differensieresegmarkedsmessigfra sentrale aktørermedutgangspunktlett tilgjengelighetog stor nysgjerrighet. Tålmodighethosprosjektledelseog samarbeidspartnere,avsettetid og gjøreriktige prioriteringer, økersannsynlighetfor å skaperesultat. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Juni- september2016: Kommei tett dialogmed markedssegmentmedutviklingspotensial.fåkunnskapom markedets ønskerog behovknyttet til spesifikkeleveranser.dette forutsetter markedsavsjekki relevante - 8 -

142 RF definerte arenaerog opp mot relevanttilgjengeligmarkedsmateriale. September desember2016: Systematisereog defineregrunnlagfor en lønnsominfrastrukturog logistikkmedutgangspunkti innhentet og tilgjengeligmarkedsinformasjon.hvordanlevereog hvilketype leveranserkanskape grunnlagfor flere kjøpav regionalematspesialitetermot definertemarkedssegment. November desember2016. Konkludereog følgeopp konklusjonerknyttet til logistikk/ distribusjonsløsningermed grunnlagfor økt lønnsomheti leveranseav regionalematspesialiteter.gjøreinnsamletinformasjonog dokumentereopparbeidetkunnskaptilgjengelig.avvikleinformasjonsmøteri samspillmedmiljø som representererbondenog lokalematprodusenter.rapportereopp mot finansieringspartnereog samarbeidspartneresomhar bidratt for gjennomføringutover finansiellstøtte. Kostnadsplan Tittel SUM Administrasjonkoordinering Analyse,vurderingav innhentet informasjon Ekstern markedskompetanse Innhentemarkedsdata Kvalitetssikremetode markedinnsamling Referansegrupper - timeforbruk Reisekostpartnere- ref. gruppe Reisekostprosjektledelse Sluttføremed konklusjonerog rapport Utvikletidlige fase prototyper Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Egenkapital Økt og bærekraftig verdiskapingi reiseliv/opplevelsesnærin ger Sumfinansiering

143 RF Geografi 400-Hedmark Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato - 10-

144 Saknr. 16/ Saksbehandler: Linda Stewart Den kulturelle spaserstokken 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark. Tilskuddsbeløpet på kr blir fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken

145 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

146 Saksutredning Den kulturelle spaserstokken 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får årlig tildelt midler fra staten som skal benyttes til Den kulturelle spaserstokken. I årsbudsjett 2016 er kr øremerket denne tilskuddsordningen i Hedmark. Også rentemidlene skal tilfalle ordningens formål. Fylkeskommunen fordeler Spaserstokk-midlene videre til kommunene etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Saksopplysninger fakta Formål med ordningen Målet med denne nasjonale tilskuddsordningen er å skaffe gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Kommunene skal hovedsakelig benytte tilskuddet til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Helst skal nyskaping og utvikling av tilbud prioriteres. Fylkeskommunens oppgave Fylkeskommunen skal kontrollere at midlene blir brukt i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kommunene rapporterer årlig til fylkeskommunen om gjennomførte arrangementer og tiltak. Et kortfattet regnskap skal være vedlagt rapporten. Disse rapportene danner grunnlaget for kvalitetskontrollen, og for videre utbetaling av midler i denne tilskuddsordningen. Årets fordeling Fordelingsnøkkelen beregner først kr i grunnbeløp til hver kommune. De resterende midlene fordeles så etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og eldre.

147 Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken 2016 Spaserstokkmidler kr Fylkets seniortall Sum grunnstøtte kr Grunnstøttesats kr Sum til seniorfordeling kr Seniorsats kr 22 Kommune Sum tilsagn Antall seniorer Seniorfordeling Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Vurderinger Fordelingsnøkkelen gir en rettferdig fordeling av midlene til alle kommunene, og sikrer dermed gode vilkår for å ivareta ordningens målsetting om gode kunst- og kulturtilbud for eldre, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Konklusjon Midlene for 2016 fordeles etter vedtatt fordelingsnøkkel.

148 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 131/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/10977 Tittel: Saksprotokoll - Den kulturelle spaserstokken 2016 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til Den kulturelle spaserstokken i Hedmark. Tilskuddsbeløpet på kr blir fordelt med et fast tilskudd på kr per kommune, og deretter en fordeling av restbeløpet etter antall innbyggere i kommunen på 67 år og over. Kommune Sum tilsagn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Beløpet på kr belastes post Den kulturelle spaserstokken Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

149 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

150 Saknr. 16/ Saksbehandler: Rune Hoff Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC- Utbyggingen - Rapport Innstilling til vedtak: Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-utbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16. Vedlegg: - Rapport fra Rejlers Norge AS datert 29. april 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

151 Saksutredning Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet publiserte i Juni 2015 «Mulighetsanalyse for bedret godstransport nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. Resultatene fra denne analysen tilsier blant annet at Røros- og Solørbanen, ved elektrifisering, kan avlaste Dovrebanen ved driftsstopp på denne i større grad enn hvis det ikke gjennomføres elektrifisering på Røros- og Solørbanen. Dette er gjeldende både for gods- og persontransport. Utbyggingen av IC fra Espa til Hamar vil skape betydelige merkostnader som følge av at det må etableres midlertidige løsninger under byggeperioden for å sikre fremføringen av tog. Ved en elektrifisering av Røros- og Solørbanen vil det opparbeides en betydelig robusthet for gods- og persontrafikken på fremføringen Oslo-Trondheim under planlagte driftsavbrudd. Saksopplysninger fakta Jernbaneverket ønsker å ferdigstille utbyggingen av dobbeltspor til Hamar senest i løpet av Fra Espa er det to parseller som det gjenstår å bygge ut; Espa-Sørli og Sørli-Hamar. Jernbaneverket har i møter i Regionalt planforum i Hedmark fylkeskommune uttalt at de er avhengige av å ha anleggsvirksomhet på begge disse parsellene til samme tid over en viss periode, hvis de skal nå målet om å bli ferdige til Hamar i Ved at det ble opplyst om at det vil være overlappende anleggsvirksomhet på flere parseller over tid, ønsket Fylkesrådet i sak 10/16 å gjøre et anslag over hvor mye driftsstans dette vil medføre på Dovrebanen. I forlengelsen av dette ønsket Fylkesrådet å se på i hvilken grad Røros- og Solørbanen kan avlaste gods- og persontrafikken på Dovrebanen under bygging av dobbeltspor Espa-Hamar gitt følgende forutsetninger: Røros- og Solørbanen er elektrifisert under byggeperioden på Dovrebanen Røros- og Solørbanen er ikke elektrifisert under byggeperioden på Dovrebanen Fylkesdirektøren inviterte tre selskaper til å komme med tilbud på et slikt arbeid; Rejlers Norge AS, Atkins Norge og Asplan Viak. Det ble satt en økonomisk ramme på NOK ,-. Asplan Viak avstod under prosessen fra å gi tilbud og i konkurransen mellom Rejlers Norge AS og Atkins Norge ble det vurdert at Rejlers Norge AS hadde det beste tilbudet. Det ble inngått kontrakt mellom Rejlers Norge AS og Hedmark fylkeskommune 26. februar Det har vært en arbeidsgruppe på 4 personer fra Rejlers som har jobbet med rapporten og fra Hedmark fylkeskommune har det vært representasjon fra fylkessjef og rådgiver fra SKP (Avdeling for

152 samferdsel, kulturminner og plan). Rejlers presenterte funn fra rapporten 15. april 2016 og endelig rapport ble oversendt Hedmark fylkeskommune 2. mai Omfanget av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen Rapporten viser at omfanget av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen ikke vil bli så stort som man kunne anta. Jernbaneverket har gode prosesser for planlegging av arbeidsaktiviteter som innebærer inngrep i trafikken. Det er et krav at større inngrep skal identifiseres og varsles inntil 4 år før gjennomføring. Dette gir gode muligheter til å samordne alle utbyggings- og vedlikeholdsaktiviteter som krever stenging på samme strekning. Slik samordning gjør at ulempene ved utbyggingsvirksomhet reduseres så mye som mulig. I mange tilfeller vil utbyggingsprosjekter kunne gjennomføres med stengning av banen kun på tidspunkt/perioder hvor banen likevel måtte vært stengt på grunn av vedlikeholdsarbeider på tilstøtende strekning. I perioder med stengt bane vil persontrafikken gjennomføres med buss for tog mellom Eidsvold Verk og Hamar. Dette vil gi økt reisetid på ca. 20. minutter. Hvilke perioder dette vil skje vil være kjent minst ett år på forhånd. I perioden er det grunn til å tro at det ikke vil være mere enn 5-6 arbeidsuker hvor banen er steng grunnet planlagte arbeider. I periodene med stengt bane vil godsoperatørene i så stor grad som mulig søke å utsette transporter til banen åpner igjen, men en del godstog vil måtte kjøres over deler av Røros- og Solørbanen. Dette gir lengre kjøretid og økte kostnader for operatørene. Det ble i analysen beskrevet tre scenarier for utbygging og behov for driftsstans: 1. Den tradisjonelle måten å bygge ut dobbeltspor på, hvor nytt dobbeltspor bygges mens trafikken kjøres på det eksisterende sporet. For strekninger hvor nytt spor ligger i samme korridor som dagens spor vil dette innebære at man bygger ett nytt spor ved siden av det eksisterende. SÅ flyttes trafikken over på nytt spor, det gamle sporet fjernes og det bygges et nytt spor omtrent der det gamle enkeltsporet lå. 2. Innebærer at hele strekningen stenges for trafikk i 15 måneder (juni-august) hvor hele strekningen Sørli-Stange bygges under ett. Kostnadene her antas å være for nytt dobbeltspor. 3. Tar utgangspunkt i at anleggsarbeidene i Åkersvika kun kan foretas i løpet av 4 vintermåneder. Arbeidene på strekningen Sørli-Stange forutsettes da gjennomført i de samme stengningsperiodene. Det antas at byggingen da kan foretas som dobbeltsporbygging, men i avgrensede parseller hvert år. Kostnadene her antas å være som for nytt dobbeltspor. Investeringskostnader Analysen har hentet enhetspriser for utbyggingskostnader fra Jernbaneverkets byggeklossmodell som er basert på erfaringer fra alle utbyggingsprosjekter sin jernbaneverket har gjennomført de siste årene. Tabell 1: Overslag over investeringskostnader Sørli-Stange i 2 scenarier Scenario 1. Periodiske brudd 2 og 3. Totalbrudd Prinsipp 2 enkeltspor Dobbeltspor 4 km utmark NOK 890 millioner NOK 680 millioner 1 km tettbebyggelse NOK 390 millioner NOK 350 millioner Sum NOK 1280 millioner NOK 1030 millioner

153 Under disse forutsetningene vil forskjellen i investeringskostnader mellom disse scenariene være på ca. NOK 250 millioner. Jernbaneverket vil altså kunne spare NOK 250 millioner i utbyggingskostnader dersom denne 5. km lange strekningen kan bygges uten å ta hensyn til togtrafikk i byggeperioden. Nytte av elektrifisering av Røros- og Solørbanen Investeringskostnader for elektrifisering er i NTP-forslaget angitt til NOK 1,4 mrd. Rapporten vurderer en eventuell fremskynding av elektrifisering til , slik at godstog kan kjøres med sitt ordinære elektriske lokomotiv Oslo- Kongsvinger-Elverum-Hamar-Trondheim i de perioder hvor Dovrebanen har stengt. Kostnader til en slik fremskynding er anslått til NOK 160 millioner. Dersom godstog kan omledes via Elverum på en slik på denne måten vil det være en mulighet for mere effektiv anleggsgjennomføring av dobbeltsporparsellen Sørli-Hamar. Samfunnsøkonomi Scenariene for anleggsgjennomføring vil ha svært forskjellig utslag for brukerne av jernbanen. Ulempene som påføres passasjer og godskunder kan uttrykkes ved verdsetting av forlenget reise- og transporttid. Tabell 2: Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Godstrafikk Persontrafikk Antall godstog Samfunnsøkonomisk Årsak Kostnader omledet merkostnad Scenario 1 0 NOK 27 millioner NOK 29 millioner Scenario NOK 51 millioner Reisetid NOK 180 millioner Scenario NOK 41 millioner Reisetid NOK 144 millioner Konklusjon Vurderingene som er gjort i rapporten tyder på at det er lønnsomt både for aktørene og for samfunnet at utbyggingsprosjektet Sørli-Hamar gjennomføres på tradisjonelt vis, og at fremskynding av elektrifisering av deler av Røros- Solørbanen ikke kan forsvares ut fra innsparinger i byggekostnader for byggeprosjektet Sørli-Hamar Vurderinger Fylkesrådet tar rapporten til etterretning og anser den for å være et nyttig bidrag som følger opp etterarbeidet med «Mulighetsanalyse for bedret godstransport øst-vest og nord-sør over Kongsvinger». Fylkesrådet understreker at rapporten kun tar for seg innsparinger i byggekostnader for IC-byggeprosjektet Sørli-Hamar og ikke regner på samfunnsøkonomiske gevinster på andre områder ved en evt. fremskyndet elektrifisering av Røros- Solørbanen. 1 Beregningene baserer seg på antagelser foretatt i forbindelse med denne rapporten, kombinert med enhetskostnader og prinsipper fra Jernbaneverkets metodebok i samfunnsøkonomiske analyser

154 Konklusjon Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-utbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16

155 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 132/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/12295 Tittel: Saksprotokoll - Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under IC-Utbyggingen - Rapport Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet anser «Vurdering av konsekvenser ved driftsstans Dovrebanen under ICutbyggingen» som ferdigstilt i henhold til bestilling i sak 10/16. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

156 Vurderingavkonsekvenser veddriftsstansdovrebanen underic-utbyggingen

157 Forord Hedmark fylkeskommune har et uttalt mål om å jobbe for at Røros- og Solørbanen skal elektrifiseres. Fylkeskommune utarbeidet i 2015 "Mulighetsanalyse for bedret godstransport nord-sør og øst-vest over Kongsvinger". Denne gir positive resultater på flere områder ved en elektrifisering av Røros- og Solørbanen. I etatenes forslag til Nasjonal Transportplan (presentert ) anbefaler Jernbaneverket at strekningen Kongsvinger-Elverum-Hamar elektrifiseres i andre del av planperioden. For å nå målsetningen om å ferdigstille dobbeltspor til Hamar i 2024 anser Jernbaneverket det som nødvendig å ha anleggsvirksomhet på parsellene Espa-Sørli og Sørli-Hamar på samme tid. Dette antas å innebære lange perioder med driftsstans på Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar i byggeperioden. Hedmark fylkeskommune har derfor bedt Rejlers Norge AS om å utarbeide en rapport som viser hvor mye driftsstopp det vil bli på Dovrebanen i løpet av perioden det skal bygges dobbeltspor til Hamar. På hvilken måte vil dette prege person- og godstrafikken? Og i hvilken grad vil Røros- og Solørbanen kunne bidra til å avlaste Dovrebanen under anleggsperioden. Avslutningsvis presenteres noen anslag over / forenklet analyse av økonomiske/ samfunnsøkonomiske virkninger de antatte driftsstoppene vil ha å si for de ulike alternativene. Rapporten må leses som en kvalitativ vurdering med støtte av noen kvantitative beregninger. Rapporten er utarbeidet av Bjørn Bryne, Catho Bjerkseter, Joachim Dyrdahl og Ove Skovdahl, med sistnevnte som prosjektleder. Rune Hoff har vært oppdragsgivers kontaktperson. Rejlers har hatt samtaler med nøkkelpersoner i Jernbaneverkets utbyggings- og IC-organisasjoner, men alle antagelser og forutsetninger står likevel for konsulentens regning. Oslo, april

158 Innhold Forord Innledning Bakgrunn Dagens infrastruktur Dagens togtilbud Etatenes forslag til Nasjonal Transportplan Anleggsgjennomføring på jernbane Anleggsområde og driftsstans Banetekniske ruteplanforutsetninger Alternativ transport Erfaringer fra Langset - Kleverud Utbyggingsprosjekter Gardermobanen/ Dovrebanen Venjar Langset Dovrebanen Kleverud Sørli Dovrebanen Sørli Hamar Elektrifisering av Røros/ Solørbanen Forslag til samlet utbyggingsrekkefølge Alternative driftsopplegg, inkludert kostnader Persontransport Godstransport Kostnader og samfunnsøkonomi Investeringskostnader Produksjonskostnader ved driftsstans Dovrebanen Nytte for tømmertog Samfunnsøkonomi ved driftsstans Dovrebanen Følsomhetsanalyser Konklusjon og anbefaling Omfang av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen Nytte av elektrifisering av Røros- og Solørbanen Anbefaling

159 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Stortingsmelding 26 ( ) om Nasjonal Transportplan anbefaler utbygging av dobbeltspor på Dovrebanens IC-strekning med ferdigstillelse til Hamar i 2024 og Lillehammer i Denne fremdriften fikk bred tilslutning i Stortinget og ligger til grunn for Jernbaneverkets planlegging av IC-utbyggingen. Dobbeltsporutbyggingen antas å kunne gjøres rimeligere og raskere dersom den kan gjennomføres uten at det samtidig er trafikk på dagens spor. Dette betinger at persontrafikk- gjennomføres ved buss for tog og godstrafikk kan kjøres på andre banestrekninger i byggeperioden. For Dovrebanen foreligger det en mulighet for at godstrafikken kan omledes via Solør- og Rørosbanen. Denne omkjøringsmuligheten er i dag ikke elektrifisert og merkostnadene for operatørene vurderes da å bli urealistisk høye. Elektrifisering av disse strekningene antas å gi teknisk/ økonomisk gjennomførbar mulighet for omleding av godstog i byggeperioden for dobbeltspor. Hedmark fylkeskommune ønsker en gjennomgang av denne muligheten som grunnlag for uttalelse til etatenes forslag til NTP sommeren 2016 og annet politisk arbeid. 1.2 Dagens infrastruktur Gardermobanen/ Hovedbanen Både Gardermobanen (åpnet 1998) og Hovedbanen (åpnet 1854) går mellom Lillestrøm og Eidsvoll, henholdsvis via Gardermoen og via Jessheim og Dal. Gardermobanen er dobbeltsporet fra Lillestrøm til Venjar, og enkeltsporet de siste 4,2 km inn til Eidsvoll. Hovedbanen er enkeltsporet med 11 kryssingsspor på den 47 km lange strekningen mellom Lillestrøm og Eidsvoll. Dovrebanen Dovrebanen er enkeltsporet mellom Eidsvoll og Hamar med unntak av den 17 km lange dobbeltsporparsellen Langset Kleverud som åpnet i Det er kryssingsspor ved Minnesund, Espa, Tangen, Stange og Ottestad. Sørli tømmerterminal ligger til Dovrebanen mellom Tangen og Stange. Figur 1 Oversiktkart 4

160 Rørosbanen Rørosbanen åpnet i Strekningen Hamar-Støren er 384 km, hvorav Hamar-Elverum er 31 km. Banen har 6 tunneler som til sammen utgjør 1500 m. Av disse er en av tunnelene på 1180 m. På strekningen er det 467 planoverganger, hvorav 54 er sikret med halv/ helbomanlegg, og 27 stasjoner/ holdeplasser. Det er terminaler for tømmer og flis ved Elverum, Hovdmoen, Koppang og Auma. Strekningene er utstyrt med fjernstyring og DATC mellom Hamar og Røros. Stasjonene mellom Røros og Støren må betjenes av togekspeditør dersom de skal brukes til kryssing mellom tog eller (som blokkpost) dersom tog i samme retning ønskes kjørt med mindre enn 90 minutters avstand. Rørosbanen er enkeltsporet og ikke elektrifisert. Rørosbanen har 16 kryssingsspor med varierende lengde. Nord for Atna er de fleste kryssingssporene under 400 m og sør for Atna er de fleste over 600 m. Avstanden mellom kryssingssporene er også vesentlig lengre nord for Atna. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Store deler av Rørosbanen har en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang sammenliknet med Dovrebanen. Solørbanen Solørbanen åpnet i 1910 fra Kongsvinger til Elverum. Banen er knyttet sammen med Kongsvingerbanen og med Rørosbanen. Banen har en gunstig trasé med lange rettstrekninger og bare minimale stigninger. Banen er en viktig forbindelsesbane for godstrafikken. Banen er 94 km lang, har 194 planoverganger, hvorav 20 med halv/ helbomanlegg, terminaler og sidespor for tømmer og flis på Norsenga, Braskereidfoss og Vestmo. Banen har tre kryssingsspor: Braskereidfoss (km 170), Flisa (km 150) og Kirkenær (km 133). Det er minutters kjøretid mellom disse. Flisa og Braskereidfoss er begge over 550 m lange mens Kirkenær er 394 m. Banen er enkeltsporet, ikke elektrifisert og har ikke fjernstyring. Stasjonene på strekningen må betjenes av togekspeditør dersom de skal brukes til kryssing mellom tog eller (som blokkpost) dersom tog i samme retning ønskes kjørt med mindre enn 80 minutters avstand. Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen fra Lillestrøm til Kongsvinger åpnet i Banen er 81 km lang og enkeltsporet på hele strekningen. Banen har 14 kryssingsspor, har fjernstyring og er elektrifisert. Kongsvingerbanen er en av landets mest trafikkerte enkeltsporstrekninger. På flere steder er det kun tre til fem minutters kjøretid mellom kryssingsspor. De fleste kryssingssporene er over 400 m lange og Roven er 700 m lang med samtidig innkjør. Strekningene Lillestrøm Fetsund, Haga Årnes, Årnes Seterstøa og Galterud Kongsvinger er de lengste strekningene mellom kryssingsspor. 5

161 1.3 Dagens togtilbud Dovrebanen Gardermobanen og Hovedbanen gir til sammen 3 spor mellom Lillestrøm og Eidsvoll. På Gardermobanen kjøres alle gjennomgående persontog. Hovedbanen betjener alle godstog samt lokaltogpendelen til/ fra Dal med 2 avganger pr time. Hovedbanen er erklært overbelastet 1 i perioden 18:00-23:30 på hverdager. Persontogtilbudet på Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar/ Lillehammer består i 2016 av ett IC-tog pr time pr retning hele dagen, forsterket med to innsatstog mellom Hamar og Oslo S om morgenen. I tillegg kjøres det 4 regiontog pr dag pr retning mellom Oslo og Trondheim. Det ventes ikke vesentlige endringer i dette tilbudet før dobbeltsporet ferdigstilles til Åkersvika/ Hamar i InterCity-trafikken til/ fra Lillehammer og nattogene mellom Oslo og Trondheim kjøres i dag med statlig tilskudd (offentlig kjøp) og inngår i dagens trafikkavtale mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS. Fjerntogene på dagtid mellom Oslo og Trondheim kjøres av NSB AS uten statlig tilskudd. Jernbanereformen (Stortingsmelding nr 27 ( )) legger opp til at all offentlig kjøpt persontransport med tog i Norge skal konkurranseutsettes. Det er kunngjort at fjerntogene på Dovrebanen, sammen med bl.a. persontogene på Rørosbanen,vil inngå i trafikkpakke 2 som skal være operativ fra desember IC-trafikken på Østlandet vil bli konkurranseutsatt senere. Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar trafikkeres av ca. 8 godstog pr døgn pr retning. Seks av de nordgående godstogene passerer Eidsvoll mellom kl. 17 og 24 (godstogrush). Seks av de sørgående godstogene passerer Eidsvoll mellom kl. 02 og 08. Godstogenes avgangs- og ankomsttider er tilpasset markedets ønsker; opplasting ved avgangsstasjon på ettermiddag og distribusjon til mottager neste morgen. Figur 2 summerer opp dagens togtrafikk (2016) mellom Eidsvoll og Hamar til antall tog pr uke. Ma-Fr Lø Sø Pr uke Persontog IC Drammen-Lillehammer (pr retning) IC Innsats (totalt) 2 Oslo-Trondheim (pr retning) Totalt begge retninger pr uke Godstog Godstog pr retning (Eidsvoll-Hamar) Tømmertog Sørli Sverige via Alnabru 5 Totalt begge retninger pr uke Figur 2 Togtrafikk på Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar Kilde Rørosbanen Rørosbanens persontog har tilnærmet 2-timersfrekvens mellom Røros og Hamar med forbindelser til Oslo. Mellom Røros og Trondheim går det morgen- og ettermiddagstog. 1 Network Statement, kap

162 Det kjøres ingen ordinære containertog på Rørosbanen, men Rørosbanen er svært viktig for skogbruksnæringen, og det kjøres daglig tømmertog fra terminalene langs banen. Det kjøres 16 godstog pr retning pr uke. Mest trafikkerte dager er onsdag med 4 tog pr retning. Rørosbanen er også en viktig avlastningsrute for godstrafikken mellom Østlandet og Trøndelag ved driftsavvik eller arbeider på Dovrebanen. Solørbanen Solørbanen har i dag ikke ordinær persontrafikk. Det kjøres 4-5 godstog pr retning pr dag. Det er flere store terminaler for tømmer- og flistog langs banen. Mye av trafikken kommer også fra Røros- og Dovrebanen og går via Solørbanen over Kongsvinger til og fra Sverige. Etter hvert som transporten av tømmer- og skogsprodukter har økt, har også Solørbanen blitt stadig viktigere. Skogbruket i Solør og Østerdalen er avhengig av å kunne sende tømmer til svenske mottakere for å få avsetning på tømmeret. Det er ventet at denne utviklingen vil bli enda sterkere og trafikken øker år for år. Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen Lillestrøm Kongsvinger er en av landets mest trafikkerte enkeltsporstrekninger. Persontogtilbudet består av regiontog til/ fra Kongsvinger hver time hver retning, forsterket med to innsatstog morgen og ettermiddag. I tillegg kjører SJ AB daglig tre fjerntog mellom Oslo og Stockholm hver retning. Det er noe avvikende tilbud lørdag og søndag. Kongsvingerbanen trafikkeres av 9-11 godstog pr retning pr døgn til/ fra Sverige og til/fra Narvik via Sverige. Godstrafikken består av containertog til og fra Narvik (via Sverige), import- og eksportgods mellom Sverige og Alnabru, tømmertrafikk fra Norsenga, samt eksport av flis eller tømmer til Sverige. Kapasiteten på Kongsvingerbanen er svært høyt utnyttet i periodene 06-08, og og høyt utnyttet mellom kl. 18 og Etatenes forslag til Nasjonal Transportplan Transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan ble presentert Etatenes forslag presenterer i henhold til i retningslinjer (R-2 2 ) fra SD i tre ulike prosjektporteføljer for jernbane- og veginvesteringer i perioden , og representerer ikke nødvendigvis etatenes samlede faglige ønsker og prioriteringer for utbyggingsrekkefølge. Prosjektportefølje - bundne prosjekter Prosjektportefølje - basert på samfunnsøkonomi Prosjektportefølje - basert på samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging Etatene er i tillegg bedt om å beskrive prioriteringer innenfor fire rammer; lav, basis, middels og høy. Beskrivelsene av konkrete investeringer er sortert pr transportkorridor

163 Etatenes forslag til NTP er våren 2016 på høring hos fylkeskommuner og andre interessenter. Høsten 2016 vil Samferdselsdepartementet på grunnlag av etatenes forslag og innkomne høringsuttalelser utarbeide en Stortingsmelding om NTP med sikte på behandling i Stortinget våren Foreliggende forslag til NTP er derfor kun transportetatenes forslag og ikke politisk behandlet. Dette gjelder for ordens skyld både fremdrift av IC-utbygging på Dovrebanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen. Korridor 6 Oslo-Trondheim I alle porteføljer og økonomiske rammer for korridor 6 foreslår Jernbaneverket at det settes av midler til dobbeltsporutbygging på strekningene Venjar Eidsvoll Langset, Kleverud Sørli, og Sørli Åkersvika på Dovrebanen, se Figur 3. På strekningen Hamar til Lillehammer er det satt av midler til en kort dobbeltsporparsell i de tre høyeste rammenivåene, for å sikre godskapasitet. Det inngår ikke midler til full dobbeltsporutbygging på Dovrebanen mellom Hamar og Lillehammer i planperioden i noen av alternativene prosjektportefølje. Figur 3 Transportetatenes forslag til NTP Prosjekter i korridor 6. Jernbaneverket skriver også at det arbeides med planer om å flytte Sørli-terminalen nordover mot Mjøsbrua (Rudshøgda) og utvide terminalene i Elverum (Vestmo) og Kongsvinger (Norsenga), hvor veksten er større enn tidligere antatt. I et eget dokument som vedlegg til NTP-forslaget ("Fremdriftsplan for InterCity-utbyggingen") 3 presenterer Jernbaneverket en fremdriftsplan for parsellene på Dovrebanen, se Figur 4. Denne fremdriftsplanen viser ferdigstillelse til Lillehammer innen 2030, i motsetning til hoveddokumentets rammer for utbyggingen. Denne fremdriftsplanen viser oppstart for parsellene Venjar-Langset og Kleverud Sørli i 2018 og for parsellen Sørli-Åkersvika i

164 Figur 4 IC Dovrebanen. Fremdriftsplan. Etatenes forslag til NTP Vedleggsdokument 6. Korridor 2 Oslo Magnor/Ørje Kongsvingerbanen og Solørbanen inngår i korridor 2 i NTP. Fra middels ramme er det satt av midler til godstiltak på jernbane. Tiltakene omfatter bedre forbindelse (tilsving) mellom Røros- og Solørbanen i Elverum, og Solør- og Kongsvingerbanen i Kongsvinger, samt elektrifisering av strekningen Kongsvinger Hamar. Det foreslås at tilsvinger i Elverum og Kongsvinger gis prioritet i første periode. Tilsving ved Elverum er en ny sporforbindelse mellom Rørosbanen og Solørbanen som gjør det mulig å kjøre tog fra Hamar mot Kongsvinger uten at toget må inn til Elverum og snu. Figur 5 Transportetatenes forslag til NTP Godstiltak i korridor 2. For å legge til rette for en kostnadseffektiv framføring på linjen foreslås det å elektrifisere strekningen Hamar Elverum Kongsvinger i planperioden, og at Rørosbanen nord for Elverum elektrifiseres rett etter planperioden. Jernbaneverket anbefaler at elektrifiseringen skjer i forkant av ERTMS-utbyggingen på disse strekningene og samtidig med "tilsvingene". Kombinasjonen av elektrifisering og tilsvinger vil gi maksimal nytte av tiltakene. 9

165 Figur 6 Eksempel på mulig plassering av tilsving på Kongsvinger tegnet i oransje, med dagens spor i blått. ERTMS Jernbaneverket skal utstyre hele jernbanenettet med det nye fjernstyringssystemet ERTMS. Det er laget en implementeringsplan for dette som blant annet viser at Røros- og Solørbanen skal ferdigstilles innen 2024 og Dovrebanen innen For Røros- og Solørbanen innebærer dette utbygging i perioden , samtidig med ytre strekning til Lillehammer på Dovrebanen. Godstransport Investeringstiltak spesielt for å forbedre forholdene for godstransport på jernbane er gitt egen omtale i NTP-forslaget (kap. 7.3). Godspakkens innhold for Dovrebanen, Rørosbanen, Solørbanen og Kongsvingerbanen er oppsummert i Figur 7. 10

166 Figur 7 Etatenes forslag til NTP ( ), Tabell 48 Godspakken ekskl. Ofotbanen (mill kr) Det forslås nye dobbeltsporparseller på Kongsvingerbanen, nye banekoblinger (tilsvinger) i Elverum og Kongsvinger og elektrifisering av Solørbanen og strekningen Hamar Elverum på Rørosbanen. I sum gir dette økt kapasitet, avlastning av Hovedbanen og Alnabru og bedre direktetilgang til kontinentet. I Kongsvingerområdet er det aktuelt å etablere koblingspunkter (skiftetomter) hvor man kan skjøte og dele tog basert på de godsmengdene som er i området eller passerer igjennom. I praksis antas dette å bestå av en oppgradering og effektivisering av Kongsvinger stasjon. 2. Anleggsgjennomføring på jernbane 2.1 Anleggsområde og driftsstans I perioder av et hvert utbyggingsprosjekt er det behov for å stanse ordinær togtrafikk for å gjennomføre byggeprosjektet. Jernbaneverket har lang erfaring fra planlegging av fornyelse- og nybyggingsarbeider langs trafikkert jernbane. Fremdriftsplanleggingen av slike arbeider starter med å identifisere hvilke arbeider som krever stengt spor. Slik innledende identifisering skal gjøres 4 år før bygging skal gjennomføres. Så plasseres disse arbeidene, om mulig, i påsken og andre tider på året med liten trafikk. Deretter planlegges alt annet byggearbeid i forhold til dette. Når utbyggingsprosjektene har gjort sin fremdriftsplanlegging og tidfestet behov for stenging av banen, vil banesjefene (som er ansvarlig for forvaltning av eksisterende bane) planlegge sine vedlikeholds- og fornyelsesarbeider som krever stengt spor i de samme periodene. På denne måten utnyttes enhver trafikkstengning meget godt og et stort byggeprosjekt behøver ikke bety mer netto trafikkstengning enn hva som uansett ville vært nødvendig for vedlikeholds- og fornyelsesarbeider på strekningen. Når en strekning er stengt for trafikk på grunn av utbyggingsvirksomhet blir den definert som såkalt anleggsområde. Det kan da ikke kjøres ordinære tog på strekningen, men det vil gjerne være 11

167 omfattende trafikk med skinnegående arbeidsmaskiner/ arbeidstog til, fra og på strekningen. Figur 8 beskriver eksempler på arbeidsoppgaver som krever driftsstans. Arbeidsoppgave Forberedende arbeider Innlegging av planskilt-forbindelse for anleggstrafikk Forberedelser i eksisterende signalanlegg Innlegging av ny sporveksel Midlertidig flytting av eksisterende kontaktledning Midlertidig flytting av eksisterende spor Faseomlegging (spor, kontaktledning, signal) Endelig omlegging/ ibruktaging (spor, kontaktledning, signal) Figur 8 Eksempler på operasjoner i et utbyggingsprosjekt som krever driftsstans. Typisk varighet 36 timer timer 36 timer 36 timer timer timer 7 dager 7-23 dager Om en strekning under ombygging er stengt for trafikk, kunne man tenke seg muligheten for å trekke enkelte godstog gjennom anleggsområdet i perioder av døgnet, med redusert hastighet, eventuelt med dieseltrekkraft og med spesielle former for trafikkstyring. Jernbaneverkets erfaringer tilsier at det ikke er praktisk gjennomførbart å kjøre enkelte tog gjennom anleggsområdene. I denne rapporten legges det derfor til grunn at en strekning som er definert som anleggsområde ved totalbrudd er stengt hele driftsdøgnet og for alle tog. 2.2 Banetekniske ruteplanforutsetninger Banetekniske planforutsetninger omfatter en oversikt over planlagte arbeider i infrastrukturen som påvirker togtrafikken. Oversikten publiseres 4 i forkant av hver ruteendring og er ment som et verktøy i togselskapenes og Jernbaneverkets interne planlegging. Infrastrukturforvalter skal melde inn behov for stenging av spor (sportilgang) for vedlikeholds- og investeringsoppgaver minst ett år før ny rutetermin slik at ruteplanen kan ta hensyn til slike behov. I banetekniske planforutsetninger for 2016 som ble publisert på i desember 2015 fremkommer det for eksempel at Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar skal være stengt i 48 timer fra 24. til 26.september 2016 i forbindelse med vedlikeholdsarbeid, etterarbeider på Langset- Kleverud og innlegging av anleggskulvert på Minnesund stasjon. Tabellen i Figur 9 beskriver noen eksempler på driftsstans som kan brukes for å gjennomføre arbeider på infrastrukturen:

168 Type driftsstans (verktøy) Bruk av ordinær togfri periode Tilpasset togfri periode 4-timer stengning dagtid 10-timer brudd natt lørdag-søndag 24-timer brudd lørdag-søndag 36-timer eller 48-timer brudd fredagsøndag; Helgebrudd 96-timer brudd i påsken; Påskebrudd Kommentar Normalt er det noen timer hvert døgn (natt) som det ikke kjøres rutemessige tog Togfri periode (pre døgn) kan forlenges med noen timer ved å endre avgangstider på noen godstog I perioder mellom kl. 9 og 14 uten godstog kan persontog erstattes med buss Persontog erstattes med buss og med god planlegging kan godstogene innstilles disse helgene. Det er uansett få ordinære godstog på lørdag og søndag. Fra natt til skjærtorsdag til natt til 2. påskedag er det normalt svært lite godstrafikk. Denne perioden benyttes intensivt til anleggsarbeider hvert år. 7 dager brudd Brukes ved større faseomlegginger, og primært i sommerferien hvor det uansett er noe redusert godstrafikk 23 dager brudd Case Dovrebanen Langset Kleverud ved innkobling av ny dobbeltsporparsell høsten ukers brudd om sommeren Case oppgraderingsarbeider i Oslotunnelen og ved Oslo S flere somrer mellom 2010 og 2015 Figur 9 Eksempler på ulike varigheter av driftsstans som gir mulighet for anleggsvirksomhet De tre korteste typene driftsstans benyttes i all hovedsak til forebyggende (rutinemessig) vedlikeholdsarbeider på infrastrukturen. Spesielt godsoperatører trenger nøyaktig infornmasjon om slike avstengninger i god tid for at avstengninger skal gi liten negativ effekt. Flytting av totalavstenging med kort varsel gir vesentlig større negativ effekt enn hvis stengingen er annonsert minst et halvt år i forveien. At Jernbaneverket man svært tidlig i planprossessen begynner å ta hensyn til at det skal være trafikk på eksisterende spor i byggeperioden kan også medføre at man ikke fullt ut utnytter alle muligheter en lang totalavstengning skulle gi uten å måtte gå tilbake ett eller flere steg i planarbeidet 2.3 Alternativ transport For brudd/ stengninger som er avtalt i de banetekniske planforutsetningene (og bestemt minst 15 måneder før gjennomføring) dekkes persontrafikkoperatørenes merkostnader av SD som tillegg til avtalt beløp etter trafikkavtalen. For brudd som initieres på et senere tidspunkt må kostnader dekkes av JBV. Dette gir et incitament til Jernbaneverket om å planlegge denne typen arbeider i god tid. 13

169 På parseller uten større konstruksjoner (byggverk som bruer og tunneler) kan stengningsperioder ned mot 4-6 måneder være til nytte. Dersom det er større byggverk og konstruksjoner bør stengningsperioden være minst 15 måneder, ref. Høvik stasjon på Drammenbanen. 2.4 Erfaringer fra Langset - Kleverud Strekningen fra Langset ved Minnesund til Kleverud sør for Espa har vært første trinn i utbyggingen til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Parsellens lengde på 17 km stod ferdig i slutten av I byggeperioden fra 2010 til 2015 ble jernbanetrafikken stanset hele 30 ganger, hvorav ni av bruddene var lengre enn 36 timer, to 96-timers brudd, to 7-dagers brudd og ett 23-dages brudd. Den lengste planlagte stansen på 23 dager skjedde i forkant av åpningen av den nye strekningen. Det var kun noen sprenginger i forbindelse med et vegprosjekt og et ras hvor det oppstod brudd/ stengninger utover det som var avtalt i de banetekniske planforutsetningene. I løpet av byggeperioden ble det gjennomført fem faseomlegginger. I tillegg var strekningen den første i Norge til å ta i bruk ny signalteknologi (Thales-anlegg). Det kan tenkes at investeringskostnadene kunne ha blitt redusert dersom det hadde blitt gjennomført lengre stans i jernbanetrafikken i stedet for flere små. Det har ikke blitt utført noen studie på dette, men potensiale for kostnadsbesparelsene vurderes å være små/ubetydelige. 14

170 3. Utbyggingsprosjekter Innledningsvis poengteres at alle behov for brudd og stenginger på disse parsellene som er beskrevet/ forutsatt i denne rapporten er Rejlers antagelser basert på samtaler med ressurspersoner i Jernbaneverket. 3.1 Gardermobanen/ Dovrebanen Venjar Langset På 1990-tallet ble Gardermobanen bygget med dobbeltspor fram til Venjar i Eidsvoll kommune. Jernbaneverket vil nå bygge et nytt spor parallelt med det gamle, hvor det nye sporet legges på østsiden hele veien fra Venjar til Eidsvoll stasjon. Traseen går gjennom et utfordrende terreng i et kupert ravinelandskap med løsmasser og krevende grunnforhold. En tredel av strekningen Venjar-Eidsvoll vil bestå av konstruksjoner. Det skal blant annet bygges fire bruer og en 480 meter lang løsmassetunnel. Nord for Eidsvoll er ni kilometer nytt dobbeltspor langs Vorma, over Minnevika og fram til Langset satt i gang. Ny Minnesund bru over Vorma og blir 900 meter lang. Trasékorridoren på strekningen Eidsvoll- Langset ble vedtatt i kommunedelplan i I forkant av vedtaket har det vært en lang prosess hvor bl.a. tekniske og økonomiske konsekvenser sammen med virkninger for miljø og samfunn ved de ulike alternativer ble vurdert. Figur 10 IC-strekningen Venjar-Langset. Jernbaneverket. Parsellen består av utvidelse av Gardermobanen til dobbeltspor mellom Venjar og Eidsvoll, ombygging av Eidsvoll stasjon og utvidelse til dobbeltspor på Dovrebanen mellom Eidsvoll og Langset, inkludert ny bru over Vorma ved Minnesund. Nærmere beskrivelse av parsellen i Figur

171 Delstrekning Utfordring Behov for stengning Venjar-Eidsvoll Daglinje 1,5 km nærføring Nytt spor vil bli bygget mer enn 5 m fra dagens spor og det vil bli lagt opp en byggemetode hvor eksisterende trafikk berøres i minst mulig grad (fysisk skjerming mellom anlegg og trafikkert spor). 5 Enkeltsportunnel 0,5 km Ny tunnel vil bli etablert ca. 10 m fra dagens tunnel slik at påvirkning på dagens trafikk minimeres. Innføring Eidsvoll 1 km Noen sporomlegginger vil kreve noen helgeog påskebrudd. Signalanlegg, ombygging Del av Eidsvoll stasjon Eidsvoll stasjon Sporomlegging 1 km Noen sporomlegginger vil kreve noen helgeog påskebrudd. Signalanlegg, ombygging 7 dager stenging? Eidsvoll-Langset Utvidelse til dobbeltspor, 5 Noen sporomlegginger vil kreve noen helge- km, nærføring/ kryssinger Ny Minnesund bru planskilt? Sammenkobling Langset forberedt? Signalanlegg Figur 11 Detaljering av parsell Venjar-Langset og påskebrudd. Noen sporomlegginger vil kreve noen helgeog påskebrudd. 7 dager? Det vurderes ikke å gi vesentlig innsparing å bygge med stengningsperioder over 7 dager på denne parsellen. 3.2 Dovrebanen Kleverud Sørli Traséen for dobbeltsporstrekningen mellom Kleverud og Sørli ble valgt i 2009 da kommunedelplanen ble endelig fastsatt. Reguleringsplan for Hestnestunnelen mellom Kleverud og Espa ble vedtatt i november Arbeidet med reguleringsplanen for Espa til Sørli startet våren På de 17 kilometerne mellom Kleverud og Sørli skal det bygges en tre kilometer lang jernbanetunnel og den lengste jernbanebrua som hittil har vært bygget i Norge. Brua skal med sine 1,2 kilometer binde Espa og Tangenhalvøya sammen. Nord for dagens Tangen stasjon skal det bygges et helt nytt stasjonsområde, med sideplattformer for nordgående og sørgående tog og med forbikjøringsspor i midten Figur 12 IC-strekningen Kleverud-Sørli. Jernbaneverket. 5 Godstrafikken benytter Hovedbanen og påvirkes ikke av eventuelle avstenginger mellom Venjar og Eidsvoll 16

172 Parsellen består av en kort ny strekning ved parselldelet ved Kleverud. Deretter en helt ny trase uten forstyrrelse med dagens spor til Sørli Tømmerterminal. Ny bane krysser over eksisterende bane ved Espa stasjon, og det er noen få meter sammenfall ved avgreningen til Sørli. Antatt behov for brudd er beskrevet i tabellen nedenfor. Delstrekning Utfordring Behov for stengning Kleverud-Espa Midlertidige omlegginger Kleverud Midlertidig spor ved parselldele Kulvert over Espa stasjon påsken timer to helger 96 timer påsken 2021 Espa-Sørli Nærføring km 105; ikke konflikt Ingen Figur 13 Detaljering av parsell Kleverud-Sørli. Det vurderes ikke å gi vesentlig innsparing å bygge denne strekningen med stengningsperioder over 7 dager. 3.3 Dovrebanen Sørli Hamar Strekningen består av bygging av dobbeltspor i dagens korridor mellom Sørli og Stange. Ny bane får bedre trase og det vil være betydelige forstyrrelse av trafikken i byggeperioden. Strekningen Sørli-Stange har flere strekninger med myrgrunn hvor bygging av nytt spor nær eksisterende spor i drift gir behov for dyre spuntløsninger. Fra Stange til Åkersvika går ny bane uavhengig av dagens trase med unntak av to kryssinger ved Ottestad. Planarbeidet er pr mars 2016 ikke ført langt nok til at det er konkludert med hensyn til anleggsgjennomføring eller Figur 14 IC-strekningen Sørli-Hamar. Jernbaneverket. faseomlegginger, med Jernbaneverket har til nå ikke vurdert utbygging av strekningen med lengre stengningsperioder for trafikken. Parsellen antas å inkludere kryssingen av Åkersvika (fylling/ bru). Det er tre alternativer gjennom Hamar; vestre, midtre og østre, se figur. Alternativ vil bli valgt gjennom kommunedelplan og vedtak ventes i løpet av Jernbaneverkets anbefaling ventes å foreligge før sommeren Ny kryssing av Åkersvika antas i utgangspunktet å komme vest for dagens bru (ut mot Mjøsa). Dette innebærer kryssing mellom ny og gammel trase sør for Åkersvika (Sandvika). For Østre alternativ innebærer det i tillegg kryssing mellom ny og gammel trase nord fro Åkersvika. Byggearbeider i Åkersvika kan bare gjennomføres i vinterhalvåret (4 måneder) av hensyn til fuglelivet i området. 17

173 Strekningen Sørli-Stange har ingen konstruksjoner av betydning (med lang byggetid). Gjennom Stange sentrum er det behov for en ny bru, men den bygges ved siden av eksisterende spor i drift. Forberedende arbeider og de første byggearbeidene som krever trafikkstans på denne parsellen vil bli gjennomført i perioder hvor trafikken er innstilt på grunn av byggearbeider på parsellene sør for Sørli. For denne strekningen er det beskrevet 3 scenarier for utbygging og behov for driftsstans. Forskjellen i utbyggingskostnader tar utgangspunkt i Jernbaneverkets erfaringstall (IC Kostnadsberegningsmodell) fra bygging ev enkelt- og dobbeltsporede strekninger. Scenario 1 beskriver den tradisjonelle måten å bygge ut dobbeltspor på. Nytt dobbeltspor bygges mens trafikken kjøres på det eksisterende sporet. For strekninger hvor nytt spor ligger i samme korridor som dagens spor vil dette i praksis innebære at man bygger ett nytt spor ved siden av det eksisterende. Så flyttes trafikken over på nytt spor, det gamle sporet fjernes og det bygges et nytt spor omtrent der det gamle enkeltsporet lå. Utbyggingskostnadene kan tilnærmet bli som for to separate enkeltspor på strekningen. Scenario 2 innebærer at strekningen stenges for trafikk i 15 måneder (juni-august) hvor hele strekningen Sørli-Stange bygges under ett. Kostnadene her antas å være som for nytt dobbeltspor. Scenario 3 tar utgangspunkt i at anleggsarbeidene i Åkersvika kun kan foretas i løpet av 4 vintermåneder. Arbeidene på strekningen Sørli-Stange forutsettes da gjennomført i de samme stengningsperiodene. Det antas at byggingen da kan foretas som dobbeltsporbygging, men i avgrensede parseller hvert år. Kostnadene her antas å være som for nytt dobbeltspor. Scenario 1.Periodiske brudd 2.Totalbrudd 3.Vinterbrudd Omfang av brudd og stenginger 1 brudd 21 dager 2 brudd 7 dager 6 brudd 96 timer (påskene) Totalbrudd Sørli-Hamar 15 mnd 3 brudd < 36 timer Totalbrudd Sørli-Hamar i 4 vintermåneder hvert år i 3 år. Overslag over Investeringskostnader; prinsipp 3 brudd < 36 timer Investeringskost: Bygging av 2 enkeltspor Sørli-Stange. Investeringskost: Bygging av dobbeltspor Sørli-Stange. Figur 15 Prinsipp for omfang av stengninger og overslag over investeringskostnader for tre scenarier. 3 brudd < 36 timer Investeringskost: Bygging av dobbeltspor Sørli-Stange. 18

174 Skjematisk fordeling av skissert behov driftsstans på utbyggingsparsellen for de tre scenariene er vist på de kommende figurene. Fremdriftsplanen hentet fra vedlegg 6 til etatenes forslag til NTP er her supplert med røde vertikale streker som illustrerer tidsplassering og varighet av stengningsperioder i forbindelse med utbyggingen. Figur 16 Fremdriftsplan IC-utbygging med antatte behov for driftsstans. Scenario 1. Figur 17 Fremdriftsplan IC-utbygging med antatte behov for driftsstans. Scenario 2. Figur 18 Fremdriftsplan IC-utbygging med antatte behov for driftsstans. Scenario 3. 19

175 Som det fremgår av figurene ovenfor vil nødvendige stengninger på parsellen sør for Sørli også benyttes til kritiske aktiviteter på parsellen Sørli-Hamar. Den reelle forskjellen i stengninger for de tre scenariene vil da være som vist Figur 19. Det er disse stengningsperiodene som legges til grunn for beregninger senere i denne rapporten. Scenario 1. Periodiske brudd 2. Totalbrudd 3. Vinterbrudd Omfang av brudd og stenginger 1 brudd 21 dager 1 brudd 7 dager 3 brudd 96 timer (påskene) 3 brudd < 36 timer Totalbrudd Sørli-Hamar 15 mnd 3 brudd < 36 timer Totalbrudd Sørli-Hamar i 4 vintermåneder hvert år i 3 år. 3 brudd < 36 timer Figur 19 Oversikt over antatt behov for stengning/ driftsstans Sørli-Hamar i tre scenarier. 3.4 Elektrifisering av Røros/ Solørbanen Elektrifisering av Røros-/ Solørbanen inngår ikke i den politisk behandlede (og derved gjeldende) Stortingsmelding 26 ( ) om Nasjonal Transportplan Elektrifisering av strekningen er likevel beskrevet på prinsipielt nivå i etatenes forslag til NTP , ref. kap Detaljert fremdrift er ikke beskrevet/ tilgjengelig. Nordlandsbanen mellom Trondheim og Steinkjer (Trønderbanen) og Meråkerbanen er vedtatt elektrifisert innen 2023 og mer informasjon finnes tilgjengelig på Stekningen Trondheim-Steinkjer er 121 km. Elektrifisering er detaljplanlagt i , konsesjonssøknad sendes NVE i 2016, KS2 gjennomføres i 2016, oppstart bygging i 2017 og ibruktagelse av delstrekninger Røros/Solørbanen Kongsvinger-Elverum-Hamar er til sammen 125 km og derved sammenlignbar med Trondheim-Steinkjer. Mulig fremdrift for elektrifisering kan da være: 2016: Beslutning om at elektrifisering skal være fullført innen : Detaljplan, konsesjonssøknad og KS : Utbygging 2021 (desember): Ibruktaging En slik fremdrift er i tråd med Jernbaneverkets anbefalinger om at elektrifisering skal være gjennomført (ref. kap. 1.4): samtidig med bygging av tilsvingene og at disse skal etableres i perioden før utbygging av ERTMS på strekningen ( ) For at andre prosjekter ikke skal rammes av forseringen, antas det i denne analysen at pengene blir lånefinansiert i denne perioden. Det antas at forseringen skal belastes med 2 % rente pr år. Dette gir en forseringskostnad på ca. 160 mill kr. Det knyttes stor usikkerhet til denne forseringskostnaden da dette ikke er en vanlig måte å regne på. 20

176 3.5 Forslag til samlet utbyggingsrekkefølge Den optimale utbyggingsrekkefølgen/ fremdrift for at elektrifisering for at elektrifisering Kongsvinger-Elverum-Hamar skal kunne være til nytte for utbyggingen av dobbeltspor mellom Sørli og Hamar vil være: Etablere tilsving Elverum og Kongsvinger (ihht etatenes NTP-forslag) Elektrifisering (forsert med 8 år i forhold til etatenes NTP-forslag) Dobbeltspor Sørli-Hamar (ihht gjeldende NTP med evt. driftsstans 15 mnd juni22-aug23) En slik fremdrift krever at elektrifisering av Røros/Solørbanen forseres fra andre til første del av NTPperioden , dvs. en forsering på maksimalt 8 år av en investering på 1 mrd kr. I tillegg krever det at dette prosjektet besluttes sommeren/ høsten 2016 nær et år før den politiske behandlingen av NTP for perioden. I tillegg forutsetter det at planprosessen ikke støter på vanskeligheter, f.eks. i våtmarksområder eller andre vernehensyn. 4. Alternative driftsopplegg, inkludert kostnader 4.1 Persontransport Persontog som ikke kan kjøres fordi banen er stengt for infrastrukturarbeider erstattes normalt med buss. For alle planlagte stengninger (beskrevet i banetekniske planforutsetninger) kan slik busstransport planlegges i god tid på forhånd. Operatørens merkostnader for alternativ transport dekkes av Samferdselsdepartementet (over kap post 70) som tillegg til ordinært avtalt vederlag etter Trafikkavtalen (ref. Trafikkavtalen Bilag F). Buss for tog vil i alle hovedsak være gjeldende alternativtransport når baner er stengt for utbyggingsarbeider, vedlikehold eller ved avvik som oppstår uten forvarsel. Reisetid tog Eidsvoll Verk Hamar med tog (2016) er 45 minutter. Da er ikke reisetidsgevinsten av Langset-Kleverud tatt ut. Denne gevinsten antas å ville bli tatt ut fra desember 2016 slik at reisetiden med tog mellom Eidsvoll verk og Hamar vil være 38 minutter. Fra 2018 starter anleggsarbeidene Venjar Eidsvoll og gir behov for økt reisetid med 2 minutter på grunn av redusert toghastighet forbi anleggsområde reisetid med tog Eidsvoll Verk Hamar fra 2019 antas derfor å være 40 minutter. Reisetid med buss mellom Eidsvoll verk og Hamar stasjoner (for direkte busser) er ifølge gulesider.no 51 minutter, forutsatt tillatt hastighet 100 km/h på motorveg. Omstigning mellom tog og buss ved Eidsvoll Verk antas å ta ca. 10 minutter. Netto reisetidsøkning for passasjerer vil da være 21 minutter mellom Eidsvoll Verk og Hamar. 21

177 Noen vesentlige forskjeller i antagelser ved beregning av forskjellige effekter for scenariene er beskrevet i Figur 20. Scenario 1. Periodiske brudd Ikke tilpassede ruteplaner Forsinkelser vil oppstå. Innsparing som følge av redusert produksjon realiseres ikke Figur 20 Antagelser om ruteplan og innsparinger for tre scenarier. Scenario 2 og 3. Totalbrudd Spesielt tilpasset ruteplan. Ikke forsinkelser, men lengre reise- og transporttid. Innsparing som følge av redusert produksjon realiseres 4.2 Godstransport Når godstog ikke kan kjøres som følge av stengt bane, må godstogene kjøres en annen strekning eller så må godset transporteres på veg. Det norske jernbanenettet kjennetegnes av at det i hovedsak er enkeltsporet og uten omkjøringsmuligheter. Som den eneste av de norske fjernstrekningene finnes det for Dovrebanen en alternativ strekning for godstog, mellom Oslo/Lillestrøm og Støren via Kongsvinger-, Solør- og Rørosbanen. Fra 1.mars 2016 er det innført en ordning med kompensasjonsordning til godsselskapene ved svikt på jernbanen som fører til innstilling av godstog, for eksempel som følge av signalfeil eller annen teknisk svikt i infrastrukturen. Kompensasjonen er på kroner per tog og 1000 kroner per container/ vogn. Dette gjelder uforutsette stengninger og forstyrrelser. I etablerer Jernbaneverket fem beredskapsterminaler som omlastningssteder for vekselflak og containere ved lange brudd på deler av jernbanenettet forårsaket av uønskede hendelser og ved planlagt vedlikehold. To av disse terminalene ligger på Dovrebanen; Støren og Kvam. Disse terminalene vil ikke ha kapasitet til planlagt omlastning mellom tog og bil i planlagte stengningsperioder for Dovrebanen og kun ha marginal nytte i slike sammenhenger. Alnabru Lillestrøm Kongsvinger Kongsvingerbanen mellom Kongsvinger og Lillestrøm er en av Norges mest trafikkerte enkeltsporstrekninger. I rushtrafikk (ca. kl. 05:30 9:30, samt kl. 15:00 17:30) for persontrafikken er det ikke mulig å kjøre flere godstog på strekningen. Kongsvinger stasjon har nær full kapasitetsutnyttelse ca. kl og i forbindelse med lange tømmertog til og fra Norsenga tømmerterminal. Tømmertogene må ofte deles for å få plass på tømmerterminalens relativt korte spor. En slik operasjon kan ta omtrent en halv time, og belegger to spor på Kongsvinger stasjon i deler av denne tiden. Utenfor disse tidene vil det være mulig å øke antall godstog noe. Det er også mulig å kjøre noe flere godstog på lørdag og søndag. Etablering av tilsving mellom Solør- og Grensebanen ved Kongsvinger (ref. kap. 1.4) i perioden vil frigi kapasitet på Kongsvinger stasjon til eksempel for gjennomgående godstog fra Oslo mot Solørbanen. 22

178 Kongsvinger Elverum Kapasitetsmessig skiller Solørbanen seg fra de andre banestrekningene rundt Kongsvinger. Solørbanen har lite trafikk og liten kapasitet. Strekningen er ikke fjernstyrt og dette innebærer at togkryssing på en stasjon på banestrekningen krever at stasjonen er bemannet med en togekspeditør. Uten kryssing underveis har Solørbanen en kapasitet på 16 tog om dagen, åtte hver vei. Med bemanning av Flisa, som ligger omtrent midtveis på banen, kan man ha 34 tog i døgnet, totalt for begge for retninger. Med bemanning av både Braskereidfoss og Kirkenær (men ikke Flisa), er det kapasitet til 42 tog i døgnet, 21 hver vei. Men siden Kirkenær er for kort for mange godstog vil den praktiske kapasiteten være mindre og forutsette at også Flisa bemannes for å oppnå full kapasitet. Bemanning av alle tre stasjoner øker også robustheten i ruteplan. Etter at ERTMS er ferdigstilt vil stasjonene bli fjernstyrte og behovet for bemanning opphører. Kapasiteten blir 42 tog per døgn. ERTMS vil ikke være ferdigstilt når en avstenging av Dovrebanen er aktuelt slik at man må påregne bemanning av stasjonene i denne perioden. Elverum Hamar Mellom Elverum og Hamar er det eneste kryssingsporet på Løten for kort til å tillate kryssing med godstog. Men trafikken på strekningen er ikke større enn at det store deler av døgnet vil være mulig å kjøre noen flere godstog. Elverum - Støren Kapasiteten på Rørosbanen er ikke like anstrengt som på f.eks. Kongsvingerbanen. Mellom Atna og Røros begrenser kryssingssporlengdene mulighetene til å kjøre godstog som er lengre enn 500 m til noen få ekstra per døgn. De enda kortere kryssingssporene nord for Røros begrenser muligheten til å kjøre flere godstog overhode til noen få per døgn hvis ikke prioritering mellom persontog og godstog endres.. Omledning av godstog Når Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar er stengt for anleggsarbeid må godstogene ledes om via Solør- og Kongsvingerbanen. I forbindelse med arbeidet med denne rapporten er det gjort en gjennomgang av dagens grafiske ruter. Disse tyder på at det er kapasitet for slik omledning av de aktuelle godstogene ut fra Oslo om ettermiddagen og inn til Oslo på sen natt/tidlig morgen. Det er funnet kjørbare ruter for de aktuelle togene, i flere tilfeller med lange kryssingsstopp underveis. Rapporten tar utgangspunkt i at 5 godstog kjøres via Kongsvinger, Elverum og Hamar og at tilsvingene ved Kongsvinger og Hamar er etablert. De øvrige 2 godstog pr retning pr døgn kjøres via Røros og Støren. 23

179 Kjøretider Oslo Trondheim for godstog øker med i gjennomsnitt 1:40 ved slik omledning (varierer mellom 1 og 3 timer). Kjøretidsøkninger er større for tog via Hamar enn for tog via Røros. Disse kjøretidsanslagene inkluderer ventetid ved kryssinger på strekningene. 5. Kostnader og samfunnsøkonomi Hensikten med dette kapitlet er å sammenligne investeringskostnader, produksjonskostnader og samfunnsøkonomisk nytte/ kostnader for de tre ulike scenarier av utbyggingsstrategi mellom Sørli og Åkersvika, beskrevet i kap 3.3. Dette er en forenklet analyse og det knyttes naturligvis stor usikkerhet til beløpene. Analysen vil likevel være tilstrekkelig for å kunne gi en fornuftig anbefaling. 5.1 Investeringskostnader Kostnadsoverslaget for dobbeltsporparsellen Dovrebanen Sørli Åkersvika-Hamar er i forslaget til NTP angitt til 3,73 mrd kr. Dette er basert på tradisjonell utbygging etter scenario 1 med periodiske stengninger/ brudd. Parsellen er ca 16 km. Som det fremgår av kartet i kap 3.3 er det mellom Sørli og Stange fullstendig sammenfall mellom dagens og ny trase, mens det mellom Stange og Åkersvika er noen kryssings- og nærføringspunkter. Det er derfor delstrekningen Sørli Stange hvor det vil kunne være aktuelt med en lengre totalstengning (15 måneder) for å kunne gjennomføre utbyggingen mest mulig effektivt, og hvor det vil kunne være en reell innsparing i anleggskostnader. Den aktuelle strekningen som sammenlignes er 5 km. Av dette er det antatt 4 km utmark og 1 km gjennom tettbebyggelse. Strekningen vil naturligvis bestå av deler med ulik kompleksitet når det kommer til utbygging, som igjen vil ha store utslag på investeringskostnaden. Uten en detaljert kostnadsvurdering av strekningen, vil det være naturlig å bruke gjennomsnittstall fra jernbaneverkets egne statistikker. Det vil derfor være knyttet en viss usikkerhet til investeringskostnaden, men den antas å være tilstrekkelig for denne analysen. På strekningen velger vi å se på 3 scenarier, ref kap 3.3: Scenario 1. Periodiske brudd 2 og 3. Totalbrudd Overslag over investeringskostnader; prinsipp Investeringskost: Bygging av 2 enkeltspor Sørli-Stange Investeringskost: Bygging av dobbeltspor Sørli-Stange Figur 21 Scenarier som vurderes. Enhetspriser for utbyggingskostnader hentes fra Jernbaneverkets byggeklossmodell som er basert på erfaringer fra alle utbyggingsprosjekter som Jernbaneverket har gjennomført de siste årene. I byggeklossmodellen for overordnet plannivå er det definert en rekke typiske byggeklosser for jernbaneprosjekter. De aktuelle kategoriene utbygging for stekningen Sørli-Stange i Jernbaneverkets byggeklossmodell er: A6 Daglinje dobbeltspor, liten eller ingen bebyggelse / enkle byggeforhold, kr/lm A8 Daglinje dobbeltspor, tett bebyggelse bystrøk småhus / vanskelige byggeforhold, kr/lm 24

180 A2a Daglinje enkeltspor, middels tett bebyggelse / middels byggeforhold, kr/lm A9 Daglinje enkeltspor, middels bebyggelse / vanskelige byggeforhold, kr/lm Scenario 1. Periodiske brudd 2 og 3. Totalbrudd Prinsipp: 2 enkeltspor Dobbeltspor 4 km utmark 890 mill kr 680 mill kr 1 km tettbebyggelse 390 mill kr 350 mill kr Sum: 1280 mill kr 1030 mill kr Figur 22 Overslag over investeringskostnader Sørli-Stange i 2 scenarier.. Under disse forutsetningene vil forskjellen i investeringskostnader mellom disse scenariene være på ca 250 mill kr. Jernbaneverket vil altså kunne spare ca 250 mill kr i utbyggingskostnader dersom denne 5 km lange strekningen kan bygges uten å ta hensyn til togtrafikk i byggeperioden. Elektrifisering Røros- og Solørbanen samt tilsving Elverum Investeringskostnader for disse prosjektene er i NTP-forslaget angitt til 1,4 mrd kr. Merkostnader ved å fremskynde elektrifiseringen Kongsvinger-Elverum-Hamar er i kap 3.4 anslått til 160 mill kr. Denne beregningen tyder på at kostnadsreduksjonen på dobbeltsporutbyggingen isolert sett vil kunne finansiere tidligerelegging av elektrifisering Kongsvinger-Elverum-Hamar. Lang stengningsperiode vil imidlertid påføre operatørene betydelige merkostnader som også vil måtte belastes det offentlige/ investeringsprosjektet. 5.2 Produksjonskostnader ved driftsstans Dovrebanen Persontransport Oppdaterte passasjertall på de aktuelle togene/ strekningene er ikke offentlig tilgjengelige. I KVU for IC-strekningene 6 er det oppgitt antall passasjerer pr år i snitt nord for Eidsvoll (2008): IC 1,49 mill og fjerntog Trafikkøkningen i årene etter har i følge årlige pressemeldinger fra NSB AS vært på ca. 2-3 % pr år for IC og stort sett stabilt for fjerntog. Med antagelsen om at trafikken øker på samme måte de kommende årene vil antall reisende i 2022 (midt under utbyggingen Sørli-Hamar) kunne være på 2,1 mill for IC og 0,6 mill for fjerntog, altså totalt 2,7 mill. Til sammenligning er antall reisende med IC-tog på strekningen etter fullført dobbeltspor til Lillehammer beregnet til 2,8 mill pr år 7. Med en antagelse om det er dobbelt så mange reisende på en hverdag (mandag-fredag) som på en lørdag/ søndag vil man kunne anta ca passasjerer pr dag på lørdag og søndag og ca reisende pr dag på hverdagene (man-fre). Disse tallene brukes i de videre overslagene i denne rapporten. 6 Kilde: Konseptanalyse KVU for IC-strekningen Oslo Lillehammer. Jernbaneverket Kilde: Konseptanalyse KVU for IC-strekningen Oslo Lillehammer. Jernbaneverket

181 Redusert togproduksjon Stengt bane innebærer redusert togproduksjon for operatørene og derved reduserte produksjonskostnader. Togene kjøres ikke strekningen Eidsvoll Verk- Hamar. Denne strekningen er 75 km lang. På en hverdag kjøres det totalt 46 tog (sum begge retninger) på strekningen, mens det på lørdag og søndag kjøres totalt 32 tog, ref Figur 2. Produksjonskostnadene for en tur Eidsvoll Verk Hamar anslås til 3200 kr (ref JBV Metodehåndbok i samfunnsøkonomi 8 ). Dette inkluderer energi- og løpsavhengige vedlikeholdskostnader. Det regnes kun 50 % innsparing på personalkostnader, men ingen innsparing på kapital- eller daglige klargjøringskostander. Det regnes at halvparten av de aktuelle avgangene var tenkt kjørt med dobbelt togsett. Overslag over reduserte produksjonskostnader for ulike varigheter av stengt bane (og scenarie 1-3) er illustrert i Figur 23. Varighet av stenging Kostnadsreduksjon for stengningsperioden timer: 2 driftsdøgn; lø/sø 0,2 mill kr 96 timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager 0,4 mill kr 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø 0,9 mill kr 21 dager (tre uker) 1,2 mill kr Scenario 1: Periodiske stengninger 3,9 mill kr Scenario 2: 15 måneder stengning (60 uker) 54 mill kr Scenario 3: 3x4 måneder stengning (48 uker) 43 mill kr Figur 23 Overslag over kostnadsreduksjon ved redusert togproduksjon for 3 scenarier. Forskjellen mellom scenario 1 og 2 vil her være 50 mill kr. Det vil si at togoperatørens innsparing i produksjonskostnader vil være ca 50 mill kr mere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Busstransport Det kjøres buss Eidsvoll Verk Hamar T/R for alle tog. Driftskostnader for buss hentes fra SSB 9. For fylkesinterne busser i Hedmark og Oppland lå driftskostnadene i 2014 på ca 25 kr pr vognkm. På grunn av antatt usymmetrisk passasjergrunnlag antas et tillegg på 25 % for tomkjøring. Gjennomsnittsbelegg antas til 40 passasjerer pr buss. Strekningen Eidsvoll Verk Hamar er 67 km. En bussavgang kan da regnes å koste 2100 kr. Busskostnadene antas å være lik for hverdager og helg, for å forenkle modellen. Det vil uansett være knyttet en viss usikkerhet til anslaget. På en hverdag med 8700 passasjerer blir det behov for 220 bussavganger. På en lørdag/ søndag med 4300 passasjerer blir behovet 110 bussavganger. Det kan diskuteres hvorvidt disse antallene reflekterer det reelle behovet dersom deler av en strekning stenges. Det kan tenkes at de rammede passasjerene vil forandre sine reisemønstre, for 8 Metodehåndbok Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen SSB Tabell: 06670: Kollektivtransport med buss. Fylkesinterne ruter (F) 26

182 eksempel bruke andre transportmidler for deler av strekningen eller rett og slett reise mindre. Dette gjelder spesielt dersom det blir aktuelt med stengning over en lengre periode. Reisemønsteret antas også å være forskjellig med tanke på ferieperioder. Det reelle behovet er vanskelig å tallfeste, og kostnaden som brukes videre i denne analysen tar utgangspunkt i at behovet for busstransport er lik antall reisende med tog på strekningen. Overslag over busskostnader for ulike varigheter av stengt bane er illustrert i Figur 24. Varighet av stenging Busskostnader for stengningsperioden timer: 2 driftsdøgn; lø/sø 0,4 mill kr 96 timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager 0,9 mill kr 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø 2,7 mill kr 21 dager (tre uker) 8,1 mill kr Scenario 1: Periodiske stengninger 14 mill kr Scenario 2: 15 måneder stengning (60 uker) 164 mill kr Scenario 3: 3x4 måneder stengning (48 uker) 131 mill kr Figur 24 Overslag over kostnader til busstransport i tre scenarier. Togoperatørenes kostnader til alternativ transport (buss) i stengningsperiodene vil altså være 150 mill kr mere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Netto merkostnader for togoperatørene består av kostander for busstransport med fradrag av sparte kostander til togavganger som ikke kjøres. Dette er oppsummert i Figur 25. Varighet av stenging Redusert Netto merkostnad Busskostnader togproduksjon for operatør Scenario 1: Periodiske stengninger 3,9 mill kr 20 mill kr 16 mill kr Scenario 2: 15 måneder (60 uker) 54 mill kr 164 mill kr 110 mill kr Scenario 3: 3x4 måneder (48 uker) 43 mill kr 131 mill kr 88 mill kr Figur 25 Oppsummering av kostnadsendringer for persontogoperatører for tre scenarier. Tabellen viser at totale merkostnader for persontogoperatørene er 94 mill kr mere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Godstransport Med utgangspunkt i verdiene i Jernbaneverkets metodehåndbok for samfunnsøkonomiske analyser er følgende driftskostnader pr godstog beregnet på strekningen Oslo Trondheim: Togbevegelse Driftskostnad Merkostnad pr tog Elektrisk Oslo-Eidsvoll-Hamar-Trondheim kr 0 Elektrisk Oslo-Kongsvinger-Hamar-Trondheim kr kr Elektrisk Oslo-Kongsvinger-Elverum, kr kr Diesel Elverum-Røros-Trondheim Elektrisk Oslo-Kongsvinger, Diesel Kongsvinger-Elverum Røros-Trondheim kr kr Figur 26 Overslag over driftskostnader for godstog ved ulike ruter, med og uten elektrifiseringen. 27

183 Disse kostnadstallene egner seg kun for å sammenligne mellom alternativene, da de ikke inkluderer kapitalkostnader for elektriske lok (antar at det er tilstrekkelig antall tilgjengelige lok for en økt kjøretid på 1:43 pr tur). Alternativet med diesellok inkluderer kapitalkostnader da slike lok må anskaffes for formålet og ikke har alternativ nytte. Figur 27 illustrerer antallet godstog som må omledes ved ulike varigheter av stengning mellom Eidsvoll og Hamar. Varighet av stenging Antall godstog som omledes, ref Figur timer: 2 driftsdøgn; lø/sø timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager 28 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø 80 Scenario 2: 15 måneder: 60 uker 4800 Scenario 3: 3x4 måneder: 48 uker 3800 Figur 27 Oversikt over antall godstog som må omledes i ulike varigheter av stengning. Vurderingene er gjort for to alternativer: Alternativ 1 innebærer elektrifisert strekning Kongsvinger-Elverum- Hamar og tilsving ved Elverum slik at godstog kan kjøres gjennomgående uten lokbytte eller vending av tog. Som omtalt i kap 4.2 er det forutsatt at 5 av 7 godstog omledes Kongsvinger-Elverum- Hamar og de øvrige 2 godstog via Røros. Gjennomsnittlig (veiet) merkostnad pr omledet godstog i dette alternativet er kr. Alternativ 2 illustrerer samme merkostnad dersom ingen deler av Rørosbanen/ Solørbanen er elektrifisert, det ikke er tilsving ved Elverum og godstogene kjøres via Kongsvinger Elverum Røros. Merkostnaden pr omledet tog vil da være kr. Varighet av stenging Merkostnad alternativ 1 Merkostnad alternativ timer: 2 driftsdøgn; lø/sø 0,3 mill kr 1,0 mill kr 96 timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager 0,6 mill kr 2,0 mill kr 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø 1,8 mill kr 5,6 mill kr 21 dager (3 uker) 5,4 mill kr 16,8 mill kr Scenario 1: Periodiske brudd 13,5 mill kr 31 mill kr Scenario 2: 15 måneder stengning (60 uker) 106 mill kr 335 mill kr Scenario 3: 3x4 måneder stengning (48 uker) 84 mill kr 265 mill kr Figur 28 Overslag over merkostnader for godstogoperatører ved 3 scenarier for stengning og 2 alternativer for elektrifisering/ ikke elektrifisering Kongsvinger-Elverum-Hamar. Forskjellen mellom scenario 1 og 2 for elektrifisert bane (alternativ 1) vil her være 92 mill kr. Det vil si at godstogoperatørenes kostnader for alternativ fremføring av godstog er 92 mill kr høyere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Dette er en kostnad som ikke kan pålegges operatørene å dekke selv, men som vil måtte belastes det offentlige/ investeringsprosjektet. 28

184 5.3 Nytte for tømmertog Fremskyndet elektrifisering med 8 år vil gi nytte for øvrig godstrafikk på strekningen Kongsvinger Elverum Hamar i disse 8 årene, idet disse togene da vil kunne kjøres med elektrisk lokomotiv i stedet for diesellokomotiv. For hvert tog vil operatøren ha en innsparing på ca kr dersom toget kjøres elektrisk i stedet for med diesellok (energi- og vedlikeholdskostnader). Det kjøres 15 tømmertog pr uke på denne strekningen (sum begge retninger), dvs mellom Sørli/ Hove og Sverige. Summert over 8 år (lineært) vil dette gi en innsparing på 80 mill kr for de aktuelle operatørene av tømmertog. 5.4 Samfunnsøkonomi ved driftsstans Dovrebanen De beskrevne scenariene for anleggsgjennomføring vil ha svært forskjellige utslag for brukeren av jernbane (samfunnet). Ulempene som påføres passasjerer og godskunder kan uttrykkes ved verdsetting av forlenget reise- og transporttid. Slik verdsetting vil alltid være basert på en rekke forutsetninger. Beregningene nedenfor baserer seg på antagelser foretatt i forbindelse med denne rapporten, kombinert med enhetskostander og prinsipper fra Jernbaneverkets metodehåndbok i samfunnsøkonomiske analyser. Persontransport Beregningene tar utgangspunkt i 2,7 mill reisende pr år på strekningen, ref kap 5.2. Ulemper som følge av forlenget reisetid håndteres noe ulikt i de tre scenariene, ref Figur 29. Scenario: 1. Periodiske brudd 2. og 3. Totalbrudd Ruteplaner Ikke spesialruter. Forsinkelser vil oppstå Spesiell ruteplan. Ikke forsinkelser, men lengre reise- og transporttid. Ulempeskostnader reisetidsforlengelser Reisetidsforlengelse som forsinkelsestid Reisetidsforlengelser som økt reisetid. Figur 29 Prinsipper for ruteplan og verdsetting av økt tidsbruk i tre scenarier. Øvrige forutsetninger som er lagt til grunn er vist i Figur 30. Timeverdiene er hentet fra JBV Metodehåndbok. Reisehensiktsfordelingen basert på utredninger i forbindelse med Jernbaneverkets IC-prosjekt. For forsinkelsestimer brukes en faktor på 2,1 i forhold til reisetid. Trafikkmengde, reisetid m.m. er hentet fra kap 5.2 og 4.1. Reisehensikt Reisehensiktsfordeling (5) Timeverdi (kr/h) Hverdag Lø/sø Forretningsreiser Arbeidsreiser Øvrige reiser Figur 30 Oversikt over forutsetninger om reisehensikt og timeverdier. 29

185 Resultater fra beregningene er vist i Figur 31. Varighet av stenging Kostnader timer: 2 driftsdøgn; lø/sø Forsinkelsestid 0,5 mill kr 96 timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager Forsinkelsestid 1,0 mill kr 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø Forsinkelsestid 6,0 mill kr 21 dager (tre uker) Forsinkelsestid 18,0 mill kr Scenario 1: Periodiske brudd 29 mill kr Scenario 2: 15 måneder stengning (60 uker) Reisetid 180 mill kr Scenario 3: 3x4 måneder stengning (48 uker) Reisetid 144 mill kr Figur 31 Overslag over samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til økt reisetid for tre scenarier. Forskjellen mellom scenario 1 og 2 vil her være ca 150 mill kr. Dette innebærer at ulempene som byggeperioden påfører passasjerene i byggeperioden anslås til å være 150 mill kr høyere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Godstransport Som beskrevet i kap 4.2 er det skissert kjørbare ruter for godstog via Elverum. Gjennomsnittlig kjøretidsøkning for hvert godstog er ca 100 minutter. Jernbaneverkets metodehåndbok 10 angir verdisetting av tidskostnader for godstransport på jernbane: Tidskostnader: 13,37 kr pr. tonntime Forsinkelseskostnader: 74,08 kr pr. tonntime I beregningene er det antatt 480 tonn nyttelast pr tog. Figur 32 viser beregnede samfunnsøkonomiske ulempeskostnader ved lengre kjøretid mellom Oslo og Trondheim i byggeperioden for de to scenariene. Varighet av stenging Antall godstog som omledes Samfunnsøkomisk merkostnad timer: 2 driftsdøgn; lø/sø 14 0,8 mill kr 96 timer: Påske dvs 4 dager, men ikke hverdager 28 1,7 mill kr 7 dager (en uke): 5 hverdager + lø/sø 80 4,7 mill kr 21 dager (tre uker) ,1 mill kr Scenario 1: Periodiske brudd 27 mill kr Scenario 2: 15 måneder stengning (60 uker) mill kr Scenario 3: 3x4 måneder stengning (48 uker) mill kr Figur 32 Overslag over samfunnsøkonomisk effekt for godstransport i tre scenarier. Forskjellen mellom scenario 1 og 2 vil her være 24 mill kr. Dette innebærer at ulempene som byggeperioden påfører samfunnet i byggeperioden anslås til å være 24 mill kr høyere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). 10 Metodehåndbok Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen

186 5.5 Følsomhetsanalyser Analyse 1: Alle godstog omledes Kongsvinger-Elverum-Hamar og kjøres elektrisk på strekningen. Dette forutsetter at det er etablert flere (2-3) kryssingsspor med tilstrekkelig lengde mellom Elverum, Hamar og Trondheim. Investeringsbehovet til dette kan grovt anslås til 300 mill kr, men dette er prosjekter som allerede inngår i Jernbaneverkets forslag til NTP og som trolig vil få tilslutning ved politisk behandling. Merkostnadene pr godstog vil da være 5300 kr og totale kostnader i stengningsperioden 4,5 mill kr for scenario 1 og ca. 27 mill kr for scenario 2. Det vil si at godstogoperatørenes kostnader for alternativ fremføring av godstog er 22 mill kr høyere for scenario 2 (15 måneder stengning) sammenlignet med scenario 1 (periodiske korte stengninger). Analyse 2: Stengningsperiode reduseres 15 til 12 måneder (tilsvarer scenario 3). Dersom dette er gjennomførbart vil forskjellen i merkostnader for persontogoperatørene reduseres fra 94 til 72 mill kr, ref Figur 25. Forskjellen for godstogoperatørene vil reduseres fra 102 til 70 mill kr, ref Figur 28. Forskjellen i tidsverdi for de reisende (samfunnsøkonomi) vil reduseres fra 151 til 115 mill kr, ref Figur 31 og for godstrafikken fra 24 til 14 mill kr, ref Figur Konklusjon og anbefaling 6.1 Omfang av driftsstans ved utbygging på Dovrebanen Jernbaneverket har betydelig erfaring med anleggsarbeider langs trafikkert spor. Dette gjelder både nybygging og vedlikeholdsarbeider. Det er utviklet og utvikles løpende arbeidsmetoder som reduserer behov for inngrep i togtrafikken på strekningene der arbeid gjennomføres. Jernbaneverket har gode prosesser for planlegging av arbeidsaktiviteter som innebærer inngrep i trafikken. Det er krav om at større inngrep skal identifiseres og varsles inntil 4 år før gjennomføring. Det gir gode muligheter til å samordne alle utbyggings- og vedlikeholdsaktiviteter som krever stengning av samme strekning. Slik samordning gjør at ulempene ved utbyggingsvirksomhet reduseres så mye som mulig. I mange tilfeller vil utbyggingsprosjekter kunne gjennomføres med stengning av banen kun på tidspunkt/ perioder hvor banen likevel måtte vært stengt på grunn av vedlikeholdsarbeider på tilstøtende strekning. Basert på intervjuver med nøkkelpersoner i Jernbaneverket og egne vurderinger har vi i denne rapporten anslått behovet for stengninger av Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar i perioden til å være som illustrert i Figur

187 Figur 33 Skisse til fremdriftsplan for Scenario 1 med illustrasjon av stengningsperioder. De røde vertikale strekene beskriver antatt tidspunkt og varighet av stengt bane for å gjennomføre utbyggingen. Stengningene med varighet 96 timer gjelder påsken (skjærtorsdag-første påskedag) og berører ikke arbeidsreisende. Stengningene med varighet 7 og 21 dager vil kunne inntreffe andre tider på året. I tillegg vil det være behov for 4-5 stengninger pr år med varighet timer i helgene. Som det fremgår av figuren vil de fleste av disse stengningsperiodene utnyttes til kritiske arbeidsoppgaver på flere parseller samtidig. I periodene med stengt bane vil persontrafikken gjennomføres med buss for tog mellom Eidsvoll Verk og Hamar. Dette vil gi økt reisetid på ca 20 minutter. Hvilke perioder dette vil skje vil være kjent minst ett år på forhånd. I perioden er det grunn til å tro at det ikke vil være mere enn 5-6 arbeidsuker hvor banen er stengt som følge av planlagte arbeider. I periodene med stengt bane vil godstrafikkoperatørene i så stor grad som mulig søke å utsette transporter til banen åpner igjen, men en del godstog vil måtte kjøres over Solør- og Rørosbanen. Dette gir lengre kjøretid og økte kostnader for operatørene. 6.2 Nytte av elektrifisering av Røros- og Solørbanen Jernbaneverket anbefaler i etatenes forslag til Nasjonal Transportplan ( ) at strekningen Kongsvinger Elverum Hamar elektrifiseres i siste del av perioden (etter 2024). Dette forslaget vil bli behandlet politisk våren Elektrifisering av denne strekningen er kostnadsberegnet til 1 mrd kr. Denne rapporten har vurdert en eventuell fremskynding av en slik elektrifisering til slik at godstog kan kjøres med sitt ordinære elektriske lokomotiv Oslo-Kongsvinger-Elverum-Hamar- Trondheim i de perioder hvor Dovrebanen er stengt for ombygging mellom Eidsvoll og Hamar. Kostander til slik fremskyndig er anslått til 160 mill kr. Dersom godstog kan omledes via Elverum på denne måten vil det være en mulighet for mere effektiv anleggsgjennomføring av dobbeltsporparsellen Sørli-Hamar. Rapporten vurderer et scenario hvor strekningen stenges for all trafikk i 15 måneder. Det er gjort et overslag som tyder på en mulig innsparing i anleggskostnader på 250 mill kr ved en slik løsning. Det vil si at fremskynding av elektrifisering kan finansieres av dobbeltsporprosjektet Sørli-Hamar. 32

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering

Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11687-2 Saksbehandler: Turid Lie Lutefiskfestivalen - en reise verdt. Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at Lutefiskfestivalen er et godt tilbud til

Detaljer

Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering

Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Saknr. 16/11716-2 Saksbehandler: Kjell Børresen Regionale matspesialiteter - fremtidsrettet logistikk og distribusjon - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det

Detaljer

Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen Søknad om støtte

Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen Søknad om støtte Saknr. 16/15466-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Strategisk arrangementsutvikling Glåmdalsregionen Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på nettverksutvikling og at ulike

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 06.06.2016 Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte

Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Saknr. 16/11669-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Fjellrunden oppgradering» som viktig strategisk satsing for økt

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Forprosjekt RV3 - Den grønne snarvei

Forprosjekt RV3 - Den grønne snarvei Saknr. 14/5031-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forprosjekt RV3 - Den grønne snarvei Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet RV3 - Den grønne snarvei forenlig med Regional plan for

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Arrangementsnettverk Elverum søknad om støtte til forprosjekt. Nytt vedtak i saken

Arrangementsnettverk Elverum søknad om støtte til forprosjekt. Nytt vedtak i saken Saknr. 14/10679-5 Saksbehandler: Turid Lie Arrangementsnettverk Elverum søknad om støtte til forprosjekt. Nytt vedtak i saken Innstilling til vedtak: Vedtak i sak 275/14 fra 08.12.2014 oppheves grunnet

Detaljer

Seterturisme i Ringsakerfjellet Søknad om støtte

Seterturisme i Ringsakerfjellet Søknad om støtte Saknr. 15/7127-2 Saksbehandler: Kjell Børresen Seterturisme i Ringsakerfjellet Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet Seterturisme i Ringsakerfjellet» forenlig med Regional

Detaljer

Fløterfestival Østerdalen festivalforening Søknad om støtte

Fløterfestival Østerdalen festivalforening Søknad om støtte Saknr. 15/846-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Fløterfestival 2015 - Østerdalen festivalforening Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at Østerdalen festivalforening

Detaljer

Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte

Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Saknr. 16/11058-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløypeprosjektet fase 2 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Fjellregionen Arrangement, Verjåbakken 2, 2550 Os, org.nr.

Detaljer

Kultur, natur og idrett som virkemiddel for vekst Søknad om støtte

Kultur, natur og idrett som virkemiddel for vekst Søknad om støtte Saknr. 14/9226-5 Saksbehandler: Turid Lie Kultur, natur og idrett som virkemiddel for vekst Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Kultur, natur og idrett som virkemiddel

Detaljer

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Saknr. 14/5027-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet til «Regional samhandling Oslo

Detaljer

Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"

Søknad om støtte til forstudie: Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Saknr. 14/5014-3 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Norsk Elgfestival 2014 forenlig med Regional plan for

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus Saknr. 11/3505-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Turid Lie IDRETT SOM NÆRING - SØKNAD OM STØTTE 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Saknr. 13/3498-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om finansiering av tiltak for universell utforming ved Sorkodden Prosjekt for universell utforming av reiselivet i Engerdal Fylkesrådets innstilling

Detaljer

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt.

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Saknr. 15/7116-2 Saksbehandler: Turid Lie En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at næringslivet i Hamarregionen

Detaljer

Fylkesrådet avslår søknad om tilskudd til felles bookingsystem for Destinasjon Sør-Hedmark AS og Visit Elverumsregionen AS. Hamar,

Fylkesrådet avslår søknad om tilskudd til felles bookingsystem for Destinasjon Sør-Hedmark AS og Visit Elverumsregionen AS. Hamar, Saknr. 13/1358-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Felles bookingsystem for deler av reiselivet i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd.

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Saknr. 15/1644-2 Saksbehandler: Turid Lie Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte Saknr. 16/11701-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Profesjonalisering er viktig for å øke verdiskapingen i opplevelsesnæringen.

Detaljer

Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen"

Prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Saknr. 14/8894-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med

Detaljer

NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/ SØKNAD OM STØTTE

NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/ SØKNAD OM STØTTE Saknr. 12/2782-1 Ark.nr. Saksbehandler: Turid Lie NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/2012 - SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Trysil Bike Festival 2017 Søknad om støtte

Trysil Bike Festival 2017 Søknad om støtte Saknr. 17/2260-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Trysil Bike Festival 2017 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Trysil Bike Festival 2017» som viktig strategisk satsing for

Detaljer

KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010

KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010 Saknr. 397/10 Ark.nr. U01. Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I SØR-HEDMARK OG HAMAR - SØKNAD OM STØTTE FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Saknr. 14/8792-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er behov for jobbe

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark

Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Saknr. 14/8511-20 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forslag til Handlingsprogram 2015 (16) - Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det framlagte

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 271/15 15/8765 Høring om endring

Detaljer

Flyturisme fra England og Nederland

Flyturisme fra England og Nederland Saknr. 15/7156-8 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Flyturisme fra England og Nederland Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Flyturisme fra England og Nederland er viktig strategisk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Regional medfinansiering utvikling av Trysil Bike Arena

Regional medfinansiering utvikling av Trysil Bike Arena Saknr. 14/6647-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering utvikling av Trysil Bike Arena Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at utbygging av Trysil Bike Arena vil ha regional betydning

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Forprosjekt "Digital Arena", Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015

Forprosjekt Digital Arena, Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015 Saknr. 15/1637-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Forprosjekt "Digital Arena", Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet «Digital Arena»

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

IKT-kompetansesenter i Ringsaker

IKT-kompetansesenter i Ringsaker Saknr. 14/5023-3 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad IKT-kompetansesenter i Ringsaker Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet IKT-kompetansesenter i Ringsaker er forenlig med gjeldende

Detaljer

Videreutvikling av klynger/nettverk i Glåmdalsregionen Søknad om støtte til forprosjekt

Videreutvikling av klynger/nettverk i Glåmdalsregionen Søknad om støtte til forprosjekt Saknr. 14/8944-5 Saksbehandler: Turid Lie Videreutvikling av klynger/nettverk i Glåmdalsregionen Søknad om støtte til forprosjekt Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke, etter en totalvurdering,

Detaljer

Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte

Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Saknr. 15/1005-7 Saksbehandler: Kjell Børresen Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser behovet for tilgang til kompetanseheving

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Norsk Spekematfestival Søknad om støtte

Norsk Spekematfestival Søknad om støtte Saknr. 16/1938-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norsk Spekematfestival Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Norsk Spekematfestival tar mål av seg til å bli et nasjonalt møtested for norsk mat

Detaljer

Trykte vedlegg: - Søknad om støtte til utvikling og kvalitetssikring av Hedmark Database Hamar,

Trykte vedlegg: - Søknad om støtte til utvikling og kvalitetssikring av Hedmark Database Hamar, Saknr. 12/6310-18 Ark.nr. U64 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet «Utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende

Detaljer

Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering

Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Saknr. 17/2640-2 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Økt innovasjonskraft i Elverumregionen - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vurderer at prosjektet «Økt innovasjonskraft

Detaljer

Lutefiskfestivalen 2015 - for Innlandet og kyst-norge. Søknad om utviklingsmidler

Lutefiskfestivalen 2015 - for Innlandet og kyst-norge. Søknad om utviklingsmidler Saknr. 15/1629-2 Saksbehandler: Turid Lie Lutefiskfestivalen 2015 - for Innlandet og kyst-norge. Søknad om utviklingsmidler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Lutefiskfestivalen 2015

Detaljer

Status gjennomføring av handlingsprogram Partnerskap for opplevelsesnæringer pr

Status gjennomføring av handlingsprogram Partnerskap for opplevelsesnæringer pr Status gjennomføring av handlingsprogram 2012-13 Partnerskap for opplevelsesnæringer pr. 07.06. 1. Kort intro med ref. til handlingsprogrammet og partnerskapsavtale Kort forklaring på malen: : Navn på

Detaljer

Saknr. 4612/09. Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2009 - SØKNAD OM TILSKUDD. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 4612/09. Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2009 - SØKNAD OM TILSKUDD. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 4612/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte Fehnsymposiet 2009. Den

Detaljer

Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Søknad om tilskudd for 2014 må søkes på nytt og vil bli vurdert på ordinært vis. Hamar,

Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Søknad om tilskudd for 2014 må søkes på nytt og vil bli vurdert på ordinært vis. Hamar, Saknr. 12/12614-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Søknad om tilskudd til utvikling av ny elektronisk infrastruktur (Østnett) for reiselivet i Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

FORPROSJEKT "UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVET I ENGERDAL KOMMUNE" - TILSKUDD

FORPROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVET I ENGERDAL KOMMUNE - TILSKUDD Saknr. 4192/10 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Ingrid Lundvall FORPROSJEKT "UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVET I ENGERDAL KOMMUNE" - TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing

Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Saknr. 14/9223-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at prosjektet Flyturisme fra

Detaljer

Saknr. 12/ Saksbehandler: Turid Lie. Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Saksbehandler: Turid Lie. Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/136-7 Saksbehandler: Turid Lie Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark

Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark Saknr. 15/7006-2 Saksbehandler: Kjell Børresen Videreutvikling av innlandsopprett i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Videreutvikling av innlandsoppdrett i Hedmark er forenlig

Detaljer

SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER

SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER Saknr. 10/7093-2 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Ingrid Lundvall SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER FOR 2010 - HEDMARK KUNNSKAPSPARK AS, KONGSVINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5686/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2008 - SØKNAD OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at

Detaljer

Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling

Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling Saknr. 15/8269-1 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Klage på avslag om støtte til prosjektet Smaken av Finnskogen fra Svullrya Aktivitet og Utvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap Grønt reiseliv og mat En reise i smakfulle landskap En reise i smakfulle landskap Prosjekt Grønt reiseliv og mat i Østfold Formålet er å videreutvikle ressurser som gården rår utover innen overnatting,

Detaljer

Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Søknad om støtte

Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Søknad om støtte Saknr. 16/11780-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Markedsføring av Mjøsregionen i forbindelse med NRK Sommeråpent Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser det som positivt at destinasjonsselskapene

Detaljer

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Saknr. 14/5485-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomkurs å være et viktig tiltak

Detaljer

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015 Saknr. 13/14596-8 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle spaserstokken 2014 - fordeling av midler for 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Søknad om finansiering av prosjektet " Velkommen til fjellregionen - omdømme og markedsføring"

Søknad om finansiering av prosjektet  Velkommen til fjellregionen - omdømme og markedsføring Saknr. 13/457-6 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om finansiering av prosjektet " Velkommen til fjellregionen - omdømme og markedsføring" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE Saknr. 3564/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie. Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012

Saknr. 12/ Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie. Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012 3 Saknr. 12/7829-4 Ark.nr. 243 U64 Saksbehandler: Turid Lie Eventyrlige Stange Vestbygd - søknad om støtte for 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17)

Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene (17) Saknr. 13/4327-7 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Rullering av Regional plan for opplevelsesnæringene 2012-2014 (17) Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkestinget vedtar

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15 Arkivsak. Nr.: 2013/93-13 Saksbehandler: Trygve Wannebo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 02.09.15 Søknad om støtte til markedsføring stor kr. 200 000 fra Den Gyldne Omveg Rådmannens

Detaljer

Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen Søknad om støtte

Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen Søknad om støtte Saknr. 15/7126-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Bærekraftig næringsutvikling med fritidsboligene i sentrum, Fjellregionen Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Saknr. 12/2415-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. U64 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim MIDLERTIDIG LØSNING PÅ DRIFT AV TELLUS-DATABASEN FOR HEDMARK

Saknr. 12/ Ark.nr. U64 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim MIDLERTIDIG LØSNING PÅ DRIFT AV TELLUS-DATABASEN FOR HEDMARK Saknr. 12/6310-11 Ark.nr. U64 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Midlertidig løsning

Detaljer

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på Visitnorway og i Tellus database

Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på Visitnorway og i Tellus database Saknr. 12/6310-31 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på Visitnorway og i Tellus database Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler

Innlandsprosjektet -Merking og gradering av turløyper i Hedmark og Oppland - fordeling av midler Saknr. 13/4610-45 Saksbehandler: Lars Gotaas Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir følgende tilsagn: Søker Navn på prosjekt Aktivitet Tilsagn

Detaljer

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Saknr. 09/4195-10 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Kvinnovasjon

Detaljer

Utvikling av Biotown til en grønn Innlandsuke - søknad om regional medfinansiering

Utvikling av Biotown til en grønn Innlandsuke - søknad om regional medfinansiering Saknr. 17/2613-2 Saksbehandler: Øyvind Nordstrand Utvikling av Biotown til en grønn Innlandsuke - søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Utvikling

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/ole Aasaaren Skansen 7 2670 OTTA Deres ref. Vår ref. Dato 13/712-10 9.7.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner

Detaljer

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal

Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal Kommunedelplan Savalen 2014 2017 (2025) Tiltaksplan 2014-2015 Vedtatt i Kommunestyret i Tynset 30.10.14 og Kommunestyret i Alvdal 04.09.14. 1. KOMMUNEDELPLANENS FORMÅL OG VISJON FOR OMRÅDET Målet med kommunedelplanen

Detaljer

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Saknr. 14/6851-2 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 Handlingsprogrammet er en direkte oppfølging av Strategi for idrett og i Buskerud, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler

Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler Saknr. 15/1794-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av midler til nasjonalt turskiltprosjekt

Detaljer

Saknr. 4755/09. Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 4755/09. Ark.nr Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 4755/09 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØTTE FOR 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer