Verdier. Virksomhetsidé. Visjon. Styret i Organisasjonskart

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdier. Virksomhetsidé. Visjon. Styret i 2014. Organisasjonskart"

Transkript

1 Årsrapport 2014

2 Visjon Vi er der når du trenger oss! Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helse tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Styret i 2014 Bente Holm Mejdell (leder) Paul Hellandsvik (nestleder) Oddny Marie Prytz Hans Seierstad Dag Erik Pryhn Nils A. Røhne Hedi Anne Birkeland Liv Haugli Ove Talsnes Jørgen Hurum Lars Olav Fjose Kaija Eide Drønen Siri J. Strømmevold Organisasjonskart Virksomhetsidé Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Administrerende direktør Verdier Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt for enkeltmennesket Åpenhet og redelighet Kvalitet i prosess og resultat Samarbeid, helhet og arbeidsglede Kontinuerlig virksomhetsutvikling Helseforetaket var i 2014 organisert i ti divisjoner og fem stabsområder. Divisjonene ledes av divisjonsdirektør. Administrerende direktør rapporterer til styret. Fagdirektør HR-direktør Økonomidirektør Direktør Kommunikasjon og samfunnskontakt Prosjektdirektør Divisjon SI Elverum- Hamar Divisjon SI Gjøvik Divisjon SI Lillehammer Divisjon SI Kongsvinger Divisjon SI Tynset Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Eiendom og intern service

3 Opptaksområdet Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde ved utgangen av 2014, personer. Mellom de geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Fakta og tall Opptaksområdet: Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune i Akershus som sitt opptaksområde. Sjåk Lom Vang Vågå Lesja Øystre Slidre N.-Fron Oppdal Dovre Sel Otta S.-Fron Gausdal Ringebu Øyer V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Elverum Løten Hamar S.Aurdal Rennebu Folldal Midtre Gauldal Tynset Alvdal Stor-Elvdal S.Land V.Toten Ø.Toten Gran N.Odal Eidsvoll Lunner Jevnaker S.Odal Nes Oslo Os Holtålen Tolga Rendalen Åmot Aurskog- Høland Røros Stange Våler Engerdal Eidskog Åsnes Grue Trysil Kongsvinger Antall enheter: 42 enheter, derav seks somatiske sykehus og to psykiatriske sykehus Antall ansatte: årsverk med fast lønn og 655 årsverk med timelønn Omsetning i 2014: 7,8 milliarder kroner Opptaksområde: 49 kommuner Areal: Hedmark: km 2 Oppland: km 2 Nes kommune i Akershus: 638 km 2 Totalt: km 2 Til sammenligning er Danmark km 2. Befolkningsgrunnlag 2014: Oppland Hedmark Nes kommune i Akershus Avstander: Eidskog Os, 361 km Lunner Lesja, 307 km Grenser til: 5 fylker i Norge 3 fylker (län) i Sverige Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3

4 Årsberetning Leders beretning Sykehuset Innlandet HF oppnådde gode resultateter innenfor mange områder i 2014, og regnskapet viser et positivt resultat på 64,7 millioner kroner når endring i pensjonskostnader er trukket ut av resultatet. Til tross for overskudd, har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling. Investeringsnivået er langt under behov og det er akkumulert nærmere to milliarder kroner i etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. Helseforetaket arbeider målrettet med å få på plass en mer hensiktsmessig sykehusstruktur, og det er igangsatt prosesser for å videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske struktur på kort og mellomlang sikt. Sykehuset Innlandet HF (SI) mottok Oppdrags- og bestillingsdokumentet (OBD) i foretaksmøtet 13. februar 2014 og dokumentet ble lagt fram for styret 20. februar i sak 10/2014. Foretaket har rapportert til Helse Sør-Øst RHF hver måned om utviklingen og utarbeidet og styrebehandlet to tertialrapporter. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet har vært sentralt, spesielt var det stilt krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetid og unngå fristbrudd. Egen strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for SI ( ), ble vedtatt i styresak 48/2014. Styresaken ble bygget på den regionale strategien og belyste satsningsområdene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet. Ved behandling av strategien, vedtok styret at det skulle være fokus på kreftbehandling, uønskede hendelser, pasientskader og pasientadministrativt system for planperioden Styret ba om at fokusområdene skulle gjennomgå en løpende vurdering og følges opp gjennom egne styresaker og hensiktsmessige rapporteringer til styret. Det har vært stor oppmerksomhet på ventetidene i flere år, men det har ikke lykkes å få bort ventelistene med pasienter som har ventet over ett år på utredning og/eller behandling, i hovedsak pasienter som har behov for, men ikke rett til, spesialisthelsetjenester. Det har vært fagområdene øre-nese-hals, øye og nevrologi som har hatt de største utfordringene med langtidsventende. Disse tre områdene har til sammen 88 prosent av de langtidsventende. Helse Sør-Øst RHF etablerte i 2014 et tilgjengelighetsprosjekt. I samarbeid med SI ble det utarbeidet en gjennomføringsplan med definerte mål for arbeidet som i hovedsak har rettet seg mot poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd har vært størst. Fokus og innsats i 2014 for å forebygge fristbrudd opprettholdes i Målet er at SI i 2015 ikke har fristbrudd. Siden 2013 har det vært arbeidet systematisk med oppfølging for å lukke avvik i det pasientadministrative systemet i prosjektet Glemt av sykehuset. Arbeidet har ført til en bedre kontroll i det pasientadministrative arbeidet, men utfordringen er å opprettholde fokus over tid. Høsten 2014 har vist at det skal lite til for at den positive utviklingen snur. Innføringen av pakkeforløpene for kreft i 2015 vil kreve enda større grad av koordinering av det pasientadministrative arbeidet, og det vil legges vekt på opplæring og tilstrekkelig kompetanse for å ivareta økte forventninger til at pasientene ikke skal vente unødig. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24/7 skal implementeres i foretaket i et femårig program. Arbeidet følges opp i ordinær drift. Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er omfattende, og det vil ta tid før alle tiltak er implementert i foretaket. Oppfølging av uønskede hendelser ble fremmet som egen styresak i sak 100/2014. Målet er at alle ansatte skal melde fra om uønskede hendelser og bruke det til læring og kvalitetsforbedring. Arbeidet med uønskede hendelser krever trygghet, bevisstgjøring og innsats på alle nivåer i organisasjonen. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det gjennom økt kunnskap om forbedringsarbeid er iverksatt flere tiltak som skal gjøre SI til en mer lærende organisasjon. I tillegg til høy bevissthet internt, skal samfunnet få større innsyn i hvordan foretaket arbeider med å lære av alvorlige uønskede hendelser ved at disse blir publisert når hendelsene er ferdig behandlet i kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene. Prosjekt «Orden i eget hus» ble etablert i 2013 og formelt avsluttet med egen sluttrapport ved årskiftet Prosjektet har involvert hele organisasjonen og har hatt som mål å rydde og samordne i foretakets dokumenter. Arbeidet har vist gode resultater og 4

5 medført større bevissthet rundt kvaliteten og viktigheten av gyldige styringsdokumenter. Dette arbeidet fortsetter nå i ordinær drift. Samhandlingsreformen har høy prioritet og målet er at befolkningen i innlandet skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå og av høy kvalitet, og som er tilpasset den enkeltes behov. Elektronisk samhandling i pleie - og omsorgsmeldinger (PLO) er nå gjennomført for 48 kommuner. Dette har gjort samarbeidet enklere og pasientsikkerheten større. I 2014 ble det utarbeidet forslag til nye tjenesteavtaler med kommunene for de neste fire årene og en plan for gjennomføring av disse. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse årlig for alle ansatte i SI. Undersøkelsen er et viktig lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet. I 2014 svarte 74 prosent av medarbeiderne på undersøkelsen. Av disse har 56 prosent svart at de har vært involvert i oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse. Involvering av medarbeidere i oppfølgingsarbeidet er et viktig prioriteringsområde og det legges opp til prosesser for oppfølging av undersøkelsen i alle enheter fremover. 5

6 2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Om virksomheten Sykehuset Innlandet (SI) er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Foretaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. I 2014 hadde SI gjennomsnittlig 7476 antall årsverk, jf note 5. Omsetningen var om lag 7,8 milliarder kroner. Med dette er SI den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til SI er fylkene Hedmark og Oppland. Regionen har omlag innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus grense i sør til Sør-Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. I tillegg til dette er det formalisert et samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst for Fjellregionen hvor pasienter får tilbud på tvers av dagens regionale helseforetaksgrenser. Fjellregionen består av kommunene Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og Rendalen i Hedmark, og kommunene Holtålen og Røros i Trøndelag. Denne regionen har et befolkningsgrunnlag på omlag innbyggere, derav fra Hedmark. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med omlag innbyggere. SI har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk helsevern, rusomsorg, habilitering/rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler og å administrere syketransportordningen i opptaksområdet. Helseforetaket har virksomhet på 42 steder i Hedmark og Oppland. Den somatiske virksomheten er fordelt på seks sykehus i Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Tynset, og to lokalmedisinske sentre i Nord-Gudbrandsdal og i Valdres. I tillegg har foretaket to psykiatriske sykehus på Sanderud og Reinsvoll, flere distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. Prehospitale tjenester administrerer AMK-sentralen og har bilambulanser på 29 ambulansestasjoner samt ansvar for den medisinske tjenesten ved Luftambulansetjenestens base på Dombås. I tillegg har helseforetaket ansvar for det regionale kontoret Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør som er plassert i Moelv. Foretaket samarbeider med de 49 kommunene i opptaksområdet, hvorav 22 kommuner i Hedmark, 26 i Oppland og Nes kommune i Akershus. SI har en eiendomsmasse på m² eide lokaler, m² leide lokaler og m² til boliger, derav 890 tjenesteboliger. Helseforetakets administrasjonssenter er i Brumunddal i Ringsaker kommune. Utviklingen i Sykehuset Innlandet I årene framover vil befolkningen i aldersgruppen år øke vesentlig. Statistisk sentralbyrå estimerer at antall innbyggere over 80 år vil tredobles innen Alderen er den faktor som har størst betydning for utvikling av sykdom. Denne endringen i alderssammensetning vil føre til økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft, diabetes og demens. I tillegg må vi forvente en økning i livsstilsrelaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det forventes også økt forekomst av psykiske lidelser. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere vil leve lenger med sykdom. Effektiv medisinsk behandling er en viktig årsak til økt levealder. Utfordringene vil være knyttet til kapasitet og kompetanse innen fagområder som onkologi, slagbehandling, geriatri, nevrologi og øyesykdommer, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern. Økt kunnskap og stadig mer avansert teknologi gir mer nøyaktig diagnostikk og muligheter for mer effektiv, virkningsfull og skånsom behandling. Dette gjør at flere mennesker kan bli behandlet for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Den teknologiske utviklingen vil stille store krav til økt kompetanse og spesialisering, men vil også innenfor enkelte områder gi større muligheter for desentralisering av tjenester og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det er en økende etterspørsel etter komplekse radiologiske undersøkelser, spesielt innen MR, CT og ultralyd. Fremtiden vil kreve et økt antall modaliteter, særlig innen CT og MR, samtidig som utviklingen innen bildediagnostikk er så rask og spesifikk at dette krever raskere utskiftning av modalitetene for å følge utviklingen innen moderne medisinsk utvikling. Utviklingen innen kirurgi med robotkirurgi og stadige flere kirurgiske inngrep som skjer ved kikkhullskirurgi (laparoskopi), krever ny teknologi og fortløpende oppdatering i kompetanse til å håndtere teknologien. Økte krav til dokumentasjon og oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen. Økende krav og forventninger fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte, medfører at medarbeiderne må sikres faglig utvikling og kontinuerlig oppdatering. Nasjonale faglige retningslinjer må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. En satsing på kompetanseheving for å styrke ansattes kompetanse innen kvalitet og pasientsikkerhet er nødvendig. Samtidig er det forventninger til åpenhet om kvalitet i pasientbehandlingen også der hvor helsetjenesten svikter og det oppstår uønskede hendelser og pasientskader. Målet med åpenhet er å synliggjøre evne til å lære av uønskede hendelser for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. SI har arbeidet med oppfølging av det pasientadministrative systemet og har innført obligatorisk opplæring av ansatte. I tillegg er det utarbeidet egne analyser som følges opp av ledere på alle nivå som er knyttet til det pasientadministrative systemet. Felles introduksjonsdag for nye medarbeidere presenterer verdigrunnlaget, informasjonssikkerhet, smittevern, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid og foretakets forventninger til sine medarbeidere. 6

7 Innføring av kreftpakker vil kreve en endret organisering av pasientforløpene med fokus på å overholde behandlingsfrister og sikre tilstrekkelig med radiologi og patologikapasitet. Gjennomføring av samhandlingsreformen vil føre til økt utbygging av helsetilbudet i kommunene. Det er en erklært politisk målsetting at den økonomiske veksten i helsetjenesten først og fremst skal komme i kommunene. Spesialisthelsetjenesten opplever at rammene blir strammere. Den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er krevende. Siden sykehusreformen ble etablert i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk og en dreining av behandlingen fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk. SI vil stå overfor krevende avveininger mellom bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer til medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Helseforetaket har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr (MTU) på omlag 260 millioner kroner. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet til drøyt ti år. En så høy alder på MTU gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom SI skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen slik pasientene forventer, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av medisinsk teknisk utstyr. Helseforetaket har en krevende struktur med mange enheter som skal forsynes med kostbart utstyr og med en bygningsmasse som skal vedlikeholdes og tilpasses nye driftsmåter. Dette gir behov for betydelige investeringer. Kun investeringsmessig etterslep er estimert til omlag to milliarder kroner. 3. Årets aktiviteter og resultater Pasientbehandling Somatikk Det er en økning i antall pasienter fra 2013 til 2014 på alle områder, mens antall liggedøgn er omtrent uendret. Veksten er størst på innenfor polikliniske tjenester. I 2014 gir aktiviteten i alt DRG-poeng som er DRGpoeng mer enn plantallene ( sørge for -ansvaret). Foretaket har oppnådd flere DRG-poeng enn i Den store økningen er knyttet til dyre biologiske legemidler. Psykisk helsevern Innen psykisk helsevern for voksne er det behandlet flere pasienter, men med færre liggedøgn enn budsjettert. Gjennomsnittlig liggetid har gått ned med 6,4 prosent i forhold til i fjor. Antall polikliniske behandlinger ligger noe lavere enn budsjett. Årsaken til dette er ledige stillinger. Innen psykisk helsevern for barn og unge er det behandlet 30,3 prosent flere pasienter enn budsjett og de har også hatt vesentlig flere liggedøgn enn budsjettert. Gjennomsnittlig liggetid har gått Pasientbehandling Faktisk Budsjett avvik Avvik i prosent 2013 Endring Prosent Somatikk Antall utskrivninger døgnbehandling ,9 % ,3 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,3 % ,7 % Antall oppholdsdager dagbehandling ,6 % ,2 % Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner ,3 % ,8 % VoP - Psykisk helsevern for voksne Antall utskrivninger døgnbehandling ,2 % ,1 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,7 % ,7 % Antall oppholdsdager dagbehandling ,3 % ,1 % Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner ,2 % ,0 % BUP - Psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrivninger døgnbehandling ,5 % ,8 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,3 % ,8 % Antall oppholdsdager dagbehandling ,0 % ,0 % Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner ,1 % ,5 % Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmid.probl. Antall utskrivninger døgnbehandling ,2 % ,1 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,7 % ,0 % Antall oppholdsdager dagbehandling 0 0 0,0 % 0 0 0,0 % Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner ,3 % ,1 % 7

8 ned med ti prosent siden i fjor. Det er noe lavere poliklinisk aktivitet enn budsjettert. Årsaken til dette er ledige stillinger. Det har vært behandlet færre pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer enn planlagt og de har også hatt færre liggedøgn enn budsjettert. Dette skyldes lav aktivitet på Enhet for gravide og familie og på Enhet for døgnbehandling. Den lave aktiviteten i sistnevnte enhet har sammenheng med omlegging fra langtids- til korttidsbehandling. Den polikliniske aktiviteten har vært betydelig høyere enn budsjettert. Divisjon Psykisk helsevern har i hele 2014 vært i omstilling og arbeidet systematisk i henhold til føringer og aktiviteter i vedtatte planer. Planene har aktiviteter gjeldene for 2013 og 2014, og en langsiktig del for Arbeidsmiljø og personale Per 31. desember 2014 var det 8219 ansatte med fast månedslønn i foretaket. Fokus på aktiviteter innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidsmiljøutvalgene og hovedarbeidsmiljøutvalget har gitt gode forutsetninger for å videreutvikle SI som en helsefremmende arbeidsplass. I det helhetlige kvalitetssystemet som er forankret i foretakets kvalitetspolitikk, inngår helse, miljø og sikkerhet for medarbeiderne som et viktig fokusområde. Det er registrert 364 skader/arbeidsulykker i sykehuset sitt avvikssystem i Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Det legges vekt på å få en så god meldekultur som mulig for å sikre kontinuerlig forbedring i virksomheten. Ti av hendelsene førte til bruk av egenmelding og 21 hendelser til sykemelding. 234 av de meldte skadene fant sted ved divisjon Psykisk helsevern. Alle disse meldingene var knyttet til vold og trusler om vold, seks førte til bruk av egenmelding og seks av hendelsene medførte sykemelding. Ulike temakurs innen HMS-området har blitt arrangert i 2014, blant annet et dagskurs i «Helseeffekter av nattarbeid og turnus». Grunnkurs for verneombud og AMU-medlemmer har blitt revidert og det er utarbeidet et konsept for konflikthåndtering. Det ble også arrangert en konferanse for forflytning av overvektige høsten SI har godkjent egenordning for bedriftshelsetjeneste, en viktig bidragsyter for å utvikle helseforetaket som en helsefremmende arbeidsplass. Bedriftshelsetjenesten bidrar til at foretaket får bistand i henhold til Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 13. Det er etablert en IA-helsefremmende arbeidsgruppe på foretaksnivå. Gruppen er partssammensatt, og har i 2014 hatt fokus på oppfølging av sykemeldte og tilretteleggingsplikten. Sykefraværet i perioden januar til desember i 2014 var totalt 7,2 prosent, hvorav 1,9 prosent var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,2 prosent langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Det arbeides aktivt i foretaket for å redusere sykefraværet, og sammenlignet med 2012 har foretaket de to siste årene registrert en nedgang på hele 0,6 prosentpoeng i det totale sykefraværet. Som IA-bedrift er det også et mål å inkludere medarbeidere som av ulike helsemessige årsaker ikke til enhver tid kan yte maksimalt. Det er utarbeidet et konsept for IA-avtalen og helsefremmende arbeidsplasser i SI. Trepartssamarbeidet er en viktig forutsetning for dette arbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 med en svarandel på 75 prosent. Foretaket har etablert prosesser rundt oppfølging av de årlige medarbeiderundersøkelsene, og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2013 ble ivaretatt i divisjonene. Det ble gjennomført avdelingsvise tilbakemeldingsmøter hvor det ble utarbeidet tiltaksplaner med forbedringsog bevaringsområder. Tiltaksplanene er registrert elektronisk Tabellen under viser kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns innen hovedgrupperingen av stillingskategorier i foretaket: Endring gj.snittlønn i % Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Kvinner Menn Stillingsgruppenavn Kvinner Menn av menns lønn Kvinner Menn av menns lønn Administrasjon/ledelse ,6 % ,8 % 4,49 % 4,71 % Ambulansepersonell ,2 % ,2 % 5,21 % 4,18 % Diagnostisk personell ,9 % ,9 % 4,01 % 4,01 % Drift/teknisk personell ,7 % ,7 % 2,05 % 0,98 % Forskning ,6 % ,3 % 2,20 % 1,79 % Helsefagarbeider/hjelpepleier ,2 % ,9 % 2,61 % 2,31 % Leger ,2 % ,8 % 3,48 % 3,08 % Pasientrettede stillinger ,7 % ,7 % 3,15 % 3,20 % Psykologer ,3 % ,4 % 1,71 % 2,90 % Sykepleier ,6 % ,4 % 3,20 % 2,97 % Totalt ,0 % ,6 % 3,61 % 3,23 % Gjennomsnittlig årslønn er beregnet med grunnlag i utbetalt månedslønn og tilhørende årsverk for kontoartene 5000 fast lønn, 5001 vikar i ledig stilling, 5002 fødselspermisjon, 5003 lønn ved overlegers utdanningspermisjon og 5009 vakante stillinger. 8

9 slik at de enkelt kan følges opp. Samtlige divisjoner har en kontaktperson i HR-avdelingen som kan bistå ledere i dette arbeidet. Medarbeiderundersøkelsen har vært tema i oppfølgingsmøter mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene, og det er satt krav i den enkelte linjeleders lederavtale. I tillegg har dette vært tema i foretakets arbeidsmiljøutvalg HAMU og i de divisjonsvise arbeidsmiljøutvalgene. Ledelse har vært et satsningsområde i foretaket. I 2014 gjennomførte 28 ledere lederutviklingsprogrammet Det personlige lederskapet, og 25 ledere gjennomførte ledelsesutviklingsprogrammet Basisledelse. Det er nå omlag 450 ledere som har gjennomført basisledelseseprogrammet og om lag 100 ledere som har gjennomført lederutviklingsprogrammet Det personlige lederskapet. Som en fortsettelse av sistnevnte program, får deltakerne tilbud om å være med i en veiledningsgruppe med varighet på to år. I løpet av året har 30 ledere vært deltakere i veiledningsgrupper. Et konsept for utvikling av naturlige ledergrupper ble gjennomført for to pilotgrupper. I september ble det arrangert lederkonferanse hvor alle ledere på nivå 2, 3, og 4 var invitert. I overkant av 300 ledere møtte opp på konferansen. Tiltakene som gjennomføres for å styrke ledelseskompetansen i foretaket har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Hvorvidt det er en reell forskjell i lønnsnivå mellom kvinner og menn i foretaket skal vurderes nærmere. I tabellen over viser måltallet kvinners lønn i prosent av menns lønn en svak positiv utvikling, med endring fra 88,6 prosent i 2013 til 89,0 prosent i Når det gjelder stillingsgruppen administrasjon/ledelse, viser tabellen at kvinner tjener forholdsmessig mindre enn menn. Denne forskjellen kan blant annet forklares ved at det er en større andel kvinner enn menn på lavere ledernivåer, med tilsvarende lavere lønnsnivå. Deltidsindikatorene har vist en svak positiv utvikling siden målingene begynte i andre halvår Andel deltid blant fast ansatte er stabil, med et nivå på 40 prosent for deltidsindikatoren andel deltid av juridisk stillingsstørrelse faste gjennom Samtidig har gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant fast ansatte ligget stabilt omkring 88,6 prosent i samme periode. I slutten av 2014 er det i foretaket 446 flere faste ansatte i 100 prosent stilling enn i begynnelsen av Disse tallene understøtter tendensen en kan lese ut av deltidsindikatorene. Flere divisjoner i foretaket har igangsatt og gjennomført prosjekter for å identifisere og prøve ut egnede virkemidler og verktøy for å redusere deltidsandelen. Likestillingsperspektivet er viktig i dette arbeidet. SI sin arbeidsgiverpolitikk ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Foretaket har innarbeidet retningslinjer som sikrer arbeidstakernes rettigheter og sosiale forhold i henhold til gjeldende lover, forskrifter og avtaleverk. Eksempelvis har foretaket egne retningslinjer og prosedyrer for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere, seniorpolitikk, permisjoner, pensjon og forsikring som tar hensyn til disse forholdene. Likestilling SI skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Mål for likestillingsarbeidet mellom kjønnene er: Sykehuset Innlandet skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn innen alle stillingskategorier. Sykehuset Innlandet skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. Sykehuset Innlandet ønsker å legge til rette for flere kvinner i lederstillinger gjennom blant annet å oppfordre og motivere kvinner til å søke lederstillinger, samt tilrettelegging for deltakelse på lederutviklingstiltak som har kvinner som særskilt målgruppe. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prioriterte innsatsområder bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av totalt 8219 ansatte med fast lønn var 76,5 prosent kvinner og 23,5 prosent menn. Når det gjelder den øverste ledelse (administrerende direktør, stabsdirektører og divisjonsdirektører) er fordelingen per 31. desember 2014 ni kvinner og sju menn (hhv 56 prosent og 44 prosent). Ytre miljø SI har vedtatt en helhetlig miljøpolitikk som peker ut retning for klima- og miljøarbeidet i helseforetaket. SI skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig sykehusdrift og skal redusere sin påvirkning på det ytre miljø ved forebygging og systematisk forbedringer gjennom aktivt arbeid innenfor vesentlige miljøaspekt, sette miljømål og utarbeide handlingsplaner. Miljøkartleggingen har identifisert de vesentlige miljøaspektene og deres tilknyttede påvirkninger danner grunnlag for utarbeidelse av foretakets miljøpolitikk, de overordnede miljømålene og delmålene, og for å fastsette prioriteringer for ledelsestiltak i en handlingsplan. Foretakets CO 2 -utslipp skal reduseres med ti prosent, forbruket av kopipapir skal reduseres med tyve prosent, mengde avfall skal reduseres med fem prosent. Alle mål er i forhold til 2011 tall og energiforbruket skal reduseres med fem prosent per kvadratmeter oppvarmet bygningsmasse er målsettinger for alle medarbeideres miljøarbeid i sykehuset. Årlig samsvarsvurdering med lovkrav og oppfølging av kravene i ISO standarden skal gjøre foretaket i stand til å nå miljøkravene fra myndigheter og samarbeidspartnere. 9

10 Forskning og utvikling Forskningsomfanget i SI er økende, både innen klinisk forskning og helsetjenesteforskning. Antall publikasjonspoeng for SI var rekordhøyt for 2012, men falt noe i I 2014 har det vært en ny økning. SI har i løpet av 2014 fått flere ansatte i professoratstillinger og førsteamanuensisstillinger knyttet til ulike universiteter og høgskoler. Alle disse har avsatt tid til forskning. Et ønske om å styrke kjernekompetansemiljøer er et dilemma da det ikke er mange nok gode forskere innen spesifikke forskningsfelt, men mange gode forskere innen ulike fagfelt som det er ønskelig å ta vare på. Egne forskningsmidler i foretaket er delt ut til de beste forskingssøknadene, og det jobbes for å samle forskere i større forskningsmiljøer. Forskere i SI oppfordres til internasjonalt samarbeid, og flere ansatte har fått reisestipend til forskningssamarbeid i utlandet. Innovasjonsmiljøet i SI har opprettet samarbeid med høgskolene i Hedmark og Oppland, men det er foreløpig få innovatører. Brukermedvirkning tas inn i studier der det er naturlig, og det er et økende antall prosjekter som inkluderer brukermedvirkning. Forskere i SI benytter enkelte regionale forskningsstøttefunksjoner, spesielt der SI selv ikke har tilstrekkelige funksjonsstøtte. Statistikkhjelp benyttes mindre enn tidligere, da det er ansatt egen statistiker som har overtatt en del av dette arbeidet blant forskerne. Det legges i stor grad til rette for deltagelse av kliniske intervensjonsstudier, hovedsakelig i samarbeid med legemiddelindustrien, men også i forbindelse med andre multisenterstudier. SI har kliniske multisenterstudier gående på flere fagområder, men få er initiert av forskere fra foretaket. Det er et økende antall samhandlingsprosjekter i sykehuset, og det er opprettet flere samarbeidsstillinger (professorater) med høgskolene hvor flere studier er rettet mot samhandling. Den årlige Innlandskongressen for Helseforskning er et samarbeid mellom SI og høgskolene i Innlandet, hvor nå også representanter fra Kommunenes Sentralforbund, KS, er invitert med i planlegging og deltagelse. Innovasjon Forskningsbaserte innovasjonsprosjekter vurderes jevnlig i tråd med de ordinære søknadsprosessene om forskningsmidler. Omfanget i forbindelse med behovsdrevet innovasjon er økende etter at SI har etablert InnoLab. InnoLab er et kreativt verksted for idémyldring, prototyping, uttesting og demonstrasjon av ny teknologi og nye smarte løsninger. SI og NTNU startet i 2009 opp det omfattende programmet EviCare, et av landets første, offentlige innovasjonsprosjekter støttet av Norges forskningsråd var siste år for innovasjonsdelen av arbeidet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle metoder og teknologi som skal gi høyere kvalitet på behandling og omsorg. Teknologien skal legge til rette for forskningsbasert behandling, integrert med helseopplysninger, direkte i pasientmøtet. I prosjektet har foruten SI og NTNU også Nasjonalt kunnskapssenter og DIPS deltatt. Læring- og mestring Lærings- og mestringssenteret (LMS) sin oppgave er å bistå klinikkene i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring samt inspirere til å lage nye kurs. Det er gjennomført nettverksmøter med LMS Koordinatorene i de somatiske sykehusene og nettverkskontaktene innen divisjon Psykisk helsevern. Flere medarbeidere har deltatt i ulike utviklingsprosjekt på nasjonalt og regionalt nivå innen områdene Helspedagogikk, kommunikasjon, e-læring, brukermedvirkning, samvalg, Motiverende intervju, overvekt. I tillegg til dette stiller LMS opp på oppdrag ved henvendelser fra avdelinger. Det jobbes også med kontakt ut til ulike pasientorganisasjoner for å styrke og inspirere til aktiv brukermedvirkning innad i sykehuset. En annen viktig oppgave er å styrke LMS som ressurssenter for Helsepedagogikk. Avdelingen har i 2014 økt tilbudet både i Helsepedagogikk og i Motiverende samtale. Helsepedagogikk kursene består av fem moduler. Kursene er gjennomført på flere av sykehusene. Til sammen har rundt 110 personer fått opplæring. I tillegg har det vært deltagere fra ulike kommuner og pasientorganisasjoner. Avdelingen har gjennomført syv 3-dagers kurs i Motiverende samtale (MI) for rundt 200 personer i SI og samarbeidende kommuner. Det er avholdt fem fagdager med MI som tema for rundt 200 deltagere, og det er gitt veiledning til 50 superbrukere med ansvar for implementering av MI i sine avdelinger. 60 fastleger har fått 3-timers kurs i MI. Kvalitet og pasientsikkerhet Helse- og omsorgstjenesten er pålagt å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. SI vedtok i 2014 en ny strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet, bygget på en regional strategi fra Helse Sør-Øst. I handlingsplanen for 2014 vektla styret i SI særskilt fire områder for forbedringsarbeidet. Tilgjengelighet, fristbrudd og ventetider Det har vært lagt ned et stort arbeid med å rydde i og systematisere pasientadministrative rutiner i helseforetaket over flere år, blant annet etter Konsernrevisjonens gjennomgang av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i 2011 og 2013 og etablering av prosjektet Glemt av sykehuset i Helse Sør-Øst. Innsatsen er videreført i 2014 med fokus på poliklinisk virksomhet og fagområder med særskilte kapasitetsutfordringer og ventetider på mer enn ett år. Det er iverksatt flere tiltak med ekstra kveldspoliklinikker, interne overføringer til andre enheter i SI og kjøp av tjenester fra private institusjoner. For å redusere feilregistreringer i det pasientadministrative systemet (PAS), er det innført krav til rollebasert opplæring. Systematisk oppfølging har medført kontroll over lab- og røntgensvar, og det er lagt opp til kontrollrutiner for å fange opp kommende fristbrudd og pasienter som står på venteliste. Arbeidet fortsetter i 2015, da med forsterket innsats på ressursutnyttelse og planlegging av poliklinisk virksomhet. Kreftbehandling Det har vært en nasjonal målsetting om at 80 prosent av kreftpasienter med bryst-, lunge-, prostata- eller tykk- og endetarmskreft 10

11 skal ha startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. SI har ikke klart å oppnå målet, men lå over gjennomsnittet for foretakene i Helse Sør-Øst ved målingen for 2. tertial Nye nasjonale pakkeforløp for kreft ble varslet innført fra 2015, og disse er forberedt etter hvert som informasjon har foreligget. Pakkeforløpene konsentrerer seg om logistikken fra henvisning til oppstart behandling. Det er arbeidet med å etablere helhetlige pasientforløp/behandlingslinjer med prosedyrer, veiledende behandlingsplaner og pasientinformasjon fra henvisning til behandling, rehabilitering og oppfølging av eventuelle recidiv, fra hjem til hjem. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24/7 Pasientsikkerhetskampanjen for perioden er utvidet til et femårig program som varer ut Målet er fortsatt å redusere antallet pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsevesenet. Måling av skader ved hjelp av Global trigger Tool (GTT) er videreført fra kampanjen, med strukturert journalgjennomgang på jakt etter markører på at det har skjedd en uønsket hendelse. Egne avdelingsteam fra hver somatiske divisjon har foretatt gjennomgangene. En gjennomgang av 50 siste dødsfall har blant annet resultert i tiltak for å fange opp forverring av sykdomstilstander på et tidligere tidspunkt ved hjelp av et skåringssystem for endringer i vitale parametere Modified early warning score (MEWS). Tverrfaglige, daglige tavlemøter etter modell fra danske sykehus, er valgt som metode for implementering av de ulike tiltakene i programmet. Modellen er pilotert på to steder i 2014, og vil bli rullet ut i hele foretaket i For å kunne følge utviklingen av forbedringsprosessene over tid, er det arrangert kurs i statistisk prosesskontroll (SPC). Kurset vil bli gjentatt årlig som ledd i å bygge kompetanse i forbedringsarbeid i foretaket. Videre ble en nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskultur i helseforetakene gjennomført i 2014 som en gjentakelse av en undersøkelse i Denne gir en indikasjon på en bedring i både sikkerhetskultur, teamarbeid og ledelsesfokus i SI. Uønskede hendelser og pasientskader Administrerende direktørs pasientsikkerhetsvisitter har fortsatt i Her møter personell med direkte pasientkontakt øverste leder i en dialog om risikoområder i hverdagen. Brukermedvirkning Brukerutvalget i SI ble første gang oppnevnt av styret i helseforetaket i februar Medlemmene oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse. Brukerutvalgets rolle er å være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Videre skal utvalget være et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har, samt et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjoner. Styret vedtok veileder for brukerutvalg i styremøte 21. mars Her beskrives forslag til mandat, prosessen med nominering, oppnevning og konstituering, samt arbeidsform og administrasjon. Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets virksomhetsområde. Medlemmene er personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. Brukerutvalget for SI består av ti medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Oppland. Medlemmene oppnevnes av styret basert på forslag fra brukerorganisasjonene. To av medlemmene skal komme fra psykisk helsevern, to fra eldrerådene, en fra Rusomsorgen og en fra Kreftforeningen. De siste kommer fra FFO/SAFO. Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i saker som angår pasienttilbudet i SI. Dette skal bidra til at helseforetakets visjoner og overordnede målsetninger nås og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Det har vært gjennomført ti møter i Brukerutvalget i 2014 inkludert ekskursjon til Kongsvinger. I tillegg har det vært gjennomført to møter mellom Brukerutvalget og styret i SI. Brukerutvalget har vært programkomité for en regional samling for alle brukerutvalgene i helseregionen november. I 2014 behandlet de 83 saker. En fast sak på møtene har vært gjensidig erfaringsutveksling og informasjon om brukermedvirkning. Som et resultat av visittene, er det foretatt revidering av foretakets prosedyre for håndtering og oppfølging av uønskede hendelser, blant annet for å klargjøre ansattes rettigheter og plikter. For å øke kompetansen på området, har uønskede hendelser vært tema på en kvalitetsdag i SI. Som de første i Norge, inviterte foretaket professor Erik Hollnagel fra Center for kvalitet i Syd- Danmark til å holde kurs om Functional Resonance Analysis Method. En FRAM-modell for risikoplanlegging, arbeidsbeskrivelse og årsaksanalyse tar utgangspunkt i hvilke prosesser og funksjoner som er nødvendige for at en aktivitet skal gå bra i stedet for å fokusere på det som går galt. 11

12 4. Styring og kontroll Effektiv virksomhetsstyring forutsetter at det er etablert god intern kontroll og styring i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. SI utarbeider årlig egen plan for virksomhetsstyring i form av en årsplan og et årshjul som skal bidra til forutsigbarhet. I styresak 37/2014, vedtatt i møte 5. mai, ble det presentert og styrevedtatt en helhetlig handlingsplan for virksomhetsstyring i SI for Planen ble fulgt tett opp og foretaket er á jour i forhold til tidspunktene som er fastsatt for arbeidet med virksomhetsstyring i løpet av året. I handlingsplanen forutsettes det at følgende hovedprosesser gjennomføres: 1. Strategi og mål 2. Budsjett (Mål, budsjett og Økonomisk langtidsplan) 3. Plan for virksomhetsstyring 4. Oppdrags- og bestillerdokument (OBD) 5. Rapportering gjennom månedsrapportering, tertialrapportering, risikovurdering og årsregnskap 6. Oppfølgingsmøter 7. Årlig melding De samlede krav og forventninger medfører store krav til rapportering og dokumentasjon i alle ledd. Budsjettet vedtas årlig og økonomi- og langtidsplan rulleres. Gjennom månedlige og tertialvise rapporteringer holdes styret orientert om de viktigste resultater samt uttrekk av styrings- og kvalitetsindikatorer for å følge utviklingen og analysere hva som påvirker denne. Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering gjennomføres for 1. og 3. tertial årlig. Status for mål i oppdrag- og bestillerdokumentet rapporteres gjennom tertialrapporten og inngår som del av årlig melding. Årsregnskap og årsrapport utarbeides årlig. Oppfølgingsmøter gjennomføres etter egen plan mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene. Møtene brukes til å gjennomgå styrings- og kvalitetsindikatorer, oppfølging av handlingsplaner, virkemidler for å lukke avvik, gjennomføring av det samlede styringsbudskapet i oppdrag- og bestillerdokumentet og vedtatte strategiplaner. Det er etablert tilsvarende oppfølgingsmøter mellom den enkelte divisjonsdirektør og avdelingene Revisjon fra Konsernrevisjonen HSØ Det ble i 2014 gjennomført Konsernrevisjonen av Helse Sør-Øst innenfor Virksomhetsstyring, Ressursstyring og Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten. Formålet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om det er etablert intern styring og kontroll som del av virksomhetsstyringen innenfor et utvalg av prosesser i helseforetaket. Revisjonen skal bidra til forbedring av prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll slik at de understøtter foretakets måloppnåelse. Sluttrapporten fra Konsernrevisjonen er fulgt opp i styresak 2/2015 og det er utarbeidet handlingsplaner med tiltak. Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter SI arbeider for å styrke sykehusets internkontroll for misligheter, og tildelte PricewaterhouseCoopers AS (PwC) et oppdrag med å gjennomføre en analyse for å evaluere SI sin tilnærming (rammeverk) for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter. Kartleggingen og analysen er ment å gjøre organisasjonen mer bevisst på problemstillingen. I tilknytning til gjennomgangen av rammeverket, har PwC utført ulike analyser for å vurdere datakvalitet i leverandør- og ansattregister, samt kartlegging av transaksjoner og relasjoner med forsterket risiko for misligheter. Rapporten fra PwC viser til at det er et forbedringsbehov med hensyn til blant annet formelle skriftlige rutiner og en systematisering av oppfølgingstiltak av foretakets mislighetsrisiko, herunder jevnlige risikovurderinger, kontrollaktiviteter, overvåkning samt kommunikasjon. Helseforetaket har tatt dette til følge og har utarbeidet et rammeverk for forebygging, avdekking og håndtering av mislighetsrisiko. Rapporten fra PwC ble fulgt opp i styresak 67/2014 og det er utarbeidet egen handlingsplan med tiltak. Prosjekt Orden i eget hus Prosjekt Orden i eget hus ble formelt avsluttet som prosjekt 31. desember 2014 og har involvert alle divisjoner og staber. Prosjektet har bestått av prosjektleder, 18 superbrukere og omlag 120 ansvarlige for dokumenter i divisjonene. 1. juni 2013 hadde foretaket om lag dokumenter, og av disse var 4430 utløpt på revisjonsfrist. Ved utgangen av 2014 var antall dokumenter redusert til om lag , og antall dokumenter med utløpt revisjonsfrist til Prosjektet har i tillegg gjennomgått og redusert antall brukertilganger i kvalitetssystemet, og det er utarbeidet ansvarskart for avdelingene. Gjennom ansvarsbeskrivelser, opplæring og opprydding er målet om at ledere skal ha oversikt og kontroll med eget kvalitetssystem oppnådd. Risikostyring og vurdering av overordnet risikobilde I forbindelse med ledelsens gjennomgang per 3. tertial er det utarbeidet risikomatriser med tilhørende handlingsplaner som danner grunnlaget for en overordnet risikomatrise på foretaksnivå. Handlingsplanen synliggjør hvilke tiltak foretaket setter inn for å håndtere og følge opp risiko slik at denne er innenfor akseptert nivå og bidrar til å sikre styring og kontroll med virksomheten. 12

13 5. Vurdering av fremtidsutsikter Forventet økonomisk utvikling Den framtidige økonomiske situasjonen i SI er krevende. Etter sykehusreformen i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk. Også i 2014 har SI arbeidet målrettet med å effektivisere driften og redusere kostnadene for å frigjøre midler til investeringer. Det er i økonomisk langtidsplan, ØLP , signalisert at det må gjennomføres store innsparinger i perioden, spesielt vil 2015 bli krevende. Helseforetaket står overfor krevende avveininger mellom midler til daglig drift eller nødvendige investeringer i medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig utvikling og vedlikehold. Det må iverksettes vesentlige omstillingstiltak for å kunne sikre drift i balanse. Ny framtidig sykehusstruktur Eksisterende sykehusstruktur med nåværende funksjonsdeling med divisjoner gir utfordringer innen kvalitet og økonomi både på mellomlang og lang sikt. SI har i 2014 hatt fokus på gjennomføring av to parallelle prosesser i 2014: en langsiktig prosess som skal fastsette den fremtidige sykehusstrukturen for Innlandet, og en kortsiktig prosess som skal videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt. Foretakets kortsiktige prosess, Omstilling somatikk, startet våren 2012 med utgangspunkt i økonomiske utfordringer knyttet til Økonomisk langtidsplan Styret har behandlet flere saker om omstillingsbehovene i den somatiske virksomheten, begrunnet både ut fra økonomiske og faglige behov for endringer. Styrets signaler er ivaretatt i mandatet for utredningsarbeidet som ble gjennomført høsten Arbeidet med Omstilling somatikk fortsetter i 2015 med videre utredninger av modellene knyttet til arealberegninger, kostnadsberegninger og vurdering av faglige konsekvenser. Den langsiktige prosessen med fremtidig sykehusstruktur ferdigstilte i 2014 arbeidet med foretakets utviklingsplan. Styret behandlet utviklingsplanen og et foreløpig mandat for idéfasen. Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF oppstart av arbeidet med idéfase. I idéfasen skal SI utrede tre alternative strukturelle løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur med ulik grad av samling. I tillegg skal dagens struktur (nullalternativet) være med. Idéfasearbeidet vil pågå i 2015 og 2016, og med høring og formell behandling i Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at eventuell byggestart for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022, og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette. Det innebærer at en konseptfase kan påbegynnes tidligst

14 6. Årsregnskap Resultat, investeringer, finansiering og likviditet SI hadde i 2014 en omsetning på millioner kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 840,4 millioner kroner. Resultatet er påvirket av endringer i beregning av pensjonskostnader, og det er derfor gitt et resultatkrav fra eier på 775,7 millioner kroner, tilsvarende resultateffekten av endringen i pensjon. Når en tar hensyn til dette, er resultatet på 64,7 millioner kroner. Budsjettert årsresultat for 2014 var på 40 millioner kroner. Foretakets likviditetsbeholdning per 31.desember 2014 var 186,9 millioner kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helseforetaket har en kredittramme på 699 millioner kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammen er benyttet med 78,9 millioner kroner per 31. desember. De samlede investeringene i 2014 var på 337,5 millioner kroner. Per 31. desember 2014 utgjorde kortsiktig gjeld 78 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 74,6 prosent. Fortsatt drift og finansiell risiko I samsvar med regnskapsloven 3-3a, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Sykehuset Innlandet HF kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs. Foretaket har bedret den finansielle situasjonen i 2014, men er til en viss grad eksponert for renterisiko siden det er flytende rente på driftskreditten og langsiktige lån til eier. Foretaket har små kjøp i utenlandsk valuta og er derfor i liten grad eksponert for valutarisiko. Totalt sett vurderes foretakets finansielle risiko som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2014 foreslås som følger (1000 kroner): Til annen egenkapital Sum Reinsvoll, 20. mars 2015 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Kaija Eide Drønen Nils Røhne Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Ove Talsnes styremedlem Eivind Opsahl styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 14

15 Året som har gått... Hipp hurra! 15

16 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger Nedskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt Finanskostnad Netto finansposter Resultat før skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer til annen egenkapital Sum overføringer

17 Balanse Per Eiendeler Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, Inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak Investeringer i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler (Alle tall i NOK 1000) Note Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld Reinsvoll, 20. mars 2015 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Kaija Eide Drønen Nils Røhne Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Ove Talsnes styremedlem Eivind Opsahl styremedlem Morten Lang-Ree adm.direktør 17

18 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Avskrivning Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler Nedskrivninger varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordn Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/Utbetalinger ved kjøp av andre finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Endring øvrige langsiktige forpliktelser Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

19 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF ble stiftet 5. desember 2001 under navnet Oppland sentralsykehus HF i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Fra 2003 ble navnet endret til Sykehuset Innlandet HF, og de andre helseforetakene i Hedmark og Oppland ble innlemmet i Sykehuset Innlandet HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning 1. januar I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002, ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per 1. januar 2002 var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd i mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, dvs. kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetakene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år. Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på 19

20 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Datterselskap Med datterselskap menes annet foretak der helseforetaket normalt har en eierandel på over 50 prosent, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor helseforetaket har bestemmende innflytelse. Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når det oppstår verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kostpris. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes planendringer, resultatføres i den perioden planendringen skjer. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskostnaden. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Reservedeler klassifiseres som varelager. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Innestående på konsernkontoordningen er klassifisert som endring i driftskreditt, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/ gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter- /kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig. 20

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK:

SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 032 2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. MARS 2012 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 069 2014 IMPLEMENTERING AV PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar orienteringen om implementering av pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK:

SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 078 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL OG B-PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. OKTOBER 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 2. oktober 2014 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

Vedlegg 3 til Styresak 27.02.2015 Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015

Vedlegg 3 til Styresak 27.02.2015 Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 Vedlegg 3 til Styresak 27.02.2015 Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 Nr Handling Styringsmål/Tiltak Ansvar Frist Status 1.0 Intern styrings og kontrollmiljø: 1.1 Følge opp anbefalinger i rapport

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Lederavtale for 2013

Lederavtale for 2013 Lederavtale for 2013 mellom enhetsleder og avd. sjef Ledersamtaler gjennomføres for alle ledernivå i SI: Administrerende direktør stiller krav om at divisjonsdirektør har tilsvarende lederavtaler med sine

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 27. februar 2015 kl. 0900-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. mai 2015 kl.0830-1500 Sted: Valdres lokalmedisinske senter (VLMS) Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Nils Røhne, Hans Seierstad, Kaija

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 28. november 2013 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hans Seierstad,

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning.

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.13 SAK NR 016 2013 OPPDRAG OG BESTILLING 2013, INKLUDERT OPPLEGG FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset

Detaljer

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9

18.02.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 9 18.02. Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet Page 1 of 9 Page 2 of 9 18.02. Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet: Økonomi:

Detaljer

Status Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015

Status Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 Status Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 Nr Handling Styringsmål/Tiltak Ansvar Frist Status 1.0 Intern styrings og kontrollmiljø: 1.1 Følge opp anbefalinger i rapport 6/2014 av 3.11.14 fra Konsernrevisjonen

Detaljer

Lederavtale for 2012

Lederavtale for 2012 Lederavtale for 2012 mellom divisjonsdirektør/stabsdirektør XX og administrerende direktør Morten Lang-Ree 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015 Forslag til VEDTAK: Styret vedtar årsplan for styremøter i 2015. Brumunddal, 28. august 2014 Morten Lang-Ree

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 11. februar 2016 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, Hans Seierstad, Kaija Eide Drønen,

Detaljer

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8

09.03.2015. Virksomhetsrapport. Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet. Page 1 of 8 09.03.2015 Virksomhetsrapport Produksjon/aktivitet Økonomi Kvalitet 2015 Page 1 of 8 Page 2 of 8 09.03.2015 Driftskommentar Denne måneden: Aktivitet: - Somatikk - Psykiatri Økonomi: Akkumulert: Aktivitet:

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 21. mars 2014 kl. 0830-1400 Sted: Quality Strand Hotel, Gjøvik Fra styret: Styreleder Bente Holm Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Siri J. Strømmevold,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Styrets beretning og årsregnskap 2014 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 14-2015 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 25.3.2015 Rønning Trykte

Detaljer

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK:

SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.15 SAK NR 043 2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSET INNLANDET 23. APRIL 2015 Forslag til VEDTAK: Styret for Sykehuset Innlandet HF godkjenner protokoll

Detaljer

Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2012, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier.

Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2012, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier. Vedlegg Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2012, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier. ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2012

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

2014-05-15 sak 29/14 Vedlegg 2 Økonomisk Langtidsplan (ØLP) 2015-2018

2014-05-15 sak 29/14 Vedlegg 2 Økonomisk Langtidsplan (ØLP) 2015-2018 2014-05-15 sak 29/14 Vedlegg 2 Økonomisk Langtidsplan (ØLP) 2015-2018 15. mai 2014 Økonomi- og analyseenhet 1 Bakgrunn for fremleggelse Økonomisk Langtidsplan 2015-2018 til styret HSØ RHF forutsetter Styrebehandling

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 9. februar 2012 kl. 1000-1830 og 10. februar 2012 kl. 0830-1200 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 014-2015 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2015. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 014-2015 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2015. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.02.15 SAK NR 014-2015 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2015 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2015 til etterretning. 2. Revisjoner på foretaksnivå

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 15. desember 2011 kl. 0900-1600 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Nils Røhne, Marit

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET HF. Årlig melding 2014. til Helse Sør-Øst RHF. Brumunddal 01.03.15

SYKEHUSET INNLANDET HF. Årlig melding 2014. til Helse Sør-Øst RHF. Brumunddal 01.03.15 SYKEHUSET INNLANDET HF Årlig melding 2014 til Helse Sør-Øst RHF Brumunddal 01.03.15 Behandlet i møte med foretakstillitsvalgte og foretakshovedverneombud (TV20) 7. januar og 5. februar 2015. Behandlet

Detaljer

ÅRSHJUL SYKEHUSET INNLANDET 2013

ÅRSHJUL SYKEHUSET INNLANDET 2013 ÅRSHJUL SYKEHUSET INNLANDET 2013 Desember Fullmakter, anvisnings- og attestasjonsfullmakter 2014 Virksomhetsrapportering per 30.11.13 Utarbeidelse av Årlig melding 2012 for November Virksomhetsrapportering

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:

SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 027-2015 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser i

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2017. Handlingsplan 2014

Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2017. Handlingsplan 2014 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2017 Handlingsplan 2014 Mai 2014 Fokusområde: System for kvalitetsstyring, jf strategien punkt 4.1 Forvaltningen av det helhetlige kvalitetssystemet forankres

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde

Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF. Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Årsregnskap 2008 - Helse Nordmøre og Romsdal HF Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatikk 1 272 203 1 054 657 Psykisk helsevern 423 371 387

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 30. mai 2013 kl.1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, Hedi Anne Birkeland, Dag Erik Pryhn, Nils Røhne,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 SAK NR 013-2014 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2015-2018. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Vedtatte mål for perioden 2014-2017

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering.

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 06.02. Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Munthe Styresak 6/15 B B oppfølging budsjett Arkivsak 15/193 Forslag til vedtak 1. Styret tar

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik

Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulansetjenesten seksjon Gjøvik Ambulanseavdelingen Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet HF er en av landets største tjenester. Ambulansetjenesten består i dag av 5 ambulanser, 25 stasjonert i Hedmark

Detaljer

Helse Nordmøre og Romsdal HF

Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Årsregnskap og styrets årsberetning 01.01.2009-31.12.2009 Innhold: Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Årsregnskap 2009 - Helse Nordmøre

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014

GOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 8/12 Rapportering for februar 2012

SAKSFREMLEGG. Sak 8/12 Rapportering for februar 2012 SAKSFREMLEGG Sak 8/12 Rapportering for februar 2012 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 29.03.12 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 12/1440-3 Arkiv: 131 Innstilling Styret for St. Olavs

Detaljer

Virksomhetsplan 2012

Virksomhetsplan 2012 Virksomhetsplan 2012 Vi skal gi gode og likeverdige helsetjenester til våre pasienter når de trenger det; uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn eller økonomi. Våre Verdier: åpen, lærende og

Detaljer

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Varekostnad 12 5 981 535 Lønn og annen personalkostnad

Detaljer

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte 15.12.2010 Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna Styremøte 15.12.2010 Tiltak som er merket med * er enten påbegynt eller innført i deler av virksomheten. Tiltaket vil da dreie seg om å sikre enhetlig

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. november 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. november 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. november 2015 SAK NR 076-2015 STATUS PÅGÅENDE REVISJONER OG FORBEREDELSE REVISJONSPLAN 2016-2017 FOR KONSERNREVISJONEN HELSE SØR-ØST Forslag

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 1. april 2011 kl. 0830-1400 Sted: Thon Hotel, Skeikampen Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Nils Røhne, Marit Gilleberg,

Detaljer

Vedtekter for Vestre Viken HF

Vedtekter for Vestre Viken HF Vedtekter for Vestre Viken HF (Vedtatt i stiftelsesmøte 30. mars 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Vestre Viken HF. 2 Eier Vestre Viken HF eies fullt ut av

Detaljer

Status pr. juli 2013. Kortrapport

Status pr. juli 2013. Kortrapport Status pr. juli 2013 Kortrapport Innhold 1. Hovedmål og status... 3 1.1 Ventetid... 3 1.2 Fristbrudd... 4 1.3 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev... 4 1.4 Sykehusinfeksjoner...

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Sunnaas sykehus HF mål 2016 Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Målene for 2016 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2016-2019, samt oppdragog bestillingsdokumentet fra Helse Sør-Øst 2016. Til grunn

Detaljer

Status til Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 pr august 2015

Status til Handlingsplan for virksomhetsstyring 2015 pr august 2015 Status til Handlingsplan for virksomhetsstyring pr august Nr Handling Styringsmål/Tiltak Ansvar Frist Status 1.0 Intern styrings og kontrollmiljø: 1.1 Følge opp anbefalinger i rapport 6/2014 av 3.11.14

Detaljer

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Konsekvens Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 3. Pasientadm. arbeid 5. Kreftbehandling 16. Planlagt kirurgi 7. Kultur for helhet 12. Støttefunksjoner 14. Driftsøkonomi

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Virksomhetsidé. Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende

Virksomhetsidé. Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Årsrapport 2013 Tok i bruk nødnett I november tok Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet i bruk det nye nødnettet. Ambulansetjenesten, AMK og leger i kommunal

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 22.01.15 SAK NR 005 2015 IMPLEMENTERING AV PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen av implementering av pakkeforløp for kreft til orientering.

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer