BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben

Transkript

1 BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot

2 Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben er hovedbiblioteket i kommunen. Bibliotekfilialen på Flåtestad drives som et kombinert folkeog skolebibliotek, der Flåtestad skole står for den største andelen av både ressurser og utlån/besøk. Arkivdepotet er basert på en avtale mellom Oppegård og Frogn kommuner om felles drift av arkivdepot. Besøk Samlet besøk i 2008 var Besøk pr innbygger: 6,54. Landsgjennomsnittet for besøk pr innbygger i folkebibliotek (2007-tall): 4,7. Besøket økte med 8,9 % fra Biblioteket i Kolben hadde i gjennomsnitt 510 besøkende hver åpningsdag. Tilgjengeligheten har økt etter at Kolbotn torg og parkeringshuset sto ferdig. Besøket etter innflytting i Kolben har lagt seg på et betydelig høyere nivå enn det var i bibliotekets gamle lokaler. Besøket på lesesalen telles ikke, men det er ca 90 personer som har aktivt nøkkelkort for å kunne benytte lesesalen utenom bibliotekets åpningstid. Bibliotekets besøk utgjør 36 % av det totale besøket til Kolben. Besøket på Flåtestad bibliotek har også økt. Det kombinerte skolebiblioteket/bibliotekfilialen brukes mest av skoleelever, men fortsatt er det en liten gruppe lånere som oppsøker filialen og gir uttrykk for at de setter pris på denne muligheten. Besøk Utlånet øker ikke like mye som besøket. Stadig flere kommer for andre formål enn å låne, og bruker biblioteket til å lese aviser eller tidsskrifter, bruke pc/internett, lese/studere, se en utstilling, kjøpe billetter, eller for å treffe kjente eller ha et sted å være eller vente. Også besøket på bibliotekets hjemmeside øker, men foreløpig har vi ikke mulighet til å dokumentere antallet. Søk i bibliotekets samlinger og muligheten til å holde oversikt over egne lån er mye brukt lån er fornyet via nettet, dette er en økning på 13 % i forhold til året før.

3 Utlån Totalt utlån av alle media: Utlån pr innbygger: 5,56. Landsgjennomsnittet for utlån pr innbygger i folkebibliotek (2007-tall): 5,12. Utlånet økte med 0.9 % i Utlånet av bøker til barn og unge økte med 4,1 %, mens utlånet til voksne gikk 1,3 % tilbake. Skjønnlitteratur for barn og unge va på utlånstoppen, med 27 % av samlet utlån. Dette viser at den store formidlingsinnsatsen mot barn og unge gjennom flere år har gitt resultater. Siste år har det også vært aktiv litteraturformidling overfor voksne, som har resultert i at utlån av skjønnlitteratur til voksne har gått noe opp etter flere års tilbakegang. Lydbokutlånet økte fortsatt, noe som viser at mange setter pris på lydboka som et alternativ til den trykte boka. Utlån Voksen skjønnlitteratur Voksen faglitteratur Barn skjønnlitteratur Barn faglitteratur Musikk Lydbøker Dvd/video Annet ¹ Totalt utlån ¹ Annet omfatter fiskestenger, gåstaver etc Utlån Bøker for barn/unge Bøker for voksne Andre media Mediebestand Total bestand: Bestanden på Flåtestad bibliotek omfatter også lærebøker som brukes i undervisningen. Bestand Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Bestand pr Tilvekst Avgang

4 En målrettet og systematisk utvikling av bibliotekets mediesamling er en stor og kontinuerlig utfordring for biblioteket. Tilbudet av bøker og andre media har de siste årene steget. Det er stor pågang og ofte lange ventelister på de mest populære bøkene og nye media som lydbøker og dvd. Denne etterspørselen er vanskelig å tilfredsstille når samlingen samtidig skal ha tilstrekkelig bredde innen de ulike fagområder og medietyper. Ca 13 % av tilveksten var bøker og musikk som mottas fra Norsk kulturråds innkjøpsordninger. Det mottas også en del gaver, men bare en liten del av disse er aktuelle å innlemme i bibliotekets samling. Mediebestand 11 % 55 % 34 % Bøker for voksne Bøker for barn Andre media 27 % Utlån 33 % 40 % Figur som viser delsamlingers andel av total mediebestand og totalt utlån Lån fra andre bibliotek av materiale som ikke finnes i biblioteket, økte med 11 % i I det sømløse biblioteket eller Norgesbiblioteket er målet nettopp at alle offentlige bibliotek samlet sett skal tjene hele befolkningens ulike bibliotekbehov. Depoter fra Fremmedspråklig avdeling på Deichmanske bibliotek ble lånt inn på 8 forskjellige språk. Biblioteket gir publikum tilgang på elektroniske betalingsbaser som Atekst og nettutgaven av Store norske leksikon. Informasjons- og referansetjenester En vesentlig del av bibliotekets virksomhet er å besvare henvendelser fra publikum som betinger bruk av bibliotekets samlinger, andre biblioteks samlinger, databasetjenester på Internett eller andre kilder. Mange i Oppegård holder på med etter- og videreutdanning, mange driver med slektsforskning og andre spesielle prosjekter, og mange studenter tilknyttet høyskoler/universitet bruker folkebiblioteket som sitt primærbibliotek. Biblioteket er også mye brukt av skoleelever som skal ha hjelp til å finne informasjon eller litteratur til prosjektoppgaver. Dette er ofte krevende spørsmål som fordrer en bred og oppdatert kompetanse hos bibliotekarene. I den nasjonale elektroniske spørretjenesten Biblioteksvar kan brukere få kontakt med og kommunisere med en bibliotekar på nettet. Oppegård bibliotek har sine faste vakter i ordningen, og mottar og besvarer spørsmål fra brukere over hele landet. Aktive lånere Antall aktive lånere i 2008: Aktive lånere er lånere som brukte lånekortet sitt i løpet av Mange låner til flere familiemedlemmer på det samme lånekortet. 88 % av de aktive lånerne er bosatt i Oppegård, 5 % i Oslo, 2% i Ski, og resten i andre kommuner. Det er utstedt nye lånekort i Stadig flere lånere foretrekker å få nasjonalt lånekort som kan brukes over hele landet, og mange av bibliotekets nye lånere kommer med nasjonalt lånekort som er utstedt ved andre bibliotek.

5 Arrangementer 49 åpne arrangementer ble besøkt av personer. 36 av arrangementene hadde barn/familier som målgruppe. Barneteater lørdag formiddag skjedde i et samarbeid med Kulturhuset. Besøket til biblioteket var ekstra høyt disse lørdagene, noe som tyder på at mange valgte å besøke biblioteket før eller etter forestillingen. Eventyrstunder/fortellerstunder for førskolebarn annen hver uke var åpne for alle, men barnehager ble invitert. Noen ganger sto den gode fortellingen i sentrum alene, mens andre ganger var det yoga, sang og musikk i tillegg. Biblioteket bidro også med aktiviteter i fellesmarkeringer i Kolben som Eventyrfestivalen og Internasjonal uke. Bokprat ble holdt i bibliotekets lokaler annen hver uke, der forfattere og bibliotekets ansatte formidlet god litteratur til et voksent publikum og der man samtidig kunne nyte kaffe/kaker og utsikt over Kolbotnvannet. Brukerorienteringer 55 brukerorienteringer hadde frammøtte De fleste av brukerorienteringene var for barn og unge. Her kan nevnes: Besøk av alle klasser på 2. og 5. trinn med bokformidling og orientering om bibliotekets tilbud Besøk av andre klasser etter forespørsel til bokformidling Besøk av grupper fra SFO til lesestunder/fortellerstunder Formidling for 8. trinn på alle ungdomsskolene i forbindelse med den nasjonale leseaksjonen txt. Veiledning til elever på 10.trinn som skulle velge bøker til særemne Besøk på helsestasjon Bokformidling på babysanggrupper på kulturskolen Orientering for voksne fremmedspråklige Biblioteket i Kolben har også i 2008 mottatt flere grupper fra andre bibliotek og kulturhus til omvisning. Utstillinger 23 utstillinger i bibliotekgalleriet/biblioteket 23 større tema-/bokutstillinger i biblioteket De fire foreningene Oppegård kunstforening, Kolbotn malerklubb, Kolbotn fotoklubb og Oppegård husflidslag holdt flere utstillinger i Bibliotekgalleriet. I tillegg arrangerte Da Vinci kunstformidling en kollektivutstilling. Bibliotekets lokaler er også et egnet utstillingslokale, hvor det blant annet var to utstillinger av elevarbeider fra Oppegård videregående skole. I Lokalhistorisk avdeling var det utstillinger om Jan Baalsrud og Roald Amundsen. Det ble jevnlig holdt temautstillinger for å synliggjøre og aktivisere ulike emner i bibliotekets mediesamling. Eksempelvis fokuserte utstillingen Verden i konflikt på verdens konfliktområder, med flere parallelle utstillinger rundt i biblioteket: Miljøkonflikt; Konflikter på arbeidsplassen; Hjerter i konflikt; Uvenner for barn og Kropp i konflikt for unge. I tillegg ble det holdt mange små og store utstillinger knyttet til aktiviteter og arrangementer i Kolben eller til dagsaktuelle begivenheter. Samarbeid med andre Biblioteket deltar i Norgesbiblioteket, som omfatter alle offentlige bibliotek i landet. Lån av materiale til og fra andre bibliotek, nasjonalt lånekort, felles låneregler og mulighet for brukerne til å låne og levere tilbake der det passer best, er viktige elementer i dette. Biblioteket samarbeider ellers med en rekke aktører både internt i kommunen og eksternt. Særlig kan samarbeidet med skolene/skolebibliotekene framheves. Folkebibliotekets samling brukes aktivt av skolene til prosjektarbeid og lesestimulering. Som en prøveordning ble det plassert ut

6 depoter fra folkebibliotekets samling på en skole. Jevnlig holdes samarbeidsmøter mellom barnebibliotekarene ved folkebiblioteket og skolebibliotekarene, i 2008 har det også vært møte med lesekoordinatorene ved ungdomsskolene. Eksempler på samarbeid i 2008: Kulturhuset: Planlegging og gjennomføring av barnearrangementer, Billettsalg til kulturhusets arrangementer Kulturskolen: Fortellerstunder for førskolebarn, Bokprat på babysanggrupper Kvalifiseringssenteret: Deltakelse i Internasjonal uke Frivillighetssentralen: Seniorsurf, Leseombudsordning Pleie- og omsorgstjenesten: Leseombudsordning Helsestasjon: Besøk fra folkebiblioteket, Utarbeidet brosjyre med lesetips Lag og foreninger: Drift av bibliotekgalleriet Follobibliotekene: Biblioteksjefnettverk, Barnebibliotekarnettverk Akershus fylkesbibliotek: Felles låneregler, Fjernlån, Felles transportordning Biblioteket deltar i arbeidsgruppen for innhold og utvikling av den kulturelle skolesekken i Oppegård; prosjektgruppen for å lage handlingsplan for kulturelt mangfold, og i styret for Frivillighetssentralen. Andre aktiviteter 15 leseombud leser for grupper på institusjonene i kommunen 4 seniorsurfgrupper drives av frivillige i bibliotekets lokaler i Kolben 21 barn har blitt erklært bokorm etter å ha lest 50 bøker Prosjektet Biblioteket som møteplass har fokus på minoritetsspråklige Nyhet: KidSmart PC for førskolebarn Bok til alle Leser søker bok Biblioteket har inngått samarbeid med foreningen Leser søker bok og blitt et Bok til alle -bibliotek. Det er opprettet en egen samling med tilrettelagt litteratur, og det er etablert en leseombudsordning i samarbeid med Frivillighetssentralen og Pleie- og omsorgstjenesten. Leseombudene leser høyt for mennesker som av ulike grunner ikke kan lese selv. I første omgang er det etablert lesegrupper ved sykehjemmene i kommunen. Seniorsurf Biblioteket samarbeider med Frivillighetssentralen om et tilbud der eldre får hjelp av frivillige til å bruke pc/internett. Biblioteket mottok 6 PC-er fra Lenovo Norge som gave til bruk for seniorer. Bokorm Barn som leser 50 bøker i løpet av ett år blir erklært bokorm. De får diplom og bilde av seg selv på bokormtavla i biblioteket, og de får en kinobillett til en barneforestilling i Kolben. I 2008 ble 21 barn erklært bokorm. Biblioteket som møteplass Dialogprosjekt med innvandrere I forbindelse med Mangfoldsåret 2008 søkte biblioteket og fikk midler til et prosjekt for å få kunnskap om hvordan biblioteket kan nå innvandrerne og spesielt kvinner på beste måte. Prosjektet har fokus på dialog med innvandrerne, og bruker dem aktivt som ressurspersoner i ulike formidlingstiltak. Prosjektet avsluttes og evalueres tidlig i Nyhet: KidSmart PC for førskolebarn Biblioteket mottok en KidSmart-Pc fra IBM. Programmet retter seg mot barn i 3-6-årsalderen, og er aktuell for alle barn som vil leke litt og øve seg på bruk av PC. Det er også mottatt en TryScience-kiosk beregnet for ungdom, men den mangler møbel og er foreløpig ikke installert

7 Arkivdepot 2008 var andre hele driftsår for arkivdepotet. Arkivdepotet er basert på en avtale om felles drift av arkivdepot for Oppegård og Frogn kommuner, der Oppegård er vertskommune. Arkivdepotets viktigste oppgaver er innsamling, ordning, tilgjengeliggjøring og formidling av arkivmateriale. Det er pr utgangen av 2008 plassert 550 hyllemeter arkivmateriale i depotet, fordelt på ca 230 hyllemeter fra Frogn og 320 hyllemeter fra Oppegård. Arkivsystemet Asta er innkjøpt, og arkivet etter tidligere Drøbak kommune er nå registrert i arkivsystemet. I løpet av 2009 vil dette bli gjort allment tilgjengelig for publikum. Registrering av Oppegård kommunes historiske arkiver er også påbegynt. I første omgang konsentreres innsatsen om Formannskapsarkivet, samt diverse arkivmateriale etter politiske utvalg og nemnder og sentraladministrasjonens arkiv. Det har vært ca forespørsler knyttet til arkivmaterialet i Det er etablert kontakt og samarbeid med andre interkommunale/kommunale arkivdepoter, samt med lokale historielag og ressurspersoner. Arkivdepotet er med i faglig nettverk sammen med Ås, Vestby og Ski kommune. Et samarbeid med andre interkommunale arkivdepot om digitalisering av møtebøker er også i gang. I tillegg har arkivdepotet deltatt på årskonferanse for Kommunal arkivdepoter og seminar om formidling av arkivmateriale. Samarbeidet med andre har i 2008 konkret resultert i 2 utstillinger og 1 artikkel. I august/september ble den lokalhistoriske utstillingen om Jan Baalsrud vist i biblioteket. Fra 22. september og ut oktober ble en utstilling om Roald Amundsen vist. I september arrangerte arkivdepotet Roald Amundsen kveld, med foredrag og visning av filmen Frosset Hjerte. Amundsenkvelden og utstillingen var et samarbeid med Follo museum. Artikkelen Fremtiden gikk på skinner om jernbanens betydning for utvikling av Ski og Oppegård kommuner, ble skrevet i samarbeid med Ski lokalhistoriske arkiv og publisert i årboka Follominne. I arkivdepotet er det foreløpig satt opp reoler med kapasitet til ca hyllemeter arkivmateriale, hvor 550 er utnyttet. Det er plass til ytterligere ca. 500 hyllemeter med reoler. Det er altså god plass til at flere kommuner kan delta i arkivdepotsamarbeidet, noe det fortsatt arbeides med å oppnå.