BIBLIOTEKET. Foto: Bjørn Djupvik/ABM-utvikling OPPEGÅRD BIBLIOTEK

Transkript

1 BIBLIOTEKET Foto: Bjørn Djupvik/ABM-utvikling OPPEGÅRD BIBLIOTEK ÅRSBERETNING 2006

2 1. Samlet vurdering Oppegård bibliotek er en virksomhet i Oppegård kommune som består av hovedbiblioteket på Kolbotn og bibliotekfilialen i Oppegård syd. Filialen holder til i Flåtestad ungdomsskole, og er et kombinert folke- og skolebibliotek. Hovedbiblioteket åpnet i januar 2006 i nye lokaler i Kolben. Mye av aktiviteten i 2006 har vært konsentrert om å finne seg til rette i nye lokaler, tilpasse samlingen og tilbudene til brukernes behov, samt utvikle samarbeid og samspill med de øvrige virksomhetene i huset. Besøket har etter flyttingen hatt en kraftig økning. Samlet utlån økte også sterkt den første tiden, men har senere stabilisert seg på et noe lavere nivå. Formidling til barn og unge har vært vektlagt også i 2006, og det er gledelig å se at utlånet til barn og unge har økt. Barnehager i nærmiljøet er flittige brukere av biblioteket, og det er fortsatt et nært samarbeid med skolene og skolebibliotekene. Bibliotekfilialen på Flåtestad besøkes flittig av skoleelever, men har opplevd en nedgang i besøket av det allmenne publikum. Disse ser ut til å foretrekke hovedbiblioteket på Kolbotn, der utvalget og tilbudene er bedre. Åpningstidene på Flåtestad ble noe redusert fra sommeren 2006 for å kunne kanalisere flere ressurser til hovedbiblioteket. Dette har gjort biblioteket bedre rustet til å ta imot den store pågangen i Kolben. 2. Resultater på fokusområder I det følgende presenteres aktivitet og resultater relatert til kommunens fem fokusområder slik de er uttrykt gjennom styringssystemet Balansert målstyring. Det er ikke laget eget målekart for biblioteket, slik at det vil være mål og ambisjoner for biblioteket som ikke er omtalt verken i overordnet målekart eller målekartet til Kultur og fritid. Målet med denne årsberetningen er å gi en samlet oversikt over bibliotekets aktivitet, og disse presenteres under det fokusområdet der de mest naturlig hører hjemme. 3. Fokusområde folkehelse og miljø 3.1 Besøk Besøket ved hovedbiblioteket i Kolben har hatt en god økning etter flytting til nye lokaler. Besøket i 2005 var relativt lavt pga stenging i forbindelse med flytting. I forhold til 2005 var økningen hele 47 %, mens det er mest riktig å sammenligne med 2004 som var siste hele driftsår, hvor økningen var 32 %. Besøk til biblioteket utgjør 38 % av det totale besøket til Kolben. Bibliotekets rolle som en møteplass for alle er styrket etter flytting til Kolben. Nye, innbydende lokaler, bedre eksponering av mediesamlingen, attraktive sitteplasser og bedre IKT-tilbud med flere publikums-pc-er og trådløst nettverk, har vært med å medvirke til dette. Samlokalisering med andre godt besøkte tjenestetilbud som kulturhus, kulturskole, frivillighetssentral og eldresenter bidrar også til en økning i besøket. Biblioteket er en hyggelig plass å være før man skal på teater eller kino, eller man venter på barn som spiller på Kulturskolen. Biblioteket er også et sted der man kan få informasjon om husets tilbud og kjøpe billetter til forestillinger. Skal man legge utlånstallene til grunn, kan det tyde på at økningen i bibliotekbruken er størst for barn og barnefamilier. Det har vært satset enda mer på formidling til denne målgruppen i Noe av økningen kan også ha sammenheng med bruken av huset ellers, - barn som skal til kulturskolen eller på barnearrangementer kommer til huset på tider da biblioteket er åpent, mens voksne som kommer til arrangementer eller selskapelighet, ofte finner biblioteket stengt når de kommer. For voksne brukere kan dessuten den vanskelige framkommeligheten og parkeringssituasjonen i Kolbotn sentrum være et problem. Åpningstidene er bibliotekets største utfordring, At biblioteket er stengt mens det er stor aktivitet ellers i huset, oppleves som uforståelig for mange. Dette er det også pekt på i innbyggerundersøkelsen, der åpningstidene er noe av det brukerne er minst tilfreds med. Også de virtuelle besøkene til biblioteket har økt. Dette er bibliotekets elektroniske tjenester som er tilgjengelig døgnet rundt. Tjenestene omfatter søking i bibliotekets database, fornyelse av lån m.m. I løpet av 2006 er disse tjenestene utvidet ved at det nå også gis omtale og vises forsidebilde av bøkene man søker fram, samt at det er mulig for brukerne å legge inn kommentarer der de kan si sin mening om bøkene. I 2006 økte antall fornyelser via nettet med 30 %. At bruken av de elektroniske tjenestene øker, har antakelig sammenheng med folks mediebruk

3 generelt, der stadig flere har tilgang til bredbånd hjemmefra. I tiden framover vil biblioteket som sosial møteplass fortsatt bli vektlagt, men det er også viktig at det parallelt skjer en utvikling av de elektroniske tilbudene.. Bibliotekfilialen på Flåtestad er mye brukt blant elevene ved skolen. Det allmenne publikum ser ut til å foretrekke hovedbiblioteket i Kolben, men det er en liten gruppe lånere som oppsøker filialen jevnlig og som uttrykker at de ønsker tilbudet opprettholdt. Besøket til filialen på ettermiddags-/kveldstid ble så lavt etter at biblioteket i Kolben åpnet, at det ble besluttet å bare ha åpent på formiddagstid. 3.2 Utlån Samlet utlån steg med 5,4 % fra året før, men sank med 6,1 % i forhold til 2004, som var siste hele driftsår. Utlån pr innbygger er 5,82. I følge Kostratall for 2005, var utlån pr innbygger samlet for alle kommuner 5,4. Nedgangen i utlån er en trend mange bibliotek rapporterer om. Mindre utlån og mer besøk kan komme til å bli tydeligere i årene som kommer. Flere kommer til biblioteket for andre formål enn å låne, enten det er å bruke internett, lese aviser og tidsskrifter, bruke leksika og oppslagsverk, besøke utstilling, eller de kommer for å treffe kjente eller ha et sted å være eller vente. Det som går mest tilbake, er utlånet av skjønnlitteratur for voksne. Her er tilbakegangen 2.3 % fra året før, og 14,7 % fra Denne delen av samlingen er i nytt bibliotek kommet lengst vekk fra inngangen og skrankeområdet. Det er en utfordring framover å få skjønnlitteraturen bedre eksponert og formidlet, og ikke bare de mest populære og etterspurte bøkene, men også den smalere delen av samlingen. De populære bøkene blir det fort lange ventelister på. Biblioteket må stadig balansere ønsket om mange eksemplarer av populære bøker mot behovet for å ha en allsidig boksamling. Denne balansegangen er viktig for å beholde legitimiteten og tilliten som biblioteket har. Mediebudsjettet setter sine naturlige grenser for antall nyinnkjøp. Utlånet av faglitteratur, både for voksne og barn, steg 8,8 % i forhold til året før, men har sunket 8,9 % fra Det er antakelig et potensial for å øke bruken av faglitteraturen blant skoleelever, der konkurransen med internett er stor når det gjelder å innhente informasjon til prosjektoppgaver. Her vil samarbeidet med skolene og skolebibliotekene være viktig. Den store utlånsvinneren er skjønnlitteratur for barn og unge. Her steg utlånet 18,7 % i forhold til året før, og 11,3 % fra Spesielt stor er økningen i utlån av billedbøker. Billedboksamlingen har fått en meget god og synlig plassering i nytt bibliotek, og det har vært satset mye på oppgradering og få til en god eksponering av samlingen. Utlånsøkningen fordeler seg jevnt på personlige lånere og barnehager, som er flittige brukere av biblioteket. Utlånet av andre media som musikk, dvd og lydbøker er fortsatt høyt, og utgjør 26 % av totalt utlån. Vinneren i 2006 er dvd-er/videoer, der utlånet steg med 12.8 % fra året før, og 1,1 % fra De nye mediene er en utfordring i forhold til tilbud og etterspørsel. Samlingene er relativt små i forhold til den store etterspørselen. Cd-er og dvd-er blir også lett skadet eller tapt. Innbyggerundersøkelsen viser at brukerne ikke er så fornøyd med disse samlingene som de er med boksamlingen. Kortere utlånstid for disse mediene er satt for å øke omløpshastigheten. 3.3 Arrangementer og utstillinger Biblioteket viderefører sin godt etablerte arrangementsvirksomhet for barn og unge, og bidrar på denne måten til aktivitetsfloraen i huset. Større arrangementer har vært holdt i samarbeid med kulturhuset i en av kulturhusets saler, mens mindre arrangementer holdes i bibliotekets egne lokaler. Dette har vist seg å være en god modell som vil bli videreført i tiden framover. Når barneteaterforestillinger holdes i en kulturhussal, gir dette publikum et mer profesjonelt arrangement og en større kulturopplevelse. Eksempler på slike barneforestillinger er Erten og Furten slår kråkebolle med Troika teater, og juleforestillingen Nusse & Gluggen med Teater Radix. Disse forestillingene har vært godt besøkt. Mindre arrangementer som eventyrstunder og forfatterbesøk har vært holdt inne i bibliotekets lokaler. Dette er arrangementer med et mer intimt preg, der det er viktig med nær kontakt mellom forteller/forfatter og publikum. Ved å legge slike arrangementer til biblioteket, skapes det også sammenheng mellom litteraturen som leses eller snakkes om og samlingene som omgir arrangementet. Eksempler på slike har vært eventyrstunder i forbindelse med eventyrfestivalen, forfatterbesøk med Arne Svingen, og litteraturstunder med musikk i samarbeid med kulturskolen. Utstillingsvirksomheten i bibliotekgalleriet har fortsatt etter samme modell som tidligere. Fire lokale foreninger fordeler utstillingstid og arrangerer egne utstillinger i galleriet. Alle foreningene var representert på åpningsutstillingen i mars Ett høydepunkt i løpet av året var utstillingen som Oppegård kunstforening

4 arrangerte med kunstneren Willibald Storn, der kunstneren malte hele utstillingen underveis. Skoler, barnehager og publikum for øvrig ble invitert til å oppleve en kunstner i arbeid, og se at et bilde og etter hvert en utstilling ble til. Andre høydepunkter var fotoutstillingen med Jan Magnus Reneflot, arrangert av Kolbotn Fotoklubb, og utstillingen med Rigmor Iversen, arrangert av Oppegård kunstforening. For øvrig har både Oppegård kunstforening, Kolbotn fotoklubb og Kolbotn malerklubb hatt jubileer og arrangert jubileumsutstillinger. Oppegård husflidslag har fortsatt med sine populære påske- og julemesser. I tillegg lager biblioteket kontinuerlig utstillinger fra egne samlinger eller innhentet informasjons-materiell. Aktuelle temaer er ofte utgangspunktet, som skolestart, jakttid, fn-dagen, prisutdelinger etc. En fast utstilling med Hva skjer i Kolben skiftes ut månedlig. 4. Fokusområde brukere og innbyggere Folkebibliotekets samlinger, tjenester og aktiviteter skal ivareta forventninger fra mange ulike grupper med ulike behov. Det skal være tilbud til barn og unge, skoleelever og studenter, voksne i ulike aldre, livsfaser og roller, minoritetsgrupper og andre. I innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006, var biblioteket den tjenesten som kom best ut blant de kommunale tjenestene. 97 prosent av innbyggerne er fornøyd med biblioteket, de fleste (84 prosent) er meget eller svært fornøyd. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Mest fornøyd er brukerne med biblioteksansattes faglige dyktighet. Høye skår oppnår også kriterier som de ansattes serviceinnstilling, bibliotekets geografiske beliggenhet, lokalenes utforming, bibliotekets helhetlige tilbud i forhold til brukerens behov, bokutvalget generelt, studie-/lesemulighetene, hvor enkelt det er å finne fram til bøkene en er ute etter, utvalget av tidsskrifter og aviser, arrangementer i biblioteket, tilgang til internett og utvalget av nye bøker. Dårligst ut kommer tilfredsheten med utvalget av musikk og lydbøker, video og lignende. Heller ikke åpningstidene er brukerne tilfreds med. Det har vært mulig å håndtere besøksøkningen i Kolben ved å kanalisere noen ressurser fra Flåtestad bibliotek til hovedbiblioteket. Det er i tillegg økende bruk av selvbetjening ved hovedbiblioteket, 37.7% av lånene betjenes nå av lånerne selv. Dette er en økning på 6 % fra året før. Det høye besøket stiller likevel store krav til personalet, spesielt med tanke på at bemanningsreduksjoner de senere årene har ført til lavere personaldekning pr åpningstime. Innbyggerundersøkelsens relativt lave skår på informasjon om bibliotekets tilbud, sammen med den store differansen mellom ikke-brukernes inntrykk av biblioteket og brukernes vurdering, forteller at det er utfordringer knyttet til markedsføring av bibliotekets tilbud og tjenester. Mens bibliotekets samlinger har en profil som forsøker å dekke hele befolkningen, har de utadrettede formidlingsaktivitetene en tydelig profil mot barn og unge. De fleste formidlingstiltakene er tatt inn i den kulturelle skolesekken. En samordning her er viktig for å gi skoleelevene best mulig og mest mulig litteraturopplevelser. Samarbeidet med skolebibliotekene er også av stor betydning. Samtlige elever på 1. og 5. trinn har vært invitert til folkebiblioteket, hvor formålet har vært å gjøre elevene kjent med biblioteket og skape leselyst og leseglede. En barnebibliotekar forteller om et utvalg bøker, og det gis også anledning til å låne med seg bok hjem. Elevene på 1. trinn har også fått utdelt lånekort, som de kan bruke både på folkebiblioteket og skolebibliotekene. Samtlige ungdomsskoler har deltatt i den nasjonale txt-aksjonen, der målet er å og ungdom mellom 13 og 16 år et positivt møte med litteraturen. Bibliotekarer fra folkebiblioteket har sammen med skolebibliotekarer vært rundt på ungdomsskolene og presentert bøkene som inngår i aksjonen. Det har også vært holdt bokpresentasjoner for lærere. Bibliotekarer ved folkebiblioteket presenterer et utvalg av årets bøker, der målet er å gi inspirasjon til lærerne slik at de igjen kan inspirere elevene. Tre slike kurs ble holdt, ett for lærere med bøker tilpasset 1.-3.trinn, ett for trinn, og ett for trinn. I tillegg har skolene åpen invitasjon til å komme til folkebiblioteket med grupper eller enkeltelever, der de kan få veiledning og hjelp.

5 Bibliotekets lesesal, som også kan benyttes utenom bibliotekets åpningstid, har vært flittig besøkt. Ved utgangen av året var det 35 studenter og andre som hadde deponert for eget nøkkelkort for å komme til lesesalen utenom åpningstiden. Tilbudet om å låne inn bøker som ikke finnes i egen samling fra andre bibliotek, er mye brukt blant studenter og andre. Ca halvparten av innlånet skjer fra Fylkesbiblioteket i Akershus, resten bl.a. fra Nasjonalbiblioteket, universitets-/høyskolebibliotek eller andre folkebibliotek i Akershus Det er også lånt inn bokdepoter fra Fremmedspråklig avdeling på Deichmanske bibliotek. Biblioteket tok i 2006 bruk de nasjonale lånekortene. Dette er lånekort som på sikt vil kunne benyttes i de fleste norske bibliotek. Alle bibliotekene i Follo har tatt i bruk kortet, og ved lanseringen ble det samtidig informert om at bøker som er lånt i Follo, kan leveres tilbake hvor man ønsker i Follo. Det ble laget en felles brosjyre for Follobibliotekene. 5. Fokusområde økonomi Bibliotekets budsjettramme var i 2006 som året før, kun justert for lønn. Innsparinger de senere år er løst med bemanningsreduksjoner, hvor det har vært prioritert å opprettholde åpningstidene men med dårligere personaldekning (færre til å betjene brukerne). Det er vanskelig å se hvordan en ønsket utvidelse av åpningstidene kan gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Mediebudsjettet har vært holdt på samme nivå de siste årene. Det har likevel vært en reell nedgang pga en relativt høy prisstigning, spesielt gjelder dette aviser og tidsskrifter. Nye samlinger av lydbøker på cd og videoer på dvd har blitt bygget opp, fordi kassettformatet er på vei ut. Tilbudet av både bøker og andre media har også steget enormt, slik at det er mye mer å velge blant, Dette gir stort press på mediebudsjettet og gjør samlingsoppbyggingen til en krevende oppgave. Antall utlån pr årsverk er fortsatt meget høyt, I følge kostra-tall for 2005 var landsgjennomsnittet Dette betyr at effektiviteten i biblioteket er høy. 6. Fokusområde Fornyelse og medarbeidere Resultater fra medarbeiderundersøkelsen viser høy tilfredshet på de fleste områder. Flytting til Kolben har gitt personalet store utfordringer med økt besøk, nye arbeidsoppgaver og tilpassing av rutiner og arbeidsoppgaver til nytt bibliotek. Sykefraværet har vært relativt høyt i Samlet har dette gitt utfordringer i forhold til å ivareta den daglige driften. Det høye besøket og det høye tallet for utlån pr årsverk, gir grunn til å ha høyt fokus på fortsatt medarbeidertilfredshet og lavt sykefravær. Flere av bibliotekets ansatte har vært på kurs, konferanser og møter regionalt og nasjonalt. Alle deltok i opplæring i ny versjon av bibliotekets it-system, og hele personalgruppa var også på besøk til to andre, nye folkebibliotek i Akershus. I en travel hverdag er det viktig å hente inspirasjon og bli faglig oppdatert. Biblioteket har 11 ansatte fordelt på 8.6 årsverk. 7. Fokusområde Interne prosesser og rutiner Biblioteket har fram til hatt administrativt ansvar for kulturhustjenestene. Dette har ført til et godt og nært samarbeid mellom bibliotek og kulturhus, som vil bli videreført også etter at kulturhuset nå er blitt egen virksomhet. Også i forhold til de andre virksomhetene i huset har samlokalisering gitt nye muligheter. Eksempler er: Biblioteket selger billetter for kulturhus og kino, og gir generell informasjon om Kolbens arrangementer Arrangementer for barn skjer i et samarbeid mellom bibliotek og kulturhus Biblioteket profilerer kulturhusets arrangementer i form av egne utstillinger Biblioteket og Kulturskolen samarbeider om litteraturformidling med musikk til barnehagebarn Det samarbeides med Kvalifiseringssenteret og Psykisk helsetjeneste om bibliotektilbud og arbeidstrening Fordi Kolben ikke har betjent resepsjon på dagtid, fungerer biblioteket som husets førstelinje

6 Biblioteket tar imot og fordeler post til de øvrige virksomhetene i huset Seniorsurfgrupper drives av frivillige tilknyttet Frivillighetssentralen En målrettet, systematisk og kontinuerlig utvikling av mediesamlingen er vesentlig for å gjøre samlingene så attraktiv som mulig for brukerne. I 2006 er mye av aktiviteten dreid seg om å tilgjengeliggjøre, merke og skilte samlingen slik at det skal være enkelt å finne fram i det nye biblioteket. Det har blitt jobbet mindre med å luke ut slitt og uaktuelt materiale, en oppgave som er viktig for at mediesamlingen skal framstå som attraktiv for brukerne. 8. Oppsummering og videre utfordringer Biblioteket i Kolben har etablert seg som en godt besøkt sosial møteplass som sammen med kulturhuset er blitt et kulturelt kraftsenter i lokalsamfunnet. Også bruken av det virtuelle biblioteket er mye besøkt. Videre framover er det vesentlig å utvikle både det fysiske og digitale biblioteket parallelt. Utvikling av mediesamlingen er en særlig utfordring, med hensyn til bredde, mangfold og formidling. Høy aktivitet krever mye av personalet, og kompetanseutvikling som ivaretar både bredde og dybde må ivaretas. Videre framover blir det viktig å finne ut, i samarbeid med skolene, hvordan man best kan nå fram til barn og unge med både skjønn- og faglitteraturen. Små personalressurser er en utfordring, spesielt med tanke på klare meldinger fra publikum om at åpningstidene bør utvides. Det er også en utfordring å gjøre bibliotekets tjenester kjent, både for brukerne og for de mange som ikke har et forhold til biblioteket i dag. 9. Noen nøkkeltall (samlet for hovedbiblioteket og bibliotekfilialen på Flåtestad) Totalt utlån Utlån bøker til barn Utlån bøker til voksne Utlån andre media Totalt besøk Totalt antall arr., utstill. etc Antall arrangementer Brukerorienteringer *) Større utstillinger * Under brukerorienteringer telles også eventyr- og litteraturstunder for barn