Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA KALESJER - MÅLTAKING KALESJEBØYLER BÅTPUTER - STOLER VERANDATREKK - VINDTREKK

Transkript

1 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA KOMMUNEAVISA FULLDISTRIBUSJON Informasjon frå Fræna kommune Internett: Nr , oktober Sammen om Nettverk for eldre og rus Fræna kommune har de siste åra engasjert seg sterkt i prosjektet Fagnettverk for eldre og rus. Her er fokus satt på bygging av kompetanse hos ansatte som arbeider innen berørte tjenester, som bl.a. hjemmetjenesten. Side 7 en bedre kommune Kunstgress er saken! Det blir stadig flere kunstgressbaner i Fræna. Siste tilvekst er 7-erbanen ved Fræna ungdomsskole. I 2007 ble det lagt kunstgress på Ekkobanen, - den første banen i kommunen med slikt underlag. Side 9 Tenker nytt og utfordrer Jan Morten Dale, forvaltningskontorets leder, har utarbeidet et dokument for framtidas pleie- og omsorgssektor som trolig vil vekke oppmerksomhet. Side (Foto: Eivind Kringstad) Gjennom deltakelse i et omfattende samarbeidsprosjekt med bl.a. YS, LO, Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet, håper Fræna kommune å bli i enda bedre stand til å takle noen av kommunal sektor sine store utfordringer knytta til bl.a. sjukefravær, rekruttering, kompetanse og heltids-/ deltidsstillinger. Side 3 KALESJER - MÅLTAKING START FORBEREDELSENE TIL NESTE ÅRS BÅTSESONG NÅ! KALESJEBØYLER BÅTPUTER - STOLER VERANDATREKK - VINDTREKK SØMREPARASJONER Vi har maler til ca 1200 båttyper. Vi kan endre kalesjene med nye løsninger etter kundens ønske. Kontakt oss for tilbud eller mer informasjon: Tlf.: Mobil: / / post@flatakerindustrier.no

2 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Redaksjonskomiteen takker av Direkte -TV fra kommunestyret Redaksjonen i Kommuneavisa takker nå av etter 12 års sammenhengende arbeid. Både Harry Hestad og Per Øvermo slutter i kommunen, mens Karin Iversen ønsker å tre ut av redaksjonen. Redaksjonen har gjennom disse årene på beste måte prøvd å gi innbyggerne i Fræna en saklig informasjon om det mangfoldet som ligger i de tjenestene kommunen tilbyr. I disse årene har Fræna hatt ei formidabel utvikling. Folketallet har hatt en jevn vekst, næringslivet har utviklet seg positivt og det samme har boligbyggingen. Fræna kommune har mange flinke fagfolk. Vi har ansatte i kommunen som samvittighetsfullt står på langt ut over det som forventes. Det er også et korps av tillitsvalgte som gjør en utrolig innsats og ser helheten i kommunen, og ikke bare ut i fra et fagforeningsperspektiv. Uten alle disse sin innsats ville ikke Fræna vært der kommunen er i dag. Som leser håper vi at du har merket at vi har lagt vinn på å sette tjenesteyterne, frontpersonalet, i fokus, da det er disse ansatte du som bruker først og fremst møter i det daglige. I tillegg har vi prøvd å vise spennvidden som ligger i kommunen sitt tjenestetilbud. Eystein Hjemaas Skjærpe er IT-konsulent i Fræna kommune og ansvarlig for kommunens web-tv-satsing. Torild Henriksen Furuheim er IKT-lærling. I likhet med bl.a. Molde og Surnadal kommuner, har Fræna kommune gått til innkjøp av nødvendig utstyr som muliggjør direkte web-tv-overføring fra kommunestyret. Sendingene vil bli lagt ut på eget nettarkiv med link fra kommunens hjemmeside. Redaksjon vil med dette takke for seg! Per Øvermo, Karin Iversen og Harry Hestad Ansvarlig for gjennomføring av satsinga på nyskapningen, er Fræna kommunes IT-Konsulent Eystein Hjemaas Skjærpe. Egen sak Han forteller at direkte web-tv-overføring fra kommunens viktigste folkevalgte forum ble fremma som egen sak i kommunestyret på vårparten. Vedtak med positiv utgang ble fatta og dermed var det klart for kjøp av nødvendig utstyr som muliggjør live streaming fra kommunestyret. Løsning som er skreddersydd -Vi har gått til innkjøp av en løsning som kalles Kommune-TV, levert av selskapet Aventia. Denne løsninga er skreddersydd for formålet. Utstyret er testet ut og brukes allerede av flere kommuner i distriktet, samt andre steder i Norge. Den som styrer kameravinkler osv. vil være kommunestyrets sekretær, fortsetter Skjærpe. 2 kameraer Seerne kan ta inn 3 ulike bilder ved hjelp av 2 kameraer. Det ene kameraet vil fokusere på podiet der blant annet ordføreren har sin plass. Kamera nummer 2 er retta mot talerstolen. Det 3. bildevalget vil gå som egen kanal og vise budsjett-tall m.m. som legges ut på storskjerm. Skal være sikra gode bilder -Sendingene kan tas inn på vanlig PC, Mac, ipad og mobiltelefon. Med HDkvalitet bør gode bilder være sikra. Jeg føler meg trygg på at det teknisk vil fungere slik det skal. I tillegg håper jeg dette også vil bli interessant for Frænas innbyggere å følge med på, sier prosjektleder Eystein Hjemaas Skjærpe. Etter møteslutt Sendingene vil også være tilgjengelige for interesserte i en periode etter at kommunestyremøtet er over, der en vil få mulighet til å gå direkte til den saken som er av interesse, uten å se på hele møtet. Avtroppende trio: Harry Hestad, Karin Iversen og Per Øvermo. ( Foto: Anita Hector) KOMMUNEAVISA: Utgjevar: Fræna kommune. Ansvarleg redaktør: konstituert rådmann Arild Kjersem Redaksjon: Harry Hestad, Karin Iversen og Per Øvermo. Redaksjonell produksjon: Ragnhild Elin Aas (s.7), Thor Fuglset og Anne Holen Helseth (s.17). Grafisk produksjon: Fræna-Trykk AS. Annonsesal: Fræna-Trykk AS. Trykk: Fræna-Trykk AS. Distribusjon: Posten: Opplag: 5000 eks. Kontakt: postmottak@frana.kommune.no Internett: 2

3 Nr oktober Samarbeid skal takle utfordringer Gjennom deltakelse i programmet administrativ ledelse i kommunen. Et slikt samarbeid var også ei forutsetning Sammen om en bedre kommune, for deltakelse i programmet. håper Fræna kommune å kunne takle noen av kommunesektorens største utfordringer; sjukefravær, kompetanse, rekruttering, samt utfordringer knytta til heltids- og deltidsstillinger. Katrine Langnes er ansatt som kommunens prosjektmedarbeider. Sammen om en bedre kommune er et samarbeid mellom,ys Kommune, LO Kommune, Kommunenes Sentralforbund, Unio, Akademikerne og Kommunal- og regionaldepartementet. 110 kommuner deltar i programmet, som kom i gang i Det avsluttes i Katrine Langnes sier at Fræna kommune har en visjon om at arbeidsplasser med trivsel og utvikling også gir gode tjenester: -For Fræna kommune blir det viktig å nyttiggjøre seg kompetansen og arbeidskrafta vi har tilgang til enda bedre enn det vi gjør i dag. Dette vil bidra til å opprettholde / styrke kvaliteten på tjenestene våre. Vi vil også styrke kommunen sitt omdømme gjennom å tilby stillinger som ansatte kan leve av. I tillegg vil det være viktig å øke medarbeidernes trivsel gjennom en forutsigbar arbeidssituasjon. Langnes og hennes kolleger i styrings- og prosjektgruppene peker på at for å nå hovedmålet i prosjektet, må gjennomsnittlig stillingsstørrelse økes fra 71,05% til 75%. Innenfor den institusjonsbaserte tjenesten skal stillingsstørrelsen i snitt ha økt fra 58,51% til minst 65% innen utgangen av 2014 og til 70% ved prosjektslutt. Tilsvarende tall for den hjemmebaserte tjenesten, viser økning fra 57,35% til minst 65% innen utgangen av 2014 og til 70% ved prosjektslutt. Tallet på medarbeidere som oppgir at de ønsker større stillinger innenfor de to tjenesteområdene, skal være redusert fra 42% til minst 20%. -En undersøkelse fra i fjor, fortsetter Katrine Langnes, - viste at 42% ønsker større stillingsprosent enn den de har som fast ansatte i dag. Dermed er det 122 medarbeidere som ønsker større stilling. Men slett ikke alle ønsker seg 100% stilling! Det viser at vi har en veg å gå før vi når målet, sjøl om mange blant de spurte er villige til å forsøke ulike endringer for å få høyere stillingsprosent. Dette prosjektet er kommet i stand gjennom initiativ fra politisk ledelse, arbeidstaker-organisasjonene og -Nevnte parter har eierskap til prosjektet og er derfor både engasjert i prosjektets målsetting, framdrift og organisering. Dette er utviklingsarbeid der vi i fellesskap søker nye løsninger og nye måter å organisere kommunens tjenester på. Det lokale prosjektarbeidet må bæres oppe av at folkevalgte, tillitsvalgte og administrasjonen bidrar med sin kompetanse, fortsetter Langnes, og legger til: -På aktuelle arbeidsplasser vil det bli satt i gang detaljplanlegging, igangsetting og prøving av tiltak /nye arbeidstidsordninger i grupper satt sammen av mellomledere, plasstillitsvalgte, prosjektmedarbeidere og ildsjeler. Det er pekt ut 3 arbeidsplasser (se anna sak) som i løpet av høsten skal finne løsninger og sette i gang tiltak på sine arbeidsplasser i samarbeid med prosjektgruppa. Lokalt er arbeidet med Sammen om en bedre kommune organisert i følgende grupper: STYRINGSGRUPPE: Rådmannsteamet, Turid Magerøy (HTV NSF), Sissel Oddrun Vågen (HTV Utdanningsforbundet), Inger Lise N. Skogstad (politiker), Vivi Ann Torill Haukås (politiker), Kari Gagnat (prosjektleder / personalsjef) og Katrine Langnes (prosjektmedarbeider). PROSJEKTGRUPPE: Gro Sundet (enhetsleder institusjonstjenesten), Karianne Vestavik (enhetsleder heimebaserte tjenester), Anne Lisbeth Ukkelberg (HTV Delta), Tor Gunnar Johansen (HTV Fagforbundet), Kari Gagnat (prosjektleder/ personalsjef) og Katrine Langnes (prosjektmedarbeider). Personalsjef i Fræna kommune, Kari Gagnat, sier det arbeides målretta med å redusere ufrivillige deltidsstillinger som en del av prosjektet Sammen om en bedre kommune. Deltid har vi mest av innen pleieog omsorgssektoren, - og dermed er det også mest å hente her. Medarbeiderne har blitt spurt om de har den stilling de ønsker i Fræna kommune. Over 40% svarte at de ønsker større stillingsprosent, forteller Gagnat. Personalsjefen understreker at endringer på dette området ikke kan komme som diktat. Ledere og tillitsvalgte må arbeide tett sammen for å finne gode tiltak som reduserer den uønska deltida og øker gjennomsnittlig stillinsprosent. Men, for å få til noe vi ikke har fått til før må vi mest sannsynlig gjøre noe annet enn det vi har gjort før! Så vi må vere villige til å prøve nytt og gi og ta, både arbeidsgiver og medarbeidere. KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Mest å hente innen pleie og omsorg Kari Gagnat personalsjef i Fræna kommune. Her ser vi deltakerne fra Fræna avbilda under nettverkssamling i Trondheim nylig. Fra venstre Mona Iversen, Katrine Langnes, Anne Grethe Moen, Turid Magerøy og Sissel O. Vågen. Prosjektleder Kari Gagnat var ikke tilstede på bidet. Styrker økonomi og tjenestekvalitet Katrine Langnes har de siste 13 åra vært ansatt i kommunens hjemmebaserte tjenester. Hun er ansatt i 50% stilling som prosjektmedarbeider i Sammen om en bedre kommune ut Jeg deltok på den første nettverkssamlinga i mars i år ettersom boligen jeg arbeider ved i den hjemmebaserte tjenesten, hadde testa alternative turnusordninger. Jeg starta i jobben som prosjektarbeider i juni i år. Langnes sier at 3 arbeidsplasser i Fræna blir piloter, - Fræna sjukeheim, Lundhaugen omsorgssenter i Bud og Knausvegen på Tornes. -Ved disse institusjonene sliter en med å få særlig helgene til å gå i hop. Og det er mange ansatte her som ønsker større stillinger. Det blir viktig å kartlegge både ledelsens og ansattes ønsker med hensyn til arbeidstid. Dette må vi finne ut av sammen med ansatte, verneombud og tillitsvalgte. -Innen utgangen av 2013 håper jeg vi har klart å etablere ei ny turnusordning, sier Katrine Langnes, som vil ha fullt fokus på pleie- og omsorgssektoren nå, for deretter å fokusere på andre sektorer. Hun understreker at dette er en prosess som er igangsatt for å forbedre og effektivisere tjenestekvaliteten. Samtidig kan man håpe det vil generere positive økonomiske resultater for kommunen. «Sammen om en bedre kommune» er et utviklingsprogram, som går over tre år med avslutning i Her går politikere, arbeidsgiver- og arbeidstakersida sammen om å arbeide med flere av de største utfordringene i kommunesektoren, - sjukefravær, kompetanse og rekruttering, heltid / deltid og omdømme. I Fræna er det problematikken rundt heltids- og deltidsstillinger som er satt under lupa. -Partene sentralt, Kommunal- og regionaldepartementet, KS, LO, YS, Unio og Akademikerne, er opptatte av at erfaringene som deltakende kommuner får gjennom prosjektarbeidet, skal komme andre kommuner til nytte. Vi ønsker også å dra nytte av å være med på «Sammen om en bedre kommune», gjennom å få godt innblikk i tiltak som er prøvd andre steder, og hvilke av disse som faktisk fungerer for å redusere uønska deltid i kommunene, sier Kari Gagnat 3

4 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober KJØREGLEDEN starter hos oss! KJØREGLEDEN starter hos oss! Nils Egil Smørholm Salg Ford Ole Bjørn Rødseth Disponent Kristine Kyte Salg Subaru Stian Ulleland Salg Mitsubishi Haukebø :35 Side 1 Vi har meget konkurransedyktige tilbud på finansiering, forsikring og serviceavtaler og mange av våre bilmodeller har også spesielle kampanjepriser. Velkommen til en hyggelig bilprat og prøvekjøring! Enenveien 1A, MOLDE - Tlf.: Haukebo_rodseth.kommuneavisa indd

5 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Tjenester på flyttefot Kommunalsjef Odd-Eirik Bergheim forteller like før Kommuneavisa går i trykken at han har håp om at det i løpet av kort tid skal bli mulig å gjennomføre salget av den gamle sjukeheimen i Elnesvågen. Flere tjenester som tidligere var her, er etablert i andre kommunekretser. Mange av tjenestene som holdt til her har flytta til lokaler i Elnesvågen, Bud, Aureosen og på Hustad. Dette er lokaler som Fræna kommune eier. Legesenteret er fortsatt å finne i den gamle sjukeheimen, det samme er kommunens storkjøkken, som leverer mat til en rekke av institusjonene samt hjemmeboende, opplyser Bergheim. Ikke avklart Han understreker at storkjøkkenet trolig blir å finne i dagens lokaler fram til det nye kjøkkenbygget like ved sjukeheimen på Feten kan tas i bruk. Situasjonen for legekontoret og tannlegetjenesten er ennå ikke avklart. Inntil videre blir legekontoret værende i den gamle sjukeheimen. Tannlegetjenesten har midlertidig etablert seg utenfor kommunen. Denne tjenesten vil være tilbake i Fræna når nye lokaler kan tas i bruk. Hjelpemiddelforvalter Tor Allan Høstmark vil også ha sin base i den gamle sjukeheimen ei tid framover. Den gamle sjukeheimen med stadig færre brukere. (Foto: Anita Hector) Høstmark sørger for at hans brukere får tilgang til bl.a. trygghetsalarmer, rullestoler, sjukesenger og rullatorer m.m. Kommunens mål Tjenestene som har flytta fra sjukeheimen er følgende: Hjemmesjukepleien, fysioterapi, ergoterapi, barnevernet, opplæringssenteret, tiltak funksjonshemma, samt helsestasjonen. Hjemmesjukepleien har flytta inn i Senter Vest sine lokaler i Elnesvågen. Helsestasjonen benytter lokaler ved Hustad barne- og ungdomsskole, samt lokaler i Aureosen (Auretunet). Fysioterapi/ergoterapi organiserer sin virksomhet fra Lundhaugen i Bud, mens Opplæringssenteret, barnevern og Tiltak funksjonshemma benytter kontorlokaler i kommunehuset og i pensjonærboligen i Elnesvågen. På kommunens hjemmeside har en lagt ut informasjon om hvor den enkelte tjeneste er lokalisert og aktuelle telefonnumre. Kommunalsjef Odd-Eirik Bergheim med ansvar for rélokalisering av utflytta tjenester. -Kommunen har som mål å inngå leiekontrakter med tanke på å få alle tjenester tilbake til Elnesvågen så snart det lar seg gjøre, sier Odd-Eirik Bergheim. Ordføraren si spalte Nils Johan Gjendem ordførar Oktober måned er like om hjørnet, og sommeren 2013 er historie. De fleste er ferdig med ferien, og arbeid og skole er i full gang igjen. Faktisk er det ikke lenge til høstferien starter. Forventningsfulle barn og ungdom har allerede en hel måned vært i full sving på alle skolene i kommunen. De utgjør en av de mest verdifulle investeringene i Fræna kommune. Ei investering vi i kommunen ønsker å beholde mesteparten av. Det igjen setter store krav til politikerne om å legge til rette, slik at det er mulig å bli i hjemkommunen. Økonomi er et stikkord i den sammenheng, og i øyeblikket ser alt rimelig bra ut, da med unntak av den kommunale. Likevel - det er lyspunkt i den sektoren, men å gå ut og friskmelde den kommunale økonomien, er fremdeles ønsketenking. Det er store og krevende prosesser på gang innen flere sektorer i Fræna kommune, og det vil kreve tid og penger dersom alt skal gjennomføres. Ett eksempel er kommunens arealplan. En plan som er livsviktig for videre utvikling. Planen har vært hos fylkesmannen og fylkeskommunen, og mange av de prosjekt / endringer som er ønskelig har fått motsegn fra de forannevnte. Kanskje ikke uventet, men som før nevnt, det vil ta tid og ikke minst penger for å komme i mål med forhåpentligvis de fleste endringer. Likevel, til tross for forandringer på mange områder, er det ingen grunn til å henge med hodet. Vi har det bra i Fræna, selv om vi vet at noen sliter. En siste bønn fra en gammel og garvet politimann. Vi er inne i en årstid med vekslende kjøreforhold på veiene. Kjør forsiktig og spesielt til dere som er unge: Vi vil ikke miste noen av dere. God høst! 5

6 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober ET FANTASTISK EVENTYR TUSEN METER UNDER HAVET! Se filmen og lær mer på Scan QR-kode for å laste ned Pipe Rider, spillet som lar deg navigere deg gjennom gassrørene og følge gassen hele veien fra Ormen Lange-feltet til land. Utviklet for iphone, ipad og Android. Partnere: Egenproduserte produkter i impregnert tre, bunadposer og søm Ved i sekker kr. 59,-/35,- GAVEBUTIKK Åpningstider Alle dager mellom kl Lørdag stengt Vaskeri med utleie av festduker og industrimatter Vi er behjelpelig hele døgnet Døgnvakttlf: Tel: Fax: Mail: ola@torabu.no Hjemmeside: sammen om ny vekst 6

7 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Eldre og klokere hva med alkohol? Hvordan skal hjemmetjenestene møte folk i sitt arbeid uten å blande seg for mye i deres privatliv? Alkohol er jo en lovlig vare! Er det forsvarlig å handle alkohol til hjelpetrengende, når man vet at det ikke er bra for helsen og livet deres? Hvordan få til en god samtale om hvor grensen går for akkurat deg uten å tråkke folk på tærne? Dilemmaene her er mange, og meningen er ikke å gå etter folk og peke på hva de gjør feil. Men hva når alkoholen tar styringen over hvordan du lever livet ditt? Hva når eget alkoholbruk går utover andre enn deg selv og din livskvalitet? Hva med barn og barnebarn? Fræna kommune har de siste årene jobbet med et prosjekt som heter Fagnettverk for Eldre og Rus, der vi har tatt for oss hvordan vi på en god måte kan bygge kunnskap og kompetanse i tjenestene (hjemmetjenestene, institusjonstjenestene og andre hjelpere) rundt rusbruk i den voksne og eldre generasjonen, og utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Når vi sier rusbruk, er det med tanke på både den lovlige varen alkohol og andre illegale narkotiske stoffer, men vårt hovedfokus har vært på alkoholbruk og legemidler. (Det er denne kombinasjonen som står for majoriteten av ressursbruken i denne problematikken.) Dette er ett av temaene som kommuner i Midt-Norge kan velge mellom i det faglige samarbeidskonseptet som kalles DUGNAD, utarbeidet av Kompetansesenteret for Rus - Midt-Norge (Ko-Rus). Målsettingene for Fagnettverket for Eldre og Rus er: At tema skal settes på dagsorden i kommunen At aktuelle medarbeidere i kommunen skal få økt kompetanse om eldre og rus, gjennom undervisning og refleksjon over egen praksis At medarbeidere skal få trening i å snakke med den det gjelder om dette tema, ved hjelp av enkle samtaleverktøy, eksempelvis kurs i Motiverende Intevju (MI) At pårørendes behov bør gis oppmerksomhet Bakgrunn for tema Vi vet at ca 90 % av befolkningen i Fræna og Norge generelt nyter alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Tradisjonelt har det norske alkoholforbruket vært knyttet til helgen. Kontinentale drikkevaner som vi har tatt med oss til Norge, gjør at alkohol nå i tillegg ofte nytes midt i uka. Vi ser at konsumet går opp i alle deler av befolkningen. Og når gjennomsnittsforbruket øker, vet vi også at storforbruket øker, og det er her vi vil merke at mange flere utvikler et mer komplisert forhold til alkoholen. Pappvingenerasjonen er i ferd med å tre inn i pensjonistenes rekker. Ny forskning viser at eldre drikker like mye som yngre. Tradisjonelt har vi sett at unge voksne og middelaldrende drikker oftere og mer enn eldre, men noen av disse forskjellene ser ut til å ha blitt utjevnet i senere år. Ifølge Helse- og levekårsundersøkelsene var det størst økning i både andelen som drikker og andelen som drikker relativt ofte i aldersgruppen over 50 år. I denne gruppen økte andelen som oppga at de drikker alkohol flere ganger i måneden eller oftere, fra 41 prosent i 1995 til 66 prosent i 2008, og er nå på samme nivå som i aldersgruppen år (64 prosent) og noe høyere enn blant personer under 30 år (58 prosent). Dette er spesielt interessant tatt i betraktning at personer over 50 år tidligere var en gruppe som drakk betydelig sjeldnere enn yngre aldersgrupper. For eksempel var andelen som oppga å ikke drikke alkohol mer enn dobbelt så høy blant personer over 50 år som i yngre aldersgrupper i begynnelsen av perioden, dvs. tidlig på 80-tallet. ( Tall hentet fra SIRUS rapport Nr. 3/2011) Eldrebølge på vei? I tillegg vet vi også at den mye omtalte eldrebølgen kommer til å gjøre seg gjeldende de neste årene, med en kraftig vekst i andel eldre i forhold til dagens befolkningsbilde: Vi har nå lenge hørt snakk om eldrebølgen. Men situasjonen minner mye om en dag på stranden, på utkikk etter den store bølgen: Vi tror vi ser den komme, men som oftest flater den ut lenge før den når oss. Men eldrebølgen kommer, og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her: Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel vel 13. Men først etter 2015 (når de store etterkrigskullene blir pensjonister) vil denne andelen øke ytterligere, til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 18 prosent i Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er (relativt) høy og at innvandrerne er unge. (Ref: Statistisk Sentralbyrå) Det er viktig å minne om at de fleste har et uproblematisk forhold til alkohol, og at alle har et ansvar for å ivareta egen helse. Likevel vil det altså være en økende andel i denne gruppa (også), som vil utvikle skadelige alkoholvaner. Med bakgrunn i dette vil Fræna kommune øke sin kompetanse slik at vi kan forebygge skadelige alkoholvaner. Enkelte kan på grunn av slike vaner få større behov for hjelp fra kommunale hjemmetjenester og et større hjelpebehov generelt (les; legevakt, fastlege, fysio-terapi, psykisk helsehjelp, o.l.) Hva kunne vi ha gjort på et tidligere tidspunkt? Hvordan bidra til å endre destruktive drikkemønstre før de blir et problem for personen selv og pårørende rundt? Kanskje er det også slik at vi har en gruppe godt voksne mennesker iblant oss som ikke får god nok hjelp, verken med rusproblemene sine eller andre typer hjelpebehov? Her kan tabu og forutinntatte holdninger stenge for gode dialoger og nødvendige hjelpetiltak, både hos pasientene selv, hos pårørende og hos personer i hjelpetjenestene. Kanskje er det også slik at hos noen pasienter ligger rusproblemene til grunn for en rekke andre helseproblemer, f.eks. fallulykker, tidlig demensutvikling, eller feil-/underernæring. Disse helseproblemene blir gjerne forsøkt behandlet de er lettere og mer legalt å ta tak i, mens rusproblemet kanskje blir fortiet. Det blir stadig viktigere for oss å kunne komme inn på et tidligere tidspunkt og forebygge/hindre eskalering av problemet og være gode hjelpere. Ofte ser vi at tegnene som økt rusbruk gir, blir rasjonalisert bort med forklaringer som at; Man blir jo litt ustø når man blir eldre og surrete i hodet. Jeg datt i trappa for det var så mørkt og glemte å slå på lyset.. og jeg tar jo så mange rare tabletter at jeg blir litt slik av og til... Noen har med seg skadelige rusvaner inn i pensjonsalderen, og andre kan utvikle skadelige vaner når de får bedre tid, og kanskje savner den daglige aktiviteten som arbeidet ga i livet. Vi ser også at ensomhet ikke er bra og at folk med få pårørende rundt seg, raskere kan utvikle et stadig økende alkoholforbruk. Mangel på aktivitet og sosiale arenaer bidrar også til denne effekten. Gjennom å arbeide videre med disse temaene etter at prosjektperioden nå er over, bedre samarbeidet og øke kompetansen på området, håper vi vil gjøre oss bedre i stand til å løse fremtidige problemer. Det vi vet er i alle fall at alkohol, tabletter og rus er en del av livene våre på godt og vondt. Og vi må jobbe for at ingen skal ta skade av egne eller andre sine rusmiddelvaner. Forskning viser at endring av skadelige alkoholvaner er mulig og reduksjon/ avhold gir en betydelig helsegevinst nokså umiddelbart. Kompetanseheving Nå har kommunen gjort et forebyggende løft mot den voksne/eldre aldersgruppa, gjennom at Fagnettverket har fått i stand kurs for ansatte i ulike arbeidsseminar og utviklet en brosjyre til bruk i veiledning/samtale: Eldre og skadelige rusmiddelvaner et arbeidsseminar fra Ko-Rus (våren 2012) Motiverende Intervju (to kurs gjennomført våren 2013). I tillegg har vi utviklet en brosjyre som heter Eldre og klokere hva med alkohol?, som ligger vedlagt denne utgaven av Kommuneavisa. Bakgrunnen til brosjyren var at det kom fram på møter i Fagnettverket at hjemmetjenesten etterlyste noe håndfast å dele ut og snakke om i sine hjemmebesøk, for å kunne ta opp tema på en god måte. Vi håper den kan være til hjelp, veiledning og kanskje inspirasjon til å tenke over egne alkoholvaner. Kanskje det også blir lettere å snakke om dette til hjelpere i kommunen? Alle, også pårørende kan ta kontakt for å få råd eller veiledning det viktigste er å tørre å sette ord på det om du føler en bekymring for noen! 7

8 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober 50 Joda, % vi takserer skader, og reparerer til fastpris! på Falken og Sonar! Gode tilbud på Nokian og Continental Vi tilbyr Dekkhotell! Vi ordner alt klart til neste Frontruteskade? Dekkskifte og oppbevaring av dekk to ganger i året er for de fleste ikke forbundet med noen stor glede. For mange kan det også være vanskelig å finne egnet plass hjemme for oppbevaring av dekkene. Vi reparerer og skifter frontruter! Kjenner du deg igjen? Da kan vi hjelpe deg! sesong! Karosseriskade? Dekkskift - Rengjøring Klargjøring - Oppbevaring Vi reparerer alt av karosseriskader! Avd Karosseri Øvre Gule, 6430 BUD - Tlf Åpningstider Mandag-Fredag (Telefontid ) KVIKKSERVICE tlf kvikkservice.es.okt.13.indd TAKSTOLER ELEMENT PRECUT BJELKELAG HULLDEKKE I TRE Fræna Treindustri AS Tlf Fræna Elementfabrikk AS Telefon post@jatakfrena.no 8

9 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Kunstgress døgnet rundt I dag finnes 4 kunstgressbaner i kommunen med fulle mål (11-er-baner), en rekke ballbinger og snart også 7-er-bane med kunstgress i nærheten av Fræna ungdomsskole. Først ut med kunstgressbane i kommunen var Ekko IL, som åpna sin i 2007 (100 x 64 meter). Seinere er det bygd kunstgressbaner med fulle mål i Bud, på Farstad og Tornes. Mange i den lokale fotballfamilien håper også at det etter hvert blir kunstgress på storbana i Elnesvågen. 7-er-bana ved Fræna ungdomsskole får brukere fra skolen på dagtid og primært fritidsbrukere etter skoletid. -Etter min mening burde det ha vært kunstgressbane med fulle mål både i Elnesvågen og Malmefjorden, men jeg er redd det sitter langt inne ettersom det er gitt uttrykk for at bana på Tornes er den siste kommunen har engasjert seg i utbygginga av, sier Jo-Petter Nerlandsrem, som kjenner lokalfotballen bedre enn de fleste. -Bryn fikk sin kunstgressbane i Sjøl om jeg i utgangspunktet foretrekker naturgress, er det liten tvil om at det er kunstgress som er mest populært hos et flertall av dagens fotballspillere. Og det skjønner jeg. Kunstgressbaner er alltid tilgjengelige og klare til bruk døgnet rundt. I tillegg er gresskvaliteten blitt stadig bedre; dagens kunstgress er nesten å regne som naturgress i forhold til bruker-kvalitet, fortsetter Nerlandsrem. -Og ballbingene? -Ballbinger har vi så å si over alt i kommunen. Kan også sies mye bra om disse banene, men det er et faktum at kvaliteten på kunstgresset i ballbingene ikke er den beste. Kunstgresset her slites dessverre fort, men ettersom det gjerne er velforeninger og andre frivillige foreninger uten de store økonomiske musklene som står for finansieringa, blir det kanskje til at en tvinges til å senke kvalitetskrava. Men generelt er det mye bra å si om ballbingene også, understreker Jo-Petter Nerlandsrem. Bryns Jo-Petter Nerlandsrem hadde gjerne sett det ble bygd flere kunstgressbaner i kommunen. Baneåpning i oktober -Dette blir et løft for alle som liker ballspill, men også andre brukergrupper vil finne seg til rette på den nye 7-erbanen i nærheten av Fræna ungdomsskole, sier undervisningsinspektør Asbjørn Eriksen. Han er en av mange som har lagt ned et stort antall dugnadstimer for å få banen realisert. -Fortsatt gjenstår en del arbeid, men nå som vi skriver slutten av september, vil jeg tro at mer enn 80% av jobben skal være gjort, fortsetter Eriksen. De første initiativ for å få realisert dette prosjektet ble tatt for flere år siden. I samarbeid med nylig avgåtte kultursjef i Fræna, Harry Hestad, klarte Eriksen og andre gode krefter å skape bevegelse nok hos myndighetene lokalt og regionalt til at finansiering kom på plass. Klasse 8A, her sammen med nyrektoren Ann Margrethe Farstad og Asbjørn Eriksen ser fram til å ta i bruk ballbanen. -Mange har deltatt på dugnadene våre, - foreldre, elever, representanter for Elnesvågen IL og andre interesserte, sier Eriksen. - Det første vi gjorde var å rydde området der banen skulle anlegges. Seinere ble det utført en omfattende dreneringsjobb, delvis i samarbeid med profesjonelle mannskaper. Alt dette pågikk i fjor høst. I våres var det på`n igjen med dugnadsarbeid. Den siste tida er det bl.a. lagt heller rundt banen, og mot bakken i nord er det laget en fin avskjerming, som også kan gjøre tjeneste som sittetribune. Asbjørn Eriksen roser Fræna kommune og tidligere kultursjef Hestad for konstruktivt medspill. De har vært gode å støtte seg til, innrømmer han. Da vi snakka med Eriksen hadde han baneåpning i uke 43 som mål. Men først skulle fagfolk med veghøvel sørge for at banegrunnen ble forskriftsmessig avretta. Deretter det store øyeblikket, - legging av kunstgresset! -Skolen blir naturlig bruker av banen på dagtid. En annen storbruker regner jeg med blir Elnesvågen IL. Men her skal også uorganiserte grupper få boltre seg, lover Asbjørn Eriksen, som er glad for denne tilveksten. 9

10 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Nye 3-roms leiligheter til salgs i Elnesvågen ALLE VÅRE LEILIGHETER ER SELVEIER, OG LEVERES NØKKELFERDIGE Dokumentavg. 2,5% til staten kun av andel tomteverdi! Stor etterspørsel av 3-roms leiligheter (2 soverom) gjør at vi nå har startet utbygging av idylliske Haukås Terrasse i Elnesvågen sentrum. Feltet ligger i et attraktivt boområde med fjordutsikt. I gåavstand ligger også skoler, barnehager, legesenter, sentrum med gode handlemuligheter og nydelige turområder. (Finn.no-kode: ). Det er søkt husbankfinansiering (2,08% per september 2013) Visningsleilighet! For å se mer av Block Watnes standard, ta turen innom vår nye visningsleilighet på Nedre Eikrem i Molde. Vi holder åpent hver torsdag kl eller ved henvendelse. Fra visningsleilighet Fra Fra visningsleilighet Fra visningsleilighet 10 Block Watne AS Godtfred Liesplass 3, 6415 Molde Mer info: Kristin Ødegård Vatne, tlf kristin.odegard.vatne@blockwatne.no blockwatne.no

11 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA innbyggere i 2015 Eksperter på folketallsutvikling har tidligere uttalt at innen 2020 vil Fræna trolig passere innbyggere. Kommuneplanlegger Linn Eidem Myrstad sier det magiske tallet kan være innen rekkevidde allerede i 2014 og seinest ved utgangen av I juni-utgava av Kommuneavisa 2013 kunne vi fortelle at Fræna hadde 9614 innbyggere ved utgangen av Gjennom året utgjorde det ei øking på 130 personer (1,37%). Året før ble det også registrert befolkningsøkning med 160 innbyggere. Veksten skyldes en kombinasjon av fødselsoverskudd og tilflytting. Flere flytta fra -Samla vekst det siste tiåret er på 7,5%. Vi registrerte mindre nedgang i folketallet fra 2010 til 2011 på 12 personer. Dette har sin forklaring i lavt fødselsoverskudd i 2010 med kun 92 fødsler mot et gjennomsnitt de siste 10 åra på ca. 110 fødsler per år. Samtidig var det flere som flytta fra enn til Fræna dette året, sa Eidem Myrstad i juni i år. Netto innvandring har styrka seg de siste åra. Statistikk forteller at veksten i tilflytting i økende grad kommer fra norske innflyttere. Siste offisielle innbyggertall er 9696, med registrering 1. juli. Mest attraktiv Størst vekst finner vi på strekninga Tornes Malmefjorden. Elnesvågen er mest attraktive etableringspunkt. På Jendem (Søre Fræna) er det også etableringsvekst, mens bosettinga i Bud og på Hustad og Farstad preges av stabilitet. Linn Eidem Myrstad er kommuneplanlegger i Fræna kommune. Hun vet det meste om kommunens folketallsutvikling. Allerede i 2014 kan Fræna kommune ha innbyggere. Fra venstre Hilde Havnes m/ Ingvild, Sara VInjevoll m/karl og Tanya Ingebrigtsen m/celine. (Foto: Anita Hector) I alle kretser Fræna kommunes kommuneplan/ arealdelen er fokusert på lokalisering av framtidige boligfelt i samtlige av kommunens sju kretser. En ser her for seg etableringer i både offentlig og privat regi. Kommunen vil arbeide for at det i plansammenheng finnes muligheter for utbygging av boligfelt / byggeklare tomter i alle kretser. Det pekes samtidig på at boligbygging bør skje i nærhet til arbeidsplasser og Parti Stemmer Fordeling Endring Endring i % fra 2011 fra 2009 A , SV 79 1, RØDT 20 0,4 5 6 SP , KRF 493 9, V 188 3, H , FRP , MDG 55 1, DEMN 4 0,1-5 4 KRISTNE KYST 6 0, PIR 16 0, Andre Total , sørvis- og skoletilbud. Også fritidstilbud bør være tilgjengelig. Stortingsvalget i Fræna ARVID NERLAND: Stemmested Farstad. - Jeg gjør min borgerplikt og stemmer alltid ved både kommune- og stortingsvalg. Jeg følger med på det som skjer i politikken og er aldri i tvil om hva jeg skal stemme. IDA WILHELMSEN: Stemmested Bud. - Dette er første gang jeg stemmer ved valg. Har satt meg inn i hva de ulike partiene står for og hadde derfor ei klar mening om hvilket parti jeg skulle stemme på. 11

12 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober PROF-sektoren Tok utfordringa PROF-sektoren (Pleie, Rehabilitering, Omsorg og Forebygging) har lenge hatt sterkt fokus i Fræna. Jan Morten Dale, leder for forvaltningskontoret, har utarbeidet et utfordringsdokument for sektoren. Dale og hans kolleger i arbeidsgruppa for ny PROF-plan kommer med innspill som trolig vil vekke oppmerksomhet. Bl.a. kan Dale & Co. se for seg samling av hele institusjonstjenesten på Feten. Konstituert rådmann ga Jan Morten Dale oppdraget med å komme med innspill til debatt rundt pleie- og omsorgssektoren, med utgangspunkt i PROF-planarbeidet. I framtida vil plana inneholde én retnings- og én handlingsplan. Storsamfunnet Førstnevnte plan vil ta for seg de store linjene, mens handlingsplana beskriver tiltak som skal tas i bruk for å møte kortsiktige utfordringer. -Storsamfunnet, understreker Dale, - står overfor betydelige utfordringer knytta til både menneskelige og økonomiske ressurser. Skal vi i Fræna fortsette drifta av tjenestene innen sektoren som i dag, må 2 av 3 jenter velge omsorgsyrket i framtida. Det vil sjølsagt ikke skje. I følge Jan Morten Dale vil vi stå overfor bl.a. følgende utfordringer: * Vekst i nye, yngre brukergrupper * flere eldre med hjelpebehov * for få frivillige omsorgsytere * manglende helsepersonell * manglende samhandling og medisinsk oppfølging * mangel på aktivitet/ dekning av psykososiale behov * internasjonalisering av markedet for personell/tjenestetilbydere, pasienter og brukere. Styrke basisoppgavene -Omsorgstjenesten har sin styrke innen basisoppgavene behandling og pleie. Innen forebygging, opptrening, réhabilitering og sosiale og kulturelle aktiviteter, kunne den vært bedre. I Stortingsmelding 29 blir kommunene rådet til ikke å støpe alle delene i omsorgstjenesten i betong, men at en sikrer nødvendig fleksibilitet og omstillingsevne i det vi bygger opp. Vår økonomiske situasjon viser at vi har behov for nettopp dét, - som konsekvens av Samhandlingsreforma. Jan Morten Dale spør også om vi er omstillingsdyktige i forhold til å tenke nytt, - som å se år fram i tid. For ham er det viktig å foreta nødvendige strukturelle grep som gjør at en kan møte framtidas ufordringer innenfor kommunens økonomiske rammer. Visjonen Føringene fra både direktoratet og departementet er at kommunene må fornye og utvikle kommunale tilbud for å møte framtidas utfordringer. I arbeidet med PROF-plana i Fræna har en derfor foreslått følgende visjon for tjenesten: Aktiv og ansvarlig i eget liv -Tanken er at visjonen skal synliggjøre ønskene organisasjonen har for utviklinga. Med denne visjonen mener vi at den enkelte innbygger i Fræna har et ansvar for å holde seg aktiv, både fysisk og psykisk, med det mål å bidra til å opprettholde god helse. -Vi forutsetter at den enkelte innbygger planlegger for en god alderdom og gode bo-forhold, Lederen for forvaltningskontoret, Jan Morten Dale, analyserer framtidas utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren. hvis en blir utsatt for sjukdom eller ulykke. Kommunen sitt ansvar er som tilrettelegger av aktivitet, privat og frivillig innsats, veiledning, forebyggende tiltak og faglige gode og kostnadseffektive helsetjenester til dem som fyller vilkåret i lovverket, sier Dale. Han legger til at sjøl om en person har rettskrav på kommunale tjenester, gjelder uansett visjonen om at en må være aktiv og ansvarlig for å mestre sin situasjon - ut fra sine forutsetninger. Kommunen bør også, mener Jan Morten Dale, arbeide aktivt med innføring av velferdsteknologi i tjenesten. Slik må det bygges kompetanse om temaet, tas i bruk teknologiske løsninger, være proaktiv i forbindelse med prosjektsøknader osv. -Og ikke minst må det satses forebyggende i stedet for å reparere! Vi må inn tidlig med informasjon, veiledning og slik gjøre innbyggerne i stand til å mestre egen hverdag. Innsats og høg kompetanse må kjennetegne tjenestene våre, sier Dale. -Det må fokuseres på mestring og aktivitet, samhandling mellom tjenestenivåene og kompetanseheving innenfor réhabiliteringsfaget. En helhetlig forebyggende tanke er som en livsspiral gjennnom livet - fra barnet blir unnfanga og den gravide kommer i kontakt med lege, jordmor, gjennom barndommen, skolen, ungdomstida, som voksen og i alderdommen, understreker han. Viktig for alle aldersgrupper å holde seg i aktivitet. 12

13 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA PROF-sektoren Strukturelle tiltak må vurderes Lederen av forvaltningskontoret, Jan Morten Dale, framholder i et utfordringsdokument til politikerne at en ikke kommer utenom vurderinga av å iverksette strukturelle tiltak. Opprettholdelse av dagens struktur mht. institusjonenes plassering, krever betydelige midler. Desentralisert -Det er en kjent sak, fortsetter Dale, - at kommunen har en désentralisert struktur med institusjonstilbud, omsorgsboliger og hjemmetjenestekontor etablert ca. 2 mil fra sentrum. Tidligere er initiativ tatt med tanke på samling av hjemmetjenestens kontorer i kommunen, og en er nå i sluttfasen for gjennomføringa av dette tiltaket. Det til tross, er tjenestetilbudet og omsorgsboligene désentraliserte. Rapporter fra andre steder i Norge viser klart at dette er en kostbar drift for kommunen. -Hva kan en så gjøre? spør Dale. Og gir sjøl svaret: - I Stortingsmelding 29 ( ) pekes det på at kommunen (e) må vurdere samlokalisering og samorganisering for å sikre kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud. Slik kan vi bygge kompetanse, styrke den tverrfaglige faktoren og ikke minst gjøre drifta mer kostnadseffektiv. Samling i Elnesvågen I utfordringsdokumentet kommer det fram at administrasjonen - med bakgrunn i kommunestyresak 90/ har hatt gjennomgang av fordelinga mellom institusjonstjenesten og hjemmebasert tjeneste. Slik kan en se for seg ei samling av institusjonstjenestene i Elnesvågen, og mulig etablering av omsorgsleiligheter på Farstad, i Bud og Aureosen. -Den désentraliserte driftsforma kommunen har i dag, har vist seg å være kostbar. I PROF-planarbeidet, har etter arbeidsgruppas vurdering - kommunen lite å hente økonomisk ved å omdefinere bygg fra institusjon til omsorgsbolig. En rekke andre kommuner har tidligere hatt lignende desentraliserte modell. De har valgt å Fræna sjukeheim og omsorgssenter navet i kommunens velferdshjul. effektivisere drifta med samlokalisering - med kostnads-effektive resultater. En har spart på nattevaktressurs, antall ledere, strøm, lisenser, areal, brøyting osv. Hitra, Averøy, Sunndal og Stranda nevnes i PROF-plana som eksempler på kommuner som har gjort dette, opplyser Jan Morten Dale. Alternativene Arbeidsgruppa har diskutert flere alternativer. Den har kommet fram til at kommunen grunna den økonomiske situasjonen enten (1) må gjennomføre omfattende strukturelle grep eller (2) øke inntekta. Gruppas tilråding er at en gjennomfører ei nærmere utredning om strukturendringer, der en samordner og samlokaliserer tjenestene. Dette er alternativa som har vært drøfta: Alternativ 1: Bygge om Farstad aldersheim til omsorgsboliger. Det vil gi 15 leiligheter. Kostnad ved drift ca. 4, 5 millioner kroner. Alternativ 2: Avvikle Farstad aldersheim. Forutsetter styrking av hjemmebasert tjenester og bygging av omsorgsboliger samlokalisert med Fræna sjukeheim og omsorgssenter. Alternativ 3: Avvikle Auretunet. I tillegg må en bygge omsorgsboliger samlokalisert med Fræna sjukeheim og omsorgssenter. Bøtunet kan i framtida bli bygd om. Andre alternativ 4: Samle alle tjenestetilbud til eldre ved området der Fræna sjukeheim og omsorgssenter ligger. Dvs. samling av institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, sentralkjøkken, aktivitetstilbud m.m. Som konsekvens av dette, må en legge ned Farstad aldersheim, Auretunet og Bøtunet. Farstad aldersheim og Auretunet legges ut for salg, mens Bøtunet bygges om til leiligheter for funksjonshemmede og tilbyr disse leilighetene til de som bor i Knausvegen 14 og Hestehovveien 28. Nevnte boliger selges sammen med Farstad aldersheim og Auretunet. Arbeidsgruppa anbefaler kommunen å iverksette nærmere vurdering av alternativ 4 med ekstern bistand. I den sammenheng må det også vurderes om omsorgsboligene i Bud skal inngå i arbeidet med samorganisering/samlokalisering. En må også vurdere om hvor mye hjemmetjenesten må styrkes som konsekvens av evt. reduksjon i antall institusjonsplasser/omsorgsboliger. 13

14 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Verdensnyhet. AURIS HYBRID TOURING SPORTS Den første stasjonsvognen i sin klasse med hybridteknologi. Nye Toyota Auris Hybrid Touring Sports gir muligheter ingen andre i klassen kan matche. Du får alle fordelene med Toyotas hybridteknologi, i tillegg til den plassen en aktiv familie trenger. LANSERINGSTILBUD: Auris Touring Sports Active med navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,- Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Auris Touring Sports fra ,-. Auris Hybrid Touring Sports fra ,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Oscar Hanssens veg 1-3, 6415 Molde - Tlf Åpningstider: Mand. - fred Torsd Lørd

15 Nr oktober KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA -Gleder meg til å komme i gang Janny Meese ny kultursjef i Fræna. Den nye kultursjefen i Fræna, Janny Meese (51) fra Molde, sier hun gleder seg til å komme i gang med jobben. Overfor RB karakteriserer hun Fræna kommune som en viktig, overordna aktør i kulturlivet. Hun forteller også at hun gleder seg til å bli kjent med både idrettsmiljøet og øvrige organisasjonsliv i kommunen Mangfoldighet vil alltid prege arbeidet til kultursjefen i Fræna. Meese skal da også være enhetsleder for både kulturskolen og bibliotek-tjenesten. Hun regner derfor med mange travle dager. Hun vil få nytte av sin omfattende erfaring fra kulturlivet, som har vært hennes store interessefelt. Meese sier hun søkte kultursjefstillinga fordi hun ser på kultursjefens oppgave som viktig, spennende og utfordrende. Janny Mese har mastergrad i samfunnsendring, organisasjon og ledelse. Hun har også bakgrunn som fjernsynsprodusent i NRK. Videre har hun vært inspisient og turnéleder ved Teatret Vårt. En periode var hun kontorleder for Bjørnsonfestivalen og leder for Kunstnersentret i Møre og Romsdal. I tillegg har hun vært butikkleder hos ArkDahl. Kultur går med andre ord som en rød tråd gjennom Janny Meese sitt yrkesliv. Duket for mafestival Lørdag 19. oktober inviterer Elnesvågen handelsforening og Fræna Næringsforum til matfestival i Elnesvågen sentrum, den fjerde i rekka. -Siden starten har vi i snitt hatt mellom 3000 og 4000 besøkende denne ene dagen. I år har vi ambisjon om å lage et opplegg på fredag i tillegg også denne i matens tegn. Hjortevilt -Men lørdag blir den store dagen med fokus på lokale matprodukter og råvarer. Her vil du kunne møte alt fra aktører som TINE til mindre produsenter som presenterer mange varianter av kjøtt, fisk og bakverk, sier Hustad, som er glad han har med seg dyktige lærere og elever fra Fræna vgs sin linje for restaurant- og matfag. Enda en nyhet for året er at vi får besøk av både geit, sau og kalver som bondelagene tar med seg. -Ettersom det er jaktsesong, vil vi også forsøke å få til nedskjæring av hjortevilt med prøvesmaking av grillet kjøtt. Dette gjør vi i samarbeid med Fræna Jeger- og Fiskerforening. Foreningen har også utmerket seg på landsbasis med sitt «kree-show». Her tilberedes småaure fra lokale fiskevatn til en herlig smaksopplevelse, sier Hustad. Læringsarena -Fræna vgs` lærere og elever har vært viktige bidragsytere under tidligere festivaler, fortsetter Hustad. -Jeg tror også Matfestivalen har vært en viktig læringsarena for skolens elever, så her snakker vi om gjensidig nytteverdi. Samfunnet trenger utøvere fra denne linja, og heldigvis har yrket fått respekt som fortjent. Elevene har undervisningslokaler / kjøkken i tidligere Toppen kafébygget. Og nettopp her blir det anledning til å innta førsteklasses mat og drikke under festivalen. Klippfiskakademiet Hustad forteller at både han og ledelsen ved Fræna vgs sin linje for restaurant- og matfag ønsker å sette fokus på klippfisken ved å arrangere seminar på fredag og lørdag, i samvirke med mestere på området fra sjølveste Klippfiskakademiet i Ålesund. Dette er et seminar for publikum. Og deltakerne kan se fram til smakebiter av ypperste klasse! Sunt kosthold På dagtid fredag planlegger Roger Hustad å invitere skoler og barnehager til Fiskesprell i storteltet. Dette ligger an til å bli nok et trivelig innslag, der fokus vil være retta mot sunt kosthold. Også idretten i Fræna håper Hustad å få med seg denne dagen, - og igjen vil sunt kosthold stå i sentrum. Han lover også musikalske innslag og annen moro under Matfestivalen. Roger Hustad er daglig leder i Fræna Næringsforum. (Foto: Anita Hector) 15

16 KOMMUNEAVIS FOR FRÆNA Nr oktober Vindex-Gjerdet er helt vedlikeholdsfritt og vil ikke påvirkes av vær, vind eller sol. I 2011 fikk Vindex egen maskin for produksjon av gjerde og kan lage alle typer av gjerde, rekkverk og levegger lokalt. Flere varianter lagerføres. Vindex gjerde, en gang for alle! Vindex AS, 6444 Farstad. Tel: Fax: randi@vindex.no 100 % vedlikeholdsfrie GJERDER VEDLIKEHOLDSFRITT R frena-trykk.no Møre Monumentservice AS Haugsvingen 7, 6440 Elnesvågen Salg av gravmonumenter Norsk kvalitet til konkurransedyktige priser Skrifthugging - navnetilføyelser Oppussing av eldre gravmonumenter Kom og se vår utstilling på Eidem v.s Flataker industrier, eller ring for avtale. MØRE MONUMENTSERVICE ELNESVÅGEN Tlf.: , mail: a-gjende@online.no DEN HELT NYE FORD KUGA 4X4 En bil du kan snakke til? Som ringer opp dine kontakter, spiller din yndlingslåt og dirigerer deg til riktig sted når du ber om det? Med en hands-free bakluke som åpner seg bare du beveger foten? Det er den helt nye Kuga. Høres ikke det ut som en SUV som nettopp har blitt til Smart Utility Vehicle ford.no En ny generasjon stasjonsvogn En bil som forteller deg når det er på tide å ta en kaffepause, som forstår hva du sier til den og som lukeparkerer seg selv, må bare oppleves. Nye Ford Focus er spekket med spennende, ny teknologi. Den fremstår i Fords Kinetic Design og med mer komfort enn noensinne. Men genene fra tidligere generasjoner er beholdt. Det betyr klassens beste kjøreegenskaper i ny og foredlet form. FORD 5 Å NORGESGA Nye Focus stasjonsvogn er her nå. Kom innom for å se og prøvekjøre! Nå får du Active City Stop uten tillegg i prisen. Pris fra kr Velkommen til prøvekjøring! NYE FORD FOCUS. Start mer enn en for Nye Ford KUGA fra kr ,- XXX.XXX* *Prisen er er inklusive leveringsomkostninger. Årsavgift Årsavgift kommer kommer CO2 i tillegg. utslipp i CO2 tillegg. ved kombinert utslipp CO2 ved kjøring utslipp kombinert 109 ved kombinert g/km kjøring (1.6 TDCi 154- kjøring hk g/km EcoBoost g/km. hk) Drivstofforbruk ved ved kombinert kjøring kjøring 0,59 0,59-0,77 - l/mil. 0,77 Avbildet l/mil. Drivstofforbruk Avbildet modell ved kan kombinert modell avvike kjøring kan fra annonsert 0,42-0,83 avvike fra (1,6 tilbud. annonsert TDCi 95 Hk - 1,6 tilbud. Flexifuel) Eide: tlf Åpningstider: Mandag - fredag: Torsdag: Lørdag: Kuga_Driveway_m35b.indd auto88.avisa indd 1