7/11 bibliotek. Basert på oppgave skrevet av Sindre Søreide og Veronicha Angell Bergli

Transkript

1 7/11 bibliotek Basert på oppgave skrevet av Sindre Søreide og Veronicha Angell Bergli

2 Tema: bibliotek og åpningstider sett i lys av utviklingen i Danmark med såkalte åbne bibliotek. Den danske modellen opp mot norske forhold og debatten som gikk om ubetjente bibliotek i Norge våren Hva har skjedd i Danmark? Hvordan står det til i Norge? Kan ubetjente bibliotek være med på å løse en av de mange utfordringene den norske folkebiblioteksektoren står ovenfor? Vil et slikt tilbud i så fall være med på å skape et bedre bibliotektilbud?

3 Danmark Sentralisering av bibliotektilbudet I løpet av en femten års periode har annethvert bibliotek blitt lagt ned Utviklingen akselererte etter den siste kommunereformen i 2007, ikke minst på grunn av den økonomiske krisa Danskene ble på mange måter tvunget til å tenke nytt.

4 Åbne bibliotek I dag først og fremst brukt som betegnelse om biblioteker som har åpent utenfor bibliotekarens arbeidstid. Danmarks Bibliotekforening har åbne bibliotek som en av sine hovedsatsninger i DBs strategi Også i rapporten Folkebibliotek i vidensamfunet er åbne bibliotek en av fem hovedområder som blir særlig vektlagt

5 Silkeborg bibliotekene Først ute i forbindelse med at Silkeborg folkebibliotek overtok driften av Gjern kommunes bibliotek i Lånerens kort fikk en RFID-chip, som kunne brukes for å komme inni biblioteket Lånerens personaldata ble tilknyttet lånekortet og det ble satt opp overvåkningskameraer inne i biblioteket. Det ble satt opp en informasjonsstand med tilgang på blant annet lånestatus, reservasjoner og tilgang til bibliotekets samling ved bruk av lånekort og pinkode Det ble også satt opp en hjelpestasjon med mulighet for å ringe en bibliotekar på vakt via Skype.

6 Åbne bibliotek Innebefattet i folkebibliotek rundt om i landet Virker som en suksesshistorie ved første øyenkast. Den økte tilgjengeligheten og muligheten for spontane besøk blir trukket frem som særlig positivt. Lån ved flere av de åbne bibliotekene har gått opp. I Gjern bibliotek skjer hele 50% av lånene utenfor den betjente åpningstidene.

7 Åbne bibliotek Men: Løfter man blikket til et nasjonalt nivå ser man at selv om den samlede åpningstid i 2010 hadde steget med 20 %, hadde den samlede betjente åpningstiden falt med 4 %. Spørsmålene som blir stilt fra de mer kritiske røstene er om det er snakk om et supplement i tilbudet til brukerne eller om det i realiteten er snakk om besparelser.

8 Norge Undersøkelse om Bibliotekbruk (Buskov 2006) Ettermiddag/ kveldstid Åpningstider viktig for bruk av biblioteket og for at det skal oppleves som tilgjengelig Gjennomsnittelig antall åpningstider for alle avdelingsbibliotek i kommuner med færre enn innbyggere ligger på 17,7 timer, hvorav 3,5 timer er etter klokka 17:00. For Norge som helhet er tallene 20,1 timer, hvorav 3,8 er etter klokka 17:00.

9 Statens Bibliotektilsyns Retningsgivende normer for åpningstider og personale i folkebibliotekene fra kommunens bibliotek, inkludert avdelingsbibliotek, aldri skal ha en grunnbemanning under 1 årsverk. Utover det anbefaler de 1 årsverk per 1500 innbygger i kommunen. Dette betyr at en kommune med innbyggere bør ha en bemanning på mellom 10 og 13,3 årsverk, hvorav bibliotekarutdannet personell bør utgjøre minst 50 %, fordelt på hovedbiblioteket og eventuelle avdelinger.

10 Åbne bibliotek i Norge? Biblioteksvar, som nå er vedtatt nedlagt, er kun åpent 29 ½ timer i uken. Biblioteksvagten er åpent 84 timer i uken, også på lørdager og søndager, så vel som til langt på kveld. I Danmark er en av begrunnelsene til at de vil ha ubetjente bibliotek at de kan gi brukere fjernhjelp gjennom Biblioteksvagten i den perioden de ubetjente bibliotekene er åpne. Ubetjent bibliotek i dette tilfelle menes ikke et bibliotek uten bibliotekarer. Et åpningstilbud utover bibliotekarens tilstedeværelse vil ikke være et fullverdig tilbud, men heller først og fremst et supplement for de ressurssterke.

11 Modellen må ikke brukes som skalkeskjul for nedskjæringer og en eventuell utvikling av en eller flere norske modeller bør således skje på bibliotekfaglige premisser. Når den danske modellen er på sitt beste oppleves den som positivt av både brukerne og bibliotekarene tilknyttet biblioteket. Blir spennende å følge biblioteker i Norge som Dyrøy og Nesodden bibliotek etter hvert som de får knyttet erfaringer til sine varianter av åbne bibliotek. Vil deres erfaringer vil få fart på og sette føringer for en bredere norsk debatt om emnet? For det er nødvendig med en debatt. Skal biblioteket kunne konkurrere med andre, både kommersielle og ikke-kommersielle så vell som å oppfylle ønskene i Bibliotekreform 2014 må en se etter nye løsninger.